(2007–2008)
Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen
St.prp. nr. 48 (2007–2008)
Innstilling fra forsvarskomiteen om et forsvar til vern om Norges sikkerhet,
interesser og verdier
Side Side
1. Sammendrag ... 5
1.1 Innledning ... 5
1.2 Moderniseringen av Forsvaret og Regjeringens hovedprioriteringer ... 5
1.3 Sikkerhetspolitiske rammer ... 6
1.4 Andre sentrale utviklingstrekk ... 7
1.4.1 Samfunnsmessige utviklingstrekk ... 7
1.4.2 Teknologiske utviklingstrekk ... 8
1.4.3 Økonomiske rammevilkår ... 8
1.4.4 Flernasjonalt forsvarssamarbeid ... 9
1.5 Forsvarspolitiske rammer, føringer og prioriteringer ... 10
1.5.1 Forsvarspolitiske målsettinger ... 10
1.5.2 Forsvarskonseptet ... 10
1.5.3 Forsvarets oppgaver ... 10
1.5.4 Operasjoner ... 11
1.6 Struktur og organisering ... 12
1.6.1 Den strategiske ledelsen av Forsvaret .. 12
1.6.2 Forsvarets operative kommandostruktur 13 1.6.3 Hæren ... 13
1.6.4 Sjøforsvaret ... 14
1.6.5 Luftforsvaret ... 16
1.6.6 Heimevernet ... 18
1.6.7 Fellesavdelinger og -kapasiteter ... 19
1.7 Forsvarets operative struktur – målstruktur ... 22
1.7.1 Den operative strukturens evne ... 23
1.8 Støttevirksomhet og basestruktur ... 24
1.8.1 Forsvarets øverste ledelse ... 24
1.8.2 Endringer i den operative ledelsen ... 25
1.8.3 Endringer tilknyttet Hæren ... 25
1.8.4 Endringer tilknyttet Sjøforsvaret ... 25
1.8.5 Endringer tilknyttet Luftforsvaret ... 26
1.8.6 Endringer tilknyttet Heimevernet ... 28
1.8.7 Alliert treningssenter ... 29
1.8.8 Forsvarets logistikkorganisasjon ... 29
1.8.9 Forsvarets sanitet ... 30
1.8.10 Forsvarets musikk ... 30
1.8.11 Andre etater under Forsvars- departementet ... 30
1.8.12 Forsvarets virksomhet og miljø ... 31
1.8.13 Forsvarets skyte- og øvingsfelt ... 31
1.8.14 Regionalpolitiske forhold ... 32
1.9 Kompetanse og personell ... 32
1.9.1 Personellstruktur og kompetanse ... 32
1.9.2 Utenlandsoperasjoner og personell- oppfølging ... 33
1.9.3 Personellforvaltning og verneplikt ... 33
1.10 Mål, tiltak og gjennomføring 2009–2012 34 1.10.1 Regjeringens satsingsområder for perioden 2009–2012 ... 34
1.10.2 Investeringer i materiell, utrustning og EBA ... 35
1.10.3 Økonomiske planforutsetninger for perioden 2009–2012 ... 35
1.10.4 Forutsigbarhet med hensyn til økonomisk utvikling ... 36
1.10.5 Sentrale virkemidler i perioden 2009–2012 ... 36
1.11 Forsvarets utvikling på lengre sikt ... 36
2. Komiteens merknader ... 37
2.1 Norges nasjonale interesser ... 38
2.2 Internasjonal sikkerhetspolitikk ... 38
2.3 Forsvaret og samfunnet ... 39
2.4 Forsvarspolitiske rammer, føringer og prioriteringer ... 39
2.4.1 Forsvarspolitiske mål ... 40
2.4.2 Forsvarskonseptet og de grunnleggende prinsipper for Forsvarets innretting og virksomhet ... 40
2.4.3 Forsvarets oppgaver ... 40
2.4.4 Forsvarets rolle i terrorberedskapen .... 41
2.4.5 Operasjoner ... 41
2.5 Struktur og organisering ... 42
2.5.1 Strategisk ledelse ... 42
2.5.2 Forsvarets operative kommandustruktur 44 2.5.3 Etterretningstjenesten ... 45
2.5.4 Hæren ... 45
2.5.5 Sjøforsvaret ... 47
2.5.6 Luftforsvaret ... 49
2.5.7 Heimevernet ... 50
2.5.8 Fellesavdelinger og -kapasiteter ... 52
2.5.9 Felles logistikk ... 52
2.5.10 Felles sanitet ... 52
2.5.11 Felles ledelsesstøtte og operativ støtte ... 53
2.5.12 Flernasjonalt kapasitetssamarbeid ... 53
2.5.13 Bakke- og luftovervåkning ... 54
2.5.14 Strategisk sjø- og lufttransport ... 54
målstruktur ... 54
2.6.1 Støttevirksomhet og basestruktur ... 54
2.6.2 Endringer i den strategiske ledelsen .... 55
2.6.3 Endringer i den operative ledelsen ... 55
2.6.4 Endringer tilknyttet Hæren ... 55
2.6.5 Endringer tilknyttet Sjøforsvaret ... 55
2.6.6 Endringer tilknyttet Luftforsvaret ... 57
2.6.7 Endringer tilknyttet Heimevernet ... 58
2.6.8 Alliert treningssenter ... 59
2.6.9 Forsvarets logistikkorganisasjon ... 60
2.7 Kompetanse og personell ... 60
2.7.1 Ivaretakelse av medarbeidere før, under og etter utenlandsoperasjoner .... 61
2.7.2 Kompetansestyring og personell- forvaltning ... 62
2.7.3 Sesjon, verneplikt og førstegangs- tjeneste ... 62
2.7.4 Rekruttere og beholde medarbeidere ... 63
2.7.5 Forsvarets utdanningssystem ... 63
perioden 2009–2012 ... 63
3. Forslag fra mindretall ... 66
4. Komiteens tilråding ... 67
Vedlegg 1. Forsvarssjefens prinsipielle syn på det nye Forsvaret, hovedutfordringer og langsiktige konsekvenser ... 69
2. Svar fra Forsvarsdepartementet v/statsråden på spørsmål fra forsvars- komiteen, datert 20. mai 2008 ... 72
3. Svar fra Forsvarsdepartementet v/statsråden på spørsmål fra forsvarskomiteen, datert 27. mai 2008 75 4. Svar fra Forsvarsdepartementet v/statsråden på spørsmål fra forsvars- komiteen, datert 5. juni 2008 ... 77
(2007–2008)
Innstilling til Stortinget fra forsvarskomiteen
St.prp. nr. 48 (2007–2008)
Innstilling fra forsvarskomiteen om et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser og verdier
Til Stortinget
1. SAMMENDRAG
1.1 Innledning
I en stadig mer omskiftelig verden må hovedbe- grunnelsen for Forsvaret være å bidra til det grunn- leggende og tidløse ansvar for å skape sikkerhet for staten, befolkningen og samfunnet, samt å beskytte og fremme våre interesser og verdier.
Forsvaret er et av statens mest grunnleggende virkemidler i denne sammenheng. Norges posisjon i dagens globale sikkerhetsbilde henger fremfor alt sammen med to dimensjoner, begge av stor interna- sjonal, regional og nasjonal betydning:
– Globaliseringsutfordringer og nye geopolitiske utviklingstrekk som understreker Norges sentrale posisjon i forhold til de strategisk viktige nord- områdene, som i senere år har fått økt internasjo- nal oppmerksomhet, politisk, økonomisk og mil- jømessig.
– Regional ressursforvaltning hvor Norge har en sentral posisjon med hensyn til både energi og fiskeriressurser, og som på ressursområdet gjør at vi har en langt større strategisk tyngde enn lan- dets størrelse og folketall ellers skulle tilsi.
Norges geopolitiske plassering og strategiske ressursinteresser gjør at vi står overfor økende ufordringer i våre nærområder. Denne dimensjonen ved vår sikkerhetspolitiske situasjon skiller oss fra mange av våre allierte. Nordområdene er av denne
grunn Regjeringens viktigste strategiske satsingsom- råde. Dette skal reflekteres også i den videre utviklin- gen av Forsvaret.
Globaliseringsutfordringene er samtidig det kla- reste uttrykk for at norsk sikkerhet vil kunne påvirkes sterkt av utviklingen internasjonalt. Ivaretakelsen av våre samlede interesser og verdier skjer derfor i dag gjennom Forsvarets aktive deltakelse både hjemme og ute, og det ligger ingen motsetning i dette.
1.2 Moderniseringen av Forsvaret og Regjeringens hovedprioriteringer
Moderniseringen av forsvarssektoren har vært helt nødvendig for å sikre Norge et tidsriktig og effektivt forsvar. I lys av blant annet anbefalingene fra Forsvarskommisjonen av 1990, ble det påbegynt et arbeid med betydelige endringer i Forsvarets struk- tur og organisasjon. På slutten av tiåret måtte man likevel konstatere at Forsvaret sto overfor to grunn- leggende ubalanser: mellom ressursbehov og ressurs- tilførsel og mellom Forsvarets innretning og de opp- gaver Forsvaret var forutsatt å løse.
Siden 2001, da regjeringen Stoltenberg I la frem St.prp. nr. 45 (2000–2001), har Forsvaret vært gjen- nom en omfattende omleggings- og moderniserings- prosess som fortsatt pågår. Det er skapt en bedre balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og res- sursnivå. En rekke nye militære kapasiteter er tilført forsvarsstrukturen. Dette har gitt en økt evne til å utføre oppdrag både hjemme og ute. Forsvarets eien- domsmasse er betydelig redusert i omfang. Perso- nellstrukturen har vært og er i vesentlig endring, både kompetanse- og bemanningsmessig. En avdelingsbe- falsordning er innført, innkalling til frivillig sesjon for kvinner og vesentlige reformer er gjennomført på forvaltnings-, regnskaps- og styringsområdet. I sum har dette muliggjort en sterkere prioritering av den
operative virksomheten og tilførsel av nytt og moderne materiell til forsvarsstrukturen.
Det omstillings- og moderniseringsarbeidet som ble iverksatt gjennom langtidsplanen for Forsvaret for perioden 2002–2005, jf. Innst. S. nr. 342 (2000–
2001) og St.prp. nr. 45 (2000–2001), har blitt videre- ført gjennom langtidsplanen for inneværende planpe- riode (2005–2008). Denne ble behandlet av Stortin- get våren 2004, jf. Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004).
Omstillingen og moderniseringen i inneværende periode (2005–2008) er i stor grad blitt fulgt opp i henhold til forutsetningene. For perioden sett som helhet har bevilgningsforutsetningene vært oppfylt med 98 pst., noe som er langt bedre enn i tidligere perioder. Nye og relevante kapasiteter har blitt tilført sektoren, samtidig som en rekke eksisterende kapasi- teter har blitt styrket og forbedret. Hæren er under oppbygging etter flere år med omfattende endringer og nedbygging av den mobiliseringsbaserte struktu- ren. Omfattende investeringer er gjort i sjøforsvars- strukturen, og med blant annet de nye fregattene på plass vil det norske Sjøforsvaret ha en svært høy kva- litet. De senere års betydelige modernisering av F-16- kampflyene med tilhørende systemer gjør at kampfly- våpenet i dag er meget moderne. Samtidig vil kamp- flyflåten på mellomlang sikt nå slutten av sin levetid og være moden for utskiftning. Heimevernets omfat- tende kvalitetsreform har bidratt til at Heimevernet er meget kompetent og godt utrustet til å utføre sine oppgaver.
De mest sentrale økonomisk-administrative mål for perioden ser i stor grad ut til å bli nådd. Budsjettet for 2008 bygger på at anslagsvis 85 pst. (2,2 mrd.
kroner) av de 2,6 mrd. kroner som planmessig skulle frigjøres innenfor årlig drift, blir realisert innen utgangen av 2008. Av dette står Forsvarets logistikk- organisasjon (FLO) for den klart største andelen.
Samtidig gjenstår det utfordringer, både av ope- rativ, strukturell, personellmessig og økonomisk- administrativ karakter. På enkelte områder er for- svarsstrukturen i dag på et minimumsnivå, med en begrenset dybde og utholdenhet. For perioden sett under ett vil det være investert for om lag 4 mrd. kro- ner mindre i nytt materiell enn opprinnelig planlagt.
I tillegg har det årlige øvingsnivået for de operative enhetene i lange perioder måttet reduseres til et lavere nivå enn forutsatt. Forsvarets bruk av EBA (eiendom, bygg og anlegg) vil ved utgangen av 2008 trolig også ligge noe høyere enn det som var forutsatt.
I St.prp. nr. 42 (2003–2004) ble det lagt til grunn at det samlede antall årsverk i Forsvaret skulle være på rundt 15 000 ved utgangen av 2008. Det anslås at Forsvaret ved utgangen av 2008 vil ha en organisa- sjon på i overkant av 16 000 årsverk, jf. også omtale av årsverksutviklingen i St.prp. nr. 1 (2007–2008).
Dette skyldes blant annet at strukturens behov for årsverk, for å sikre de nødvendige leveranser, har vært større enn forutsatt.
Flere av Forsvarets sentrale materiellsystemer når slutten av sin operative levetid i perioden frem mot 2020. Dette innebærer nødvendige prioriteringer og store investeringer. En annen helt sentral utfor- dring er evnen til å rekruttere og beholde tilstrekkelig personell med riktig kompetanse.
Regjeringen la i Soria Moria-erklæringen til grunn en del prioriteringer som er i tråd med de mest grunnleggende og til dels tidløse norske interesser.
Det gjelder nordområdene som Norges viktigste stra- tegiske satsningsområde, betydningen av en FN- ledet verdensorden, bidrag til utviklingen av NATO, samt en aktiv europapolitikk. Regjeringen legger videre vekt på at Forsvaret skal utvikles som et moderne, fleksibelt og alliansetilpasset sikkerhetspo- litisk virkemiddel, med balanse mellom oppgaver, struktur og ressurstilgang. Regjeringen anbefaler derfor et betydelig økonomisk løft for Forsvaret.
Forsvarets hovedleveranse er operativ evne. Det avgjørende for om Norge har et effektivt norsk for- svar er derfor at Forsvaret har reell evne til å løse sine oppgaver. Nasjonale behov og NATOs grunnleg- gende fellesbehov må være utgangspunktet for utvik- lingen av Forsvarets militære kapasiteter.
Allmenn verneplikt skal fortsatt være et funda- ment for forsvarsstrukturen, og er samtidig et viktig bindeledd mellom Forsvaret og folket. Regjeringen legger opp til å videreføre verneplikten på et robust nivå, med en tydelig operativ begrunnelse. Verne- pliktige i førstegangstjeneste skal fortsatt ha en sen- tral plass i forsvarsgrenenes operative enheter.
St.prp. nr. 48 (2007–2008) inneholder Regjerin- gens prioriteringer og anbefalinger for den videre utviklingen av forsvarssektoren i perioden 2009–
2012 og videre fremover. I arbeidet med proposisjo- nen har det blitt trukket på anbefalingene fra For- svarspolitisk utvalg, jf. NOU 2007:15, med represen- tanter fra alle de politiske partiene på Stortinget, og forsvarssjefens Forsvarsstudie 07. Videre ble ordfø- rere fra berørte kommuner invitert til en dialogkonfe- ranse.
1.3 Sikkerhetspolitiske rammer
I St.prp. nr. 48 (2007–2008) kapittel 3 gir Regje- ringen en detaljert omtale av de gjeldende sikkerhets- politiske rammer. Basert på både gamle og nye sik- kerhetspolitiske aktører, beskriver Regjeringen de nye geopolitiske utviklingstrekk som kan føre til end- ringer i det globale maktforholdet.
Som en følge av den globale tidsalder med en sta- dig økende globalisering, beskrives også globale sik- kerhetsutfordringer som blant annet kan omfatte internasjonal terrorisme, spredning av masseødeleg-
gelsesvåpen og den trussel som ligger i dataangrep og elektronisk krigføring mot store og kompliserte informasjons- og kommunikasjonssystemer på en rekke samfunnsområder. Økende konkurranse om viktige strategiske ressurser, energisikkerhet og glo- bale miljøutfordringer blir også beskrevet, samt hvil- ken betydning og konsekvenser disse utfordringene har for Norge generelt og i vårt nærområde.
I kapittel 3 drøftes også de sentrale rammer for norsk sikkerhetspolitikk og hvilke konsekvenser det har for Norge. Drøftingen er basert på utviklingen til sentrale aktører som FN, NATO og det transatlan- tiske forhold, EU, Russland, Kina, samt utviklingen i det nordisk-baltiske området. Videre redegjøres det for hvordan Forsvaret kan brukes som sikkerhetspo- litisk virkemiddel og hvilke implikasjoner dette har for forsvarspolitikken.
Regjeringen påpeker at globalt står Norge over- for et komplekst sikkerhetspolitisk bilde, som også har flere bekymringsfulle trekk. Det viktigste nye er en gradvis, men like fullt fundamental, endring av det geopolitiske bildet. Utviklingen i land som Kina, India og Russland gjør at vi beveger oss fra en unipo- lar til en mer multipolær verdensorden. Som følge av dette ser vi en økende tendens til stormaktsrivalise- ring. Territorialstaten og statssikkerheten synes også å få økt betydning, med konsekvenser også i våre nærområder, både på det politiske, ressursmessige og militære området.
Den internasjonale utvikling understreker at Norge fortsatt er tjent med at utfordringene løses med basis i folkeretten og multilaterale sikkerhetsordnin- ger, framfor alt FN. Videre er et effektivt og trover- dig NATO, basert på den kollektive sikkerhetsgaranti og tilpasset gjeldende utfordringer, fortsatt en grunn- stein i norsk sikkerhetspolitikk. Norge har derfor en vital interesse av å bidra til at NATO forblir relevant, og styrker sin rolle som den primære rammen for transatlantisk sikkerhetssamarbeid.
Utfordringene i våre nærområder er til dels en funksjon av de globale utfordringene, og kan som sådan bare løses i en bred multilateral ramme. Samti- dig står Norge i nord overfor utfordringer som i hovedsak må løses nasjonalt, knyttet til løpende res- sursforvaltning og uavklarte jurisdiksjonsspørsmål.
Potensielle interessemotsetninger på ressursområdet gjør at vi ikke kan utelukke at det kan oppstå situasjo- ner med sikkerhetspolitiske aspekter.
Nordområdenes strategiske betydning, både øko- nomisk, miljømessig og militært, kombinert med usikkerhet knyttet til utviklingen i Russland, tilsier at dette er et område som må ha høy prioritet, også innen sikkerhets- og forsvarspolitikken.
Fremtidige utfordringer mot norsk sikkerhet vil i første rekke være ulike former for politisk press, eller gjennom krenkelser og episoder som utfordrer norsk
suverenitet. Disse vil mest sannsynlig være av begrenset militært omfang, men vil kunne oppstå raskt, med krav til hurtig håndtering. Dette krever militære styrker med høy operativ kvalitet, tilstrekke- lig reaksjonsevne og utholdenhet, utstrakt strategisk og taktisk mobilitet, samt nødvendig egenbeskyt- telse.
Utfordringene sett under ett fordrer at Forsvaret må være i stand til å løse oppgaver både hjemme og ute. Dette tilsier videreutvikling av et moderne og fleksibelt innsatsforsvar som kan bidra til å håndtere et bredt spekter av oppgaver.
Utviklingen i omgivelsene tilsier at de gjeldende sikkerhetspolitiske hovedmål bør ligge fast. De sik- kerhetspolitiske målsettinger er:
– Å forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet.
– Å bidra til fred, stabilitet og videre utvikling av en FN-ledet internasjonal rettsorden.
– Å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier og beskytte norsk handlefri- het overfor politisk, militært og annet press.
– Sammen med våre allierte forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep.
– Å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra stat- lige og ikke-statlige aktører.
Med utgangspunkt i disse målsettinger er Regje- ringens forsvarspolitiske hovedmål å videreutvikle et forsvar som er i stand til å tilpasse seg utviklingen og møte utfordringene i raskt skiftende omgivelser, for å kunne verne om Norges sikkerhet, interesser og ver- dier. Dette krever et moderne og fleksibelt innsats- forsvar, som kan delta i hele spekteret av operasjoner, hjemme og ute.
1.4 Andre sentrale utviklingstrekk
I tillegg til de sikkerhetspolitiske trender og ut- viklingstrekk er det også en rekke andre faktorer og utviklingstrekk av betydning for den videre utviklin- gen og innrettingen av Forsvaret. Disse er både av na- sjonal og internasjonal karakter, og må ses i nær sam- menheng med den generelle sikkerhetspolitiske ut- viklingen i Norges omgivelser, som er beskrevet i St.prp. nr. 48 (2007–2008) kapittel 3.
1.4.1 Samfunnsmessige utviklingstrekk
Utviklingen av Forsvaret står i et gjensidig på- virkningsforhold til utviklingen i det sivile samfun- net. Dette forhold gjenspeiles i mange ulike dimen- sjoner.
Forsvaret må kunne møte de krav som moderne konflikter og sikkerhetsutfordringer stiller. Dette har konsekvenser for Forsvarets oppgaver, innretting og kompetansemessige forhold, så vel som for doktriner
og konsepter, materiell og organisasjon. Skillet mel- lom fred, krise og krig er blitt mer utydelig og For- svaret må basere sin innretting og virksomhet ut fra dette. Men Forsvaret må fortsatt dimensjoneres og trenes for sin primæroppgave – anvendelse av mili- tærmakt, men i en relevant og endret kontekst.
Den gjensidige avhengigheten mellom militære og sivile aktører i arbeidet med å møte moderne sik- kerhetsutfordringer har økt og er nærmere beskrevet i proposisjonens kapittel 5.8.
Forsvarets virksomhet har også en viktig og kon- tinuerlig påvirkning på det sivile samfunnet, som føl- ger av arbeidsplasser, kjøp av varer og tjenester og arealbruk. Forsvaret har også en viktig rolle som kul- turbærer. En videreføring av verneplikten som et fun- dament for Forsvaret, med et meningsfylt innhold, tilpasset Forsvarets behov og som en basis for nasjo- nal forsvarsevne, vil derfor også være avgjørende.
I proposisjonen påpekes det også andre faktorer som påvirker utviklingen av Forsvaret. Den endrete mediemessige virkelighet, økt vekt på menneskelig sikkerhet samt sosiokulturelle og demografiske for- hold, stiller Forsvaret overfor nye krav, både hva gjelder rekruttering, likestilling, mangfold og fami- liepolitiske tiltak.
1.4.2 Teknologiske utviklingstrekk
Den teknologiske utviklingen bidrar til å endre både våpen, utstyr og måten moderne militære styr-
ker opererer på. Men den teknologiske utviklingen har også viktige konsekvenser for kostnadsutviklin- gen. Prisstigningen på militært materiell og utstyr skaper press på Forsvarets økonomi og usikkerhet i forsvarsplanleggingen. Enhetskostnadene for en del typer moderne forsvarsmateriell har en tendens til å øke betydelig fra en generasjon til den neste. Risiko- bildet og teknologiutviklingen peker i samme retning hva angår den konkrete utformingen av Forsvaret. Et relevant forsvar må ha en teknologisk standard som gjør det mulig å operere effektivt, alene og sammen med allierte styrker, i og utenfor Norge og i hele kon- fliktspekteret.
1.4.3 Økonomiske rammevilkår
Forsvarsbudsjettene har i faste kroner hatt en relativt stabil utvikling fra 1990 og frem til i dag. For- svarsbudsjettenes andel av bruttonasjonalprodukt (BNP) har i den samme perioden sunket fra ca. 3 pst.
til ca. 1,6 pst., og som andel av statsbudsjettet fra over 6 pst. til under 3 pst. i det samme tidsrommet. I den samme perioden har BNP økt med om lag 65 pst., målt i faste kroner.
Figur 1, 2 og 3 viser henholdsvis utviklingen i de salderte forsvarsbudsjettene i perioden 1985–2006, forsvarsbudsjettets andel av BNP og statsbudsjettet i perioden fra 1970 til 2005 og tildelingsmessig utvik- ling sammenlignet med andre NATO-land, Russland og Kina.
Figur 1: Utviklingen i salderte forsvarsbudsjetter
Figur 2: Forsvarsbudsjettets andel av BNP og statsbudsjettet
Figur 3: Forsvarsbudsjettets utvikling sammenlignet med utviklingen i allierte land, Russland og Kina
1.4.4 Flernasjonalt forsvarssamarbeid
Flernasjonalt forsvarspolitisk og militært samar- beid er blitt en stadig viktigere rammefaktor for utviklingen av forsvarssektoren, særlig for mindre og mellomstore land. Gjennom flernasjonale løsninger er det mulig å oppnå gevinster knyttet til økonomi, kompetanse, teknologi og forsvarsevne, som landene ikke kan klare alene.
Det er i dette lys at den norsk-svenske mulighets- studien, som ble igangsatt av den norske og den sven- ske forsvarssjefen, om et gjensidig forsterkende sam- arbeid må forstås. En rekke prosjekter er i denne stu-
dien identifisert som realiserbare innenfor en bilate- ral ramme. Hensikten med samarbeidet er å utnytte landenes komparative fortrinn, effektivisere virk- somheter og skape stordriftsfordeler innenfor styrke- produksjon, logistikk og annen støttevirksomhet. På denne måten oppnås besparelser som setter begge land bedre i stand til å opprettholde bredde og kvali- tet i forsvarsstrukturen og samtidig bidra til at en større del av strukturen er tilgjengelig for operativ bruk. Landene beholder nødvendig råderett over anvendelsen av egne operative styrker, men samar- beider om støttefunksjoner.
Norge deltar i internasjonalt materiellsamarbeid i både bi- og multilateral sammenheng. Innenfor NATO spiller CNAD (Conference of National Armaments Directors) en betydelig rolle som tilrette- legger og arena for materiellsamarbeid mellom de allierte, og med etableringen av European Defence Agency (EDA) har man gjennom den senere tid vært vitne til betydelig dynamikk innenfor det europeiske materiellsamarbeidet. Norge har, som eneste tredje- land så langt, inngått en samarbeidsavtale med EDA.
Forsvarsdepartementet har også iverksatt et arbeid med å vurdere hvordan NATOs forsynings- og vedli- keholdsorganisasjon (NAMSA) kan benyttes mer effektivt av Norge i forbindelse med organisering av innkjøp, etterforsyning og vedlikeholdstjenester.
I Norden skjer samarbeidet innen Nordic Arma- ments Cooperation (NORDAC). Det nordiske for- svarssamarbeidet øker stadig i omfang og betydning.
Det norsk-svenske samarbeidet som er innledet, er et konkret eksempel på dette, og omfatter også materi- ellområdet. Dette plansamarbeidet er åpent for de øvrige nordiske land, og har allerede tilført nytt inn- hold til samarbeidet i NORDAC.
Regjeringen ønsker en tydelig satsing på flerna- sjonalt samarbeid, med både allierte og partnere, som et virkemiddel for å bidra til en forsvarsutvikling i langsiktig balanse.
1.5 Forsvarspolitiske rammer, føringer og prioriteringer
I St.prp. nr. 48 (2007–2008) kapittel 5 redegjør Regjeringen i detalj for de rammer, føringer og prio- riteringer som skal ligge til grunn for forsvarspolitik- ken og den videre utviklingen av Forsvaret. Hoved- elementene i forsvarspolitikken er de forsvarspoli- tiske mål, forsvarskonseptet og Forsvarets oppgaver.
Det er avgjørende å anlegge et helhetlig og langsiktig perspektiv på den videre utviklingen av Forsvaret.
1.5.1 Forsvarspolitiske målsettinger
Med utgangspunkt i disse målsettinger er Regje- ringens forsvarspolitiske hovedmål å videreutvikle et forsvar som er i stand til å tilpasse seg utviklingen og møte utfordringene i raskt skiftende omgivelser, for å kunne verne om Norges sikkerhet, interesser og ver- dier. Forsvaret skal, innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter, bidra til å oppfylle disse målene:
– Alene og sammen med allierte sikre norsk suve- renitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.
– Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsopera- sjoner forankret i et klart og utvetydig folkeretts- lig grunnlag og internasjonalt forsvarssamarbeid,
bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av interna- sjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke- statlige aktører mot norsk og internasjonal sik- kerhet.
– Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre alli- anseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet.
– Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke- statlige aktører.
1.5.2 Forsvarskonseptet
Operasjonaliseringen av de forsvarspolitiske målene skjer gjennom forsvarskonseptet, som angir de grunnleggende prinsippene for Forsvarets struk- tur, organisasjon og virksomhet. Forsvarskonseptet beskriver hvordan Forsvaret skal innrettes for på best mulig måte å kunne løse sine definerte oppgaver, og derigjennom også bidra til å realisere de sikkerhets- og forsvarspolitiske mål. Gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004), sluttet Stortinget seg til et forsvarskon- sept, som har følgende ordlyd:
"Forsvaret skal utvikles som et moderne, fleksi- belt og alliansetilpasset sikkerhetspolitisk virkemid- del, der det tilstrebes en balanse mellom Forsvarets oppgaver, struktur og ressurstilgang. Virksomheten skal baseres på et nært samarbeid med relevante sivile myndigheter og på en verneplikt som praktise- res i tråd med Forsvarets behov. Fokus skal være på å sikre og fremme norske interesser, gjennom å kunne håndtere et bredt spekter av utfordringer både nasjonalt og internasjonalt."
Regjeringen legger til grunn at de bærende prin- sipper i forsvarskonseptet fortsatt har gyldighet, og at disse bør videreføres som et grunnlag for den videre utviklingen av Forsvaret. Samtidig er det avgjørende at fortolkningen av, og innholdet i, de ulike hoved- elementene i forsvarskonseptet kontinuerlig oppdate- res i tråd med utviklingen og de overordnede sikker- hets- og forsvarspolitiske prioriteringer. I proposisjo- nens kapittel 5.3 gir Regjeringen en nærmere beskri- velse av sin tilnærming til de ulike hovedelementene i forsvarskonseptet.
1.5.3 Forsvarets oppgaver
Forsvarets oppgaver er detaljert beskrevet i pro- posisjonens kapittel 5.4. Det er Regjeringens syn at alle hovedoppgavene Forsvaret i dag ivaretar er vik- tige, og bør videreføres i neste langtidsplanperiode.
Forsvarets oppgaver deles inn i nasjonale oppgaver, som i utgangspunktet må kunne løses nasjonalt og uten løpende alliert medvirkning. Videre pekes det
på oppgaver som løses i samarbeid med allierte og andre samarbeidspartnere, samt andre oppgaver, der andre myndigheter har primæransvaret og Forsvaret i utgangspunktet har en støttende rolle. Oppgavene listes som:
NASJONALEOPPGAVER
– Å sikre et nasjonalt beslutningsunderlag gjennom tidsmessig overvåking og etterretning.
– Å hevde norsk suverenitet og suverene rettighe- ter.
– Å ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder.
– Å forebygge og håndtere episoder og sikkerhets- politiske kriser i Norge og norske områder.
OPPGAVERSOMLØSESISAMARBEIDMEDANDRE
– Å bidra til kollektivt forsvar av Norge og øvrige deler av NATO mot trusler, anslag og angrep.
– Å bidra til flernasjonal krisehåndtering utenfor Norge, herunder fredsstøttende operasjoner.
ANDREOPPGAVER
– Å bidra til internasjonalt militært samarbeid, her- under mot spredning av masseødeleggelsesvå- pen, innen nedrustning, rustningskontroll og støtte til sikkerhetssektorreform.
– Å bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver.
Det er politiet som har ansvaret for å forebygge og bekjempe terrorhandlinger på norsk territorium, som ikke er å anse som militære angrep. I en slik situ- asjon vil politiet, avhengig av omstendighetene, ha mulighet til å trekke på en rekke av Forsvarets kapa- siteter, i henhold til de forutsetninger og prinsipper som fremgår av bistandsinstruksen. I tillegg har For- svaret et selvstendig ansvar for å håndtere situasjoner som krever etablering av jagerflyberedskap og enga- sjering av luftmål for å hindre luftbårne terroranslag (såkalte renegade-situasjoner), siden det kun er For- svaret som besitter slike kapasiteter og at håndtering av slike situasjoner er tidskritisk.
Skulle vi stå overfor så alvorlige terrorhandlinger at de kan utløse en nasjonal sikkerhetspolitisk krise eller ha sikkerhetspolitiske implikasjoner, vil det kunne være aktuelt å sette inn ressurser som spesial- styrker, helikoptre, kystvaktfartøyer, marinefartøyer og i siste instans kampfly. Slike terrorhandlinger kan sidestilles med et væpnet angrep i henhold til FN- paktens artikkel 51, som utløser selvforsvarsrett etter folkeretten, og det er Forsvaret som vil ha primæran- svaret for å håndtere disse. I slike situasjoner kan det også være aktuelt å be om bistand fra NATO.
1.5.4 Operasjoner
Forsvarets hovedleveranse er operativ evne, og forberedelser til og gjennomføring av operasjoner står her helt sentralt.
Forutsetningen for utformingen av Forsvaret er at de ulike avdelingene, enkeltvis og sammen, skal bidra til å løse summen av Forsvarets oppgaver. Styr- keproduksjon og logistikk er virksomhet som skal sette militære styrker i stand til å gjennomføre opera- sjoner på en best mulig måte. Operasjoner i utlandet gjennomføres normalt sammen med allierte og part- nere. Operasjoner hjemme kan foregå i nasjonal regi, men ved behov også i samarbeid med allierte.
Anvendelse av militær makt er alltid en følge av politiske beslutninger, og de politiske målsettingene vil alltid være overgripende og styrende for militære operasjoner. Når bidrag til militære operasjoner vur- deres, må de politiske myndigheter alltid ta stilling til hensikt og formål med operasjonene. Forut for en flernasjonal operasjon tar normalt FN, NATO eller flere stater i fellesskap stilling til hensikten. Samtidig må det etableres en klar nasjonal målsetting for del- takelsen, som en integrert del av vurderingen og beslutningen om å avgi nasjonale styrkebidrag. I denne forbindelse må det også tas stilling til hvilke forutsetninger som må oppfylles før Norge kan sette inn styrker i en gitt operasjon. Disse forutsetningene omfatter blant annet:
– Mandat. Enhver operasjon, ute som hjemme, må ha en nødvendig hjemmel i folkeretten og i nasjo- nal rett. Hjemmelen må munne ut i et tydelig opp- drag til militære styrker. Dette handler om opera- sjonens legalitet og legitimitet, og vil alltid være et politisk ansvar.
– Regler for maktbruk (Rules of Engagement, ROE). Styrken må ha myndighet til å bruke makt i et omfang som setter den i stand til å oppfylle mandatet. Dette kan også sies å være knyttet til den faktiske gjennomføring av operasjonen og militære styrkers handlemåter. Regler for makt- bruk fritar ingen fra plikten til å overholde så vel folkerettslige regler som norsk lov.
– Kommando og kontroll. Styrken må være sikret forsvarlig ledelse gjennom klare kommando- og ansvarsforhold. Dersom kommandomyndighet skal overføres til sjefen for en flernasjonal styrke, må norske myndigheter være sikret tilstrekkelig innsyn og styring med hensyn til bruken av nor- ske avdelinger.
– Beskyttelse. Norske avdelinger må ha tilstrekke- lig mulighet til å beskytte seg mot angrep, enten ved egen hjelp eller ved at andre avdelinger støt- ter dem.
– Sanitet. Det må være en betryggende sanitetstje- neste som står i forhold til risikoen ved operasjo-
nen. Evne til medisinsk evakuering er en del av dette.
En nærmere beskrivelse av anvendelse av mili- tære styrker og begreper angående militære operasjo- ner, kommando og kontroll av militære styrker, mili- tær beredskap, totalforsvaret og sivilt-militært sam- arbeid samt trening og øving for å vedlikeholde og videreutvikle Forsvarets operative evne, er gitt i pro- posisjonens kapittel 5.6 til 5.10.
1.6 Struktur og organisering
I kapittel 6 i St.prp. nr. 48 (2007–2008) behandler Regjeringen videreutviklingen av Forsvarets struktur og organisering. Utgangspunktet for de endringer i Forsvarets struktur og organisasjon som Regjeringen anbefaler, er spekteret av utfordringer Norge vil kunne stå overfor. Dagens omskiftelige sikkerhets- bilde krever et moderne og fleksibelt innsatsforsvar som har høy operativ kvalitet, tilstrekkelig reaksjons- evne, utholdenhet, mobilitet og deployerbarhet, egenbeskyttelse og treningsstandard til å kunne møte hele spekteret av utfordringer både hjemme og ute.
Utformingen av Forsvaret må i tillegg i størst mulig grad sikre at våre styrker kan operere sammen med allierte og partnere, og Forsvaret må ha evne til å håndtere de nasjonale oppgavene – både de løpende og de som måtte oppstå raskt – samtidig med at For- svaret er engasjert i operasjoner i utlandet.
Regjeringen legger vekt på å utvikle en operativ struktur med en best mulig balanse mellom reak- sjonsevne og utholdenhet i strukturen. Denne balan- sen krever et visst volum i styrkestrukturen for å gjøre det mulig å løse langvarige oppdrag hjemme og ute. Problemstillingen er særlig aktuell i forhold til mindre og sårbare fagmiljøer som er etterspurte inter- nasjonalt, men er også en utfordring i andre deler av strukturen.
1.6.1 Den strategiske ledelsen av Forsvaret Forsvarssektoren er organisert med fire etater under Forsvarsdepartementet:
– Forsvaret er Forsvarsdepartementets største underliggende etat og omfatter i all hovedsak den militære virksomheten, inkludert ansvaret for gjennomføring av militære operasjoner, styrke- produksjon og logistikk.
– Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er et tverrfag- lig forskningsinstitutt, organisert som et forvalt- ningsorgan med særskilte fullmakter med eget styre og vedtekter. Instituttet har til formål å drive forskning og utvikling for Forsvarets behov. FFI skal være en rådgiver i faglige spørs- mål innenfor instituttets arbeidsområde, jf. pro- posisjonens kapittel 7.14.1.
– Forsvarsbygg (FB) er et forvaltingsorgan under Forsvarsdepartementet organisert som en egen virksomhet med eget styre og vedtekter. For- svarsbygg bygger, forvalter og selger eiendom for forsvarssektoren og har etaten Forsvaret som største og viktigste kunde, jf. proposisjonens kapittel 7.15.3.
– Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er en etat administrativt underlagt Forsvarsdepartementet.
NSM rapporterer til Justisdepartementet for opp- gaveløsning i sivil sektor og til Forsvarsdeparte- mentet for militær sektor. Direktoratets hoved- oppgaver er å koordinere sikkerhetstiltak og kontrollere sikkerhetsrelaterte forhold i de virk- somheter som er omfattet av sikkerhetsloven, jf.
proposisjonens kapittel 7.15.2. NSM har også andre oppgaver i så vel sivil som militær sektor, herunder oppgaven med å være nasjonal vars- lings- og håndteringsinstans for computergene- rerte angrep mot samfunnskritisk IKT-infrastruk- tur.
Den strategiske ledelsen av Forsvaret utgjøres av Forsvarsdepartementet, der forsvarssjefen og de militærstrategiske funksjoner er integrert, samt For- svarsstaben. Hovedtrekkene i den eksisterende ledel- sesmodellen ble besluttet av Stortinget gjennom behandlingen av Innst. S. nr. 342 (2000–2001), jf.
St.prp. nr. 45 (2000–2001), og Innst. S. nr. 232 (2001–2002), jf. St.prp. nr. 55 (2001–2002), og ble implementert høsten 2003. I forrige langtidsplan, jf.
Innst. S. nr. 234 (2003–2004) og St.prp. nr. 42 (2003–2004), ble det lagt til grunn en ytterligere videreutvikling og effektivisering av den strategiske ledelsen.
Regjeringen ønsker å videreutvikle den strate- giske ledelsen av Forsvaret med utgangspunkt i hovedtrekkene i den ledelsesmodellen Stortinget vedtok i 2002, der forsvarssjefen og de militærstrate- giske funksjoner er integrert i departementet. For- svarsdepartementets rolle som regjeringskontor for- blir uendret, men videreutvikles for bedre å ivareta det helhetlige ansvaret for strategisk planlegging og styring av sektoren, herunder også støtte til forsvars- sjefen i utøvelsen av hans rolle som militærfaglig rådgiver i departementet.
Forsvarsstaben skal videreutvikles til et dedikert stabsapparat for å støtte forsvarssjefen i rollen som etatssjef. Den nye Forsvarsstaben vil sammen med Forsvarsdepartementet utgjøre forsvarssjefens stabs- apparat for å støtte ham i utførelsen av begge hans funksjoner – som øverste fagmilitære rådgiver i departementet, og som etatssjef.
Generalinspektørene og deres stabsfunksjoner organiseres utenfor Forsvarsstaben som et underlig- gende nivå til denne på linje med øvrige underlagte
sjefer. Dette ledelsesnivået etableres ved å lokalisere generalinspektørene og deres stabsfunksjoner i til- knytning til forsvarsgrenenes virksomhet. Den kon- krete lokaliseringen og organiseringen er behandlet under den enkelte forsvarsgren og i proposisjonens kapittel 6 og 7.
1.6.2 Forsvarets operative kommandostruktur Hovedoppgavene til den operative komman- dostrukturen er ledelse av operasjoner nasjonalt og oppfølging av styrker i operasjoner i utlandet, samt å klargjøre for bruk av operative styrker i tråd med nasjonale krav og NATO-forpliktelser. En annen vik- tig funksjon er tilrettelegging for alliert trening i Norge, samt ledelse og koordinering av fellesopera- tive og allierte øvelser.
Forsvarets operative kommandostruktur utgjøres i dag av Forsvarets fellesoperative hovedkvarter (FOHK) på Jåtta i Stavanger med Landsdelskom- mando Nord-Norge (LDKN) på Reitan ved Bodø som en underlagt krisestyringskommando. LDKN ivaretar enkeltstående hendelser og daglige situasjo- ner i nordområdene som i utgangspunktet ikke for- ventes å ha omfattende sikkerhetspolitiske implika- sjoner.
Regjeringen mener at det er behov for å justere kommandostrukturen og anbefaler derfor at virksom- heten som i dag ivaretas av FOHK og LDKN samles, og at det etableres ett Forsvarets operative hoved- kvarter. Dette anbefales lokalisert til Reitan ved Bodø primært av hensyn til nordområdenes sentrale betydning også i fremtiden.
ETTERRETNINGSTJENESTEN
En omfattende omstrukturering på 1990-tallet satte tjenesten bedre i stand til å ivareta rollen som strategisk etterretningstjeneste etter avslutningen av den kalde krigen. E-tjenesten er i dag Norges uten- lands etterretningstjeneste. Tjenesten er underlagt forsvarssjefen og støtter både sivile og militære bru- kere med informasjon og vurderinger, i tråd med lov om Etterretningstjenesten av 1998. E-tjenesten prio- riteres også i kommende periode.
SPESIALSTYRKER
Forsvarets spesialstyrker bidrar med fleksible, anvendelige og unike kapasiteter som kan benyttes selvstendig, som supplement til andre styrker eller til støtte for andre etater. Styrkene nyttes primært for å oppnå militærstrategiske eller operasjonelle målset- tinger. Forsvarets spesialstyrker består av Forsvarets Spesialkommando/Hærens Jegerkommando (FSK/
HJK), Marinejegerkommandoen (MJK) og som i til- legg støttes av en Luftving. Disse enhetene inngår i de respektive forsvarsgrenene, men er strategiske
styrker som ved anvendelse kommandomessig underlegges hensiktsmessig nivå.
Forsvarets spesialstyrker anbefales videreutvik- let, med fokus på løsninger der viktig kompetanse og kapasitet bevares og videreutvikles, samtidig som innretningen blir mer kostnadseffektiv og hensikts- messig. Det legges spesiell vekt på å videreutvikle styrkene samstemt og koordinert. I denne sammen- heng vil det bli vurdert tiltak for å legge til rette for bedre overordnet oppfølging og ledelse av spesial- styrkene på strategisk nivå.
1.6.3 Hæren
Hærens oppgave er å produsere fredsoperative og stridsklare avdelinger for bruk både nasjonalt og internasjonalt i fred, krise og krig. Våre hærstyrker løser til daglig oppgaver relatert til grensevakt og vakthold ved de kongelige residenser. Hærens inter- nasjonale bidrag er rettet mot alt fra regulære strids- oppdrag til vakt og sikring, overvåkning og stabilise- ringsoppdrag. Hærstyrkene er løpende engasjert i oppdrag nasjonalt, i tillegg til å stille den største andelen av våre bidrag til operasjoner i utlandet.
HÆRENSSTYRKEROGOPERATIVEKAPASITETER
Behovet for landstyrker som kan bidra i operasjo- ner over tid – spesielt i operasjoner i utlandet – er fortsatt høyt. Samtidig er dagens landbidrag i opera- sjoner i utlandet på et nivå som er for høyt til å kunne videreføres, både på kort og lang sikt. Regjeringen legger derfor opp til – med utgangspunkt i verneplik- tens grunnleggende rolle i forsvarskonseptet – å styrke Hæren, gjennom økt bemanning i strukturen, samt lengre trenings- og utdanningstid. Regjeringens overordnede målsetting med utviklingen av Hærens struktur er å sikre og realisere en robust brigadestruk- tur, der enheter med vervede mannskaper og enheter der hovedtyngden er mannskaper inne til første- gangstjeneste, utgjør grunnlaget for både nasjonal beredskap og bidrag til operasjoner i utlandet. Avde- linger med mannskaper inne til førstegangstjeneste vil etter seks måneders utdanning nå et treningsnivå som gjør de skikket til å stå på beredskap for enklere oppgaver nasjonalt.
Det legges opp til en bemanningsmessig styrking av brigadestrukturen i Nord-Norge. Telemark batal- jon videreføres som en stående enhet med vervet per- sonell på høy beredskap. Telemark bataljon og den ene bataljonen i Nord-Norge vil være mekaniserte bataljoner, og vil i de nærmeste årene være utrustet med blant annet Leopard stridsvogner og CV 90 stormpanservogner. Den siste manøverbataljonen i Nord-Norge vil være oppsatt med lettpansrede hjul- og beltekjøretøyer. Denne bataljonen vil være egnet for lettere oppgaver enn mekanisert strid mot en kon-
vensjonell motstander, slik de to mekaniserte bataljo- nene er utrustet for.
Brigadens ledelsesstøtteelementer, de taktiske støtteenhetene, samt logistikkstøtten styrkes noe på personellsiden. Denne økningen, kombinert med for- lenget oppøvingsperiode for internasjonale bidrag, vil gi en bedret innsatsevne og utholdenhet i Hæren.
Etterretningsbataljonen er den organisatoriske ram- men for ISTAR-funksjonen i Hæren og vil øke sin operative evne gjennom tilføring av stridstekniske ubemannede luftfartøy og styrking av analysekapasi- teten.
Mobil taktisk landkommando/6. divisjonskom- mando slås sammen med brigadeledelsen. Brigade- kommandoen vil være fleksibel, skalerbar, og dekke behovet for taktisk ledelse av landstyrker.
Hans Majestet Kongens Garde (HMKG) videre- føres som stående avdeling med dagens ambisjons- nivå der mannskaper inne til førstegangstjeneste utgjør hoveddelen av personellet. HMKG vil fortsatt ivareta sin hovedoppgave som er vakthold og sikker- het for Kongehuset. HMKG ivaretar også viktige oppgaver gjennom sin kulturelle og seremonielle virksomhet.
Grensevakttjenesten videreføres og ivaretar myndighetsutøvelse, støtte til Grensekommissæren og suverenitetshevdelse langs den norsk-russiske grensen, herunder ivaretakelse av norske Schengen- forpliktelser.
Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkom- mando videreutvikles. Avdelingen inngår i Hærens struktur, men er en strategisk fellesressurs.
HÆRENSSTRUKTUROGORGANISERING
Det legges til grunn at hovedtrekkene i Hærens organisering videreføres. Det er Regjeringens inten- sjon å legge til rette for et robust og tydelig ledelses- nivå i forsvarsgrenene med et mer helhetlig ansvar samt nærhet til den underlagte virksomheten. Dette skal oppnås gjennom å slå sammen Hærstaben, som i dag er en del av Forsvarsstaben, og underliggende nivå og kompetansemiljø. Denne sammenslåingen vil kunne påvirke den konkrete organiseringen av enkelte funksjoner som i dag organiseres under Hærens styrker (HSTY) og Hærens Transforma- sjons- og doktrinekommando (TRADOK). Forsva- rets spesialkommando/Hærens jegerkommando videreføres som egen avdeling i Hæren.
Tabell 1.6.1: Hærens operative kapasiteter
1.6.4 Sjøforsvaret
Med Norges langstrakte kystlinje og omfattende ansvarsområde og interesser til havs, har Sjøforsvaret en helt sentral rolle i håndteringen av de utfordringer vi vil kunne møte i våre nærområder. Samtidig skal Sjøforsvaret også i fremtiden være en viktig bidrags- yter til operasjoner i utlandet, og jevnlig bidra både til NATOs stående marinestyrker og til operasjoner i regi av FN og NATO.
SJØFORSVARETSSTYRKEROGOPERATIVE KAPASITETER
Sjøforsvarets styrker og operative kapasiteter er organisert i Kysteskadren og Kystvakten. For Kyst- vakten anbefaler Regjeringen en videreføring av en moderne og effektiv fartøysstruktur støttet av nye NH-90-helikoptre. Med den anbefalte strukturen vil Kysteskadren være i stand til å styrkeprodusere, gjennomføre sjønektelse- og sjøkontrolloperasjoner
Operativ evne Strukturelement
Evne til å lede egne og flernasjonale styrker i Norge Brigadekommando Brigade Nord Evne til landoperasjoner i Norge Brigade Nord
Evne til ledelse av flernasjonale styrker utenfor Norge
Deler av brigadekommando Brigade Nord, manøveren- het og tilpasset ledelses-, taktisk og logistisk støtte Evne til å deployere stridsgrupper på bataljons- og
kompaninivå nasjonalt og internasjonalt – 2 mekaniserte manøverbataljoner – 1 lettpansret manøverbataljon
– Ledelse (sambandsbataljon/militærpolitikompani/
etterretningsbataljon)
– Taktisk støtte (ingeniørbataljon/artilleribataljon) – Taktisk logistikkstøtte (logistikkbataljon) – Sanitetsstøtte (sanitetsbataljon)
Suverenitetshevdelse gjennom evne til kontinuerlig
grensevakt Grensevakten
Vakthold og sikring for Kongehuset Hans Majestet Kongens Garde
Evne til å gjennomføre spesialoperasjoner Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando
og ha forbedret evnen til myndighetsutøvelse, suve- renitetshevdelse og krisehåndtering.
Sjøforsvarets fartøysstruktur anbefales videreført bestående av fem fregatter med NH-90-helikoptre, seks missiltorpedobåter (MTB), seks mineryddings- fartøyer og seks ubåter, i tillegg til logistikkfartøy.
Det taktiske, sjøbaserte ledelseselement (Comman- der Norwegian Task Group – CNORTG) anbefales også videreført. Sjøbasert logistikkstøtte og evne til deployering av integrerte maritime styrkeforband både hjemme og ute planlegges på sikt styrket gjen- nom innfasing av et nytt logistikkfartøy. Et slikt far- tøy vil gi Forsvaret en større operativ utholdenhet i nasjonal og internasjonal innsats.
De nye fregattene av Fridtjof Nansen-klassen utrustes med NH-90-helikoptre. Fregattenes deploy- eringsevne og utholdenhet, kombinert med sensor- og våpenkapasiteter, gjør at fartøyene kan gi rele- vante bidrag over et bredt spekter av scenarier, blant annet i forbindelse med nasjonal episode- og krise- håndtering eller som bidrag til NATOs stående styr- ker i forbindelse med flernasjonal krisehåndtering.
Undervannsbåtene videreføres med seks far- tøyer. Regjeringen vil videreføre dagens seks mine- rydderfartøyer, bestående av tre Oksøy-klasse mine- jaktfartøyer og tre Alta-klasse minesveipere. Mine- rydderne planlegges oppgradert med autonome undervannsfarkoster.
Regjeringen anbefaler å videreføre de nye missil- torpedobåtene av Skjold-klassen. Skjold-klasse MTB har farts- og manøveregenskaper som gjør at de er spesielt egnet til å utfylle fregattene i overflaterol- len i kystnære operasjoner. Videreføring av disse far- tøyene er spesielt knyttet til Regjeringens vektleg- ging av en tydelig maritim tilstedeværelse med rele- vante militære kapasiteter i våre interesseområder, særlig i nord.
Kystjegerkommandoen (KJK) anbefales videre- utviklet. Kystjegerkommandoen har både land- og fartøyselementer. Kystjegerkommandoen skal fort- satt innrettes mot ISTAR-relaterte oppdrag i egen kystsone.
Marinejegerkommandoen inngår som en del av Forsvarets spesialstyrker og videreføres med en min- dre bemanningsmessig styrking.
Minedykkerkommandoen videreføres. Denne avdelingen utfyller kapasiteten som ligger i mineryd- derfartøyene. Kommandoen har også en viktig rolle knyttet til alle typer eksplosivrydding, og gjennomfø- rer kontinuerlig oppdrag både under vann og på land også til støtte for sivile myndigheter.
Marinens logistikkvåpen består i dag av teknisk fagpersonell og et antall støttefartøyer, i hovedsak av KNM Valkyrien og KNM Tyr. De eksisterende far- tøyene planlegges erstattet med et nytt logistikkfar- tøy.
Den rekvirerte fartøysstrukturen, bestående av rekvirerte sanitetsfartøy, vurderes videre i perioden.
Kystvakten videreføres med 15 fartøyer, hvorav ytre kystvakt består av 10 fartøyer, og indre kystvakt av fem fartøy. Strukturforslaget innebærer en priori- tering av den ytre kystvakten. Det er lagt til grunn en kvalitativ oppgradering av fartøysstrukturen, kombi- nert med en betydelig økt overvåkningskapasitet og mobilitet ved innføring av nye NH-90-helikoptre til erstatning for dagens Lynx-helikoptre. Indre kyst- vakt videreføres med fem fartøyer utrustet med min- dre hurtiggående patruljefartøyer som kan operere selvstendig for økt fleksibilitet og dekningsgrad. Sett i sammenheng med en ny og moderne sjøheime- vernsstruktur, vil den samlede kapasiteten til over- våkning i kystnære farvann og kontroll med skipstra- fikken langs kysten styrkes. Det legges opp til at alle fartøyene, både i indre og ytre kystvakt, driftes med et tobesetningskonsept for maksimal utnyttelse av til- gjengelige fartøyer. Regjeringen vil også vurdere å kjøpe de leide kystvaktfartøyene som er bygget etter Forsvarets spesifikasjoner.
Samtidig videreføres dagens overvåkningskapa- siteter representert ved Orion maritime patruljefly og kystradarkjeden i nord, supplert med overvåknings- data fra satellitt og informasjon fra det automatiske identifikasjonssystemet (AIS). Denne betydelige overvåkningskapasiteten gir økt evne til effektiv utnyttelse av fartøysstrukturen i Kystvakten, slik at den kan benyttes på en målrettet og preventiv måte.
SJØFORSVARETSSTRUKTUROGORGANISERING
Hovedtrekkene i Sjøforsvarets organisasjon videreføres. Det er Regjeringens intensjon å slå sammen Sjøforsvarsstaben, som i dag er en del av Forsvarsstaben, og underliggende nivå og kompetan- semiljø. Denne sammenslåingen vil kunne påvirke den konkrete organiseringen av enkelte funksjoner som i dag organiseres i Kysteskadren (KE) og Sjøfor- svarets skoler (SSK).
Kystvakten videreføres som en del av Sjøforsva- ret med Kystvaktstaben, KV Sør og KV Nord. Sjef Kystvaktens fagansvar videreføres, og funksjonen som kystvaktfaglig kontaktpunkt for øvrige aktuelle sektorer i spørsmål knyttet til deres forvaltningsmes- sige ansvarsområde videreføres.
Tabell 1.6.2: Sjøforsvarets operative kapasiteter
1.6.5 Luftforsvaret
Luftforsvaret kjennetegnes ved fleksible styrker som på kort varsel kan settes inn og dekke store områder. Luftstyrkenes oppdrag vil normalt være overvåkning, informasjonsinnhenting, luftkontroll, bekjemping av landmål eller mål på sjøen, suvereni- tetshevdelse og lufttransport, primært til støtte for andre forsvarsgrener.
LUFTFORSVARETSSTYRKEROGOPERATIVE KAPASITETER
Operativ ledelse av luftstridskrefter ivaretas sen- tralisert gjennom Forsvarets operative hovedkvarter i nasjonale operasjoner, og gjennom NATOs kom- mandokjede når norske luftstyrker bidrar i utlandet, eller ved flernasjonale operasjoner i Norge. En forut- setning for strukturens luftoperative leveranser er kontroll og varsling (K&V). Det operative K&V-sys- temet, som i dag består av kontroll- og varslingssta- sjonene på Sørreisa og Mågerø, bidrar til NATOs strategiske luftovervåkning. Samtidig er også K&V- systemet en vital del av den nasjonale kommandokje- den, både ved kontinuerlig overvåking av norsk og tilstøtende luftrom og for å lede, og kontrollere inn- satsen til luftstyrker i nasjonale operasjoner. Et effek- tivt K&V-system er derfor en forutsetning for å
kunne gjennomføre suverenitetshevdelse og andre typer luftoperasjoner i vårt nasjonale interesseom- råde og for en optimal taktisk utnyttelse av luftstrids- krefter i alle typer av operasjoner. Den eksisterende K&V-strukturen anbefales videreført, og utvikles videre i tråd med NATOs plan for integrasjon av det moderne og enhetlige kommando- og kontrollsyste- met, ACCS (Air Command and Control System).
Kampfly er avgjørende for å hevde nasjonal suverenitet, kontrollere luftrommet, og skape forut- setninger for at andre militære styrker kan operere.
Regjeringen anbefaler å videreføre en kampflyflåte med 48 F-16. De resterende ni kampflyene viderefø- res inntil videre som reservemateriell for å redusere usikkerheten knyttet til flåtens tekniske status samt for å øke materielltilgjengeligheten.
Dagens F-16-kampfly vil, med planlagte oppgra- deringer, ha en forventet operativ levetid til 2015–
2020. Med bakgrunn i dette planlegges det med å videreføre den nåværende F-16-kampflystrukturen, og at nye kampfly til erstatning for F-16 anskaffes på det mest optimale tidspunktet etter ca. 2015. Forven- tet levetid for en ny kampflystruktur kan være så lang som 40 år.
Prosjektet for å erstatte dagens kapasitet er i ferd med å utarbeide et sentralt beslutningsdokument (fremskaffelsesløsning). Antallsanalysene står sen- tralt i dette dokumentet. Ambisjonsnivået beskrevet i
Operativ evne Strukturelement
Evne til å lede flernasjonale maritime operasjoner i og
utenfor Norge Commander Norwegian Task Group (CNORTG)
Evne til kontinuerlig tilstedeværelse, overvåkning, suvereniteteshevdelse, og i tillegg myndighetsutøvelse i norske farvann. Evne til raskt å kunne forsterke
tilstedeværelse i forbindelse med episode- og
krisehåndtering. – 5 Fridtjof Nansen-klasse Fregatter m/NH-90
Etablere sjønektelse og sjøkontroll begrenset i tid – 6 Skjold-klasse MTB
Evne til deltakelse i flernasjonale operasjoner – 6 Ula-klasse Undervannsbåter
– 6 Alta/Oksøy-klasse Mineryddingsfartøy – Kystjegerkommmadoen
– Logistikk og støttefartøy – Minedykkerkommandoen Evne til å gjennomføre spesialoperasjoner Marinejegerkommandoen Evne til kontinuerlig tilstedeværelse, overvåkning,
suverenitetshevdelse, og myndighetsutøvelse – 1 Svalbard-klasse Ytre kystvakt m/NH-90 – 3 Nordkapp-klasse ytre kystvakt m/NH-90 – 6 Ålesund/Harstad/ Barentshav-klasse ytre kyst-
vakt
– 5 Nornen-klasse indre kystvakt m/hurtiggående patruljebåter
denne langtidsproposisjonen vil bli benyttet i vurde- ringen av kandidatene, antyde det nødvendige antal- let fly for å erstatte dagens F-16 og derigjennom for- slag til kostnadsramme for selve anskaffelsen. Frem- skaffelsesløsningen utgjør også grunnlaget for en egen stortingsproposisjon. Målsettingen er å fremme denne for Stortinget sent i 2008.
Det er foreløpig lagt til grunn at det kan avsettes ca. 24 mrd. kroner innenfor forsvarsrammen til anskaffelse av nye kampfly – gitt at øvrige forutset- ninger i planleggingen holder. En full erstatning av kampflyvåpenet vil kreve betydelige investeringer utover dette nivået. Regjeringen vil komme tilbake til dette spørsmålet i den planlagte proposisjonen om anskaffelse av nye kampfly.
Dagens tre DA-20-fly for elektronisk krigføring, systemkontroll, kalibrering og transport (DA-20), anbefales videreført.
De maritime patruljeflyene P-3 C og P-3 N vil fortsatt være sentrale i overvåkning av større havom- råder, med sensorinformasjon, i miljø- og ressursfor- valtning, samt i søk- og redningstjeneste. Regjerin- gen anbefaler derfor å videreføre dagens fire P-3 C og to P-3 N maritime patruljefly.
Dagens seks Lynx-helikoptre er planlagt utfaset i takt med innføringen av totalt fjorten NH-90-heli- koptre til støtte for fregatt og kystvakt.
Med hensyn til Norges evne til selvstendig nasjo- nal lufttransport er det allerede besluttet å innfase fire nye C-130J transportfly til erstatning for dagens seks C-130H. Tilgangen på strategisk lufttransport plan- legges etablert gjennom NATOs C-17-initiativ, nær- mere beskrevet i proposisjonens kapittel 6.10.2.
Transporthelikoptre er viktige for å dekke For- svarets behov for transportstøtte, og for å gi landstyr- ker og spesialstyrker nødvendig mobilitet og fleksi- bilitet. I tillegg er transporthelikoptrene en sentral kapasitet knyttet til hurtig medisinsk evakuering. De eksisterende atten Bell 412 videreføres. Deler av denne flåten oppgraderes for å understøtte operasjoner med spesialstyrkene fra Hæren og Sjøforsvaret. Det forberedes også en styrking av transporthelikopterka- pasiteten på sikt, primært til støtte for landstyrker.
Det bakkebaserte luftvernet NASAMS II videre- føres og videreutvikles. Strukturen består av et bat- teri på høy beredskap for alle typer operasjoner, nasjonalt og internasjonalt, samt et mobiliseringsbat- teri. Regjeringen anbefaler å videreutvikle denne struk- turen til ett forsterket, stående batteri med utgangspunkt i den totale materiellmengden fra dagens to batterier.
Denne nye større enheten vil ikke ha mobiliserings- innslag, men baseres på tjenestegjørende personell og beredskapskontrakter. Enheten videreføres inntil videre med en delt lokalisering (Bodø og Ørland).
Luftforsvarets deployerbare basesett er en forut- setning for Luftforsvarets evne både til nasjonal og internasjonal innsats. Dagens vedtatte operative struktur består av to basesett med begrenset kapasi- tet. Regjeringen anbefaler en organisatorisk sam- menslåing av disse to basesettene til en samlet base- settkapasitet. Denne større enheten videreføres inntil videre med en delt lokalisering (Rygge og Ørland).
Redningstjenesten med dagens tolv Sea King- helikoptre anbefales videreført, og beredskapen styr- kes i henhold til Justisdepartementets krav og ret- ningslinjer. Anskaffelse av nye helikoptre til red- ningstjenesten er ennå ikke avklart.
Inntil videre planlegges det med en anskaffelse av stridstekniske ubemannede luftfartøy, hovedsake- lig til oppklaringsenhetene i Hæren. Den planlagte anskaffelsen av taktiske ubemannede luftfartøyer (UAV) vil ikke bli gjennomført.
LUFTFORSVARETSSTRUKTUROGORGANISERING
Hovedtrekkene i Luftforsvarets organisasjon videreføres. Det er Regjeringens intensjon å legge til rette for et robust og tydelig ledelsesnivå i forsvars- grenene med et mer helhetlig ansvar samt med nær- het til den underlagte virksomheten. Dette skal opp- nås gjennom å slå sammen Luftforsvarsstaben, som i dag er en del av Forsvarsstaben, med underliggende nivå og kompetansemiljø. Denne sammenslåingen vil kunne påvirke den konkrete organiseringen av enkelte funksjoner som i dag organiseres i de for- skjellige luftvingene, Luftforsvarets utviklings- og kompetansesenter (LUKS) og Luftoperativt inspek- torat (LOI).
Tabell 1.6.3: Luftforsvarets operative kapasiteter
Operativ evne Strukturelement
Evne til effektiv luftromsovervåkning og kontroll av luft-
stridsmidler 2 K&V-enheter
Evne til suverenitetshevdelse og krisehåndtering i luften 48+9 F-16-kampfly Evne til elektronisk krigføring, kalibrering, kontroll og
transport 3 DA-20 EK/ViP-fly
Evne til å beskytte utvalgte militære og sivile
installasjoner Deployerbart og forsterket luftvernbatteri
NASAMS II
1.6.6 Heimevernet
Som følge av et bredere og sammensatt trussel- bilde har Heimevernet (HV) de senere år fått en mer sentral rolle i forbindelse med samfunnssikkerhet og bistand ved kriser. HV har i dag et territorielt ansvar, og skal i tillegg kunne forsterke annen militær tilste- deværelse i utsatte områder. Videre skal HV ivareta andre typer spesielle oppdrag som forsterket grense- vakt, styrkebeskyttelse, sikring av nasjonale styrker, beskytte viktig infrastruktur og mottak av allierte for- sterkninger. HV kan etter anmodning også yte bistand til sivile myndigheter. Alvorlig kriminalitet og håndtering av trusler om terror eller terroranslag er i utgangspunktet politiets oppgave, men vil etter anmodning fra politiet kunne bli håndtert med støtte fra HV. Dette gjelder særlig vakthold og sikring av viktige objekter og infrastruktur.
Dette innebærer samarbeid med lokale myndig- heter som politi, fylkesmenn, kommuner og etater innenfor rammen av totalforsvaret. Et HV som kjenner nærområdene og lokale sikringsobjekter vil spille en viktig rolle i forbindelse med krisehåndtering og sam- funnssikkerhet. HV skal fortsatt være mobiliseringsba- sert med kort reaksjonstid, godt trent og utrustet.
Regjeringen ønsker å styrke HVs evne til sam- virke med andre forsvarsgrener og ordningen med frivillige HV-soldater for å støtte forsvarsgrenenes deltakelse i operasjoner i utlandet utvides, jf. St.prp.
nr. 1 (2007–2008).
HEIMEVERNETSSTYRKEROGOPERATIVE KAPASITETER
Regjeringen anbefaler å videreføre og følge opp den kvalitetsreformen som nå pågår i HV, med spesi- ell vekt på å videreføre HVs evne til å reagere raskt, med godt trente og utrustede styrker. Dagens diffe- rensierte innretning videreføres med en styrke på totalt 45 000. Styrken vil bestå av inntil 5 000 i inn- satsstyrken, ca. 25 000 i forsterkningsstyrken og ca.
15 000 i oppfølgingsstyrken.
Innsatsstyrkene vil fortsatt være HVs høyest pri- oriterte avdelinger og skal utføre sikring av vitale objekter. I dette ligger også evne til bekjempelse av
mindre fiendtlige styrker. Forsterkningsstyrkene og oppfølgingsstyrkene har lavere beredskap enn inn- satsstyrkene. Disse styrkene skal fortsatt kunne overta oppdrag og ressurser fra innsatsstyrkene og vil for øvrig utgjøre en betydelig ressurs i forhold til støtte til det sivile samfunn.
Luftheimevernet videreføres som en integrert del av baseforsvaret til Luftforsvarets baser, men kan i tillegg brukes i samme oppdragsspekter som styr- kene i Landheimevernet.
Sjøheimevernet (SHV) videreføres med en SHV- kommando i sør og en gruppe i nord. SHV har fire innsatsstyrker med relativt kort reaksjonstid. SHV består av kapasiteter for maritim overvåkning, kon- troll med skipsfart, kontrolldykking, bevoktning, bording, objektsikring samt eskortering og sikring av andre maritime enheter. SHV planlegges utrustet med fartøyer for kommando og kontroll, logistikk og styrke- produksjon, samt små hurtiggående flerbruksfartøyer som i tillegg til å gi nødvendig taktisk mobilitet, også kan nyttes i utførelse av de øvrige oppgaver.
HEIMEVERNETSSTRUKTUROGORGANISERING
Hovedtrekkene i HVs organisasjon med distrikts- og områdeorganisering, der innsatsledelse, innsats- styrker, forsterkingsstyrker og oppfølgingsstyrker inngår, samt luft- og sjøheimevernet, videreføres.
Utdanning av befal og mannskaper til HVs struktur vil bli ivaretatt gjennom forsvarsgrenene, og gjen- nom en egen HV utdanningsenhet for befal på Por- sangmoen. HV-distriktene viderefører funksjonene som et regionalt ledelsesapparat under Forsvarets operative hovedkvarter.
Grunnlaget for å videreføre kvalitetsreformen legges gjennom den foreslåtte justeringen i HV- strukturens volum, samt endringer i HVs ledelse og styrkeproduksjon. Regjeringen anbefaler å redusere distriktsstrukturen til elleve HV-distrikter. Denne reduksjonen må ses i sammenheng med videreføring av kvalitetsreformen, og er nødvendig blant annet for å finansiere videreføring av en operativ struktur i Heimevernet med høy kvalitet, både i forhold til utrustning og treningsnivå. HV 07 og 08 legges ned
Operativ evne Strukturelement
Evne til taktisk transportstøtte til andre forsvarsgrener, med transportfly og transporthelikoptre for nasjonale operasjoner og operasjoner i utlandet
4 C 130 J-transportfly
18 Bell 412 helikoptre Evne til å løse oppdrag knyttet til suverenitetshevdelse
og maritim overvåkning, i tillegg til miljø og ressurs- forvaltning, samt søk og redningstjeneste
6 P3 C/N maritime patruljefly 14 NH-90-helikoptre
12 Sea King-redningshelikoptre Evne til understøttelse av styrkebidrag Basesett
og et nytt distrikt lokaliseres til Vatneleiren grunnet nærhet til oljevirksomheten i Stavanger-regionen.
HV 17 og 18 legges ned og et nytt distrikt lokaliseres til Høybuktmoen grunnet nærhet til grensen og kom- petanse- og familiemessige hensyn gjennom samlo-
kalisering med GSV. HV-skolen på Dombås videre- føres. HVs utdanningsvirksomhet på Værnes anbefa- les avviklet. Det vises til kapittel 7 for en nærmere omtale av disse endringene.
Tabell 1.6.4: Heimevernets operative kapasiteter
1.6.7 Fellesavdelinger og -kapasiteter
Forsvarets fellesavdelinger består av strukturele- menter og avdelinger innrettet for å støtte enheter fra alle forsvarsgrener. Disse enhetene vil også kunne nyttes som selvstendige nasjonale bidrag i flernasjo- nale styrkestrukturer, eller som dedikert støtte til nasjonale bidrag i operasjoner hjemme og i utlandet.
FELLESLOGISTIKK
Alle felles logistikk- og støtteavdelinger skal dimensjoneres for å understøtte den nasjonale struk- turen, men skal kunne inngå i flernasjonale forband.
Dagens deployerbare logistikk- og støtteavdelinger er delvis basert på mobiliseringsenheter, mens de styrker som skal støttes i stor grad er stående avdelin- ger. Dette skaper ubalanse. For å øke reaksjonsevnen og tilgjengeligheten på disse enhetene er det behov for å øke andelen av fast tilsatt personell og sivilt/ver- nepliktig personell med beredskapskontrakter. I til- legg er det en målsetting å kunne benytte en større andel av personellet i logistikk- og støttestrukturen også i den operative støttestrukturen.
Den deployerbare logistikken som skal under- støtte de primære innsatsenhetene styrkes. Logistikk- basene er en del av de operative leveransene og vil videreutvikles og styrkes. Totalt sett er logistikkstøt- ten dimensjonert for å kunne etablere inntil tre logistikkbaser samtidig, til støtte for nasjonale opera- sjoner og operasjoner i utlandet. Theater Enabling Force (TEF) videreføres etter samme konsept som i dag og skal sørge for kapasitet til å kunne etablere og avvikle baser i forbindelse med operasjoner. Forsva- rets kapasitet til vannrensing videreføres i en felles vannrenseenhet med tre vannrenselag.
Store deler av Forsvarets transportbehov i freds- drift er dekket gjennom kontrakter med sivile trans-
portselskaper. Det er fortsatt nødvendig å ha militær landtransportkapasitet for å operere i operasjonsom- råder både hjemme og ute. To landtransportkompa- nier skal ivareta dette behovet. Evne til transportkon- troll som en del av logistikkstøtten, videreføres med en transportkontrollenhet.
Behovet for egne mobiliseringsavdelinger for å støtte NATO-avdelinger i Norge er redusert. Med dette som bakgrunn anbefales det å videreføre en av dagens to vertslandsstøttebataljoner. Denne har ansvar for mot- tak og understøttelse av US Marine Corps Prepositio- ning Program-Norway (MCPP-N) og inngår i avtalen Norge har med USA om forhåndslagring.
Kapasiteten til å etablere og drive luftterminaler og havne-/jernbaneterminaler (Airlift Operational Unit og Cargo transfer Unit) videreføres, knyttet til terminaldrift i operasjoner nasjonalt og i utlandet.
FELLESSANITET
Den helsemessige beredskapen for våre soldater hjemme og ute er viktig, og sanitetsstøtten skal til- passes de operative utfordringene slik at personellet til enhver tid kan få en tilfredsstillende medisinsk behandling. Forsvarets operative sanitetskapasitet skal styrkes og økt samarbeid med sivile fagmiljøer/
sykehus skal videreutvikles. Forsvarets operative sanitetskapasiteter skal videreutvikles som modulba- serte enheter og støtte Forsvarets operative struktur med blant annet feltsykehuskapasitet. Kapasiteten skal videre kunne levere sanitetshjelpeplass eller til- svarende for fellesstyrker, landeveis evakuering, medisinsk beredskap til fly- og helikopterevakuering og spesialisthelsetjenester, samt bemanne det plan- lagte logistikkfartøyet med sanitetselementer. En videreutvikling av den operative sanitetskapasiteten
Operativ evne Strukturelement
Evne til å lede innsatsenheter, territorielt ansvar og samarbeid/koordinering med sivile og militære ressurser
Distriktsstaber med innsatskommando Områdestrukturen og områdestaber SHV-kommando
Evne til å stille hurtige reaksjonsstyrker nasjonalt Distriktsvise innsatsstyrker land, luft og sjø med inntil 5 000 personell
Evne til utholdenhet i forbindelse med oppgaveløs- ning nasjonalt
Forsterkningstyrker ca. 25 000 personell Oppfølgingsstyrker ca. 15 000 personell
