Årsmelding 2016 Barnevern
Oslo og Akershus
FORORD
Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid.
Fylkesmannen fører tilsyn med barnevernvirksomhe- ten i Oslo og Akershus og er således en rettssikker- hetsinstans innenfor barnevernet. Dette innebærer blant annet at Fylkesmannen behandler klager på bar- neverntjenestens saksbehandling og tar stilling til om barneverntjenesten har utført sitt arbeid etter barne- vernloven og forvaltningsloven.
Fylkesmannen er også klageinstans over enkeltvedtak om frivillige hjelpetiltak som barneverntjenesten fat- ter etter barnevernloven. Dette vil i de fleste tilfeller være saker der barn eller foreldre klager over at de ikke får det hjelpetiltaket de ønsker eller at barnevern- tjenesten avslutter hjelpetiltak overfor familien.
Fylkesmannen fører i tillegg tilsyn med at barn og unge på barneverninstitusjonene og omsorgssentre for mindreårige asylsøkere under 15 år får forsvarlig omsorg og god behandling. I tillegg føres det tilsyn med sentre for foreldre og barn.
Ifølge forskrift om tilsyn med barneverninstitusjoner skal Fylkesmannen ved utgangen av året utarbeide en årsrapport om tilsynsvirksomheten, jf. § 14. Årsrap- porten om institusjonene inngår i foreliggende års- melding, som er en samlet framstilling over Fylkes- mannens totale oppgaveportefølje. Fylkesmannen fører tilsyn, behandler klager, gir råd og veiledning,
samt avholder kurs, konferanser og annet opplærings- tilbud til både barneverntjenestene og institusjonene.
Både i 2015 og 2016 har fylkesmennene fått oppdrag fra Bufdir for å bistå og drive opplæring av kommu- nene i fylkene. Dette er oppgaver som har kommet i tillegg til den øvrige oppgaveporteføljen på barne- vernområdet.
I 2016 har, som i 2015, vært et ekstraordinært år for barnevernet i Oslo og Akershus. I 2016 hadde vi flere, svært alvorlige tilsynssaker i kommunene, noe som har krevd ekstraordinær innsats og oppfølging fra vår side gjennom hele 2016.
I tillegg har flyktningsituasjonen i landet endret seg.
Fra høsten 2015 med en stor økning i antall ankomne enslige mindre asylsøkere under 15 år, til våren 2016 med nærmest en stopp i antallet nyankomne enslige mindreårige under 15 år.
Før sommeren 2015 hadde vi ett omsorgssenter, Bæ- rum omsorgssenter. Ved utgangen av 2015 var det etablert 25 omsorgssentre, hvorav 16 med barn. Ved utgangen av 2016 var det 10 omsorgssentre i Oslo og Akershus, som hadde barn boende. Til forskjell fra 2015 bor barna i 2016 over lengre tid på omsorgssen- trene enn tidligere.
I 2016 fikk vi en måloppnåelse på 78,3 % av gjennom- førte lovpålagte tilsynsbesøk, når både barnevernin- stitusjonene og omsorgssentrene er talt med.
INNHOLD
Forord
1. Generelle tall og fakta
a. Om antall innbyggere i Oslo og Akershus og landet forøvrig b. Om Fylkesmannens ressurser i 2016
2. Barneverntjenestene i kommuner og bydeler
a. Rapporteringer fra barneverntjenestene b. Oppfølging av fristoversittelser
c. Klager på enkeltvedtak etter barnevernloven og forvaltningsloven d. Klager på barneverntjenestens saksbehandling
e. Særskilt tilsyn med enkelte kommuner og bydeler f. Systemrevisjon og egenkontroll
g. Råd og veiledning
h. Generell vurdering av situasjonen i barneverntjenestene
i. Prosjekt «Barnekonvensjonen i praksis – samarbeid og medvirkning til barn og unges beste»
3. Barneverninstitusjonene
a. Tall og fakta
b. Samtaler med barn og unge
4. Omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år
a. Tall og fakta
b. Samtaler med barn og unge
5. Felles temaer for barneverninstitusjonene og omsorgssentrene
a. Klager
b. Tilsyn og kontroll med bruk av tvang
c. Generell vurdering av situasjonen i barnevernsinstitusjonene og omsorgssentrene
6. Sentre for foreldre og barn 7. Barnevern over landegrensene
– Haagkonvensjonen 1996 og konsulær bistand
8. Møter, kurs, konferanser og opplæring 9. Vedlegg
2 4
6
12
18
22
26 27
28
30
GENERELLE
TALL OG FAKTA
1.
a. Om antall innbyggere i Oslo og Akershusog landet forøvrig
I følge Statistisk sentralbyrås tall for 2016 var det totalt 5 258 317 innbyggere i landet. Av disse bor 666 759 i Oslo fylke og 604 368 i Akershus fylke.Totalt antall innbyggere i Oslo og Akershus i 2016 var 1 271 127. Antall innbyggere har økt i løpet av 2016.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus representer for tiden nesten 25 % av landets befolkning.
• I Oslo utgjør barnebefolkningen fra 0 – 19 år 143 752 barn av innbyggerne.
• I Akershus utgjør barnebefolkningen fra 0 – 19 år 157 530 barn av innbyggerne.
• Totalt utgjør barnebefolkningen fra 0 – 19 år 301 282 barn i Oslo og Akershus.
Bare barnebefolkningen i Oslo og Akershus utgjør mer enn antall innbyggeretotalt i mange av de øvrigefylkene.
Oslo og Akershus er landets to største fylker når det gjelder innbyggertall. I tillegg er Oslo landets hovedstad.
Til sammenligning kan nevnes at Hordaland fylke har 519 963 innbyggere og er således landets tredje største fylke. Finnmark er det minste fylke i landet når det gjelder antall innbyggere, med totalt 76 149 innbyggere.
Den største kommunen i Akershus er Bærum med 124 008 innbyggere. Den minste kommunen er Hurdal med 2 873 innbyggere.
Oslo kommune har 15 bydeler,og Akershus fylke består av 22 kommuner. Fylkesmannen fører dermed tilsyn med totalt 37 barneverntjenester. Det er ikke inngått vertskommunesamarbeid i Oslo og Akershus.
Fylkesmannen hadde 15 faste stillingshjemler inklu- dert ledelse fram til august 2016. På grunn av ek- straressurser fra Kommunal- og moderniseringsde- partementet ble det utlyst ett engasjement ut året. Fra og med august 2016 har Barne- og familieseksjonen hatt totalt 16 stillingshjemler på seksjonen, inkludert engasjementet.
Ressursene har blitt brukt til å følge opp og behandle klager, gi råd og veiledning, arrangere kurs og kon- feranser, og føre tilsyn med 37 barneverntjenester, 89 barneverninstitusjoner/avdelinger, 16 omsorgssentre- ne for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år og
fem sentre for foreldre og barn.
1. GENERELLE TALL OG F AK TA
Foto: Illustrasjonsbilde
I tillegg føres det tilsyn med kommunene som kri- sesentermyndighet, familievernkontorene og det be- handles henvendelser og oppfølging i forhold til bar- nelovens bestemmelser.
Oppgaveporteføljen har de siste årene økt betydelig og særlig ved den dramatiske økningen av omsorgs- sentre for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i 2015/2016. Ressurssituasjon vil medføre en streng prioritering mellom de ulike oppgavene også i 2017.
b. Om Fylkesmannens ressurser i 2016
BARNEVERN- TJENESTENE
I KOMMUNENE OG BYDELENE
2.
a. Rapporteringer fra barneverntjenestene
Fylkesmannen har gjennomgått de halvårlige rapporteringene fra kommunene og de sluttførte fristskjemaene som ved utløpet av hvert kvartal er sendt Fylkesmannen. Dataene gir kunnskap om barneverntjenesten, her- under antall ansatte, meldinger, undersøkelser og tiltak. Dataene gir også kunnskap om fristoversittelser,hvor mange barn som har tiltaksplan og omsorgsplan, hvor mange som er plassert i fosterhjem og oppfølgingen og tilsynet med fosterbarna og fosterhjemmene.
Dataene er brukt for å forstå utviklingen over tid, og den faktiske situasjonen i de enkelte barneverntje- nestene. Sammenholdt med andre kunnskapskilder, gir dataene et grunnlag for tilsyn og annen oppfølging.
Halvårsrapportene sendes Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Dataene nnes tilgjengelig for kommunene i Rapporteringsbanken på Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet nettside.
Fylkesmannen har i 2016 hatt særlig fokus på oppfølging av kommuner og bydel med høy andel fristover- sittelser. Ved gjennomføring av landsomfattende tilsyn (LOT) har tema i 2016, som i 2015, vært kommunens arbeid med meldinger til barneverntjenesten og tilbakemelding til melder.
b. Oppfølging av fristoversittelser
Fylkesmannen har på grunnlag av gjennomgåtte fristskjemaer fra barneverntjenestene, og opplysninger i halvårsrapportene fått kunnskap om fristoversittelser i undersøkelsessaker. To bydeler i Oslo har hatt særskilt tilsyn som ikke var avsluttet ved årsskie. I Akershus har tre kommuner har hatt særskilt tilsyn som ble avsluttet i 2016.
Det er store variasjoner mellom de ulike kommunene og bydelene. I 2016 har Fylkesmannen hatt kontakt med til sammen fem barneverntjenester ved særskilt tilsyn for å få klarhet i årsakene til fristoversittelsene, jf.
forskri om mulkt etter barnevernloven.
Barneverntjenestene vil også bli fulgt opp i 2017 ved rapportering og tilbakemelding om de tiltak de iverk- setter for å få kontroll på undersøkelsesfristene.
c. Klager på enkeltvedtak etter barnevernloven og forvaltningsloven
Fylkesmannen har registrert følgende når det gjelder klager på enkeltvedtak etter barnevernloven:
I 2016 kom det inn 34 nye klager på enkeltvedtak ret- tet mot kommunene, hvilket vil si en 21 % økning fra året før. Ved utgangen av 2015 var det 2 ubehandlede saker, hvilket medfører at vi i 2016 har hatt 39 saker til behandling.
Av disse ble 3 saker avvist/bortfalt eller trukket. 29 saker ble realitetsbehandlet. I 12 av sakene fant vi grunnlag for å stadfeste kommunens vedtak. 7 saker ble opphevet og tilbakesendt kommunen for ny be- handling. 10 av de realitetsbehandlede sakene (34 %) ble endret helt eller delvis.
Fylkesmannen har i 2016 oversendt 9 klager på en- keltvedtak til kommunen til forberedende behandling, fordi de ikke var tilstrekkelig forberedt av kommunen i henhold til forvaltningslovens regler.
Saksbehandlingstid:
90 % av de realitetsbehandlede sakene ble behandlet innen 3 mnd. Gjennomsnittlig saksbehandlingstid for de realitetsbehandlede sakene var 1.8 mnd.
Klagenes innhold:
Hovedtyngden av de realitetsbehandlede sakene rettet seg også i 2016 mot barneverntjenestens avslutning el- ler avslag på søknad om tiltak for ungdom over 18 år (ettervern). Flere av klagene førte frem og vedtaket ble derav endret helt eller delvis.
2 . B A R N E V E R N T J E N E S T E N E I K O M M U N E N E O G B Y D E L E N E
For øvrig rettet klagene seg eksempelvis mot barne - verntjenestens vedtak om:
• avslutning av eller avslagpå søknad om tiltak i form av besøkshjem/avlastning
• avslutning av eller avslagpå søknad om tiltak i form av fritidsaktivitet
• avslutning av eller avslagpå søknad om tiltak i form av veiledning til ungdom/familien
• avslutning av eller avslagpå søknad om tiltak i form av miljøarbeider/støttekontakt
• avslagpå søknad om dekning av utgier til førerkort
Fylkesmannen har registrert følgende når det gjelder klager på enkeltvedtak etter forvaltningsloven § 21:
Fylkesmannen har i 2016 mottatt 4 saker som rettet seg mot barneverntjenestens vedtak om å avslå inn - syn i dokumenter/opplysninger etter forvaltnings- loven § 21. 3 av sakene ble realitetsbehandlet i 2016 (en restanse pr. 31.12.16).Av disse ble 2 stadfestet og 1 omgjort.
Behandling av tvistesaker, jf. barnevernloven § 8-3 I 2016 mottok Fylkesmannen 2 tvistesaker, hvorav 1 ble avgjort i 2016. Dette er saker der Fylkesmannen avgjør en tvist mellom kommuner om hvilken barne- verntjeneste som er ansvarlig for oppfølgingen av en konkret barnevernssak. Slike saker behandles på an- modning fra kommunene selv.
a. Klager på barneverntjenestens saksbehandlingetter barnevernloven
Fylkesmannen har på bakgrunn avinformasjon fra barn, pårørende, oentlige instanser, media, fristskjema og andre kilder, iverksatt tilsyn med hendelser og forhold innen barnevernet.
I 2016 kom det inn 250 nye klager på barneverntjenes- tenes saksbehandling. Dette er 18 % ere enn i 2015 (212). Vi hadde 67 restanser fra året før.
108 av de innkomne klagene (inkludert restansene fra 2015) ble ikke undergitt tilsynsmessig oppfølging fra vår side.
Vi har lagt til grunn og prioritert sakene i henhold til retningslinjer gitt av Helsetilsynet når vi har vurdert om saken skulle behandles som en tilsynssak. Dette medfører at vi særlig prioriterer saker hvor det anses viktig å gripe inn raskt, saker med aktuell betydning for konkrete barn og saker der vi er gitt grunn til å tro at det foreligger alvorlige lovbrudd på barnevern - lovens og forvaltningslovens område.
En betydelig andel av de klagene som ikke har med- ført tilsynsmessig oppfølging omhandler forhold utenfor Fylkesmannens tilsynsansvar og forhold langt tilbake i tid. Ellers vil ere klager fra samme person oe innebære at vi gjennom behandling av tidligere tilsynssak har tilegnet oss kunnskap som medfører at vi ikke nner grunnlag for å åpne ny tilsynssak.
I 50 (48 %) av de 105 realitetsbehandlede sakene ble det konkludert med et eller ere lovbrudd, herunder med at barneverntjenesten ikke har fulgt barnevern - loven og/eller forvaltningsloven i sin saksbehandling.
Eksempelvishar vi også i 2016 konkludert med at e - re barneverntjenester henlegger meldinger til tross for
at den har mottatt en eller ere alvorlige bekymrings- meldinger knyttet til barnets omsorgssituasjon eller atferd.
Vi har dertil i relativt mange saker konkludert med at barneverntjenesten ikke gjennomførte en undersø - kelsessak etter bvl. § 4-3 grundig nok. De hadde der- for ikke et godt nok grunnlag for å avgjøre om saken skulle henlegges eller følgesopp med forslagom tiltak.
Råd og veiledning ble gitt i 24 (18%) av sakene. I 31 (30 %) av sakene hadde ikke Fylkesmannen noen be- merkning.
Lokal avklaring ble resultatet i 22 klager. Lokal avkla- ring vil si at Fylkesmannen følger opp en mottatt klage ved at klagen oversendes barneverntjenesten for vide- re oppfølging av dem. Fylkesmannen ber i de este av disse sakene om en tilbakemelding på utfallet av den lokale avklaringen. Når vi mottar tilbakemelding vur- derer vi om det er behov for tilsynsmessig oppfølging eller ikke.
Nærmere om tema i tilsynsklagene:
Fylkesmannen har, som også i 2016, behandlet saker av svært alvorlig karakter, herunder saker der vi har konkludert med at barn som lever under svært margi- nale omsorgsforhold, ikke har fått rett hjelp til rett tid.
Flere barneverntjenester har urettmessig henlagt be- kymringsmeldinger som etter barnevernloven skulle vært fulgt opp med undersøkelser. Alternativt foretok
ikke barneverntjenestene grundige/gode nok under -
2 . B A R N E V E R N T J E N E S T E N E I K O M M U N E N E O G B Y D E L E N E
søkelser. Av denne grunn har ere barn måttet leve under uforsvarlige omsorgsforhold/alvorlig omsorgs- svikt lenger enn det som skulle ha vært nødvendig.
Vi har, også i 2016, i relativt mange saker konkludert med at barneverntjenesten har forsømt seg med hen- syn til å ivareta barnets medvirkningsrett. I ere sa- ker har vi konkludert med at barneverntjenesten har forsømt seg med hensyn til å tilrettelegge for barnets rett til medvirkning, med den konsekvens at barnets grunnleggende rett til å motta informasjon og uttale seg ikke har blitt ivaretatt. Dette gjelder både knyttet opp mot at barnet selvikke er gitt anledning til å uttale seg om egen omsorgssituasjon, og i forbindelse med evaluering av tiltak.
Fylkesmannen vurderer videre at ere barneverntje- nester ikke er oensive nok, dvs. ikke bruker de vir- kemidlene de har til disposisjon i undersøkelser der foreldre og/eller barn er lite samarbeidsvilligeeller ak- tivt forsøker å unndra seg undersøkelsen. Vi har i ere saker sett at barneverntjenenesten ikke snakker med barnet når foreldrene motsetter seg det, til tross for at barneverntjenesten helt klart også i disse tilfellene har en plikt til å tilrettelegge for barnets rett til med- virkning, herunder kan kreve å få snakke med barnet i enerom selv om foreldrene motsetter seg slik samtale.
I 2016 har vi videre behandlet ere klager som retter seg mot barneverntjenestens ettervernsarbeid, og i e - re av disse sakene har vi konkludert med lovbrudd.
Blant annet har Fylkesmannen i år, som de foregående årene, behandlet ere saker der vi har funnet at bar- neverntjenesten forsømmer seg ved at det ikke fattes skrilig vedtak når tiltak avsluttes. På denne måten
Antall innkomne klagerpå barneverntjenestenessaksbehandlinghar hatt en sterk økning de to sisteårene, noe tabellenfor innkomne saker viser.
fratas ungdommene i praksis oe sin klagerett. Videre nner vi at ungdommer oe i for liten grad gis an- ledning til reell medvirkning i vurderingen av behovet for hjelp, og at barneverntjenestens ettervernsarbeid i for liten grad er styrt og forutsigbart for ungdommen.
Videre har vi behandlet ere saker der barneverntje- nesten ikke har hatt en forsvarlig oppfølging av barn under omsorg, og der det av den grunn ikke har blitt iverksattnødvendige tiltak, i rett tid og til barnets beste.
Også i 2016 har Fylkesmannen behandlet saker der grensedragningen mellom barneverntjenestens og psykiatriens ansvar for svært psykisk syke barn plas- sert utenfor hjemmet i medhold av barnevernloven har vært et sentralt tema.
I 2016 har ere av våre tilsynssaker blitt åpnet på bak- grunn av kunnskap mottatt gjennom vårt ordinære institiusjonstilsyn, enten på bakgrunn av direkte sam- taler med barn/ungdom eller ved at institusjonsperso- nalet har formidlet bekymring knyttet opp mot barne- verntjenestens oppfølging av barnet.
På bakgrunn av forhold avdekket gjennom vårt arbeid med tilsynssaker,har vi hatt både barneverntjenestens arbeid med undersøkelser og ettervern som tema på møter med barnevernlederne i våre to fylker. I tillegg har vi i vår dialog med barneverntjenestene hatt fokus på barns medvirkningsrett.
Det å sikre at barneverntjenestene behandler bekym- ringsmeldinger i tråd med regelverket har vi fulgt opp gjennom vårt arbeid med det landsomfattende tilsy- net 2015/2016. Se mer under om dette tilsynet.
2 .
B A
R N
E V
E R
N T
J E
N E
S T
E N
E I
K O
M M
U N
E N
E O
G B
Y D
E L
E N
E
e. Særskilt tilsyn med enkelte kommuner og bydeler
Grunnlaget for Fylkesmannens vurdering av hvilke kommuner og bydeler som trenger særskilt tilsyn, er rapporteringer på barnevernområdet og kunnskap vi ellers får om barneverntjenestene gjennom tilsyns- og klagesaksbehandling, institusjonstilsyn og via media.
Særskilt tilsyn gjennomføres ved møter og korrespon- danse med bydeler og kommuner. Avhengig av alvor- lighetsgrad, gjennomføres dette tilsynet på ulike nivå- er, enten på barneverntjenestenivå eller rådmanns- og bydelsdirektørnivå.
Ved de særskilte tilsynene har særlig tema for Fylkes- mannens oppfølging vært fristoversittelser i undersø- kelsessaker.
f. Systemrevisjon og egenkontroll
Fylkesmannen har i 2016 gjennomført Landsomfat- tende tilsyn med samme tema som i 2015, barnevern- tjenestens arbeid med meldinger og tilbakemelding til melder.
Tre bydeler (Alna, Østensjø og Bjerke) og fem kom- muner (Asker, Skedsmo, Sørum, Ullensaker og Ene- bakk) påbegynte egenvurdering i november 2015.
Dette egenvurderingstilsynet ble avsluttet med et sluttmøte i mars 2016.
Ytterligere tre bydeler (Frogner, Grünerløkka og Nor- dre Aker) og fire kommuner (Nannestad, Nes, Eids- voll og Aurskog - Høland) har gjennomført egenvur- deringstilsyn med samme tema, og ble avsluttet med sluttmøte september 2016.
Egenvurderingstilsynene viste at de aktuelle barne- verntjenestene ikke hadde gode nok systemer og ru- tiner på å gi tilbakemelding til melder, jf. bvl. § 6-7a.
Gjennomgående avdekket også tilsynet mangler i do- kumentasjonen i sakene når det gjaldt barnevernfag- lige vurdering av meldingens innhold og begrunnelse for konklusjonen.
Som en oppfølging av Landsomfattende tilsyn gjen- nomførte Fylkesmannen stikkprøvetilsyn med tre kommuner (Nesodden, Ski og Ullensaker). Fylkes- mannen valgte ut saker etter andre kvartal fra kom- munenes kontrollskjema, fem henlagte meldinger og fem avsluttede undersøkelser fra hver kommune.
Tilsynet avdekket manglende barnevernfaglige vur- deringer, både i avklaring av meldingens innhold og begrunnelse for konklusjonen, samt i flere av under- søkelsesrapportene. Fylkesmannen ga kommunene skriftlig tilbakemelding på de innsendte sakene. Bar- neverntjenestene vil i 2017 innkalles til tilsynsmøte for å drøfte de sakene Fylkesmannen ønsker ytterlige- re redegjørelse for.
g. Råd og veiledning
I henhold til barnevernloven § 2-3 fjerde ledd, skal Fylkesmannen sørge for at kommunene får råd og veiledning. Råd og veiledning i juridiske spørsmål gis løpende ved telefonhenvendelser fra barneverntjenes- tene og i forbindelse med Fylkesmannens behandling av klage- og tilsynssaker. Fylkesmannen bruker mye ressurser på denne veiledningen. Oppgaven er for øv- rig også løst gjennom veiledningsmøter, tilsynsmøter, konferanser og kurs med barneverntjenestene.
h. Generell vurdering av situasjonen i barneverntjenestene
Fylkesmannen følger med på utviklingen i kommu- nens arbeid med barnevernssaker i alle faser som det rapporteres på.
I 2017 vil Fylkesmannen ha et spesielt fokus på barne- verntjenestens innsats for god kvalitet i akuttarbeidet jf. tildelingsbrev for 2017 fra Kommunal og moder- niseringsdepartementet. To utvalgte kommuner og to utvalgte bydeler er invitert til dialogmøter våren 2017.
De siste par årene har Fylkesmannen arbeidet med å videreutvikle egne verktøy for overvåkning og kon- troll av kommunene på barnevernområdet, blant an- net: Tilsynstrappen (en modell som viser prosessen i Fylkesmannens tilsyn, fra veiledning, oppfølging og kontroll til sanksjon overfor kommuner), Trafikkly- svurdering av kommuner og bydeler (tabelloversikt basert på halvårsrapporteringen, med fargekoding, grønt, gult, rødt, og som viser status i den enkelte barneverntjeneste: fra liten eller ingen bekymring til stor bekymring , og Fremdriftsplan for retting av svik- tområder (skjema innsendes fra kommunen som viser plan for retting av sviktområder).
Hos Fylkesmannen har det vært en økt innsats knyttet til kommunenes internkontrollplikt og hvordan kra-
vet til styring og ledelse blir ivaretatt i barneverntje-
2. B ARNE VERNT JENESTENE I K OMMUNENE OG B YDELENE
nestene. Det er store variasjoner blant kommunene og bydelene, men gjennomgående er det behov for å for- bedre kontrollen i egen virksomhet. Fylkesmannens tilsynsoppfølging vil derfor også fremover ha særlig oppmerksomhet på internkontroll for å bidra til at kommunene sikrer forsvarlig virksomhet.
i. Prosjekt «Barnekonvensjonen i praksis – samarbeid og medvirkning til barn og unges beste»
I 2015 ble prosjektet «Barnekonvensjonen i praksis – samarbeid og medvirkning til barn og unges bes- te» startet opp for bydeler og kommuner i Oslo og Akershus, etter modell fra «Sjumilssteget», utarbeidet av Fylkesmannen i Troms. Prosjektet ble videreført i 2016. Barnekonvensjons artikkel 3 (barns beste) og 12 (medvirkning), samt samarbeid ble valgt som aktuelle temaer for prosjektet. Det var 18 bydeler og kommu- ner som deltok. Målsettingen var at Fylkesmannen skulle bistå bydeler og kommuner med implemen- tering av FNs barnekonvensjon. Det ble nedsatt en intern arbeidsgruppe med deltagere fra alle fagavde- lingene hos Fylkesmannen. Det ble videre innledet samarbeid med Diakonhjemmet høgskole for ledelse av faste nettverksmøter for de kommunale koordina-
torer.
2. B ARNE VERNT JENESTENE I K OMMUNENE OG B YDELENE
De kommunene og bydelene som deltok i prosjektet kartla situasjonen i egen kommune. Ved årsskiftet 2015/2016 mottok Fylkesmannen en statusoppdate- ring fra kommunene og bydelene om hvor langt de hadde kommet med implementeringen av barnekon- vensjonen. I løpet av 2016 har det vært avholdt seks nettverksmøter for «barnekonvensjonens ambassadø- rer». Prosjektet ble avsluttet 25. november 2016. Det vil bli utarbeidet en rapport fra prosjektet i løpet av våren 2017.
Prosjektet har vist at det i enkelte kommuner og byde- ler foregår en stor aktivitet for å forbedre tverretatlig og tverrfaglig samarbeid, samtidig som bevisstheten, kunnskapen og kompetansen om barnekonvensjonen har økt. Prosjektet har også vist at implementeringsar- beid tar lang tid, og er helt avhengig av svært engasjer- te medarbeidere for å lykkes. I tillegg er det nødvendig at ledelsen i kommunen følger opp og bidrar til utvik- ling i egen kommune. Dette er en utfordring som det må tas høyde for ved alt implementeringsarbeid rettet mot kommunene.
Illustrasjonsbilde
BARNEVERN-
INSTITUSJONENE
3.
BARNEVERNIN STITUSJON ENEOGOMSORGSSEN TRENEFORENSLIGE MINDREÅRIGEASYLSØKERE UNDER15 ÅR
Fylkesmannen i Oslo og Akershus utfører tilsyn på barneverninstitusjonene, som geogrask er plassert i våre to fylker.Fylkesmannens tilsynsvirksomhet er hjemlet i barnevernloven § 2-3 b, jf. tilsynsforskrien, og vår over- ordnede fagligeinstans er Statens Helsetilsyn. I tilsynsforskrien fremkommer det at tilsyn skal gjennomføres minst to, eventuelt re ganger per år, avhengig av hvilken paragraf i barnevernloven institusjonen er godkjent etter. Minst ett, henholdsvis to, tilsyn skal være uanmeldte.
Institusjonene blir i Oslo godkjent av Barne- og familieetaten ved Godkjenningsmyndigheten. I Akershus er det Bufetat som godkjenner de private og ideelle institusjonene, mens de statlige institusjonene kun blir kvalitetssikret. Beggeinstansene foretar årlige kontroller/oppfølgingsbesøk. Fylkesmannen har et nært og godt samarbeid med begge instansene.
Institusjonskonferansen
I november arrangerte vi Institusjonskonferansen 2016. Målgruppen var ledere og mellomledere på barnever- ninstitusjonene i våre to fylker.Konferansen ble raskt fulltegnet, og vi har fått tilbakemeldinger på at dette var et etterlengtet tiltak. Konferansen ble åpnet av fylkesmann ValgerdSvarstadHaugland og programmet inneholdt innlegg ved Bufetatsom snakket om prosjektetTrygghetog sikkerhet for barn og ansatte i barneverninstitusjoner.
Oslo kommune, Barne- og familieetaten snakket om Strategisk ledelse av kvalitet i Oslos barneverninstitusjo - ner, i tillegg holdt interne foredragsholdere innlegg om tilsynsrelevante temaer.
Systemrevisjon med Unicare Små Enheter
Vi gjennomførte en systemrevisjon med barneverninstitusjonen Unicare Små Enheter AS (USE) i perioden 14. desember 2015 til 16. mai 2016. Bakgrunnen for dette tilsynet var blant annet kjennskapen til institusjonen etter behandlingen av en tilsynssak etter drapet på avdeling Vollen. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Fyl- kesmannen i Østfold gjennomførte en fellessystemrevisjon.
I tilsynet undersøkte vi hvordan institusjonen gjennom sin styring og ledelse sikret at alle institusjonens avdelinger til en hver tid hadde forsvarlig bemanning og kompetanse, samt system for opplæring og fagligvei- ledning som sikret at beboerne kk forsvarlig omsorg og behandling.
Det ble gitt følgende avvik under tilsynet: Unicare Små Enheter AShar en praksis på enkelte av avdelingene der ansatte tidvis jobber alene med beboere med særlig utfordrende problematikk. Dette medfører uakseptabel stor risiko for at beboerne ikke får forsvarlig omsorg og behandling til en hver tid.
Institusjonen iverksatte tiltak som brakte forholdene i orden, og tilsynet ble avsluttet i mai 2016.
For å oppnå god kvalitet i barneverninstitusjoner stil- les det krav til de ansattes kompetanse. Som en konse- kvens av systemrevisjonen med USE valgte vi å bruke våre erfaringer i det tilsynet i tilsynene på de øvrige institusjonene. Vi har derfor hatt fokus på bemanning og kompetanse i barneverninstitusjonene i 2016, noe som også videreføres i 2017.
Overvåkning av barneverninstitusjonene
Fylkesmannen overvåker institusjonene gjennom in- formasjon som innhentes gjennom tvangsprotokoller, klagesaker, samtaler, media, tidligere tilsyn osv. Ut fra denne overvåkingen foretar vi risiko- og sårbar- hetsanalyser og legger opp og planlegger vår tilsyns- virksomhet. Dette medfører at temaene som tas opp på tilsyn kan bli noe ulikt, men flere temaer er gjen- nomgående.
De gjennomgående temaene i 2016 har vært:
• bemanning
• kompetanse
• kontroll av de lovpålagte dokumentene
• tvangsprotokoller
• klager
• barnas skole/dagtilbud
• barnas medvirkning
• samarbeid med barneverntjenesten
Det var, også i 2016 som tidligere år, flere alvorlige hendelser på våre barneverninstitusjoner. Flere av hendelsene fant vi grunn til å undersøke nærmere, og
vi opprettet derfor tilsynssaker overfor flere institu- sjoner. Det var hendelser som blant annet omhandlet bruk av tvang, bekymring for om beboerne fikk for- svarlig omsorg og behandling, mistanke om ildspå- settelse, mistanke om grenseoverskridende atferd fra ansatte, og en ungdom som døde under oppholdet på en av institusjonene.
Mange av barna og ungdommene som bor på barne- verninstitusjonene har alvorlige relasjons- og sam- spillsforstyrrelser, og flere enn tidligere har fått alvor- lige psykiatriske diagnoser. Disse barna har behov for både et tilrettelagt omsorgs- og terapeutisk behand- lingstilbud - det vil si tiltak som er godt bemannet av ansatte som har god kompetanse tilpasset barnas behov.
Vi har erfart at barna i økende grad er yngre når de alvorlige diagnosene stilles, og at dette kan være utfor- drende for barneverninstitusjonene. I tillegg ønsker ikke barna selv å benytte seg av tilbud innen psykiatri- en. Dette er utfordringer flere av institusjonene står i.
Flere av aktørene jobber aktivt for å møte denne grup- pens behov, og rigger institusjonene med kompetanse innen psykiatri.
Fra tilsynsmyndighetens side har vi i 2016 vært opp- tatt av at de ansatte på institusjonene får god veiled- ning for å forstå barna. Det er behov for et tettere samarbeid mellom barneverninstitusjonene og barne- og ungdomspsykiatrien hvor spesialisthelsetjenesten bistår med sin kompetanse. Dette stiller store krav til
samarbeid mellom etatene.
3. B ARNE VERNINSTITUSJONENE -
Barneverninstitusjonene og omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 årIllustrasjonsbilde
Fylkesmannen har i løpet av 2016 ført tilsyn med i alt 89 tilsynsobjekt (avdelinger og institusjoner). 16 av institusjonene er statlige og 9 institusjoner eies og drives av Oslo kommune. 28 institusjoner eies og drives av private, hvorav 9 drives av ideelle organisasjoner.
I løpet av året har følgende endringer skjedd:
• Aleris har omgjort avdeling Frysja fra et omsorgssenter til barneverninstitusjon
• Aleris har opprettet avdeling Varden
• Aleris har opprettet avdeling Lørenskog
• Aberia har opprettet avdeling Noreveien
• Milepælen ungdomshjem har opprettet avdeling Skogbygda
• Tiltak for Ungdom Agder har slått seg sammen med Birkelund og heter nå Human Care
• Tiltak for Ungdom Agder har avviklet avdeling Blommenholm
• Tiltak for Ungdom Agder har opprettet avdeling Orreveien
• Bufetat har avsluttet et fosterhjem med særlige forutsetninger (§ 4-27)
• Bufetat, Lierfoss barne- og ungdomshjem avdeling Tjonehaugen ble avviklet
• Bufetat, Lierfoss barne- og ungdomshjem opprettet avdeling Aursmoen
• Unicare Små Enheter har avviklet avdeling Vollen
• Unicare Små Enheter har opprettet avdeling Rykkinn
• Bolig og Bistand Gemt (BBG) har opprettet en ny institusjon
I 2016 har vi gjennomført 135 tilsyn på barneverninstitusjonene i Oslo og Akershus.
a. Tall og fakta om barneverninstitusjonene
3. B ARNE VERNINSTITUSJONENE -
Barneverninstitusjonene og omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 årIllustrasjonsbilde
3 . B A R N E V E R N IN S T IT U S J O N E N E -
Ba rn ev ern ins titu sjo ne ne og om so rgs se ntr en efo re ns lig em ind reå rig ea sy lsø ke re un de r1 5å r
Som det fremkommer av tabellen, ble det i 2016 gjennomført 135 tilsyn av 174 lovpålagte på barnevern-
3 . B A R N E V E R N IN S T IT U S J O N E N E -
Ba rn ev ern ins titu sjo ne ne og om so rgs se ntr en efo re ns lig em ind reå rig ea sy lsø ke re un de r1 5å Fortsettelse av tabell fra forrige side: r
Alle barn og unge som bor på institusjon skal kontak- tes og gis mulighet til å uttale seg om hvordan de har det mens de bor der, jf. tilsynsforskriften.
I 2016 hadde Fylkesmannen samtale med 107 av de 382 barna som var plassert ved institusjonene da tilsy- nene fant sted. I tillegg har alle beboerne Fylkesman- nen ikke snakket med, fått tilbud om en samtale med tilsynsmyndigheten. Vi har hilst på til sammen 132 barn.
Ved meldte tilsyn sendes det ut et varselbrev om til- synet til institusjonen. I tillegg vedlegges det et brev til beboerne som institusjonen bes om å gi til barna.
Mange av beboerne har ikke vært til stede når vi har kommet på tilsyn. Det har vært ulike årsaker til det, som at de ikke hadde behov for eller ønske om å snak- ke med oss, beboerne var på skolen, de hadde permi- sjon eller andre grunner. Hvis barna har vanskelighe- ter med å være til stede når vi kommer på tilsyn, men ønsker å snakke med oss, finner vi alltid en måte å løse dette på.
Samtlige beboere blir informert av institusjonen om Fylkesmannens tilsynsrolle. I tillegg gis barna infor- masjon om klageadgangen. Barna får utdelt hver sin
brosjyre som informerer om Fylkesmannen og hvor- dan de kan komme i kontakt med oss.
I tillegg til de barn og unge vi har snakket med på til- syn på institusjonene, har vi i løpet av året hatt samta- ler med barn og unge på vårt kontor, og vi har snak- ket med beboere per telefon. Vi har hatt fokus på at ledelsen ved institusjonene skal informere om barnas adgang til å snakke med oss, og om retten til å påklage forhold til oss, uavhengig av om de bor på institusjo- nen når tilsynene gjennomføres eller ikke.
Det er stor forskjell på institusjonene hvorvidt det er
«kultur» for at beboerne snakker med Fylkesmannen, og på hvilken måte institusjonene informerer og moti- verer barna til å snakke med oss.
Det ble i 2016 avholdt et møte mellom Landsforenin- gen for barnevernsbarn og Fylkesmannen. Ett av fle- re temaer var tilsynsmyndighetens tilgjengelighet. Vi opplevde det som nyttig og konstruktivt, og samarbei- det videreføres også i 2017. Vi har i 2016 jobbet for å bli mer tilgjengelige gjennom blant annet å oppdatere og gjøre våre nettsider mer brukervennlige for barna og ungdommene. Dette arbeidet videreføres.
a. Samtaler med barn og unge på barneverninstitusjonene
«Det beste med å bo her at det er mange leker her, men jeg savner pappen min. Men når barnevernet har sagt det, må det bli sånn. Det er veldig god mat her, og det beste jeg vet er fiskekaker. Jeg får være med å bestemme mat noen ganger.»
Gutt 6 år
«Jeg er veldig fornøyd med å ha kommet til denne institusjonen. Jeg ønsker å bli rusfri. Opplegget her virker bra, og jeg har tenkt til å følge reglene. De voksne og de andre ungdommene virker greie»
Gutt 15 år
«Det er godt å bo her. Det jeg liker best er at vi får frihet og tid. Det var annerledes der jeg bodde før.
Jeg vil bo her i alle fall til jeg er ferdig med videre- gående. Jeg har hatt samme kontaktperson siden jeg var liten. Vi har god kontakt, og jeg opplever at hun gjør mye for meg. Jeg skulle ønske at vi kunne reise på overnattingsturer som varer i mer enn en natt.
Slik det er nå kan vi jo ikke det. Institusjonen skal jo være et hjem, og i andre hjem kan man jo reise på ferie. Jeg mener at ungdommene kan bli friskere hvis de får litt pause fra hverdagslivet sitt.»
Jente 18 år
«Jeg synes det er dumt at flere av de voksne jeg kjente godt nå har sluttet, og det er vanskelig å finne noen å stole på (…) Jeg opplever at barneverntjenesten bare tenker på penger og ikke på barna.»
Jente 17 år
3. B ARNE VERNINSTITUSJONENE -
Barneverninstitusjonene og omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere under 15 årOMSORGSSENTREFOR ENSLIGEMINDREÅRIGE ASYLSØKERE
UNDER15 ÅR
4.
Fylkesmannens tilsynsvirksomhet på omsorgssentrene er hjemlet i barnevernloven § 2-3 b, jf. tilsynsforskrif- ten, og vår overordnede fagligeinstans er Statens Helsetilsyn. I tilsynsforskrien fremkommer det at tilsyn på omsorgssentrene skal gjennomføres minst to ganger per år. Minst ett tilsyn skal være uanmeldt.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus utfører tilsyn på omsorgssentrene for enslige mindreårige asylsøkere som geogrask er plassert i våre to fylker. Som på barneverninstitusjonene blir også omsorgssentrene i Oslo godkjent av Barne- og familieetaten ved Godkjenningsmyndigheten. I Akershus er det Bufetat som godkjenner de private omsorgssentrene, mens de statlige omsorgssentrene kun blir kvalitetssikret. Beggeinstansene foretar årlige kontroller/oppfølgingsbesøk. Fylkesmannen har et nært og godt samarbeid med begge instansene.
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har valgt å melde alle tilsynene på omsorgssentrene i 2016. Dette er gjort for å ivareta barnas rett til å få snakke med oss, og i denne sammenheng er det helt nødvendig å bestille tolker som snakker barnas språk. Bruk av tolk er i mange tilfeller et sentralt virkemiddel i realiseringen av barnets rett til å bli hørt, jf. barnevernloven § 6-3 og barnekonvensjonen artikkel 12. Se også punktet om prosjektet Bruk av tolk i tilsyn.
Det kom som kjent et stort antall enslige mindreårige asylsøkere til landet i 2015. Første halvår av 2016 var derfor spesielt utfordrende. Fra at det før sommeren i 2015 var ett omsorgssenter i Oslo og Akershus, til at det i starten av 2016 var 25 godkjente omsorgssentre. I takt med færre ankomster og bosettinger av barna sank be- hovet gjennom året, og ere omsorgssentre ble avviklet. Ved utgangen av 2016 var det 10 omsorgssentre hvor det fortsatt bodde barn.
Fylkesmannen valgte å prioritere tilsyn på omsorgssentrene i 2016. Enslige mindreårige under 15 år er en sårbar gruppe barn, og da det kom ere nye aktører på markedet, som ikke hadde erfaring med denne målgrup- pen fra tidligere, var dette en nødvendig prioritering og investering. Vi vurderte derfor at det også var viktig å følge omsorgssentrene godt opp – gjennom tilsyn samt råd og veiledning.
I andre halvdel av 2016 har vi sett at ere av barna har fått midlertidig opphold. De este ensligemindreårige asylsøkere og yktninger har imidlertid fått innvilget opphold i Norge. For mange barn har det tatt forholdsvis lang tid før de har fått tildelt kommune, noe som har medført at de har blitt boende lenge på omsorgssenteret.
Dette har vært en utfordring for omsorgssentrene.
I perioden fra sommeren 2015 og til årsskiet 2016 økte, som tidligere nevnt, antallet omsorgssenter i Oslo og Akershus fra ett til 25. Vi var ikke forberedt og rustet for en slik økning til tilsynsporteføljen. Kon- sekvensene ble at vi utførte 6 av de 17 lovpålagte tilsy- nene på omsorgssentrene i 2015. Dette var en medvir- kende årsak til at disse tilsynene ble prioritert i 2016.
Ved inngangen til 2016 bodde det barn på 16 av om- sorgssentrene i våre to fylker. I løpet av 2016 har det totalt vært 25 omsorgssentre som har vært godkjent/
kvalitetssikret for å kunne ta imot enslige mindreårige asylsøkere under 15 år i Oslo og Akershus. Ikke alle disse har hatt barn plassert, jf. tabellen nedenfor. Vi gjennomførte ikke tilsyn på alle omsorgssentrene, da barna enten hadde yttet videre før vi kom på tilsyn,
a.Tallog fakta fra omsorgssentrene
4 . O M S O R G S S E N T R E F O R E N S L IG E M IN D R E Å R IG E A S Y L S Ø K E R E U N D E R 1 5 Å R
eller det ikke hadde yttet noen barn inn på sentret i det hele tatt.
Tre av omsorgssentrene er statlige og 23 eies og drives av private.
Det ble gitt ett pålegg til Bærum omsorgssenter i 2016.
Omsorgssenteret hadde i ere omganger blitt benyt- tet til å ta imot akuttplasseringer i henhold til barne- vernloven § 4-6, noe det ikke var kvalitetssikret for.
Omsorgssenteret hadde verken bemanning eller kom- petanse til å ta imot en ny målgruppe. Fylkesmannen ba Bufetat om å redegjøre for forholdene. Bufetat ga sin redegjørelse i brev av 13.09.2016 av hvilke tiltak som hadde blitt iverksatt for å endre forholdene. Fyl- kesmannen avsluttet etter dette saken.
4. OMSORGSSENTRE FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASY LSØKERE UNDER 1 5 ÅR
Følgende endringer har skjedd i 2016:
• Bufetat, Ås omsorgssenter ble avviklet
• Aleris, både avdeling Frysja og avdeling Gau- pefjell omsorgssenter ble omgjort til barnever- ninstitusjon.
• Aleris avviklet disse avdelingene i løpet av 2016:
Slemdalsveien bofellesskap, Ekeberg omsorgssen- ter og Lilleaker omsorgssenter.
• Følgende omsorgssenter har vært godkjent for plassering av enslig mindreårige, men ikke hatt beboere i 2016:
• Abildsø omsorgssenter
• Borgen omsorgssenter
• Frysja omsorgssenter
• Gaupefjell omsorgssenter
• Gemt omsorgssenter
• Kastellhagen omsorgssenter
• Puero omsorgssenter
• Ringerike omsorgssenter, avdeling Ås
• Skårersletta omsorgssenter
• Voksentoppen omsorgssenter
I 2016 snakket Fylkesmannen med 137 av de 151 bar- na som var plassert på omsorgssentrene på tilsynstids- punktene. Det har vært flere temaer barna har tatt opp som har ført til at omsorgssentret har blitt fulgt opp av Fylkesmannen. Det har vært temaer som har om- handlet maten på omsorgssentret, ukepenger, husor- densregler ol. Vår erfaring er at det har vært gode dia- loger og god vilje fra omsorgssentrenes side for å rette
b. Samtaler med barn og unge på omsorgssentrene
«Vi kan være med å bestemme hva vi skal spise. Vi har husmøter der vi kan komme med ønsker om mat, og hvilke aktiviteter vi skal gjøre. Jeg har også fått være med på å gjøre i stand rommet slik jeg øn- sker å ha det.»
Jente 10 år
«Jeg liker ikke at de trekker oss i ukepenger. Det er vanskelig å vite hvilke regler som gjelder. Vi kan bli trukket hvis vi ikke kommer til måltider eller gjør andre ting som er galt. Vi får 100 kroner i uka, men ofte ender jeg opp med 25 - 50 kroner. Jeg er fornøyd med maten vi får her, og ofte er det afghansk mat.
Vi kan være med å bestemme maten når vi er med i butikken.»
Gutt 15 år
«Jeg trives veldig godt her. Jeg har kommet til para- dis. De voksne er veldig snille og hjelpsomme»
Gutt 15 år
forholdene barna har påpekt i samtalene med oss.
Det har, også i 2016, vært utfordringer med bruk av tolk, herunder det tekniske utstyret, tilgjengelighet på gode tolker, samt tolker som kan tolke på barnas morsmål. Vi har likevel erfart at vi får mye og nyttig informasjon om hvordan barna har det i disse samta- lene.
På bakgrunn av søknad til Statens Helsetilsyn fikk Fyl- kesmannen i Oslo og Akershus tildelt stimulerings- midler til prosjektet Bruk av tolk i tilsyn. Prosjektet går over perioden 2016 – 2017 og skal munne ut i en avsluttende rapport i november/desember 2017.
Fylkesmannen fikk som kjent i 2015 og 2016 en kraf- tig økning i antall omsorgssenter som vi fører tilsyn med. På bakgrunn av denne økningen og våre erfa- ringer med tolkebruk, ønsket vi å få mer kunnskap om bruk av tolk i samtaler med barn og hvordan være gode tolkebrukere. Vi har erfart at kvalifikasjonene til tolkene vi benytter er svært varierende, og at dette i stor grad går ut over samtalene med barna.
c. Prosjektet Bruk av tolk i tilsyn
4. OMSORGSSENTRE FOR ENSLIGE MINDREÅRIGE ASY LSØKERE UNDER 1 5 ÅR
Logo for prosjektet Bruk av tolk i tilsyn
Prosjektet har inneholdt flere aktiviteter i 2016, blant annet litteraturinnhenting, møte med profesjonelle tolker og filming av en tolkesamtale, informasjonsinn- henting fra ansatte på omsorgssentrene i våre to fylker og et referansegruppemøte. Vi har planlagt flere akti- viteter i 2017, blant annet fagdag for hele seksjonen i bruk av tolk, et nytt møte i referansegruppa, innhen- ting av informasjon fra ungdommer på et omsorgs- senter og filming av en ny tolkesamtale. Vi har knyttet til oss et kommunikasjonsbyrå som hjelper oss med utforming av sluttrapport, filming og utarbeidelse av tekniske virkemidler som vi skal bruke for å formidle prosjektet videre til andre embeter og eventuelt andre.
FELLESTEMAER
FOR BARNEVERN-
INSTITUSJONENEOG OMSORGSSENTRENE
5.
All bruk av tvang og vedtak om bruk av tvang og andre inngrep i den personlige integritet kan påklages til Fyl- kesmannen. Beboerne kan klage både dersom de mener at institusjonen ikke har lovlig grunnlag for vedtaket, og over graden av tvang. Fylkesmannen skal prøve om vedtaket både har lov/forskrishjemmel og om det er forsvarlig,dvs. i samsvar med godt fagligetisk skjønn.
Det er avgjørende for beboernes rettsikkerhet at de er kjent med klagemuligheten til Fylkesmannen. Vårt inntrykk er at institusjonenes ledelse og andre ansatte informerer beboerne om adgangen til å klage.
Ved utgangen av 2016 hadde vi 11 restanser på rettighetsklager. Majoriteten av klagene vi mottok i 2016 var, som tidligere år, på bruk av tvang. Som i or omhandlet de este klagene tvang i akutte faresituasjoner (40 klager). Videre var det inndragning av elektroniske kommunikasjonsmidler (21), og ransaking av rom og eien- deler (16). I tillegg var det klager på begrensninger i bevegelsesfriheten(14 klager), urinprøvetaking (9 klager), kroppsvisitasjon (7 klager) og noen omhandlet beslagleggingog nekting av besøk.
Fylkesmannen konstaterte helt eller delvis brudd på lov eller forskri i 20 av klagene.12 av disse omhandlet bruk av tvang i akutt faresituasjon. Vår konklusjon i de este av disse sakene var at institusjonen ikke hadde oppfylt kravet om tilstrekkelig forebyggingi forkant av at det ble brukt tvang. Det ble gitt brudd på lov og for- skriskrav i 5 saker fordi institusjonen ikke hadde fattet vedtak om ransaking, beslagleggingeller begrensning i bevegelsesfriheten.
Antall klagesaker på enkeltvedtak økte i årene 2011 – 2014. Vi hadde en betydelig nedgang fra 2014 til 2015 med henholdsvis 201 og 107 klager. Vi antydet at årsakene til nedgangen kunne ha sammenheng med at ere institusjoner hadde arbeidet aktivt med å heve egen kompetanse på traumesensitivt barnevern som igjen kunne ha medvirket til bedre forebygging av bruk tvang i institusjonene med det resultat at det ble ført færre tvangsprotokoller i 2015, som igjen førte til færre klager.
Nå har vi imidlertid hatt en økning i klager med 19 i 2016.Økningen fra 2015 er på 17,76%.Det er vanskelig å forklare hva som kan være årsaken til denne økningen. Vi har en liten nedgang i tvangsprotokoller (55 færre i 2016 enn i 2015). Det er også mange ere institusjoner som har hatt opplæring i og implementert traumesens- itivt barnevern i løpet av 2016.
a. Klager på barneverninstitusjonene og omsorgssentrene
5 .
F E
L L
E S
T E
M A
E R
F O
R B
A R
N E
V E
R N
IN
S T
IT U
S J
O N
E N
E O
G O
M S
O R
G S
S E
N T
R E
N E
I 2016 mottok Fylkesmannen totalt 1384 tvangsprotokoller fra barneverninstitusjonene og omsorgssentrene.
Av disse ble det kontrollert til sammen 1735 protokolleringer/vedtak. En tvangsprotokoll kan inneholde ere protokolleringer/ vedtak.
Følgende registreringer er gjort av tvangstiltak/begrensninger, jf. rettighetsforskrien:
I motsetning til tidligereår er det ubetydeligeforskjeller i barneverninstitusjonenes bruk av tvang fra 2015 til 2016. Endringen er på henholdsvis 55 færre tvangs- protokoller fra 2015, og 111 færre føringer i 2016 enn i 2015.
Det har vært en betydelig nedgang i bruk av tvang i barneverninstitusjonene i Oslo og Akershus i perio- den 2013 – 2016.
Sammenligner vi tallene fra 2014 med 2016 ser vi en nedgang på 83 tvangsvedtak på tvang i akutte fare-
b. Tilsyn og kontroll med bruk av tvang
5 . F E L L E S T E M A E R F O R B A R N E V E R N IN S T IT U S J O N E N E O G O M S O R G S S E N T R E N E
situasjoner (§ 14), 91 færre vedtak som omhandler kroppsvisitasjon (§ 15), om lag 100 som gjelder ransa- king (§ 16), og nesten 300 færre tilfeller av rusmiddel - testing (§ 25).
Årsakene til nedgangen i tvangsbruk er antakelig e - re, herunder variasjoner i belegg. I tillegg har mange institusjoner nå fått et større fokus på traumesensitivt barnevern med opplæring av alle ansatte, som har en tilnærming til barn vi antar bidrar til mindre bruk av tvang.
Året 2016 har, som de tidligere år, vært krevende og bydd på særlige utfordringer. Det var uklart på nyåret hvordan det ville arte seg med tanke på ankomster av enslige mindreårige asylsøkere under 15 år, og der- med antall tilsynsobjekter. Det har imidlertid vist seg at mange av omsorgssentrene har blitt avviklet, da be- hovet ikke ble slik man antok.
Vi har gjennom året 2016, som i 2015, hatt fokus på å utvikle tilsynsmetoden vår. Tilsyn er viktig og av- gjørende for å ivareta beboernes rettsikkerhet. Det er derfor et mål for oss at vi er i stadig utvikling og at våre metoder skal være så hensiktsmessige som overhodet mulig. Vi har hatt oppmerksomhet på de
ansattes kompetanse, opplæring, veiledning og bruk av vikarer. De fleste institusjonene har gode systemer som ivaretar dette. Imidlertid er det utfordringer på området for en del av institusjonene. Dette temaet vil vi fortsatt ha fokus på i 2017.
Fylkesmannen har gjennom året gitt råd og veiled- ning til barneverninstitusjonene og omsorgssentrene.
Spesielt har det til tider vært omfattende kontakt når institusjonene har hatt utfordrende plasseringer ut over det den enkelte institusjon tidligere har hatt er- faring med. Ut fra Fylkesmannens vurdering utfører de ansatte på institusjonene og omsorgssentrene i all hovedsak et godt faglig arbeid.
b. Oppsummering og generelle kommentarer om situasjonen på barne- verninstitusjonene og på omsorgssentrene
5. FELLES TEM AER FOR B ARNE VERNINSTITUSJONENE OG OMSORGSSENTRENE
Illustrasjonsbilde
SENTREFOR
FORELDREOGBARN
6.
Illustrasjonsbilde
I 2016har Fylkesmannenført tilsyn med to av de fem sentrene for foreldreog barn som nnes i Oslo og Akershus.
Tema for tilsynet var å undersøke om senteret gjennom sin styring sikret at utredning- og veiledningsopphold for familier skjer på en forsvarlig måte.
Det ble ikke gitt begrunnet melding eller pålegg i 2016, men ett senter kk en merknad.
6 .
S E
N T
R E
F O
R F
O R
E L
D R
E O
G B
A R
N
BARNEVERN OVER LANDEGRENSENE
7.
Norge er part i Wien-konvensjonen om konsulært samkvem av 1963 (konsulærkonvensjonen). Konsulærkon- vensjonen legger til rette for at konsulær stasjon skal kunne yte bistand til sine statsborgere i utlandet. Den konsulære stasjonen kan være barnets ambassade, generalkonsulat eller konsulat (utenriksstasjoner). Konsu- lær bistand deneres gjerne som de tjenester et lands myndigheter tilbyr sine borgere i utlandet. Konsulærkon- vensjonen har bestemmelser om blant annet varsling, informasjon om og tilgang til sine statsborgere i utlandet.
Utenriksstasjoners bistand og støtte til foreldre og barn i barnevernssaker kan være verdifull, blant annet hvis familien ikke behersker norsk eller har liten kjennskap til det norske samfunnet og barnevernets arbeid.
Lov om Haagkonvensjonen 1996 trådte i kra 1. juli 2016. Loven regulerer jurisdiksjon, lovvalg,anerkjen- nelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn.
I følge lovens § 2 skal det opprettes en sentralmyndighet i hver konvensjonsstat.
Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) er utpekt til sentralmyndighet i Norge, og skal samarbeid med de øvrige konvensjonsstatenes sentralmyndigheter for å oppfylle konvensjonens formål, og utføre de opp- gavene som konvensjonen ellers pålegger den.
I 2015 hadde Fylkesmannen re saker hvor re ulike utenlandske ambassader var involvert. Det er re for- skjelligebarneverntjenester i Oslo og Akershus som har hatt hver sin sak til behandling.
I 2016 har vi stort sett mottatt henvendelser fra barneverntjenestene i Oslo og Akershus på telefon om hvordan Haagkonvensjonen 1996 skal være å forstå. Vi har således videreformidlet kontakt til sentralenheten i Bufdir.Haagkonvensjonen 1996 vil være et tema for barneverntjenestene på «Klækken konferansen» i 2017.
– konsulær bistand og Haagkonvensjonen1996
MØTER,KURS, KONFERANSER OG OPPLÆRING
2016 – Aktivitetskalender med eksterne aktører:
8.
8 .
M Ø
T E
R ,K
U R
S ,K
O N
F E
R A
N S
E R
O G
O P
P L
Æ R
IN
G
Veiledningsmøter har vært holdt med enkelte barneverntjenester som en del av tilsynsoppfølgingen for å bidra til å forhindre lovbrudd.
8 . M Ø T E R ,K U R S ,K O N F E R A N S E R O G O P P L Æ R IN G
Fortsettelse av tabell fra forrige side:
VEDLEGG
9.
«Barn og unge gjelder også deg!»
Torsdag 28.1.16
Felles inspirasjonsdag for alle ansatte i T12
Ingeniørenes Hus Møtesenter, Kronprinsens gt. 17, 0251 Oslo
08.30 - 09.00 Kaffe/te 09.00 - 09.10 Åpning
v/fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland
09.10 - 09.30 Kulturinnslag med noe «attåt»
v/Flexi fra organisasjonen ID og Stig Nygård, Helseavd.
09.30 -10.15 «Å satse på barn og unge er god samfunnsøkonomi»
v
/ forsker og professor i samfunnsøkonomi Victor Norman, Handelshøyskolen i Bergen10.15 - 10.30 Pause
10.30 - 11.15 «Til verdens ende med våre barn – barnekonvensjonen og kommuneplanen»
v/ Sjumilssteg- ambassadør Guro Wendelbo, Mandal kommune
11.15 – 12.00 «Barns meninger i planarbeid – løskrutt eller innertier?»
v/SLT og folkehelsekoordinator Annica Øygard, Nittedal kommune
12.00 – 13.00 Lunsj
13.00 - 13.35 Film – «Måltidets muligheter»
13.35 - 14.10 Sentralt Ungdomsråd i Oslo kommune – ungdom kan medvirke!
v/leder Maika Marie Godal Dam og nestleder Maria Skage El-Yousef
14.10 – 14.30 Pause
14.30 - 15.30 «Hvorfor gjør vi ikke det vi burde gjøre – hvordan tenke positivt når du ikke har lyst?»
v/Henrik Aase, en ganske uvanlig foredragsholder
Vel møtt til dere alle T12ere!
Barnevernkonferanse 2016 for Oslo og Akershus – invitasjon og program
Fylkesmannen i Oslo og Akershus har herved gleden av å invitere til vårens barnevernkonferanse:
torsdag 28.–fredag 29. april 2016,
Klækken Hotell, Hadelandsveien 386, 3514 Hønefoss
Påmeldingsfristen er 14.3.2016, og vi ber vennligst om elektronisk påmelding på
Fylkesmannens nettside: http://www.fylkesmannen.no/Oslo-og-Akershus/Kurs-og-
konferansekalender/Målgruppen for konferansen er barnevernledere og ansatte i barneverntjenestene i Oslo og Akershus, samt andre samarbeidsinstanser. Barneverntjenestene kan delta med tre ansatte hver, imidlertid kan barneverntjenester med over 30 fagstillinger delta med fire. Andre inviterte instanser kan delta med én person hver.
Deltakeravgiften er kr 2090,- (konferansepakken), og betales av den enkelte deltaker direkte til
hotellet ved utsjekking. Beløpet gjelder deltakelse begge dager, og inkluderer overnatting i enkeltværelse. Hver deltaker dekker egne reiseutgifter. Deltakere uten overnatting betaler dagpakke, inkludert lunsj, kr 595,-.
Spørsmål vedrørende påmelding rettes til: Bjørn Tore Kristiansen,
fmoakonferanser@fylkesmannen.no eller på tlf. 22 00 36 05.Hvis det skulle være noen spørsmål til konferansen ellers, kan dere kontakte rådgiver Ragne Marie Mostad, tlf. 22 00 37 49, eller seniorrådgiver Torill Gundersen, tlf. 22 00 35 38.
Med hilsen Bente Rygg
avdelingsdirektør Tove Narud
seksjonssjef Dokumentet er elektronisk godkjent.
Barneverntjenestene i Oslo og Akershus
Sosial- og familieavdelingen Tordenskioldsgate 12
Postboks 8111 Dep, 0032 OSLO Telefon 22 00 35 00
www.fmoa.no
Organisasjonsnummer NO 974 761 319 Deres ref.:
Deres dato:
Vår ref.: 2015/649-2 S-BFS Saksbehandler: Torill Gundersen Direktetelefon: 22 00 35 38 Dato: 10.2.2016
Side 2 av 4
Barnevernkonferansen 2016 for Oslo og Akershus
Klækken Hotell 28.–29. april
Invitasjon sendes:
Barneverntjenestene, kommunene i Akershus Barneverntjenestene, bydelene i Oslo
Oslo kommune, Byrådsavdeling for eldre og sosiale tjenester Oslo kommune, Barne- og familieetaten
Oslo kommune, Barne- og familieetaten, seksjon for byomfattende oppgaver Barne-, ungdoms- og familieetaten, region øst
Barnevernvakten, Oslo
Barnevernvakten, Asker og Bærum Barnevernvakten, Follo
Barnevernvakten, Romerike
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Statens helsetilsyn
Barnesakkyndig kommisjon
Pasient og brukerombud i Oslo og Akershus, sosial- og eldreombud i Oslo
(invitasjon sendes per brev og e-post postmottaksadresser)
Side 3 av 4
Barnevernkonferansen 2016 for Oslo og Akershus
Klækken Hotell 28.–29. april
Torsdag 28. april
Kl. 09.15–09.45 Velkommen – kaffe/te og vaffel Kl. 09.45–10.00 Åpning
fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland
Kl. 10.00–11.00 Norsk barnevern – utvikling i et internasjonalt perspektiv professor Marit Skivenes, v/ universitetet i Bergen
Kl. 11.00–11.15 Pause
Kl. 11.15–12.15 Å arbeide inn kultursensitivitet i barneverntjenesten, Prokus - et samarbeidsprosjekt
fagutvikler Elizabeth L. Gracia Stovner bydel, fagutvikler Marit Hoff, Alna bydel, barnevernkonsulent Nina Gausdal, Grorud bydel og fagkonsulent Aslaug Skjold Unhjem, Bjerke bydel
Kl. 12.15–13.15 Lunsj
Kl. 13.15–14.15 Enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger – hvem er de og hva trenger de?
avdelingsdirektør Øystein Stokvold, Bufetat region øst Kl. 14.15–14.30 Pause
Kl. 14.30–15.30 Radikalisering: prosesser inn og veier ut spesialrådgiver Lars Halaas Lyster, RVTS Øst
Kl.15.30–16.00 Barnevernets møte med barn og unge med muslimsk bakgrunn rådgiver Noman Asghar Ali, Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kl. 15.45–16.15 Pause m/frukt og yoghurt
Kl. 16.15– «Felles time» for barnevernet og Fylkesmannen
Erfaring og utfordringer med ny tilsynsførerordning for barn i fosterhjem. Kari Elisabeth Fjærli leder av barnevernvakten
Info om utdanningstilbud. Henning Tønnesson, seksjonsleder BFE
Barns medvirkning i tilsyn og klagesaker,
Lovtolkninger
Fylkesmannens nettsider
Landsomfattende tilsyn
Middag serveres kl. 20.00
Side 4 av 4
Fredag 29. april
Kl. 09.00–10.00 Direktoratets arbeid med fosterhjem i lys av stortingsmeldingen seniorrådgiver Jan Faller fra Bufdir
Kl. 10.00-10.30 Informasjon om Barnesakkyndig kommisjon leder An-Magritt Aanonsen
Kl. 10.30–11.00 Pause med utsjekking
Kl. 11.00- 11.15 Informasjon om Pasient- og brukerombud i Oslo og Akershus, sosial- og eldreombud i Oslo
leder Anne-Lise Kristensen
Kl. 11.15–12.15 Hvordan tenke positivt når du ikke har lyst?
Henrik Aase, en ganske uvanlig foredragsholder
Kl. 12.15 Lunsj
God tur hjem!
Program for dagen:
08.30– 09.00: Registrering
09.00– 09.15: Velkommen til fagdagenved Fylkesmanneni Oslo og Akershus Bakgrunnenfor oppdraget– hvaer målsettingenmeddagen?
09.15– 10.00: «Forsvarlighetsbegrepet- i spennmellom juridiske og barnevernfagligevurderinger»
10.00- 10.15: Pause
10.15– 11.00: «Barnevernfagligevurderinger:
Resonnementunder noengrad av usikkerhet»
Utøvelseav faglig skjønn- hvordanfag og jus kommertil anvendelsei denenkeltesaken.
11.00– 11.45: Lunsj
11.45 – 12.45: Fra observasjontil vurdering til beslutning
En systematiskgjennomgangog vektingav innhentetinformasjon (-belastningsbildet,terskelbegrepetog kompleksiteten).
vedØyvind Kvello 12.45– 13.00: Pause
13.00– 13.45: Fra observasjontil vurdering til beslutning – fort.
13.45– 14.00: Pause
14.00 – 15.00: Dilemmaer fra barnevernfaglig praksis
Omå utvikleegenpraksisgjennom«egenvurdering»-systematikkog nysgjerrighet somsikrer ny kunnskapog rett og godhjelp
vedMetteSundSjøvold
Institusjonskonferanse 11. november 2016
Thon hotell Opera
Kl. 08:30 – 09:00 Servering av kaffe/te og frukt/noe å bite i Kl. 09:00 – 09:15
VelkommenKl. 09:15 – 09:45
Innhold og metodevalg i tilsyn med barneverninstitusjonerseniorrådgiver Nina Opland og rådgiver Annette Rasmussen, Fylkesmannen Kl. 09:45 – 10:00
PauseKl. 10:00 – 10:45
Barns rett til forsvarlig omsorg og behandling i institusjonseniorrådgiver Berit Landmark, Fylkesmannen
Kl. 10:45 – 11:00
Klagesakerseniorrådgiver Kristin Andersen og rådgiver Lene Tornes, Fylkesmannen
Kl. 11:00 – 11:25
Strategisk ledelse av kvalitet i Oslos barneverninstitusjoneravdelingsdirektør Kjetil A. Ostling, Barne- og familieetaten, Oslo kommune Kl. 11:25 – 11:40
PauseKl. 11:40 – 12:10
Trygghet og sikkerhet for barn og ansatte i barneverninstitusjonerenhetsleder Haakon Cederkvist, Lierfoss ungdomshjem, Bufetat
Kl. 12:10 – 12:25
Systemrevisjon med Unicare Små Enheterseniorrådgiver Hilde Håland, Fylkesmannen
Kl. 12:25 – 12:45
Systemrevisjon sett fra institusjonens sidedaglig leder Joakim Solum, Unicare Små Enheter Kl. 12:45 – 13:00
Avslutning med kulturinnslagKl. 13:00
LunsjVel hjem!
Vi tar forbehold om endringer i programmet.
Tverrfaglig konferanse 2016
Om å samtale med barn om vold og seksuelle overgrep
Sted: Thons Hotels UBS, Ullevaal Stadion, Sognsveien 77c, 0840 Oslo Tid: torsdag 17. november 2016
Program:
08.30 – 08.50 Oppmøte 09.00 – 09.10 Åpning
v/fylkesmann Valgerd Svarstad Haugland 09.10 - 09.30 Opplysningsplikten
v/seniorrådgiver Berit Landmark
