U tbyggi n g av Lei kan ger kraftverk

(1)

Melby, M., W. 2007. Utbygging av Leik- anger kraftverk. Henjaelvi og Grindselvi i Leikanger kommune i Sogn og Fjordane.

Konsekvensutredning. Tema Friluftsliv, jakt, fiske og turisme. Miljøfaglig Utredning rapport 2007.33.ISBN 978-82-8138-232-9

U tbyggi n g av Lei kan ger kraftverk

Henjaelvi og Grindselvi i Leikanger kommune, Sogn og Fjordane.

Konsekvensutredning Tema: Friluftsliv, jakt, fiske og turisme.

Parti fra Henjadalen

(2)

Utbygging av Leikanger kraftverk

HE N J A E LV I O G GR I N D S E LV I I LE I K A N G E R K O M M U N E, SO G N O G FJ O R D A N E. KO N S E K V E N S U T R E D N I N G. TE M A: F R I L U F T S L I V, J A K T, F I S K E O G T U R I S M E.

(3)

Miljøfaglig Utredning AS

Rapport 2007:33

Utførende institusjon:

Miljøfaglig Utredning AS

Prosjektansvarlig:

Morten W. Melby

Oppdragsgiver:

Multiconsult AS

Kontaktperson hos oppdragsgiver:

Kjetil Mork

Referanse:

Melby, M., W. 2007. Utbygging av Leikanger kraftverk. Henjaelvi og Grindselvi i Leikanger kommune, Sogn og Fjordane. Konsekvensutredning. Tema: Friluftsliv, jakt, fiske og turisme. Miljøfaglig Utredning rapport 2007.33. ISBN 978-82-8138-232-9

Referat:

Miljøfaglig Utredning AS har bistått Multiconsult AS med å utarbeide tematiske konsekvensutredninger i forbindelse med Sognekraft AS sine planer om utbygging av Leikanger kraftverk i Leikanger kommune, Sogn og Fjordane. Denne rapporten omhandler tema Fri- luftsliv, jakt, fiske og reiseliv/turisme, peker på viktige kvaliteter innenfor tiltakets influens- område, vurderer konsekvenser av tiltaket og anbefaler avbøtende tiltak.

Hele influensområdet er lokalt brukt til ulike former for friluftsliv. God tilgjengelighet, enkel tilrettelegging, gode naturkvaliteter og nærheten til befolkningskonsentrasjoner er kjenne- tegn ved influensområdet. For enkelte aktivitetsformer finnes gode alternative friluftslivsom- råder innenfor rimelig nærhet. Særlig Henjadalen, men også Grindsdalen som nærfrilufts- livsområder, lar seg imidlertid ikke erstatte.

Henjadalen er noe mer brukt enn Grindsdalen. Dette skyldes dels nærheten til der folk bor, men også at fisket er mer attraktivt i Henjaelvi. Det finnes et godt potensiale for fiske etter (stort sett rømt) laks og sjøaure i nedre deler og dessuten gode fiskevann i øvre deler.

Store brukergrupper fra Sogndal og Sogndalsdalen benytter særlig området omkring Fjær- landssetevatnet til fiske, småviltjakt, ski- og fotturer. Dette området grenser inn mot influ- ensområdet i øst. Den regionale betydningen av dette området influerer i noen grad også bruken av Henjadalen innenfor influensområdet.

Reiselivsinteressene innenfor influensområdet er beskjedne, selv om hotellene i Hermans- verk og Leikanger markedsfører naturkvalitetetene innenfor sitt nærområde overfor gjeste- ne. En lokal reiselivsaktør, Henjatunet Eggjagarden, benytter utgangen av Henjadalen i sitt konsept med lokalhistoriske vandringer.

De største negative konsekvensene knytter seg til den reduserte vannføringen i Henjaelvi, både som fiskeelv på anadrom strekning og ovenfor klausulert areal (drikkevann) og som opplevelsespotensiale for fiskere og brukere av turvegen/stiene. En mer aktiv regulering av Store Trastadalsvatnet vil få særlig visuelle effekter i perioder med lite vann. Stedvis vil også den reduserte vannføringen i Grindselvi berøre landskapsopplevelsen negativt, men her er konsekvensene noe mindre. Dels skyldes dette et mindre bruksomfang, og dels at elva renner mindre eksponert mot ferdselsårene.

4 emneord:

Vannkraft

Konsekvensutredning Friluftsliv

Reiseliv

(4)

Forord

På oppdrag fra Multiconsult AS, har Miljøfaglig Utredning AS utført en tematisk konsekvensutredning på tema Friluftsliv, jakt, fiske og turisme i forbindelse med planene om utbygging av Leikanger kraftverk i Leikanger kommune, Sogn og Fjordane. Planene opererer med ett hovedalternativ som konsekvensutredes i full skala. I tillegg omtales en alternativ utbyggingsløsning hvor vesentlige forskjeller fra hovedalternativet påpekes. Hovedalternativet vurderes opp mot 0-alternativet (ingen utbygging).

Rapporten skal dekke kravene i plan- og bygningslovens § 33-3, og skal, sammen med de øvrige fagrapportene, tjene som grunnlag for en best mulig utforming og lokalisering av anlegget. Rapporten er utarbeidet på grunnlag av planbeskrivelse og fastsatt utredningsprogram fra NVE.

Kontaktperson fra Multiconsult AS har vært naturforvalterkandidat Kjetil Mork.

Prosjektleder fra Miljøfaglig Utredning AS har vært naturforvalterkandidat Mor- ten W. Melby.

Jeg vil takke de som har hjulpet til med å fremskaffe nødvendige opplysninger.

Ansatte ved Leikanger kommune og representanter fra lag og organisasjoner har utvist stor interesse og bidratt med nyttig informasjon.

Det er gjennomført en enkel form for feltregistrering i forbindelse med utredning- en. Hovedinnsatsen i distriktet har vært konsentrert om samtaler med offentlig forvaltning og representanter fra brukersiden.

Tingvoll 20/06 2008 Miljøfaglig Utredning AS

Morten Wewer Melby

(5)

Innhold

FORORD...4

INNHOLD...5

SAMMENDRAG ...6

1 INNLEDNING ...10

2 OM UTBYGGINGSPLANENE... 11

2.1 A^LTERNATIVA(^KOTE600)... 11

2.2 ALTERNATIVE UTBYGGINGSPLANER...15

3 METODE ...18

3.1 RETNINGSLINJER...18

3.2 UTREDNINGSPROGRAMMET...18

3.3 METODE OG DATAGRUNNLAG...19

3.3.1 Datainnsamling/datagrunnlag ...19

3.3.2 Vurdering av verdier og konsekvenser...20

3.3.3 Avbøtende tiltak ...23

4 REGISTRERINGER ...24

4.1 UTREDNINGSOMRÅDET...24

4.2 OMRÅDEBESKRIVELSE/DAGENS SITUASJON...24

4.2.1 Tidligere beskrivelser av friluftslivsinteressene fra området ...24

4.2.2 Friluftsliv og reiseliv i kommunale dokumenter ...26

4.2.3 Friluftslivet i influensområdet...27

4.2.4 Reiselivet i influensområdet ...30

4.2.5 Inngrepsstatus (INON)...31

4.3 VERDIFULLE FRILUFTSLIVS- OG REISELIVSLOKALITETER...31

4.4 EVALUERING AV INFLUENSOMRÅDETS VERDI...34

5 EMPIRI ...35

6 VURDERING AV OMFANG...38

6.1 0-ALTERNATIVET...38

6.2 ALTERNATIV A(KOTE 600)...39

6.3 A^LTERNATIVB(^KOTE365)...42

7 VURDERING AV KONSEKVENSER ...43

7.1 0-ALTERNATIVET...43

7.2 ALTERNATIV A(KOTE 600)...43

7.3 A^LTERNATIVB(^KOTE365)...45

8 AVBØTENDE TILTAK...47

8.1 AVBØTENDE TILTAK...47

8.2 OPPFØLGENDE UNDERSØKELSER...48

9 KILDER ...49

9.1 SKRIFTLIGE KILDER...49

9.2 MUNTLIGE KILDER...50

(6)

Sammendrag

Bakgrunn og metode

På oppdrag fra Multiconsult AS, har Miljøfaglig Utredning AS utført en tematisk konsekvensutredning på tema Friluftsliv, jakt, fiske og turisme i forbindelse med planene om utbygging av Leikanger kraftverk i Leikanger kommune,Sogn og Fjordane. Planene opererer med ett hovedalternativ som konsekvensutredes i full skala. I tillegg utredes en alternativ ut- byggingsløsning hvor vesentlige forskjeller fra hovedalternativet påpekes. Hovedalternativet vurderes opp mot 0-alternativet (ingen utbygging).

Metoden som er blitt benyttet, er i hovedtrekk hentet fra Håndbok 140 Konsekvensanalyser (Statens vegvesen 2006).

Verdi

Verdien av influensområdet i friluftslivs- og reiselivssammenheng er vurdert som middels til stor på lokalt nivå, middels på regionalt nivå og liten til middels på nasjonalt nivå. Tilgjenge- ligheten til utredningsområdet er gjennomgående godhele året, og fyller i stor grad funksjo- nen som nærturområde for et stort antall lokale beboere og enkelte hytteeiere. Indre, nordlige deler inngår i et sammenhengende, stort fjellområdemed relativt stor regional bruk både sommer og vinter. Vegene i både Henjadalen og Grindsdalen er viktige turtraséer i seg selv og samtidig utgangspunkt for turer opp mot fjellet.

Influensområdet er stort sett brukt til tradisjonelt friluftsliv med ski- og fotturer, jakt og fiske som de viktigste aktivitetene. Av andre registrertebruksformer er naturstudier og historie- vandringer for skoleklasser langs nedre deler og etrelativt beskjedent fiske på anadrom strekning av Henjaelvi.

Det er registrert én kommersiell reiselivsaktør sombenytter utredningsområdet i sitt produkt- spekter, men forøvrig er det liten reiselivsaktivitet i området. Potensialet for ny reiselivssatsning er samtidig vurdert som lite.

Liten Middels Stor

‰---‰---‰

Lokalt (*):

Regionalt (*):

Nasjonalt (*):

Datagrunnlag: Godt

*) Lokalt nivå vil her si det umiddelbare nærområdet (ingen vesentlig reiseavstand for brukerne), regionalt nivå omfatter den regionen og de grupper som benytter området i helger o.l. (noe lenger reiseavstand), mens nasjonalt nivå omfatter resten av Norge (lang reiseavstand til friluftslivs/reiselivsområdet).

(7)

Konsekvenser 0-alternativet

0-alternativet utgjør referansealternativet og representerer forventet utvikling innenfor influ- ensområdet uten utbygging innenfor et 20 års perspektiv.

På Grinde er det fremdeles biologisk interessante kvaliteter knyttet til kulturmarka. Kultur- marka innenfor influensområdet for øvrig er i rask gjengroing, og et relativt svakt beitepress kan ikke opprettholde kvalitetene på sikt.

Store Trastadalsvatnet er regulert, men sjelden nedtappet og kun for kortere perioder.

Henjaelvi utnyttes som drikkevannskilde for befolkningen på Systrond. Av den grunn er det gitt begrensninger på aktivitet i og langs vassdraget.

Det foreligger pr. dato planer om andre tiltak som berører influensområdet til Leikanger kraftverk. Statnett SF sin planlagte 420 kV-ledning mellom Ørskog og Fardal skjærer over inngangen til begge dalfører, men vil samtidig medføre nedleggelse av én av de eksisterende 132 kV-ledningene som går i noenlunde samme trasé. Også Sognekraft sin planlagte 132 kV- ledning fra Seljevollen og over mot Fjærland inngår som ledd i 0-alternativet.

Konsekvensenes omfang og betydning settes lik 0 (ingen konsekvens).

SAMLET KONSEKVENSGRAD: Ingen konsekvens (0)

Alternativ A (kote 600)

Konsekvensgraden er vurdert som mest negativ i Henjadalen, og i hovedsak innenfor Flyane.

Her er det registrert viktige fiskeinteresser i Store Trastadalsvatnet, og vannføringa i Henjael- vi, som blir vesentlig redusert, er samtidig et sentralt bidrag til de høye landskapskvalitetene som er beskrevet for dette området.

Det er planlagt tilsammen11 bekkeinntak innenfor influensområdet. De fysiske inngrepene er relativt beskjedne, men den reduserte vannføringen berører negativt landskapsopplevelsen i både Henjadalen og Grindsdalen. Mye av ferdselen, og ikke minst fisket, ledes langs disse vannstrengene, og vannføringen i indre deler av både Henjadalen og Grindsdalen er framtre- dende, kontrastskapende og livfulle elementer i landskapet.

En mer aktiv regulering av Store Trastadalsvatnet vil innebære hyppigere vannstandsvariasjo- ner enn i dag. Reguleringssonen blir mer eksponert. Fisken og fiskeutøvelsen vil kunne bli negativt berørt av reguleringen.

Anleggsvegen inn øvre deler av Henjadalen representerer en form for tilrettelegging for fri- luftslivsbruken. For enkelte brukere vil tiltaket oppleves positivt som en forenklet tilgang til fjellet. På den annen side, så vil anleggsvegen representere et tungt, teknisk inngrep i et av de lokalt viktigste friluftslivsområdene hvor nettopp enkel tilgjengelighet allerede er et av de viktigste årsakene til den relativt omfattende bruken. Tapet av den urørte kvaliteten ved områ- det oppveies derfor ikke av en ytterligere tilrettelegging i dette området.

Massedeponiene bør kunne gis en fornuftig lokalisering for å forhindre konflikt med friluftslivsinteressene. Særlig i Henjadalen vil det være viktig å unngå konflikt med stien som leder langs vestsida av Henjaelvi. Vegetasjon vil bare i beskjeden grad kunne kamuflere inngrepet

(8)

som uansett vil bli tydelig eksponert innenfor et spennende og vakkert landskapsrom og relativt mye brukt friluftslivsområde.

132 kV linja vil skjære over en mye brukt turtrasé mot Dalsbotnen sommerstid. Det finnes allerede to høyspentlinjer i samme område, men den nye linja vil ytterligere berøre bruken negativt. Et forhold som demper disse konsekvensene noe, er den planlagte 420 kV-ledningen (Ørskog-Fardal) som nødvendigvis inngår som ledd i 0-alternativet (jfr. metode).

En eventuell frigivelse av det båndlagte arealet i Henjadalen som følge av at dagens vannverk må flyttes ved en utbygging av Leikanger kraftverk, vil medføre positive konsekvenser for friluftslivet og åpne for hyttebygging. Elveavsnittet har et begrenset potensiale for bading og fiske i dag, men ved terskelbygging kan det utvikles gode lokaliteter langs elva også med en redusert vannføring. Det har så langt vært liten interesse for hyttebygging i Henjadalen utenfor klausulert areal.

SAMLET KONSEKVENSGRAD: Stor/Middels negativ konsekvens (---/--)

Alternativ B (kote 365)

Alternativet medfører færre inntak, ingen vegbygging utover opprusting av eksisterende nett, mindre overskuddsmasser og samlet sett et mer begrenset influensområde enn hovedalternativet , Alternativ A (kote 600)). Planene om en mer aktiv regulering av Store Trastadalsvatnet opprettholdes under Alternativ B.

Fisket i Henjaelvi og særlig Henjadalen, men også Grindsdalen som turtrasé, berøres negativt av tiltaket. De interessene som knytter seg til indre deler og for de som legger utgangspunktet for turen til ”vegens ende”, vil tiltaket medføre små konsekvenser.

SAMLET KONSEKVENSGRAD: Middels negativ konsekvens (--)

Sumvirkning

En av de viktigste egenskapene ved influensområdet er kombinasjonen av å være relativt lite berørt av tekniske inngrep, samtidig som det tilrettelegger for variert friluftslivsbruk nær der hvor folk bor. Alle nye tekniske inngrep innenfor influensområdet, vil i større eller mindre grad svekke områdets ”inngrepsstatus”. En realisering av alle tiltakene, som inngår i og er beskrevet under 0-alternativet, vil samtidig redusere de negative konsekvensene av en eventuell bygging av Leikanger kraftverk under tema Friluftsliv, jakt, fiske og turisme. Dette fordi Leikanger kraftverk vil bli realisert innenfor et influensområde som er sterkere berørt av inngrep enn i dag.

Avbøtende tiltak

• Inngrepene bør arronderes og sårskadene repareres. Dette gjelder særlig i forbindelse med vegbygging og deponi av overskuddsmasser.

• Det bør bygges terskler der terrenget gir effekter av tiltaket. I de flate partiene av Hen- jaelvi omkring Fivelhola/Flyane bør dette tiltaket prioriteres.

(9)

• Det er ønskelig å unngå anleggsdrift i helg og høytidsdager når det er størst utfart i nærområdet til anlegget.

• Det bør tas hensyn til anbefalinger fra de andre fagutredningene, særlig tema Land- skap. Kulturlandskapet inkludert kulturminnene, og det biologiske mangfoldet, enten det er kulturbetinget eller ikke, er også en vesentlig del av opplevelsespotensialet i friluftslivet og reiselivet.

• Veger bør bygges med lav standard og med beskjedne masseforflytninger.

• Eventuell veger fram til inntak bør fjernes etter anleggsslutt hvis ikke et påkrevet ved- likehold (sedimentering, sarr) gjør det nødvendig å opprettholde adkomsten for an- leggsmaskiner.

• Tippene av overskuddsmasser fra utbyggingen må lokaliseres slik at de i minst mulig grad kommer i direkte eller visuell konflikt med viktige ferdselsårer. I Henjadalen vil antakelig den nye anleggsvegen bli mest brukt etter en eventuell utbygging. Da vil det også være særlig viktig å opprettholde kantvegetasjonen på vestsida av Henjaelvi for å begrense innsynet til massedeponiet.

• Det bør etableres en minstevannføring i berørte vassdrag av estetiske årsaker og dels av hensyn til fisket. I Grindselvi vil de grove massene gi liten visuell effekt selv av en relativt høy minstevannføring, og det kan være fornuftig å prioritere Henjaelvi som dessuten renner mer eksponert, er mer brukt og inngår som del av et nærturområde for flere. Minstevannføring i Henjaelvi bør prioriteres for sommerhalvåret. 5 persenti- len (95% av årets dager har høyere vannføring) bør legges til grunn.

• Det bør opprettes målestasjoner som gjør det mulig for allmennheten å få bekreftet at kravene til minstevannføring etterleves.

Oppfølgende undersøkelser

Det foreslås ingen oppfølgende undersøkelser.

(10)

1 Innledning

Friluftsliv

Offentlig forvaltning definerer friluftsliv på følgende måte: ”Friluftsliv er opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelser” (Miljøverndepar- tementet 1987, Miljøverndepartementet 2001). Denne utredningens fokus er derfor på forhold rundt aktiviteter og opplevelser, og konsekvenser knyttet til dette.

Samfunnsutviklingen med mye fritid og god økonomi blant befolkningen, har ført til at all- menne interesser knyttet til rekreasjon og fritidsaktiviteter er kommet sterkere i fokus når ulike brukerinteresser blir vurdert. Konsekvensene av en planlagt utbygging er mangfoldige og nyanserte i forhold til friluftslivets ulike bruksgrupper og -typer. Hovedvekten i vurdering- ene her, er lagt på det tradisjonelle friluftslivet i området (f.eks. bading, sykling og turgåing) og aktiviteter med høstingspreg (sanking, jakt, fiske).

Reiseliv

Den definisjonen av reiselivet som stort sett nyttes både nasjonalt og internasjonalt, er gitt av FN-organisasjonen World Tourism Organization: «Reiselivet omfatter personers reise og opphold utenfor det geografiske området hvor de vanligvis ferdes, og hvor hovedformålet med reisen ikke er å få lønnet arbeid på det stedet de besøker» (Statistisk sentralbyrå 2003). Reise- liv omfatter både yrkes- og servicebetingede reiser samt reiser i ferie og fritid. Det betyr også at reiseliv omfatter reiser uten at personen må overnatte utenfor fast bosted (Statistisk sentral- byrå 2003).

Vurderinger

Det er viktig å understreke at det ikke finnes metoder eller faglige fremgangsmåter som kan gi

“objektive”, “riktige” eller allmenngyldige vurderinger av verdi og omfang av konsekvenser.

Man kan betrakte friluftsliv/reiseliv fra ulike synsvinkler, og ulike aktører vil legge vekt på ulike aspekter og verdier ved naturopplevelse og miljøforandring. For eksempel søker noen bevisst urørte områder med liten grad av tilrettelegging, mens andre ønsker betydelig grad av tilrettelegging av åpenbare behov eller av bekvemmelighetshensyn. Slik tilrettelegging inne- bærer ofte tekniske inngrep som reduserer graden av urørthet.

Utfyllende informasjon

Kvaliteter/verdier på en del andre fagfelt, f.eks. landskap, naturmiljø, kulturmiljø/-minner og fisk/ferskvannsbiologi, har betydning for et områdes opplevelsesverdi med tanke på friluftsliv/reiseliv. Dette er kort omtalt i denne rapporten, men mer detaljert og utfyllende informasjon finnes i de respektive fagrapportene fra konsekvensutredningen.

(11)

2 Om utbyggingsplanene

2.1 Alternativ A (kote 600)

Området

Henjaelvi og Grindselvi er nabovassdrag og ligger i Leikanger kommune i midtre Sogn. Hen- jaelvi renner ut i fjorden ved tettstedet Hermansverk, mens Grindselvi renner ut i fjorden ca 6 km vest for utløpet av Henjaelvi.

Bergrunnen i begge vassdragene er dominert av grunnfjellsbergartar. Det finnes også noen mindre partier med fyllitt og glimmerskifer. I øverste delen av Henjaelvi ligger det et par is- breer, Voggebreen og Myrdalsbreen. I området rundt Hermansverk er det en del marint avsatte grusterrasser i ulike nivå. Ellers er det lite løsmasser langs fjorden. Morenedekket er tynt i fjellområdene, men har større tykkelse i dalførene.

Vassdragene ligger i lauv- og furuskogregionen på Vestlandet. Bjørk og gråor dominerer i skogregionen. På østsida av de to dalførene og langs Sognefjorden vokser det en del mer nærings- og varmekrevende treslag som f.eks. alm. Her finnes det ellers en del næringsfattige myrer og noe produktiv barskog. Fjellområdene har for det meste myr, lyng- og grasheier.

Riksveg 55 går langs Sognefjorden og krysser elvane ved utløpene i fjorden. Det går veger langs begge vassdragene opp til noen av stølene (ca 6 - 6,5 km opp i vassdragene).

Her er to tettsteder; Leikanger og Hermansverk, til sammen også kallt Systrond. De ligger langs med Sognefjorden fra utløpet av Henjaelvi og vestover.

Vassdragene

Nedbørfeltene til Henjaelvi og Grindselvi er på henholdsvis 65,1 og 43,0 km². Utbyggings- planene omfatter 43 km² (66 %) av Henjaelvi sitt nedbørfelt og 25,7 km² (60 %) av Grindsel- vi. Samlet middelvannføring ved inntakene er på 2,95 m³/s (Henjaelvi) og 1,91 m³/s (Grind- selvi). Middelvannføringen ved utløpet i Sognefjorden er henholdsvis 3,75 m³/s og 2,51 m³/s.

I nedbørfeltet til Henjaelvi er det to vann av ein viss størrelse. Ett av dem, Store Trasta- dalsvatnet, er regulert 4,5 m av kommunen for å sikre drikkevannsforsyningen og landbruks- vann til Systrond. I Grindselvi ligger det bare et par mindre vann/tjern.

De øverste partiene av nedbørfeltene er relativt flate. Fra disse områdene er det bratt ned til de to hoveddalførene og de mange sidedalene. Hoveddalførene er flate øverst og blir brattere og trangare ned mot fjorden.

Reguleringer

Det er ikke planlagt nye reguleringsmagasin i forbindelse med denne utbyggingen. Det blir tatt sikte på å få til en avtale med kommunen for å kunne utnytte en del av deres regulering i Store Trastadalsvatnet til bruk i kraftverket. Kraftverket blir et elvekraftverk. Hovedinntakene blir i de to hovedløpene i vassdragene på kote 600. Her blir det en avgrenset oppdemming av elvene for å kunne oppnå stabile vanninntak.

(12)

Vannveger

Den 15 040 m lange tunnelen fra kraftstasjonen til det fjerneste inntaket i Henjaelvi, Reisetåi, er en kombinert drifts- og overføringstunnel. Driftsvannvegen starter med en 80 m lang rør- tunnel fra kraftstasjonen til en inntakskonus med propp og overgang til råsprent tunnel. Denne vil først gå på jevn stigning, 1:6, de første 3 kilometrene. Denne strekningen blir drevet fra kraftstasjonsområdet. Resten av tunnelen blir drevet fra to tverrslag; det ene ved Gildalsbrek- ka i Grindsdalen, det andre sør for Nyastølen i Henjadalen. Tunnelen blir drevet med mini- mumstverrsnitt for hjuldrift, dvs 20-22 m². Det meste av tunnelen vil dermed ligge på et relativt høyt nivå mot alle inntakene med en vannmengde i tunnelen på om lag 350 000 m³. Det blir i alt 11 inntak på tunnelen. Regnet fra kraftstasjonen blir disse elvene/bekkene tatt inn på kote 600: Skitstøla, Gildøla, Stavseta, Nyastøla (to inntak), Skulåna (to inntak), Friksdøla, Slettabotn, Traståna og Reisetåi. Hovedinntakene i Grindselvi og Henjaelvi blir henholdsvis Stavseta og Friksdøla. De andre elvene/bekken vil bli overført ved hjelp av fullprofilborede sjakter. I følge utbygger kan det være aktuelt å overføre den ene bekken ved Nyastølen ved hjelp av åpen kanal eller nedgravd rørgate. Det kan også bli aktuelt å overføre elven fra Slet- tabotn til Traståna på denne måten. Med unntak av Skitstøla (430 m) blir de fullprofilborede sjaktene mellom tunnelen og inntakene relativt korte (< 100 m).

Kraftstasjon og nettilknytning

Kraftstasjonen til Leikanger kraftverk vil bli lagt i fjell ved Suppam. Tilkomsttunnelen fra riksvegen og inn til stasjonen blir ca. 480 m lang. I kraftstasjonen blir det installert et aggregat på 77 MW. Den maksimale driftsvannføringen blir på 14,6 m³/s, mens minste driftsvannføring blir på ca 0,73 m³/s.

Det vil bli installert trafo i egen nisje, og plass i kraftstasjonshallen til alt nødvendige kont- roll- og hjelpeanlegg, installasjoner for ventilasjon, lys og kjølevann, osv. Kraften vil bli ført ut i kabel gjennom en fullprofilboret sjakt fra kraftstasjonen opp til om lag kote 200 i lia ovenfor Suppam. Her blir kraften ført videre i en ny 132 kV kraftlinje til den planlagte trans- formatorstasjonen på østsiden av Grindselvi, om lag på høyde med Seljevollen.

Veger, transport og plassering av masser

Kraftstasjonen får tilkomst like ved riksvegen ved Suppam. Her vil det også være behov for etablering av en riggplass.

Til tverrslagene i Grindsdalen og Henjadalen er det nødvendig å utbedre eksisterende veger og forlenge disse fram til tverrslagene.

I Henjadalen er det god veg opp til inntaket for vannverket. Herfra og opp til Flyane må vegen utbedres over en strekning på ca. 4 km. Fra Flyane må det bygges ny veg opp til tverrslaget og inntakene ved Nyastølen. Vegen starter på samme side av elven som dagens veg. Oven- for Flyane vil vegen krysse over på østsiden av elven og fortsette videre fremover dalen. Ca.

450 m nedenfor samløpet med Friksdøla er det planlagt et vegkryss der en veg går over elven og opp mot tverrslaget på ca kote 550. Den andre vegen går fra krysset og videre opp til inntakene i Traståa og Slettabotn. Den nye vegen fra Flyane og opp til inntaket i Slettabotn blir ca. 3,4 km lang. Vegen fra krysset og opp til tverrslaget blir ca. 600 m lang.

(13)

I Grindsdalen går det i dag veg nesten helt opp til det planlagte hovedinntaket. Eksisterende veg trenger noe utbedring, særlig fra bosetningen og oppover. En regner med at om lag 7 km av vegen må utbedres. I tillegg må det bygges en kort vegstubb opp til tverrslaget.

For tilkomst til bygging av de øvrige inntakene og kraftlinja blir det brukt helikopter.

Uttak av tunnelmasser vil skje på tre stader: Ved kraftstasjonsområdet på Suppam og ved tverrslaga i Grindsdalen og Henjadalen.

Ved kraftstasjonsområdet blir det tatt ut steinmasser fra tilkomstunnelen, avløpstunnelen, kraftstasjonen med kabelsjakt, inntaksjakta til Skitstøla og de første 3 km av driftstunnelen.

Plassert massevolum er beregnet til 160 000 m³. Det aller meste av dette vil bli tippet i fjorden. Bare en liten del vil bli brukt til planering av riggplass ved riksvegen og fjorden.

Fra tverrslaget ved Gildalsbrekka i Grindsdalen blir steinmassene fra driftstunnelen og inn- takssjaktene til Gildøla, Stavseta og Nyestøla tatt ut. Plassert massevolum er beregnet til 190 000 m³. Massene vil bli plasserte i en tipp ved tverrslaget, mellom vegen og Grindselvi, på begge sider av Gildøla. Noe av massene vil bli brukt til utbedring av vegen i Grindsdalen.

Fra tverrslaget nedenfor Nyastølen i Henjadalen vil steinmassene fra driftstunnelen og inn- taksjaktene til Skulåna, Friksdøla, Slettabotn og Reiseteåi bli tatt ut. Plassert massevolum er beregnet til 230 000 m³. Massene vil bli plassert i et søkk mellom tverrslaget og Henjaelvi.

Noe av massene vil bli brukt både til den nye vegen i Henjadalen og til nødvendig utbedring av vegen lenger nede i dalen

Areal og arealbruk

En oversikt med overslag over arealbruk er vist nedenfor:

Areal (dekar) Kraftstasjonsområdet (forutsetter tipping av masser i fjorden) 3

Damsted og inntaksbasseng, hovedinntak Henjadalen 5

Damstad og inntaksbasseng, hovedinntak Grindsdalen 5

Ni bekkeinntak 5

Steintipp i Grindsdalen 48

Steintipp i Henjadalen 52

Nye veger i Henjadalen 40

Utbedring av veg i Henjadalen 20

Ny veg i Grindsdalen 1

Utbedring av veg i Grindsdalen 27

Linjetrase, inkl. koblingsanlegg ved Seljevollen 110

Totalt 316

En god del av dette arealet vil bli arrondert og revegetert etter at anleggsperioden er over. Det er i tilegg behov for areal for foreløpig plassering av brakker og tilrigging av utstyr.

(14)

Produksjon og kostnader

Det er gjennomført produksjonssimuleringer for anlegget og et kostnadsestimat basert på kostnader fra tilsvarande anlegg:

Midlere sommerproduksjon (01.05-30.09) 144,78 GWh

Midlere vinterproduksjon (01.10-30.04): 39,41 GWh

Midlere årsproduksjon: 184,1 GWh

Utbyggingskostnad* 628,5 mill. kr

Utbyggingspris* 3,41 kr/kWh

* kostnader er pr. 01.01.2008.

Produksjonsberegningene tar hensyn til en minstevannføring på 2 x Q_alm og sommeren og Q_alm om vinteren. Dette tilsvarer henholdsvis 254 l/s (sommer) / 127 l/s (vinter) i Henjaelvi og 164 l/s (sommer) / 82 l/s (vinter) i Grindselvi.

Byggetiden er vurdert til å bli mellom ca 3 år.

(15)

2.2 Alternative utbyggingsplaner

NVE har bedt Sognekraft om å utrede et alternativ med inntak på kote 365 (se Figur 2.1), heretter benevnt Alternativ B. Dette alternativet vil medføre at hovedinntaket i Henjadalen blir liggende like nedenfor Flyane, med bekkeinntak i Skuleåna ca 60 m ovenfor vegen. I Grindsdalen vil hovedinntaket ligge ved Storehølen, omtrent midt mellom Myklebru og Sel- jevollen. I tillegg vil Skitstøla bli tatt inn på overføringstunnelen via et bekkeinntak.

Tunnelen vil bli drevet fra Suppam og to tverrslag i Grindsdalen og Henjadalen. I Grindsdalen vil tverrslaget ligge på Seljevollen, mens det i Henjadalen vil ligge like nedanfor hovedinntaket ved Flyane. Det vil bli etablert to massetipper, henholdsvis ved Seljevollen i Grindsdalen og mellom Rukandfossen og Hjellandåi i Henjadalen.

Det blir ingen endringer i forhold til Alternativ A (inntak på kote 600) når det gjelder lokalisering av kraftstasjon og kraftlinjetrasè. I kraftstasjonen vil det bli installert et aggregat på 50 MW. Den maksimale driftsvannføringen blir på 16,4 m³/s, mens minste driftsvannsføring blir på ca 0,82 m³/s.

Dette utbyggingsalternativet vil innebære færre bekkinntak, mindre behov for bygging av anleggsveger og mindre deponert tippmasse. Totalt vil dette utbyggingsalternativet berøre 212 dekar utmarksareal.

Tiltak Areal

(dekar) Kraftstasjonsområdet (forutsetter tipping av masser i fjorden) 3

Damsted og inntaksbasseng, hovedinntak Henjadalen 5

Damstad og inntaksbasseng, hovedinntak Grindsdalen 5

Ni bekkeinntak 1

Steintipp i Grindsdalen 12

Steintipp i Henjadalen 16

Nye veger i Henjadalen 1

Utbedring av veg i Henjadalen 20

Ny veg i Grindsdalen 4

Utbedring av veg i Grindsdalen 35

Linjetrase, inkl. koblingsanlegg ved Seljevollen 110

Totalt 212

Alternativ B er kostnadsregnet til 445,2 mill. kroner. Midlere årsproduksjon vil ligge på 124,9 GWH, noe som gir en utbyggingspris på 3,56 kr/KWh.

(16)

Figur 2.1. Oversiktskart som viser utbyggingsplanene.

(17)

Figur 2.2 Detaljkart som viser de planlagte inngrepene innerst i Henjadalen og Grindsdale

(18)

Miljøfaglig Utredning AS

Rapport 2007:33 18

3 Metode

3.1 Retningslinjer

Formålet med en konsekvensutredning er «å klargjøre virkninger av tiltak som kan ha vesentlige konsekvenser for miljø, naturressurser eller samfunn. Konsekvensut- redninger skal sikre at disse virkningene blir tatt i betraktning under planleggingen av tiltaket og når det tas stilling til om, og eventuelt på hvilke vilkår, tiltaket kan gjennomføres» (PBL §33-1). Her er kravet til konsekvensutredninger lovfestet med bestemmelser om utførelse (Miljøverndepartementet 1995).

Utredningen vurderer kun et utbyggingsalternativ i full skala, men kommenterer i tillegg en alternativ utbyggingsløsning avslutningsvis, i tillegg til 0-alternativet.

Behandlingen av 0-alternativet vil gi en nødvendig referanse for vurderingen av de andre alternativene.

Metoden som følges, baserer seg på metodikken som er beskrevet i Håndbok 140 fra Statens vegvesen (2006).

3.2 Utredningsprogrammet

I Melding med forslag til utredningsprogram (Sognekraft AS 2007) er følgende angitt for tema Friluftsliv, jakt og fiske i utredningsprogrammet:

”Jakt, fiske, friluftsliv og turisme

Dagens bruk av området til friluftsliv og rekreasjon, dvs. brukstype, -omfang, bru- kergrupper m.m., og tilgangen på alternative friluftsområde må omtalast. Konsek- vensane av ei utbygging for bruken av området til friluftsliv, jakt og fiske må ut- greiast både for anleggsperioden og etter at utbygginga er ferdig.

Det skal også utgreiast kva for konsekvensar og moglegheiter ei frigjeving av det bandlagde arealet i Henjadalen pga. flytting av vassverkinntaket kan få for frilufts- interessene i dette området.

Sidan dette er viktige aspekt knytta til området sine kvalitetar for friluftsliv og re- kreasjon, må denne utgreiinga koordinerast med utgreiingane for bl.a. landskap, fisk/ferskvassbiologi og naturmiljø Ei kort omtale kor vidt turistnæringa vert ska- delidande pga. utbygginga, bør lagast.”

Etter en høringsrunde, er utredningsprogrammet noe utvidet, og godkjent av NVE.

Blant annet er det rettet et sterkere fokus mot reiseliv/turisme, som omtales som eget tema i utredningsprogrammet.

(19)

Rapport 2007:33 19

Nedenfor gjengis ordlyden i det godkjente utredningsprogrammet (NVE 2008):

”Friluftsliv

Konsekvensene for friluftsliv skal utredes for tiltaks- og influensområdet. Bruken av området til tur- og friluftsaktiviteter skal beskrives, og registrerte områder (fler- dagstur-, dagstur- og nærturområder), anlegg og traseer (stier og skiløyper) skal kartfestes og beskrives ut fra deres funksjon, dagens bruk og eksisterende tilgjenge- lige alternativer. Hytter og fritidshus skal markeres på kart. Verdivurderingen gjø- res på bakgrunn av landskapskvalitetene og opplevelsesverdiene som finnes i om- rådet i seg selv, den faktiske bruken av området, og ut fra eventuelle foreliggende planer.

Det skal gjøres en vurdering av hvordan tiltaket (ved støy, arealbeslag, linjetrasé, påvirkning av opplevelsesverdien i området, endret adkomst) vil påvirke opplevel- sesverdiene, dagens bruk og områdets egnethet for friluftsliv, og i forhold til aktu- elle planer. Utredningen skal også omfatte en beskrivelse av virkningene av en eventuell frigivelse av det båndlagte arealet i Henjadalen som følge av at vann- verksinntaket må flyttes.

Metodikken beskrevet i DN-håndbok 25: ”Kartlegging og verdsetting av frilufts- livsområder” og DN-håndbok 18 "Friluftsliv i konsekvensutredninger" skal legges til grunn for utredningen.

Utredningen for friluftsliv skal samordnes med utredningene på landskap, natur- miljø og kulturhistorie, samt reiseliv/turisme.

Reiseliv/turisme

Konsekvensene for reiseliv/turisme skal utredes. Verdien av området for reiseliv skal vurderes, både ut fra dagens bruk og eksisterende planer, og ut fra områdets egnethet/potensial for ulike reiselivsaktiviteter, for eksempel støls- og jaktturisme, kultur- og naturguiding, div. vannrelaterte aktiviteter, turistanlegg/hyttebygging, m.m.

Konsekvensene skal vurdres ut fra hvordan utbyggingen vil kunne påvirke verdien av vassdragsområdet for reiseliv/turisme lokalt og ev. i en videre regional sam- menheng.”

3.3 Metode og datagrunnlag

3.3.1 Datainnsamling/datagrunnlag Eksisterende informasjon

Eksisterende skriftlig informasjon fra området finnes bl.a. i form av utskrifter fra Fylkesmannens arealoversikter - Naturbasen, turkart, kommunenes arealplaner, delplaner for idrett og friluftsliv samt turistinformasjon utarbeidet lokalt og regio-

(20)

Rapport 2007:33 20

nalt. Tidligere planer for utbygging i Henjaelvi med tilhørende registreringsrappor- ter omhandler også influensområdet for Leikanger kraftverk.

Representanter fra Sogn og Fjordane fylke, Leikanger kommune, reiselivslag, grunneierlag, jeger- og fiskeforening, skoler, idrettslag og andre brukergrupper samt lokale reiselivsaktører, sitter dessuten inne med mye informasjon om influ- ensområdet.

Feltarbeid

Området ble befart gjennom tre dager (inkludert reise til/fra) i august 2007. Formå- let var å befare influensområdet og dessuten å få en bedre forståelse av utbyggingsplanene. Kontakt med lokale myndigheter og brukere har gitt verdifull informasjon om friluftslivet og reiselivet lokalt og innenfor tiltakets influensområde.

Andre registreringer under tiltaket

Registreringer fra fagområdene Fisk og ferskvannsbiologi, Naturmiljø, Kulturmin- ner og -miljø og Landskap gir innspill til vurdering av verdi og opplevelseskvalite- tene innenfor tema Friluftsliv og reiseliv. Likeledes vil temautredningene være nyttige under konsekvensvurdering og avbøtende tiltak.

3.3.2 Vurdering av verdier og konsekvenser Vurdering av verdi

Konsekvensutredningen er basert på en ”standardisert” og systematisk tre-stegs prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve (Statens vegvesen 2006).

Det første steget i konsekvensvurderingene er å beskrive og vurdere området sine karaktertrekk og verdier innenfor friluftsliv og reiseliv. Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi.

Liten Middels Stor

Verdisettingen av influensområdet for temaet Friluftsliv og reiseliv er basert på kriterier presentert i Tabell 3.1. Reiselivet i influensområdet er i svært stor grad basert på de samme naturgitte forutsetningene og den tilretteleggingen som er gjennomført av hensyn til friluftslivet. Derfor harvi valgt å benytte kriteriene fra DN-håndbok 18-2001 (Direktoratet for naturforvaltning 2001) for det “sammensat- te” temaet Friluftsliv og reiseliv.

(21)

Rapport 2007:33 21

Tabell 3.1 Kriterier for verdifastsettelse. Kilde: DN-håndbok 18-2001 ”Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven” (Direktoratet for naturforvaltning 2001).

Verdi Kriterier

Svært stor Området er svært mye brukt i dag.

Området er ikke svært mye brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier:

• Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av svært stor betydning.

• Området er spesielt godt egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet.

• Området har et svært stort mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, natur- miljø, kulturmiljø og/eller aktiviteter.

• Området inngår som del av en større, sammenhengendegrønnstruktur av svært stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slik områder, eller som adkomst til slike områ- der.

• Området har svært stor symbolverdi.

Stor verdi Området er mye brukt i dag.

Området er ikke mye brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier:

• Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har opplevelseskvaliteter av stor betydning.

• Området er godt egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til av noenlunde tilsvarende kvalitet.

• Området har et mangfold av opplevelsesmuligheter i forhold til landskap, naturmiljø, kul- turmiljø og/eller aktiviteter.

• Området inngår som del av en større, sammenhengendegrønnstruktur av stor verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slik områder, eller som adkomst til slike områder.

• Området har stor symbolverdi.

Middels Området har en del bruk i dag.

Området er lite brukt i dag, men oppfyller ett av følgende kriterier:

• Landskap, naturmiljø eller kulturmiljø har visse opplevelseskvaliteter.

• Området er egnet for en enkeltaktivitet som det lokalt/regionalt/nasjonalt ikke finnes alternative områder til.

• Området inngår som del av en større, sammenhengendegrønnstruktur av en viss verdi, eller fungerer som ferdselskorridor mellom slik områder, eller som adkomst til slike områder.

• Området har en viss symbolverdi.

Liten Området er lite brukt i dag.

Området har heller ingen opplevelsesverdier eller symbolverdier av betydning. Det har liten betydning i forhold til den overordnete grønnstrukturen for de omkringliggende områder.

Ubetydelig Ingen kjente friluftsinteresser (tiltaket er f.eks. foreslått i et industriområde, og vil ikke ha virkninger utover tiltaksområdet).

DN-håndbok 18-2001 ”Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven” (Direktoratet for naturforvaltning, 2001) anbefaler at man vurderer verdien både på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå. Det ersannsynlig at et slikt system for verdsetting også kan være kreativt i forhold til reiselivet. Lokalt nivå vil her si det umiddelbare nærområdet (ingen vesentlig reiseavstand for brukerne), regionalt nivå

(22)

Rapport 2007:33 22

omfatter den regionen og de grupper som benytter området i helger o.l. (noe lenger reiseavstand), mens nasjonalt nivå omfatter resten av Norge.

Vurdering av omfang (påvirkning)

Trinn 2 består i å beskrive og vurdere konsekvensenes omfang. Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå.

Konsekvensene blir vurdert både for den kortsiktige anleggsfasen og den langsikti- ge driftsfasen. Omfanget vurderes i forhold til alternativ 0.

Omfang angis på en femdelt skala etter kriteriene i Tabell 3.2:

Stort negativt - middels negativt - lite/intet - middels positivt - stort positivt.

Tabell 3.2 Kriterier for vurderinger av et planlagt tiltaks potensielle påvirkning av friluftsliv (omfang). Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006).

Stort posi- tivt omfang

Middels positivt om- fang

Lite/intet omfang

Middels negativt omfang

Stort nega- tivt omfang

Bruksmulig- heter

Tiltaket vil i stor grad bedre bruksmulig-hetene for området

Tiltaket vil bedre bruksmulig-hetene for området

Tiltaket vil ikke endre bruksmulig- hetene for området

Tiltaket vil redusere bruksmulig- hetene for området

Tiltaket vil ødelegge bruksmulig- hetene for området Barriere for

ferdsel og opplevelse

Tiltaket vil fjerne betydelige barrierer mellom viktige målpunk- ter.

Tiltaket vil i noen grad redusere barrierer mellom viktige målpunk- ter.

Tiltaket vil i liten grad endre barrierer.

Tiltaket vil i noen grad medføre barrierer mellom viktige målpunk- ter.

Tiltaket vil medføre betydelige barrierer mellom viktige målpunk- ter.

Attraktivitet Tiltaket vil i stor grad gjøre området mer attraktivt

Tiltaket vil gjøre området mer attraktivt

Tiltaket vil stort sett ikke endre områ- dets attraktivitet

Tiltaket vil gjøre området mindre attraktivt.

Tiltaket vil i stor grad redusere områdets attraktivitet Identitets-

skapende betydning

Tiltaket vil i stor grad øke områdets identitets- skapende betydning

Tiltaket vil øke områdets identitets- skapende betydning

Tiltaket vil stort sett ikke endre områ- dets identitets-skapende betydning

Tiltaket vil forringe om- rådets identitets-skapende betydning

Tiltaket vil ødelegge områdets identitets- skapende betydning

Konsekvensvurdering

Med konsekvenser menes de fordeler og ulemper et definert tiltak vil medføre i forhold til alternativ 0. Konsekvensen framkommer ved å sammenholde områdets verdi og omfanget. Vifta som er vist i Figur 3.1, er en matrise som angir konsekvensen ut fra gitt verdi og omfang. Konsekvensen angis på en ni-delt skala fra

(23)

Rapport 2007:33 23

"meget stor positiv konsekvens" (+ + + +) til "meget stor negativ konsekvens" (– – – –). Midt på figuren er en strek som angir intet omfang og ubetydelig/ingen konsekvens. Over streken vises de positive konsekvenser, og under streken de negative konsekvenser.

Figur 3.1 Konsekvensvifta. Kilde: Håndbok 140 (Statens vegvesen 2006)

3.3.3 Avbøtende tiltak

Avbøtende tiltak innebærer justeringer/endringer av anlegget som ofte medfører en ekstra kostnad på utbyggingssiden, men hvor endringene har klare fordeler for friluftslivs- og/eller reiselivsinteressene. Mulige avbøtende tiltak beskrives.

(24)

Rapport 2007:33 24

4 Registreringer

4.1 Utredningsområdet

Utredningsområdet er avgrenset til å omfatte arealet for det fysiske tiltaket, den regulerte vannstrengen, samt områder som vil bli direkte berørt av anleggsarbeidet inkludert en sone av støy. Registrerte friluftslivs- og reiselivslokaliteter som vil bli tydelig visuelt berørt av inngrepet, legges også inn under influensområdet. Influ- ensområdet er illustrert i Figur 4.1 nedenfor.

Figur 4.1 Influensområdet for tema Friluftsliv og reiseliv.

Utredningsområdet er konsentrert om delområdene og funksjonene som blir direkte eller visuelt berørt av tiltaket. Utvidelsen i øst og vest skyldes at de registrerte fri- luftslivsområdene som blir berørt i ytterkant, strekker seg utover det området som kan betegnes som berørt. Hovedfokus er på Grindsdalen og Henjadalen.

4.2 Områdebeskrivelse/dagens situasjon

4.2.1 Tidligere beskrivelser av friluftslivsinteressene fra området Fylkesdelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2002-2005 (Sogn og Fjordane Fylkeskommune, 2001) skisserer status, utfordringer og mål for idrett, friluftsliv og

(25)

Rapport 2007:33 25

fysisk aktivitet i fylket. Følgende mål for friluftslivet i Sogn og Fjordane er skissert i denne planen:

Friluftsliv basert på allemannsretten skal haldast i hevd i alle lag av be- folkninga, dvs.vi vil leggje til rette for det enkle, tradisjonelle friluftslivet på naturen sine premissar.

Barn og unge skal få høve til å utvikle kunnskap ogpersonleg dugleik i friluftsliv.

Auka vektlegging av kulturhistorisk bruk – både av fjellet og kysten. Døme er bruk av gamle ferdselsårar, overføring av kunnskap om levemåte og bruk av naturen (hausting).

Auka tilgjenge til friluftsliv;- både til nærområda, friluftsliv kring tettstada- ne og dei store samanhangande regionale/nasjonale friluftsområda (jfr.

fylkesdelplan for arealbruk).

Legge til rette for friluftslivet i kvardagen gjennom ein variert og samanhangande grøntstruktur (”grøne tettstader”), der det er høve til trygg ferdsel, leik og anna aktivitet. Det er viktig at grønstrukturen vert knytt opp til omkringliggjande naturområde.

Område av verdi for friluftslivet skal sikrast slikat miljøvennleg ferdsel, opphald og hausting vert fremja, og naturgrunnlaget teke vare på.

Planen viser til fylkesdelplanen for arealbruk (Sogn og Fjordane fylkeskommune 2000) for en oversikt over regionalt og nasjonalt viktige friluftslivsområder i fylket. Områdeavgrensningen mot tiltaket er vist i Figur 4.3 på side 32, som oppsum- merer dette registreringskapitlet.

Det er særlig 3 lokaliteter fra Fylkesmannens friluftslivsdatabase, FRIDA, som berøres av tiltaket og ligger dels innenfor tiltakets influensområde. Disse er Lokali- tet 221 (Grindsdalen/Huksdalen), Lokalitet 222 (Henjadalen) og Lokalitet 224 (Mælen - Midteggi). I tillegg ligger 2 små lokaliteter (turutgangspunkt) i inngangen til Grindsdalen, henholdsvis Lokalitet 211 (Grinde)vest for elva og Lokalitet 216 (Huke/Holum) øst for elva. Samtlige lokaliteter er gitt ”Lokal verdi”. Denne verdien sier imidlertid mer om brukergruppen (lokal) ennom bruksomfang/betydning.

Lokalitetene er vist i Figur 4.3, side 32.

I vassdragsrapporten for Henjaelvi (Fylkesmannen i Sogn og Fjordane 1984) omtales friluftslivet i nedbørfeltet:

”Dei topografiske tilhøva gjer at vassdraga er godteigna for ferdsle. Det er lett å ta seg fram i vassdraget etter dei to hovuddalføra. Rundt Fjærlandssetvatnet er det store vidder der det er lett å gå, både sommar og vinter. Området har lett tilkomst frå aust. I fjellrekkja mellom Henjadalen/Friksdalen og Grindsdalen, og mot nord i området, er det bratte fjell og vanskeligare å ta seg fram. Det let seg likevel gjere, og ein finn fleire turruter i området. Tilhøva er såleis gode for fot- og skiturar. Det

(26)

Rapport 2007:33 26

er få vatn i vassdraga, men fisket er godt i Fjærlandssetvatnet og bra i Trasta- dalsvatnet. Bestandene av småvilt er bra, og vilkåra for bærsanking er normale for regionen.

Området vert relativt mykje nytta til friluftsliv. Om vinteren er det mykje folk i Kleppa området, der fleire anlegg og dei gode vilkåra for skiturar gjev grunnlag for mange ulike friluftslivsaktivitetar. Elles er både Grindsdalen og Henjadalen aktuelle skiturområde. Fjærlandssetvatnet er eit sentralt område på grunn av role- ge landskapsformer og lett tilkomst. Topografien her er sermerkt i ein region der bratte fjell er dominerande.

I Kleppa området er det mindre aktivitet om sommaren, medan hovuddalføra og områda kring Fjærlandssetvatnet vert vitja av mange også på denne årstida. Fisket er godt i Fjærlandssetvatnet og bra i dei mange elvane, og dette er viktige friluft- saktivitetar i vassdraga. Stølsanlegg og hytter har også noko å seie for aktiviteten i området.

Grindselva og nedre deler av Henjaelva vert mest nytta av dei som er busett lokalt, medan Fjærlandssetvatnet har adkomst også frå Sogndalsdalen, og har mykje å seie for friluftslivet i regional samanheng.”

Vassdragsrapporten konkluderer med ”Høg verdi” (***) for tema Friluftsliv på en skala fra ”Liten/ingen verdi” (*) til ”Svært høg verdi” (****).

4.2.2 Friluftsliv og reiseliv i kommunale dokumenter

Nedenfor er det gjengitt enkelte beskrivelser av hvordan Leikanger kommune vurderer kvaliteter og mulighetene for reiselivsbruk og/eller friluftslivsutøvelse lokalt.

Friluftsliv

Leikanger kommune, Kommuneplan 2002-2014 I kommuneplanen står følgende under friluftsliv:

”Målsetjing:

Leikanger kommune skal aktivt arbeide for å ha gode, attraktive og allsidige fri- luftstilbod som kan nyttast av alle aldersgrupper.

Tiltak:

• Vidareutvikle eksisterande friluftstilbod og leggje til rette for nye.

• Friluftstilboda skal marknadsførast for fastbuande og tilreisande.

• trekke ulike interessegrupper – skule, grunneigarar, jakt- og fiskelaget – inn i den lokale forvaltninga av naturressursane.

• Kulturlandskap, friområde og ferdselårer skal sikrast for å kunne ha eit godt friluftstilbod i nærmiljøet.

(27)

Rapport 2007:33 27

• Oppgradere og vedlikehalde eksisterande badeplassar, samt syte for god tilkomst og parkering.

• Kleppa skal utviklast vidare som sommar- og vinteraktivitetsområde.

• Bygge ut badestranda på Nybø med stupebrett, rasteplass og betre brygge.

Leikanger kommune. Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet 2004-2016 Det er ikke prioriterte tiltak i planperioden som kommer i berøring med influens- området.

Reiseliv

Leikanger kommune har ingen reiselivsplan og heller ingen gjeldende strategisk næringsplan som omhandler reiselivet (Per Holen, pers. medd., Merethe Relling, pers. medd.)

Leikanger kommune, Kommuneplan 2002-2014 I kommuneplanen står følgende under reiseliv:

”Målsetjing:

Arbeide for å betre infrastrukturen og reiselivsprodukta.

Tiltak:

• Vere positiv til auka turisme i pakt med lokal kultur og tradisjon”.

4.2.3 Friluftslivet i influensområdet Ski- og fotturer

Både Grindsdalen og Henjadalen åpner for enkle adkomster til fjellet samtidig som begge dalførene i seg selv også representerer godt egnede traséer for lette ski- og fotturer. Det går kjørbar veg både inn Grindsdalen (7 km) og Henjadalen (5 km), men vegen inn Henjadalen er avstengt med bom ved drikkevannsinntaket. Det er bare grunneierne og det kommunale oppsynet med drikkevannsforsyningen som har nøkkel til bommen. Enten en velger å gå vegen innover eller en ønsker å flytte utgangspunktet for turen lengre inn, så er det godt merkede turmuligheter i begge dalfører opp mot fjellet.

En relativt høy vintertemperatur som følge av nærheten til sjøen gjør at snøforhol- dene i lavereliggende strøk av influensområdet er noe variable. I høyereliggende områder er imidlertid snøforholdene jevnt over gode.

Henjaelvi ligger svært nær vegen i Henjadalen opp til Flyane og stien videre mot Nyastølen. I Grindsdalen er elva mer kamuflert av både terrenget og vegetasjonen.

Både Grindselvi og Henjaelvi er imidlertid viktige som opplevelsespotensiale for de som bruker dalførene i friluftslivssammenheng.

De viktigste turtraséene i Henjadalen er foruten vegen, den gamle traséen mellom Henjatunet og vårstølen deres på Dalhjella, stien opp langs Skulåna mot plassen

(28)

Rapport 2007:33 28

Sevi, stien opp langs Reiseteåi mot Fjærlandsetevatnet, stien videre til Nyastølen innerst i Henjadalen og vestover mot Friksdal samt stien fra Nyastølen og videre fram til Store Trastadalsvatnet. En kvista skiløype mellom Hollekve i Sogndalsda- len og Grindsdalen passerer sør for Store Trastadalsvatnet før den stiger opp mot Voggebreen. Dette er alle merkede stier/løyper med egne turbeskrivelser på turkar- tet for Leikanger og Sogndal kommuner (Statens Kartverk 2005). Skituren mellom Sogndalsdalen og Grindsdalen inngikk i Sogndal Turlag sitt turprogram for 2008.

(Sogndal Turlag 2008), men turlaget har genelt små interesser i Henjadalen (Arne Lerum, pers. medd.).

Idrettslaget Syril har trimkasse på Fivelhola og på Dalhjella innenfor nedre deler av Henjadalen (Per Hauge, pers. medd.). Leikanger barneskole bruker Henjaelvi i undervisningen i naturfag og kulturhistorie (Sværen 2007).

I Grindsdalen er det mer eller mindre kjørbare traséer på begge sider av elva innover. I tillegg er det merket sti fra vegen og vestover opp langs Gildøla, østover opp til Nyastølen og dessuten videre fra vegens slutt, innover langs Stavseta forbi setergrenda Stavsete og over til Rommedalen og Fjærlandsfjorden.

Det finnes alternative områder til influensområdet i Leikanger kommune for ski- og fotturer. Disse er særlig representert ved Kleppa som ikke minst vinterstid er godt besøkt. Kleppa ligger mellom Henjadalen og Grindsdalen, forholdsvis høyt til fjells og med tilknytning til vinteråpen veg. Her er stor parkeringsplass, alpinan- legg, lysløype og stedet er samtidig utgangspunkt for oppkjørte skiløyper innover fjellet.

Idrettslaget kjører ikke opp skiløyper i Henjadalen eller Grindsdalen eller har noen former for organisert bruk av influensområdet. (Per Hauge, pers. medd.)

Jakt

Det jaktes hjort innenfor influensområdet. Rådyr finnes som streifdyr, men jaktes ikke. Tettheten av hjort er ordinær for regionen, med et arealkrav på 1000-1500 da/dyr. Fellingsprosenten de siste årene har ligget i størrelsesorden 70-75. Det er ikke spesielt stor tetthet av dyr i influensområdet under jakta, men både Henjadalen og Grindsdalen er mye brukt som innfallsporter til hjortejakta. (Jakob Holen, pers.

medd.).

Storviltjakta er en attraktiv fritidsaktivitet som engasjerer lokalbefolkningen, og det er grunneierne selv som jakter, eventuelt med sine inviterte. Det forekommer lite utleie av storviltjakt innenfor influensområdet (Jakob Holen, pers. medd., Per Ho- len, pers. medd.). Grunneierne på østsida av Grindsdalen leier imidlertid ut sine jaktretter lokalt (Sjur Huke, pers. medd.).

Det er organisert kortsalg for småviltjakta innenfor Systrond Grunneigarlag sitt fellesområde som omfatter hele influensområdet (og kommunen). Det er bare små bestander av hare og skogsfugl innenfor influensområdet, mens rypa finnes i bruk-

(29)

Rapport 2007:33 29

bare bestander høyere oppe. Storfuglen finnes spredt, men er ”fredet” fordi bestanden er svært liten. (Jakob Holen, pers. medd.)

Leikanger Jakt og Fiskelag leier ikke terreng eksklusivt, men medlemmene kjøper kort fra grunneierlaget som andre ikke-medlemmer. Laget disponerer imidlertid ei hytte ved Store Trastadalsvatnet som ble satt opp i forbindelse med reguleringen i 1933. (Svein Inge Lundheim, pers. medd.).

Småviltjakta har begrenset omfang av stort sett lokale jegere fra Leikanger og Sogndal. De mest attraktive områdene for rypejakta ligger i østlige deler av kommunen, og er lettere tilgjengelige fra Sogndaldalen (Jakob Holen, pers. medd.).

Fiske

Det går laks og sjøaure opp de nederste 600 metrene av Henjaelvi, men det er lite trolig at elva har en egen reproduserende stamme av villfisk. Bestanden av sjøaure i Henjaelvi er oppført som ”liten” i lakseregisteret (www.laksereg.no ). Henjaelvi kunne vært utviklet betydelig ved å etablere kulper der disse var tidligere. Dette ville gjort elva mer egnet som gyteelv og økt produksjonen, selv om temperatur- forholdene kan være et problem. (Jan Magne Vigdal, pers. medd.).

Det er mulig å fange sjøaure over en svært kort strekning av Grindselvi (20 m), men adkomsten er vanskelig (Jan Magne Vigdal, pers. medd.).

Bekkeaure er eneste art i influensområdet ovenfor anadrom strekning. Både i Hen- jaelvi og i Grindselvi er fisken småfallen og bestanden relativt tynn (Geir Helge Johnsen, pers. medd.). Bestanden i Grindselvi er svært tett og småfallen, mens fisken i Henjaelvi blir noe større. Her er bestanden til gjengjeld noe mindre. Det er ingen kultivering av fisket innenfor influensområdet i dag. (Jan Magne Vigdal, pers. medd.).

Store Trastadalsvatnet og Fjærlandssetevatnet er regnet som gode fiskevann, også for stangbrukere (Leikanger Jakt og Fiskelag 2007, Svein Inge Lundheim, pers.

medd., Jan Magne Vigdal, pers. medd.).

Det er organisert fiskekortsalg for hele influensområdet i regi av Systrond Grun- neigarlag med unntak av den lakseførende strekningen av Henjaelvi. Inntil ca. 1993 var det kortsalg også for denne strekningen, men disse rettighetene er ikke organi- serte i dag. (Jan Magne Vigdal, pers. medd.). Leikanger Jakt og Fiskelag disponerer ei hytte ved Store Trastadalsvatnet. (Svein Inge Lundheim, pers. medd.).

Leikanger barneskole fisker Henjaelvi årlig som ledd i undervisningen i samarbeid med Leikanger Jakt og Fiskelag. Ved elevens valg har friluftsgrupper fra skolen fisket i Henjaelvi (Svein Inge Lundheim, pers. medd., Målfrid Sværen, pers. medd., Sværen 2007). Leikanger Jakt og Fiskelag opplever en god rekruttering til sports- fisket lokalt (Jan Magne Vigdal, pers. medd.).

Det er kun lokale fiskere som benytter mulighetene innenfor influensområdet, og elvefisket ovenfor anadrom strekning er i stor grad utøvd av de unge og barnefami- lier (Jan Magne Vigdal, pers. medd.).

(30)

Rapport 2007:33 30

Hytter

Det er ikke bygd hytter innenfor influensområdet, men de fleste selene innenfor både Henjadalen og Grindsdalen er istandsatt som fritidsboliger i dag, og kanskje vil det komme flere slike byggesaker i framtida. I Henjadalen vil det ikke åpnes for ny hyttebygging på grunn av restriksjonene som knytter seg til vassdraget som drikkevannskilde. Dette forholdet vil imidlertid kunne endres hvis utbyggingen av Leikanger kraftverk medfører at denne klausuleringen oppheves. I Grindsdalen foreligger ingen planer, og det har heller ikke versert planer om hytter i dette om- rådet tidligere. (Per Holen, pers. medd.).

4.2.4 Reiselivet i influensområdet Dagens situasjon

Bortsett fra Henjatunet Eggjagarden finnes ingen kommersielle aktører innenfor influensområdet. Henjatunet Eggjagarden er ikke nært lokalisert til Henjaelvi, men bruker ytre deler av Henjadalen som turområde for sine gjester. Gjennom en lang sommersesong på 16-18 uker arrangeres guidede turer fra Henjatunet og fram til Henjatunets vårstøl, Dalhjella. Turen tar omlag 4 timer, og arrangeres vanligvis én gang i uka. Stølshuset på Dalhjella er restaurert, men også elva, plante- og dyreli- vet er viktige deler av opplevelsespotensialet for de tilreisende. Innsatsen knyttet til Henjatunet som reiselivsbedrift utgjør omlag 1 årsverk, og er en vesentlig tilleggs- næring til det ordinære saueholdet og fruktdyrkinga. Virksomheten står i et nært samarbeid med de to hotellene på Systrond. (Marit Henjum Halsnes, pers. medd.).

Både Henjadalen og Grindsdalen anbefales av hotellene som turtraséer overfor tilreisende i Leikanger. Begge dalfører er godt tilrettelagte og i rimelig nærhet til overnattingsmiuligheter i Leikanger og Hermansverk. Naturkvalitetene omkring Leikanger/Hermansverk utgjør en viktig del av salgproduktet for hotellene. (Jack Eggum, pers. medd., Jan Erik Lie, pers. medd., Merete Relling, pers. medd.) Reiselivspotensialet

Det kan være vanskelig å forutsi reiselivets framtidig etterspørsel, men ved å legge gjeldende trender til grunn, er potensialet for reiselivssatsning innenfor influens- området vurdert som relativt liten.

Fire hovedtyper turisme kan være aktuelle i og rundt influensområdet, henholdsvis

”veibasert rundreiseturisme”, ”overnattingsvirksomhet”, ”gårds- og seterturisme”

og ”aktivitetsturisme”. Det er særlig de to sistnevnte som i praksis vil kunne være aktuelle innenfor en framtidig reiselivssatsning lokalt. Eksempler på produkttyper som innlemmes i ”gårds- og seterturisme” er overnatting, bevertning, guiding, utleie av jakt- og fiskerettigheter. Overnattingsstatistikken tyder på at denne nisjen er økende regionalt. Under ”aktivitetsturisme” finnes allerede én aktør lokalisert innenfor influensområdet.

Det er ikke registrert interesse for hytteutbygging blant grunneierne innenfor influ- ensområdet, og generelt liten interesse for salg av jaktretter (storvilt). Eksisterende

(31)

Rapport 2007:33 31

infrastruktur, eiendomsstruktur og gjeldende drikkevannsklausulering skaper samtidig enkelte praktiske begrensninger i utgangspunktet.

4.2.5 Inngrepsstatus (INON)

Når det gjelder villmarkspregede områder, dvs områder som ligger mer enn fem kilometer fra tyngre tekniske inngrep, så finner man disse lengst nord og øverst i influensområdet. Indre deler av begge nedbørfelt berører denne kategorien.

Det er et forhold som gjør seg gjeldende i denne sammenhengen. Store Trasta- dalsvatnet ble oppdemmet i 1933 som reguleringsmagasin for det lokale kraftverket (stasjonen lå nedenfor Joker-butikken). I dag tappes Store Trastadalsvatnet pe- riodevis i forbindelse med drikkevannsforsyningen til Systrond og behovet for ferskvann til det lokale aquakulturanlegget i Hermansverk. Etter samtaler med INON-ansvarlig ved Direktoratet for naturforvaltning betraktes dette som et tiltak som ikke er utslagsgivende for områdets INON-status (Ole T. Nyvoll, pers. medd.).

Det er for øvrig særlig veger, landbruksdrift og høyspentlinjer som representerer inngrepene i området. http://dnweb5.dirnat.no/inon/ (Figur 4.2).

Figur 4.2 Status for avstand til tyngre, tekniske inngrep i influensområdet og tilliggende områder. Det opereres med 3 ulike grønnfarger der den mørkeste fargen representerer såkalte ”villmarkspregede områder”. Kilde: http://dnweb5.dirnat.no/inon/

4.3 Verdifulle friluftslivs- og reiselivslokaliteter

I tabell 4.1 nedenfor presenteres de viktigste friluftslivs- og reiselivslokalitetene som ligger innenfor tiltakets influensområde. Plassering og avgrensning av lokalitetene er illustrert på kart (Figur 4.3) bak tabellen. Verdisettingen er gjort på grunnlag av kriteriene fra DN-håndbok 18-2001 ”Friluftsliv i konsekvensutredninger etter plan- og bygningsloven” (Direktoratet for naturforvaltning 2001).