Løsninger for hydrotekniske problemer i planerings- og leirjordsområder.
– Problemer med gamle lukkinger og planeringsfelt
– Erfaringer fra kjøring i lukkinger med kabelkamera
Lange
hellingslengder etter planering kan gi
rilleerosjon og
drågerosjon
Erosjon i dråg og rundt dårlige
nedløpskummer er
vanlig
Innløpskummer med motfall - god løsning så
lenge ledningen har stor nok kapasitet
Skader på lukking eller samleledning for drenering
–
Når vannet kommer opp av jorda vet vi at det er en
større skade i systemet
Ofte ses tegnene på at en bekkelukking er
ødelagt som hull i jordoverflata
Slike skader vil fortsette å erodere hvis det ikke foretas
utbedringer
Oppstår ofte der
vannet kan renne ned i utettheter i
lukkingen, kanskje særlig på grunne
anlegg
Overflate
Erosjon rundt forskjøvet rør Jordhule
Dette kan utvikle seg
til store skadesteder
med
omfattende erosjon
Ofte ligger skadestedet dypt, og det kan bli
omfattende skader.
Erosjon i dråg
Høstkorn gir absolutt ikke nok
beskyttelse for erosjon i dråg
Erosjon i dråg – løsninger:
1. Upløyde soner eller grasdekte vannveger
2. Nedløpskummer
3. Kumdammer, fangdammer
Dersom dråget ligger over et lukkingsanlegg, vil erosjonen etter hvert ødelegge rørgata.
Gjenåpnet bekk etter
naturmetoden
– la erosjonen gjøre jobben
Ofte begynner
problemene nær utløpet av lukkingen.
Rørene skyves ut av erosjon og
frostbevegelser, og bekken eter seg innover.
Nedløpskummer
Nedløpskummer er et svakt punkt i systemet.
Nedløpskummene er veldig viktig for å få vekk det eroderende overflatevannet, men
det skaper også erosjonsproblemer Problem 1: Erosjon
rundt kummen
Problem 2: Partiklene og fosforet ledes rett ut
i bekken
Slik ser de fleste
nedløpskummer ut. En kan lure på hvorfor en har laget
kum og rist i det hele tatt?
Graving videre
oppover dråget fra
kummen er vanlig.
Anbefalt kumløsning
Kilde: Vigerust og Bjerkholt
Motfall etter kummen
Kum ved siden av hovedledning. Duk og
pukk for å hindre frostbevegelser
Tetting med duk, eller duk og drenerende pukk
Ny løsning-
jord øverst
Strømpe?
Grasdekt vannvei og kum
Kumdam
Resultatet – suksess eller fiasko?
– Pilotprosjektet ble fylt av
sedimenter på 1 dag i januar 2008, 50m3 med sedimenter ble fanget opp av 2 slike
dammer
– Dammene ble tømt igjen senere på våren, og jorda kjørt ut i erosjonssår
– 10 cm med sedimenter ble etterlatt i dammen ved
tømming, slik at duken ikke ble skadet
Bygging av kumdam I
Graving i
fyllingskant vanlig, særlig før
veghetasjonen etablerer seg.
Erosjon i
fyllingskant skjer ofte over
lukkingen
Sikkert nedløp i stedet for kum der dråget renner
over kanten
Erstatt de siste rørlengdene med er lengre
plastrør med litt større dimensjon
Løsning fyllingskant
Motfall og tett kum
Mislykket reparasjon –
kummen må
være tett
21.06.2018 31
Steinsatt nedløp kan være en bedre løsning enn kum, den er
enklere og med sikker ved store vannmengder.
Kollaps av bekkelukninger og
andre hydrotekniske anlegg
Noen steder kollapser
bekkelukkinge n, fordi
overflatevann trenger ned i utettheter –
helst i grunne
anlegg.
.
Dype bunnledninger kan gi enorme
erosjonsskader
Løsninger for renovering:
– Ny ledning som ikke ligger så dypt – Avlastningsledning
– Få dreneringsledninger vekk fra bunnledningen – eget system for drensvann
– Reparere kummer
– Strømperenonvering
– Stopp problemene før de kommer for langt!
Dype nedløpskummer med problemer – koble
dem vekk fra hovedledningen
Lukking og profilering – ofte samtidig
– Store lukkingsanlegg i marin leire kombinert med bakkeplanering på 60-70-80-tallet
– 400000 dekar er bakkeplanert i Norge
– Ca 40000 søknader om lukking- og senkingsanlegg.
Statistikk - hele landet (Njøs)
Inndeling Areal i dekar
Planert med
statstilskott 1971- 1986
269 120
Planert fra 1950 til 1971, anslag
50 000
Planert ved
nydyrking, anslag
80 000
Sum planerte
arealer før 1986, anslag
399 120
Hvordan ser disse anleggene ut i dag?
Resultat av undersøkelser 2010-2014
Video 1 viser: Kameraet går nedover en bratt rørledning, som har glidd fra hverandre – og jord har fylt ledningen slim at den er tett.
