Økonominytt fra Fylkesmannen
Økonomiforum Troms 3. og 4. september 2014 Asle Tjeldflåt
Innhold
Økonomisk utvikling
Utvikling i tjenesteproduksjonen
Befolkningsutvikling
Kommunereformen
Økonomisk status i kommunene i Troms
I ROBEK
Torsken Nordreisa Storfjord Lenvik
I faresonen, har
merforbruk
Kvæfjord Gratangen Karlsøy Tranøy
Nylig hatt underskudd/
meget begrenset handlingsrom el. sårbar
økonomi
Skjervøy Harstad Salangen Ibestad Kåfjord Lyngen Målselv Bardu Skånland Tromsø Sørreisa
Akseptable driftsresultat, men (noe) begrenset handlingsrom
Kvænangen Berg
Dyrøy Lavangen Balsfjord
Økonomisk utvikling i 2013 i korte trekk
• Nedgang i netto driftsresultat fra 2,4 % til 1,7 % i 2013, men forbedring når en justerer for
premieavviket (1,6 % i 2013 vs. 1,2 % i 2012)
• Liten styrking av disp.fond (2,0 %, opp 0,5 prosentpoeng), men fortsatt altfor lavt
– Kvænangen opp fra 0 til 19,6 % (30 mill. kr)
• Høy og fortsatt økende lånegjeld: 90,3 % pr. 2013, opp 0,5 prosentpoeng (Troms u/ Tromsø: 85,8 %,
opp 2 prosentpoeng.)
Netto driftsresultat
2,3 %
2,6 %
1,4 %
2,4 %
1,7 % 1,9 %
1,4 %
0,4 %
2,8 %
2,2 % 3,0 %
2,5 %
2,1 %
2,9 %
2,7 %
0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 % 3,5 %
2009 2010 2011 2012 2013
Troms
Troms u/ Tromsø Landet u/ Oslo
Netto driftsresultat justert for premieavvik
1,5 % 1,5 % 1,6 %
1,2 %
1,6 %
1,3 %
0,5 %
0,2 %
1,3 %
1,9 % 2,5 %
1,8 % 1,9 %
1,4 %
2,8 %
0,0 % 0,5 % 1,0 % 1,5 % 2,0 % 2,5 % 3,0 %
2009 2010 2011 2012 2013
Troms
Troms u/ Tromsø Landet u/ Oslo
Netto lånegjeld
88,7 %
91,5 % 90,4 % 89,5 % 90,3 %
76,5 %
81,6 % 83,7 % 82,8 %
85,8 %
68,7 %
72,6 % 74,0 % 74,4 % 75,9 %
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
2009 2010 2011 2012 2013
Troms
Troms u/ Tromsø Landet u/ Oslo
Premieavviket
3,9 %
4,5 %
3,9 %
6,5 %
6,3 %
4,4 %
5,0 % 5,2 %
6,9 % 7,0 %
4,7 %
5,3 % 5,3 %
6,8 %
6,0 %
0,0 % 1,0 % 2,0 % 3,0 % 4,0 % 5,0 % 6,0 % 7,0 % 8,0 %
2009 2010 2011 2012 2013
Troms
Troms u/ Tromsø Landet u/ Oslo
Noen fakta fra regnskap 2013
• Alle kommuner har fastsatt regnskapet innen 30.6.
• 13 kommuner avla årsregnskapet innen fristen – 11 kommuner forsinket
• 22 kommuner rapporterte KOSTRA-tall i tide til å komme med i publiseringen 17.3.
Noen fakta fra regnskap 2013
• Revisjonsberetninger
– 8 kommuner med normalberetning
– 10 kommuner med beretning med presiseringer og andre forhold
– 6 kommuner med beretning med modifikasjoner
• Sykefravær 2013: varierer fra 7,9 % (Tranøy) til 12,97 % ( Berg)
• Garantiansvar: 790 mill. kr. pr 2013 (6 % av brutto driftsinntekter)
Økonomisk status i 2014
• Budsjettert netto driftsresultat 0,67 % i gj.snitt for Troms og 0,73 % for Troms u/ Tromsø
• Lavere vekst i skatteinntekter lokalt
• Veksten i skatteinntektene i makro er pr. juli på 2/3 av budsjett (RNB)
– 1,1 mrd. kr. i mindre skatteinntekter nasjonalt = mindre til inntektsutjevning
Kommunenr Kommune Status siste øk.rapport Status pr.
1902 Tromsø Negativt avvik på 66,9 mill. kr. ift. revidert budsjett 1. kvartal
1903 Harstad Merforbruk på 50,5 mill. kr. på drift 1. tertial
1911 Kvæfjord
Netto mindreutgift på 2,106 mill. kr. Mindreforbruk på alle rammer,
men betydelig svikt i inntektene 1. tertial
1913 Skånland Driften ser vanskelig ut - rammekutt på flere tjenester. 1. tertial
1917 Ibestad Anslått resultat 31.12.2014: merforbruk på 1,9 mill. kr. Mai
1919 Gratangen Drifter i balanse 1. tertial
1920 Lavangen Mindreforbruk på 363 890 pr. 1. tertial 1. tertial
1922 Bardu Forventes merforbruk på 5,6 mill. kr. i 2014 1. tertial
1923 Salangen Driften er i balanse ved utgangen av rapporteringsperioden 1. tertial
1924 Målselv Netto driftsresultat er på -1,4 mill. kr. Avvik på 2 mill. kr. mot budsjett 1. tertial
1925 Sørreisa Merforbruk på 3,5 mill. kr. 1. tertial
1926 Dyrøy
En del forhold som en ikke har full oversikt over, og som virker
negativt på den økonomiske utviklingen 1. tertial
1927 Tranøy Forventet merforbruk på 2,130 mill. kr. for 2014 1. kvartal
1928 Torsken Positivt avvik på 1 mill. kr. pr. 1. kvartal 1. kvartal
1929 Berg
Har foreløpig ingen skriftlige
økonomirapporter for 2014
1931 Lenvik Styrer mot merforbruk på 15 mill. kr. 22.mai
1933 Balsfjord Netto mindreforbruk på 0,9 mill. kr. pr 30.4. 1. tertial
1936 Karlsøy Ubalanse på 7 mill. kr. 1. tertial
1938 Lyngen Negativ avvik på 3,4 mill. kr 1. tertial
1939 Storfjord I balanse iht. periodisert budsjett 1. tertial
1940 Gáivuotna Kåfjord Positivt avvik på 4,3 mill. kr. 1. tertial
1941 Skjervøy Ubalanse - totalt innmeldt behov 3,104 mill. kr 1. tertial
1942 Nordreisa Negativt avvik på 12,47 mill. kr - reelt avvik 97 386 1. kvartal
1943 Kvænangen
Driften holdes godt innenfor vedtatte budsjettrammer - ikke grunnlag
for spesielle tiltak 1. tertial
Utvikling i tjenesteproduksjonen i Troms
• Nedgang antall barn 1-5 år 2009-2013 på 0,7 % (1- 2 åringer ned 8,6 %)
• Grunnskolebarn (6-15 år): ned 3,5 % (6 % u/
Tromsø)
• Antall over 67 år: + 13 % (+ 10,5 % for Troms u/
Tromsø)
Barnehage
• Stabilisering av produksjonen
• Dekningsgraden for barn 1-2 år noe ned, men noe opp for de eldste barna
• Økning i andel barn med oppholdstid > 33 timer
• Økning i andel styrere/pedagogiske ledere med godkjent barnehagelærerutd. og andel assistenter med relevant utdanning
Grunnskole
• Fortsatt høyere andel spes.undervisning i Troms enn landsgj.snittet (9 % vs. 8,4 %)
– Nedgang i Troms siste 5 år (færre elever og færre timer), økning på landsbasis
• Mindre gruppestørrelser i Troms enn landsgj.snittet (11,9 og 10,6 u/ Tromsø, vs. 13,1)
– Men større prosentvis økning i gruppestørrelsen i Troms enn for landet som helhet siste 5 år
Pleie og omsorg – stor aktivitetsvekst
• 2009-2013: Økning i antall mottakere på 8 % – Flere eldre innbyggere
– 9 % økning i antall yngre tjenestemottakere
– 19 % for de < 67 år. Bef.økning 2,6 % i samme periode
• Større vekst i antall beboere i boliger med
heldøgns bemanning (+ 11 %) enn antall beboere i institusjon (+ 3 %)
Barnevernstjenesten har økt i omfang
• Økning i antall undersøkelser og barn med tiltak 2009-2011, deretter noe nedgang
• Jevn økning i antall stillinger siden 2011 - øremerket tilskudd
• Større andel barn 0-17 år mottar hjelp fra
barnevernet i Troms (6,0 % og 6,6 % u/ Tromsø i 2013) enn landsgj.snittet (4,8 %)
• Økning i andel undersøkelser med
saksbehandlingstid over 3 mnd (fra 20,2 % i 2012 til 28,8 % i 2013)
Sosialtjenesten – økning i antall mottakere
• Antall mottakere opp 4,8 % siste 5 år (10,2 % for Troms u/ Tromsø. Landet 3,9 %)
• Størst økning blant yngre sosialhjelpsmottakere (10,6 % og 16,8 % for Troms u/ Tromsø)
• Betydelig økning i antall årsverk (80,2 % og 18,1 % u/ Tromsø, spesielt i Tromsø kommune (kan ha
sammenheng med hvilke tjenester som legges til NAV-kontoret)
Befolkningsframskrivinger (SSB)
Folketall pr.
1.7.2014
Folketall i 2020
Prosentvis endring fra 2014 til 2020
Folketall i 2040
Prosentvis endring fra 2014 til 2040 Tromsø 72 192 76 025 5,3 % 83 768 16,0 % Harstad 24 569 25 508 3,8 % 28 300 15,2 % Kvæfjord 3 103 3 211 3,5 % 3 543 14,2 % Skånland 2 937 3 058 4,1 % 3 251 10,7 % Ibestad 1 406 1 450 3,1 % 1 499 6,6 % Gratangen 1 134 1 143 0,8 % 1 123 -1,0 % Lavangen 1 010 992 -1,8 % 919 -9,0 % Bardu 4 033 4 049 0,4 % 4 165 3,3 % Salangen 2 240 2 291 2,3 % 2 406 7,4 % Målselv 6 705 6 955 3,7 % 7 719 15,1 % Sørreisa 3 454 3 595 4,1 % 3 892 12,7 % Dyrøy 1 168 1 118 -4,3 % 974 -16,6 % Tranøy 1 547 1 496 -3,3 % 1 420 -8,2 % Torsken 899 853 -5,1 % 754 -16,1 % Berg 898 922 2,7 % 873 -2,8 % Lenvik 11 540 12 150 5,3 % 13 578 17,7 % Balsfjord 5 680 5 870 3,3 % 6 588 16,0 % Karlsøy 2 321 2 339 0,8 % 2 272 -2,1 % Lyngen 2 984 2 876 -3,6 % 2 637 -11,6 % Omasvuotna Storfjord
Omasvuonon 1 928 2 054 6,5 % 2 260 17,2 % Gáivuotna Kåfjord 2 197 2 221 1,1 % 2 163 -1,5 % Skjervøy 2 902 2 914 0,4 % 3 023 4,2 % Nordreisa 4 864 5 113 5,1 % 5 769 18,6 % Kvænangen 1 223 1 187 -2,9 % 1 071 -12,4 % Troms 162 934 169 390 4,0 % 183 967 12,9 % Troms u/ Tromsø 90 742 93 365 2,9 % 100 199 10,4 % Hele landet 5 137 679 5 450 104 6,1 % 6 323 562 23,1 %
Skjønnsmidler
• 2014: Frist for søknad om kriseskjønnsmidler er 1. oktober
• 2015: Basisramme på 1,291 mrd. kr. samlet sett – Reduksjon på 100 mill. kr (10 %) fra 2014.
– 100 mill. kr. legges over i innbyggertilskuddet
• Skjønnsrammen for Troms fastsettes i statsbudsjettet
• Kompensasjon for differensiert arbeidsgiveravgift (DAA) inn i basisrammen
• Forenkling av retningslinjer
KOMMUNEREFORMEN
Hvorfor kommunereform?
• Oppdelte byområder
• Kapasitet og kompetanse
• Lokaldemokrati under press:
- interkommunalt samarbeid - sterk statlig detaljstyring
Utfordringer for både store og små kommuner
Kommunereformens mål
• Gode og likeverdige tjenester
• Helhetlig og samordnet samfunnsutvikling
• Bærekraftige og økonomisk robuste kommuner
• Styrket lokaldemokrati
Antall kommuner
Kommune- prop. 2015
Stortings- melding om nye
oppgaver Ekspertutvalgets
sluttrapport (Kriterier for å ivareta
mulige nye oppgaver)
Mai 2014 Juni 2014 (12. og 18.) Høst 2014 Des. 2014 Våren 2015 Høst 2015 Vår 2016 1.1.2018
Ikrafttredelse ny kommune På lokalt nivå –
Kommunene og Fylkesmannen
Politisk behandling kommunereform
(innstilling kommunalkomiteen og
vedtak i Stortinget)
Oppstart regionale prosesser På sentralt nivå - Regjering/departement
Løp 1:
Rask utredning/kommunesammenslåing–
vedtak i kgl. res.
Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal utredes nærmere –
formidling til Fylkesmannen
Slutt utredningsperiode løp 1
Likelydende vedtak i kommunestyrene om sammenslåing – formidling til FM
Kongelig resolusjon for
sammen- slåinger etter løp
1 som er i tråd med målene for
reformen eller ikke er for omfattende
Kommuneprop.
2017 – nytt inntektssystem
Felles k-styremøte i regi av FM (avklaring av kommunenavn, antall k-styrerepresentanter
mv.)
Opprettelse av fellesnemnd (oppgaver
og ansvar)
(Inndelingslova §§
25 og 26) Departementet
vurderer om foreslåtte sammen- slåinger er i tråd
med reformens mål
Kommune- prop. 2015
Stortings- melding om nye
oppgaver Ekspertutvalgets
sluttrapport (Kriterier for å ivareta mulige nye oppgaver
Mai 2014 Juni 2014 (12. og 18.) Høst 2014 Des. 2014 Våren 2015 Sommer 2016 Høst 2016 Vår/sommer 2017 2019 1.1.2020
Ikrafttredelse ny kommune (dersom lokalt
ønske, kan sammenslåinger
iverksettes fra 1.1.2019) På lokalt nivå –
Kommunene og Fylkesmannen
Politisk behandling kommunereform
(innstilling kommunalkomiteen og
vedtak i Stortinget)
Oppstart regionale prosesser På sentralt nivå – Storting/regjering/departement
Løp 2:
Lengre utredning/kommunesammenslåing – vedtak i Stortinget
Kommunestyret tar stilling til hvordan sammenslåing skal
utredes nærmere
Slutt utredningsperiode
løp 2
Vedtak i kommune- styrene om sammenslåing – formidling til FM
Oppsummering og vurdering av FM – formidling til KMD
Proposisjon om helhetlig ny kommunestruktur, nye
oppgaver for kommunene og nytt
inntektssystem
Stortingsbehandling av prop.
Felles k-styremøte i regi av FM (avklaring av kommunenavn, antall k-styrerepresentanter
mv.)
Opprettelse av fellesnemnd (oppgaver
og ansvar) (Inndelingslova §§
25 og 26)
Kommunereformen i Troms - organisering
Prosjekteier Fylkesmannen i Troms
Styringsgruppe
Fylkesmann Prosjektleder Fylkesleder KS Troms Regiondirektør KS Nord-Norge
Leder av Rådmannsutvalget Fylkesmannens Økonomirådgiver (sekretær)
Prosjektgruppe
Fylkesmannens prosjektleder Fylkesmannens økonomirådgivere (ivaretar
også sekretærfunksjonen) KS Rådgiver
Ressursgruppe
Fylkesmannens ledergruppe Kompetansesenteret for
distriktsutvikling Sametinget?
Fylkeskommunen?
Aktiviteter i utredningsperioden
– Møte med ordførere og rådmenn 18. juni 2014 – Oppstartsmøte med KS 26. august: enighet om
prosjektorganisering og prosjektplan
– Regionvise informasjonssamlinger for alle folkevalgte neste og påfølgende uker (uke 37-38 2014)
– Behandling av kommunereformen i kommunestyret høst 2014 – Vedtak om hvem det skal utredes sammenslåing med
– Utarbeide utfordringsbilde/analyse – Informasjon og folkehøring
Økonomiske virkemidler i reformperioden
• Dagens virkemidler videreføres – med en litt annen innretning enn i dag:
– Dekning av engangskostnader – Reformstøtte
– Inndelingstilskudd
• I tillegg: helhetlig gjennomgang av
inntektssystemet – ses i sammenheng med reformen
3
4
Dekning av engangskostnader
• Standardisert modell – uten søknad
• Differensiert på antall kommuner og antall innbyggere:
3 5
Antall kommuner og innbyggere i
sammenslåingen
0-19 999 innbyggere
20- 49 999 innbyggere
50- 99 999 innbyggere
Over 100 000 innbyggere
2 kommuner 20 mill. 25 mill. 30 mill. 35 mill.
3 kommuner 30 mill. 35 mill. 40 mill. 45 mill.
4 kommuner 40 mill. 45 mill. 50 mill. 55 mill.
5 eller flere komm. 50 mill. 55 mill. 60 mill. 65 mill.
Reformstøtte
• Tidligere: støtte til infrastrukturtiltak
• Nå: reformstøtte, benyttes fritt
• Standardisert modell, ingen søknad
• Utbetales på tidspunktet for sammenslåingen
3 6
Antall innbyggere i sammenslåingen
Reformstøtte
0-10 000 innbyggere ?
10-14 999 innbyggere 5 mill.
15 000- 29 999 innbyggere 20 mill.
30 000- 49 999 innbyggere 25 mill.
Over 50 000 innbyggere 30 mill.
Inndelingstilskuddet
• Videreføres som i dag i reformperioden (nasjonale vedtak før 1.1.2018)
• Kompensasjon for bortfall av:
– Basistilskudd (12,3 mill. i 2014)
– Netto nedgang regionalpolitiske tilskudd
• Beholder tilskuddet i 15 år + nedtrapping over 5 år
• Etter reformperioden: Ordningen strammes inn, omfang og innretning vurderes
3
7
Eksempel
Komm. A: 14 000 innb.
Komm. B: 2 500 innb., småkommunetilskudd Ny kommune: 16 500 innb.
• Inndelingstilskudd:
– Basistilskudd: 12,3 mill.
– Småkommunetilskudd: 5,3 mill. (dvs. ikke i tiltakssonen)
= 17,6 mill. x 15 år (+nedtrapping 5 år)
• Engangskostnader: 20 mill.
• Reformstøtte: 20 mill.
3
8
