Fylkesmannens nyhetssending

(1)

Fylkesmannens nyhetssending 25. september 2020

dato

• Informasjon fra oppvekst- og

barnevernavdelingen

(2)

➢ Skoleseksjonen:

• GSI

• Fagfornyelsen – webinar

• Fylkesmannens digitale sendinger i høst - informasjon

➢ Felles informasjon:

• Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkludering

• Inn på tunet

• Webinar: «Jeg vet» og «Snakke»

• Koronanytt

➢ Barnehageseksjonen:

• Resultatregnskap private barnehager

• Individuelt barnehagetilbud for barn med nedsatt funksjonsevne - §19g

Dagsorden

(3)

3

GSI 2020 – årets frister

Frister Hva skjer

01.09 Systemet åpner for testing 21.09 GSI-registreringen starter 01.10 Telledato

12.10 Frist levering skolene 23.10 Frist levering skoleeier

06.11 Frist levering Fylkesmannen

18.12 Publisering av endelige GSI-tall

(4)

• Fylkesmannen har sendt ut en invitasjon til et en-times webinar.

• Tema for webinaret er GSI-registering 2020.

• Webinaret er for både skoleeiere og ledere, og er en generell innføring i GSI- registrering, hvor vi også prøver å ta opp de vanligste «problemområdene».

• Påmeldingsfrist er søndag 27. 09.

• Mandag 28. 09. vil vi sende møteinnkalling på Teams til alle de som har meldt seg på.

Webinaret finner sted:

• Tirsdag 29. september kl. 09.00-10.00 .

Den siste halvtimen er satt av til å besvare spørsmål.

GSI- webinar

(5)

5

Plattform: Zoom, kan lastes ned som skrivebordsprogram/ app eller via

nettleser. (UH anbefaler skrivebordsprogrammet/ app, da nettversjonen gir begrensninger for interaksjon)

Slik deltar du:

På forhånd av fagdagen vil det være påmelding hvor man velger hvilke sesjoner man ønsker å delta på. Onsdag 28. oktober vil UiT sende ut lenke til de

sesjonene som hver enkelt har meldt seg på.

Fagdag Dekomp- 29.10.2020

«Støtte til innføring av nytt læreplanverk»

(6)

Fagdagens innhold

Sesjon A B C D E

1 Kl. 09.00-

10.30

Samiske læremidler og

læremiddelportale ovttas.no

Gode forutsetninger for å bli en lærende

organisasjon med fokus på PfDK

Skole-hjem- samarbeid i

VGS

Fagfornyelsen og tverrfaglighet.

En dialog mellom yrkesfag og fellesfagene

Fagfornyelsen, veiledning- og

vurderings- kompetanse

2 Kl. 11.00-

12.30

Samisk innhold i matematikk- opplæringen

Profesjonell digital kompetanse og

læreren i teknologirike skoler

Inkluderende læringsmiljø

Samfunnsfag og LK 2020

Hvorfor setter lærere elever til

å øve på det de er dårlige til? Et perspektiv på

LK20.

3 Kl. 13.00-

14.30

Analysekompetanse og datadrevet forbedringsarbeid i skolen. Pedagogisk

analyse som eksempel

Underveisvurdering og læring i profesjonelle læringsfellesskap

Skole-hjem- samarbeid i grunnskolen

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig

tema

Fagfornyelsen og tverrfaglighet.

En dialog mellom

yrkesfag og

fellesfagene

(7)

7

Program økt 1- 09:00-10:30

Sesjon A B C D E

1

Kl. 09.00-10.30

Samiske læremidler og læremiddelportalen ovttas.no

Gode forutsetninger for å bli en lærende organisasjon

med fokus på PfDK

Skole-hjem-samarbeid i VGS Fagfornyelsen og tverrfaglighet. En dialog

mellom yrkesfag og fellesfagene

Fagfornyelsen, veiledning- og

vurderings- kompetanse

Innhold Hvordan bruke læremiddelportalen ovttas.no for å finne samiske læremidler i kunst og håndverkfaget. Foredraget ser på opplæring i bruk av

læremiddelportalen ovttas.no til læremiddelsøk, deling av eget innhold og produksjon av digitale læremidler.

Det gir også oversikt over nye læremidler.

Websesjonen vil presentere nyere forskning på bruk av digital teknologi. Innføringen vil videre fungere som bakgrunn for deltakersentrerte diskusjoner. I de deltagersentrerte diskusjonene vil det legges opp til refleksjon rundt egen organisasjon, egen praksis og egne holdninger knyttet til profesjonsfaglig digital kompetanse og bruk av digital teknologi i undervisningssammenheng.

Deltakerne vil, fra et pedagogisk ståsted, få presentert og problematisert det juridiske rammeverket som gjelder for skole- hjem-samarbeid i norsk skole. I tillegg vil det bli presentert en kort introduksjon til empirisk forskning og et forslag til teoretisk ståsted.

Presentasjonener basert på resultetene fra sesjonsholders doktorgradsprosjekt om samarbeid med foreldre i videregående skole.

Webinaret vil inneholde to korte filmer om tverrfaglig arbeid i fagfornyelsen og drøftinger av oppgaver på tvers av fellesfag og yrkesfag i grupper og i planum.

Forståelse av

kompetansebegrepet må ligge til grunn for skolens arbeid med læreplaner og vurdering av elevenes faglige

kompetanse. Fagenes kompetansemål må ses i sammenheng med hverandre i og på tvers av fag.

Kompetansemålene må også forstås i lys av

formålsparagrafen og de øvrige delene av læreplanverket.

Sesjonsholdere og målgruppe

Sara Elle Eira Heahttá, Marit Murud og Johan Thomas Holmestrand Hætta v/ Sámi allaskuvla og Nasjonalt senter for samisk i opplæringen

Målgruppe lærere i grunnskolen

Siri Sollid Madsen v/ UiT - Norges arktiske universitet

Målgruppe: Lærere og ledere i grunnskolen

Gøril Warvik Vedeler v/ UiT - Norges arktiske universitet

Målgruppe: lærere på VGS

Bodil Svendsen og Mette Meidel v/

NTNU. tillegg har Kjell Arne Stene og Linn Magerøy Grande v/ NTNU også bidratt på filmene som vises.

Målgruppe: Lærere på vgs

Elin Markestad v/ HINN

Målgruppe: Alle ansatte

(8)

Program økt 2- 11:00-12:30

S E S J O N 2 A B C D E

Kl. 11:00-12.30

Samisk innhold i matematikk- opplæringen

Profesjonell digital kompetanse og læreren i teknologirike skoler

Inkluderende læringsmiljø Samfunnsfag og LK 2020 Hvorfor setter lærere elever til å øve på det de er dårlige til? Et perspektiv på LK20.

Innhold Overordnet del – verdier og prinsipper for

grunnopplæringen har et tydelig samisk innhold.

Hvordan kan dette innholdet forstås når man former undervisningsopplegg etter de nye læreplanene. Vi skal se nærmere på muligheter innen Læreplan i matematikk 1.-10. trinn og hvordan undervisningen kan få et samisk innhold.

Skolen skal legge til rette for og støtte elevenes utvikling av de fem grunnleggende ferdighetene gjennom hele opplæringsløpet noe som også skal ses i sammenheng med skolens dannelsesmandat. I dette blir digital dannelse relevant for læreren sammen med innspill til hvordan man bidrar til å skape demokratiske borgere i skolen.

I denne sesjonen vil det bli gjennomgått det historiske utgangspunktet for termen inkluderende læringsmiljø. Videre hva som ligger i den ideologiske forventningen om skolen som arena for et inkluderende læringsmiljø, blant annet gjennom Overordnet plan. Websesjonene avsluttes med å trekke en linje mellom ideologi og praksis.

Først vil det handle om deler av den prosessen som ledet fram til den gjeldene læreplanen i samfunnsfag. Deretter vil fokus være på hva som er nytt innenfor faget og hva som er noen av de dominerende kritiske innvendingene mot den. Avslutningsvis skal vi se på hvordan dybdelæring og tverrfaglig arbeid kan realiseres knyttet til det tverrfaglige emnet Demokrati og medborgerskap.

Kompetansemålene i LK20 gir store didaktiske rom for å differensiere, i både innhold og arbeidsmåter. Dette gir igjen store rom for å legge til rette for at hver enkelt elev opplever mestring. Utnytter skolene disse rommene – eller får elever tvert imot oppgaver som setter dem i situasjoner der de opplever å mislykkes? I forelesningen diskuteres gofotteorien opp mot «tette kunnskapshull-strategien», i lys av LK20, og det tas et oppgjør med motsetninger mellom kompetansemål og grunnleggende ferdigheter i framstillingen av LK20.

Sesjonsholdere og målgruppe

Anne Fyhn v/ UiT - Norges arktiske universitet

Lillian Gran v/ HINN

Målgruppe: Alle ansatte i skolen

Mirjam Harkestad Olsen v/ UiT - Norges arktiske universitet

Håkon-Rune Folkenborg v/ UiT - Norges arktiske universitet

Svein-Erik Andreassen v/ UiT - Norges arktiske universitet

(9)

9

Program økt 3- 13:00-14:30

S E S J O N 3 A B C D E

Kl. 13:00-14.30

Analysekompetanse og datadrevet

forbedringsarbeid i skolen. Pedagogisk analyse som eksempel

Underveisvurdering og læring i profesjonelle

læringsfellesskap

Skole-hjem-samarbeid i grunnskole – om juridisk rammeverk, empirisk forskning og teoretisk ståsted

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema

Fagfornyelsen og tverrfaglighet. En dialog mellom yrkesfag og

fellesfagene

Innhold Skolen skal arbeide for at elevenes kompetanse blir helhetlig og i tråd med opplæringens brede formål. Den generelle delen skal omtale bredden av mål for elevenes læring og utvikling som skolen skal strekke seg etter (Stortingsmelding 28)

I møte med barn og unge kan det oppstå komplekse utfordringer som det er vanskelig å møte alene. Kompliserte pedagogiske spørsmål har sjelden sikre svar. Ansatte som i profesjonelle læringsfellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av pedagogiske opplegg, utvikler en rikere forståelse av god praksis (Overordnet del).

Undervegsvurdering i fag skal vere ein integrert del av opplæringa, og skal brukast til å fremje læring, tilpasse opplæringa og auke kompetansen i fag.

Deltakerne vil, fra et pedagogisk ståsted, få presentert og problematisert det juridiske rammeverket som gjelder for skole-hjem-samarbeid i norsk skole. I tillegg vil det bli presentert en kort introduksjon til empirisk forskning og et forslag til teoretisk ståsted. Presentasjonener basert på resultetene fra sesjonsholders doktorgradsprosjekt om samarbeid med foreldre i videregående skole.

Folkehelse og livsmestring som tverrfaglig tema i skolen skal gi elevene kompetanse som fremmer god psykisk og fysisk helse, og som gir muligheter til å ta ansvarlige livsvalg. I barne- og

ungdomsårene er utvikling av et positivt selvbilde og en trygg identitet særlig avgjørende.

Aktuelle områder innenfor temaet er fysisk og psykisk helse, levevaner, seksualitet og kjønn, rusmidler, mediebruk, og forbruk og personlig økonomi. Verdivalg og betydningen av mening i livet, mellommenneskelige relasjoner, å kunne sette grenser og respektere andres, og å kunne håndtere tanker, følelser og relasjoner hører også hjemme under dette temaet

Webinaret vil inneholde to korte filmer om tverrfaglig arbeid i fagfornyelsen og drøftinger av oppgaver på tvers av fellesfag og yrkesfag i grupper og i planum

Sesjonsholdere og målgruppe

Jane Iren Johansen v/

HINN

Målgruppe: Alle ansatte i skolen

Vegard Meland v/ HINN

Målgruppe: Alle ansatte i skolen

Gøril Warvik Vedeler v/ UiT - Norges arktiske universitet Målgruppe: Lærere og ledere i grunnskolen

Ellen Nesset Mæland v/ HINN Målgruppe: Alle ansatte

Bodil Svendsen og Mette Meidel v/

NTNU. I tillegg har Kjell Arne Stene og Linn Magerøy Grande v/ NTNU også bidratt på filmene som vises.

Målgruppe: Lærere på vgs

(10)

Mer utfyllende informasjon om fagdagen:

• For mer informasjon om hver enkelt sesjon og påmelding kan du følge denne lenken:

• https://uit.no/tavla/artikkel/700995/webinar_fag

dag_for_laerere_og_skoleledere_innfo

(11)

11

Planlagte webinarer i regi av skoleseksjonen.

Vil foregå på Teams.

Fylkesmannens aktiviteter høsten 2020

24. sep 2020

(12)

Dato og tidspunkt:

Onsdag 21.10.2020 Klokka 14:00-15:00

«Spesialundervisning – hva vi ser i klagesaker og tilsyn»

Innhold:

• Saksbehandlingstid

• Tilstrekkelig konkrete vedtak

• Elevinvolvering (før vedtak, under gjennomføring/årsrapport)

• Vurderinger av barnets beste

• Gjennomføring (endel klager på mangelfull

gjennomføring – også på dette vi har flest

funn i tilsyn).

(13)

13

Dato og tidspunkt Tirsdag 17.11.2020

Ikke avklart når på dagen.

«Hvorfor må vi analysere egen virksomhet for å bedre kvaliteten?

Hvordan bruke kommune- og skolebidragsindikator i analysen?»

Mål

• Motivere/inspirere og øke forståelse for å

arbeide med kunnskapsgrunnlaget for arbeidet med skoleutvikling. Få kjennskap til

skolebidragsindikator som grunnlag for analysearbeidet.

Målgrupper

• Skoleeiere og skoleledere i Troms og Finnmark fylke

Foredragsholder: Eli Gundersen, veileder

oppfølgingsordningen

(14)

Dato og tidspunkt:

Tirsdag 24.11.2020

Ikke helt avklart når på dagen webinaret

gjennomføres.

«Hvordan arbeide systematisk for å fremme et trygt, godt og inkluderende skolemiljø?»

Innhold:

Skolen skal utvikle inkluderende fellesskap som fremmer helse, trivsel og læring for alle. Et

systematisk arbeid er avgjørende for å skape et trygt og godt skolemiljø .(fra Udirs side om skolemiljø)

Foredragsholdere:

Mobbeombudet for Troms og Finnmark og praksisfortelling fra rektor ved

Reinen skole i Tromsø kommune

(15)

15

Dato og tidspunkt:

Tirsdag 01.12.2020 Klokka 14:00

« Skolens aktivitetsplikt –

Fylkesmannens erfaring med skolens arbeid»

Innhold:

Veiledning om regelverket (opplæringsloven kap. 9 A) Fylkesmannens erfaring med skolens arbeid i

enkeltsaker

• Kort om håndhevingsordningen: hva skjer når en sak meldes til oss?

• Erfaringer fra vår saksbehandling: hva ser vi at

kommunene/skolene synes er utfordrende i

arbeidet med aktivitetsplikten? Tilbakemelding

til kommunene/skolene om hva som er viktig i

arbeidet med aktivitetsplikten.

(16)

Dato og tidspunkt:

Siste halvdel av januar 2021

«Ny integreringslov»

Innhold:

• regelverket i ny integreringslov – hva er de største endringene for kommunene?

Målgruppe: Flyktningetjenesten, NAV, skoleeier

og voksenopplæringa.

(17)

17

• Kompetanseløftet spesialpedagogikk og inkludering

• Inn på tunet

• «Jeg vet og snakke»

• Korona

Felles informasjon barnehage og skole

(18)

Ny ordning- varig tiltak

Informasjon om:

Kompetanseløft Spesialpedagogikk og inkludering

• Bakgrunn for Kompetanseløftet

• Målsetting med Kompetanseløftet

• Hva Kompetanseløftet består av

• Forventninger til kommunene/

fylkeskommunene

(19)

19

• Vi vet at ikke alle barn og elever får et godt nok tilbud i dag.

• Vi vet også at det er spesielt tilbudet til barn og unge med behov for særskilt tilrettelegging som ikke er godt nok.

• For mange barn og elever får hjelp for sent, eller de får ikke den hjelpen de trenger i det hele tatt.

• Statped når ikke ut til alle som har behov for spesialisert kompetanse, og mange kommuner og fylkeskommuner mangler kompetansefor å forebygge, fange opp og følge opp

Bakgrunn for

Kompetanseløft spesialpedagogikk og inkludering

Fagbokforlaget

(20)

• Alle barn og elever opplever å få et godt tilpasset og inkluderende tilbud i barnehage og skole. Alle barn og unge skal gis mulighet for utvikling,

mestring, læring og trivsel uavhengig av sine forutsetninger.

• Barnehager, skoler og støttesystemet rundt barn og unge må jobbe sammen for å skape inkluderende fellesskap og tilpasse det pedagogiske tilbudet slik at alle får et best mulig utgangspunkt for utvikling og læring.

Overordnet målsetting i Meld. St. 6 2019/2020

Tett på- tidlig innsats og inkluderende fellesskap

(21)

21

• ser det allmennpedagogiske og spesialpedagogiske tilbudet i sammenheng

• har kompetanse på vanlige utfordringer, også sammensatte og relativt komplekse utfordringer

• har samarbeidskompetanse for å kunne bygge et godt lag rundt barna og elevene

• har kompetanse til å se når det vil være nødvendig å hente inn spesialisert kompetanse og veiledning fra Statped

Kompetanseløftet skal bidra til at kommunene

(22)

Inkludering av barn og unge med ulike behov for

tilrettelegging

(23)

23

Målgruppe Kompetanseløftet

Målgruppen for kompetansetiltakene er ansatte i barnehage og skole, PP-tjenesten, eiernivå for barnehage og skole, samt tverrfaglige tjenester i kommunen som inngår i laget rundt barnet og eleven

Det er en forutsetning at PPT deltar i kompetanseløftet, og bistår med kompetanse både på individ- og systemnivå.

I tillegg er det ønskelig at kompetansetiltakene også omfatter andre tverrfaglige og tverrsektorielle

støtteressurser for å sikre en helhetlig oppfølging av barna.

Private barnehager og friskoler skal gis anledning til å delta

i tiltakene på lik linje som de kommunale barnehagene og -

skolene

(24)

Kompetanseløftet består av flere deler

• Hoveddelen av kompetanseløftet vil være i tilknytning til regional og desentralisert ordning

• Oppstartsfasen omfatter oppstart i noen kommuner og regionale konferanser i fylkene. (Samling i vår region tidligst i desember 2020)

• Videreutdanningstilbud

• Vurdere hvordan videreutdanningstilbudene (og etterutdanningstilbud) for ledere, lærere, fagarbeidere og assistenter kan videreutvikles og suppleres

• Oppfølgingsordningen

• Oppfølgingsordningen videreutvikles for å inkludere kvaliteten på det spesialpedagogiske feltet og PP-tjenesten i analysene

• Utvikling av nettressurser og kompetansepakker ved behov

• Nettverksbygging skal bidra til at universitets- og høyskolesektoren har nødvendig

kompetanse i spesialpedagogikk og inkluderende praksis.

(25)

25

• At kommunene arbeider med kultur for inkludering med mål om at alle barn og elever skal få gode, tilpassede tilbud i barnehager og skoler

• at barnehagene arbeider kunnskapsbasert og systematisk med å tilrettelegge tilbudet også for de yngste barna

• at skolene arbeider kunnskapsbasert og systematisk for å tilpasse opplæringen også til de yngste elevenes forutsetninger og behov

• at alle barnehager og skoler legger til rette for et godt foreldresamarbeid

• at skolene møter alle elever med positive forventninger om at de kan lære

• at skoler og skoleeiere følger opp elever som har høyt fravær

Forventninger til kommunene-

Tidlig innsats:

(26)

Kompetanse i barnehager og skoler

• at kommunen og barnehage- og skoleeiere sørger for at barnehagene og skolene har den kompetansen som er nødvendig for å gi alle barn et godt pedagogisk og inkluderende tilbud.

• at eiere, skoleledere og barnehagestyrere arbeider systematisk med kompetanseutvikling og utviklingsarbeid

Laget rundt barna:

• at kommuner og fylkeskommuner arbeider målrettet for en felles kultur for samarbeid på tvers av tjenestene for å gi barn og unge som trenger det, et helhetlig tilbud

Statlig støttesystem:

at kommuner kartlegger sine kompetansebehov i lys av endringene for Statped, og at de sørger for å skaffe seg nødvendig kompetanse selv, eller i samarbeid med andre

Forventninger kommunene-

Kompetanse i barnehager og skoler i støttesystemene, Laget rundt barna

og Det statlige støttesystemet

(27)

27

• Naturbasert undervisning og utendørs aktiviteter for skoler og barnehager

• Spennende muligheter på Inn på tunet-gårder og i Reindriftsfamilier

• Vi har 30 godkjente Inn på tunet-gårder og 16 godkjente

Reindriftsfamilier (Ut på vidda) i Troms/Finnmark. Flere av disse tilbyr nære og tilpassede tilbud til barnehager og skoler. Målet er læring, mestring og trivsel for barn. Gårdene og

Reindriftsfamiliene følger anbefalingene og skolens regler for smittevern.

• https://www.matmerk.no/cms/files/2445/nasjonal-veileder-inn- paa-tunet-gaarden-som-laeringsarena-lav.pdf

Inn på tunet og ut på vidda

(28)

Digital konferanse 20. – 21.oktober 2020

• Tema: «Samarbeid til barns beste - forebygging av vold og overgrep av barn og unge»

• Opptrappingsplan mot vold og overgrep (2017-2021)

• voldsforebyggende verktøy som «Jeg Vet» og «Snakke»

(29)

29

Veilederne om smittevern for barnehager, barneskoler, ungdomsskoler og videregående skoler er oppdatert 7. september 2020:

• Barn, elever og ansatte skal, selv med milde luftveissymptomer og sykdomsfølelse ikke møte i skole/SFO og barnehage.

• Ansatte, elever og barn skal holde seg hjemme til allmenntilstanden er god.

Forslag til forlengelse av midlertidig lov om tilpasninger i barnehageloven, opplæringsloven og friskoleloven for å avhjelpe negative konsekvenser av covid-19 er på høring.

Koronanytt

(30)

Opplæring til elever som ikke kan møte på skolen

➢ Elevene har rett til opplæring

➢ Skolen har plikt til å gi hjemmeopplæring hvis elever har:

• milde symptomer og sykdomsfølelse

• langvarig fravær på grunn av karantene eller isolasjon

• nær familie som er i risikogruppe eller selv er i en risikogruppe

➢ Stengt eller redusert åpningstid:

->opplæring gis hjemme fra første dag (Les mer på Udir.no)

•

(31)

31

Kommunene skal kontrollere at alle barnehager er riktig registrert Kommunen skal kontrollere og godkjenne skjemaene innen 2.

oktober

Fylkesmannen har innsyn og kan purre kommunene

Resultatregnskap private barnehager

(32)

Barnet må ha nedsatt funksjonsevne.

Barnet trenger individuell tilrettelegging for å kunne nyttiggjøre seg

barnehagetilbudet på lik linje med de andre barna i

barnehagen.

Tilrettelegging av barnehagetilbudet –

Barnehageloven § 19 g

(33)

33

Kommunen skal sikre at barn med nedsatt funksjonsevne får et egnet

individuelt tilrettelagt barnehagetilbud. Plikten til tilrettelegging omfatter ikke tiltak som innebærer en uforholdsmessig byrde for kommunen. Ved

vurderingen av om tilretteleggingen innebærer en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på tilretteleggingens effekt for å nedbygge

funksjonshemmende barrierer, de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen og virksomhetens ressurser.

Kommunen fatter vedtak om tilrettelegging av barnehagetilbudet til barn med nedsatt funksjonsevne.

Barnehageloven § 19 g

(34)

• Nedsatt funksjonsevne - Tap av, skade på, eller avvik i en kroppsdel, eller i en av

kroppens psykologiske, fysiologiske eller biologiske funksjoner»

• Eksempler: synshemming,

bevegelseshemming, utviklingshemming og skjult funksjonshemming som astma, allergi og diabetes.

• Avgrenses mot forhold som er av forbigående art, eks. et benbrudd

Barn med nedsatt funksjonsevne

(35)

35

Individuell tilrettelegging bh.l § 19 g ---

Rammeplanen kap 7

«Barnehagen skal tilpasse det allmennpedagogiske tilbudet etter barnets behov og forutsetninger, også når

noen barn har behov for ekstra støtte i kortere eller

lengre perioder»

(36)

Kommunen skal opplyse saken best mulig før vedtak fattes (fvl. § 17) Kommunen må innhente nødvendig dokumentasjon / gjøre nødvendige undersøkelser

Vil variere fra sak til sak

• Legeerklæringer

• Uttalelse fra helsetjenesten

• Uttalelse fra barnevernet

• Uttalelse fra barnehagen – hvilke tiltak er forsøkt?

• Uttalelse fra foreldrene (barnet)

Krav til dokumentasjon?

(37)

37

Kommunen skal fatte vedtak

Hva skal vedtaket inneholde? – Ingen føringer i barnehageloven Forvaltningsloven kapittel V om vedtak

• Vedtaket skal begrunnes – fvl. § 24

• Begrunnelsens innhold – fvl. § 25

• Opplyse om klageadgang – fvl. § 27

• Forhåndsvarsel – fvl. § 16)

Det må fremkomme av vedtaket hva tilretteleggingen går ut på Saksbehandlingstid og gjennomføring av vedtaket

Vedtaket

(38)

• Kan ikke pålegge en privat barnehage å tilrettelegge etter § 19 g

• Inngå avtale

• Dersom ikke mulig å få til avtale – kommunen må tilby plass i en annen barnehage

Tilrettelegging i private barnehager

(39)

39

Barnehageloven § 12

Ingen rett til plass i nærmeste barnehage

Skal legge vekt på barnets og foreldrenes ønsker og behov ved opptaket Gjelder også barn med nedsatt funksjonsevne

Kommunen skal i størst mulig grad tilrettelegge i den barnehagen foreldrene ønsker

Kommunen kan vurdere hvilken barnehage barnet skal få plass i

• Hvor er det mest hensiktsmessig at det foretas en individuell tilrettelegging?

• Kun hvis det er en uforholdsmessig byrde å tilby plass i barnehagen foreldrene ønsker

Rett til plass i en bestemt barnehage?

(40)

Fylkesmannen er klageinstans, jf. barnehageloven § 9 b Regler om klage i forvaltningsloven kap. 6

Hvem har klagerett?

• Utgangspunkt: foreldrene og barnet

• Barnehagen i noen tilfeller, må anses som part eller ha rettslig klageinteresse - fvl. § 28

Klage

(41)

41

• Nedsatt funksjonsevne

• Dokumentasjon og kunnskap før vedtak

• Individuell vurdering

Fylkesmannens erfaringer

Pappa

(42)

Foto: Anders Aasheim