- utforskende arbeidsmåter i naturfag Sissel Wedervang Mathiesen Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi

(1)

Læring i praksisfellesskap - LIP

- utforskende arbeidsmåter i naturfag

Sissel Wedervang Mathiesen

Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi

ReaLise 27-28 september 2011 Sissel Wedervang Mathiesen NTNU

(2)

Invitasjon

Sk olelabor at orie t

Etterutdanningskurs Videreutdanningskurs Nettverk

Elevverksteder

Skolebasert kompetanseutvikling: LIP og SUN - nasjonalt nivå

Realfagløyper Hefter

Etc.

S-TEAM – internasjonalt nivå CGSE

Masterstudiet og PhD

Sk olel abor at orie t 1999 - 2011

16 000 elever 3 550 lærere

(3)

Re-konseptualisere profesjonell lærerutdanning

(European Commission 2010)

• Nye perspektiver

• Fra fagkunnskap til ferdigheter og undervisningspraksis

• Fra stuntundervisning til læring over tid

• Fra individuell til samarbeidende læring

• Nettverk

(4)

Teacher Professional Development (TPD) - videreutdanning av (naturfag)lærere

• Utviklingstrekk i norsk kontekst

• Læreren den viktigste enkeltfaktoren for elevers læring (Hattie 2009)

• Ny læreplan – Kunnskapsløftet 2006

» Forskerspiren

» Åpne forsøk

» Utforskende, vitenskapelige arbeidsmåter i naturfag i/utenfor klasserommet

• Nettverk – ulike modeller

• Skolebasert

• Deltakerstyrt

• Vanlige modeller for videreutdanning i Norge

• Tradisjonelle kurs ved universitet og høgskoler

• Kollega veiledning ved skolene

• Hospitering ved universitet og høgskoler

• Nettverk – ulike modeller

• Seminar

• Skoleovertakelse

(5)

LIP

• Læreren på banen

• Frie tøyler - Stramme rammer

• Åpne oppdrag - Forskerspiren

(6)

Forskerspirer er det ultimate mål… ^{(LK 06)}

(7)

LIP – en modell for profesjonell lærerutdanning

(Teacher professional development =TPD)

• Situert i lærerens egen skole kontekst

• Foregå over tid

• Foregår i læringsfellesskap

• Utvikle forståelse for læringseffekter hos elever

• Nye undervisningsformer

• Refleksjon, dokumentasjon og rapportering av egen praksis

(8)

Prosjektet

• Prosjekt periode (2005-2011)

• Finansiert av Utdanningsdirektoratet og lokale skolemyndigheter

• 4 skoler

• 3 videregående skoler

• 1 ungdomsskole

• LIP-modell for hele realfagpersonalet på hver skole

• 12-18 måneder på hver skole

• 5-6 samlinger på hver skole eller på universitetet

• Skolelaboratoriets rolle:

• Rådgiving, facilitering, ekstern vitenskapelig kompetanse på didaktikk, fag, ferdigheter, metodikk etc.

• Besørge insentiver, motivasjon og progresjon

• Organisering

(9)

Deltakerne

• 4 skoler- ca. 150 elever fra 13-19 år

» By og land

» Stor og liten

» Tradisjonelle og moderne

• 34 lærere – yrkesfag og studieretningsfag

• 5-6 fagpersoner fra Skolelaboratoriet

(10)

Følge-forskning

• Kvalitativ case-studium

• Begrenset pilot prosjekt

• Lærernes forkunnskaper, antakelser og erfaringer med både LIP-modellen, åpne oppgaver og utforskende arbeidsmåter i naturfagundervisningen

(11)

Empiri

• Data innsamlet ved…

• Pre- and posttest - spørreskjema

• Observasjon

• Løpende refleksjon

• Individuelle intervju

(12)

Lærer som deltar i forskning…

Posttest

(13)

Mål 1

• Utvikle den profesjonelle naturfaglæreren ved…

– å lede læreren gjennom en prosess like den

elevene erfarer som forskerspirer i klasserommet

(14)

Mål 2

• Utvikle profesjonelle læringsfellesskap som styrker fagkunnskap, ferdigheter og didaktisk kompetanse

– Jobbe med egen kollegaer, på egen skole, med egne elever, i og utenfor eget klasserom (= skolebasert)

– Kombinere teori med klasseroms praksis – La lærerne selv definere egne behov

– Utvikle, teste og reflektere over nye måter å undervise på i klasserommet og på alternative læringsarenaer

– Bygge på eksisterende kompetanse og faciliteter – Samarbeide over tid

– Poster presentasjoner for kollegaer; lage, presentere og evaluere vitenskapelig, dokumentasjon for eget arbeid

(15)

Sentrale særtrekk

• Frie tøyler

• Fleksibilitet – lytt til lærerne

• Fagtema og læringsstrategier definert av lærerne og elevene

• Stramme rammer

• Milepæl planer, fremdrift, arbeidskrav og presentasjonsformer avtalt ved start

• Obligatoriske tema: åpne forsøk, vitenskapelig forskningsmetode

• Obligatoriske aktiviteter: relevante forelesninger i didaktikk, IKT, skolens utstyrspark

• Facilitering og rådgiving fra Skolelaboratoriet, samarbeid over tid

• Alternering mellom teori og praksis

• Løpende diskusjoner og refleksjon

• Obligatorisk poster presentasjon i gruppe, for kollegaer

• Situert i skolen egen kontekst

• Aktiv støtte fra skoleledelsen

• Strukturert organisering på skolen for å sikre tidsbruk, ressursbruk og frikjøp

(16)

Lærere som lager postere…

(17)

Poster presentasjon…

refleksjon med kollegaer

(18)

(19)

Funn

• Kan ikke generaliseres

– men …

• Noen trender kan indikeres

(20)

Funn - pretest

– ”…store forventninger… egen læring …ønsker å lære å

”slippe taket” mer på kontroll … utvikle …selvstendig tenking…”

– ”…flere ideer…”

– ”…inspirasjon og kunnskap …utvikle egen praksis …mer interessant arbeidsdag … for elever og lærere…”

– ”…føler meg usikker…”

– ”…positiv … men vanskelig fordi fokus er på ”neste time”…

positivt med milepæler og arbeidskrav…”

– ”…skeptisk…”

(21)

Forkunnskaper

• Forkunnskapene anses for å være dårlige angående åpne forsøk og utforskende

arbeidsmåter av de fleste deltakerne

• Likevel: pretesten viser god teoretisk

forforståelse av åpne forsøk før start på LIP på alle fire skolene!!

• Forkunnskap om LIP er dårlig

(22)

Antakelser

” …det nye er krevende for alle …”

• Antatte suksess kriterier for god implementering av TPD

– Relevans i innhold

– Opplevd nytteverdi i konkrete undervisningssituasjoner – Gode mentorer

– Jobbe med kollegaer – Tilstrekkelig tidsressurs

– Kombinasjon av teori og praksis

• Antatte suksess kriterier for velstrukturerte læringsprosesser

– Posterpresentasjon

– Milepæler og arbeidskrav

(23)

Antakelser

” …utvikle nysgjerrighet og kreativitet for å få kunnskap …!”

” … mye større læringseffekt …”

• Antatt suksess kriterium for elev motivasjon

– Åpne forsøk og utforskende arbeidsmåter

• Anntatt å forbedre læringsutbytte

– Høy lærerkompetanse – Strukturert organisering – Løpende refleksjon

(24)

Antakelser

• Antatte hindringer for åpne forsøk og utforskende arbeidsmåter

– Frykt for å miste kontroll – Mangel på erfaring

– Usikkerhet om læringseffekter – Krevende organisering

– Tidkrevende

– Svake elever har lite utbytte av åpne forsøk og utforskende metoder

(25)

Funn – posttest og observasjon

• ”…for lite integrert i begynnelsen …”

• ”… for lenge mellom samlingene …”

• ”…positiv, men … vanskelig å takle arbeid over tid fordi … fokus på neste time…”

• ” LIP… blir mer forpliktende, og vi bidrar mer.

Det viktigste med læring er ARBEID!

Tradisjonelle kurs er ofte for passive…”

(26)

Funn… forts.

• Om hensikten med åpne forsøk og utforskende arbeidsmåter

– ”… at elevene får trening i å finne de beste løsningene, og forstår at det finnes forskjellige måter … som kan fungere like bra …ikke bare EN

korrekt løsning…!

• Om nytteverdi av LIP

– ” …at dette kurset varte over en lengre periode var positivt fordi det gav anledning for en viss modning i forskningsspørsmål og mer tid og rom for å finne ut andre ting enn i kortere kurs. Også svært nyttig å prøve ut oppleggene personlig, for å være bedre forberedt på uventede ting underveis…”

(27)

Erfaringer

• Store variasjoner i produkt og prosess

• Reflekterer skolekultur, fasiliteter og lokal lærerkompetanse

• Krever sterk og aktiv støtte fra skoleledere

• Lytte til lærerne er avgjørende viktig

• Bygge på eksisterende kompetanse og fasiliteter er svært bra

• Milepæler og arbeidskrav er nødvendig

• Fleksibilitet og struktur er avgjørende viktig

• Personlige ferdigheter blir forbedret for lærere og for elever

(28)

Endringer

• Pre-skepsis om poster presentasjoner er endret

• Pre-skepsis om betydningen av SELV å

gjennomføre et opplegg fra start til slutt er endret

(29)

Bærekraftig modell?

• Svært nyttig, utviklende og utfordrende for lærerne

men…

• Tid- og ressurs krevende

• Individuelle mentorer over tid, i og utenfor klasserommet et ønske

• Oppfølging over tid for å sikre kontinuitet

• Relevante aktiviteter bør innarbeides i årsplaner

(30)

Konklusjoner

• Lærere responderer positivt på LIP

• Endringer i antakelser og praksis er fullt mulig

• Åpne forsøk og utforskende arbeidsmåter øker elevene læring NB NB !!

• Bærekraft krever tilstrekkelig tidsressurs og frikjøp til samarbeid

• Individuelle mentorer over tid, i klasserommet, kan ytterligere fremme læringsutbytte

• Tilgang på ekstern kompetanse basert på egne behov, kan fremme, strukturere og støtte naturfaglæreres forståelse av egen rolle som profesjonelle yrkesutøvere

(31)

Videreføring?

• Flere skoler???

• SUNT prosjekt (Skoleutvikling i naturfagdidaktikk i Trøndelag)

• Videreutvikling av NTNU-modellen, med tydeligere fokus på utforskende arbeidsmåter

(32)

Takk for oppmerksomheten

- utforskende arbeidsmåter i naturfag Sissel Wedervang Mathiesen Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi

Læring i praksisfellesskap - LIP

- utforskende arbeidsmåter i naturfag

Sissel Wedervang Mathiesen

Skolelaboratoriet for matematikk, naturfag og teknologi

Invitasjon

Sk olelabor at orie t

Etterutdanningskurs Videreutdanningskurs Nettverk

Elevverksteder

Skolebasert kompetanseutvikling: LIP og SUN - nasjonalt nivå

Realfagløyper Hefter

Etc.

S-TEAM – internasjonalt nivå CGSE

Masterstudiet og PhD

Sk olel abor at orie t 1999 - 2011

16 000 elever 3 550 lærere

Re-konseptualisere profesjonell lærerutdanning

• Nye perspektiver

• Fra fagkunnskap til ferdigheter og undervisningspraksis

• Fra stuntundervisning til læring over tid

• Fra individuell til samarbeidende læring

• Nettverk

Teacher Professional Development (TPD) - videreutdanning av (naturfag)lærere

• Utviklingstrekk i norsk kontekst

• Læreren den viktigste enkeltfaktoren for elevers læring (Hattie 2009)

• Ny læreplan – Kunnskapsløftet 2006

» Forskerspiren

» Åpne forsøk

» Utforskende, vitenskapelige arbeidsmåter i naturfag i/utenfor klasserommet

• Nettverk – ulike modeller

• Skolebasert

• Deltakerstyrt

• Vanlige modeller for videreutdanning i Norge

• Tradisjonelle kurs ved universitet og høgskoler

• Kollega veiledning ved skolene

• Hospitering ved universitet og høgskoler

• Nettverk – ulike modeller

• Seminar

• Skoleovertakelse

LIP

• Læreren på banen

• Frie tøyler - Stramme rammer

• Åpne oppdrag - Forskerspiren

Forskerspirer er det ultimate mål… (LK 06)

LIP – en modell for profesjonell lærerutdanning

(Teacher professional development =TPD)

• Situert i lærerens egen skole kontekst

• Foregå over tid

• Foregår i læringsfellesskap

• Utvikle forståelse for læringseffekter hos elever

• Nye undervisningsformer

• Refleksjon, dokumentasjon og rapportering av egen praksis

Prosjektet

• Prosjekt periode (2005-2011)

• Finansiert av Utdanningsdirektoratet og lokale skolemyndigheter

• 4 skoler

• 3 videregående skoler

• 1 ungdomsskole

• LIP-modell for hele realfagpersonalet på hver skole

• 12-18 måneder på hver skole

• 5-6 samlinger på hver skole eller på universitetet

• Skolelaboratoriets rolle:

• Rådgiving, facilitering, ekstern vitenskapelig kompetanse på didaktikk, fag, ferdigheter, metodikk etc.

• Besørge insentiver, motivasjon og progresjon

• Organisering

Deltakerne

• 4 skoler- ca. 150 elever fra 13-19 år

» By og land

» Stor og liten

» Tradisjonelle og moderne

• 34 lærere – yrkesfag og studieretningsfag

• 5-6 fagpersoner fra Skolelaboratoriet

Følge-forskning

• Kvalitativ case-studium

• Begrenset pilot prosjekt

• Lærernes forkunnskaper, antakelser og erfaringer med både LIP-modellen, åpne oppgaver og utforskende arbeidsmåter i naturfagundervisningen

Empiri

• Data innsamlet ved…

• Pre- and posttest - spørreskjema

• Observasjon

Forskerspirer er det ultimate mål… ^{(LK 06)}