Løsninger for hydrotekniske problemer
– Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt – Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera – Drenering
Lange
hellingslengder etter planering kan gi
rilleerosjon og
drågerosjon
Erosjon i dråg og rundt dårlige
nedløpskummer er
vanlig
Innløpskummer med motfall - god løsning så
lenge ledningen har stor nok kapasitet
Skader på lukking eller samleledning for drenering
–
Når vannet kommer opp av jorda vet vi at det er en
større skade i systemet
For bratte
sidekanter gir
utrasing
Ofte ses tegnene på at en bekkelukking er
ødelagt som hull i jordoverflata
Slike skader vil fortsette å erodere hvis det ikke foretas
utbedringer
Eksempler på
bekkelukkinger med
store problemer
Overflate
Erosjon rundt forskjøvet rør Jordhule
Dette kan utvikle seg
til store skadesteder
med
omfattende erosjon
Erosjon i dråg – kombinert med
ødelagte
drensrør eller manglende
nedløpskummer
Erosjon i dråg
Høstkorn gir absolutt ikke nok
beskyttelse for erosjon i dråg
Hvis det er bratt og mye vann gir heller ikke stubb
nok beskyttelse –
En må da ha permanent plantedekke som en
vegetasjonssone
Erosjon i dråg – løsninger:
1. Upløyde soner eller grasdekte vannveger
2. Nedløpskummer 3. Kumdammer,
fangdammer
Dersom dråget ligger over et lukkingsanlegg, vil erosjonen etter hvert ødelegge rørgata.
Gjenåpnet bekk etter
naturmetoden
– la erosjonen gjøre jobben
Ofte begynner
problemene nær utløpet av lukkingen.
Rørene skyves ut av erosjon og
frostbevegelser, og
bekken eter seg innover.
Nedløpskummer
Nedløpskummer er et svakt punkt i systemet.
Nedløpskummene er veldig viktig for å få vekk det eroderende overflatevannet, men
det skaper også erosjonsproblemer
Problem 1: Erosjon rundt kummen
Problem 2: Partiklene og fosforet ledes rett ut
i bekken
Slik ser de fleste
nedløpskummer ut. En kan lure på hvorfor en har laget
kum og rist i det hele tatt?
Anbefalt kumløsning
Kilde: Vigerust og Bjerkholt
Motfall etter kummen
Kum ved siden av hovedledning. Duk og
pukk for å hindre frostbevegelser
Tetting med duk, eller duk og drenerende pukk
Grasdekt vannvei og kum
Fangdammer
Sediment asjonska
mmer
Vegeta sjonss
one
«Tørre dammer»
Nedenfor
grønnsaksarealer Nedenfor
kornarealer
Kumdam – dam med tett membran rundt kummer med erosjonsproblemer
Nedløpskum
Resultatet – suksess eller fiasko?
– Pilotprosjektet ble fylt av
sedimenter på 1 dag i januar 2008, 50m3 med sedimenter ble fanget opp av 2 slike
dammer
– Dammene ble tømt igjen senere på våren, og jorda kjørt ut i erosjonssår
– 10 cm med sedimenter ble etterlatt i dammen ved
tømming, slik at duken ikke ble skadet
Bygging av kumdam I
Graving i avslutninger
Sikkert nedløp i stedet for kum der dråget renner
over kanten
Erstatt de siste rørlengdene med er lengre
plastrør med litt større dimensjon
Løsning fyllingskant
Motfall og tett kum
Mislykket reparasjon –
kummen må
være tett
Kollaps av bekkelukninger og
andre hydrotekniske anlegg
Noen steder kollapser
bekkelukkinge n, fordi
overflatevann
trenger ned i
utettheter –
helst i grunne
anlegg.
Underdimensjonert
samleledning, medfører graving og stort tap av
jordmasser
.
Dype bunnledninger kan gi enorme
erosjonsskader
Løsninger for renovering:
– Ny ledning som ikke ligger så dypt – Avlastningsledning
– Få dreneringsledninger vekk fra bunnledningen – eget system for drensvann
– Reparere kummer
– Stopp problemene før de kommer for langt!
Problem med dype overflatekummer
Dype nedløpskummer med problemer – koble
dem vekk fra hovedledningen
Lukking og profilering – ofte samtidig
– Store lukkingsanlegg i marin leire kombinert med bakkeplanering på 60-70-80-tallet
– 400000 dekar er bakkeplanert i Norge
– Ca 40000 søknader om lukking- og senkingsanlegg.
Statistikk - hele landet (Njøs)
Inndeling Areal i dekar
Planert med
statstilskott 1971- 1986
269 120
Planert fra 1950 til 1971, anslag
50 000
Planert ved
nydyrking, anslag
80 000
Sum planerte
arealer før 1986, anslag
399 120
Hvordan ser disse anleggene ut i dag?
Resultat av undersøkelser 2010-2014
Video 1 viser: Kameraet går nedover en bratt rørledning, som har glidd fra hverandre – og jord har fylt ledningen slim at den er tett.
Video 2 viser: Kamera føres inn fra utløpet av en større ledning, der siste rør har glidd ut. Vannet
har spylt ut en stor jordhule som står full med
vann.
Video 4 viser: Utetthet i rørskjøt eller ved påkobling av drensledning har før inn mye
leire, som delvis blokkerer røret.
Video 4 viser: Store mengder rust har
nesten blokkert røret
Video viser: Innløpsåpning nesten tett.
Første rør ute av stilling.
Legg inn
video 2 her
Video viser: Rørskjøter som er dratt fra hverandre, den siste så mye at vannet delvis renner ut av
røret og eroderer langs rørgata.
Rot eller annet fremmedlegeme har kommet inn i rørskjøt. Fare for tiltetting
etter hvert.
For dyrt å reparere?
Løsning: Gjenåpning av lukket bekk
Flomdammer
– Sikre kapasitet i lukka ledninger – Begrense erosjonsskader
– Dammer i utmark – strupet utløp – Arealer som kan oversvømmes
– Gjenåpning av bekker med bredt profil
– Fangdammer med strupet utløp – smal terskel, slisse, v-overløp
– Vedlikehold
– Innløpsforhold
Eksempel på flomdam i utmark
Drenering
– Problemer med gamle anlegg – Løsninger for nye anlegg
Rådahlshjul med problemer
Ødelagt drensrør gir
erosjon – vannet
kommer opp på overflaten
Erosjon – tett samlerør
Våte områder der vannet samler seg
Når skal en grøfte?
– Langsiktig økonomisk vurdering
– Bæreevne
– Driftsopplegg – Maskinpark – Pakkeskader
– Plantenes behov – avling
– God rotutvikling – surstoff til røttene – Vinterskader i eng og høstkorn
– Tidlig såing
Hvordan får vi vannet dit vi ønsker?
Forskjellige typer dreneringssystemer – Avskjæringsgrøfter mot utmark
– Åpne grøfter – Profilering
– Drensgrøfter
– - Sugegrøfter - Perforerte drensrør med grøftefilter
– - Samlegrøfter – Perforerte eller tette rørledninger for å føre bort vannet
Valg av løsning
– Feilsøking i eldre anlegg
– Jorda gjennomtrengelighet for vann – Grunnforhold, rustproblemer
– Terskel for utløpet?
– Avskjæring
– Årstidsvariasjon - flom, høy nedbørsintensitet, snø, tele
Hvilken avstand
skal grøftene ha?
Hvor godt må en drenere?
Eksempel fra Time på Jæren
Dimensjonering av sugegrøfter
– Lengde, bør være <200 meter – Vanlige sugegrøfter: 50 mm
– Øk dimensjon ved vanskelige leggeforhold – Fall:
- 50 mm = 1:200 - 100 mm = 1:300 - 150 mm = 1:400
– Dette er selvfølgelig avhengig av leggeforhold
Spesielle hensyn i utløpet av drensgrøfter
– Rett ledning (unngår motfall og ”elefantsnabel”) – Tett ledning i nærheten av trær (røtter)
– Utsatt for tetting (Røtter, rust, slam, sopp) – Drypphøyde (sedimentasjon i kanalen)
– Utstikk ( Utrasing, vegetasjon)
– Erosjonssikring under større utløp
Planlegging av grøfter
– Fall
– Lengder
– Husk å legge sugegrøfter langs kotene, på tvers av fallet.
Sugegrøftene skal fange opp vannstrømmen i jorda.
– Samlegrøfter legges i fallretningen – Viktig å minimere gravearbeidet
– Husk at vannet renner ikke oppover!
Grøftedyp
– Ca 1 meter på mineraljord
– 1,2-1,5 meter på myr, men bør ligge på fast bunn
– Grøftedyp må tilpasses sjikt og leggetekniske forhold
Filtermateriale
– 3 grunner:
– Minske innløpsmotstanden til røret
– Hindre partikler, tilslamming av røret (Silt og finsand, ikke leire)
– Beskytte mot ytre påvirkninger – Hva er viktigst hos deg?
Hvilken type filtermateriale?
– Grus og grovsand – kornfordeling - Må ikke ha for mye finmateriale – Grov sagflis
– Prewrap – syntetisk fiber
Sagflis fra grov sag
prewrap
Mengde filtermateriale
– Grus/sand: 2 m3 pr 100 meter grøft – Sagflis: 1-1,5 m3 pr 100 meter grøft
– Legg røret inn til den ene siden av grøfta, så sparer en filtermasse)
– Hvitmosetorv: 10-15 cm dekking – (Mosen må stampes rundt røret)
Gravearbeid - Rådahlshjul
Grøftearbeid - gravemaskin
– Nøyaktighet
– Mann i grøfta med grøfteskyffel
– Legg røret etter hvert før grøfta fylles med vann og gjørme
– Nivellering
– Kan ikke reparere ujevn grøftebunn med rette rør
Legging av rør
– Dump ikke steiner eller stubber oppå røret – Praktisk tilpassing av gamle grøfter:
– Koble til, eller fyll grus/pukk rundt slik at det blir god
kontakt. Steingrøfter er spesielt viktig, da disse fører mye vann.
– Grav ned eller fjern gamle grøfterør ved profilering
Vedlikehold av drenering
– Feilsøking
– Sjekk utløp – jevnlig – Grøftespyling
– Kanalvedlikehold, vegetasjon, oppgrunning – Overflateforming – sikre overflateavrenning – Supplering
Rekkefølge ved grøftearbeid
– Hovedgrøftene tas først, få sikkert avløp
– På tidligere dyrka jord kan grøftingen starte straks
– Ved nydyrking kan det være aktuelt å la området få stå og renne ut
– Avskjæringsgrøfter viktig
– Alltid avskjæringsgrøfter mot udyrket mark
