Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder 26. september 2018

Cecilie H. von Quillfeldt

Seminar om særlig verdifulle og sårbare områder 26. september 2018

 Marine verdier

 Sårbarhet

 Kriterier

 Utfordringer

 Veien videre

Bilder: C. von Quillfeldt

MARINE VERDIER



Art

 Arter som gjennomfører hele livssyklusen i havet og arter som kan ha tilhold i kortere eller lenger tid på land/sjøis, men som er avhengig av havet i forbindelse med fødeopptak, migrasjon osv.

 Alle trofiske nivåer

 Encellete og flercellete organismer

Foto: HI

Foto: NP Foto: C. von Quillfeldt



Spesielle naturtyper, f.eks.

 Spesielt artsrike

 Spesielle fysiske eller kjemiske forhold – særegne biologiske samfunn

 Spesielt hensynskrevende arter

 Spesielle bestander (populasjoner)

 Spesielt utsatt for menneskelig aktivitet og påvirkning

Underissamfunn

C. von Quillfeldt

C. von Quillfeldt C. von Quillfeldt

B. Gulliksen

Gastropoda

Clione limacina

Asteroidea

Crossaster papposus

Demospongia

Haliclona sp.

Family Axinellidae

Scyphozoa

Haliclystus auricola

Malacostraca

Paramphithoe hystrix Amphipod

Ophiuroidea

Gorgonocephalus sp.

Ophiura sp., Ophiocten sp.

Crinoidea Osteichthyes

Arctic lumpsucker (Eumicrotremus spinosus) Gymnelus retrodorsalis

“Andre” grupper

Bilder: B. Gulliksen & E. Svensen

Hormanthia nodosa

Heliometra glacialis

Anthozoa

 Representasjon

 Biologisk mangfold

 Biologisk produksjon

 Kobling: marint – terrestrisk

 Uberørthet

 Særegenhet og/eller sjeldenhet

 Økonomisk betydning

 Sosial betydning

 Vitenskapelig verdi

 Pedagogisk verdi

 Tilgjengelighet

 Internasjonal og/eller nasjonal verdi



Transport av energi fra sjø til land



Hekkeområder

 Produksjon i innsjøer

 Fuglefjell:

▪ Tilhold for fjellrev

▪ Kadavre og ringselunger: ernæring for fjellrev i enkelte områder

▪ Næringskrevende plantesamfunn

▪ Gjess



Ungekasting



Hårfelling



Hiområder

Kilde: Born & Böcher (2001) Foto: E. Fuglei

Foto: H. Strøm

 Område med åpent vann omgitt av is

 Viktige faktorer

 Strøm, tidevannsfluktuasjoner, vind, oppvelling osv.

 Åpne hele eller deler av året

 Beite- og overvintringsområde

Satellittbilde som viser den store kystpolynien i Storfjorden og flere mindre

semipermanente polynier langs kysten og i fjorder på Svalbard, våren 2002 (Kilde: J.

Descloitres, MODIS Rapid Response Team, NASA/GSFC).



Livshistorisk viktige områder

 Gyte-/føde-/rugeområder

 Oppvekstområder

 Beiteområder

 Overvintringsområder

 Myteområder

Strøm et al. 2010Kilde: Strøm et al. (2010)



Fysisk miljø kan forårsake egenskaper i verdifulle områder,

.

 Oseanografiske/topografiske spesielle områder

 Frontsystemer

 Strømsterke områder

 Fjorder og poller

 Retensjonsområder

 Fjæresonen

Fronter og vannmassefordeling i Barentshavet. Fra:

Ozhigin et al. 2011. Omtalt nærmere i Polarfrontrapporten.

Internasjonale prosesser, f.eks.:

IUCN

Arktisk Råd

OSPAR

 The Arctic Ice habitat - multiyear ice, seasonal ice and- marginal ice zone (North-East Atlantic)

 Uniqueness or rarity (High)

 Special importance for life-history stages of species (High)

 Importance for threatened, endangered or declining species and/or habitats (Some)

 Vulnerability, fragility, sensitivity, or slow recovery (High)

 Biological productivity (not evaluated)

 Biological diversity (not evaluated)

 Arctic Regional Workshop March 2014



CBD EBSA-kriterier

 6 (Productivity)

 7 (Vulnerability, productivity)

 8 (Productivty, Diversity)

 9 (Vulnerability, Productivity)

 10 (Productivity, Diversity)

 17 (Productivity, Diversity)

Kilde: Speer & Laughlin (2011 )



Sensitive areas to oil spill and disturbances



Critical habitat, spawning/breeding area, naturalness, fragility



IMO(International Maritime Organization)’s PSSA (Particularly Sensitive Sea Areas)Criteria

Kilde: Skjoldal et al. (2013)

Barentshavet LME (Large Marine Ecosystem)

 OSPAR Kriterier, bl.a. truete habitater, arter som trenger spesiell beskyttelse av andre årsaker, biologisk diversitet, representativitet, sårbarhet, grad av

naturtilstand

 17. februar 2016

• OSPAR: 444 MPA totalt 5701.5187 189 enkeltland + internasjonalt farvann

• Norge:15 MPA totalt 83448.36 km2

• Innenfor 3 nm: 25482.66, innenfor 12 nm: 76203.7

• Andel av areal i norske farvann: 4.03 % , andel areal av MPA i OSPAR 25, 2%

Kart: Miljødirektoratet, 2011

Nasjonale prosesser, f.eks.:

Rødliste for arter

Rødliste for naturtyper Natur i Norge

Marin verneplan



Rødlistearter

 Arter som på en eller annen

måte er truet av utryddelse eller utsatt for betydelig reduksjon

 Norsk Rødliste: oppdatert 2015.



Ansvarsarter

 Arter som bare forekommer i Norge eller Norden, eller minst 25 % av den europeiske

bestanden forekommer i Norge, eller de står på europeiske eller globale rødlister

Foto: Jan Ove Bustnes

Stellerand er en ansvarsart.

 Utgangspunkt: Definisjonen av naturtype i naturmangfoldloven (vedtatt i 2009)

 Naturtype: Defineres på grunnlag av plante- og dyreliv + miljøfaktorer

 Rettesnor: Skal fange opp variasjon i artssammensetning for flest mulig

organismegrupper og variasjonen langs miljøfaktorene som bestemmer variasjonen i artssammensetning

 Dekker: alle områder under norsk suverenitet, inkludert havområdene og Svalbard og Jan Mayen

Dyphav (Kilde: MAREANO)

NiN nivå MAREANO kartleggingsområder

LANDSKAP NATURSYSTEM EGGAKANTEN TROMSØFLAKET TROMS II NORDLAND VII Korallskogsbunn Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog

Bløtbunnskorallskog Kontinental-

skråning

Fast afotisk

saltvannsbunn Konsoliderte sedimenter

Konsoliderte sedimenter

Konsoliderte sedimenter Mellomfast afotisk

saltvannsbunn Grusbunn med blomkålkoraller

Grusbunn med blomkålkoraller

Løs afotisk saltvannsbunn

Jevn dyphavsleire- skråning

Jevn dyphavsleire- skråning

Jevn dyphavsleire- skråning

Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn

Kald havkildebunn Kald havkildebunn

Fjord- og

dallandskap Løs afotisk saltvannsbunn

Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn Sjøfjærbunn

Dypt sokkelbasseng med leire

Korallrevbunn Korallrev Korallrev

Korallskogsbunn Hardbunnskorallskog Hardbunnskorallskog

Fast afotisk saltvannsbunn

Morenerygger Morenerygger Morenerygger Morenerygger

Slettelandskap Morene blokkbunn Morene blokkbunn

Mellomfast afotisk saltvannsbunn

Grusig sand Grusig sand Grusig sand Grusig sand

Steinete bunn Steinete bunn Steinete bunn Steinete bunn Løs afotisk

saltvannsbunn

Svampspikelbunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Svampspikelbunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Sand på slett bunn Annen fast eufotisk

saltvannsbunn Morene blokkbunn Morene blokkbunn

Steinområder med medusahode (Gorgonocephalus sp.)

 Kategoriene som benyttes for å indikere sannsynlighet for at en naturtype

forsvinner fra Norge er i utgangspunkt de samme som for arter (EX, RE, CR, EN, VU, NT, DD)

 Oppdatert rødliste for naturtyper forventes i november 2018.

 Nordsjøen/Skagerrak

 Dypvannsområder: Korallrev (VU), Kald havkildebunn (DD), Korallskogbunn (NT)

 Grunne områder: Fjord (DD), Kalkalgebunn (DD), Kil (DD), sukkertareskog Nordsjøen (VU), Sukkertareskog Skagerrak (EN)

 Norskehavet

 Dypvannsområder: Korallrev (VU), Kald havkildebunn (DD), Muddervulkan-bunn (VU), Varm havkildebunn (NT), Korallskogbunn (NT)

 Grunne områder: Fjord (DD), Kil (DD), Tareskogbunn (NT), Kalkalgebunn (DD)

 Barentshavet

 Dypvannsområder: Korallrev (VU), Kald havkildebunn (DD), Korallskogbunn (NT), Grisehalekorallbunn (VU)

 Grunne områder: Fjord (DD), Kil (DD), Tareskogbunn (NT), Kalkalgebunn (DD)

 Polhavet

 Dypvannsområder: Kald havkildebunn (DD), Varm havkildebunn (NT)

Kilde: MAREANO

 Et rådgivende utvalg har levert tilrådninger hvor det er anbefalt 36 områder langs kysten som i første omgang vurderes i

arbeidet med marint vern.

 Noen av områdene er vernet, mens det for andre områder pågår en planprosess.

SÅRBARHET

 Fysiske, kjemiske og biologiske egenskaper varierer fra område til område

 Et område er sjeldent like sårbart gjennom hele året

 Et område er sjeldent like sårbart overfor alle typer av påvirkning

 Ulike arter i et område har ulik sårbarhet

Når man skal identifisere sårbare områder, er det derfor viktig å definere hva området er sårbart i forhold til

.

Bambuskorallen Isidella lofotensis kandidat til ansvarsart i Norge (Kilde: MAREANO/HI)

Hornkorallen grisehalekorall (Radicipes sp.) kandidat til ansvarsart i Norge (Kilde: MAREANO/HI)

Effekt av påvirkning

 Stor konsentrasjon av individer

 Antall individer innenfor et område – påvirker sårbarhet

 Nærings-, hvile-, myteområder

 Kaste- og hårfellingsområder

 Atferd og populasjonsdynamikk

 Arter som kan unnvike ugunstige betingelser – minst berørt

 Tid på sjøen i forb. med beiting og myting

 Fastsittende/bevegelige dyr

 Fastsittende dyr – spesielt sårbare i

forhold til klimaendringer, forurensning og enkelte typer av fiskeredskap

 Isolasjon

 Fjær og pels mer sårbart i forh. til olje enn

 Spekk hos hval

 Diett

 Variert kontra spesialisering

 Nøkkelarter

 Betydelig påvirket – kan berøre hele økosystemet

C.H. von Quillfeldt

H. Strøm

B. Gulliksen & E. Svensen (2004)

H. Hop

H. Strøm

 Alder

 Sårbarhet varierer med alder

 Generelt: unge stadier mest sårbare

 Immune, nerve- og

ensymsystemene utvikles

 Livshistorie

 Livslengde

 Kjønnsalder

 Reproduksjonsrate

 Migrasjon

 Stedbunden/inn og ut av omr.

 Grense for utbredelse

 Ofte mer sårbar nær grensen

 Særegen artssammensetning og/eller spesielt høy diversitet

 Rødlistearter

 Arter m. spesielt krav til beskyttelse

Kit & Christian, NP

Kit & Christian, NP

H. Hop

Kit & Christian, NP E.N. Hegseth

E. Svensen J. O. Bustnes

D. Vongraven

Utfordringer

 Faglig grunnlag med lignende tilnærming og de samme kriteriene, men

informasjonen er brukt noe ulikt i forvaltningsplanene

 Barentshavet: ikke alle verdifulle områder, men kun de særlig verdifulle

▪ Totalt 18 områder som er særlig viktige ut fra hele kriteriesettet. Fire områder de viktigste for biologisk produksjon og biologisk

mangfold. Eventuelle negative påvirkninger på disse områdene vil kunne ha en betydelig og langvarig negativ effekt på hele området Lofoten – Barentshavet.

 Norskehavet, Nordsjøen/Skagerak: samme områder som i faglig grunnlag



Økologiske interaksjoner

 byttedyr, predatorer og konkurrenter,nedbrytere og

energiomsetterne lavt i de trofiske nivå



Fødeopptak/energioverføring



Utbredelse



Sårbarhet – effekt av påvirkning

 Enkel og samlet påvirkning



Motstandsdyktig ift til endringer



Miljøforholdenes betydning



Variasjoner: naturlige og

menneskeskapte

 Fysiske faktorer

 Volum-

varmetransport

 Isforhold

 Vind

 Skyer

 Lys

 Næringssalter

 Biologiske faktorer

 Primærproduksjon

 Byttedyr

 Predatorer

Utbredelse av lodde – varmt/kaldt år

Kilde: HI

Dyreplankton – horisontal fordeling

Betydning for å skille naturlige og menneskeskapte variasjoner

Egg Larver Yngel 0-gruppe

Voksen

Føyn et al. (2002)

Fiskebestand – variabel størrelse i konstant forandring som følge av påvirkning av ulike faktorer (Born & Böcher 2001)

1. kvartal 2001

2. kvartal 2001

3. kvartal 2001

4. kvartal 2001

• Ulike komponenter

• Typer av utslipp

• Spredningsveier

• Utvinning/skipstrafikk – Uhell

– Regulære utslipp

Kunnskapsinnhenting



Produkter, bl.a.

 Biotopkart

 Sårbare naturtyper

 Miljøgifter

 Trålspor

 Søppel på havbunnen



Prioritering:

 Særlig verdifulle og sårbare områder

 Effekt av fiskeri

 Klimapåvirkning



Utfordring: Umulig å ha full flatedekning

Lys grønn farge: data fra multistråleekkolodd, røde og svarte prikker: prøvetaking for biologi, geologi og kjemi . Kilde:

MAREANO

Oversikt over områder der data er innsamlet i felt

 Resultater fra MAREANOs analyser av

sammenhenger mellom landskap og fauna utgjør et viktig grunnlag i videre utvikling av typeinndeling

 Også bidrag til økt kunnskap om

økologiske funksjoner og

modellering Ulike dybdesoner med tilhørende miljø og fauna. Forekomsten av sjøliljer, sjøfjær og hydroider er potensielt gode indikatorer for bunnsamfunnene i ulike

dybdesoner og landskap (Kilde: MAREANO/HFB fellesrapport (2010))

 Seapop



Er et helhetlig og

langsiktig overvåkings- og kartleggingsprogram for norske sjøfugler.

 Seatrack



Kartlegging av

sjøfuglenes arealbruk utenfor hekkesesong.

Nøkkellokaliteter i SEAPOP

Symbolfargene viser hvordan lokalitetene representerer ulike havområder; det nordlige Barentshavet (mørkeblå), det sørlige Barentshavet (lyseblå), Norskehavet (grønne), Nordsjøen (oransje) og Skagerrak (røde).

 Viktig



Sikre info fra alle relevante aktører (nasjonale og internasjonale)

 Utfordring



Sikre finansiering for aktører som ikke er pålagt ansvar i forb. med forvaltning



Sikre økt støtte for forvaltningsrettet forskning og

overvåking i bl.a. Forskningsrådet – Øremerkede midler

fra departementene?

 Må synliggjøre hvordan kunnskapshull påvirker vurderinger som gjøres

 Hva kreves for å tette hullet?

 Prioritering: kort sikt/lang sikt

Foto: R. Barrett

STATUS OG VEIEN

VIDERE



Verdi og sårbarhet i opprinnelig beskrivelse



Verdi og sårbarhet i forb. med oppdateringer

 Fokus på endring



En del på verdi per 2018

 Fokus på endring



Noe på sårbarhet per 2018

 Fokus på endring



Særskilte utredninger på iskantsonen (2017) og polarfronten

(2018) på oppdrag fra Faglig forum



Tilleggsinformasjon

 Vernestatus

 Kunnskapskull

Verdi 2005 Endring verdi 2010 Endring verdi 2018

Benthos Plankton Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr

Påvirkning/trusler/sårbarhet 2005 Endring påvirkning/trusler/sårbarhet 2010 Endring påvirkning/trusler/sårbarhet 2018

Benthos Plankton Fisk Sjøfugl Sjøpattedyr



Diskusjon av overlappende SVOer, særlig i Svalbardområdet hvor tre SVOer overlapper, men også overlapp mellom

havområdene.



Behov/ikke behov og grunnlag for å endre eventuelle grenser.



Behov for å foreslå nye områder i ett eller flere av

havområdene.

Takk for oppmerksomheten!

[email protected]

Foto: C.H. von Quillfeldt