Matglede for barn og unge i Trøndelag
Workshop 15.6.2018 Scandic Hell
Hvordan vi på en
bærekraftig måte kan tilby sunn mat og måltidsglede til skolebarn i matfylket
Trøndelag?
Innledninger ved
Oppvekst- og velferdsdirektør Erik Stene Fylkeslege Jan Vaage
Landbruksdirektør Tore Bjørkli
Litt statistikk
Kun 55% av skolene har organisert skoledagen på barnetrinnet slik at elevene får minst 20 minutters spisepause
På mellomtrinnet bare 40%
60% av SFO legger til rette for frokost
10% av niåringene og 19% av trettenåringene går på skolen uten frokost
26% av niåringene spiste ikke lunsj.
Nasjonal faglig retningslinjer for mat og måltider i skolen
Barn og unge trenger jevn tilførsel av mat og drikke av høy
ernæringsmessig verdi for vekst og utvikling, aktivitet og for å holde konsentrasjonen opp
Å spise handler om mer enn å bli mett
Skolemåltid i Trøndelag
Fylkesmannen mener at tilbud om et måltid på skolen vil bedre oppvekstsvilkårene for barn og unge i Trøndelag
Flere kommuner har et tilbud
Prosjekt hvor fire kommuner i Nord-Trøndelag prøvde ut varianter av skolemåltid. FMNT i samarbeid med Oppvekstprogrammet i NT og KS var ansvarlig.
Mer opplagte elever, sunnere kosthold og mer trivsel
Snåsa og Meråker skole har fortsatt etter prosjektperioden.
0-24 satsningen
Målet for 0-24 satsningen i Trøndelag er:
Sikre barn og unges medvirkning og at barn og unges beste er et grunnleggende prinsipp på alle nivå
Bidra til å redusere vold og overgrep mot barn og unge
Bedre tverrfaglig samhandling mellom aktørene som arbeider med utsatte barn og unge
Legge til rette for at barn og unge får sunn og næringsrik mat og gode måltidsopplevelser i løpet av skoledagen
Sosial ulikhet i helse
Camilla Stoltenberg: Gratis skolemat vil kunne være et tiltak som kan bidra til å snu utviklingen
Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge
Et kosthold basert på rikelige mengder frukt og grønt, samt passe mengder fett og sukker henger sammen med bedre
skoleprestasjoner (Florence, Asbridge, & Veugelers, 2008) Ungdom som starter dagen med frokost med har bedre konsentrasjon og læringsevne (Murphy, 2007)
Ungdom somstarter dagen med frokost har generelt sett mer positiv helseatferd enn jevnaldrende som dropper frokosten (Keski-
Rahkonen, Kaprio, Rissanen, Virkkunen, & Rose, 2003)
Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge
Barn av foreldre med høy sosioøkonomisk status har sunnere spisevaner enn barn av foreldre med lav sosioøkonomisk status (Rasmussen m.fl., 2006)
Det er grunn til å tro at sosioøkonomiske forskjeller som bakgrunn for kostholdsvaner er medvirkende til å forklare sosial ulikhet i helse (Sosial - og helsedirektoratet, 2005)
Sosial ulikhet i helse og læring blant barn og unge
Svært mange ungdommer følger ikke nasjonale kostholdsråd om
inntak av frukt og grønt fem ganger daglig, samt begrenset inntak av godteri og sukkerholdig brus
Ungdom med lav sosioøkonomisk status rapporterer lavere inntak av frukt og grønt, høyere konsum av godteri og sukkerholdig leskedrikk og lavere tannpussfrekvens enn ungdom med høy sosioøkonomisk status
