Kommunale klimaplaner i Buskerud -Teori og praksis

(1)

Kommunale klimaplaner i Buskerud

-Teori og praksis

En evaluering av arbeidet med å redusere utslipp av klimagasser i Buskerud

Drammen, 17.03.2014

(2)

Et prosjekt i regi av

Naturvernforbundet i Buskerud

Ansvarlige:

Ulla Nordgarden Kjell Arild Dokka

Roar Carlsen

(3)

Innholdsfortegnelse

Innledning ... 4

Inntrykk fra kommunenes hjemmesider ... 5

Evaluering av planene ... 5

Fremdrift når det gjelder klimagassutslipp ... 5

Oppsummering av svarene ... 6

Konklusjon ... 10

Oppfordring til kommunene ... 10

Oppfordring til sentrale myndigheter ... 11

Vedlegg 1: Mottatte svar ... 12

Vedlegg 2: Tabell, Inntrykk fra hjemmesidene ... 40

Kontaktinformasjon ... 40

(4)

INNLEDNING

Naturvernforbundet i Buskerud er svært opptatt av at utslipp av klimagasser reduseres.

Det innebærer at vi alle må bidra gjennom å endre våre daglige rutiner og at

kommunene er seg sitt ansvar bevisst ved å tilrettelegge for befolkningen samt ved å redusere kommunenes egne utslipp.

I 2009 ble det fastsatt statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene. I retningslinjene står det bl.a.:

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene

fastsatt ved Kronprinsregentens resolusjon av 4. september 2009 i medhold av lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) (plandelen) § 6-2 første ledd.

1. Nasjonale mål for klima- og energiplanlegging i kommunene.

Kommunene, herunder fylkeskommunene, skal gjennom planlegging og øvrig

myndighets- og virksomhetsutøvelse stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslipp, samt økt miljøvennlig energiomlegging. Som det fremgår av St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk har kommunene ulike roller og besitter virkemidler i sektorer som er ansvarlige for store klimagassutslipp i Norge. Kommunene er både politiske og

kommersielle aktører, tjenesteytere, myndighetsutøvere, innkjøpere, eiendomsbesittere og har ansvar for planlegging og tilrettelegging for gode levesteder for befolkningen.

Kommunene kan derfor bidra til å redusere Norges utslipp av klimagasser og til å gjennomføre energieffektivisering og omlegging til miljøvennlige energiformer.

Formålet med disse statlige planretningslinjene er å:

a) sikre at kommunene går foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

b) sikre mer effektiv energibruk og miljøvennlig energiomlegging i kommunene.

c) sikre at kommunene bruker et bredt spekter av sine roller og virkemidler i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

Naturvernforbundet i Buskerud ønsket å finne ut om Buskerud fylkeskommune og de øvrige kommunene i Buskerud har gått foran i arbeidet med å redusere klimagassutslipp.

Derfor startet vi et omfattende arbeid med å innhente kommunale energi- og klimaplaner, for å sette oss inn i planene og å evaluere dem.

Litt informasjon om klimagasser:

Klimagassene (også kalt drivhusgasser) og skyer har den egenskapen at de slipper gjennom inngående solstråling relativt uhindret, mens de absorberer utgående varmestråling fra jorda.

Drivhuseffekten skyldes tilstedeværelse av skyer og såkalte klimagasser. De viktigste klimagassene er:

 Vanndamp (H₂O)

 Karbondioksid (CO₂)

 Metan (CH₄)

 Lystgass (N2O)

(5)

 Ozon (O₃)

Klimagassene gjør at mer av varmen bevares i jordas atmosfære, mens mindre forsvinner ut i verdensrommet igjen.

Naturens egne utslipp av klimagasser inngår i et kretsløp, hvor for eksempel råtnende trær slipper ut CO₂ og levende trær tar opp CO₂ gjennom fotosyntese. Våre CO₂ -utslipp, blant annet fra forbrenning av fossilt materiale, inngår ikke i dette kretsløpet. Når vi bruker fossile brensler henter vi fram karbon som er lagret nede i bakken eller

havbunnen for lang tid tilbake. Dette er ikke en del av kretsløpet og gir et overskudd av CO₂ som blir værende i atmosfæren i lang tid.

De største utslippene av klimagasser finner vi i rike, industrialiserte land som Norge, EU-landene og USA.

Kilde: www.cicero.no

Etter en evaluering av planene sendte NiB 12 likelydende spørsmål til kommunene.

Vi har laget en oppsummering av svarene nedenfor. Alle spørsmål og mottatte svar fra kommunene finnes i vedlegg 1.

INNTRYKK FRA KOMMUNENES HJEMMESIDER

Ved å se på kommunenes hjemmesider har vi inntrykk av at dette er et arbeid som ikke står tilstrekkelig høyt på agendaen. Kun 2 av kommunene har ordet energi eller klima på sin forside.

Se tabell i vedlegg 2.

EVALUERING AV PLANENE

Energi- og klimaplaner i Buskerud utgjør til sammen 1157 sider. Hoveddelen av disse sidene er generell informasjon og bakgrunnsinformasjon. Et fåtall av sidene inneholder forslag til handlinger. Planene inneholder få konkrete mål.

FREMDRIFT NÅR DET GJELDER REDUKSJON I KLIMAGASSUTSLIPP

Siste publiserte utslippstall fra SSB er fra 2009. De fleste kommunene har ingen oversikt over egne utslipp etter dette, da SSB sluttet med publisering av kommunefordelte

utslippstall. At SSB sluttet med publisering av tall ble begrunnet med dårlige

beregningsmetoder. 2 kommuner oppgir at de har redusert utslippene, mens resten antar at utslippene har økt.

(6)

OPPSUMMERING AV SVARENE

Av totalt 22 kommuner (inkludert fylkeskommunen) har

9 kommuner (Hol, Hurum, Kongsberg, Krødsherad, Modum, Nes, Nore og Uvdal, Ringerike og Øvre Eiker) ikke svart konkret på noen av spørsmålene. Blant de kommunene som har svart er enkelte spørsmål delvis besvart eller ubesvart.

Overordnede mål:

1. Er målet for Kyotoprotokollen oppfylt (totalt klimautslipp maksimalt 1% over 1990- nivå i perioden 2008-2012)?

Rollag og Flå kommune rapporterer at de har oppfylt Kyotoprotokollen, mens Lier

kommune rapporterer en nedgang på 6% fra 1991-2009. Resten av kommunene har ikke oversikt over egne utslipp.

2. Hva er kommunens strategi for å senke klimagassutslippene fram til 2020?

Tiltak kommunen planlegger å bruke

 Areal og transportplanlegging med miljøfokus (Drammen, Lier, Hole, Nedre Eiker, Røyken, Sigdal)

 Utfasing av oljefyr i kommunale bygg og (Drammen, Rollag)

 Utbygging av klimavennlig fjernvarme (Drammen)

 Forbedring av kildesortering (Drammen)

 Samarbeid om kollektivstyrking (Gol, Hemsedal, Flå)

 Holdningsskapende arbeid og kunnskapsspredning (Gol, Hemsedal, Hole)

 Miljøfyrtårnssertifisering (Gol, Hemsedal)

 Energifokus på bygg (Hole, Røyken)

 Gang- og sykkelveier (Hole, Nedre Eiker, Flå)

 Fokus på kommunal virksomhet (Lier, Nedre Eiker)

 Partnersamarbeid (Lier, Nedre Eiker)

 Parkeringsplasser ved kollektivknutepunkter (Nedre Eiker)

 Energitiltaksfond (Ål) Buskerud fylkeskommune

Fylkeskommunen har sluttet seg til klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen fra 2008 med mål om 50% reduksjon i klimagassutslipp innen 2030

Energibruk i bygninger:

3. Hvordan er utviklingen når det gjelder energibruk i bygninger og klimautslipp som forårsakes av energibruk i bygninger?

 Buskerud fylkeskommune har redusert utslipp fra 209 til 172 kwh/m2 i perioden fra 2000 til 2011.

 Hole har redusert energibruk med 10% siste tre år

 Drammen har ikke tall, men mener energibruken er redusert per innbygger

(7)

 Lier har redusert utslipp fra 50 000 tonn CO2 til 15 000 tonn, fra 1991-2009, men rapporterer ikke nedgang i energibruk

 Nedre Eiker har redusert energibruk med 21% fra 2004

 Rollag rapporterer nedgang, men ikke hvor mye

 Gol, Flå, Flesberg og Hemsedal har mer miljøvennlig energibruk, men rapporterer ikke reduksjon av energibruk

 Røyken rapporterer nedgang på Rådhuset, men økning totalt, grunnet nybygging og større oppvarmingsareal

 Sigdal rapporterer nedgang, men ikke hvor mye

 Ål har økning i energibruk

4. Hva er gjort for å senke total energibruk i bygninger (byggesak, informasjonskampanjer osv.)?

Tiltak det jobbes med

 Fjernvarmetilknytning (Drammen, Lier)

 Energieffektive nybygg (Drammen, Lier)

 Utfasing av oljefyr (Drammen, Hole, Lier, Røyken)

 Miljøsertifisering (Gol, Hemsedal)

 EPC i bygg (Gol, Hemsedal, Lier)

 Energimerking (Hole, fylkeskommunen)

 Energiovervåking (Lier, fylkeskommunen)

 Energiutredning av byggeprosjekter (Lier)

 Subsidiering av byggesaksgebyr ved bygging av energieffektive bygg (Lier)

 Energisparingstiltak (Flå, Nedre Eiker, Rollag, Røyken, Ål, fylkeskommunen)

 Fornybare energikilder som varmekilder (Rollag, Ål)

 Energitiltaksfond (Ål)

5. Hvordan er status for omlegging til miljøriktige energikilder (både generelt og spesielt i kommunale bygg)?

Tiltak det jobbes med

 Utfasing av oljefyr og elektrisk oppvarming (fylkeskommunen, Drammen, Rollag, Røyken)

 Fjernvarmeutbygging (fylkeskommunen, Drammen, Nedre Eiker, Sigdal)

 Energieffektive nybygg (Drammen, Gol, Hemsedal)

 Oppgradering av eldre bygg til klimavennlige oppvarmingsløsninger (Hole, Lier, Røyken, Ål, Flå og Flesberg)

 Kunnskapsformidling via ENOVA (Gol, Hemsedal)

 Energitiltaksfond (Ål) Mobile utslipp:

6. Hvordan er utviklingen når det gjelder klimautslipp fra mobile kilder?

Av kommunene som har svart, rapporterer alle om økt klimautslipp fra mobile kilder.

(8)

Drammen er en kommune som kan redusere klimautslipp innenfor kommunegrensene, men har ikke klart å få det til.

Gol, Hemsedal, Rollag og Hole rapporterer om økt gjennomgangstrafikk av personbiler og gods, noe som er vanskelig å regulere lokalt.

Hole har etablert to ladestasjoner for el-biler, og Sigdal en. Det skal etableres en ladestasjon i Flå.

Sigdal rapporterer om økt trafikk grunnet etablering av flere fritidsboliger. Dette gjelder antagelig også for flere Numedals- og Hallingdalskommuner. Vanskelig å regulere lokalt.

Røyken rapporterer at de mangler grunnlagsdata.

7. Hvilke tiltak er gjennomført for å begrense bilbruk?

5 antall kommuner rapporterer at de ikke har iverksatt noen konkrete tiltak (Gol, Hemsedal, Rollag, Sigdal, Ål)

Tiltak som er rapportert gjennomført:

 Parkeringsrestriksjoner (Drammen, fylkeskommunen, Nedre Eiker, Lier)

 Bedre kollektivtilbud (fylkeskommunen, Drammen, Hole, Nedre Eiker, Røyken, Flå)

 Bompengeutredninger (Buskerudbyen)

 Tilrettelegging for sykkel og gange (Drammen, Hole, Lier, Flå)

8. Hva er gjort for å øke andelen gang-, sykkel- og kollektivreiser?

Tiltak som er rapportert gjennomført:

 Sykle til jobben-kampanjer (fylkeskommunen, Hole; Nedre Eiker)

 Gang og sykkelveier (fylkeskommunen, Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Lier, Rollag, Røyken, Sigdal, Ål)

 Snøsmelteanlegg (Drammen)

 Bysykkelordning (Drammen)

 Sykkelhotell (Drammen)

 Konsentrert areal og transportplanlegging (Drammen, Lier, Nedre Eiker)

Landbruk:

9. Hvordan er utviklingen når det gjelder klimagassutslipp fra landbruket?

8 kommuner har ingen relevant informasjon å gi (Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Ål, Flesberg og Flå)

Rollag kommune rapporterer om reduserte utslipp grunnet færre husdyr og mer skogtilgroing.

Sigdal melder om stabile utslipp fra landbruk.

(9)

10. Hvilke tiltak er gjennomført for å begrense utslipp fra landbruket?

Følgende kommuner hadde ingen relevant informasjon å gi: Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Nedre Eiker, Rollag

Tiltak som er gjennomført:

 Utfasing av oljefyr til sentralvarme på biodrivstoff (Lier, Sigdal)

 Utvikling av gårdsbruk til mer miljøvennlig drift (Røyken)

 Gjødselsrådgivning (Ål)

Avfallshåndtering:

11. Hva er gjort for å minske klimagassutslipp fra avfall?

Tiltak som jobbes med

 Avfallssortering (fylkeskommunen, Drammen, Gol, Hemsedal, Hole, Lier, Nedre Eiker, Rollag

 Deponigassbrønner (Drammen

 Biogassproduksjon (Drammen, Hole

 Materialgjenvinning (Gol, Hemsedal, Lier

 Innsamling og håndtering av farlig avfall (Lier

 Returpunkter i skoler og barnehager (Lier

 Miljøsertifisering av kommunale enheter (Drammen, Lier, Nedre Eiker, Røyken, Gol, Hemsedal

Sigdal har ikke satt inn tiltak.

Flå fremmer sine synspunkter gjennom styret i renovasjonsselskapet.

Metodebruk:

12. Hvilke metoder benyttes for å beregne kommunens totale klimagassutslipp?

De fleste har ikke metoder for å beregne utslipp. Noen bruker matematiske beregninger og eldre SSB-tall.

Rapporterte metoder

 Matematisk beregning av CO2 produksjon fra kWh forbruk (Gol, Hemsedal, Lier, Rollag, Ål)

 SSB (Rollag, Sigdal)

(10)

KONKLUSJON

Siden under halvparten av spørsmålene som ble sendt til kommunene er besvart, er det vanskelig å lage en oversikt over utviklingen av klimagassutslipp i Buskerud. Basert på svarene vi fikk går det likevel an å si noe om utviklingen på de ulike områdene:

 Utslipp fra faste kilder

Det er gjort en god del tiltak for å få ned energibruken i bygninger, og utfasing av oljefyring ser ut til å være i rute. Det er likevel stor usikkerhet når det gjelder energibruken i private boliger (gjelder også oljefyring). Totalt sett gir svarene grunn til å anta at energibruk i bygninger synker noe, og at det er en bevegelse over til mer miljøriktige energikilder (bio, varmepumper).

 Utslipp fra mobile kilder

Når det gjelder mobile utslipp mangler det tallmateriale, men alle kommuner som har svart, rapporterer om økende biltrafikk. Det synes klart at det er biltrafikken som utgjør den største økningen i klimautslipp. Det er gjort noen tiltak for å fremme kollektivtrafikk, men det synes å ha hatt relativt liten effekt. Det er også gjort en del for å legge til rette for syklende og gående.

 Jordbruk

Det er veldig få kommuner som har svart på dette området. Nedleggingen av gårdsbruk gjør det sannsynlig at klimagassutslippene fra jordbruk er synkende.

 Avfallshåndtering

Sortering og gjenvinning av avfall (og biogassproduksjon i noen kommuner) er tiltak som har fått ned utslippet fra avfall (selv om den totale mengden av avfall er økende).

 Metode

Av de som har svart sier flertallet at de ikke har gode metoder for beregning av klimagassutslipp. Etter at SSB sluttet å produsere kommunefordelte utslipp i 2009, er det bare et par kommuner som har forsøkt å sette opp et klimaregnskap.

Ut fra svarene vi har fått virker oppfølgingen av klimaplanene lite systematisk. Noe skyldes mangel på sentrale retningslinjer og regler for rapportering, men det kan også virke som prioriteringen av dette området er svært varierende i de ulike kommunene.

Det virker ikke som om kommuneledelsene tar klimagassutslippene i egen kommune i tilstrekkelig grad på alvor.

OPPFORDRING TIL KOMMUNENE

Klimaforliket innebærer at de totale klimagassutslippene i Norge må kuttes med 20 % innen 2020. For å få dette til kreves det en dugnad fra hele samfunnet. Kommunene har en viktig rolle i denne sammenhengen. Både direkte gjennom tiltak og indirekte gjennom holdningsskapende arbeid.

Ut fra de svarene vi har fått i vår undersøkelse vil vi peke på noen punkter der vi mener det er stort forbedringspotensial:

 Alle kommuner må sette opp årlige klimaregnskap for å kunne se hvordan gjennomførte tiltak virker og få et bedre grunnlag for framtidige beslutninger.

(11)

 Det er viktig at kommunene organiserer seg slik at oppfølging av planer og tiltak gjøres på en systematisk måte og at det er klart hvor ansvaret ligger. Små kommuner bør vurdere å slå seg sammen med nabokommuner for å få en mer robust oppfølging/kontroll.

 Det enkeltområdet som er mest krevende når det gjelder å nå målene for

klimagassutslipp er helt klart biltrafikk. Kommuner har et begrenset handlingsrom når det gjelder å begrense biltrafikken, men dette må ikke bli en sovepute. Det må jobbes hardere med å tilrettelegge for økt bruk av kollektivtransport og sykkel, noe som kan gjøres ved infrastrukturtiltak og arealplanlegging i kommunen.

 Kommunene må i større grad involvere innbyggerne i arbeidet med å senke klimagassutslippene.

OPPFORDRING TIL SENTRALE MYNDIGHETER

Arbeidet med å redusere norske kommuners utslipp av klimagasser er for viktig til at dette kan overlates til hver enkelt kommune. Fremdriften i dette arbeidet lider av mangel på sentrale verktøy som gjør det enklere å beregne klimagassutslipp og effekten av tiltak på en standardisert måte. Vi oppfordrer derfor sentrale myndigheter til å etablere

retningslinjer og konkrete målsetninger, og kombinere dette med pålegg og virkemidler som sørger for at målene blir nådd.

(12)

VEDLEGG 1: MOTTATTE SVAR

1. Er målet for Kyotoprotokollen oppfylt (totalt klimautslipp maksimalt 1% over 1990- nivå i perioden 2008-2012)?

Buskerud fylkeskommune Ikke besvart

Drammen kommune

Vi har tidligere forholdt oss til SSB sine beregninger for kommunefordelt utslipp av klimagasser. I 2012 meddelte SSB at de ikke lenger ville kunngjøre utslipp av

klimagasser fordelt på kommunenivå, fordi kvaliteten på grunnlagsdataene ikke er gode nok. Se http://www.ssb.no/vis/magasinet/miljo/art-2012-02-13-01.html . I Drammen kommune besitter vi ikke andre tall enn det SSB har. Vi har derfor ikke tilstrekkelig kunnskap til å vite hvordan utslippene fra Drammenssamfunnet ligger an ift. 1990-nivå Flesberg kommune

Ikke besvart Flå kommune

Flå kommune har allerede nådd målet i Kyotoprotokollen om 75 % overføring fra olje til bio/varmepumpeløsning i kommunale bygg. Store deler av Flå sentrum henter i dag varme og kjøling fra brønnpark ned på ca. 330 m. dybde. Dette gjelder for både Bjørneparken kjøpesenter og hotell, Flå skole og eldre-/sykehjem (Flåheimen) pluss nye Thon leiligheter i sentrum.

Energiproduksjonen baserer seg på varmepumpe med energiopptak fra 22 brønner.

Brønnene er opp mot 330 m dype og det er boret totalt 6600 meter.

Gol kommune

Uvisst. Gol kommune fikk sin egen energi – og klimaplan vedtatt i 2012. En

regional energi – og klimaplan for Hallingdal og Valdres ble vedtatt i 2010. I forbindelse med utarbeidelsen av disse planene ble det laget et utslippsanalyse i 2008, men det er foreløping ikke laget en oppdatert analyse som viser en eventuell forbedring.

Hemsedal kommune

Uvisst. Hemsedal kommune fikk sin egen energi- og klimaplan vedtatt i 2012.

En regional energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres ble vedtatt i 2010. I forbindelse med utarbeidelsen av disse planene ble det laget et utslippsanalyse i 2008, men det er foreløpig ikke laget en oppdatert analyse som viser en eventuell forbedring.

Hol kommune Ikke besvart Hole kommune

Kommunen har siden kommunedelplan for energi- og klima ble vedtatt i 2009 ikke

(13)

gjennomfør noen ny beregning av klimagassutslipp. Kommunen har derfor ingen oversikt over om målet for Kyotoprotokollen er oppfylt.

Hurum kommune Ikke besvart

Kongsberg kommune Ikke besvart

Krødsherad kommune Ikke besvart

Lier kommune

Gjennom energiloven er Lier Everk AS forpliktet til å lage og oppdatere en lokal

energiutredningen for Lier Kommune. Denne oversendes kommunen annethvert år. Siste utredning har tall t.o.m. 2009. Påfølgende lagde kommunen en gjennomgående energi og klimastatus i 2010. Denne finnes på http://www.livskraftig.no/Lier.html På bakgrunn av denne statusen har vi svart på deres spørsmål:

1. Totale utslipp har hatt en nedgang på ca. 6 % i perioden 1991 - 2009.

Modum kommune Ikke besvart

Nedre Eiker kommune

Hovedkilden til klimagassutslipp i Nedre Eiker er biltrafikk. Kommunen har knapt noe effektivt virkemiddel til å påvirke bilbruken, verken til de som reiser gjennom kommunen eller beboerne.

Nes kommune Ikke besvart

Nore og Uvdal kommune Ikke besvart

Ringerike kommune Ikke besvart

Rollag kommune

Ja målet for Kyotoavtalen er oppfylt Røyken kommune

Kommunen mangler data for å kunne si om Kyotoprotokollen er oppfylt Sigdal kommune

Nei, klimagassutslippene har økt med 17 % fram til 2007, sammenlignet med 1991.

Øvre Eiker kommune Ikke besvart

Ål kommune

Truleg ikkje. Siste tilgjengelege tal frå SSB seier at utsleppa i Ål var 18,8 mill. kg CO2 ekvivalentar i 1991, og 29,5 millionar ekvivalentar i 2009. Mykje av denne auken

(14)

skuldast gjennomgangstrafikk, samt oppbygging av søppelforbrenningsanlegg som brenn søppel frå heile Hallingdal samt fleire kommunar i Numedal og Valdres. Samanlikninga blir derfor noko misvisande. I tillegg meiner me at måling etter kyotoprotokollen blir misvisande av di etter denne protokollen gir ikkje forbruk av straum årsak til særleg utslepp av di Noreg produserar mesteparten av straumen sin i vasskraftverk. Etter vår meining gir dette feil signal. I vår energi og klimaplan frå 2011 ( sjå Ål kommune si heimeside) har me vurdert at bruk av straum gir årsak til utslepp likt gjennomsnittet i OECD land. Då blir aktivitet i Ål årsak til mykje høgare utslepp.

2. Hva er kommunens strategi for å senke klimautslippene fram til 2020?

Buskerud fylkeskommune

Fylkeskommunen har sluttet seg til klimahandlingsplan 2030 for Osloregionen fra 2008 med mål om 50% reduksjon i klimagassutslipp innen 2030

Drammen kommune

Virkemidlene som forventes å kunne ha størst effekt på klimagassutslippene er:

 En mer miljø- og klimaorientert areal- og transportpolitikk gjennomføres gjennom Buskerudbysamarbeidet. Det satses på en arealutvikling der en større del av transportarbeidet kan skje til fots, på sykkel eller med kollektivtransport. Videre er det dels gjennomført og dels under planlegging ulike bilrestriktive tiltak i byen

 Utfasing av oljefyring ved kommunale bygg, og konvertering til fjernvarme eller varmepumpe

 Fjernvarme, med sjøvannsbasert varmepumpe, innføres som

varmeforsyning for stadig større deler av byen. Dette bidrar til utfasing av oljefyr

Forbedringer av kildesorteringssystemet, for å hindre ytterligere deponering av metanproduserende avfall på Lindum.

Flesberg kommune Ikke besvart Flå kommune

Biltrafikk knyttet til reiseliv/hytteturisme er en stor del av årsaken til det høye CO2-utslippet i Flå, i tillegg til gjennomgangstrafikk. En løsning vil være se på mulighetene for bruk av kollektive transportløsninger. Det vil være nødvendig å samarbeide med turistbedriftene for å finne gjennomførbare løsninger. Bruk av jernbane og ekspressbuss kombinert med leiebiltilbud lokalt og lokalbusser, kan være en ide å se nærmere på. Det jobbes med å få flere stopp på Bergensbanen.

Samtidig vil det være viktig med økt fokus på bedring av gang og sykkelvei nettverket i kommunen.

Gol kommune

Over 50 % av utslippene kommer fra veitrafikk. I energi og klimaplanen er et

av de viktigste tiltakene å sette i verk tiltak som kan styrke kollektivtilbudet. Her må Gol og de andre Hallingdalskommunene samarbeide med Buskerud fylkeskommune og Buskerud kollektivtrafikk. I tillegg er det fokus på holdningsskapende arbeid.

Gjennom å miljøfyrtårnsertifisere barnehager og skoler skal barn og unge få mer kunnskap om riktig miljøadferd som igjen kan få en positiv smitteeffekt på resten av familien. Per dags dato er 6 av 7 barnehager sertifisert, og skolene er godt i gang.

(15)

Hemsedal kommune

Over 50 % av utslippene kommer fra veitrafikk. I energi og klimaplanen er et

av de viktigste tiltakene å sette i verk tiltak som kan styrke kollektivtilbudet. Her må Hemsedal og de andre Hallingdalskommunene samarbeide med Buskerud

fylkeskommune og Buskerud kollektivtrafikk. I tillegg er det fokus på holdningsskapende arbeid. Gjennom å miljøfyrtårnsertifisere barnehager og skoler skal barn og unge få mer kunnskap om riktig miljøadferd som igjen kan få en positiv smitteeffekt på resten av familien. Per dags dato er alle skoler og barnehager sertifisert som miljøfyrtårn i Hemsedal.

Kommunes strategi for å senke klimautslippene er nedfelt i kommunedelplan for energi- og klima. Under følger en punktvis oversikt over de viktigste strategiene for å nå målene:

 Kommunen kan bidra til at folk blir opplyst og får synliggjort alternativene ved valg av energiløsning i boligen.

 Som byggeier har kommunen alle muligheter til å påvirke, og innføre energi- og miljøsparende tiltak.

 Som planmyndighet kan kommunen stille krav til energiløsninger, gang- og sykkelvei, sentralisering og legge til rette planformål.

 Som reguleringsmyndighet og forvalter av plan- og bygningsloven skal kommunen blant annet sørge for at TEK innfris i forbindelse med planlegging og bygging av nye bygg.

 Det vil være viktig for kommunen å legge til rette for næringsutvikling for å begrense pendling ut av kommunen.

Lier kommune

2. Lier kommunes strategi for å senke klimagassutslippene er beskrevet i kommunens energi- og klimaplan http://www.lier.kommune.no/files/Politikk%20i%20Lier%20-

%20Lokaldemokrati/Dokumenter%20-%20politikk/Energi-%20og%20klimaplan.pdf Her fokuseres det på tiltak innen tre områder: Areal- og transportplanlegging, partnerskap og frivillig samarbeid og kommunal virksomhet.

I Miljøplan for Nedre Eiker som nå skal opp til sluttbehandling er foreslått følgende klimagass relaterte mål:

4.2.1 Det skal i samarbeid med partnerne i Buskerudbyen etableres klimavennlige

(16)

transportløsninger og hyppige bussavganger i ringveisystem. Korrespondansen mellom tog og buss skal bedres.

4.2.2 Gang- og sykkelveinettet skal videreutvikles. I lokale trafikkløsninger skal myke trafikanter prioriteres.

4.2.3 Parkeringskapasiteten ved kollektivknutepunktene skal bedres.

4.2.4 Nye bolig- og næringsområder skal være klimavennlige og ha trafikkløsninger med lavt behov for privatbil.

4.2.5 Utslipp fra kommunens kjøretøyer skal reduseres.

Rollag kommune

Kommunen har installert pelletsfyringsanlegg på kommunehuset og flisfyringsanlegg på bygdeheimen og skolen. Dette erstatter tidligere el og oljekjeler.

Røyken kommune

Nye kommunale bygg installeres med jordvarme, utbygging skjer ved kollektive

knutepunkt, NSB har fått økt kollektivdekning (1/2 times avganger), nybygg oppføres i henhold til Tek10. Disse tiltakene vil også være i fokus de nærmeste årene.

Sigdal kommune

Kommunens hovedstrategi for å senke klimagassutslippene er å konvertere el- og oljekjeler i kommunale bygg til bioenergi.

Ål kommune

Nytte vedteken klima og energiplan i 2011. Her er det ei rekkje tiltak. Dei viktigaste tiltaka er kanskje bruk av energitiltaksfond for å få innbyggjerane sine til å nytte mindre energi til fyring med elektrisitet. Viser til planen sin tiltaksdel.

3. Hvordan er utviklingen når det gjelder energibruk i bygninger og klimautslipp som forårsakes av energibruk i bygninger?

Fylkeskommunen søker kontinuerlig med å redusere energiforbruket i bygningene. Fra 2000 og fram til 2011 har det årlige gjennomsnittlige energiforbruket gått ned fra 209 kwh/m2 til 172 kwh/m2. Dette er hovedsakelig oppnådd ved energioppfølging,

enøkanalyser og gjennomføring av enøktiltak.

Nå jobbes det med å få energimerket og energivurdert hele bygningsmassen. Et resultat av dette er bl.a. at det utarbeides en enøktiltaksliste som man vil forsøke å få finansiert for gjennomføring.

Drammen kommune

(17)

Den stasjonære energibruken har ligget på et stabilt nivå de siste ca 10 årene, og korrigert for befolkningsøkning har energibruken pr innbygger blitt redusert. Vi har ikke annen oversikt over klimagassutslipp fra bygninger enn det som fremkommer av SSB sine kommunefordelte tall, og som omtalt over er SSB selv i tvil om korrektheten i disse tallene. Det er allikevel vårt inntrykk at oljefyring er i sterk reduksjon, og erstattes gradvis av andre oppvarmingsmåter.

Flesberg kommune

Kommunen gikk over til oppvarming med flis på en skole for 15 år siden, og tilhørende skoleavdeling kom inn på samme system i 2011. Det ble valgt flis som oppvarmingskilde ved bygging av nytt sykehjem i 2003. Det samme gjelder for bygging av leiligheter for

vanskeligstilte nå i 2014. Vi bygger en ny barnehage som skal stå ferdig i 2014, hvor det blir varmepumpe som oppvarmingskilde. Det er gjort enkelte tiltak i noen bygg som reduserer energibruken, eks etterisolering og utskifting av belysningsmateriell. Ellers er gjennomført enkelte nødvendige tiltak som gir en økt energibruk, eks installasjon av ventilasjonsanlegg i enkelte bygg. Utover dette har kommunen ikke foretatt utskifting til mer energivennlig og energieffektive løsninger i eksisterende bygg. Utviklingen de siste 10 årene har vel vært ganske normal, men burde og kunne vært bedre hvis det hadde vært økonomi til å gjennomføre ønskelige tiltak.

Flå kommune

Spørsmål 3, 4 og 5 besvart samlet:

Målet i plan var å konvertere 75 % av alle fossilolje- og elkjeler i kommunale bygg over på varmepumpeløsninger innen 2013. Flå kommune har allerede nådd målet i planen.

Ca. 75 % av alle kommunale bygg i Flå kommune bruker i dag varmepumpeløsning med olje som spisslast. Da kjøpesenter/hotell stod ferdig våren 2009 førte det til at noen kommunale bygg (Flå skole og Flåheimen) ble konvertert over på fjernvarmenett. Disse to kommunale byggene dekker ca. 75 % av arealet for alle kommunale bygg i Flå kommune og oljeforbruket har gått ned. Alle nye bygg over 300 m2 er drevet av vannbårenoppvarming unntatt Mac Donalds. Byggingen av fjernvarmeanlegget til Bjørneparken-kjøpesenter pågikk ble det bestemt å utvide fjernvarmenettet noe. Dette for fremtidig tilkobling av flerbrukshall og evt. andre kommunale bygg. Nytt

leilighetskompleks med 33 nye leiligheter i Flå sentrum benytter seg av

fjernvarmeanlegg. Kommunen er kjent med at et privat flis-fyringsanlegg er under planlegging nærme sentrum. Det er i dag ca. 6 godkjente småkraftverk i Flå. I tillegg til dette har vi kraftverk under bygging og noen under planlegging.

Kommunen skal utnytte de mulighetene som finnes i plan- og bygningsloven til å sette energi- og miljøkrav i byggesaksbehandlingen. En miljøvennlig forvaltnings- og

utbyggingsprofil, med en effektiv arealutnyttelse og en bærekraftig infrastruktur.

Gol kommune

Enheter og avdelinger som har blitt miljøfyrtårn har blitt mye mer bevisst på sitt eget energiforbruk. Utfasing av olje-kjeler har lyktes godt. I kommunale bygg brukes olje-kjeler kun unntaksvis i enkelte bygninger, og da bare som spisslast.

Kommunen har opprettet et ENØK-fond som skal stimulere private husholdninger til å sette i verk tiltak som kan redusere energiforbruket til oppvarming.

Hemsedal kommune

Enheter og avdelinger som har blitt miljøfyrtårn har blitt mye mer bevisst på sitt eget energiforbruk. Utfasing av oljekjeler har lyktes godt. I kommunale bygg

(18)

brukes oljekjeler kun unntaksvis i enkelte bygninger, og da bare som spisslast.

Kommunen har opprettet et ENØK-fond som skal stimulere private husholdninger til å sette i verk tiltak som kan redusere energiforbruket til oppvarming. Dette

fondet er svært populært siden opprettelsen i 2009.

Energiforbruket i den kommunale bygningsmassen er redusert med ca. 10 % de siste 3 årene.

2010-2012. Tallene er ikke omregnet i forhold til utendørs temperaturvariasjoner.

Lier kommune

Utvikling energibruk i bygninger og klimagassutslipp som forårsakes av energibruk i bygninger:

Trenden er at utslipp fra forbrenning av fossile energikilder fra stasjonær energibruk [1]

er nedadgående. Klimagassutslipp fra stasjonær energibruk har i perioden 1991-2009 gått fra om lag 50 000 tonn CO2 til under 15 000 tonn CO2 i 2009.

Grunner til nedgangen i stasjonære utslipp:

· Gjennom flere år har det vært jobbet med å fase ut fossile brensler for eksempel til oppvarming.

· Gode priser på alternativ oppvarming, bedre teknologi og støtteordninger for å fase ut gammel teknologi.

· Nedgang i utslipp knyttet til primærproduksjon, først og fremst veksthus her i Lier. Her går energibruken ned, noe som tyder på at det er færre veksthus i drift enn før.

Energiforbruket i kommunale bygg er redusert med 21 % i forhold til forbruket i 2004 Nes kommune

Ikke besvart

(19)

Rollag kommune

Energibruken er på veg ned p.g.a stadig fokus på enøktiltak.

Røyken kommune

Røyken Eiendom AS (REAS)har installert energiprogram fra energinett, noe som er til hjelp for å få en oversikt over energiforbruket i kommunen. Forbruket var 700000 kwh mer i 2012 enn 2011, men dette skyldes flere nybygg , noe som har resultert i et langt større areal for oppvarming

Svarer på energibruket i Rådhuset og ikke REAS sine bygninger generelt:

Energiforbruket i Rådhuset er senket fra 1690000 kWh i 2010, til 1250000 kWh i 2012, oljefyrene er kastet ut.

Sigdal kommune

Energibruk på ungdomsskolen er redusert gjennom installasjon av varmestyring ved innlegging av vannbåren varme i bygget. For øvrig gjøres det opprustinger ved for eksempel bytting av vinduer som gir energibesparelser.

Ål kommune

I og med at SSB ikkje gir ut kommunevise tal på total bruk av energi, er det vanskeleg å svare. Bruken av straum har auka i Ål. Dette er vist i figuren under.

År Totalt, inkl.

nettap (GWh)

Tap i nettet

(GWh) Nettoforbruk

(GWh) Sal frå Ål Kraftverk KF (GWh)

Sal frå andre leverandørar (GWh)

2005 108.7 7.3 101.4 90.2 11.2

2006 113.7 7.8 105.9 92.0 13.9

2007 116.3 7.8 108.5 94.3 14.2

2008 119.4 8.2 111.1 96.4 14.7

2009 122.8 8.5 114.3 101.3 13

2010 136.6 9.4 127.2 112.4 14.8

2011 129.5 8.9 120.6 102.4 18.2

2012 132.8 9.3 123.5 106.9 16.6

Tabell 1.Bruk av straum i Ål kommune perioda 2005 til 2012.

Det auka forbruket av straum kan forklarast noko med 2 harde vinterar dei 2 siste åra, men største grunnen er truleg at det er langt fleire hytter som har fått innlagt straum dei siste åra. Salet frå Ål kraftverk er splitta opp på kundegrupper i tabell 2, og viser kvar veksten har vore.

(20)

Tabell 2. Salet frå Ål kraftverk korrigert opp til normalverdiar for temperatur.(Går ut frå 50 % av elektrisitetsforbruk til oppvarming)

* Inneheld også kommuna sitt forbruk fram til og med 2006.

Som ein ser har veksten kome mykje innan hytter, men det har vore ein vekst også på andre segment.

4. Hva er gjort for å senke total energibruk i bygninger (byggesak, informasjonskampanjer osv.)?

3) og 4) Fylkeskommunen søker kontinuerlig med å redusere energiforbruket i

bygningene. Fra 2000 og fram til 2011 har det årlige gjennomsnittlige energiforbruket gått ned fra 209 kwh/m2 til 172 kwh/m2. Dette er hovedsakelig oppnådd ved

energioppfølging, enøkanalyser og gjennomføring av enøktiltak.

Nå jobbes det med å få energimerket og energivurdert hele bygningsmassen. Et resultat av dette er bl.a. at det utarbeides en enøktiltaksliste som man vil forsøke å få finansiert for gjennomføring

Drammen kommune

I Drammen er det tilknytningsplikt til fjernvarme innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Innen byggesaksbehandling må kommunen for øvrig forholde seg til nasjonale bygningsforskrifter, og der er lite spillerom for å stille sterkere eller svakere energikrav. Imidlertid har kommunen, gjennom Futurebuilt-programmet, oppnådd å få med seg mange utbyggere på å bygge mer energieffektivt enn forskriftskravene. Dette gjelder blant annet NSB-skolen og Papirbredden 2 (del av kunnskapsparken). Drammen Eiendom KF (kommunens eiendomsforetak) har selv bygd ut Marienlyst skole og Fjell barnehage etter passivhusstandard, og renovert Brandengen skole til nær-

passivhusstandard. I kommunale bygg gjennomføres det, gjennom Drammen Eiendom KF, et program for utfasing av oljefyr, og erstatning med fjernvarme eller varmepumpe.

Flesberg kommune

Ifm nybygging har det blitt satt av midler til energieffektive løsninger. Det har frem til 2013 dessverre ikke vært økonomi til å gjennomføre slike tiltak i eksisterende bygg. Men høsten 2013 ble satt i gang en prosess på EPC, dvs at kommunen gjør avtale med en energientreprenør med gjennomføring av energibesparende tiltak i kommunale bygg.

Prosessen er nå i fase 1 med anbudsfrist 10.mars 2014. Etter forhandlinger vil kommunen inngå avtale med anbudsvinneren, som vil bruke resten av året på

kontrollmålinger og analyser av energibruken i kommunale bygg. På slutten av 2014 vil energientreprenøren presentere en tiltaksplan, hvor kommunen kan velge ulike

Sal frå Ål Kraftverk (GWh)

(GWh) Endring

2002 2008 2009 2010 2011 2012 2012-

2002

Hushaldningar 48,0 49,3 49,3 54,4 51,0 51,0 3

Fritidsbustader 7,9 10,3 11,2 13,2 12,5 12,3 4,4 Industri og

anna næring*

40,3 30,7 31,7 33,3 31,1 32,5 3,3

Kommuna sitt

forbruk 9,9 10,0 11,4 10,8 11,1

Sum 96,3 100,2 102,3 112,3 105,4 106,9 10,6

(21)

tiltakspakker som reduserer energibruken i bygningene. Erfaring fra liknende prosjekter viser at tiltakene kan forventes å gi en reduksjon på 30% i energibruken.

Flå kommune

Besvart under spørsmål 3.

Gol kommune

Kommunens bygg som er miljøfyrtårnsertifisert har fått ekstra fokus på dette via enøk-sjekklister og ved månedlig oppdatering fra en ergileverandør. Det er plan om at EPC (energy performance contracting) skal gjennomføres på et visst antal av

kommunens bygg, der vi ser at potensialet for innsparing er stort (minst 15 % per år).

Hemsedal kommune

Kommunens bygg som er miljøfyrtårnsertifisert har fått ekstra fokus på dette via enøk-sjekklister og ved månedlig oppdatering fra energileverandør. Det er plan om at EPC (energy performance contracting) / energimerking skal gjennomføres på et visst antall av kommunens bygg, der vi ser at potensialet for innsparing er stort (minst 15 % per år).

De fleste kommunale bygg er nå energimerket. I tillegg er det i 2013 gjennomført en mulighetsstudie knyttet til konvertering av olje-/el-baserte varmesentraler til

geoenergianlegg.

Dette studie omfatter 4 kommunale bygg. I 2014 skal det gjennomføres et forprosjekt på et av disse byggene. Kommunen har inngått avtale med Energikanalen. Dette er en web basert tjeneste for innbyggerne som skal gjøre det enklere å velge alternative

energiløsninger i boligen. Tjenesten vil være i drift fra februar 2014.

Lier kommune

Tiltak for å redusere totalt energiforbruk i bygninger:

Feie for egen dør:

Kommunen har blant annet gjennom energisparekontrakt (EPC kontrakt) med Siemens redusert energiforbruket i egne bygg gjennom energireduserende tiltak og innstallering av energiovervåking gjennom SD-anlegg. I tillegg er flere av kommunens bygg tilkoblet fjernvarme, det er besluttet utfasing av oljefyr i kommunen, og passivhusstandard på to nye store byggeprosjekter.

Mot innbyggere/næringsliv: Med bakgrunn i kommuneplanen har kommunen satt krav om at det skal utarbeides en energiutredning for alle utbyggingsprosjekter. I forbindelse med dette er det utformet en klimakalkulator som utbygger skal benytte i denne

prosessen. Det er i tillegg etablert en ordning der det gis støtte til passivhusutbygging

(22)

gjennom en reduksjon av byggesaksgebyret.

Ved henvendelser fra publikum informerer kommunen også om eksisterende nasjonale støtteordninger.

Kommunen har gjennomført energisparingstiltak i egne bygg. I byggesaksbehandling følger kommunen strengt Tek 10.

Rollag kommune

Det er byttet vinduer i en del av bygningsmassen på kommunehuset. I tillegg til at vi nå bruker bioenergi til oppvarming jfr punkt 1.

Røyken kommune

Plan og bygg har gjennomført søkerkurs for tiltakshavere. REAS utfaser oljefyrer til fordel for jordvarme.

Innforing av vegger med 10 cm isolasjon og nye vinduer med u-grad mindre enn 1,1 W/m grd C.

Sigdal kommune

Det er ikke utført informasjonskampanjer for å senke den generelle energibruken i bygninger.

Ål kommune

Sidan 2005 har kommunen delt ut om lag 500.000 kroner/år i stønad frå

energitiltaksfondet til ymse tiltak til private. Av populære tiltak det blir gitt tilskot til kan nevnast: Luft til luft varmepumpe, tilskot til reintbrennande vedovn, utskifting av

vindauge, etterisolering av kalde loft.Vatn til vatn varmepumpe. Pelletskamin. Vedfyr.

Ellers har me mange ekstra tiltak i klimaplanen, viser til denne.

5. Hvordan er status for omlegging til miljøriktige energikilder (både generelt og spesielt i kommunale bygg)?

Fylkeskommunen faser ut oljekjeler og elektrisk oppvarming der det er mulig å knytte seg til fjernvarme. Bygg som i dag har fjernvarme, er: Drammen vgs, Strømsø vgs, Ringerike vgs, Hønefoss vgs og Ringerike folkehøgskole. Fylkeshuset ble tilknyttet

(23)

fjernvarme i vinter. Det foreligger planer for at Åssiden vgs kan få fjernvarme i løpet av relativ kort tid. Røyken vgs har ifm rehabilitering konvertert store deler av arealet til vannbåren varme og er dermed forberedt for å kunne bli forsynt med fornybar energikilde med etablering av ny varmesentral. Ellers er det etablert et felles fjernvarmeanlegg (basert på biobrensel) på Stoppen-Høvik området. Lier vgs og St.Hallvard vgs er tilknyttet dette anlegget. På Rosthaug vgs, avd. Buskerud er det bygget et lokalt biobrenselanlegg (pellets).

Drammen kommune

I Drammen er det tilknytningsplikt til fjernvarme innenfor konsesjonsområdet for fjernvarme. Innen byggesaksbehandling må kommunen for øvrig forholde seg til nasjonale bygningsforskrifter, og der er lite spillerom for å stille sterkere eller svakere energikrav. Imidlertid har kommunen, gjennom Futurebuilt-programmet, oppnådd å få med seg mange utbyggere på å bygge mer energieffektivt enn forskriftskravene. Dette gjelder blant annet NSB-skolen og Papirbredden 2 (del av kunnskapsparken). Drammen Eiendom KF (kommunens eiendomsforetak) har selv bygd ut Marienlyst skole og Fjell barnehage etter passivhusstandard, og renovert Brandengen skole til nær-

passivhusstandard. I kommunale bygg gjennomføres det, gjennom Drammen Eiendom KF, et program for utfasing av oljefyr, og erstatning med fjernvarme eller varmepumpe.

Flesberg kommune

Som nevnt i svar 3 og/eller 4 har vi miljøvennlig oppvarmingskilder i noen av de største og nyeste bygningene. Men vi har et ønske om å bli bedre på dette området også når det gjelder eksisterende bygningsmasse. Vi har forventninger til at EPC-prosjektet vil bringe oss opp på et akseptabelt nivå.

Flå kommune

Gol kommune

Spesielt: Ved nye bygg blir det bygget for vannbåren varme der energikilden enten er bio eller jord. For eksempel ble den nye avdelingen på helsetunet

(aldershjem) bygget med jordvarme (vann-vann varmepumpe) i 2009. Det er gjort forprosjekter som konkluderer med at det ligger godt til rette for bruk av bio

(pellets/flis) på kommunehuset og også for andre kommunale bygg der det er vannbårent system. Gol kommune jobber nå konkret med et underlag som skal lede fram til et anbud på varmepris. Generelt: Kommunen prøver å framskaffe

informasjon til private som ønsker å legge om til miljøriktige energikilder. Formidling av nøkkelinformasjon fra Enova, for eksempel.

Hemsedal kommune

Spesielt: Ved nye bygg blir det bygget for vannbåren varme der energikilden enten er bio eller jord. For eksempel ble den nye avdelingen på Ulsåk barnehage bygget med jordvarme (vann-vann varmepumpe) i 2012. Generelt: Kommunen prøver å framskaffe informasjon til private som ønsker å legge om til miljøriktige energikilder. Formidling av nøkkelinformasjon fra Enova, for eksempel.

Status knyttet til den generelle delen av bygningsmassen i kommunen er ikke kjent. Når

(24)

det gjelder den kommunale bygningsmassen er dette en kontinuerlig prosess. Som nevnt tidligere er det nå 4 eksisterende bygninger som det fremover vil bli vurdert omlegging til mer miljøriktige energiløsninger. Det er allerede flere større bygninger i Hole som har installert varmepumpesystemer. Se for øvrig "Lokal energiutredning for Hole kommune 2011"

(http://www.ringeriks-kraftnett.no/assets/files/pdf/LEU%20Hole%20-%202011.pdf).

Lier kommune

Status for omlegging til miljøriktige energikilder (både generelt og spesielt i kommunale bygg):

Tall fra SSB viser at stasjonær energibruk fra Husholdninger (boliger + hytter og fritidshus) for perioden 2005 til 2009. Jf. Disse tallene har energibruk fra fossile energikilder i perioden blitt halvert. Gassforbruket har blitt halvert fra 0,2 til 0,1 GWh, bensinforbruket er halvert fra 10 til 4,7 Gwh, og forbruket av diesel og lettfyringsolje det samme fra 10 GWh i 2005 til 4,7 i 2009. I samme periode har bruk av ved og treavfall økt med 13 Gwh fra 33,5 GWh til 46,5 GWh. El-forbruket har i perioden økt fra 144,6 Gwh i 2005 til 166,3 GWh i 2009. Disse tallene er ikke temperaturkorrigert. Det oppgis at tallene som foreligger har stor usikkerhet og må brukes med varsomhet. Vi ønsker derfor ikke å kommentere statistikken utover dette.

Lier kommune har til sammen spart 20,5 GWh i kommunale bygg perioden 2005- 2010 (graddagskorrigerte tall). Dette tilsvarer utslippsreduksjoner på 3 466 tonn CO2.

Størstedelen av dette er gjort gjennom EPC-kontrakten med Siemens.

Fjernvarmeanlegg er under utvikling se følgende link

http://www.lovdata.no/ltavd2/filer/lf-20101217-1689.html

Har i dag nærvarmeanlegg i Mjøndalen som bruker kortreist bioenergi også nærvarmeanlegg i Solbergelva.

Rollag kommune

(25)

Vi har konvertert over 80 % av alle olje og elkjeler i kommunale bygg. Målet i energi og klimaplanen var minst 80% innen 2016. Målet er nådd.

Røyken kommune

Status for omlegging til miljøriktige energikilder. Det installeres ikke oljekjeler lenger, og bygg som har oljekjeler fases ut etter hvert som byggene oppgraderes. Kommunen har i dag installert varmepumper i tre bygg og flere er under prosjektering.

Varmepumpe som henter varme fra grunnen (2/3 av energiforbruket og gasskjel som spisslast 1/3 av energiforbruket.

Sigdal kommune

Omlegging til fjernvarme basert på bioenergi er utført for alle kommunale bygg i Prestfoss. Anskaffelsesprosess for fjernvarme på Nerstad startes opp over nyttår.

Eggedal har for spredte bygninger til at fjernvarme er aktuelt.

Ål kommune

Generelt: Energitiltaksfondet som vist over. Kommunale bygg: Rehabilitering av 3 skular med betre isolasjon, utskifting av vindauge med meir. Bygd pelletsfyringsanlegg som fyrar opp ventilasjonsluft i idrettshall, vassbåren varme i ungdomskule, vatn til svømmebasseng, barnehage og PPT bygg. Installert vatn til vatn varmepumpe i helsebygg, Leveld skule.

6. Hvordan er utviklingen når det gjelder klimautslipp fra mobile kilder?

Drammen kommune

Trafikken er økende, og med det øker klimagassutslippene Flesberg kommune

Ikke besvart Flå kommune

Spørsmål 6, 7 og 8 besvart samlet

Det er bestemt at Hallingdalkraftnett skal etablere en el-bil ladestasjon i Bjørneparken.

Det er blitt flere stopp på Bergensbanen, og det bygges nye gang og sykkelveier.

Gol kommune

Hallingdal og Gol opplever økt trafikkgjennom strømning mellom øst og vest, spesielt gjennom godstrafikken på rv 7 og rv 52. Lokal bilbruk er ikke målt, men er trolig stabil. Utfordringen i spredt bebygde områder er å kunne tilby et

kollektivtilbud som er attraktivt nok til å bli brukt.

Hemsedal kommune

Hallingdal og Hemsedal opplever økt trafikkgjennomstrømning mellom øst og

vest, spesielt gjennom godstrafikken på rv 7 og rv 52. Lokal bilbruk er ikke målt, men er trolig stabil. Utfordringen i spredt bebygde områder er å kunne tilby et

(26)

kollektivtilbud som er attraktivt nok til å bli brukt.

Vi har ingen tallmateriale som viser utviklingen av klimautslipp fra mobile kilder. Store deler av utslippet fra mobile kilder stammer fra gjennomgangstrafikk og pendler trafikk.

Vi antar da at utviklingen knyttet til mobile kilder er som ellers i samfunnet.

For å legge til rette for økt andel av el-bilder er det etablert to ladestasjoner i kommunen.

Lier kommune

Utslippene fra transport er økende -på tross av at dagens bilpark er svært mye mer effektiv, det kjøres flere kilometer pr. liter drivstoff nå enn for 20 år siden. Det betyr at det har skjedd en stor økning av transport og kjøretøy på veiene. Årsaken er kompleks.

Behovet for transport i samfunnet har økt. Bo og arbeidsplassmønster er annerledes enn før. Samtidig har aktivitetsnivået utover arbeidstid ført til økt behov for transport.

Utviklingen fra mobil forbrenning økte kraftig fra begynnelsen av 2000-tallet frem til 2007. Deretter flatet det ut for så å stige igjen.

Rollag kommune

6 og 7. Bilbruken i kommune kommer i hovedsak fra bilbruk til og fra fritidsbebyggelse i egen kommune og i nabokommuner. Vi har også en del trafikk til Geilo gjennom

kommunen. Denne bilbruken er det ikke enkelt og gjøre noe med for kommunen da vi kun er gjennomfartskommune.

Røyken kommune

Utviklingen når det gjelder klimautslipp fra mobile kilder. Kommunen mangler statistikk

(27)

for mobile kilder.

Sigdal kommune

Utslipp fra biltrafikk er økende, mye på grunn av økende antall og bruk av fritidsboliger.

Ål kommune

Har ikkje nye tal frå SSB. Me har ein stor del av utsleppa våre frå vegtrafikk. Viser til vedlagte grunnlagsdokument frå klimaplanen.

7. Hvilke tiltak er gjennomført for å begrense bilbruk?

Ved flere skoler og i fylkeshuset er det i utgangspunktet begrenset med parkeringsplass.

Fylkeskommunen er deltager i Buskerudbyen som har som mål å samordne areal og transportplaner i fylket. Fylkeskommunen finansierer store deler av kollektivtrafikken og har ansvar for 1800 km vei i fylket.

Drammen kommune

Parkeringsrestriksjoner er innført, blant annet innføring av boligsoneparkering for å unngå arbeidsplassparkering i sentrumsnære boligområder. Bybrua skal forbeholdes kollektivtrafikk etter at rehabiliteringstiltak er gjennomført i 2013. Bompengeutredning er under arbeid, med mulig innføring av bompenger for bytransportpakke fra 2016.

Gol kommune

Ingen konkrete tiltak. Det er vanskelig å begrense bilbruken så lenge det ikke er et fullgodt kollektivtilbud.

Hemsedal kommune

Ingen konkrete tiltak. Det er vanskelig å begrense bilbruken så lenge det ikke er et fullgodt kollektivtilbud.

Spørsmål 7 og 8 er besvart felles.

 I kommunal regi blir det årlig gjennomfør "sykle til jobben" aksjon.

 De siste 5 årene er det etabler 3,4 km med gang og sykkelvei.

 Det er etabler to nye bussholdeplasser langs E 16.

(28)

Lier kommune

Tiltak som er gjort for å begrense bilbruk:

Lier kommune har begrenset handlingsrom når det gjelder å redusere utslipp fra transport men spiller en stor rolle i framtidig utvikling gjennom sin rolle som

planmyndighet. Gjennom samarbeidet Buskerudbyen jobber Lier kommune aktivt med å legge til rette for at folk kan velge andre reiseformer enn bil -som tog, buss, sykkel og beina. Se http://www.buskerudbyen.no/dette-har-buskerudbysamarbeidet-faatt-

gjennomfoert-hittil.5053462-173902.html for å se hva Buskerudbyen har gjennomført til og med 2011. I Lierbyen har det blitt gjennomført parkeringsrestriksjoner for å begrense bilbruken.

Det er først og fremst staten som kan begrense bilbruken. Kommunen har satt

parkeringsnormer som bør kunne bidra til bilbruk, benytter arenaplanlegging så langt det er mulig, i samarbeid med NSB anlagt parkeringsplass ved Mjøndalen stasjon, rustet opp bussholdeplasser, satt opp ladestasjoner for El-bil, deltar aktivt i planlegging av

Buskerudbyen og følger opp vedtakene i pågående kommuneplanlegging, i strategiplan vedtatt at 70 % av nye boenheter skal være leiligheter, fortetting i kollektivknutepunkt.

Rollag kommune

6 og 7. Bilbruken i kommune kommer i hovedsak fra bilbruk til og fra fritidsbebyggelse i egen kommune og i nabokommuner. Vi har også en del trafikk til Geilo gjennom

kommunen. Denne bilbruken er det ikke enkelt og gjøre noe med for kommunen da vi kun er gjennomfartskommune.

Røyken kommune

Tiltak for å begrense bilbruk: Kommunen har jobbet for å bedre kollektivtilbudet. NSB har økt frekvensen på avganger. Innfartsparkeringer er etablert. Det jobbes med flere båt-og bussavganger/”matebusser”.

Sigdal kommune

Det er ikke utført tiltak for å begrense bilbruken, men det er installert ladestasjon for elbil i Prestfoss.

(29)

Ål kommune

Me foreslo i planen å få til kvartersavgang på bussrute i øvre del av Hallingdal for å transportere folk til og frå arbeid. Dette er ikkje gjennomført. Det er fylket som er ansvarleg for kollektivtrafikken, og kommentarane me fekk i frå fylket var at planane viste at ein veldig stor del av potensialet måtte over på busstransport for at det skal gå rundt økonomisk. Underforstått meinte dei vel at dette var lite realistisk. Viser til planen for nærare informasjon.

8. Hva er gjort for å øke andelen gang-, sykkel- og kollektivreiser?

Deltagelse i sykle til jobben-kampanje for egne ansatte. Temaet er under diskusjon.

Finansierer og drifter gang- og sykkeltraseer.

Drammen kommune

Sentrum er opprustet, og det er bygd elveparker med gangveier og sykkelveier gjennom sentrum. Dette gjør det triveligere å være fotgjenger og syklist i Drammen sentrum. I de aller viktigste gangforbindelsene i sentrum er det snøsmelteanlegg, for å sikre trygge gangforbindelser om vinteren også. Sykkelveinettet er under trinnvis utbygging, men det mangler en del linker for at nettet skal oppfattes som sammenhengende.

Bysykkelordning er (gjen-)innført i 2012. ”Sykkelhotell” (innelåst sykkelparkering) er under utbygging på Drammen stasjon. Kollektivtilbudet er utvidet de senere årene, blant annet ved hjelp av ”belønningsmidler” fra Samferdselsdepartementet. Det er blant annet innført 10 minutters avganger til Konnerud ( i tillegg til andre bydeler som allerede har slikt tilbud). Høyere bussprioritering ved innføring av kantstopp for buss fremfor

busslommer. Drammen stasjon og Strømsø torg er over de siste årene rustet opp som kollektivknutepunkt og forplass.

Den viktigste strategien i.f.t. økte andel gange, sykling og kollektivtransport er nok allikevel at Drammen har en tydelig målsetting om å bygge en konsentrert og trivelig by i sentrum og elvedalen, fremfor å bygge ut nye, mer spredtbygde boligfelt.

Gol kommune

I utbyggingsplaner blir det stilt krav om rekkefølgebestemmelser som blant annet ivaretar hensynet til gående og syklende, ved at det skal bygges flere gang – og sykkelstier. Gol kommune opplever netto innpendling til kommunen ved at det er en arbeidsplass for folk bosatt i andre Hallingdalskommuner. I samråd med de andre kommunene og Buskerud fylkeskommune skal Gol kommune ta initiativ til å jobbe for at det kan bli et fullverdig tilbud for arbeidspendlere i Hallingdal.

Hemsedal kommune

I utbyggingsplaner blir det stilt krav om rekkefølgebestemmelser som blant annet ivaretar hensynet til gående og syklende, ved at det skal bygges flere gang– og sykkelstier.

(30)

Hol kommune Ikke besvart Hole kommune Ikke besvart

Spørsmål 7 og 8 er besvart felles.

 I kommunal regi blir det årlig gjennomfør "sykle til jobben" aksjon.

 De siste 5 årene er det etabler 3,4 km med gang og sykkelvei.

 Det er etabler to nye bussholdeplasser langs E 16.

Lier kommune

Tiltak som er gjort for å øke andelen gang,- sykkel og kollektivreiser:

Som over se www.buskerudbyen.no<http://www.buskerudbyen.no> for mer info. I 2012 har det i Lier blitt gjennomført Gatebruksplan Lierbyen med oppgradering av

bussholdeplass med venteskur og lys, planlegging av høystandard sykkelvei Lierbyen - Drammen på den gamle jernbanetrasèen og asfaltering/høystandards tilrettelegging av sykkelveg Lierbyen - Drammen.

Lier kommunes utvikling av Lierstranda<http://www.livskraftig.no/1399.link> har en visjon om 0-utslipp for de menneskene og bedriftene som skal bo og etablere seg der.

Standarden på fortau og GS-veier er kartlagt, deltar i sykle til jobben, planlagt ny GS-vei fra Ytterkollen til Mjøndalen, igangsatt prosjektet Aktiv på skolevei, i arelplanlegging legges det vekt på gode løsninger for gående og syklende, har egne krav til

sykkelparkeringsplasser som skal følges i arealplanlegging.

Rollag kommune

Kommunen har bygd gangvei. Ellers har vi liten innvirkning på kollektiv tilbudet i Buskerud når kommunen kun har 1400 innbyggere.

(31)

Røyken kommune

Gang-, sykkel og kollektivreiser. I alle nye reguleringsplaner fremmes tilrettelegging for nye gang/sykkelveier.

Sigdal kommune

Gang- og sykkelveier bygges ut etter behov i tettstedene. For øvrig er Sigdal en lang kommune med spredt bosetting, og grunnlaget for kollektivtrafikk er derfor lite. Samtidig er det store skogressurser som binder mye større mengde CO2 enn de totale utslippene i kommunen.

Ål kommune

Sjå punkt 7. I tillegg er det bygd ny sykkel og gangveg mellom sentrum av Ål ( Sundre) og ned mot Gullhagen, ein strekning på om lag 3 km med kostnad av fleirfoldige

millionar. Vegen har stor bruk då den bind saman eit utbygd byggefelt med sentrum. Det blir gjort arbeid med å auke talet på stigar, skiløyper med meir rundt sentrum for at folk skal ha lokale tilbod til fritidsaktivitetar, og kunne gå eller sykle til aktivitetane.

9. Hvordan er utviklingen når det gjelder klimagassutslipp fra landbruket?

Drammen kommune

Landbruksrelaterte spørsmål besvares best fra det felles landbrukskontoret for Lier, Drammen, Røyken og Hurum, organisert under Lier kommune. Se her:

http://www.lier.kommune.no/templates/Page.aspx?id=234 for nærmere kontaktinformasjon.

Flesberg kommune

Klimagassproblematikken fra landbruket er svært lav i Flesberg, da vi ikke har melkekyr i kommunen, vi har noe ammekyr/kjøttfeproduksjon, men det er i så liten skala at det ikke utgjør noe problem.

Flå kommune

Spørsmål 9 og 10 besvart samlet

Kommunen skal fortsette å utnytte de mulighetene som finnes innen regionale miljøtilskudd til å sette energi- og miljøkrav i landbruket. En miljøvennlig forvaltningsprofil, med fokus på arbeidet rundt miljøplaner oppfølging og

kontroll. Å redusere leiejord til større enheter er et langsiktig mål for Flå kommune.

Når det gjelder skogbruket så er det slik at skogen i Flå tar opp mer CO2 enn det

samlede utslippet i kommunen. I tillegg vil noe av trevirket som avvirkes erstatte fossilt brensel og materiale slik at den samlede effekten av skogbruket er ennå høyere. Uansett så er det ønskelig med mer fokus på bruk av tre som miljøvennlig materiale/brensel i fremtiden.

Gol kommune

Uvisst. Vi har ikke gjort noen målinger. Men, regelverket for landbruksnæringen opplever det samme økte miljøfokuset som resten av samfunnet. Krav om gjødselplaner og

miljøplaner må til før tilskudd blir utbetalt.

(32)

Hemsedal kommune

Uvisst. Vi har ikke gjort noen målinger. Men, regelverket for landbruksnæringen opplever det samme økte miljøfokuset som resten av samfunnet. Krav om gjødselplaner og

miljøplaner må til før tilskudd blir utbetalt.

Det har ikke blitt gjennomført noen beregninger i etterkant av vedtatt klima- og energiplan som dokumenterer evt. endringer i klimagassutslipp fra landbruket.

Lier kommune

Kommunen har dessverre ikke tallgrunnlag for å vurdere utviklingen av klimagassutslipp fra landbruket i Lier kommune.

Landbruk er en liten næring i Nedre Eiker. Ønsker dere svar på dette spørsmålet må dere ta kontakt med landbrukskontoret for Øvre- og Nedre Eiker. det er lokalisert i rådhuset i Hokksund.

Rollag kommune

Utslipp fra landbruket går ned som følge av færre husdyr. Dette er beklagelig men positivt i klimasammenheng. Når det gjelder skogbruk er har vi mer binding av CO2 en totalt tilføring også inkludert gjennomgangstrafikken. Vi er mer en klimanøytrale når vi tar med binding av CO2 i skogen.

Røyken kommune

Klimagassutslipp fra landbruket. Kommunen mangler statistikk.

(33)

Sigdal kommune

Klimagassutslippet fra landbruket er relativt stabilt.

Ål kommune

Det er lite måling av utsleppa frå landbruket. Me har 8 tiltak innan landbruk i vår energi og klimaplan. Desse har vorte lite fylgd opp, men har sagt frå til landbruksavdelinga i kommunen, og dei lovar betre oppfylging framover.

10. Hvilke tiltak er gjennomført for å begrense utslipp fra landbruket?

Drammen kommune

Landbruksrelaterte spørsmål besvares best fra det felles landbrukskontoret for Lier, Drammen, Røyken og Hurum, organisert under Lier kommune. Se her:

http://www.lier.kommune.no/templates/Page.aspx?id=234 for nærmere kontaktinformasjon.

Flesberg kommune

På slutten av 1980 tallet og begynnelsen av 90 – tallet, ble det gjennomført en registrering av alle gårdsbruk i kommunen, samt at alle punktutslipp i jordbruket ble registrert. De alvorligste tilfellene ble rettet opp, kjellere ble tettet og avløpsanlegg ble oppgradert. For øvrig viser jeg til svar på spørsmål nr. 9.

Flå kommune

Gol kommune

Uvisst. Må sjekkes nærmere i samråd med Gol bondelag og Gol småbrukarlag.

Hemsedal kommune

Uvisst. Må sjekkes nærmere i samråd med Hemsedal bondelag.

Hole kommune har felles landbrukskontor med Ringerike. Her gjennomføres vanlig informasjonsarbeid, både når det gjelder konkrete henvendelser, men også de vanlige ordningene innen landbruket (redusert jordbearbeiding).

Krødsherad kommune

(34)

Ikke besvart Lier kommune

Det er i dag prosjekter i Lier kommune som jobber med å fase ut olje til oppvarming - spesielt retta mot landbruk. For eksempel har flere produsenter gått over fra oljefyr til biobrensel (flis) eller hestemøkk.

Landbruk er en liten næring i Nedre Eiker. Ønsker dere svar på dette spørsmålet må dere ta kontakt med landbrukskontoret for Øvre- og Nedre Eiker. det er lokalisert i rådhuset i Hokksund.

Rollag kommune

Vi har heller fokus på å beholde et landbruk.

Røyken kommune

Tiltak som er gjennomført for å begrense utslipp fra landbruket. Eksisternede gårdbruk drives mer rasjonelt og miljøvennlig.

Sigdal kommune

Det viktigste tiltaket som er gjennomført i landbruket er overgang til sentralvarme med bioenergi basert på ved og flis på mange gårdsbruk.

Ål kommune

Sjå 9, Av dei tiltaka som det er arbeidd med er rådgjeving for å få bøndene til å nytte gjødsla betre ved å gjødsle i vekstsesongen og ikkje på hausten. Det blir også arbeidd med minst mogleg avdamping av gjødsla. Det vil si hurtig nedmolding og

stripenedlegging.

11. Hva er gjort for å minske klimautslipp fra avfall?

Utstrakt bruk av avfallssortering i de fylkeskommunale virksomhetene.

Drammen kommune

I Drammensregionen har det i mange år vært kildesortering av husholdningsavfall, blant annet for å skille ut mest mulig av det metanproduserende bionedbrytbare avfallet.