• No results found

Markeds- og konsumentøkonomi

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Markeds- og konsumentøkonomi"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Markeds- og konsumentøkonomi

Har genmodifisert mat en framtid?

De siste årene har det vært en stor debatt rundt genmodifisert (GM) mat i Norge og mange andre land. Det er store ulikheter i lovgivning, produksjon og forbruk mellom land. Land som Norge og EU har i meget liten grad tillatt produksjon av genmodifisert mat, mens USA, Kina, India og flere andre land har hatt en sterk vekst i produksjonen av GM-mat.

Konsumentholdningene er også meget ulike i forskjellige land, og en rekke studier har analysert konsumentholdninger og betalingsvilligheten for GM-matvarer. Forbrukere i Storbritannia, USA og Kina er for eksempel mer positive enn forbrukere i Norge,

Frankrike eller Japan. Det åpner seg en rekke problemstillinger som kan drøftes ved hjelp av eksisterende litteratur. Noen mulige problemstillinger er:

(i) Hvilke fordeler og ulemper har genmodifiserte matvarer nå og hvordan vil disse fordelene og ulempene endre seg etter hvert som det introduseres stadig nye GM-produkter?

(ii) Hvilke politiske rammebetingelser og lovgivning står matvareindustrien overfor når det gjelder GM-mat i ulike land? Blir reguleringen mer eller mindre streng over tid?

(iii) Hvordan er utviklingen i produksjonen av GM-mat i ulike deler av verden?

(iv) Hvilke holdninger har konsumenter og produsenter til GM-mat i ulike land?

Kontaktperson: Kyrre Rickertsen http://www.umb.no/ior/ansatte/kyrre.rickertsen

Overvekt og livsstil, en spørreundersøkelse

Fedme er en viktig helserisiko for å utvikle sykdommer som sukkersyke, hjerte- og karsykdommer, slag og ulike former for kreft. De siste 20 årene har overvekt blitt et raskt økende problem i den rike delen av verden. Andelen av befolkningen som er fete (dvs. har en Body Mass Index (BMI) over 30) har økt fra 15 % i 1976 til 31 % i 2000 i USA. Videre er 64 % av den voksne befolkningen overvektig. I de nordiske land har enda ikke utviklingen kommet så langt, men 6 % av Norges befolkning, 9 % av Sveriges og Danmarks befolkning og 11 % av Finlands befolkning er klassifisert som fete. Denne utviklingen skyldes hovedsaklig livsstil. Ernæringseksperter frykter at hvis vår livsstil beveger seg i retning av livsstilen i USA, så vil vi få tilsvarende problemer med overvekt her. Overvektigheten skyldes i stor grad fysisk inaktivitet og for stort inntak av usunne matvarer.

Vi har tilgang på data fra Norsk Monitor som blant annet kan brukes til å analysere denne typen problemer. Norsk Monitor er en stor spørreundersøkelse som utføres hvert andre år.

Kontaktperson: Kyrre Rickertsen http://www.umb.no/ior/ansatte/kyrre.rickertsen

(2)

Forbruk og matforbruk

For meg er det fortsatt mest aktuelt med studenter som kan tenke seg å se på ulike sider av forbruk, og da spesielt matforbruk.

 Påvirker hvordan bedrifter utøver sitt samfunnsansvar forbrukernes valg?

 Tenker forbruke på klima når de gjør sine matvalg?

 Hvordan bruker ulike forbrukergruppe helseinformasjon i sine matvalg?

 Forbrukernes holdninger og adferd til opprinnelsesmerking, bærekraftighetsmerking, økologisk merking, lokal merking osv Kontaktperson: Frode Alfnes http://www.umb.no/ior/ansatte/frode.alfnes

Norsk og utenlandsk mat

I årene som kommer er det ventet kraftig reduserte tollsatser og dermed økt prispress på norske matprodusenter. Selv om tollsatsene reduseres vil norske matprodusenter kunne ta en høyere pris enn verdensmarkedsprisen. Dette skyldes at norske forbrukere er opptatt av opprinnelsesland.

Det er av stor interesse å undersøke hvilke norske produkter som kan ta en høyere pris og hvilke som ikke kan det. De produktene som ikke kan ta en høyere pris står overfor større utfordringer og vil trolig slite i framtidens matmarked. I tillegg er det av stor interesse å undersøke hvilke opprinnelsesland som utgjør den største trusselen mot norsk

matvareproduksjon. Prisen norske matprodusenter må forholde seg til er summen av prisen i de ulike landene pluss merprisen som norske forbrukere er villige til å betale sammenlignet med produkter fra de ulike landene. Kanskje er det ikke verdens-

markedsprisene som er det største problemet men prisene som våre naboland kan levere til.

Dette er en oppgave som passer godt for en eller to studenter som kan tenke seg å gjennomføre en forbrukerundersøkelse om holdninger og betalingsvillighet for ulike typer matvarer.

Andre produkter som kan sees på er: a) Lokal mat, b) Økologisk mat, c) Funksjonell mat, d) Etisk riktig mat, og e) Spesialiteter.

Kontaktperson: Frode Alfnes http://www.umb.no/ior/ansatte/frode.alfnes

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Men vi kan komme til å importere mer av den skitne produksjonen til eget konsum og redusere forurensende eksportrettet produksjon, slik at endringer i norsk økonomi medfører

Ved dette syndromet foreligger vanligvis testikulær azoospermi, som betyr at det ikke er noen produksjon av spermier i testiklene eller at produksjonen er så liten at det ikke

kommune/fylkeskommune eksklusive skoleverket som har hatt høyest vekst (27,2 prosent). I enkelte næringer er andelen personer av utdanningslengdene ganske liten. F.eks innenfor

Globaliseringen har også påvirket det norske arbeidsmarkedet på en fjerde måte – sterk vekst i Kina og andre framvoksende økonomier har økt etterspørselen etter olje

I de første årene i pe- rioden varierte folketallsutviklingen fra middels svak og middels sterk, mens de siste årene har Buskerud hatt en sterk vekst sammenliknet med

Besøksnæringene og fylke/stat har hatt nedgang i Midt-Telemark, mens det har vært ganske sterk vekst ellers i

De kommunene som sysselsetter flest fra Skedsmo, har alle hatt en sterk vekst i de siste årene..

På lang sikt har Førde hatt en sterk vekst i folketallet, mens de andre kommu- nene i regionen har hatt svak vekst eller nedgang.. Veksten i antall arbeidsplasser fra 2000 til