N ORSK L OVTIDEND

(1)

Nr. 2 – 2005 Side 149 – 308

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. I

Lover og sentrale forskrifter mv.

Nr. 2

Utgitt 11. mars 2005

(2)

Innhold

Side Lover og ikrafttredelser. Delegering av myndighet

2005

Feb. 11. Lov nr. 8 om endr. i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m. ...149 Feb. 18. Lov nr. 9 om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom EL & IT Forbundet og

Tekniske Entreprenørers Landsforening i forbindelse med tariffrevisjonen 2004

(Heisoverenskomsten)...149 Feb. 18. Lov nr. 10 om endr. i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, lov 21. juni 1985 nr. 78

om registrering av foretak og i enkelte andre lover ...150 Feb. 9. Deleg. av myndighet fra det sentrale Mattilsynet til det lokale og regionale Mattilsynet

(Nr. 115) ...249 Feb. 11. Ikrafttr. av lov 11. februar 2005 nr. 8 om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om

folketrygd (folketrygdloven) m.m. (Nr. 126)...257 Feb. 11. Deleg. av myndighet til Moderniseringsdepartementet etter EØS-konkurranseloven § 10

og lov 17. desember 2004 nr. 100 om endringer i EØS-konkurranseloven og

konkurranseloven del III (Nr. 128) ... 259 Feb. 18. Deleg. av myndighet til Nærings- og handelsdepartementet etter sjømannsloven § 32

(Nr. 147) ...307 Feb. 18. Ikrafts. av lov 18. februar 2005 nr. 10 om endringer i lov 3. juni 1994 nr. 15 om

Enhetsregisteret, lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak og i enkelte andre

lover (Nr. 148) ... 307 Feb. 18. Endr. i delegering av myndighet til Norsk rikskringkasting, Statens medieforvaltning og

Kultur- og kirkedepartementet etter lov om kringkasting § 8–3 (Nr. 149) ... 308 Kunngjøring av stortingsvedtak

2004

Des. 3. Vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2005 (Nr. 1892) ...154 Des. 3. Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen 2005 (Nr. 1893) ...154 Forskrifter

2004

Juli 9. Forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i

sesongen 2004–2005 (Nr. 1888) ... 153 Des. 20. Forskrift om kontrollavgift i fiskeflåten (Nr. 1899)...158 2005

Jan. 21. Forskrift om regulering av fisket etter brosme, lange og blålange i Islands økonomiske

sone i 2005 (Nr. 45) ...162 Jan. 25. Forskrift om løselig seksverdig krom i sement (Nr. 47) ... 165 Jan. 24. Forskrift om midler til bygdeutvikling (Nr. 53)...169 Jan. 27. Forskrift om vilkår for godkjenning av fartøy i kystfartøygruppen som fisker norsk

vårgytende sild i 2005 (Nr. 56) ... 172 Jan. 28. Forskrift om fastsettelse av avgiftsgrunnlag og avgiftssatser i folketrygden for visse

grupper medlemmer for året 2005 (Nr. 57)...173 Jan. 28. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2005 for misjonærer mv. som er opptatt i

folketrygden i medhold av folketrygdloven § 2–8 (Nr. 58) ...174 Jan. 28. Forskrift om avgifter til folketrygden for året 2005 for arbeidstakere utsendt til Norge fra

Amerikas forente stater og Canada (Nr. 59) ...175 Jan. 28. Forskrift om satser for visse tilskuddsordninger for bearbeidede jordbruksvarer (Nr. 60) ...175 Jan. 28. Forskrift om stenging av områder i Barentshavet og på kysten av Finnmark utenfor 4

nautiske mil for fiske med torsketrål og snurrevad (Nr. 61) ...180 Jan. 27. Forskrift om rekvirentens ansvar for kostnadene ved konkursbehandling (Nr. 70)...181 Jan. 28. Forskrift om tilskudd til audiovisuelle produksjoner (Nr. 71) ...181 Feb. 4. Midlertidig forskrift om erstatning for tap som følge av manglende veterinærvakt

(Nr. 78) ...210 Feb. 4. Forskrift om tapping, testing, prosessering, oppbevaring og distribusjon av humant blod og

blodkomponenter, og behandling av helseopplysninger i blodgiverregistre

(Blodforskriften) (Nr. 80) ...214

(3)

Feb. 1. Forskrift om gjennomføring av JAR-FCL 2 Amendment 3 (BSL JAR-FCL 2) (Nr. 91) ...239 Feb. 7. Forskrift om krav til kompetanse og autorisasjon for førere av trekkraftkjøretøy på det

nasjonale jernbanenettet (Nr. 113)... 247 Feb. 8. Forskrift om tildeling av utdanningsstøtte skoleåret 2005–2006 (Nr. 114) ... 249 Feb. 9. Forskrift om etablering av grunnleggende krav for delsystemene støy, godsvogner og

telematikkapplikasjoner for godstrafikk på konvensjonell jernbane (Nr. 116)... 251 Feb. 9. Forskrift om etablering av grunnleggende krav for styring, kontroll og signal (ERTMS) for

konvensjonell jernbane (Nr. 117)... 252 Feb. 15. Forskrift om ikke-ervervsmessig luftfart med helikopter (BSL D 3–2) (Nr. 138) ...287 Feb. 17. Forskrift om gjennomføring av Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 261/2004 av

11. februar 2004 om fastsettelse av felles regler for erstatning og assistanse til passasjerer ved nektet ombordstigning og ved innstilt eller vesentlig forsinket flyging samt om

oppheving av forordning (EØF) nr. 295/91 ...300 Feb. 18. Forskrift om garanti for trygderettigheter for arbeidstakere på norske skip (Nr. 145)...305 Feb. 18. Forskrift om garanti for arbeidsvederlag og hjemreise for arbeidstakere på skip registrert i

norsk internasjonalt skipsregister (Nr. 146)...306 Endringsforskrifter

2004

Juli 14. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan

Mayen i sesongen 2004–2005 (Nr. 1889)...153 Juli 16. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan

Mayen i sesongen 2004–2005 (Nr. 1890)...153 Juli 20. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan

Mayen i sesongen 2004–2005 (Nr. 1891)...153 Juli 1. Endr. i Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner (Nr. 1901)...158 Okt. 1. Endr. i Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner (Nr. 1902)...160 2005

Jan. 14. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan

Mayen i sesongen 2004–2005 (Nr. 42)...161 Jan. 18. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan

Mayen i sesongen 2004–2005 (Nr. 43)...161 Jan. 19. Endr. i forskrift om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden

(Nr. 44) ...162 Jan. 24. Endr. i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre

produkter (produktforskriften) (Nr. 46) ...163 Jan. 25. Endr. i forskrift om vern mot eksponering for kjemikalier på arbeidsplassen

(kjemikalieforskriften) (Nr. 48) ... 165 Jan. 26. Endr. i forskrift om rekvirering og utlevering av legemidler fra apotek (Nr. 49) ...166 Jan. 26. Forskrift om endring i forskrift om tekniske krav og godkjenning av kjøretøy, deler og

utstyr (kjøretøyforskriften) (Nr. 50)... 166 Jan. 28. Forskrift om endring i forskrift om systematisk helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid i

virksomheter (Internkontrollforskriften) (Nr. 51) ...167 Jan. 21. Endr. i forskrift om grenseverdier for rester av veterinærpreparater i næringsmidler av

animalsk opprinnelse (Nr. 52)...167 Jan. 20. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan

Mayen i sesongen 2004–2005 (Nr. 69)...181 Jan. 31. Endr. i forskrift om gjennomføring av anbud i forbindelse med forpliktelse til offentlig

tjenesteytelse (Nr. 72) ...194 Feb. 1. Endr. i forskrift om krav til bachelorgrad ved Høgskolen i Hedmark (Nr. 73)... 196 Feb. 1. Endr. i forskrift om særskilte beskyttelsestiltak ved innførsel av levende fjørfe og

strutsefugler samt egg, kjøtt og kjøttprodukter av disse artene, fra Bulgaria i forbindelse

med utbrudd av Newcastle disease (Nr. 74)...198 Feb. 2. Endr. i forskrift om dyrehelsemessige vilkår for produksjon, lagring, import og eksport av

oksesæd (Nr. 75)...199 Feb. 2. Endr. i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (Nr. 76)...208 Feb. 3. Endr. i bestemmelser om boligbyggelagenes adgang til å motta og forvalte sparemidler fra

andelseiere (Nr. 77)...210 Feb. 4. Endr. i forskrift til domstolloven kapittel 11 (Advokatforskriften) (Nr. 79)... 211 Feb. 3. Endr. i forskrift om apotek (apotekforskriften) (Nr. 92) ... 241

(4)

Sjøsikkerhetskonvensjonen (SOLAS–74) (Nr. 93)...241

Feb. 4. Endr. i forskrift om bygging av passasjer-, lasteskip og lektere (Nr. 94)...241

Feb. 4. Endr. i forskrift om sikkerhetstiltak m.m. på passasjer-, lasteskip og lektere (Nr. 95) ...241

Feb. 4. Endr. i forskrift om kontroll med fremmede skip og flyttbare innretninger i norske havner mv. (Nr. 96) ... 242

Feb. 4. Endr. i forskrift om besiktelser for utstedelse av sertifikater til passasjer-, lasteskip og lektere og om andre besiktelser m.v. (Nr. 97)...243

Feb. 4. Endr. i forskrift om bemanning av norske skip (Nr. 98) ... 243

Feb. 4. Endr. i forskrift om forebygging av sammenstøt på sjøen (Nr. 99) ...243

Feb. 4. Endr. i forskrift om registrering av andre flytende innretninger (Nr. 100) ... 243

Feb. 4. Endr. i forskrift om kontroll av dykkesystem m.m. på norske skip i sjøen (Nr. 101) ...244

Feb. 4. Endr. i forskrift om helseundersøkelse av arbeidstakere på skip (Nr. 102)... 244

Feb. 4. Endr. i forskrift om ansettelsesavtale og hyreoppgjørsskjema (Nr. 103) ...244

Feb. 4. Endr. i forskrift om utenriksstasjons lån til sjømenn (Nr. 104)...244

Feb. 4. Endr. i forskrift om erstatning for tapte eiendeler (Nr. 105) ...245

Feb. 4. Endr. i forskrift om skipsførerens plikter i tilfelle grovere forbrytelse begås om bord i norsk skip (Nr. 106) ...245

Feb. 4. Endr. i forskrift om arbeidsordninger, registrering og kontroll av hviletid om bord på skip (Nr. 107) ...245

Feb. 4. Endr. i forskrift om innretning og føring av dagbøker på skip og flyttbare innretninger (Nr. 108) ...246

Feb. 4. Endr. i forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrsforskriften) (Nr. 109) ...246

Feb. 4. Endr. i forskrift om endring i forskrift om skipsutstyr (skipsutstyrforskriften) (Nr. 110)...246

Feb. 4. Endr. i forskrift om redningsredskaper på lasteskip (Nr. 111)...247

Feb. 4. Endr. i forskrift om radiokommunikasjon for lasteskip (Nr. 112) ...247

Jan. 10. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 118)... 252

Feb. 4. Endr. i forskrift om sikkerhet og terrorberedskap om bord på skip og flyttbare boreinnretninger (Nr. 119) ...253

Feb. 8. Endr. i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen 2004–2005 (Nr. 120)...253

Feb. 8. Endr. i forskrift for kompensasjon ved slakting av gris med ekstra lave vekter (Nr. 121)...253

Feb. 9. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 122) ...254

Feb. 10. Endr. i forskrift om individuelle tollnedsettelser og fordeling av tollkvoter til konservesindustrien (Nr. 123)...255

Feb. 11. Endr. i forskrift om regulering av fisket etter kolmule i 2005 (Nr. 124)...256

Feb. 11. Endr. i forskrift om egenandel og ansvarsgrense ved naturskadeforsikring (Nr. 125)...257

Feb. 11. Endr. i forskrift til helseforetakslovens bestemmelser om de ansattes rett til representasjon i regionale helseforetaks og helseforetaks styrer (Nr. 127)...257

Feb. 4. Endr. i forskrift om fartsområder (Nr. 133) ...259

Feb. 10. Endr. i forskrift om arbeidsmarkedstiltak (Nr. 134)...285

Feb. 11. Endr. i forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av skatteloven av 26. mars 1999 nr. 14 (Nr. 135) ...286

Feb. 11. Endr. i forskrift om rester av plantevernmidler mv i næringsmidler (Nr. 136)... 286

Feb. 16. Endr. i forskrift om valg til fylkesting og kommunestyrer (valgforskriften) (Nr. 139)...293

Feb. 16. Endr. i forskrift om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsforskriften) (Nr. 140)... 294

Jan. 26. Endr. i forskrift om registrering og rapportering ved fiske i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon (Nr. 142)...301

Feb. 15. Endr. i forskrift om dagpenger under arbeidsløshet (Nr. 143) ...303

Feb. 18. Endr. i forskrift om sikkerhet og terrorberedskap i norske havner (Nr. 144)... 304

Feb. 18. Endr. i enkelte forskrifter som følge av etableringen av Medietilsynet (Nr. 150) ...308

Diverse 2004 Nov. 20. Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kateketer (Nr. 1894) ...155

Nov. 20. Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for diakoner (Nr. 1895)...156

Nov. 20. Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kantorer (Nr. 1896)...157

(5)

Jan. 27. Kunngjøring av normrente for inntektsåret 2004 til bruk ved anvendelse av forskrift 18.

august 1998 nr. 819 om skattemessig behandling av leie av flyttbar produksjonsinnretning

på kontinentalsokkelen (Nr. 54)... 171 Jan. 27. Kunngjøring av rentesats for inntektsåret 2004 til bruk ved fremføring av underskudd og

overskytende friinntekt i henhold til forskrift 30. april 1993 nr. 316 om skattlegging av

inntekt vunnet ved utvinning og rørledningstransport av petroleum (Nr. 55)... 172 Jan. 7. Instruks for tilsyn etter forskrift 2. april 2001 nr. 384 om transport av levende dyr (Nr. 89) ...

230 Feb. 3. Vedtak om pris på kraft ved interne leveranser etter skatteloven § 18–3 annet ledd bokstav

a nr. 3 for inntektsåret 2004 (Nr. 132) ...259 Feb. 15. Vedtak om korrigering av ansvarlig departement i Lovdata på Direktoratet for

samfunnssikkerhet og beredskaps (DSB) ansvarsområde (Nr. 137)...286 Rettelser

Nr. 15/2004 s. 2410 (i vedtak 17. desember 2004 nr. 1683 om ikrafttredelse av lov 17.

desember 2004 nr. 100 om endringer i EØS-konkurranseloven og konkurranseloven)...308 Oversikt over rettelser ... 3. omslagsside Bestillinger, adresseendringer mv. ...4. omslagsside

(6)

N ^ORSK L ^OVTIDEND

Avd. I Lover og sentrale forskrifter mv.

Utgitt i henhold til lov 19. juni 1969 nr. 53.

Utgitt 11. mars 2005 Nr. 2

11. feb. Lov nr. 8 2005

Lov om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) m.m.

Ot.prp. nr. 5, Innst.O. nr. 35 og Besl.O. nr. 34 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 14. og 17. desember 2004. Fremmet av Helse- og omsorgsdepartementet. Kunngjort 11. februar 2005.

Endring i følgende annen lov:

Lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

I

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 5–5 skal lyde:

§ 5–5. Private laboratorier og røntgeninstitutter

Trygden yter stønad til dekning av et medlems utgifter til:

a) prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier og

b) radiologiske undersøkelser og behandling ved private røntgenavdelinger eller røntgeninstitutter

som omfattes av avtale mellom virksomheten og regionalt helseforetak, jf. lov 15. juni 2001 nr. 93 om helseforetak m.m. Avtalte volumbegrensninger har ikke virkning for et medlems rett til refusjon fra trygden.

Det er et vilkår for rett til stønad for prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier at det foreligger rekvisisjon fra lege eller tannlege. Det er et vilkår for rett til stønad for undersøkelser og behandling ved private røntgeninstitutter at det foreligger rekvisisjon fra lege, tannlege eller kiropraktor.

Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen.

II

I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) gjøres følgende endring:

§ 2–6 fjerde ledd skal lyde:

Retten til dekning av utgifter etter første ledd faller bort dersom pasienten får tilbud om transport med transportør som har avtale med regionalt helseforetak. Retten til dekning av utgifter faller også bort i den utstrekning utgiftene dekkes etter annen lovgivning.

III

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

18. feb. Lov nr. 9 2005

Lov om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom EL & IT Forbundet og Tekniske Entreprenørers Landsforening i forbindelse med tariffrevisjonen 2004 (Heisoverenskomsten).

Ot.prp. nr. 45, Innst.O. nr. 47 og Besl.O. nr. 43 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 10. og 17. februar 2005. Fremmet av Arbeids- og sosialdepartementet. Kunngjort 18. februar 2005.

§ 1. Tvisten mellom EL & IT Forbundet og Tekniske Entreprenørers Landsforening i forbindelse med tariffrevisjonen 2004 (Heisoverenskomsten) skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

Reglene i lov 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.

(7)

§ 2. Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade til løsning av tvisten.

§ 3. Loven trer i kraft straks.

Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.

18. feb. Lov nr. 10 2005

Lov om endringer i lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret, lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak og i enkelte andre lover.

Ot.prp. nr. 80 (2003-2004), Innst.O. nr. 14 og Besl.O. nr. 13 (2004-2005). Odels- og lagtingsvedtak hhv. 23. november og 2. desember 2004.

Fremja av Nærings- og handelsdepartementet. Kunngjort 18. februar 2005.

Endringer i følgjande andre lover:

1 Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven).

2 Lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven).

I

I lov 3. juni 1994 nr. 15 om Enhetsregisteret skal det gjerast desse endringane:

§ 1 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Offentlige organer og registre som ikke er tilknyttede registre, plikter, der det er praktisk mulig, å benytte opplysninger fra Enhetsregisteret.

§ 4 første ledd bokstav b skal lyde:

b) Selskaper, foreninger, stiftelser, verdipapirfond, bo og andre juridiske personer. Dødsbo og felleseiebo som identifiseres ved fødselsnummer, og indre selskaper, er likevel ikke registreringspliktige.

§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:

Krav om registrering i Enhetsregisteret kan også følge av særskilt bestemmelse gitt i eller i medhold av lov.

Noverande tredje og fjerde ledd blir til fjerde og femte ledd.

§ 5 andre ledd bokstav c skal lyde:

c) Organisasjonsform.

§ 6 første ledd bokstav b skal lyde:

b) Sameiere. Dette gjelder ikke for sameier som er seksjonert etter eierseksjonsloven.

§ 8 skal lyde:

§ 8. Dokumentasjon av opplysningene

Det kreves skriftlig erklæring fra daglig leder, forretningsfører, innehaver eller tilsvarende kontaktperson om at de opplysninger som meldes, er riktige.

Registerfører kan kreve fremlagt den dokumentasjon han finner nødvendig for å vurdere om det som meldes, er riktig. Ved førstegangsregistrering av enheter som ikke er enkeltpersoner eller enkeltpersonforetak, skal det fremlegges stiftelsesdokument dersom det finnes, og ellers annen dokumentasjon for at enheten eksisterer. Ved første gangs registrering av slike enheter skal det i tillegg vedlegges vedtekter dersom slike finnes.

Registerfører kan bestemme at andre ledd ikke skal gjelde for enheter hjemmehørende i utlandet som ved registrering i Enhetsregisteret fremlegger bekreftet utskrift fra offentlig registreringsmyndighet i hjemlandet som viser at enheten er stiftet eller opprettet i henhold til hjemlandets lover. I den grad en slik utskrift inneholder opplysninger som nevnt i § 6, kan registerfører bestemme at den legges til grunn som dokumentasjon for også registrering av disse opplysningene.

Hvis enheten ikke skal registreres i Foretaksregisteret, må dessuten følgende dokumentasjon vedlegges meldingen dersom slike opplysninger meldes:

a) protokoll som viser valg av styre

b) erklæring fra revisor om at han påtar seg oppdraget c) erklæring fra regnskapsfører om at han påtar seg oppdraget

d) protokoll fra kompetent organ eller vedtekter som viser tildeling av signatur e) protokoll eller erklæring som viser tildeling av prokura.

Erklæring fra revisor og regnskapsfører kan fremgå av meldingsblanketten.

Kravet til vedlegg gjelder både ved førstegangsregistrering og ved senere endringer, i den grad det meldes opplysninger som betinger vedlagt dokumentasjon.

Ny § 15a skal lyde:

(8)

§ 15a. Endringsmeldinger fra andre

I andre enheter enn enkeltpersonforetak og registrerte enkeltpersoner kan en rolleinnehaver som har trådt ut av registreringsenheten, selv gi melding om dette.

Den som har ervervet dom om forhold som er eller skulle ha vært meldt til Enhetsregisteret, kan forlange opplysningene endret i samsvar med domsresultatet.

Domstolene og andre offentlige organer gir Enhetsregisteret melding om forhold vedrørende registrerte enheter når det i særlovgivningen er gitt bestemmelser om dette.

På bakgrunn av dom, kjennelse eller annen rettslig beslutning kan domstolene begjære opplysninger om innførte enheter inntatt i registeret.

§ 17 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

Ved kontroll av om enheten er en registreringsenhet etter § 4, samt om en innmeldt rolleinnehaver kan registreres i registeret, kan registerføreren også prøve om opplysningene er i samsvar med andre lover og forskrifter.

§ 17 første ledd noverande andre punktum blir tredje punktum.

§ 20 nytt andre ledd skal lyde:

Opplysninger som er registrert i andre registre enn de tilknyttede registrene, kan innhentes og registreres i Enhetsregisteret når registerfører mener det ikke er betenkelig.

§ 22 andre ledd første punktum skal lyde:

Enhver har rett til å få tilgang til og utskrift av opplysninger registrert i Enhetsregisteret.

§ 23 Dokumentopplysninger skal lyde:

En registreringsenhets brev og forretningsdokumenter skal inneholde enhetens organisasjonsnummer og navn.

Dette gjelder ikke for enkeltpersoner som ikke er innehaver av enkeltpersonforetak. For enheter registrert i Merverdiavgiftsmantallet skal salgsdokumenter i tillegg inneholde bokstavene MVA plassert bak organisasjonsnummeret.

§ 25 nytt tredje ledd skal lyde:

Dersom det er uklart hvordan feilen skal rettes, eller den av andre grunner ikke kan rettes uten etter ny melding fra enheten, kan registerføreren ta inn en opplysning om feilen i registeret. Samtidig skal han pålegge enheten å gi ny melding innen en bestemt frist.

§ 26 Sletting av opphørte enheter skal lyde:

Dersom registerføreren har grunn til å tro at en enhet er opphørt, skal han varsle enheten eller den meldepliktige kontaktperson om at enheten kan bli slettet dersom det ikke innen en nærmere angitt frist fremkommer opplysninger som gjør det sannsynlig at den fortsatt består.

Har Enhetsregisteret mottatt melding etter konkursloven § 138 andre ledd om at bobehandlingen er avsluttet i medhold av konkursloven § 128 eller § 135 i registrert foretak med ubegrenset ansvar, skal registerføreren gi de registreringspliktige varsel om at dersom de ikke innen ett år gir opplysninger om at enheten fortsatt består, vil enheten bli slettet. Gis det ikke slike opplysninger innen fristen, skal enheten slettes av registeret.

Bestemmelsene i første og andre ledd gjelder ikke dersom et tilknyttet register etter særlovgivningen er tillagt ansvar for sletting av opphørte enheter.

II

I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak skal det gjerast desse endringane:

§ 3–2 andre ledd nr. 2 skal lyde:

2. Selskapets forretningskommune

§ 3–2 andre ledd noverande nr. 2–7 blir nr. 3–8.

§ 4–3 (underskrift) skal lyde:

Melding til registeret etter § 4–1 skal være underskrevet av samtlige meldepliktige eller av signaturberettiget.

§ 4–4 første ledd bokstav f skal lyde:

f) Dersom meldingen gjelder nyregistrering eller endringer som berører deltakerforholdet, skal det vedlegges erklæring fra ansvarlige deltakere som ikke har underskrevet meldingen, om at meldingen skjer med deres samtykke. Tilsvarende erklæring skal gis av ansvarlig deltaker som er trådt ut av selskapet når det inngis melding fra foretaket om uttredenen.

§ 6–2 andre ledd andre punktum skal lyde:

Registerføreren skal videre påse at opplysningene som skal offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidendes EØS-avdeling, jf. forordningens artikkel 11, oversendes Kontoret for De europeiske fellesskaps offisielle publikasjoner innen en måned etter kunngjøring i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

(9)

§ 7–3 første ledd andre punktum skal lyde:

Dersom det ikke kommer svar innen fristen, skal tilsvarende varsel også kunngjøres i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon og i en avis som er alminnelig lest der foretaket ifølge registeret har sitt forretningskontor.

§ 7–3 andre ledd blir oppheva. Noverande tredje, fjerde og femte ledd blir andre, tredje og fjerde ledd.

§ 10–2 (dokumentopplysninger) skal lyde:

Et foretaks brev, kunngjøringer og andre dokumenter skal inneholde foretakets organisasjonsnummer og foretaksnavn. For foretak som er registrert i Merverdiavgiftsmanntallet, skal salgsdokumenter i tillegg inneholde bokstavene MVA plassert bak organisasjonsnummeret.

Et aksjeselskaps og et allmennaksjeselskaps brev, kunngjøringer og andre dokumenter skal i tillegg angi det register der selskapet er registrert, selskapsform, hovedkontor og eventuelt at selskapet er under avvikling. Er aksjekapitalen angitt på disse dokumenter, skal den tegnede og innbetalte aksjekapital angis.

For filial av utenlandsk foretak, jf. § 3–8, skal filialens brev, kunngjøringer og andre dokumenter i tillegg angi det register filialen er registrert i. I tillegg skal det angis opplysninger om hovedforetaket som nevnt i andre ledd.

Dersom et foretaks dokumenter ikke inneholder opplysninger som pålagt i første, andre og tredje ledd, kan registerfører ilegge foretaket og de som har meldeplikt etter § 4–2 første ledd løpende tvangsmulkt inntil dokumentene er i samsvar med denne bestemmelsen. Det samme gjelder opplysninger som nevnt i forordning (EØF) nr. 2137/85 art. 25, jf. EØFG-loven § 1. Departementet kan gi regler om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt og om ettergivelse av ilagt mulkt. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 10–6 (lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen) skal lyde:

Kongen kan i forskrift bestemme om loven helt eller delvis skal gjøres gjeldende på Svalbard og kan fastsette særlige regler av hensyn til de stedlige forhold.

III

I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs skal det gjerast desse endringane:

§ 79 andre ledd nr. 2 skal lyde:

2) Enhetsregisteret, dersom skyldnerens virksomhet er innført der,

§ 79 andre ledd noverande nr. 2 og 3 blir nr. 3 og 4.

§ 138 andre ledd første punktum skal lyde:

Føreren av Konkursregisteret sørger for at avsluttet bobehandling blir meldt til de registre som er nevnt i § 79 annet ledd nr. 1, 2, 3 og 4.

§ 138 andre ledd tredje punktum skal lyde:

Er skyldneren en stiftelse eller en sammenslutning med begrenset ansvar, og bobehandlingen er endelig avsluttet i henhold til §§ 128 og 135, skal føreren av Konkursregisteret samtidig anmode om sletting av sammenslutningen i Enhetsregisteret og Foretaksregisteret.

IV

I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett skal § 1–3 andre ledd første punktum lyde:

Fristdagen ved tvangsoppløsning etter konkurslovens regler av aksjeselskaper i medhold av aksjeloven § 16–15, jf § 16–18, og av allmennaksjeselskaper i medhold av allmennaksjeloven § 16–15, jf § 16–18, er dagen da kunngjøring som nevnt i aksjeloven § 16–16 annet ledd eller allmennaksjeloven § 16–16 annet ledd for vedkommende selskap ble kunngjort i Brønnøysundregistrenes elektroniske kunngjøringspublikasjon.

V

Ikraftsetjings- og overgangsreglar

1. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Kongen kan setje i kraft dei ulike føresegnene til ulik tid.

2. Einingar eller føretak som er registrerte før endringane i einingsregisterlova § 23 første ledd første punktum og føretaksregisterlova § 10–2 første ledd første punktum blir sette i kraft, må oppfylle dei nye krava om kva dokument, brev og kunngjeringar skal innehalde innan to år etter at lova har teke til å gjelde.

3. Føretak som er stifta før endringane i føretaksregisterlova § 3–2 andre ledd blir sette i kraft, skal endra vedtektene sine i samsvar med lova innan to år etter at lova har teke til å gjelde.

(10)

9. juli Nr. 1888 2004

Forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen 2004–2005.

Fastsatt av Fiskeridirektøren 9. juli 2004 med hjemmel i forskrift 9. juli 2004 nr. 1875 om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen 2004–2005 § 6. Kunngjort 28. januar 2005.

§ 1. Det enkelte fartøys fiske etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen er begrenset av en kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 1,5.

§ 2. Innenfor den totale faktoren som nevnt i § 1, er det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 0,43.

§ 3. Denne forskrift trer i kraft straks, og gjelder til og med 15. februar 2005.

14. juli Nr. 1889 2004

Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen 2004–2005.

I

I forskrift 9. juli 2004 nr. 1888 om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen 2004–2005 gjøres følgende endring:

§ 1 skal lyde:

Det enkelte fartøys fiske etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen er begrenset av en kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 2,1.

II

Endringen trer i kraft straks.

16. juli Nr. 1890 2004

Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen 2004–2005.

I

§ 1 og § 2 skal lyde:

§ 1. Det enkelte fartøys fiske etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen er begrenset av en kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 3.

II

20. juli Nr. 1891 2004

Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen 2004–2005.

(11)

I

§ 1 og § 2 skal lyde:

§ 1. Det enkelte fartøys fiske etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen er begrenset av en kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 4.

II

3. des. Nr. 1892 2004

Vedtak om formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2005.

Kunngjering frå Justis- og politidepartementet av stortingsvedtak 3. desember 2004 med heimel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai 1814 § 75 litra a. Kunngjort 28. januar 2005.

§ 1. Bruksområde for vedtaket

Dette vedtaket gjeld forskotsutskriving og endeleg utskriving av skatt på formue og inntekt for inntektsåret 2005 etter føresegnene i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard.

Skattepliktige som nemnde i skattebetalingslova § 1, jf. § 2, og svalbardskattelova § 5–1 første ledd, skal betale forskot på formues- og inntektsskatt til Svalbard for inntektsåret 2005. Ved utrekninga og innbetalinga gjeld føresegnene i dette vedtaket og i skattebetalingslova.

§ 2. Skatt på formue

Skatt på formue blir utrekna etter desse satsane:

a) Personleg skattepliktig og dødsbu:

0,0 pst. av dei første kr 140.000 av stipulert formue 0,9 pst. av dei neste kr 400.000

1,1 pst. av det overskytande beløpet

b) Selskap og samanslutning som nemnt i skattelova § 2–36 andre ledd, og som ikkje er friteke for formuesskatteplikt etter skattelova kapittel 2:

0,0 pst. av dei første kr 10.000 av stipulert formue 0,3 pst. av overskytande beløp.

§ 3. Skatt på inntekt

Skatt på inntekt blir utrekna etter desse satsane:

a) Inntekt som blir skattlagt ved likning etter svalbardskattelova § 3–1:

10 pst. av alminneleg inntekt

Personlege skatteytarar skal ha eit frådrag i alminneleg inntekt på kr 10.000 b) Inntekt som blir skattlagt ved lønnstrekk etter svalbardskattelova § 3–2: 8 pst.

§ 4. Avrundingsreglar

Ved utrekning av skatt ved likning skal stipulert formue avrundast nedover til næraste heile 1000 kroner, og inntekt avrundast nedover til næraste heile 100 kroner.

Ved utrekning av skatt ved lønnstrekk skal inntekta avrundast nedover til næraste heile krone.

§ 5. Kapitalavkastningsraten for fastsetjing av personinntektsdel av nærings- og selskapsinntekt (deling)

Kapitalavkastningsraten som nemnt i skattelova § 12–13 tredje ledd, jf. svalbardskattelova § 3–1, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

§ 6. Normalrentesatsen for rimeleg lån i arbeidsforhold

Normalrentesatsen som nemnt i skattelova § 5–12 fjerde ledd, jf. svalbardskattelova § 3–1 og § 3–2, skal vere den same som Stortinget har vedteke skal gjelde på det norske fastlandet.

3. des. Nr. 1893 2004

Vedtak om avgift av kol som blir utført frå Svalbard for budsjetterminen 2005.

Kunngjering frå Justis- og politidepartementet av stortingsvedtak 3. desember 2004 med heimel i Kongeriget Norges Grundlov 17. mai 1814 § 75 litra a. Kunngjort 28. januar 2005.

(12)

For budsjetterminen 2005 skal det svarast avgift til statskassen av kol som blir utført frå Svalbard, etter følgjande satsar:

1,0 % av verdien for dei første 100.000 tonna, 0,9 % av verdien for dei neste 200.000 tonna, 0,8 % av verdien for dei neste 300.000 tonna, 0,7 % av verdien for dei neste 400.000 tonna, 0,6 % av verdien for dei neste 500.000 tonna, 0,5 % av verdien for dei neste 600.000 tonna, 0,4 % av verdien for dei neste 700.000 tonna, 0,3 % av verdien for dei neste 800.000 tonna, 0,2 % av verdien for dei neste 900.000 tonna, 0,1 % av verdien for dei neste 1000.000 tonna.

20. nov. Nr. 1894 2004

Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kateketer.

Fastsatt av Kirkemøtet 20. november 2004 med hjemmel i lov 7. juni 1996 nr. 31 om Den norske kirke § 24 tredje ledd bokstav c og vedtak 26.

oktober 1990 nr. 880 om fastsettelse av felles veiledninger til alterboken, jf. Kongeriget Norges Grundlov 17. mai 1814 § 16. Kunngjort 8. februar 2005.

I

§ 1. Hvem tjenesteordningen gjelder for

Denne tjenesteordning gjelder for personer som er tilsatt som kateket i Den norske kirke.

§ 2. Tjenestens formål

Kirkens undervisningstjeneste har som formål å fremme dåpsopplæringen i menigheten, styrke troen hos alle døpte, gi hjelp til livsmestring og kalle til etterfølgelse. Kateketen leder menighetens undervisningstjeneste og har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere.

§ 3. Tjenestens rammer

Kateketen er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter i samråd med kirkelig fellesråd, innenfor de planer og programmer som er fastsatt for undervisningstjenesten i Den norske kirke.

Tjenesten utføres i samarbeid med ansatte og frivillige i menigheten.

Arbeidsgiver fastsetter hvilke tjenesteoppgaver som tilligger stillingen innenfor rammen av gjeldende planer. Ved endring av stillingsbeskrivelse, skal vedkommende kateket, menighetsråd og sokneprest gis anledning til å uttale seg.

Innenfor disse rammer har kateketen et selvstendig ansvar for den faglige utførelsen av de arbeidsoppgaver som er tillagt stillingen.

Kateketen har ansvar for egen faglig oppdatering og personlig fornyelse.

Kateketen skal utføre sin tjeneste i samsvar med Den norske kirkes ordninger.

§ 4. Kvalifikasjonskrav

Som kateket kan tilsettes person som har:

1. Mastergrad med fordypning i kristendomskunnskap, pedagogikk eller kateketikk, som omfatter:

a) Utdanning i kristendomskunnskap med minimum 80 studiepoeng

b) Utdanning i relevant pedagogikk/formidlingsfag med minimum 30 studiepoeng

c) Utdanning i praktisk-kirkelige fag med hovedvekt på kateketiske emner og med veiledet praksis på til sammen minimum 60 studiepoeng.

eller

2. Teologisk embetseksamen, praktisk-teologisk seminar og utdanning innen pedagogikk/formidlingsfag tilsvarende minst 60 studiepoeng

eller

3. Fast stilling som kateket eller er vigslet som kateket.

Kirkerådet kan godkjenne at personer med annen faglig jevngod og relevant utdanning/praksis godkjennes som kateket.

Dersom det ikke melder seg søkere som oppfyller kvalifikasjonskravene, kan bispedømmerådet for stillinger med statlig finansiering godkjenne at stillingen midlertidig omgjøres til annen stilling innen kirkelig undervisning.

§ 5. Tilsettingsvilkår

Tilsetting skjer med forbehold om vigsling og at biskopen gir tjenestebrev.

§ 6. Vigsling, innsettelse og tilsyn

Kateketen vigsles til tjeneste og innsettes etter forordnet liturgi. Formaningen og løftet i vigslingsliturgien er bestemmende for kateketens tjeneste og livsførsel.

Kateketen står under tilsyn av biskopen.

(13)

§ 7. Gudstjenestelige funksjoner

Kirkemøtet kan gi retningslinjer for kateketens gudstjenestelige funksjoner.

Ved utførelse av gudstjenestelige og liturgiske funksjoner står kateketen under ledelse av forrettende prest. Ved uenighet om utførelsen av disse funksjoner, drøftes saken mellom partenes arbeidsgivere. Dersom det ikke oppnås enighet, avgjøres saken av biskopen.

§ 8. Taushetsplikt

Kateketen har taushetsplikt etter gjeldende regler.

§ 9. Mindre endringer

Kirkemøtet gir Kirkerådet myndighet til å foreta mindre endringer i disse bestemmelsene.

II

Reglene trer i kraft fra 1. januar 2005.

Samtidig oppheves vedtak 15. november 1996 nr. 1455 om kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kateketer.

20. nov. Nr. 1895 2004

Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for diakoner.

I

Denne tjenesteordning gjelder for personer som er tilsatt som diakon i Den norske kirke.

Kirkens diakonale tjeneste har som formål å fremme medmenneskelig omsorg og fellesskapsbyggende arbeid, og er den tjenesten som i særlig grad er rettet mot mennesker i nød.

Diakonen leder menighetens diakonitjeneste og har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere.

Diakonen er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter i samråd med kirkelig fellesråd, innenfor de planer og programmer som er fastsatt for diakonitjenesten i Den norske kirke.

Arbeidsgiver fastsetter hvilke tjenesteoppgaver som ligger til stillingen innenfor rammen av gjeldende planer.

Ved endring av stillingsbeskrivelse skal vedkommende diakon, menighetsråd og sokneprest gis anledning til å uttale seg. Innenfor disse rammer har diakonen et selvstendig ansvar for den faglige utførelsen av de arbeidsoppgaver som er tillagt stillingen.

Diakonen har ansvar for egen faglig oppdatering og personlig fornyelse.

Diakonen skal utføre sin tjeneste i samsvar med Den norske kirkes ordninger.

Som diakon kan tilsettes person som har:

1. Mastergrad med:

a) Minst en 3årig fagutdanning på høgskolenivå innen helsefag eller sosialfag, eller pedagogisk utdanning av minst 3 års varighet

b) Utdanning i kristendomskunnskap tilsvarende minimum 30 studiepoeng

c) Praktisk-kirkelig utdanning med hovedvekt på diakoni og med veiledet praksis på til sammen minimum 30 studiepoeng.

eller:

2. Teologisk embetseksamen og praktisk-kirkelig utdanning med hovedvekt på diakoni og veiledet praksis på til sammen minimum 30 studiepoeng

eller:

3. Fast stilling som diakon i menighet, eller er vigslet som diakon.

Kirkerådet kan godkjenne at personer med annen faglig jevngod og relevant utdanning/praksis godkjennes som diakon.

Dersom det ikke melder seg søkere som oppfyller kvalifikasjonskravene, kan bispedømmerådet for stillinger med statlig finansiering godkjenne at stillingen midlertidig omgjøres til annen stilling innen diakoni.

(14)

Diakonen vigsles til tjeneste og innsettes etter forordnet liturgi. Formaningen og løftet i vigslingsliturgien er bestemmende for diakonens tjeneste og livsførsel.

Diakonen står under tilsyn av biskopen.

Kirkemøtet kan gi retningslinjer for diakonens gudstjenestelige funksjoner.

Ved utførelse av gudstjenestelige og liturgiske funksjoner står diakonen under ledelse av forrettende prest. Ved uenighet om utførelsen av disse funksjoner, drøftes saken mellom partenes arbeidsgivere. Dersom det ikke oppnås enighet, avgjøres saken av biskopen.

Diakonen har taushetsplikt etter gjeldende regler.

II

Samtidig oppheves vedtak 15. november 1996 nr. 1456 om kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for diakoner.

20. nov. Nr. 1896 2004

Tjenesteordning og kvalifikasjonskrav for kantorer.

I

Denne tjenesteordning gjelder for personer som er tilsatt som kantor i Den norske kirke.

Kirkemusikktjenesten har som formål å gi menigheten et musikalsk uttrykk i gudstjeneste og øvrig menighetsliv.

Kantoren leder menighetens kirkemusikalske virksomhet, og skal være med å forvalte og gjøre levende tradisjonelle og nye kirkemusikalske verdier, og bidra til bredde og kvalitet i det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet i menigheten. Kantoren har medansvar for å rekruttere, utruste og veilede frivillige medarbeidere.

Kantoren er forpliktet på de planer og prioriteringer menighetsrådet fastsetter i samråd med kirkelig fellesråd, innenfor de planer og programmer som er fastsatt for kirkemusikktjenesten i Den norske kirke.

Kantoren gjør tjeneste ved forordnede gudstjenester, andre gudstjenester fastsatt i menighetens gudstjenesteprogram og ved kirkelige handlinger som forrettes i kirken eller i gravkapell etter Den norske kirkes ordninger.

Arbeidsgiver fastlegger hvilke andre tjenesteoppgaver som tilligger stillingen innenfor rammen av gjeldende planer. Ved endring av stillingsbeskrivelse, skal vedkommende kantor, menighetsråd og sokneprest gis anledning til å uttale seg.

Innenfor disse rammer har kantoren et selvstendig ansvar for den faglige utførelsen av de oppgaver som er tillagt stillingen.

Kantoren har ansvar for egen faglig oppdatering og personlig fornyelse.

Kantoren skal utføre sin tjeneste i samsvar med Den norske kirkes ordninger.

Som kantor kan tilsettes person som har:

1. 4 års kirkemusikkutdanning med 240 studiepoeng eller:

2. 3 års grunnutdanning i kirkemusikk samt tillegg i musikk, kristendomskunnskap, kirkefag, pedagogikk eller diakoni tilsvarende 60 studiepoeng.

Kirkerådet kan godkjenne at personer med annen faglig jevngod og relevant utdanning/praksis godkjennes som kantor.

Dersom det ikke melder seg søkere som oppfyller kvalifikasjonskravene til kantor, kan arbeidsgiver tilsette organist.

(15)

Kantoren vigsles til tjeneste og innsettes etter forordnet liturgi. Formaningen og løftet i vigslingsliturgien er bestemmende for kantorens tjeneste og livsførsel.

Kantoren står under tilsyn av biskopen.

Kirkemøtet kan gi retningslinjer for kantorens gudstjenestelige funksjoner.

Ved utførelse av gudstjenestelige og liturgiske funksjoner står kantoren under ledelse av forrettende prest. Ved uenighet om utførelsen av disse funksjoner, drøftes saken mellom partenes arbeidsgivere. Dersom det ikke oppnås enighet, avgjøres saken av biskopen.

Kantoren har taushetsplikt etter gjeldende regler.

II

Samtidig oppheves vedtak 15. november 1996 nr. 1458 om kvalifikasjonskrav og tjenesteordning for kantorer.

20. des. Nr. 1899 2004

Forskrift om kontrollavgift i fiskeflåten.

Fastsatt av Fiskeri- og kystdepartementet 20. desember 2004 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 46. Kunngjort 11.

februar 2005.

§ 1. Formål

Denne forskrift har til formål å legge forholdene til rette for korrekt innkreving av en kontrollavgift til dekning av kostnader ved kontrollvirksomhet overfor fiskeflåten. Avgiften skal tilfalle staten.

§ 2. Avgiftsgrunnlag og avgiftsplikt

Det skal betales kontrollavgift av brutto fangstverdi for all fangst som til enhver tid er omfattet av salgslagenes enerett til førstehåndsomsetning etter råfiskloven. Fiskers avgiftsplikt gjelder også når fangst leveres i utlandet, og når fisker selv overtar fangsten.

Kontrollavgift betales med 0,2 pst. av beregningsgrunnlaget, jf. § 3.

Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 3. Innkreving av avgift

Kontrollavgiften innkreves av salgslagene, og trekkes fra fangstoppgjøret før utbetaling til fisker. Det skal fremkomme av oppgjøret hvilket avgiftsgrunnlag som er benyttet, og hvor mye avgiften utgjør.

Beregningsgrunnlag er brutto fangstverdi fratrukket lagsavgift.

Den som leverer og den som mottar fangst har plikt til å gi de opplysninger som er nødvendige for at salgslagene skal kunne beregne avgiften.

Salgslagenes kostnader knyttet til innkreving og videresending av avgiftsmidlene skal dekkes av de innkrevde avgiftsmidlene.

§ 4. Straff

Forsettlig eller uaktsom overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskriften straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53. På samme måte straffes forsøk.

§ 5. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft fra 1. januar 2005.

1. juli Nr. 1901 2004

Vedtak om endring i Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner.

Fastsatt av Utenriksdepartementet 1. juli 2004 med hjemmel i vedtak 9. mars 2001 nr. 371 om Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner § 10 første ledd. Kunngjort 22. februar 2005.

I

I vedtak 9. mars 2001 nr. 371 om Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner gjøres følgende endring:

Vedlegg til Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner skal lyde:

(16)

Vedlegg til Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner

Gebyrsatser, gyldige fra 1. juli 2004

Gebyrpliktig tjenestehandling Gebyr Generelle unntak fra

gebyrplikten

NOK I fremmed valuta

A. Passforretninger

1. Utstedelse av vanlig reisepass (politipass), fremmedpass og reisebevis:

a) for personer over 16 år ...

b) for personer under 16 år... 990 420 2. Visering av pass eller andre

legitimasjonspapirer:

Tilsvarer de til enhver tid gjeldende gebyrer bestemt i Schengen-statenes konsulære fellesinstruks, pkt. VII nr. 4, vedlegg 12, som følger vedlagt.

Visumgebyrene fastsettes i EURO, og regnes om til lokal valuta

se vedlegg

3. Behandlingsgebyr ved søknader etter utlendingsloven:

a) søknad om oppholds-, arbeids- og bosettingstillatelser

b) søknad om fornyelse av tillatelser 800 800

Jf. Ukenytt nr. 37/03 samt Rundskriv nr. H- 25/03 fra KRD

4. Behandlingsgebyr ved søknad om

statsborgerskap 2.000 Som under punkt 3

B. Sjøfartsforretninger

1. Utstedelse av midlertidig nasjonalitetsbevis

... 440

2. Utstedelse av midlertidig sikkerhetssertifikat eller påtegning om forlegent gyldighet av farts- eller sikkerhetssertifikat ... 315 3. Sjøforklaring etter sjøfartslovens § 301, § 302 og § 313 ...

4. Mottakelse av sjøprotest ... 940 315

Tariffens § 4, pkt. 2 a

5. Autorisering av skipsbok ... 315 6. Kontroll av maritim tjeneste ... 315 Ved kontroll av et samlet mannskap skal gebyret ikke overstige totalt ... 3.150 C. Ivaretakelse av økonomiske interesser

1. Ivaretakelse av fraværende arvingers interesser:

6% av den del av boets netto som tilfaller vedkommendes arvinger, men ikke mindre enn..

...

og ikke mer enn ... 500 62.500 2. Opptegnelse og realisasjon eller innfordring

med påfølgende forsendelse av penger eller andre verdier:

3% av verdien, men ikke mindre enn ...

og ikke mer enn ... 625 12.500

Tariffens § 4, pkt. 2 a og 4

D. Økonomisk bistand

1. Tilståelse av lån eller bistand ved pengeoverføringer til andre personer enn sjømenn:

10% av beløpet, men ikke mindre enn ...

og ikke mer enn ... 200 4.000

(17)

Gebyrpliktig tjenestehandling Gebyr Generelle unntak fra gebyrplikten

NOK I fremmed valuta

2. Økonomisk bistand på vegne av forsikringsselskap:

Samme satser som for lån eller pengeoverføringer.

E. Oversettelse, avskrift mv.

1. Oversettelse, inklusive bekreftelse: Den betaling som er vanlig på tjenestestedet, men for hver påbegynt gruppe av 100 ord ikke mindre

enn ... 125

Tariffens § 4, pkt. 2–3

2. Rett kopi/utskrift av protokoll, inklusive bekreftelse: For hver maskinskrevet side eller del derav ...

men ikke mindre enn ... 40 125

Tariffens § 4, pkt. 2–3

F. Notarialforretninger

Utstedelse av attester og bekreftelse av

underskrifter ... 190 G. Utstedelse av midlertidig nasjonalitetsbevis for luftfartøy ... 440 H. Bistand i kommersielle saker, pr. time

...

Minimumsfakturering ... 500 2.500 I. Tilleggsgebyr

Tilleggsgebyr for overtidsarbeid og tjenestehandlinger utenfor kontorlokalene i kontortiden (tariffens § 6):

For tjenestehandlinger nevnt i pkt. B, nr. 3, pr.

time ... 500

For andre gebyrpliktige tjenestehandlinger pr.

time ... 220

Ekstra tillegg for tjenestehandlinger som utføres på dager hvor stasjonen har stengt eller redusert kontortid på grunn av helg eller høytid: 50%

Maksimumsgebyr etter tariffens § 6, pr. døgn

... 2.500

II

Endringen trer i kraft 1. juli 2004.

1. okt. Nr. 1902 2004

Vedtak om endring i Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner.

Fastsatt av Utenriksdepartementet 1. oktober 2004 med hjemmel i vedtak 9. mars 2001 nr. 371 om Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner § 10 annet ledd. Kunngjort 22. februar 2005.

I

I vedtak 9. mars 2001 nr. 371 om Gebyrtariff for Norges utenriksstasjoner gjøres følgende endring:

Schengen-statenes konsulære fellesinstruks, pkt. VII nr. 4, vedlegg 12 skal lyde:

Schengen-statenes konsulære fellesinstruks, pkt. VII nr. 4, vedlegg 12

Gjeldende gebyrer, motsvarende de administrative kostnadene ved behandling av visumsøknader

Visumtype Gebyrer i euro (EUR)

Visum for lufthavntransitt (type A) 35

Transittvisum (type B) 35

Visum for korttidsopphold (1–90 dager) (type C) 35

Visum for flere innreiser, 1–5 års gyldighet (type C) 35 Visum med begrenset territorial gyldighet (type B og C) 35

(18)

Visumtype Gebyrer i euro (EUR)

Visum som utstedes ved grensen (type B og C) 35

Dette visum kan utstedes gratis

Gruppevisum (type A, B og C) EUR 35 + EUR 1 pr. person

Nasjonalt visum for langtidsopphold (type D) Gebyret fastsettes av konvensjonspartene, som kan bestemme at slike visa skal fritas for gebyr Nasjonalt visum for langtidsopphold med samme

gyldighet som visum for korttidsopphold (type D + C) Gebyret fastsettes av konvensjonspartene, som kan bestemme at slike visa skal fritas for gebyr

Regler:

I. Gebyrene skal betales i konvertibel valuta eller i nasjonal valuta etter gjeldende offisielle valutakurser.

II. I enkelte tilfeller kan gebyret reduseres eller oppheves i samsvar med nasjonal lov når dette tjener til å beskytte kulturelle interesser, på det utenrikspolitiske området, på utviklingspolitisk område eller andre områder av vesentlig offentlig interesse.

III. Gruppevisum utstedes i samsvar med nasjonal lov for 30 dager maksimum.

II

Endringen trer i kraft 1. oktober 2004.

14. jan. Nr. 42 2005

Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen 2004–2005.

Fastsatt av Fiskeridirektoratet 14. januar 2005 med hjemmel i forskrift 9. juli 2004 nr. 1875 om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen 2004–2005 § 6. Kunngjort 28. januar 2005.

I

§ 2 skal lyde:

Innenfor den totale faktoren som nevnt i § 1, er det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 1,4.

II

18. jan. Nr. 43 2005

Forskrift om endring i forskrift om fastsetting av faktor i fisket etter lodde ved Island, Grønland og Jan Mayen i sesongen 2004–2005.

Fastsatt av Fiskeridirektøren 18. januar 2005 med hjemmel i forskrift 9. juli 2004 nr. 1875 om regulering av fisket etter lodde ved Grønland, Island og Jan Mayen i sesongen 2004–2005 § 6. Kunngjort 28. januar 2005.

I

§ 2 skal lyde:

Innenfor den totale faktoren som nevnt i § 1, er det enkelte fartøys fiske i Islands økonomiske sone begrenset av kvote tilsvarende fartøyets basiskvote multiplisert med en faktor fastsatt til 2,0.

II

(19)

19. jan. Nr. 44 2005

Forskrift om endring i forskrift om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden.

Fastsatt av Skattedirektoratet 19. januar 2005 med hjemmel i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) § 23–2 siste ledd og § 24–5 første og annet ledd, jf. delegeringsvedtak 18. november 1997 nr. 1168. Kunngjort 28. januar 2005.

I

I forskrift 2. desember 1997 nr. 1385 om beregning og oppgjør m.v. av arbeidsgiveravgift til folketrygden gjøres følgende endring:

§ 4 skal lyde:

Ved utregning av avgiftsbeløpet per sone avrundes beløpet nedover til nærmeste hele krone.

II

Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2005.

21. jan. Nr. 45 2005

Forskrift om regulering av fisket etter brosme, lange og blålange i Islands økonomiske sone i 2005.

Fastsatt av Fiskeridirektoratet 21. januar 2005 med hjemmel i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 4 og § 5 og lov 26. mars 1999 nr.

15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) § 20 og § 21, jf. delegeringsvedtak 11. februar 2000 nr. 99 og delegeringsvedtak 16.

oktober 2000 nr. 1670. Kunngjort 28. januar 2005.

§ 1. Forbud

Det er forbudt for norske fartøy å drive fiske i Islands økonomiske sone i 2005.

§ 2. Kvote

Uten hensyn til forbudet i § 1 kan norske fartøy fiske inntil 500 tonn brosme, lange og blålange med line i Islands økonomiske sone sør for 64° N utenfor 12 nautiske mil fra grunnlinjene.

§ 3. Bifangst

Ved fiske etter brosme, lange og blålange er det adgang til å ha bifangst av andre arter. Det totale kvantum av andre arter kan ikke overstige 25% regnet av kvoten nevnt i § 2.

Som bifangst er det tillatt å ha inntil:

1. 5% bifangst av kveite 2. 10% bifangst av blåkveite 3. 10% bifangst av snabeluer.

Bifangsten i andre ledd skal regnes i vekt av de enkelte fangster og av landet fangst.

§ 4. Beregning av fangstkvanta

Alle fangstkvanta skal beregnes i rund vekt.

§ 5. Fartøykvote

Den norske totalkvoten fordeles likt mellom de deltakende fartøy.

§ 6. Påmelding

Fartøy som ønsker å delta i fisket må sende skriftlig melding til Fiskeridirektoratet innen 4. februar 2005.

Dersom det er påmeldt flere fartøy enn det antall lisenser gir rom for, vil deltakelsen bli begrenset ved loddtrekning.

§ 7. Utseilingsfrist

Frist for utseiling er 9. august. Fartøy som ikke overholder fristen, mister adgang til å delta i fisket.

§ 8. Forbud mot fiske i internasjonalt farvann

Norske fartøy som fisker i Islands økonomiske sone kan ikke fiske i internasjonalt farvann på samme tur.

§ 9. Refordeling

For å sikre at totalkvoten blir tatt kan fartøykvotene oppheves.

§ 10. Stopp i fisket

Fisket vil bli stoppet når totalkvoten er beregnet oppfisket.

§ 11. Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne forskrift straffes i henhold til lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 53 og lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst § 29. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

(20)

§ 12. Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft straks og gjelder til og med 31. desember 2005.

24. jan. Nr. 46 2005

Forskrift om endring i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften).

Fastsatt av Miljøverndepartementet 24. januar 2005 med hjemmel i lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4, jf. forskrift 5. august 1977 nr. 2 om gjennomføring av lov om kontroll med produkter og forbrukertjenester og delegeringsvedtak 7. september 1990 nr. 730. Jf. EØS-avtalen vedlegg II kap. XV nr. 12q (direktiv 2002/95/EF). Kunngjort 28. januar 2005.

I

I forskrift 1. juni 2004 nr. 922 om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) gjøres følgende endringer:

§ 3–6 annet ledd skal lyde:

Forbudet gjelder ikke trevirke som skal brukes i næringsvirksomhet til følgende bruksområder:

a) som konstruksjonstre i offentlige bygninger, kontor-, industri- og landbruksbygninger b) i broer og broverk

c) som tømmerkonstruksjoner i ferskvannsområder og brakkvann, for eksempel anløpsbrygger d) som støyvoller, til beskyttelse mot snøskred og til jordavstivning

e) som gjerdestolper av rundt, avbarket nåletre til inngjerding av buskap

f) til sikkerhetsrekkverk og autovern på veier, som sviller til undergrunnsbaner og til stolper til elektrisk kraftoverføring og telekommunikasjon

dersom det av hensyn til menneskers og dyrs sikkerhet er nødvendig, og hvis det er usannsynlig at allmennheten utsettes for hudkontakt med trevirket i løpet av trevirkets brukstid.

§ 3–17, § 3–18 og § 3–19 skal lyde:

§ 3–17. Elektriske og elektroniske produkter og utstyr (EE-produkter) – definisjoner og virkeområde

Med EE-produkter menes i § 3–18 og § 3–19 produkter som skal brukes ved en spenning på høyst 1000 volt vekselstrøm eller 1500 volt likestrøm som hører inn under følgende produktkategorier:

– hvitevarer og andre husholdningsapparater – IT- og teleutstyr

– forbrukerutstyr (brunevarer) – belysningsutstyr og lyskilder

– elektrisk og elektronisk verktøy (unntatt stasjonært industriverktøy i stor skala) – leketøy og fritids- og sportsutstyr

– salgs- og pengeautomater,

og som er avhengige av elektriske strømmer eller elektromagnetiske felt for å fungere eller er utformet for generering, overføring, fordeling og måling av elektriske strømmer og elektromagnetiske felt.

Med produsent menes i § 3–18 og § 3–19 enhver som ervervsmessig importerer eller eksporterer EE-produkter, eller som under eget varemerke enten produserer og omsetter egne EE-produkter eller omsetter EE-produkter fremstilt av andre leverandører.

§ 3–18. Elektriske og elektroniske produkter og utstyr (EE-produkter) – krav til produktene

Fra 1. juli 2006 er det forbudt å produsere, importere, eksportere og omsette EE-produkter som inneholder over 0,01 vektprosent kadmium, 0,1 vektprosent bly, 0,1 vektprosent kvikksølv, 0,1 vektprosent seksverdig krom, 0,1 vektprosent polybromerte bifenyler (PBB) eller 0,1 vektprosent polybromerte difenyletere (PBDE). Bestemte bruksområder angitt i vedlegg V er unntatt fra forbudet.

Forbudet gjelder ikke utstyr produsert eller importert til EØS-området før 1. juli 2006 og reservedeler til slikt utstyr. Forbudet gjelder ikke militært utstyr. Med militært utstyr menes utstyr som er produsert spesifikt til militære formål.

Produsenter av EE-produkter plikter å arbeide for at produktene konstrueres på en måte som letter avfallsdisponering og nyttiggjøring, særlig ombruk og gjenvinning.

§ 3–19. Elektriske og elektroniske produkter og utstyr (EE-produkter) – merking og informasjon

Produsenter skal merke EE-produkter som gjøres tilgjengelig for omsetning etter den 13. august 2005. Merkingen skal være i samsvar med vedlegg V til dette kapitlet, punkt 4.

Produsenter skal sørge for at det gis opplysninger om gjenbruk og behandling/demontering for hver enkelt type nytt EE-produkt som plasseres på markedet etter 1. juli 2006. Opplysningene skal gi en beskrivelse av komponenter som skal gjenvinnes i henhold til forskrift 1. juni 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter. Plassering av komponenter som inneholder farlige stoffer skal angis. Opplysningene skal gjøres tilgjengelig for behandlingsvirksomhetene innen ett

(21)

år etter at produktet er gjort tilgjengelig for omsetning. Opplysningene skal gis i form av manualer eller elektroniske medier (f.eks. cd-rom eller online-tjenester) og ha det omfang som er nødvendig for en miljømessig forsvarlig behandling av produktet når det ender som avfall.

Bestemmelser om returordninger og avfallshåndtering av kasserte EE-produkter står i forskrift 1. juni 2004 nr.

930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), kapittel 1 om kasserte elektriske og elektroniske produkter.

Nytt vedlegg V til kapittel 3 skal lyde:

Vedlegg V

1: Bruksområder som er unntatt fra forbudet Kvikksølv

Kompakt-lysstofflamper inntil 5 mg kvikksølv pr. lampe

Lysstoffrør til alminnelige formål:

– enkeltfargelysrør (halofosfat) inntil 10 mg kvikksølv – fullfargelysrør, trifosfat – normal levetid inntil 5 mg kvikksølv – fullfargelysrør, trifosfat – lang levetid inntil 8 mg kvikksølv Lysstoffrør til spesielle formål Ingen begrensning Andre lamper som ikke er spesielt nevnt over Ingen begrensning

Bly

Glass i billedrør, elektroniske komponenter og lysstoffrør Ingen begrensning Legeringer:

– stål inntil 0,35 vektprosent bly

– aluminium inntil 0,4 vektprosent bly

– kobber inntil 4 vektprosent bly

– loddemateriale med høyt smeltepunkt (tinn-bly- loddelegeringer med over 85 vektprosent bly) – loddemateriale til servere, lagringssystemer og array-

lagringssystemer unntak inntil 1. januar 2010

– loddemateriale til nettinfrastrukturutstyr til kobling, signalering, overføring og nettkontroll til

telekommunikasjon

– elektroniske keramikkomponenter (f.eks. piezoelektriske komponenter)

Kadmium

Overflatebehandling, unntatt bruksområder som er forbudt i henhold til § 2–13 i denne forskrift.

Krom

Seksverdig krom til korrosjonsbeskyttelse av kjølesystem av karbonstål i absorpsjonskjøleskap.

2: Merking av EE-produkter

EE-produkter skal merkes for å vise at produktet omfattes av en særskilt innsamlingsordning.

Piktogrammet som angir en særskilt innsamling av elektrisk og elektronisk utstyr, består av en overkrysset avfallsbeholder på hjul, som vist her: