• No results found

Frivillige som viktige samarbeidspartnere i demensomsorg

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Frivillige som viktige samarbeidspartnere i demensomsorg"

Copied!
24
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Frivillige som viktige samarbeidspartnere i demensomsorg

ved Beate Magerhom, Rådgiver Verdighetsenteret

(2)

Illustrasjonsfoto

(3)

• Et dynamisk og fleksibelt omsorgstilbud

• Sosialt nettverk

• Helse og livskvalitet

• Møte mellom mennesker

Hvorfor samarbeide med frivillige?

(4)

Samarbeidet med de frivillige er helt fantastisk.

Det er viktig at vi er et team, og det er vi her. Å

ha frivillige på arbeidsplassen gir nye muligheter.

Jeg har merket en enorm endring etter at vi startet samarbeid med frivillige her for to år

siden. Det gjør at vi for eksempel kan realisere en velværesalong

(Lise Lislelid, Helsefagarbeider, Filten serviceboliger, Drammen kommune)

(5)
(6)
(7)

«Vi ser at gjestene våre og de frivillige kommer

veldig godt overens. Jeg husker en gang da det ble snakk om en måneformørkelse som hadde skjedd på 50-tallet en gang. Frivillige og gjester mimret i vei. Vi medarbeiderne som var født på 70-tallet hadde ingenting å stille opp med.»

(Camilla Dragseth Berg, Teamleder, Villa Fredrikke aktivitetshus)

(8)

Behov for å sette samarbeid med frivillige i system

• Samarbeidskultur – forankring hos ledelse og ansatte

• Profesjonsstrid

– tydelig rolleavklaring

• Trygghet

– kunnskap til både frivillige og ansatte

• Overførbarhet

– mindre avhengig av enkeltpersoner

• Kontinuitet og god folkehelse

(9)

1. Nettverkskoordinator – frivillighet

2. Frivillighetskontakter i virksomhetene 3. Forum for frivillighetskontakter

4. Digital håndbok

5. Introduksjonskurs for frivillige og kompetanseheving lokalt

6. Kulturbygging i virksomhetene 7. Frivillighet på tvers

(10)

Koordinatoren har en helt sentral rolle i

arbeidet med å skape en

god kultur for frivillighet.

(Herrestad, Lundereng, Øhrn)

(11)

Verdighetsenterets utdanning:

Frivillighetskoordinering - eldreomsorg

• 3 kull årlig i Bergen og Oslo

• Tverrfaglig og samlingsbasert

• Godkjent som ledd i klinisk stige

• Utvikling av lokale frivillighetsprosjekter

(12)
(13)

Prosjekt:

Den gode dagen

Prosjektleder:

Anette Cicilie Rundgren,

Hovseterhjemmet, Unicare

(14)
(15)
(16)

Prosjekt:

Meningsfulle bilturer Prosjektleder:

Terje Olsen, Harstad kommune

(17)
(18)

Prosjekt:

Flyt- og styrketrening - bringer elementer fra huladans inn i

demensomsorgen Prosjektleder:

Anne-Kristine Tischendorf

(19)
(20)
(21)
(22)
(23)
(24)

Takk for oppmerksomheten!

Har du noen spørsmål? Ta gjerne kontakt på vår infostand!

Beate Magerholm, Rådgiver Verdighetsenteret E-post: [email protected]

Telefon: 988 54 020

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Logistikk omfatter planlegging og utvikling, anskaffelse, lagring, distribusjon, vedlikehold og fordeling av materiell og forsyninger; anskaffelse, konstruksjon, vedlikehold og

Dette er for eksempel knyttet til empowerment, inkludering og medvirkning i Oslo; til reell dialog, samarbeid, mobilisering av lokalmiljø og styrking av organisasjonsliv i

Hovedtyngden av forskningen på frivillige organisasjoner innen helse- og sosialfeltet dreier seg om det som gjerne betegnes som frivillig, sosialt arbeid (2, 5, 6, 7, 21,

Når organisasjonssamfunnet samtidig preges av stadig flere organisasjoner med færre medlemmer (se NOU 2006:13), vil det heller ikke være organisatoriske behov for

Jentene holdt i hver sin del av tauet, men ifølge Helga, som 60 år senere fortalte historien til barnebarna, var lillesøster Birgit redd for at hun hadde få en for liten del av

Man kan ikke forvente at alle personer med diabetes skal nå alle behandlingsmål, og Tabell 3 Verdier for HbA 1c , blodtrykk, lipider, mikroalbumin, høyde, vekt og røyking hos

Det er likt (fagskole/bachelor) hvordan vi bruker som lærere den erfaringsbaserte kunnskapen -den vi har lært, sant -fordi vi overfører den til studentene. Det er klart vi har

Kort fortalt ble legene bedt om å benytte aktiv sykmelding sjeldnere, oftere benytte gradert sykmelding og i de tilfellene der pasienten var fulltidssykmeldt ble legen pålagt