Om kandidatområder for særlig verdifulle og sårbare områder

(1)

Om kandidatområder for særlig verdifulle og sårbare områder

Rapport til Styringsgruppen for forvaltningsplanene

FOR NORSKE HAVOMRÅDER

(2)

Forord

Regjeringen skal som melding til Stortinget i 2020 legge fram en revisjon av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten samt oppdatering av forvaltningsplanene for Norskehavet og Nordsjøen‐Skagerrak. Formålet med forvaltningsplanene er å legge til rette for verdiskaping gjennom bærekraftig bruk av ressurser og økosystemtjenester og samtidig opprettholde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og naturmangfold. Faglig forum for norske havområder og Den rådgivende gruppen for overvåking

(Overvåkingsgruppen) er ansvarlige for å utarbeide det faglige grunnlaget.

Følgende institusjoner deltar i arbeidet med det faglige grunnlaget: Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet, Fiskeridirektoratet, Havforskningsinstituttet, Kartverket, Kystverket,

Meteorologisk Institutt, Miljødirektoratet, Norges geologiske undersøkelse, Norges vassdrags‐

og energidirektorat, Norsk institutt for luftforskning, Norsk institutt for naturforskning, Norsk institutt for vannforskning, Norsk Polarinstitutt, Oljedirektoratet, Petroleumstilsynet og Sjøfartsdirektoratet.

Denne rapporten fra Faglig forum til Styringsgruppen er et tillegg til det faglige grunnlaget som ble levert i april 2019.

Faglig forum oktober 2019

Forsidefoto: Kjetil Schjølberg

(3)

Innholdsfortegnelse

1. Innledning ... 4

2. Hva er gjort for å videre vurdere kandidatområdene ... 5

2.1 Om andre miljøverdier i områdene ... 5

2.2 Om vurdering i henhold til EBSA kriterier ... 6

2.3 Om miljøverdivurdringer i havmiljø.no / arealverktøyet som verktøy for videre arbeid ... 7

2.4 Om sårbarhetsvurderinger ... .7

2.5 Om beskrivelse av aktivitet i kandidatområdene ... 8

3. Verdifulle områder for sjøfugl ... 8

3.1 SVO Ytre Oslofjord ... 10

3.2 SVO Mørebankene ... 11

3.3 SVO Vikna, Vega med Sklinnabanken ... 12

3.4 SVO Lofoten til Tromsøflaket... 13

3.5 SVO Tromsøflaket inkludert Lopphavet ... 14

3.6 SVO Kystnære områder fra Tromsøflaket til grensen mot Russland ... 15

3.7 SVO Jan Mayen med Vesterisen ... 16

3.8 Havområdene rundt Svalbard, inkludert Bjørnøya ... 17

4. Konklusjon og videre prosess ... 18

(4)

1. Innledning

Særlig verdifulle og sårbare områder (SVO) er områder som har vesentlig betydning for det biologiske mangfoldet og den biologiske produksjonen i havområdet, ofte også utenfor områdene selv. De særlig verdifulle og sårbare områdene er identifisert ved hjelp av

forhåndsdefinerte kriterier, hvor betydning for biologisk mangfold og biologisk produksjon er de viktigste.

SVOer gir ikke direkte virkninger i form av begrensninger for næringsaktivitet, men signaliserer viktigheten av å vise særlig aktsomhet i disse områdene. For å beskytte verdifulle og sårbare miljøverdier kan det, for eksempel med hjemmel i gjeldende regelverk, stilles særlige krav til aktivitet som utøves. Kravene kan gjelde hele eller deler av det aktuelle området, og må vurderes konkret.

I arbeidet med det faglige grunnlaget for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder, ble det blant annet vurdert om særlig verdifulle og sårbare områder burde utvides på grunnlag av at det har kommet mye ny kunnskap om sjøfuglers arealbruk gjennom forsknings‐ og overvåkingsprogrammene SEAPOP og SEATRACK. Norsk institutt for naturforskning (NINA) sammentilte oppdatert kunnskap fra disse programmene og ga en tilrådning til grenseendringer.¹

Faglig forum konkluderte i SVO‐rapporten² at "Faglig forum ønsker å se denne informasjonen i sammenheng med kriteriene for identifisering av SVOer for å vurdere om det er behov for utvidelse av SVOer med utgangspunkt i sjøfugl. Faglig forum vil ta utgangspunkt i såkalte

≪kandidatområder≫ som ble identifisert i rapporten og eventuelt også utdypende kunnskap.

Det vil bli arrangert en workshop over sommeren for å få en felles forståelse av den

vitenskapelige basisen for rapporten. I en slik workshop kan det også være aktuelt å presentere sårbarhetsvurdering for disse kandidatområdene som også inkluderer beskrivelser av

pågående menneskelig aktivitet og deres konkrete betydning for sårbarheten. Etter en slik grundig vurdering av ≪kandidatområdene≫ kan målsettingen være å identifisere eventuelle behov for grenseendringer i tide til at informasjonen kan brukes i stortingsmeldingen som skrives i forbindelse med oppdatering og revidering av forvaltningsplanene for norske

havområder. Faglig forum vil behandle rapporten fra workshopen for eventuell oversendelse til Styringsgruppen."

1Systad, G.H.R., Fauchald, P., Descamps, S., Christensen‐Dalsgaard, S., Strøm, H. og Tarroux, A.

2019. Identifisering av viktige områder for sjøfugl i norske havområder – innspill til forvaltningsplanarbeidet 2018. NINA Rapport 1627. Norsk institutt for naturforskning.

2Faglig forum for norske havområder (2019) Særlig verdifulle og sårbare områder ‐ Faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder M‐

1303/2019

(5)

I SVO rapporten konkluderes det videre om:

 at det ikke er identifisert områder utover de eksisterende som oppfyller kriteriene for SVOer.

 avgrensning av SVO Polar tidevannsfront

 avgrensning og definisjon av SVO Iskantsonen

 utvidelse av SVO Eggakanten nordover

 rydding i kart

 overlappende SVOer mellom havområder

 avgrensning ved norsk økonomisk sone

 fjerning av kystsonen i Nordsjøen/Skagerrak

Faglig forum bestemte på sitt møte 27.‐28. mars 2019 at det som grunnlag for arbeidsmøtet om kandidatområdene skulle:

 samles tilleggskunnskap og beskrives eventuelle tilleggsverdier utover sjøfugl innenfor disse områdene;

 beskrives sårbarheten til alle miljøverdiene; og

 beskrives menneskelig aktivitet innenfor områdene.

Denne rapporten beskriver arbeidet som er gjort for å følge opp dette (kap. 2) og presenterer kandidatområdene fra NINAs rapport (kap. 3).

I arbeidsmøtet 1. oktober 2019 vurderte Faglig forum forslagene til kandidatområder. Faglig forum så behovet for å gjennomgå alle Særlig verdifulle og sårbare områder basert på bl a verdi, sårbarhet og menneskeligaktivitet sin betydning for sårbarheten. Faglig forum så det derfor ikke som formålstjenlig å utvide områder på nåværende tidspunkt.

2. Hva er gjort for å videre vurdere kandidatområdene

Miljødirektoratet har ledet arbeidet med å følge opp konklusjonene fra SVO-rapporten og Faglig forum-møtet 27.-28. mars.

2.1 Om andre miljøverdier i områdene

For å supplere kunnskapsgrunnlaget ut over sjøfugl ble Akvaplan‐niva engasjert av

Miljødirektoratet for å spore opp tilgjengelig informasjon om miljøverdier i tillegg til sjøfugl fra ulike autoriserte kilder. Akvaplan‐niva tok utgangspunkt i tilgjengelige nettsteder og

publikasjoner med artsinformasjon, herunder miljøverdivurderinger fra www.havmiljø.no og informasjon fra www.yggdrasil.no. I tillegg ble det tatt direkte kontakt med forskere ved

(6)

Havforskningsinstituttet, Norsk Polarinstitutt og Norsk institutt for naturforskning for å innhente supplerende opplysninger. Akvaplan‐niva vurderte deretter miljøverdiene i henhold til EBSA‐kriteriene³.

Konklusjon:

Faglig forum vurderte at det hadde liten verdi å beskrive tilleggsverdiene bare i

kandidatområdene for utvidelsene, at disse verdiene må sees i sammenheng med verdiene i tilgrensende SVOer og at kunnskapen må tas inn i den større prosessen der alle SVOene skal gjennomgås. Informasjonen tas derfor ikke med i denne rapporten.

Rapporten fra Akvaplan‐niva vil bli brukt i det videre arbeidet med vurdering av kandidatområdene.

2.2 Om vurdering i henhold til EBSA kriterier

I regi av Biomangfoldkonvensjonen er det utviklet et kriteriesett for å peke ut økologisk eller biologisk viktige marine områder; Ecologically or Biologically Significant Marine Areas (EBSAs)

(https://www.cbd.int/ebsa/). Dette kriteriesettet tilsvarer i stor grad kriteriesettet som har vært brukt i Norge for å identifisere SVOer. EBSA‐kriteriene er:

Kriterie 1: Sjeldenhet/Unikhet.

Kriterie 2 Livshistorisk viktig område

Kriterie 3 Viktighet for truede sårbare, nedadgående arter Kriterie 4 Skjørhet, følsomhet eller lav restitusjonsevne Kriterie 5 Viktighet for biologisk produktivitet

Kriterie 6 Viktighet for biodiversitet Kriterie 7 Naturlighet

Det er ønskelig at Norge benytter samme metode og mal som brukes under Konvensjonen om biologisk mangfold for å vurdere om et område er særlig verdifullt med hensyn til

miljøverdier. Derfor var det en del av oppdraget til Akvaplan‐niva å vurdere områdene etter EBSA‐kriteriene og sette resultatet opp i tabeller. Akvaplan‐niva har lagt all innhentet informasjon om sjøfugl og andre grupper inn i slike tabeller, inkludert referanser.

Det var ikke tilstrekkelig tid til å harmonisere vurderingene på tvers av gruppene

sjøfugl/sjøpattedyr/fisk/bunndyr/naturtyper. En slik avstemmning av vurderingene og bruken av EBSA‐

kriteriene mellom de ulike gruppene må derfor skje i etterkant. Faglig forum besluttet at det vil være mer hensiktsmessig å gjøre dette for SVO‐områdene som helhet, og ikke bare for de foreslåtte utvidelsene. Hvordan dette skal gjøres i en videre prosess beskrives i kap 4. Kriterievurderingene som var gjennomført tas derfor ikke med i denne rapporten.

3Stephansen, C. 2019. Kandidatområder til utvidede SVO for sjøfugl – Tilleggsverdier.

Akvaplan‐niva AS. Rapport 61279.01. Rapport til Miljødirektoratet

(7)

2.3 Om miljøverdivurdringer i havmiljø.no / arealverktøyet som verktøy for videre arbeid

Faglig forum har vært opptatt av at miljøverdiene varierer over året og at dette må synliggjøres for de foreslåtte utvidelsene. For å imøtekomme dette behovet ble det for hver enkelt utvidelse gjort en analyse av miljøverdienes variasjon i tid og rom. Analysene ble gjort i arealverktøyet, som er i ferd med å overta miljøverdivurderinger fra www.havmiljø.no.

Miljøverdivurderingene i havmiljø.no viser hvordan livshistorisk viktige områder varierer i tid og rom.

Det er ingen sårbarhetsvurdering lagt inn i miljøverdivurderingene, annen enn at områdene scorer høyere hvis de er viktige for truede arter. Områdene scorer også høyere hvis de for eksempel er viktige for nøkkelarter i økosystemet. Ikke‐biologiske verdier er ikke tatt med i miljøverdivurderingene, disse identifiseres gjennom SVO‐prosessen. Det gjøres kvantitative analyser på 10x10 km ruter, og det er satt egne grenseverdier som er utarbeidet og harmonisert av de norske fagmiljøene. Systemet oppdateres jevnlig med nye data fra for eksempel SEAPOP.

Arealverktøyet https://kart.barentswatch.no/arealverktoy?epslanguage=no kan brukes interaktivt til å undersøke miljøverdiene i konkrete områder.

Konklusjon:

Faglig forum ga uttrykk for at det er behov for oppdatert informasjon om miljøverdienes variasjon i tid og rom i alle SVOene, ikke bare kandidatområdene, blant annet når vi i videre prosess også skal vurdere påvirkning fra aktiviteter innenfor SVOene. Analysene som var gjennomført tas derfor ikke med i denne rapporten.

2.4 Om sårbarhetsvurderinger

Miljødirektoratet hadde i utgangspunktet sammenstilt informasjon om sårbarhet i

kandidatområdene basert på de artene som hadde høyest score i miljøverdivurderingerne, kombinert med sårbarhet knyttet til disse artene. Sårbarheten for de enkelte artene ble hentet fra påvirkningsspesifikke sårbarhetstabeller i www.havmiljø.no, som var utarbeidet av et samlet fagmiljø og lansert i 2012.

Konklusjon:

Det er behov for en gjennomgang av tilnærming og hva som skal ligge til grunn for

sårbarhetsvurderinger i SVOene. I det videre arbeidet må det bl.a. avklares hvordan det skal skilles mellom beskrivelser av sårbarhet på den ene siden, og påvirkninger/effekter knyttet til spesifikke menneskelige aktiviteter i de enkelte SVOene på den andre siden. Et eksempel er påvirkningen akutt oljeforurensning, som kan komme fra både skipsuhell og fra

petroleumsvirksomhet.

Videre ble det identifisert et behov for å gjennomgå og eventuelt oppdatere

sårbarhetsvurderingene som ligger i havmiljø.no i forbindelse med den videre SVO‐prosessen.

(8)

2.5 Om beskrivelse av aktivitet i kandidatområdene

Det var i utgangspunktet ønske om å synliggjøre hvordan kandidatområdene overlapper med de viktigste menneskelige aktivitetene. Oljedirektoratet, Kystverket og Fiskeridirektoratet hadde levert en oversikt over næringsaktiviteter i kandidatområdene.

Konklusjon:

Denne informasjonen vil bli brukt som grunnlag for beskrivelse av næringsaktiviteter i videre prosess med gjennomgang av alle SVOene.

3. Verdifulle områder for sjøfugl

I dette kapitlet gjengis forslagene til utvidelse av eksisterende SVOer (kandidatområdene) fra Systad mfl. (2019) Identifisering av viktige områder for sjøfugl i norske havområder – innspill til

forvaltningsplanarbeidet 2018. FF så behovet for å gjennomgå alle Særlig verdifulle og sårbare områder basert på bl a verdi, sårbarhet og menneskeligaktivitet sin betydning for sårbarheten. FF så det derfor ikke som formålstjenlig å utvide områder på nåværende tidspunkt.

Overvåkings‐ og kartleggingsprogrammet for norske sjøfugler, SEAPOP (www.SEAPOP.no), har

framskaffet nye data kontinuerlig siden det ble opprettet i 2005, både intensivt i nøkkellokalitetene og ekstensivt i hele området. Data fra SEAPOP er kunnskapsbasen for sjøfugl i forvaltningsplanarbeidet.

Data fra SEAPOP har blant annet blitt brukt i konsekvensutredninger, i miljøverdivurderinger i www.havmiljø.no, samt i Arealverktøyet (https://www.barentswatch.no/tjenester/arealverktoy).

(9)

Figur 3.1 Nøkkellokaliteter i SEAPOP. Fargene representerer tilknytning til havområder, der rødt er Skagerrak, oransje er Nordsjøen, grønn er Norskehavet, lys blå er Barentshavet sør, mørk blå er Barentshavet nord og lilla er Grønlandshavet. Kilde: SEAPOP/NINA

Gjennom SEATRACK (et prosjekt under SEAPOP) er flere tusen sjøfugl fra ulike norske kolonier utstyrt med lysloggere som gjør det mulig å kartlegge fordelingen av sjøfugl fra ulike bestander i åpent hav.

SEATRACK har konsentrert seg om fire av de mest tallrike pelagiske sjøfuglartene i norske havområder;

lomvi, polarlomvi, lunde og krykkje. SEATRACK bidrar med utbredelsesdata, også i hekkesesongen.

Dataene viser at fuglene er knyttet til kolonien i store deler av året. For eksempel er lundei koloniene fra mars til september. Mange år med SEATRACK viser at områdebruken er lik gjennom mange sesonger, og dette reduserer usikkerheten i datagrunnlaget betraktelig.

Kunnskap opparbeidet gjennom SEAPOP og SEATRACK viser at fuglene bruker større beiteområder enn tidligere antatt. Dette danner basis for å fastslå at livshistorisk viktige områder for sjøfugl ikke er dekket gjennom de eksisterende SVOene. I det følgende presenteres SVOer der det i følge Systad mfl.

(2019) er behov for utvidelse (kandidatområdene) for å ivareta sjøfuglverdiene, som man tidligere antok ble fanget opp med eksisterende avgrensning. Alle verdiene i disse SVOene, inkludert

regelemessige bestandsvuderinger for sjøfugl som er gjort siden forvaltningsplanene ble etablert, er også omtalt i rapporten om særlig verdifulle og sårbare områder (Faglig forum 2019).

(10)

3.1 SVO Ytre Oslofjord

For nærmere informasjon om ny kunnskap om sjøfugl vises til Rapport 1627 fra Norsk institutt for naturforskning (NINA) side 26 og fra Faglig forum Særlig verdifulle og sårbare områder:

Faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder 30.04.2019 side 149

NINA har spesielt vektlagt

• Utvidelsen av SVO for ytre Oslofjorden vil fange opp de samme artene som tidligere

• For ærfugl vil området dekke et større område av betydning for arten i mytetiden

• Viktig overvintringsområde for flere bestander

Figur 3.2 Kart over foreslåtte kandidatområder for SVO Ytre Oslofjord. Kandidatområdene er de oransje delene.

Eksisterende SVO er vist i grønt, og de største koloniene er navnsatt. Blå linje er grunnlinja. Kilde: Systad mfl.(2019), og Arealverktøyet

(11)

3.2 SVO Mørebankene

Faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder 30.04.2019 side 109

• Området dekker beiteområdene til pelagisk beitende sjøfugl på Nord‐Vestlandet, spesielt Runde men også kolonier i nordre Sogn og Fjordane

• Aktivitet av sjøfugl hele året

• Se også åpent hav / SEATRACK

Figur 3.3 Kart over foreslåtte kandidatområder for SVO Mørebankene. Kandidatområdene er de oransje delene.

Eksisterende SVO er vist i grønt, og de største koloniene er navnsatt. Blå linje er grunnlinja. Kilde: Systad m.fl.

(2019) og Arealverktøyet

(12)

3.3 SVO Vikna, Vega med Sklinnabanken

Faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder 30.04.2019 side 113.

• Området Vikna‐Vega, inkluderer bl.a. Sklinna, Hortavær og Horsvær, samt viktige kystnære marine beiteområder for sjøfugl

• Store områder med tareskog og store gruntvannsområder, gjennomskåret av dypere sjøområder

Figur 3.4 Kart over foreslåtte kandidatområder for SVO Vikna, Vega med Sklinnabanken. Kandidatområdene er de oransje delene. Eksisterende SVO er vist i grønt, og de største koloniene er navnsatt. Grunnlinja følger indre del av SVO Kystsonen. Kilde: Systad m.fl. (2019) og Arealverktøyet

(13)

3.4 SVO Lofoten til Tromsøflaket

Faggrunnlag for revisjon og oppdatering av forvaltningsplanene for norske havområder 30.04.2019, side 43.

• Beiteområdene til sjøfuglkoloniene på Fuglenykene, Røst og Værøy. Dette området overlapper dermed også mye med SVO Vestfjorden

• Viktige overvintringsområder for både kystnære og pelagiske arter

Figur 3.5 Kart over foreslåtte kandidatområder for SVO Lofoten til Tromsøflaket. Kandidatområdene er de oransje delene. Eksisterende SVO er vist i grønt, og de største koloniene er navnsatt. Blå linje er grunnlinja. Kilde: Systad m.fl. (2019) og Arealverktøyet

(14)

3.5 SVO Tromsøflaket inkludert Lopphavet

• Utvidelse av Tromsøflaket dekker beiteområdene til pelagisk beitende sjøfugl på Sørfugløya og Nordfugløya

• Også viktige overvintrings‐områder, samt mindre kolonier rundt Lopphavet (Loppa, Andotten m.fl.)

Figur 3.6 Kart over foreslåtte kandidatområder for SVO Tromsøflaket inkludert Lopphavet. Kandidatområdene er de oransje delene. Eksisterende SVO er vist i grønt, og de største koloniene er navnsatt. Blå linje er grunnlinja. Kilde:

Systad m.fl. (2019) og Arealverktøyet

(15)

3.6 SVO Kystnære områder fra Tromsøflaket til grensen mot Russland

• Pelagisk beitende sjøfugl hekker i de store koloniene på Hjelmsøya, Gjesvær‐stappan, Sværholt, Omgang, Syltefjord, Hornøya og Ekkerøy

• Viktige områder i fjordene for kystnære sjøfugl

• Høye tettheter gjennom hele året

Figur 3.7 Kart over foreslåtte kandidatområder for SVO Kystnære områder for øvrig- Tromsøflaket til grensen mot Russland. Kandidatområdene er de oransje delene. Eksisterende SVO er vist i grønt, og de største koloniene er navnsatt. Blå linje er grunnlinja. Kilde: Systad m.fl. (2019) og Arealverktøyet

(16)

3.7 SVO Jan Mayen med Vesterisen

• Jan Mayen er et viktig hekkeområde for sjøfugl, med 15 arter som hekker i 22 sjøfuglkolonier, 300 000 hekkende par

• Utvidelsen dekker kjerneområdet for beiting i hekkesesongen

• Lang hekkesesong (mars‐september)

Figur 3.8 Kart over foreslått kandidatområde rundt Jan Mayen. Kandidatområdet er den oransje delen. Eksisterende SVO er vist i grønt. Kilde: Systad m.fl. (2019) og Arealverktøyet

(17)

3.8 Havområdene rundt Svalbard, inkludert Bjørnøya

• Beiteområdene rundt de store sjøfuglkonsen‐trasjonene

• Noen av Europas største sjøfuglkolonier, stor overlapp

• Polarlomvi og lomvi, men også alkekonge, krykkje og havhest

• Økende grad av overvintring

Faglig forum har vurdert avgrensning foreslått av NP, jfr notat fra NP Avgrensning av SVO Havområdene rundt Svalbard, inkludert Bjørnøya. Faglig forum støtter at området som er avgrenset er særlig verdifullt basert på en vurdering av miljøverdiene i området. Sårbarhet er ikke en del av begrunnelsen for avgrensningen. Vurdering av sårbarhet i området vil bli gjort i videre prosess med gjennomgang av alle SVOene. Det avgrensete området har derfor status som "Kandidat for avgrensning av SVO Havområdene rundt Svalbard".

(18)

Figur 3.9 Kart over foreslåtte kandidatområder på Svalbard. Kandidatområder er de oransje delene, og eksisterende SVO er vist i grønt. De største koloniene er navnsatt, men på Bjørnøya er det ikke merket av kolonier. Blå linje er grunnlinja. Foreslått avgrensning av det særlig verdifulle området er ikke markert i kartet. Kilde: Systad mfl. (2019) og Arealverktøyet

4. Konklusjon og videre prosess

Faglig forum startet på sitt arbeidsmøte 1. oktober 2019 sitt arbeid med å vurdere forslagene til utvidelse av eksisterende SVOer basert på ny kunnskap om sjøfugl og informasjon om miljøverdier, sårbarhet og tilleggsverdier i kandidatområdene. Faglig forum er enige i at kandidatområdene er verdifulle for sjøfugl.Det er imidlertid behov for ytterligere arbeid med verdier og sårbarhet i områdene.

(19)

Faglig forum mener at dette best kan gjøres som del av en fullstendig gjennomgang av alle SVOene. Det vises til at Faglig forum i SVO‐rapporten har konkludert med at "Gjennomgangen i denne rapporten av omtalen av de verdifulle og sårbare områdene fra første gang de ble beskrevet har synliggjort behovet for en nøyere gjennomgang av årsak til verdi og sårbarhet for mange av områdene. Det er også behov for å klarlegge hvordan informasjon om disse områdene bør rapporteres i fremtiden. I grunnlagsmaterialet var flere av områdene omtalt på et relativt overordnet nivå, noe som har gjort oppfølgingen ekstra utfordrende. Mye av informasjonen som er brukt i vurdering av verdi og sårbarhet er heller ikke områdespesifikk, men gjelder for større geografiske områder, ofte for et helt havområde. Som en del av det fremtidige arbeidet med det faglige grunnlaget for forvaltningsplanene, vil Faglig forum derfor gjennomgå de enkelte områdene og vurdere behov knyttet til spesifisering av verdi og

sårbarhet."

Faglig forum mener at i en slik gjennomgang må vurderingene av hva som kvalifiserer til SVO harmoniseres slik at det gjøres likt for alle havområdene. Det vil bli en lignende tilnærming som for EBSAer under CBD (Konvensjonen om biologisk mangfold), både mht til omtale og bruk av kriterier.

I tillegg må sårbarhet med i det videre arbeidet, men Faglig forum må drøfte videre hvordan både sårbarhet, påvirkning og aktiviteter skal vurderes og presenteres.

En slik helhetlig gjennomgang av alle SVOer trenger ikke å vente til neste oppdatering/revisjon av faggrunnlaget, men bør være en prioritert oppgave med snarlig oppstart i Faglig forum. Et faggrunnlag bør kunne ferdigstilles i løpet av en toårsperiode, men det er viktig at det planlegges nok tid til å konkludere. Med bakgrunn i dette planlagte arbeidet så Faglig forum det ikke som formålstjenlig å utvide områdene på det nåværende tidspunkt.

(20)

=

PETROLEUMSTILSYNET

Kartverket

•

� Sjøfartsdirektoratet

� Norwegian Maritime Authority

OSA

Direktoratet

for strålevern og atomsikkerhet

FISKERI Dl REKTORATET