Harbaksfjellet vindkraftverk

(1)

MILJØ-, TRANSPORT- OG ANLEGGSPLAN (MTA) MED DETALJPLAN FOR

Harbaksfjellet vindkraftverk

OPPDRAGSGIVER

Fosen Vind DA

EMNE

Detaljplan og MTA

DATO / REVISJON: 18.12.2017/ 01 DOKUMENTKODE: 418678-RIM-RAP-001

(2)

Denne rapporten er utarbeidet av Multiconsult i egen regi eller på oppdrag fra kunde. Kundens rettigheter til rapporten er regulert i oppdragsavtalen.

Multiconsult har intet ansvar dersom rapporten eller deler av denne brukes til andre formål, på annen måte eller av andre enn det Multiconsult skriftlig har avtalt eller samtykket til. Deler av rapportens innhold er i tillegg beskyttet av opphavsrett. Kopiering, distribusjon, endring, bearbeidelse eller annen bruk av rapporten kan ikke skje uten avtale med Multiconsult eller eventuell annen opphavsrettshaver.

Forside: Harbaksfjellet vindkraftverk sett fra Kjerkholmen Foto: Svein Erik Dahl

Fotomontasje: Einar Berg

(3)

01 18.12.2017 MTA OVERSENDT NVE FOR GODKJENNING BI/ØWJ/MV TRR TRR

00 15.9.2017 FORELØPIG VERSJON TIL FORESPØRSEL KRS/BI/ØWJ ØWJ

RAPPORT

OPPDRAG Harbaksfjellet vindkraftverk DOKUMENTKODE 418678-RIM-RAP-001

EMNE Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA)/Detaljplan TILGJENGELIGHET Åpen

OPPDRAGSGIVER Fosen Vind DA OPPDRAGSLEDER Trine Riseth

KONTAKTPERSON Bjørn Iuell UTARBEIDET AV Kristine Sundsdal, Ørjan W.

Jenssen, Bjørn Iuell

E-POST bjorn.iuell@statkraft.com ANSVARLIG ENHET 3084 Midt Naturressurser

TELEFON +47 24 06 70 00

SAMMENDRAG

Harbaksfjellet vindkraftverk er lokalisert i Åfjord kommuner på Fosen-halvøya. Konsesjonsområdet er på 9,4 km², installert effekt 108 MW. Transformatorstasjon for vindkraftverket ligger inne i planområdet.

Atkomstveien til vindkraftverket vil bli ca. 4,2 km lang, og vil ligge i lia på sørsiden av konsesjonsområdet med avkjørsel fra Skjøraveien som tar av fra fv.32 i Salbuvikskrysset. Internt i vindkraftverket vil det etableres et 33 kV jordkabelanlegg fra turbiner til transformator. Turbinene skal ilandføres ved Monstad kai.

Konfliktgraden mot andre brukerinteresser er vurdert som moderat.

Vindkraft- og nettaktørene på Fosen har etablert et felles prosjekt som omfatter for- og etterundersøkelser av hubro, hønsehauk, storlom og smålom. Dette prosjektet er initiert gjennom vilkår knyttet til konsesjonene, og hekkeplassene til disse artene skal hensyntas i utbyggingen. Harbaksfjellet har blitt undersøkt som en del av de felles forundersøkelsene, men er ikke formelt omfattet av samme konsesjonsvilkår fordi konsesjonen her ble gitt allerede i 2004.

Det vil bli laget en separat MTA for nettilknytningen via ny 132 kV kraftledning Harbaksfjellet-Hubakken.

Det blir bygget et felles servicebygg for Kvenndalsfjellet og Harbaksfjellet vindkraftverk som skal betjene begge vindparkene. Dette blir plassert ved atkomstveien vest for Kvenndalsfjellet. Servicebygget inngår i konsesjon for Kvenndalsfjelet vindkraftverk og omhandles følgelig ikke i denne MTA.

(4)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) 1 Innledning

INNHOLDSFORTEGNELSE

1 Innledning ... 7

1.1 Konsesjon og tiltakshavere ... 8

1.2 Anleggskonsesjonens vilkår ... 9

1.3 Miljømål for Harbaksfjellet vindkraftverk ... 12

1.4 Status for andre planer og tillatelser ... 13

1.5 Framdriftsplan ... 15

2 Planprosess... 16

2.1 Medvirkning og konsultasjoner ... 16

3 Beskrivelse av tiltaket og arealbruken... 17

3.1 Lokalisering og eksisterende situasjon ... 17

3.2 Flom- og skredfare ... 17

3.3 Nøkkeltall ... 20

3.4 Endringer fra konsesjon og tillatelser ... 20

3.5 Kart ... 21

3.6 Veier... 21

3.6.1 Offentlig vei... 22

3.6.2 Atkomstvei ... 22

3.6.3 Internveier ... 22

3.6.4 Bruk av atkomstvei og internveier ... 22

3.7 Turbiner ... 23

3.8 Oppstillingsplasser og fundamenter ... 23

3.9 Transformatorstasjon, trafostasjonsbygg og kabler ... 24

3.10 Servicebygg ... 24

3.11 Meteorologimast ... 24

3.12 Radiolinjemast ... 25

3.13 Anleggsrigg... 25

3.14 Nettilknytning ... 25

3.15 Kaianlegg ... 25

4 Endrete virkninger for miljø og samfunn ... 26

5 Terrenginngrep og istandsetting ... 27

5.1 Plan- og prosjekteringsfase ... 27

5.2 Veiledning i byggefase ... 27

5.3 Styringsdokument i byggefase ... 27

5.4 Avgrensing av anleggsområdet ... 27

5.5 Massetak og deponi ... 28

5.6 Arrondering ... 28

5.7 Bygging av vei og grøfter ... 29

5.8 Vegetasjonsetablering ... 29

5.9 Oppfølging i anleggs- og driftsfasen... 30

6 Reindrift ... 31

6.1 Datagrunnlag ... 31

6.2 Områdebeskrivelse ... 31

6.3 Konsesjonsvilkår ... 31

6.4 Oppfølging og tiltak i anleggsfasen ... 31

7 Naturmangfold ... 33

8 Kulturminner og kulturmiljø ... 36

8.3 Kulturminneundersøkelser ... 36

9 Transport ... 39

9.1 Koordinering ... 39

9.2 Transportplaner ... 39

(5)

9.2.1 Transport av turbiner ... 41

9.2.2 Transport av transformator ... 41

9.2.3 Transport av linjemateriell ... 41

10 Avfall og forurensning ... 43

10.3 Nærmere om forurensning og avfallshåndtering ... 43

11 Støy og skyggekast ... 46

11.4 Støy i anleggsfasen... 46

11.5 Støy i driftsfasen ... 47

11.6 Skyggekast i driftsperioden ... 49

11.7 Oppfølging og tiltak for støy og skyggekast ... 50

12 Andre tiltak ... 51

12.1 51 12.2 Friluftsliv ... 51

12.3 Landbruk ... 51

13 Frist for istandsetting ... 51

14 Prosjekttilpasset kontrollplan ... 52

14.2 Kort omtale av arbeid med prosjekttilpasset kontrollplan ... 52

14.3 Oppfølging og tiltak i anleggs- og driftsfasen ... 52

15 Vedlegg... 53

FIGURER OG KART

Figur 1. Kart vedlagt anleggskonsesjon av 1. desember 2017. ... 12

Figur 2. Lokalisering av Harbaksfjellet vindkraftverk i Åfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke. ... 18

Figur 3. Aktsomhetsområder for steinsprang og snøskred, jf. kartdata fra NVE. ... 19

Figur 4. Skisse for kranoppstillingsplass og hjelpekranplasser for montasje av vindturbiner. ... 23

Figur 5. Ny kai og lagringsområde ved Monstad (under opparbeiding). ... 25

Figur 6. Ulike løsninger for bygging av vei i sidebratt terreng, prinsippskisser. ... 29

Figur 7. Viktig naturmangfold i og nær konsesjonsområdet. Ref.nr. i gult - se beskrivelser i Tabell 11. ... 34

Figur 8. Registrerte kulturminner i og omkring Harbaksfjellet vindkraftverk med atkomstvei. ... 37

Figur 9. Transportrute fra Monstad kai til Harbaksfjellet vindkraftverk. ... 40

Figur 10. Helårsboliger markert med gul sirkel og merkelapp med mottager ID og støyverdi. Støysonene er markert med heldekkende farge. Kartet er også tilgjengelig i vedlegg 9. ... 48

Figur 11. Fritidsboliger markert med oransje sirkel og merkelapp med mottager ID og støyverdi. Støysonene er markert med heldekkende farge. Kartet er også tilgjengelig i vedlegg 9. ... 48

Figur 12. Skyggekast worst case timer/år. En fritidsbolig har fått beregnet skyggekast over NVEs anbefalt grenseverdi og ligger i oransje sone. ... 50

TABELLER

Tabell 1. Oversikt konsesjon og tiltakshavere. ... 8

Tabell 2. Oversikt over gjeldende konsesjonsvilkår. ... 9

Tabell 3. Oversikt status andre planer og tillatelser. ... 13

Tabell 4. Framdriftsplan. ... 15

Tabell 5. Dokumentasjon av planprosess, jamfør krav om involvering. ... 16

Tabell 6. Grunnlagsdata for anlegget. ... 20

Tabell 7. Tema det blir søkt endring for... 21

Tabell 8. Krav for etablering av veier. ... 22

Tabell 9. Tiltak terrenginngrep og istandsetting. ... 30

(6)

Tabell 10. Tiltak reindrift ... 32

Tabell 11. Oversikt over lokaliteter med verdifullt naturmangfold i og inntil planområdet. Se Figur 7. ... 33

Tabell 12. Tiltak naturmiljø. ... 35

Tabell 13. Verdifulle kulturminner nær Harbaksfjellet vindkraftverk. Navn viser til kart på neste side. ... 36

Tabell 14. Tiltak kulturminner og kulturmiljø. ... 38

Tabell 15. Tiltak transport. ... 42

Tabell 16. Avfallsmengder fra utbyggingen av Björkhöjden vindpark (90 turbiner, 80 km veier, 270 MW). ... 43

Tabell 17. Tiltak avfall og forurensning. ... 44

Tabell 18. Mal for utendørs støykrav (utenfor rom med støyfølsomt bruksformål) for bygg- og anleggsvirksomhet, jf. T- 1442. Verdiene for dag og kveld er skjerpet med 5 dB jf. anbefaling når anleggsperiodens lengde er over 6 måneder. 46 Tabell 19. Fritidsbolig med beregnet støy over grenseverdien på Lden 45 dBA. ... 47

Tabell 20. Beregnet skyggekast for fritidsboliger rundt vindparken som overstiger NVEs anbefalte grenseverdier. ... 49

Tabell 21. Tiltak støy og skyggekast. ... 50

Tabell 22. Tiltak friluftsliv ... 51

Tabell 23. Tiltak landbruk. ... 51

Tabell 24. Sentrale grep i prosjekttilpasset kontrollplan. ... 52

(7)

1 Innledning

Harbaksfjellet vindkraftverk i Åfjord kommune fikk konsesjon 23. november 2004. Oppdatert og gjeldende anleggskonsesjon er av 1. desember 2017.

Denne miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA) med detaljplan skal samle trådene fra forarbeidene, KU- prosessen, konsesjonsvilkårene og andre hensyn/interesser for utformingen av vindkraftverket. All bygging av vei, massetak og deponier skal videre være i tråd med «Håndbok for terrenginngrep og landskapstilpasning» som inngår som en del av MTA.

MTA og detaljplan er utarbeidet i henhold til NVEs «Rettleiar for utarbeiding av detaljplan og miljø-, transport og anleggsplan (MTA) for vindkraftverk» (NVE Rettleiar 01-2016).

Konsesjonen angir at planen skal beskrive framgangsmåte og ivareta hensyn til berørte interessers bruk av området, herunder naturmiljø, friluftsliv, landbruk, reindrift og lokalbefolkning. MTA er utarbeidet i kontakt med Åfjord kommune og representanter for grunneiere og rettighetshavere og driftsgruppe nord i Fosen reinbeitedistrikt.

MTA med detaljplan omhandler aspekter knyttet til arealbruk og ytre miljø for alle deler av vindkraftverket, primært for byggefasen, men for noen tema også for driftsfasen.

Arealbruken som beskrives i MTA skal være i samsvar med de ytre rammer satt i konsesjonsvedtaket, men kan angi mindre endringer fra konsesjonsgitt utlegg. Slike endringer skal beskrives, herunder hvordan de er avklart med kommunene, parter og interesser, som grunnlag for NVEs vurdering og evt. godkjenning gjennom behandlingen av planene.

Utbygger har ansvaret for at godkjent detaljplan og MTA etterleves. Godkjent plan legges til grunn for utforming av kontrakter med hoved- og underentreprenører.

(8)

1.1 Konsesjon og tiltakshavere

Tabell 1. Oversikt konsesjon og tiltakshavere.

Konsesjonær Navn: Fosen Vind DA Tlf: 24 06 70 00

Kontaktperson: Mattis Vidnes Tlf: 92 40 90 96

Kommune Åfjord kommune

Fylke Sør-Trøndelag

Konsesjon Anleggskonsesjon for Harbaksfjellet vindkraftverk datert 1. desember 2017. NVE ref.

201104677-46.

Konsesjonens

innhold Harbaksfjellet vindkraftverk bygges med:

• Samlet installert effekt på 108 MW

• Én transformator i tilknytning til hver enkelt vindturbin

• 22 (33) kV jordkabelanlegg mellom vindturbinene og transformatorstasjonen i planområdet. Jordkablene skal i hovedsak legges i veiskulder.

• En transformatorstasjon i planområdet med ytelse 120 MVA og omsetning 132/22(33) kV

• Nødvendig høyspennings apparatanlegg

• En ca.13,5 km lang kraftoverføring fra transformatorstasjonen ved Stivatnet via transformatorstasjonen ved Bekkavatnet i Kvenndalsfjellet vindkraftverk til Hubakken transformatorstasjon, med nominell spenning 132 kV. Kraftoverføringen består av:

o Ca. 13,4 km luftledning med tverrsnitt FeAl AL 59 454 mellom Harbaksfjellet og Kvenndalsfjellet og tverrsnitt FeAl 59 685 mellom Kvenndalsfjellet og kabelendemast ved Hubakken transformatorstasjon.

Ledningen skal bygges med enten H-master i kompositt eller H-master i tre med kryssavstivere.

o Ca. 0,1 km lang jordkabel inn til Hubakken transformatorstasjon med minimum tverrsnitt 2*3*800 mm² Al og spenning 132 kV.

• En ca. 3,7 km lang adkomstveg fra Skjøravegen til Harbaksfjellet vindkraftverk Tiltakets navn Harbaksfjellet vindkraftverk

Organisasjonsnr. 916 456 077

Adresse Besøksadresse: Lilleakerveien 6, 0283 Oslo Postadresse: Pb 200 Lilleaker, 0216 Oslo

(9)

1.2 Anleggskonsesjonens vilkår

Tabellen under lister opp konsesjonsvilkårene i anleggskonsesjonen fra NVE (datert 1.12.2017).

Tabell 2. Oversikt over gjeldende konsesjonsvilkår.

Vilkår Vilkårets innhold Merknad

Kart Anlegget skal bygges som fremgår på kartet merket Harbaksfjellet» og «Nettilknytning Harbaksfjellet og Kvenndalsfjellet» vedlagt denne konsesjonen.

Kart vedlagt anleggs-

konsesjonen er vist i Figur 1.

Øvrige

unummererte vilkår Dersom vindkraftverket skal etableres med vesentlig økt installert effekt, må Fosen Vind DA søke NVE om dette.

1. Varighet Konsesjonen gjelder fra i dag og inntil 25 år fra det tidspunkt anlegget settes i drift, dog ikke utover 31.12.2045. Anlegget må være satt i drift innen 31.12.2020.

2. Fornyelse Konsesjonæren skal søke om fornyelse av konsesjonen senest seks måneder før konsesjonen utløper. Dersom konsesjonæren ikke ønsker fornyet konsesjon, skal det innen samme frist gis melding om dette.

3. Bygging Anlegget skal bygges i henhold til denne konsesjonen.

Konsesjonæren kan søke om forlengelse av fristen for

ferdigstillelse, bygging og idriftsettelse. Slik søknad skal sendes seks måneder før utløpet av fristen.

4. Tilbakekall av

konsesjon Konsesjonen kan trekkes tilbake dersom konsesjonæren tas under konkursbehandling, innleder gjeldsforhandling, eller på annen måte blir ute av stand til å oppfylle sine plikter etter konsesjonen.

5. Bruk av atkomstvei og internveier

Konsesjonær skal stenge adkomstvei og internveier for allmenn motorisert ferdsel. Konsesjonær skal avklare bruk av veier ut over eget behov med Åfjord kommune, representanter for grunneierne og driftsgruppe nord i Fosen reinbeitedistrikt.

Dersom det ikke oppnås enighet om bruk av veiene skal konsesjonær legge frem saken til avgjørelse hos NVE.

6. Detaljplan Konsesjonær skal legge frem en detaljplan som viser tiltakets endelige utforming. Dersom endringer av tiltaket medfører vesentlige endrede virkninger sammenlignet med det som ligger til grunn for gjeldende konsesjon, skal dette vurderes i detaljplanen. Dersom det blir nødvendig med endringer av atkomst- eller internveier skal dette fremgå av detaljplanen.

Planen skal inneholde et kart som viser planområdets utstrekning og plassering av turbiner, veier og oppstillingsplasser med mer. Konsesjonær skal oversende shape-/SOSI- filer for endelig utforming av tiltaket. Detaljplanen skal godkjennes av NVE og legges til grunn for miljø-, transport- og anleggsplan, jf. vilkår nr. 7. Detaljplanen kan dersom det vurderes som hensiktsmessig inngå som en del av miljø-, transport- og anleggsplanen.

Detaljplan inngår i MTA- planen.

7. Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA)

Anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan som skal utarbeides av konsesjonær og godkjennes av NVE. Arbeider relatert til anlegget kan ikke settes i gang før MTA er godkjent av NVE. Planen skal utarbeides i samsvar med NVEs veileder om utarbeidelse av MTA for bygging av anlegg med konsesjon

(10)

etter energiloven. Planen skal utarbeides i kontakt med berørt kommune og driftsgruppe nord i Fosen reinbeitedistrikt.

Konsesjonæren har ansvaret for at planen følges, og den skal legges til grunn for utforming av kontrakter med hoved- og underentreprenører. Konsesjonæren må utarbeide en prosjekttilpasset kontrollplan som beskriver rutiner for håndtering av avvik. Anlegget skal til enhver tid holdes i tilfredsstillende driftsmessig stand i henhold til MTA og eventuelt andre vilkår/planer. NVE kan kreve undersøkelser av mulige virkninger for naturmangfold i driftsperioden.

Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding og istandsetting av anleggsområdene. Arbeidene skal være ferdig senest to år etter at anlegget eller deler av anlegget er satt i drift. Tilsyn med bygging, drift, vedlikehold og nedleggelse av anlegget er tillagt NVE. Utgifter forbundet med NVEs

godkjenning av planen, og utgifter til tilsyn med overholdelse av planen dekkes av konsesjonæren.

8. Fargevalg, design

og reklame Vindturbinene (tårn, maskinhus og vinger) skal være hvite eller lys grå. Tårnet og maskinhuset skal ha matt overflate. Det skal ikke være firmamerker (skrift, logo, fargemerking osv.) eller annen reklame på tårn, maskinhus eller vinger.

Vil bli ivaretatt i avtale med turbinleverandør.

9. Vindmålinger og produksjonsregistreringer

Konsesjonær skal foreta produksjonsregistreringer og vindmålinger ved anlegget. Årsrapport med oppgave over produksjonsregistreringer, vindmålinger og spesielle hendelser ved anlegget skal sendes NVE til orientering, senest innen 15.

februar i det etterfølgende år. Ovennevnte skal gjøres etter nærmere bestemmelser fra NVE. NVE kan etter behov kreve nødvendig tilgang til vind- og produksjonsdata fra anlegget i hele konsesjonsperioden.

Legges senere inn i driftsrutinene.

10. Last og dimensjonerings- kriterier

Konsesjonær plikter å dimensjonere vindkraftverket for å kunne operere sikkert på den aktuelle lokaliteten.

Vindmålinger som skal danne grunnlaget for beregning av dimensjonerende laster skal dokumenteres. Det skal redegjøres for målemetodikk og dimensjonerende

vindhastighet. Lokalitetens lynintensitet skal vurderes, og det skal redegjøres for hvordan vindkraftverket er beskyttet mot lynskader. Beregning av dimensjonerende laster og lastvirkning samt dimensjonering av tårn, rotor og fundament skal utføres i henhold til gjeldende relevante standarder, normer og

forskrifter (norske eller internasjonale). NVE kan kreve dokumentasjon av beregningene. Det skal utarbeides et inspeksjonsprogram for vindkraftverket som skal forelegges NVE før anlegget settes i drift. Inspeksjonsprogrammets formål skal være å avdekke eventuelle feil, mangler eller svakheter som kan påvirke konstruksjonens sikkerhet over tid. NVE kan kreve tilleggsopplysninger av teknisk/økonomisk art.

Sendes inn separat.

11. Luftfart Konsesjonæren skal merke vindturbinene i samsvar med de til enhver tid gjeldende forskrifter om merking av luftfartshinder.

Konsesjonær skal, i henhold til forskrift om rapportering og registrering av luftfartshinder, melde vindturbinene til Statens kartverk.

Rapportering og merking i henhold til forskriftene vil bli ivaretatt.

12. Ising og iskast Konsesjonær skal vurdere omfanget av ising og risikoen for

iskast. En slik vurdering skal oversendes NVE før anlegget settes Det vil bli satt opp

nødvendige skilt og etablert

(11)

i drift. Konsesjonær skal utarbeide forslag til rutiner for varsling av iskast i perioder med fare for dette. NVE skal godkjenne foreslått opplegg for varsling før idriftsettelse av

vindkraftverket. NVE kan stille ytterligere krav til tiltak dersom risikoen for iskast viser seg å begrense friluftslivsutøvelsen i planområdet.

rutiner for varsling før idriftsettelse.

13. Støy og

skyggekast Konsesjonær skal legge frem oppdaterte støyberegninger i en detaljplan for tiltaket. Det skal redegjøres for antall boliger og fritidsboliger med støynivå over Lden 45 dBA og for eventuelle avbøtende tiltak. Konsesjonær skal legge frem oppdaterte skyggekastberegninger i en detaljplan for tiltaket. Det skal redegjøres for antall boliger og fritidsboliger med

skyggekastomfang over NVEs anbefalte grenseverdier og for eventuelle avbøtende tiltak.

Tiltaksplan legges frem for NVE før oppstart av

turbinmontering. Se kapittel 11.

14. Nedleggelse av

anlegget Ved nedleggelse skal konsesjonær fjerne anlegget og tilbakeføre området til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig, jamfør energilovforskriften § 3-4 d. Konsesjonær skal innen utgangen av det 12. driftsåret for anlegget oversende NVE et konkret forslag til garantistillelse som sikrer

kostnadsdekning for fjerning av anlegget og tilbakeføring av området, jamfør energilovforskriften § 3-4 d.

Egen MTA-plan vil bli utarbeidet for denne fasen.

15. Merking for fugl Ledningen skal merkes med fugleavvisere på spennet over Humstadsundet og mellom Dramsdalsvatnet og Bekkavatnet for å redusere risikoen for fuglekollisjoner.

Følges opp i egen MTA/detaljplan for kraftledningen.

16. Kostnads-

rapportering Konsesjonæren skal senest ett år etter idriftsettelse av anlegget rapportere faktiske kostnadstall for anlegget til NVE.

Dette skal gjøres via RENs rapporteringsløsning, som er tilgjengelig på RENs nettsider www.ren.no.

(12)

Figur 1. Kart vedlagt anleggskonsesjon av 1. desember 2017.

1.3 Miljømål for Harbaksfjellet vindkraftverk

Fosen Vind DA er opptatt av å opptre på en bærekraftig, sikker, etisk og sosialt ansvarlig måte. I våre prosjekter legger vi stor vekt på at både mennesker, lokalsamfunn og omgivelser skal tas vare på. For Fosen Vind DA er ingen aktivitet så viktig at den vil bli gjennomført med fare for menneskers liv og helse.

Som hovedprinsipp er det lagt vekt på at vindkraftverket planlegges, bygges og driftes på en måte som i størst mulig grad minimerer det økologiske fotavtrykket. Harbaksfjellet vindkraftverk skal fremstå på en slik måte at det synes at det er tatt miljøhensyn.

Anleggsarbeidene skal gjennomføres i samsvar med krav i relevante lovverk og forskrifter, og i henhold til de vilkår som er satt i konsesjonen. Som overordnet retningslinje for planleggingen og gjennomføringen av anleggsarbeidet er det naturlig å vise til energilovforskriften § 3-5 b: "Konsesjonæren plikter ved planlegging, utførelse og drift av anlegget å sørge for at allmennheten påføres minst mulig miljø- og landskapsmessige ulemper i den grad det kan skje uten urimelige kostnader eller ulemper for konsesjonæren.”

Anlegget skal iht. konsesjonen utformes og bygges slik at området skal kunne tilbakeføres til sin naturlige tilstand så langt dette er mulig, ved en senere nedlegging av anlegget.

Fosen Vind DA behandler miljø-, helse-, og sikkerhetsspørsmål i samsvar med ISO 14001 og OHSAS 18001.

Dette utgjør grunnlaget for et internt styringssystem som bidrar til at det kontinuerlig arbeides systematisk og forebyggende med sikte på å redusere eventuelle negative påvirkninger. Alle miljø- og HMS-avvik skal rapporteres inn via Utbyggers system for avviksbehandling.

(13)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) 1 Innledning Utbygger vil etablere en kontrollplan for gjennomføringen av utbyggingen av vindkraftverket, nærmere omtalt i kapittel 14. Kontrollplanen skal sammen med entreprenørens HMS-planer sikre en miljømessig tilfredsstillende gjennomføring. Fosen Vind DA vil videre etablere prosedyrer for å sikre at eventuelle klager fra berørte naboer og eksterne henvendelser fra andre interessenter blir respondert på og håndtert korrekt innen rimelig tid.

MTA-planen vil være et levende dokument som vil følge vindkraftverket over i driftsfasen, men da i en oppdatert og tilpasset form.

1.4 Status for andre planer og tillatelser

Tabell 3. Oversikt status andre planer og tillatelser.

Lovverk, avtaler Grensesnitt Avklaring

Plan- og

bygningsloven Fylkesdelplan for vindkraft. Harbaksfjellet vindkraftverk er lokalisert i samsvar med retningslinjer i fylkesdelplan for vindkraft i Sør-Trøndelag 2008-2020.

I Åfjord kommunes arealdel er

konsesjonsområdet lagt ut med arealformål båndlagt etter annet regelverk (pbl1985).

Området for atkomstvei er utlagt til LNF uten bestemmelser om spredt utbygging.

Planbestemmelsenes punkt 8 unntar alle områder med gjeldende reguleringsplaner fra rettsvirkning, dvs. der det er reguleringsplan gjelder ikke arealdelen.

Det er laget en egen reguleringsplan for Harbaksfjellet vindkraftverk, vedtatt av Åfjord kommune den 6. juli 2005

Åfjord kommune har i vedtak av 30. april 2014 innvilget Sarepta Energi AS en generell dispensasjon fra reguleringsplanen for

Harbaksfjellet vindpark. Dispensasjonen gjelder for hele arealet omfattet av planen unntatt et areal regulert til landbruk/bevaring vest for vindparkområdet ned mot Harbakhula.

Dispensasjon er innvilget under forutsetning at detaljert løsning angis i en MTA som

godkjennes av NVE. Begrunnelsen for dispensasjonen er de endringer som er gjort i plan- og bygningsloven for å unngå dobbelt behandling etter energiloven og plan- og bygningsloven for slike saker.

Reguleringsplanens bestemmelser krever for atkomstveien at i «kryss med eksisterende stier/ferdselsårer, skal det opparbeides funksjonelle krysningspunkt for fotgjengere og husdyr». Dette er gjort for å ivareta en gammel ferdselsåre i området. Det er presisert at stedlige byggematerialer skal brukes ved slike krysningspunkter «i den grad det er mulig». Planen stiller også krav om en mer detaljert bebyggelsesplan og spesifiserer føringer for denne.

Kulturminne-

loven Undersøkelsesplikten etter § 9 i kulturminne- loven.

Samiske kulturminner.

Undersøkelsesplikten etter kulturminne- lovens § 9 er oppfylt for planområde og atkomstvei. Dette gjelder for både fylkeskommunens og Sametingets ansvarsområder. Se kap. 6 og kap. 8.

Naturmangfold-

loven Vindkraftverket berører en forekomst av storsalamander (NT) i Stordalsvatnet, registrert i 1947.

Vindkraftverket med atkomstvei kommer ikke i direkte berøring med områder med særlig status etter naturmangfoldloven dvs.

etablerte eller foreslåtte naturvernområder, prioriterte arter eller utvalgte naturtyper.

Forurensnings-

loven Forurensning: Forurensning i forbindelse med

etablering og drift av Harbaksfjellet Det vil om nødvendig (dersom det ikke brukes lukkete anlegg) bli innhentet tillatelse fra

(14)

vindkraftverk kan skje fra f.eks. avløp, anleggs- kjøretøyer, drivstoff-tanker,

kjemikaliebruk/vasking, oljetransport til transformator og turbiner, eller ved havari av transformator eller turbiner.

Støy: Fra ny veileder til støyretningslinjen (s.

207): I vindkraftsaker hvor beregnet støynivå kan overstige Lden 45 dB ved nærliggende bebyggelse, bør tiltakshaver ta kontakt med Fylkesmannen for å avklare behovet for en søknad om utslippstillatelse etter

forurensningslovens § 8. Det er normalt ikke behov for en egen søknad etter

forurensningsloven.

kommunen for håndteringen av gråvann og svartvann fra anleggsrigg og driftsbygg.

Tiltaket krever ellers ikke særskilte tillatelser etter forurensningsloven. Se kapittel 10 for nærmere omtale.

Se kap. 11 Støy og skyggekast for nærmere omtale av tiltak.

NVE håndterer forhold knyttet til støy overfor Fylkesmannen.

Havne- og

farvannsloven Det etableres ny kai for ilandføring av

vindturbiner ved Monstad. Nødvendige tillatelser er innhentet og arbeidet igangsatt.

Veglova Det etableres ny avkjøring for atkomstveien fra Skjøraveien ved Salbuvikvatnet i Austdalen og opp mot Harbaksfjellet.

Det er nødvendig med flere utbedringer på eksisterende offentlig veinett.

Det er innhentet nødvendige tillatelser for avkjøring fra kommunal vei Skjøraveien.

Tillatelse til utbedring av eventuelle kritiske punkter langs eksisterende veier innhentes fra rette veimyndighet. Det er funnet flere kritiske strekninger på det offentlige veinettet. Det er en god dialog med Vegvesenet om dette med sikte på å få til gode løsninger.

Motorferdsel-

loven Kraftverk og kraftlinjer regnes som «offentlige anlegg» etter motorferdsellovens § 4 første ledd bokstav e, uavhengig av hvem som bygger dem. Bruk av motorkjøretøy på barmark og snøføre samt bruk av luftfartøy (helikopter) er etter nevnte bestemmelse tillatt uten særskilt tillatelse for nødvendig transport i forbindelse med anlegg og drift.

Miljødirektoratet har uttalt at den direkte hjemmelen gjelder fra MTA (energilov- konsesjoner) eller detaljplan miljø og landskap (vassdragskonsesjoner) er godkjent av NVE.

NVE åpner for enkeltgodkjenning av tiltak forut for komplett MTA, som for anleggstiltak også utløser den direkte hjemmelen til motorferdsel.

Forskrift om rapportering, registrering og merking av luftfartshinder

Kravet om rapportering omfatter utenfor tettbygd strøk alle konstruksjoner med en høyde over bakken eller vannet på 15 meter eller mer. I tettbygd strøk omfattes en høyde på 30 m eller mer. Alle luftfartshinder skal rapporteres til Kartverket, som fører Nasjonalt register over luftfartshindre (NRL), senest 30 dager før oppføringen starter. For

Harbaksfjellet vindkraftverk vil turbiner, vindmålemaster og kraftledningen utløse krav om innrapportering til Kartverket.

Kravet om merking omfatter permanente konstruksjoner med en høyde på 60 m eller mer, for luftledninger begrenset til luftspenn der over 100 m sammenhengende lengde er over slik høyde.

§ 10: (1) Vindturbiner skal merkes med farge og hinderlys. Hver merkepliktig vindturbin skal ha to hinderlys, plassert på toppen av nacellen.

(2) For vindturbiner som utgjør en vindpark,

Dette gjøres så snart detaljprosjektering er ferdigstilt.

Turbiner og vindmålemaster vil bli lysmerket i henhold til forskriftens krav, og etter avtale med Luftfartstilsynet.

(15)

kan Luftfartstilsynet godkjenne at kun vindturbinene som utgjør vindparkens perimeter merkes, dersom den individuelle avstanden mellom merkede vindturbiner ikke er større enn at hensynet til flysikkerheten ivaretas. Luftfartstilsynet kan fastsette at også sentrum eller høyeste vindturbin i vindparken skal merkes. Dersom det benyttes blinkende hinderlys i en vindpark skal disse blinke samtidig.

Avtaler med Åfjord kommune

Kommuneavtalen berører bl.a. behov for tiltak av hensyn til friluftsliv og fritidsaktiviteter i kommunen, uten at tiltakene er nærmere konkretisert i avtalen.

Det er en felles intensjon at eventuell kompenserende tilrettelegging for friluftsliv som følge av vindkraftutbyggingen i Åfjord kommune i hovedsak skal skje på/ved Harbaksfjellet. Kommunen planlegger, gjennomfører og vedlikeholder tiltakene, mot at Utbygger dekker kostnadene for dette innenfor den avtalen som er inngått.

Grunneiere og rettighetshavere

Rettigheter til opparbeiding og bruk av arealer,

permanent og midlertidig. Det er inngått minnelige avtaler med grunneiere i planområdet. Det er en pågående prosess for å få til frivillige avtaler med grunneiere som berøres av

atkomstveien.

Reindriftsloven I tillegg til grunneierne har også

reindriftsnæringen beiterett i området iht.

reindriftsloven.

Reindrifta har rett til å vedlikeholde

funksjonelle drivingsleier mellom de forskjellige beiteområdene.

Driftsgruppe nord i Fosen RBD har uttalt at Harbaksfjellet er av minimal interesse for reindriften. Området ligger i utkant av det som anses som praktisk tilgjengelig som reserve vinterbeite. Reindriften har således ingen innvendinger mot utbygging av hverken vindkraftverk eller atkomstvei.

Reindriftsforvaltningen er også konsultert.

Se kapittel 6 Reindrift.

Andre forhold Harbaksfjellet vindkraftverk ligger utenfor alle nedbørfelt til verna vassdrag. Ett INON-

områder 1-3 km fra inngrep blir berørt på selve Harbaksfjellet.

1.5 Framdriftsplan

Tabell 4. Framdriftsplan.

Aktivitet Tidspunkt

Kontrahering og mobilisering på anlegget Q2 2018

Bygging av infrastruktur (atkomstvei, internveier, turbinfundamenter, kabelanlegg og bygninger)

Q4 2018 - Q2 2020

Nettilknytning ferdig Q2 2020

Turbinmontasje Q2 - Q4 2020

Idriftsettelse vindturbiner Q4 2020

Opprydding og istandsetting av anleggsområder ferdig Q4 2020

(Q = kvartal)

(16)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) 2 Planprosess

2 Planprosess

2.1 Medvirkning og konsultasjoner

Tabell 5. Dokumentasjon av planprosess, jamfør krav om involvering.

Hvem Type (møte, skriftlig dokumentasjon) Dato

Åfjord kommune Møte, Åfjord Møte, Åfjord Møte Åfjord

1.3.2016 23.3.2017 13.11.2017 Grunneiere Møte, Åfjord (felles for alle prosjektene i Åfjord)

Møte, Åfjord Møte, Åfjord

1.3.2016 30.11.2016 20.9.2017 Reindrifta Møte, Værnes, referat foreligger

Møte med Sametinget, Oslo, referat foreligger Møte, Steinkjer, referat foreligger

Brev fra utbygger med utkast til MTA-plan, og forespørsel om innspill Møte, Steinkjer

17.3.2016 31.5.2016 23.2.2017 10.11.2017 14.11.2017

Mattilsynet Møte, Steinkjer 3.5.2016

Andre Åpent folkemøte etter investeringsbeslutning

Tett dialog med Fosenveiene/Statens vegvesen vedrørende ny Fv723

1.3.2016

I tillegg er det gjennomført en rekke uformelle møter og befaringer med kommuner, grunneiere og andre interessenter knyttet til vindkraftutbyggingen.

(17)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) 3 Beskrivelse av tiltaket og arealbruken

3 Beskrivelse av tiltaket og arealbruken

3.1 Lokalisering og eksisterende situasjon

Harbaksfjellet vindkraftverk med tilhørende infrastruktur ligger i Åfjord kommune, se kart i Figur 2.

Vindkraftverket skal bygges på Harbaksfjellet øst for Harbak i Åfjord kommune. Konsesjonsområdet på 9,4 km² ligger på opptil 364 moh.

Atkomstveien skal gå fra den kommunale Skjøraveien ved Salbuvikvatnet (65 moh.), over Smådalslihaugen og skaret i øvre ende av Høvikdalen på om lag høyde 230 moh., langsetter et svært bratt fjellparti og opp nord for Breilivatnet (248 moh.).

Innenfor konsesjonsområdet er vindturbinene søkt plassert slik at de mest mulig effektivt fanger energien i vinden, og slik at vindturbiner og veier medfører minst mulig terrenginngrep og i minst mulig grad kommer i berøring med verdifulle lokaliteter beskrevet i konsekvensutredningene.

3.2 Flom- og skredfare

Det konsesjonsgitte anlegget i Harbaksfjellet vindkraftverk med atkomstvei er ikke formelt omfattet av krav til kartlegging av naturfarer i byggteknisk forskrift. Slike farer er likevel viktige å vurdere også for

vindkraftverk, spesielt ved plassering og utforming av de ulike anleggsdeler.

Figur 3 viser områder hvor det potensielt kan gå steinsprang eller snøskred fordi det er bratt. Selve vindkraftverket ligger i et område uten stor ras- eller skredfare, men atkomstveien går gjennom et

potensielt skredområde i øvre del. I dette området vil sikkerhet i anleggs- og driftsfasen få et særlig fokus.

Nettilknytningen krysser en håndfull brattkanter.

Det er ikke utført kartlegging av kvikkleire eller flomfare i selve utbyggingsområdet siden dette ligger over marin grense, høyt over havet og uten større vassdrag. Det er imidlertid registrert flere skredhendelser langs fylkesvei 723 mellom Årnes og Harbaksfjellet, i hovedsak steinsprang, mindre steinskred og isnedfall på og ved veibanen. I 1984 gikk det et leirskred på 70 000 m³ innerst i Grytfjorden som tok med seg ca. 100 meter av veien, og med mindre ras også i 1985. Også i selve Årnes/Åmyra gikk det et leirskred i 1979 som sperra veien. Det er registrert kvikkleire ved fv. 32 rett nord for avkjøring fra fv. 723 ved Revsnes.

Utbygger legger til grunn at bygninger og vindturbiner er plassert utenfor områder med naturfarer, men at det ikke kan unngås mindre områder med naturfarer både langs atkomstvei, nettilknytning og på

eksisterende, offentlig vei i området.

(18)

Figur 2. Lokalisering av Harbaksfjellet vindkraftverk i Åfjord kommune, Sør-Trøndelag fylke.

(19)

Figur 3. Aktsomhetsområder for steinsprang og snøskred, jf. kartdata fra NVE.

(20)

3.3 Nøkkeltall

Tabell 6. Grunnlagsdata for anlegget.

Komponent Endelig utbyggingsløsning Konsesjonsgitt utbyggings- løsning 1.12.2017

Totalt installert effekt 108 MW 108 MW

Antall turbiner 30 30

Installert effekt pr turbin 3,6 MW 3,6 MW

Turbintype Vestas V117 / V112 Vestas V112

Kildestøynivå 107,0 / 105,6 dBA Lden 105,6 dBA Lden

Navhøyde 87 m 87 m

Rotordiameter 117 / 112 m 112 m

Lengde internveinett 15 km -

Bredde internveinett 5 m 5 m

Lengde atkomstvei * 4,2 km 3,7 km

Bredde atkomstvei 6 m 6 m

Lengde internt nett/kabelgrøft 16 km -

Spenningsnivå internt nett 33 kV 33 kV

Spenningsnivå og effekt i

transformatorstasjon 33/132 kV, 105 MVA 33/132 kV, 120 MVA Andre høyspennings-

apparatanlegg 132 kV utendørs

apparatanlegg, innendørs 33 kV bryteranlegg, kabelskap i forbindelse med kabelanlegg

132 kV utendørs

apparatanlegg, innendørs 33 kV bryteranlegg, kabelskap i forbindelse med kabelanlegg

* Overgangen mellom atkomstvei og internvei inne i vindparken er justert grunnet flytting av trafostasjonen. Derfor representerer endret lengde atkomstvei ikke en økning i veilengde (atkomst + intern) totalt sett.

3.4 Endringer fra konsesjon og tillatelser

Arealbruken som beskrives i MTA skal være i samsvar med de ytre rammer satt i NVEs konsesjonsvedtak, men kan angi mindre endringer fra konsesjonsgitt utlegg. Konsekvenser for miljø og samfunn må vurderes også for mindre endringer.

Gjeldende anleggskonsesjon for Harbaksfjellet vindkraftverk av 1. desember 2017 omfatter følgende:

• Turbinplassering og internveisystem som lå til grunn for søknad om endret installert effekt. NVE ga konsesjon som omsøkt 23. desember 2015, og OED stadfestet vedtaket 15. februar 2016 etter behandling av klage.

• Atkomstvei fra Skjøraveien. NVE ga konsesjon som omsøkt 1. desember 2017.

• Plassering av transformatorstasjon på Harbaksfjellet sentralt i konsesjonsområdet, samt justert trasé for 132 kV nettilknytning Harbaksfjellet-Kvenndalsfjellet-Hubakken. NVE ga konsesjon til disse endringene 1. desember 2017.

(21)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) 3 Beskrivelse av tiltaket og arealbruken Kart vedlagt gjeldende anleggskonsesjon for Harbaksfjellet vindkraftverk er gjengitt i Figur 1.

Mindre endringer fra gjeldende anleggskonsesjon omtales i tabellen under.

Tabell 7. Tema det blir søkt endring for.

Endring Begrunnelse og utdypende opplysninger

Videre detaljprosjektering av internveinett

Endelig internveinett skal optimaliseres av totalentreprenør i samråd med utbygger. Internveinett i detaljplan brukes derfor som utgangspunkt med en arealbruksgrense som gir rom for optimalisering. Se kapittel 5.

Massetak Entreprenør vil identifisere mulige massetak i forbindelse med

detaljprosjektering. Det vil bli søkt NVE om godkjenning av de totalt sett mest gunstige massetakene.

Anleggsrigg Lokalisering av riggområder gjøres av totalentreprenøren i samråd med Utbygger. Nødvendige tillatelser og godkjenninger vil bli innhentet i forkant, se kapittel 3.13.

Radiolinjemast Konsesjonspliktig hjelpeanlegg som vil bli omsøkt på et senere tidspunkt.

Se kap. 3.12 for en beskrivelse av tiltaket.

Meteorologimaster Konsesjonspliktige hjelpeanlegg som vil bli omsøkt på et senere tidspunkt.

Se kap. 3.11 for en beskrivelse av tiltaket.

3.5 Kart

Arealbruks-/detaljplankart ligger i vedlegg. Her framgår plassering av transformatorbygg, veinett og turbiner. Plassering av masseuttak og riggområder sendes NVE for godkjenning på et senere tidspunkt. For oversiktskart vises det til Figur 2 foran.

Viktige miljøverdier i konsesjonsområdet framgår på detaljplankartene, men se også temakart i kapittel 7 Naturmangfold.

Det ligger et freda kulturminne nær atkomstveien, ellers ingen freda kulturminner i konsesjonsområdet (se kapittel 8 Kulturminner og kulturmiljø).

For nærmere beskrivelse av detaljplankartene, se kapittel 4 Endrete virkninger for miljø og samfunn og kapittel 5.4 Avgrensning av anleggsområdet.

3.6 Veier

Veier tilknyttet vindkraftverkene for transport av vindturbiner skal som et minimum oppfylle krav som vist i Tabell 8. Veibredden blir 6 m for atkomstveien og 5 m for internveiene. Denne bredden er nødvendig både i bygge- og driftsperioden grunnet store transporter ved montasje av vindturbinene i byggefasen, og mulige utskiftinger av vindturbinenes komponenter i driftsperioden. Økt kjørebredde for atkomstvei i forhold til internveinettet begrunnes i trafikkmengde kombinert med stigningen. Total trasébredde (vei med skulder og grøfter) vil normalt være omkring 10 meter. Dette inkluderer ikke eventuelle skjæringer og fyllinger.

Veienes kjørebredde får stedvise breddeutvidelser i krappe svinger og i kryss. Tilstrekkelig område må ryddes og planeres på begge sider av veien mht. overheng.

(22)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) 3 Beskrivelse av tiltaket og arealbruken Tabell 8. Krav for etablering av veier.

Krav for etablering av veier Internvei Adkomstvei

Enhet Verdi Enhet Verdi

Min. veibredde (skulder til skulder med full bæreevne) * m 5 m 6

Min. radius for horisontalkurver (med lav stigning) m 40 m 40

Maks. stigning generelt % 12 % 12

Maks. stigning til enkeltturbiner % 14 - -

Min. radius for vertikalkurver (lavbrekk / høybrekk) m 350 m 350

Veiene dimensjoneres for aktuell last i anleggsfasen

* For veikurver med stigning og rette veier med stigning >14% vil bredden være større enn 5 m.

Veikryss vil så langt det er mulig anlegges som T-kryss og tilpasses til også å fungere som snuplass.

Snuplasser med dimensjonene 5 x 35 m vil etableres innenfor 200 meter fra hver enkelt kranoppstillingsplass som er lokalisert på enden av en vei. Eksisterende veikryss vil bli brukt i størst mulig grad. Der dette ikke er mulig kan oppstillingsplass for kraner bli utvidet der det ligger topografisk til rette for det.

Møteplasser vil etableres med ca. 0,5 km avstand innenfor konsesjonsområdet. Det skal være fri sikt fra en møteplass til den neste, og det tas hensyn til topografi og stedlige forhold. Møteplassene vil ha en bredde på minimum 7 m total veibredde og en lengde på minimum 35 m.

Entreprenør vil i prosjekteringen av veier og kranoppstillingsplasser sikre en utforming som minimerer risiko knyttet til skader på liv og helse gjennom vindparkens levetid. Som basis for prosjekteringen skal det benyttes Statens Vegvesen Håndbok N200, samt N101 og V160 vedrørende sikring av veikanter. Det etableres rekkverk kun der det er fylling, og andre steder med eventuelle behov. Fanggrøft etableres ved høye fjellskjæringer.

3.6.1 Offentlig vei

Fra kaia ved Monstad transporteres turbinene med spesialkjøretøy langs fv. 723, tar av til fv. 32 ved Revsnes og videre på Skjøraveien fra Salbuvikkrysset og følger denne til Salbuvikvatnet hvor atkomstveien starter, se Figur 9. Det er behov for en rekke større utbedringer på veien, også etter at Statens vegvesen har utbedret veien omkring Ryssdalsvatnet. Vestsida av Sørfjellet og krysset fv. 723/fv. 32 ved Revsnes er spesielt utfordrende. Utbygger har en god dialog med Åfjord kommune og veimyndighetene om dette.

3.6.2 Atkomstvei

Atkomstveien på 4,2 km vil ta av fra Skjøraveien på nordsida av Salbuvikvatnet og ender ved første kryss før transformatorstasjonen ved Stivatnet (se Figur 2).

3.6.3 Internveier

Veinettet i vindkraftverket vil få en samlet lengde inklusive stikkveier til turbinene på ca. 15 km. Veiene vil bli lagt så skånsomt som mulig i terrenget. Veien bygges opp av sprengt eller stedegen stein og avrettes med knust masse. Skjæringer vil i størst mulig grad bli flatet ut, og fyllinger vil i den grad dette er naturlig bli dekket med stedlige løsmasser (jord og torv) og revegetert. Se kapittel 5 Terrenginngrep og istandsetting, og Håndbok for terrenginngrep og landskapstilpasning for vindkraftverka på Fosen (se Vedlegg 1).

3.6.4 Bruk av atkomstvei og internveier

I anleggskonsesjonen pkt. 5 er det satt vilkår om bruk av veiene:

«Konsesjonær skal stenge atkomstvei og internveier for allmenn motorisert ferdsel. Konsesjonær skal avklare bruk av veiene ut over eget behov med Åfjord kommune, representant for

(23)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) 3 Beskrivelse av tiltaket og arealbruken grunneiere/rettighetshavere og driftsgruppe nord i Fosen reinbeitedistrikt. Dersom det ikke oppnås enighet skal konsesjonær legge frem saken til avgjørelse hos NVE».

Atkomstveien skal så snart som praktisk mulig etter anleggsstart stenges med bom. Bommen skal være stengt utenom normal arbeidstid. Dette av sikkerhetsmessige årsaker. Tilgang til anlegget i anleggsfasen reguleres av Utbygger i samarbeid med Entreprenør. Entreprenøren vil ha ansvaret for adgangskontroll.

Anlegget skal i driftsfasen være stengt for motorisert ferdsel ved at det etableres en bom i tilknytning til atkomstveien. Atkomst til vindkraftanlegget via atkomstveien vil bli regulert gjennom en avtale mellom Utbygger, kommunen, grunneiere og reindriften. Det etableres en parkeringsplass utenfor bommen.

3.7 Turbiner

Det skal installeres i alt 30 vindturbiner i vindkraftverket. Vindturbinene har en nominell effekt på 3,45 MW, men skal driftes på 3,6 MW. I hver vindturbin er det installert en transformator som hever spenningen fra maskinspenning (660 volt) til 33 kV. Transformatorene er tørrisolert, og blir plassert oppe i maskinhuset i den enkelte vindturbin. I hver vindturbin vil det også være installert nødvendig bryterutrustning.

3.8 Oppstillingsplasser og fundamenter

Vindturbinene blir satt sammen ved hvert montasjested ved bruk av mobile kraner. Ved hver vindturbin blir det opparbeidet oppstillingsplasser for kraner til bruk under montasjearbeidet. Oppstillingsplassene etableres som et flatt gruslagt areal på 1,5-2,0 dekar ved hver vindturbin iht. krav fra turbinleverandør, se Figur 4. Endelig plassering og utforming av montasjeplassene blir gjort i samarbeid med vindturbinleverandør og landskapsarkitekt, og skal optimaliseres med sikte på å minimere inngrep.

Figur 4. Skisse for kranoppstillingsplass og hjelpekranplasser for montasje av vindturbiner.

Det vil bli bygget bladfingre, dvs. områder for mellomlagring og inspeksjon av vinger/blad, før montasje ved inntil 50 % av vindturbinene. De resterende ca. 50 % av vingene vil bli levert direkte til turbinpunkt for montasje. Man vil unngå å etablere bladfingre ved de turbinpunktene som er topografisk mest utfordrende.

Bladfingre skal arronderes/tilpasses terreng eller fjernes etter turbininstallasjon.

Fundamentene til vindturbinene vil hovedsakelig bli utført som fjellfundamenter med forankring i fjellet ved hjelp av forspente strekkstag, eller unntaksvis som gravitasjonsfundamenter (betongfundamenter)

(24)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) 3 Beskrivelse av tiltaket og arealbruken dersom fjellkvaliteten ikke er god nok for fjellfundamenter. Endelige fundamentløsninger vil bli bestemt etter at det er foretatt grunnundersøkelser på hver enkelt turbinposisjon. Fundamentene vil bli konstruert/dimensjonert i samarbeid med vindturbinleverandøren.

3.9 Transformatorstasjon, trafostasjonsbygg og kabler

I tilknytning til vindkraftverket skal det oppføres en transformatorstasjon med 1 transformator, apparatanlegg, bryteranlegg og øvrige tekniske installasjoner. Se føringer for utforming mv. i vedlegg 5 og 6.

Transformatorstasjonen i vindkraftverket består av:

• Høyspennings bryteranlegg for kabelradialene (33 kV)

• Transformatorer (33/132 kV)

• Høyspennings apparatanlegg for linjetilknytning (132 kV)

• Høyspennings kontrollanlegg

• Stasjonsanlegg/hjelpeanlegg (dieselgenerator, lavspenningsinstallasjon for lys, varme, ventilasjon mv., batterianlegg, SCADA osv.)

Transformatorstasjonen blir bygget med utendørs apparatanlegg. Transformatoren vil stå i betongsjakt med konvensjonell oljegrop og anlegg for oljeutskilling. Trafostasjonsbygget (ca. 340 m²) vil bli et bygg på betongfundament og av prefabrikkerte elementer av betong eller stål med stående bordkledning. Siden det felles servicebygget blir etablert ved avkjøringen til Kvenndalsfjellet vindkraftverk vil trafostasjonsbygget inkludere oppholdsrom og kontorrom for driftspersonell. Vedlegg 5 viser eksempel på fasadetegning og de arkitektoniske prinsippene som legges til grunn for stasjonsbygget. Vedlegg 6 viser en foreløpig utomhusplan for stasjonsområdet. Avhengig av lokale terreng- og grunnforhold kan det bli mindre justeringer av plasseringen av transformatorstasjonen for å sikre en best mulig terrengtilpasning av denne.

Vindturbinene sammenkobles ved bruk av kabelradialer. Driftsspenning for det interne kabelnettet vil være 33 kV. Internt kabelnett samt jordkabel og signalkabler blir forlagt i veigrøft i henhold til gjeldende standarder og forskrift om elektriske forsyningsanlegg.

Der kabelnettet ikke går helt inn til turbinen, vil det bli plassert kabelskap der stikkveien tar av fra internveinettet. Skapene vil bli søkt plassert i terrenget på en måte som minimerer den visuelle tilstedeværelsen.

3.10 Servicebygg

Det blir etablert et felles servicebygg ved avkjøring til Kvenndalsfjellet vindkraftverk som vil betjene begge vindkraftverkene. Dette er beskrevet i MTA og detaljplan for Kvenndalsfjellet vindkraftverk.

3.11 Meteorologimast

Det skal oppføres 1 permanent meteorologimast i vindkraftverket bl.a. for registrering av vindforhold og for kontroll og oppfølging av produksjonsdata for vindkraftverket. Mastene vil få en høyde tilsvarende navhøyden til de valgte vindturbinene (87 meter). I tillegg til den permanente meteorologimasten vil det bli installert 2 midlertidige meteorologimaster av samme størrelse på to vindturbinfundamenter i forkant av turbininstallasjon. Barduner vil bli utstyrt med fugleavvisere.

Til den permanente masten vil det bygges en ca. 3 m bred tilkomstvei fra veinettet i vindparken.

(25)

3.12 Radiolinjemast

Det skal oppføres 1 permanent radiolinjemast i vindkraftverket. I tilknytning til masten vil det etableres en driftshytte. Det bygges en ca. 3 m bred tilkomstvei fra veinettet i vindparken og frem til masten.

3.13 Anleggsrigg

En midlertidig rigg for atkomstveien plasseres i nærheten av avkjøringen fra Skjøraveien. En hovedrigg etableres oppe i vindparken når arbeidet med atkomst- og internveier har kommet langt nok. Den nøyaktige plasseringen av riggområdet gjøres av totalentreprenøren i samråd med Utbygger. Lokaliseringen skal ta hensyn til blant annet terreng, grunnforhold og miljøverdier. Nødvendige tillatelser og godkjenninger vil bli innhentet i forkant.

3.14 Nettilknytning

Nettilknytning av Harbaksfjellet vindkraftverk vil skje ved hjelp av en ny 132 kV kraftledning på ca. 13,5 km fra transformatorstasjonen i vindkraftverket via Kvenndalsfjellet transformator og videre til endemast ved Hubakken transformatorstasjon i Åfjord/Årnes. Fra endemast og inn til transformatorstasjonen vil kraftledningen gå i jordkabel. Kraftledningen behandles i en separat MTA med detaljplan.

3.15 Kaianlegg

Gamle Monstad kai, sørvest for Åfjord sentrum, er tidligere benyttet for ilandføring av turbiner til Bessaker og Skomakerfjellet vindkraftverk. Turbiner til Storheia, Kvenndalsfjellet, Harbaksfjellet og Roan vindkraftverk vil også bli ilandført her, men det blir bygget et nytt kaianlegg ved Østre Strandaunskjæret.

Det er tilrettelagt et areal for mellomlagring av ilandført materiell i tilknytning til kaianlegget, se Figur 5.

Kommunen er ansvarlig myndighet iht. plan- og bygningsloven og havne- og farvannsloven. Nødvendige tillatelser fra lokale og regionale myndigheter er innhentet og arbeidene igangsatt, med planlagt ferdigstillelse Q1 2018.

Figur 5. Ny kai og lagringsområde ved Monstad (under opparbeiding).

(26)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) 4 Endrete virkninger for miljø og samfunn

4 Endrete virkninger for miljø og samfunn

Det framgår av NVEs veileder 1-2016 at nye endringer fra konsesjon må vurderes med tanke på konsekvenser for miljø og samfunn. Det er kun fagtema der endelig utbyggingsløsning gir endrete virkninger fra tidligere utredninger som må omtales.

Det vises til kapittel 3 for en gjennomgang av planlagt utbygging og arealbruk i denne MTA med detaljplan sett opp mot gjeldende konsesjoner. Alle større og dermed konsesjonspliktige endringer for Harbaksfjellet vindkraftverk er omtalt i egne endringssøknader som inkluderer vurderinger av endrete virkninger for miljø og samfunn.

Den videre prosjekteringen har medført kun mindre justeringer av turbinplasseringer og tilhørende internveisystem. Disse vurderes ikke å endre tidligere vurderinger av effekter for miljø og samfunn. Når det gjelder støy og skyggekast er dette oppdatert og omtalt i kapittel 11.

Det presiseres at det fortsatt vil komme detaljeringer og mindre endringer ift. detaljplankart i vedlegg, siden denne MTA er basert på utbyggers skisserte veinett og ikke endelig detaljprosjektert veinett med oppstillingsplasser fra totalentreprenør.

(27)

Miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) 5 Terrenginngrep og istandsetting

5 Terrenginngrep og istandsetting

Som et supplement til MTA-planen og detaljplan er det utarbeidet en Håndbok for terrenginngrep og landskapstilpasning (se Vedlegg 1), som beskriver hvordan terrenginngrepene skal utformes for å få en best mulig tilpasning til landskapet.

Håndboka gjelder for Harbaksfjellet vindkraftverk så vel som for Roan, Storheia og Kvenndalsfjellet vindkraftverk.

5.1 Plan- og prosjekteringsfase

Planlegging og prosjektering skjer med deltakelse av landskapsarkitekt. Dette med sikte på å oppnå en best mulig landskapstilpasning av inngrepene. Håndboka har i denne fasen vært et verktøy for planmedarbeidere og konsulenter for å søke landskapsmessig optimale løsninger for utformingen, ved å gjøre valg som samsvarer med intensjonene i håndboka.

5.2 Veiledning i byggefase

Entreprenør plikter å gjøre seg kjent med innholdet i håndboka, med en målsetning om at de som arbeider på anlegget skal få et eierskap til planene og motiveres til å utføre jobben slik at inngrep minimeres og anlegget får en best mulig landskapstilpasning.

Håndboka skal alltid være for hånden hos byggeleder og tilgjengelig på alle byggemøter. Håndboka skal følges dersom det oppstår spørsmål om utførelse av terrengbehandling.

Utbygger skal avholde et kurs for relevant personell hos Entreprenør der det redegjøres for de sentrale prinsippene i håndboka.

5.3 Styringsdokument i byggefase

Håndboka er et overordnet styringsdokument. Ønsker man å fravike retningslinjer gitt i håndboka, skal dette behandles som annen avviksrapportering. Ved avviksbehandlingen skal Utbyggers MTA-koordinator rådspørres. Utbygger eller Utbyggers representant er ansvarlig for at det settes av nok tid til å behandle slike avvik på en tilfredsstillende måte.

Utbygger skal ha en MTA-koordinator tilknyttet prosjektet gjennom hele byggefasen. Landskap og miljøhensyn skal være en standardpost på alle byggemøter for å opprettholde bevisstheten rundt dette temaet. Utbyggers MTA-koordinator deltar på byggemøter, skal rutinemessig få tilsendt alle byggemøtereferater, og skal ha løpende kontakt med Entreprenør.

Under anleggsarbeidet vil det kunne komme opp forslag til forbedrete alternativer til de løsninger som er planlagt. Det vil bli etablert rutiner som skal sikre at forslag til planendringer som forbedrer terrengbehandling og landskapstilpasning får en rask behandling og avklaring, og eventuelt implementering.

5.4 Avgrensing av anleggsområdet

På detaljplankart i MTA inngår en arealbruksgrense og en inngrepsgrense.

Arealbruksgrensa angir et spillerom for justering av detaljprosjekterte løsninger, eksempelvis slik at en veilinje kan flyttes sidelengs for å gi en bedre terrengtilpasning, uten at NVE må forelegges endrete tegninger for forhåndsgodkjenning. Arealbruksgrensa settes i utgangspunktet 50 m ut til hver side for