FLYTTING KABLER KONSESJONSSØKNAD
Beregnet til
NVE for Agder Energi Nett AS
Dokument type
Konsesjonssøknad
Dato
Oktober 2018
FLYTTING KABLER
132 KV GARTNERLØKKA-FALCONBRIDGE 50 KV GARTNERLØKKA-KROSSEN
KONSESJONSSØKNAD ,MKIJ
Dato 20181018
Utført av KSYTRH
Kontrollert av KSYTRH
Godkjent av KSYTRH
Beskrivelse Konsesjonssøknad, kabel, flytting, regionalnett
Ref. IO10430
Forord
Agder Energi Nett AS (AEN), organisasjonsnummer 982 974 011, legger med dette frem søknad etter energiloven § 3-1 om konsesjon for å flytte to kabelanlegg ut fra Gartnerløkka transformatorstasjon. Flyt- tingen omfatter ca. 1,4 km fra mot Nikkelverket transformatorstasjon (Falconbridge/Glencore) mot vest og ca. 0,2 km mot Krossen transfor- matorstasjon mot nord. Eksisterende bryterfelt i Gartnerløkka transfor- matorstasjon benyttes. Det legges kabel forberedt for 132kV driftsspen- ning, men benyttes inntil videre på 50 kV. Flyttingen er nødvendig for å frigjøre arealer for nytt veianlegg som skal etableres av Statens Vegve- sen. Deler av de aktuelle kabelanleggene ligger innenfor grunn omfattet av veiloven (LOV-2018-06-15-38) og berøres av ledningsforskriftens be- stemmelser om forpliktelse til å foreta endring av ledningsanlegg (FOR- 2017-11-24-1836 §16). Statens Vegvesen koordinerer og samordner flere aktører som berøres av planlagt veiutbygging.
Samtidig søker AEN om ekspropriasjonstillatelse etter oreigningslova § 2 og ber om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse slik at arbei- det med anleggene kan påbegynnes før rettskraftig skjønn foreligger.
Planene vil bli forelagt systemansvarlig myndighet i henhold til FOS §14.
Søknaden behandles av Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE).
Kontaktpersoner Agder Energi Nett AS:
Anne Tove Løvland, ansvarlig konsesjonssaker:
tlf. 38 60 71 30, [email protected]
Med hilsen Agder Energi Nett
2. Generelle opplysninger 2
2.1 Presentasjon av søker og tiltakshaver 2
2.2 Søknad og formelle forhold 2
2.3 Henvisning til gjeldende konsesjoner 3
2.4 Eier- og driftsforhold 3
2.5 Nødvendig tillatelser fra offentlige myndigheter etter annet
lovverk 3
2.5.1 Plan og bygningsloven 3
2.5.2 Lover om kulturminner og naturmangfold 3
2.5.3 Kryssing av veier og ledninger 3
2.5.4 Systemansvarlig 3
2.6 Tidsplan 3
2.7 Andre tiltak i området 4
2.7.1 E39 Gartnerløkka – Meieriet 4
2.7.2 Vestre Strandgate 49, Quadrum, jernbanetomta ved
Gartnerløkka 4
2.7.3 Kvartal 1 5
2.7.4 Kristiansand jernbanestasjon 5
2.7.5 Jernbaneteknisk anlegg 5
2.7.6 Kristiansand Havn, ferjeterminalen 5
3. Utførte forarbeider 6
3.1 Planleggingsfase 6
3.1.1 Veiprosjektet 6
3.1.2 Fremtidig forsyning av Kristiansand by 6
3.2 Informasjon til offentlige instanser 6
3.3 Vurderte alternative traseer 6
4. Beskrivelse av anlegget 8
4.1 Begrunnelse for omsøkt tiltak 8
4.2 Omtale av planlagte løsninger 8
4.2.1 Trasèbeskrivelse Gartnerløkka-Krossen 9
4.2.2 Trasèbeskrivelse Gartnerløkka-Falconbridge 12
4.2.3 Nytt kabelanlegg, tekniske forhold 16
4.3 Alternative løsninger 16
4.4 Sikkerhet og beredskap 17
4.4.1 Trasèvalg 17
4.4.2 Forsyningssikkerhet 17
4.5 Teknisk/økonomisk vurdering – investerings- og
driftskostnader 18
4.5.1 Omsøkt tiltak 18
4.5.2 0-alternativet 18
4.5.3 Driftskostnader 18
5. Virkninger for miljø, naturressurser og samfunn 19
5.1 Naturmangfold 19
5.1.1 Arter og naturtyper som berøres 19
5.1.2 Uønskede fremmedarter (tidligere kalt svartelisten): 20
5.2 Kulturminner og kulturmiljø 21
5.3 Friluftsliv og rekreasjon 22
5.4 Bebyggelse og bomiljø 23
5.5 Magnetfelt 23
5.6 Arealbruk og andre naturressurser 23
5.7 Forurenset grunn 24
5.8 Beskrivelse av håndtering av avfall 24
6. Avbøtende tiltak 25
7. Nødvendige offentlige og private tiltak 25
8. Innvirkning på private interesser 25
Referanser 25
Vedlegg til søknaden 26
Figur 1 Kartutsnitt, andre vurderte traseer for omlegging Gartnerløkka-
Falconbridge og Gartnerløkka-Krossen. ... 7 Figur 2 Gartnerløkka transformatorstasjon (A) sett fra Vestre Strandgate.
Tordenskjolds gate til høyre. ... 8 Figur 3 Utsnitt oversiktskart Gartnerløkka-Krossen med skissert eksisterende (sort stiplet) trasè og omlagt (rød) ... 9 Figur 4 Tunnelportal Baneheitunnelen E18, sett fra E18. Enkelt skissert trasè. 9 Figur 5 Skissert trasè sett fra krysset Tordenskjolds gate-Fjellgata ... 10 Figur 6 Skissert trasè sett fra Fritz Jensens gate mot krysset Fjellgata og Banehaven. Gartnerløkka skimtes i bakgrunnen. ... 10 Figur 7 Skissert trasè ved Banehaven ... 11 Figur 8 Skissert trasè sett fra Banehaven mot skjøtepunkt i grøntareal med eksisterende kabel (B) ... 11 Figur 9 Utsnitt oversiktskart Gartnerløkka-Falconbridge med skissert
eksisterende (sort stiplet) trasè og omlagt (rød) ... 12 Figur 10 Vestre Strandgate og krysningspunkt over til jernbaneområdet hvor Quadrum-prosjektet skal realiseres, sett fra Tordenskioldsgate. ... 13 Figur 11 Teknisk kulvert (C), eksempel typisk snitt og plassering Hoved: Utsnitt tegn. K103 Statens Vegvesen/Stærk 17.10.2017.
Innfelt: Kartutsnitt tegn. K101 Statens Vegvesen/ViaNova/Stærk 17.10.2017.
... 13 Figur 12 Pressgrop og trekkerørsløsning (D) Høyre: Utsnitt tegn.
K504 Statens Vegvesen/ViaNova, foreløpig 28.2.2018. Venstre: Utsnitt tegn. K501 Statens Vegvesen/ViaNova, foreløpig 24.5.2018. 14
Figur 13 Ny (rød) og eksisterende (sort) trasè skissert fra tunnel (F) mot Havneområdet (E) ... 14 Figur 14 Tankanlegg og tunnel hvor ny kabel er planlagt ført over (F). Skissert skjøtegrop med eksisterende kabel ... 15 Figur 15 Dagens forlegning av kabel ved tunnel (F) ... 15 Figur 16 Skissert trasè og skjøtegrop (G) sett fra sykkelsti ved
fjernvarmesentral mot Circle K ... 16 Figur 17 Naturmangfold og arter ... 19 Figur 18 Naturmangfold og fremmedarter ... 20 Figur 19 Kart over kulturmiljø fra konsekvensutredning E39 Gartnerløkka- Meieriet ... 21 Figur 20 Kart over områder av betydning for friluftsliv og rekreasjon ved kabeltraseer ... 22 Figur 21 Beregnet magnetisk flukstetthet 1 m over terreng ved forlegning i støpt rørkanal med overdekning på 0,4 m. ... 23
VEDLEGG
Vedlegg 1 Trasèkart Vedlegg 2 Temakart Vedlegg 3 Grunneierliste Vedlegg 4
Klassifiseringsskjema
1. SAMMENDRAG
Agder Energi Nett AS (AEN) søker i medhold av Energiloven § 3-1 om konsesjon for flytting av to kabelanlegg, som følge av at Statens Vegvesen skal forberede for utbyg- ging av nytt veianlegg i Kristiansand kommune.
En 50(132)kV jordkabelforbindelse fra Gartnerløkka transformatorstasjon mot Glencore (gamle Falconbridge) bygget i 2012 og en 50 kV jordkabelforbindelse fra Gartnerløkka transformatorstasjon mot Krossen transformatorstasjon bygget i 1981 må legges om på deler av strekningene. Henholdsvis 1,4 km og 0,2 km av kabelanleggene må legges om i nye traseer på henholdsvis 1,0 km og 0,5 km.
Omleggingene er lokalisert nord og vest for Kristiansand by i Kristiansand kommune, Vest-Agder fylke.
De omsøkte omlegginger kommer i tillegg til omlegginger og forventninger om nye til- knytninger i sammenheng med veiprosjekt og utvikling av havne- og jernbaneområ- dene langs traseene. Også annen infrastruktur som fjernvarmeledninger, VA-ledninger og teleanlegg må flyttes. Statens Vegvesen koordinerer interessentene og ivaretar sam- ordning av tiltakene så langt mulig.
Agder Energi Nett ser på behovet for å tilrettelegge for fremtidig forsyning av Kristian- sand by i sammenheng med veiprosjektet. AEN vil forberede for fremtidig behov ut fra ulike nettutviklingsscenario med grunnlag i en påbegynt analyse.
Omleggingene vurderes å ha svært liten konsekvens for driften, men enkelte hensyn må tas i anleggsfasen. Likeså gjelder for virkninger for miljø, kulturminner og samfunn.
Omleggingene gjøres i byområde og i anleggsfasen vil det være ulemper for naboer, publikum og trafikkavvikling. Valg av teknisk løsning med bruk av omstøpte trekkerør er et tiltak for å redusere dette.
Det er vurdert ulike trasèalternativer. Statens Vegvesen har fremmet omsøkte traseer og har koordinert dette mot interessenter og eget behov.
Samlet sett er kostnaden for omleggingene som omsøkt anslått til om lag 13-18 mill.kr, eksklusive kostnader til grøfter, grøftemateriell og istandsetting.
Gjennomføring av prosjektet er planlagt startet opp i løpet av 2020.
2. GENERELLE OPPLYSNINGER
2.1 Presentasjon av søker og tiltakshaver
Agder Energi Nett AS (AEN), org. nr. 982 974 011, er et selskap i Agder Energi konsernet.
Agder Energi eies av kommunene på Agder med 54,5 prosent, mens Statkraft Holding AS eier de resterende 45,5 prosent.
AEN har sitt hovedkontor i Arendal, og distriktskontorer i flere av Sørlandsbyene i Agderfylkene.
Selskapet har i dag ca. 155 ansatte. AEN eier og har driftsansvaret for mesteparten av det elekt- riske regional- og fordelingsnettet i begge Agder-fylkene, totalt 19.400 km linjer, 57 transforma- torstasjoner og 7550 nettstasjoner. Forsyningsområdet består av 30 kommuner med til sammen over 188.000 nettkunder.
Besøksadresse:
Stoaveien 14 4848 Arendal
Postadresse:
Agder Energi Nett
Postboks 794 Stoa, 4809 Arendal
2.2 Søknad og formelle forhold
AEN søker i henhold til Energiloven av 29.6.1990, § 3-1, om konsesjon for bygging og drift av følgende elektriske anlegg:
a) Flytting av eksisterende jordkabelanlegg Gartnerløkka-Falconbridge. Nytt ca. 1,2 km jordkabelanlegg i ny trasè, isolert for inntil 145 kV, TSLF 3x1x1200 mm2 AL, erstatter om lag 1,4 km av totalt ca. 1,7 km TSLF 3x1x1200 AL for 145 kV bygget i 2012 mellom Gartnerløkka og Nikkelverket transformatorstasjoner. Driftsspenning vil fortsatt være 50 kV og forberedt for 132 kV.
b) Flytting av eksisterende jordkabelanlegg Gartnerløkka-Krossen. Nytt ca. 0,5 km jordka- belanlegg i ny trasè, isolert for inntil 145 kV, inntil TSLF 3x1x1200 mm2 AL, erstatter om lag 0,2 km av totalt ca. 2,4 km TSLF 3x1x800 AL og RXSP 3x1x630 AL for 52 kV bygget i 1981 mellom Gartnerløkka og Krossen transformatorstasjoner. Driftsspenning vil fortsatt være 50 kV, men forberedt for 132 kV.
c) Nødvendige kommunikasjonskabler i sammenheng med kabelanlegget.
d) Det planlegges et byggeforbudsbelte på 6 m over kabeltraseen.
e) Nødvendig utskiftning og tilleggsbestykning av apparatanlegg, vern- og kontrollanlegg i eksisterende 50kV-felt i Gartnerløkka transformatorstasjon.
Kabeltraseer vil primært ligge på offentlig grunn i tilknytning til vei- eller havnearealer.
Netteier ønsker å benytte eksisterende, private og offentlige veier i anleggsperioden.
AEN er ansvarlig for å inngå avtaler med berørte grunneiere. I sammenheng med at Statens Vegvesen vil samordne flere ledningseiere er det avtalt at States Vegvesen innhenter de nød- vendige tillatelser på vegne av AEN. I de tilfeller det likevel vil være behov, vil AEN selv ta kon- takt med alle grunneiere som er direkte berørt av anlegget, for å forsøke å oppnå frivillige avta- ler omkring avståelse av areal til ny trasé, adkomst langs kabelgrøft og ryddebelte.
Dersom forhandlinger om rettigheter til grunn ikke fører fram, søkes det i medhold av Oreig- ningslovens av 1.7.1960 § 2 punkt 19 om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og ret- tigheter for å bygge og vedlikeholde dette regionalnettet med tilførselsvei(er). Samtidig ber AEN også om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens § 25, slik at ar- beidet med anlegget kan påbegynnes før rettskraftig skjønn foreligger. En ber derfor om at alle parter også uttaler seg til dette.
2.3 Henvisning til gjeldende konsesjoner
Tabell 1 angir hvilke konsesjoner som berøres av omsøkte tiltak:
Tabell 1 Gjeldende konsesjoner
NVE-referanse Konsesjon Fra Til
201507222-04
Falconbridge(Glencore)-Gartnerløkka (3322)
15.06.2016 01.01.2046 Gartnerløkka transformatorstasjon (3556)
50 kV Krossen - Gartnerløkka (3313) 2.4 Eier- og driftsforhold
De omsøkte endringene medfører ingen endring. Anleggene skal bygges, eies og driftes av AEN.
2.5 Nødvendig tillatelser fra offentlige myndigheter etter annet lovverk
2.5.1 Plan og bygningsloven
Ny plandel av plan- og bygningsloven(PBL) trådte i kraft 1.7.2009. Det fremgår av lovens § 1-3 at anlegg for overføring eller utforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra PBL. Kun PBLs kapitler om kartfesting av anlegg (kapittel 2) og konsekvensutredninger (kapittel 4) gjelder for denne type anlegg. Tilhørende kon- struksjoner og nødvendige adkomstveier omfattes av konsesjonsbehandlingen og er også unntatt fra PBL. Unntaket medfører bl.a. at: Konsesjonen kan tildeles og bygges uavhengig av plansta- tus. For kraftledninger og transformatorstasjoner skal det ikke vedtas reguleringsplan eller gis unntak fra gjeldende planer. Det skal ikke vedtas planbestemmelser for slike anlegg som en del av reguleringsplan for andre tema.
2.5.2 Lover om kulturminner og naturmangfold
Lov om kulturminner og lov om naturmangfold vil gjelde alle utbygginger, og peker på aktsomhet ved utbygging. Nytt anlegg berører i hovedtrekk eksisterende veigrunn, jernbaneanlegg og hav- neområder. For konkrete observasjoner og mulige funn i området, vises til kapittel 0i denne søk- naden.
2.5.3 Kryssing av veier og ledninger
AEN vil normalt søke vedkommende eier eller myndighet om tillatelse til kryssing av, eller nærfø- ring med eksisterende ledninger, veier og annet i henhold til forskrift om elektriske forsyningsan- legg, der tiltaket gjør dette relevant. Det er Statens Vegvesen med konsulent som har fremmet omsøkte trasè for omlegging og skal innhente disse tillatelser på AEN’s vegne der ikke annet av- tales.
2.5.4 Systemansvarlig
Planene for tiltakene i henhold til denne søknaden vil bli forelagt systemansvarlig myndighet i henhold til FOS § 14.
2.6 Tidsplan
Det omsøkte tiltaket er antatt gjennomført i to perioder.
- I perioden 2020-2022 utføres forberedende arbeider. Dette omfatter flytting og tilrette- legging av kabelanlegg som blir lagt utenfor nytt veianlegg. Dette gjelder omleggingen av Gartnerløkka-Krossen og delvis Gartnerløkka-Falconbridge, mellom Gartnerløkka trans- formatorstasjon og Jernbanetunnel ved Circle K
- I perioden 2022-2025 utføres avsluttende arbeider. Det omfatter omlegging av reste- rende del av Gartnerløkka-Falconbridge fra jernbanetunnel ved Circle K og skjøtegrop ved Vesterveien/E39.
Hovedtrekkene i en mulig framdriftsplan er skissert i Tabell 2. Fremdriften vil måtte følge Statens Vegvesen sin fremdriftstakt, igjen bestemt av finansiering av veiprosjektet.
Tabell 2 Hovedtrekk i mulig fremdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen
Aktivitet Tidsrom
Konsesjonssøknad Oktober 2018
Konsesjonsvedtak April 2019
AEN forberedende arbeider kabelanlegg April 2019-Desember 2020
Arbeidsfase nr. 1 2020-2021
Arbeidsfase nr. 2 2022-2025
Utkobling/fjerning av deler av eksisterende kabelanlegg Løpende
2.7 Andre tiltak i området
I området for konsesjonssøkt anlegg er det flere kjente reguleringsplaner og prosjekter som i ulik grad har eller kan ha betydning for omsøkte tiltak.
Planid. Plannavn Berører
50kV Gartn.løkka- Falconbridge
50kV Gartn.løkka- Krossen
1380 E39 Gartnerløkka-Meieriet x x
1324 Vestre Strandgate 49 (Quadrum) x
1181 Kvartal 72, Nybyen, Kvartal A x
1426 Kvartal 1 x
1325 Kristiansand jernbanestasjon x
844 Euroterminalen x
1097 HAMPA (KMV) - Kolsdalsbukta. Ferje- og containerterminal
x
2.7.1 E39 Gartnerløkka – Meieriet
Statens Vegvesen har fått godkjent reguleringsplan, planid. 1380, for nytt veisystem fra Gartner- løkka ved Kristiansand sentrum i retning øst mot Søgne kommune. Det er bevilget midler for å gjennomføre forberedende arbeider, som omlegging av eksisterende infrastruktur som vil være i konflikt med fremtidige veiarbeider. Tiltaket etter denne konsesjonssøknaden er en del av de om- legginger som Statens Vegvesen har vurdert som nødvendige. Det vil være flere grensesnitt knyttet til de forberedende arbeidene som må koordineres mellom AEN og Statens Vegvesen.
Den tilretteleggingen som skal gjøres innebærer at flere kunder i distribusjonsnettet faller bort.
Flere nettstasjoner og kabelanlegg skal fjernes og det vil trolig bli etablert en del nytt anlegg un- der AEN’s områdekonsesjon. AEN og Statens Vegvesen arbeider for å samordne tiltakene mest mulig hensiktsmessig.
Denne planen er årsaken til begge omsøkte flyttinger.
Det vises til Statens Vegvesen /1/ for mer informasjon om veiprosjektet.
2.7.2 Vestre Strandgate 49, Quadrum, jernbanetomta ved Gartnerløkka
I 2013 ble en deltaljreguleringsplan vedtatt for Vestre Strandgate 49, planid. 1324. Om prosjek- tet beskriver Bane NOR blant annet følgende:
«Quadrum-prosjektet omfatter hele området mellom Vestre Strandgate i øst, E39 brua i nord og jernbanen i sør. Byutviklingsområdet blir liggende tett inntil jernbane, bussterminal, taxiplasser og havneterminal.
Quadrum planlegges for en variert urban funksjonsmiks av kontor, hotell, boliger og butikker med tilhørende parkering på opptil 40.000 kvadratmeter over terreng. Det vil bli opparbeidet attraktive uterom mot eksiste- rende by og med helt nye plasser innad i prosjektet.»1
Statens Vegvesen har med Bane NOR koordinert fremføringsvei for infrastruktur som skal krysse denne tomta. Fremføringsveien vil være i form av en underjordisk teknisk kulvert som vil inne- holde omstøpte trekkerør for blant annet kraftkabler, fjernvarme, VA-ledninger og tele. Omlagt føringsvei for Gartnerløkka-Falconbridge vil delvis gå via denne tekniske kulverten.
AEN er kjent med at utbyggingen er under forberedelse med formål å foreta en delutbygging klart for innflytting i 2020. For nærmere informasjon vises til Bane NOR /2/.
2.7.3 Kvartal 1
Det er registrert igangsatt en detaljreguleringsprosess ved navn Kvartal 1 i Tordenskioldsgate, planid. 1426. Kabeltraseen for Gartnerløkka – Krossen vil gå i Tordenskioldsgate som delvis er innlemmet i planområdet.
2.7.4 Kristiansand jernbanestasjon
Det er i 2015 vedtatt en arealplan for Kristiansand jernbanestasjon, planid. 1325. Kabeltraseen for Gartnerløkka – Falconbridge vil legges gjennom planområdet.
2.7.5 Jernbaneteknisk anlegg
Bane NOR har gjennom Statens Vegvesen signalisert et behov for økt forsyning fra AEN til jern- baneanlegget ved Kristiansand Stasjon. Det har vært gjennomført en befaring med formål å gi innspill til tekniske løsninger for dette i forhold til øvrige planlagte tiltak i området og nettselska- pets behov knyttet til drift og vedlikehold. AEN avventer en konkret henvendelse omkring saken.
2.7.6 Kristiansand Havn, ferjeterminalen
Kristiansand havn har sammen med Statens Vegvesen følgende kommentar til omleggingen av forbindelsen Gartnerløkka-Falconbridge:
Nytt veganlegg skal bygges ut over eksisterende arealer som i dag tilhører Kristiansand Havn.
Fergehavna må derfor gjøre store endringer av interne aktiviteter på sine gjenværende areal.
Omsøkt flytting av kabel vil bli liggende utenfor veganlegget, på arealer tilhørende Kristiansand Havn. Kablene legges om / flyttes mens ferjehavna driftes som i dag.
Arbeidene vil bli utført godt inne på dagens oppstillingsareal, og i stor konflikt med avviklingen av ferjetrafikken. Det er avgjørende at kabelarbeidene ikke gjøres i høysesong for ferjetrafikken, og at arbeidene gjennomføres strekningsvis.
Kristiansand Havn er en av Norges viktigste ferjehavner. Det må tas hensyn til avviklingen av ferjetrafikken ved gjennomføring av prosjektet slik at terminaltrafikken ikke blir unødvendig ska- delidende. Dette krever utstrakt koordinering med havna og havnas brukere. Viser også til kap.8 første avsnitt.»
AEN har vurdert traseen som foreslått av Statens Vegvesen å være egnet under forutsetning at trekkerør legges og det reasfalteres over flere delstrekninger, før selve kablene trekkes. Behov for steder hvor det må være tilkomst til trekkerørene og hensiktsmessige delstrekninger må ko- ordineres mellom Kristiansand havn, Statens Vegvesen og AEN.
Ved siden av omleggingen av Gartnerløkka-Falconbridge vil det også være behov for nye nettsta- sjoner og kabler i distribusjonsnettet for forsyning av nytt og eksisterende anlegg tilknyttet Kris- tiansand Havn.
1 https://banenoreiendom.no/quadrum-kristiansand / 25.7.2018
3. UTFØRTE FORARBEIDER
3.1 Planleggingsfase
3.1.1 Veiprosjektet
Statens Vegvesen har bedt om omlegging av kabelanleggene for tilrettelegging for fremtidig vei- utbygging. AEN har over flere år deltatt i møter og korrespondert for å gi innspill til prosessen.
Den 12.6.2017 mottok AEN et brev med kartvedlegg hvor tilbakemelding på traseforslag, kost- nadsestimat og et utkast til ombyggingsavtale ble etterspurt. Tilbakemelding ble sendt
25.10.2017 og etter noe avklaring forventes at en ombyggingsavtale blir inngått i løpet av 2018.
Flere ulike traseer har vært foreslått og delvis vært innarbeidet i reguleringsplan for veianlegget.
Det vises til kapittel 3.3 for en beskrivelse av øvrige vurderte traseer. Regulerte traseer er av nettselskapet vurdert uhensiktsmessig komplisert og kostbar. I samarbeid med Statens Vegvesen er det funnet bedre egnede traseer som omsøkes.
I planleggingsfasen er det gjort undersøkelser i tilgjengelig kartgrunnlag, databaser og underlag fra arbeidet med reguleringsplan /1/ for identifisering av blant annet risikoområder og kulturmin- ner, matrikkeldata, eksisterende og omsøkte reguleringsplaner på søknadstidspunktet. Det er også gjort en vurdering av behovet for trekkerør for andre kraftkabler for å ivareta både ny for- syning og fremtidig behov ved fornyelse, da spesielt 11 kV kabelanlegget fra Gartnerløkka trans- formatorstasjon og forsyningen ned mot Tollboden koblingsstasjon og Odderøya via Vestre Strandgate.
Bygging av en underjordisk teknisk kulvert over jernbanetomta sørvest for Gartnerløkka transfor- matorstasjon og Vestre Strandgate medfører at eksisterende kabel Gartnerløkka-Falconbridge må tas ut av drift før ny kabel kan etableres. Konsekvensen av dette i forhold til forsyningssikkerhe- ten i området er vurdert.
Det er utført risikovurderinger i tilknytning til vurdering av traseer. Risikovurderingene vil tjene som underlag for videre prosjektering.
3.1.2 Fremtidig forsyning av Kristiansand by
AEN gjennomfører for tiden en analyse av Kristiansandsområdet med tanke på fremtidig system- løsning for kraftforsyning. Analysen skal ivareta forbruksutviklingen og reinvesteringsbehov. I sammenheng med de fysiske tiltakene som skal gjøres i forbindelse med veiprosjektet, vil det bli tilrettelagt for både utvidet 11 kV nett og forlenget regionalnett med trekkerør.
3.2 Informasjon til offentlige instanser
Statens Vegvesen er delaktig i planleggingen av flytting av kabelanleggene.
3.3 Vurderte alternative traseer
For Gartnerløkka-Krossen er det vurdert å legge om dagens trasè fra Gartnerløkka transforma- torstasjon (A) via planlagt kulvert og rør som presses under E39 mot skjøtegrop ved Setesdals- veien (B). Løsningen gir utfordringer med å ivareta at minst ett av kabelanleggene holdes i drift i anleggsperioden som følge av dimensjonene på pressgrop og plassering av kabelanlegget ved Setesdalsveien. Løsningen gir også fellesføring med to viktige forsyningslinjer til Kristiansand by sett under ett.
For Gartnerløkka-Falconbridge har følgende alternative traseer, skissert i Figur 1, vært vurdert av AEN og Statens Vegvesen:
1. Trasè Kulvert-Samsen-Vesterveitunnelen
Traseen ligger i vedtatte reguleringsplan for veiprosjektet og er lik omsøkt trasè fra Gart- nerløkka transformatorstasjon (A) til og med teknisk kulvert (C). Kryssing med jernbane- sporene gjøres imidlertid lengre nord. Det etableres trekkerør nordover parallelt med
jernbanen frem til en eldre gangkulvert mellom kirkegården og Samsen. Traseen går rundt nordsiden av kulturhuset Samsen og følger en smal vei gjennom Bellevue. Her er det forholdsvis trangt og kort horisontal avstand til bolighus. Traseen følger videre inn under Duekniben i Vesterveitunnelen og krysser E39 ved bensistasjonen ved østgående felt før skjøt med eksisterende kabel. Skjøt gjøres da noe vest for omsøkte skjøtegrop (G). Traseen er delvis aktuell for fellesføring med nytt distribusjonsnett. Traseen er imid- lertid vurdert teknisk krevende og kostbar å gjennomføre. Adkomst ved behov for feilret- ting er også utfordrende.
2. Trasè Kulvert-Parkeringsplass ved CB-Jernbanetunnelen
Det skal etableres en jernbanetunnel for godstransport med tunnelinnslag nord for Sam- sen og sør for parkeringsplass ved Christiansands Bryggeri (CB). Tunnelutslaget vil være om lag der eksisterende kabel er klamret opp skrenten ved bensinstasjonen ved E39s vestgående felt, se Figur 15. Traseen fra teknisk kulvert vil kunne følge parallelt med jernbanen, med rørpressing eller boring under jernbanesporene like nord for gammel gangkulvert fra Kirkegården som i alternativ 1. Traseen kunne gå via tunnelen hvor man ville etablert omstøpte trekkerør parallelt med sporene på nordsiden. Statens Vegvesen har i dialog med Bane NOR ikke fått aksept for denne løsningen.
3. Trasè Setesdalsveien-CB-Jernbanetunnelen
Det er tidligere etablert trekkerør i gang- og sykkelsti nordover fra starten av Setesdals- veien på nordsiden av rundkjøringen ved Gartnerløkka. Disse passerer CB og det er mulig å finne en trasè gjennom industriområdet frem til jernbanekryssinger som i alternativ1 eller 3. Fra Gartnerløkka transformatorstasjon vil det da være felles trasè med 50 kV-ka- belen Gartnerløkka-Krossen. Å se disse to omleggingene som et tiltak har vist seg utford- rende da Gartnerløkka-Krossen bør legges om før Gartnerløkka-Falconbridge med hensyn til forsyningssikkerheten. Traseen er også en del lengre og vil gi rådighetsbegrensninger for CB på egen tomt.
Figur 1 Kartutsnitt, andre vurderte traseer for omlegging Gartnerløkka-Falconbridge og Gartnerløkka- Krossen.
4. BESKRIVELSE AV ANLEGGET
4.1 Begrunnelse for omsøkt tiltak
Det søkes om flytting av deler av eksisterende kabelanlegg som følge av at Statens Vegvesen skal foreta forberedende arbeider for ny veistruktur fra Kristiansand og vestover. En del av de forberedende arbeidene omfatter å rydde ny veitrasè fri for hindringer så langt mulig, herunder flytte eksisterende infrastruktur. Deler av eksisterende kabelanlegg som må flyttes ligger i grunn omfattet av Veilova med tilhørende flytteplikt etter Ledningsforskriften. Statens Vegvesen skal dekke en andel av flyttekostnadene og arbeidet reguleres i en utbyggingsavtale.
4.2 Omtale av planlagte løsninger
Ved Gartnerløkka transformatorstasjon må det tilrettelegges for plassering av kabeltromler, ka- belskyvere og føringsvei inn til koblingsanlegget. Det vil i perioder være nødvendig å stenge kjø- refelt i området for leveranser av materiell og utstyr samt gjennomføring av arbeidene. Arbei- dene vil omfatte eksempelvis oppgraving og fjerning av eksisterende kabelanlegg, tilrettelegging for nytt kabelanlegg, oppstilling og uttrekking av kabel, istandsetting og asfaltering. Disse arbei- dene må påregnes å skje i to omganger.
Figur 2 Gartnerløkka transformatorstasjon (A) sett fra Vestre Strandgate. Tordenskjolds gate til høyre.
Traseene vil etableres med omstøpte trekkerør. Ved siden av å beskytte kablene vil man med denne metoden redusere tiden med åpen grøft og dertil ulempe og hindringer for normal aktivitet langs traseen, gjennom å ferdigstille deler av traseen i flere omganger. Det medtas reserverør.
Det er generelt liten variasjon i høyde langs traseene, men som følge av forholdsvis mange og betydelige retningsendringer vil det være behov for å ha opphold med trekkerør enkelte plasser for å kunne sette ned kabelskyvere. Her vil man ha lengst perioder med åpen grøft og det kan være behov for tilkomst senere for utskiftning av kabler eller bruk av ledige rør. Disse gropene må plasseres hensiktsmessig med tanke på kabelforlegningen og å gi minst mulig ulemper.
4.2.1 Trasèbeskrivelse Gartnerløkka-Krossen
Gartnerløkka-Krossen er i dag lagt under E18 fra Gartnerløkka transformatorstasjon (A) til Setes- dalsveien som den følger nordover. Strekningen som skal legges om er ca. 0,2 km av totalt ca.
2,4 km. Omlagt trasè er ca. 0,5 km slik at total lengde blir om lag 2,7 km.
Omlagt kabel legges i Tordenskjolds gate og i Fjellgata/Fritz Jensens Gate over tunnelportalen til Baneheitunnelen E18 og via Banehaven til skjøtegrop (B) i grøntområde ved begynnelsen av Rv.9 Setesdalsveien. I Tordenskjolds gate vil traseen krysse gå- og handlegaten Markens gate.
Figur 3 Utsnitt oversiktskart Gartnerløkka-Krossen med skissert eksisterende (sort stiplet) trasè og om- lagt (rød)
Arbeidet med å opparbeide traseen, spesielt i Tordenskjolds gate, forventes å være tidkrevende.
Det vil være behov for å ta hensyn til annen eksisterende infrastruktur i grunnen og det kan være behov for omlegginger. Så langt det eksisterer god dokumentasjon på eksisterende infra- struktur kan dette tas hensyn til i planleggingen.
Over tunnelportalen er det forventet begrenset mulighet for tilstrekkelig overdekning ytterst mot tunnelåpningen. Traseen må legges i eller inn mot gang- og sykkelsti.
Figur 4 Tunnelportal Baneheitunnelen E18, sett fra E18. Enkelt skissert trasè.
Kryssing med gågaten Markensgate og arbeider ved inn/ut-kjøring til parkeringshus i Slottskvart- alet vil legge særlige føringer på planlegging og gjennomføring av arbeider, med tanke på risiko og ulemper for mennesker og trafikkavvikling. Ut fra vedtatte og kommende reguleringsplaner, kan det også påregnes andre arbeider i området.
Figur 5 Skissert trasè sett fra krysset Tordenskjolds gate-Fjellgata
Traseen preges av mange retningsendringer på 90-180 grader. Så langt mulig må retningsend- ringene gjøres slake for å oppnå en effektiv kabelforlegning uten for mange opphold for kabel- skyvere. Det planlegges for at omleggingen skal kunne gjennomføres med kun en skjøt.
Figur 6 Skissert trasè sett fra Fritz Jensens gate mot krysset Fjellgata og Banehaven. Gartnerløkka skim- tes i bakgrunnen.
Bebyggelsen langs Banehaven nærmest Setesdalsveien er boligbygg. Traseen må i detaljplanleg- gingen også ivareta tilstrekkelig avstand til boliger med hensyn på elektromagnetiske felter. Når arbeidene pågår vil det være til ulempe for naboer langs hele traseen, boliger og næring. Til- komst til eiendommene må ivaretas ved detaljplanlegging.
Figur 7 Skissert trasè ved Banehaven
Ved skjøtegropen (B) langs Setesdalsveien må traseen krysse en trafikkert gang- og sykkelvei som går parallelt med Rv.9. Generelt må det sikres tilfredsstillende forhold for myke trafikanter under arbeidene.
Figur 8 Skissert trasè sett fra Banehaven mot skjøtepunkt i grøntareal med eksisterende kabel (B)
4.2.2 Trasèbeskrivelse Gartnerløkka-Falconbridge
Dagens kabelanlegg krysser Vestre Strandgate og er lagt via jernbaneområdet og havneområdet til eksisterende tunnel inn til Glencore (gamle Falconbridge Nikkelverk). Under jernbanesporene er kablene forlagt i rør etablert ved rørpressing eller løsmasseboring. Fra tunnelen og frem til bensinstasjonen Circle K er kablene lagt på bro i metallkapsling og videre i grøft langs E39 Ves- terveien til Nikkelverket transformatorstasjon. Strekningen som må legges om utgjør ca. 1,3 km av totalt 1,7 km. Omlagt trasè er ca. 1,0 km slik at total lengde vil bli om lag 1,4 km. Det er i dag tre skjøter langs traseen.
Omlagt trasè er tilnærmet lik dagens frem til havneområdet. Traseen krysser Vestre Strandgate i omstøpte trekkerør og forlegges videre i stor teknisk kulvert (C) sammen med annen infrastruk- tur (fjernvarme, VA, tele) under jernbaneområdet i bakkant av planlagte Quadrum. Rør presses under jernbanesporene (D) ned mot havna/Color Line. Derfra skal den følge havneområdet i ut- kanten av der man skal gjøre tiltak i forbindelse med nytt veianlegg (E). I enden av havneområ- det tenkes kabelen ført i rør og/eller klamret på fjell tilsvarende som i dag (F). Kabelen føres frem til skjøtepunkt (G) med eksisterende kabel langs nytt veianlegg.
Figur 9 Utsnitt oversiktskart Gartnerløkka-Falconbridge med skissert eksisterende (sort stiplet) trasè og omlagt (rød)
Ved Gartnerløkka transformatorstasjon må eksisterende kabel kobles fra og fjernes. Ny kabel legges ut til parkeringsplass mot Vestre Strandgate. Vestre Strandgate krysses med omstøpte trekkerør. Dette arbeidet må koordineres med Statens Vegvesen for å ta hensyn eventuelle end- ringer av veioppbygging i forbindelse med veiprosjektet, samt at det må legges til rette med eks- tra trekkerør for fremtidige kabler som skal krysse Vestre Strandgate til ulike formål.
Fi g u r 1 0 Ves t r e St r a n d g a t e o g k r y sn in g sp u n k t o v e r t i l j e r n b a n e o m r å d e t h v o r Qu a d r u m - p r o sj e k t et s k al r e a li s er es , s et t f r a To r d en sk io l d sg a t e .
I nn m ot Vest r e St r andgat e skal under j or disk t eknisk kulver t et abler es ( C) av St at ens Vegvesen for ulike ledningseier e. Tr ekker ør for om søk t e om legging sam t for annet for m ål t as inn i t eknisk kulver t . Noen t r ekker ør sk al im idler t id avslut t es for annet br uk dir ekt e et t er kr yssing av Vest r e St r andgat e. Tr ekker ør ene i den t ekniske k ulver t en skal vær e om st øpt av hensyn t il br uk en av kulver t en t il kom biner t e for m ål.
Fi g u r 1 1 Te k n i s k k u l v e r t ( C) , e k se m p e l t y p i sk sn i t t o g p l a ss e r i n g Ho v ed : Ut sn it t t e g n . K1 0 3 St a t e n s Ve g v e se n / St æ r k 1 7 .1 0 .2 0 1 7 .
I n n f e l t : K a r t u t s n i t t t e g n . K1 0 1 St a t e n s Ve g v e se n / Via No v a / St æ r k 1 7 . 1 0 .2 0 1 7 .
I enden av t eknisk kulv er t sk al t r ekker ør et abler es m ed r ør pr essing under j er nbanespor ene ( D) . Pr essgr open plasseres m ed hensyn t il eksist er ende nedkj ør ing fr a Vest er veien m ot Havna og planlagt havnegat e. Det presses for ingsr ør for fr em før ing av t r ekker ør . Et t er et abler ing av
Gar t n er løkka t r an sfor m at or st asj on
trekkerør skal foringsrøret fylles med betong eller tilsvarende for å redusere den termiske most- anden.
Figur 12 Pressgrop og trekkerørsløsning (D)
Høyre: Utsnitt tegn. K504 Statens Vegvesen/ViaNova, foreløpig 28.2.2018.
Venstre: Utsnitt tegn. K501 Statens Vegvesen/ViaNova, foreløpig 24.5.2018.
Fra pressgropen følger traseen i omstøpte trekkerør langs dagens fergeterminal og havneområ- det (E), slik forlagt at den ikke er til hinder for fremtidig veiutbygging. Statens Vegvesen har an- vist plasseringen og avklart denne med berørte grunneiere. Trekkerørene føres frem til eksiste- rende jernbanespor ved tankanlegget ved Kolsdalsbukta og krysser over tunnelen mot E39. Det kan være nødvendig å forlegge kabel på bro klamret på fjell med fysisk sikring på deler av strek- ningen grunnet bratt fjell (F).
Figur 13 Ny (rød) og eksisterende (sort) trasè skissert fra tunnel (F) mot Havneområdet (E)
Figur 14 Tankanlegg og tunnel hvor ny kabel er planlagt ført over (F). Skissert skjøtegrop med eksiste- rende kabel
Figur 15 Dagens forlegning av kabel ved tunnel (F)
Traseen følger videre parallelt med E39 østgående felt forbi eksisterende bensinstasjon frem til et skjøtepunkt i grøntområde med eksisterende kabel mellom fjernvarmesentral og Circle K (G). Det må påregnes at det etableres tung sikring mot E39 for å beskytte mot kjøretøy på avveie under arbeidene. Det er ingen fendere eller tilsvarende avgrensning mot veibanen i dag.
Figur 16 Skissert trasè og skjøtegrop (G) sett fra sykkelsti ved fjernvarmesentral mot Circle K
4.2.3 Nytt kabelanlegg, tekniske forhold
Det skal benyttes kraftkabel med tilsvarende spesifikasjoner som eksisterende kabel der lov, for- skrift, systemansvarlig eller selskapets standarder for materiell ikke setter strengere krav. Herav tas utgangspunkt i at kabel isoleres for drift med nominell spenning på 132 kV og isoleres i hen- hold til en jordfeilfaktor på 2,2.
Kabelens ledertverrsnitt skal gi overføringskapasitet tilsvarende 1200 mm2 som i dag for Gartner- løkka-Falconbridge. Standard kabeltverrsnitt for regionalnettkabler i AEN er 1200 mm2 og benyt- tes med mindre detaljprosjektering av føringsveien indikerer at overføringskapasiteten forringes vesentlig. I så tilfelle må det vurderes å øke tverrsnittet.
Gartnerløkka-Krossen består i dag av seksjoner med ulike tverrsnitt, 630 mm2 og 800 mm2. Kon- sesjonen angir inntil 800 mm2. AEN ønsker å standardisere nytt anlegg på 1200 mm2 og med tanke på alder på dagens kabelanlegg legges dette til grunn i søknaden.
Det vil være behov for å etablere tilkomst til trekkerørene langs traseen for trekking og skjøting av kablene. Disse vil først bli definert i detaljprosjekteringen. For omsøkte kabelanlegg vil det ty- pisk være behov for skjøter mellom seksjoner på 300-700 m avhengig av kurvatur og stigning på trekkerørene. Skjøtegroper er normalt ca. 3x6 m. Det vil samtidig være nødvendig å tilrettelegge for fremføring av distribusjonsnett langs traseene.
I sammenheng med skjøter kan det være aktuelt å krysskoble kappe for reduksjon av induserte strømmer og tap. Krysskoblinger vil fortrinnsvis etableres i skap i kum under terreng.
4.3 Alternative løsninger
Ut over de alternative traseene beskrevet i kapittel 3.3 er det ikke vurdert alternative løsninger.
Kabelanlegget som omsøkes flyttet er tidligere gitt konsesjon med utgangspunkt i en situasjon som ikke er vesentlig endret.
4.4 Sikkerhet og beredskap
4.4.1 Trasèvalg
Omsøkte traseer er hensiktsmessige med tanke på tilkomst ved feil på anlegget. Fremtidig bruk av arealene som kan hindre tilkomst, herunder oppføring av bygninger og konstruksjoner langs traseen innenfor byggeforbudsbeltet på et senere tidspunkt, må avklares med AEN. Kabelanleg- gene etableres i hovedsak i trekkerør for å kunne skifte ut kabel ved feil. Det medtas ekstra trek- kerør i traseen og groper for kabelskvvere og skjøter må plasseres hensiktsmessig etter nærmere prosjektering.
I teknisk kulvert er det valgt å støpe inn trekkerør for kabelfremføring. Dette begrunnes blant an- net med at flere interessenter vil ha tilgang til kulverten for drift, vedlikehold og nyetablering av infrastruktur og tekniske installasjoner.
Teknisk kulvert vil kunne fungere som en demning fra grunnvannssiget mot sjøen. Dette vurde- res av Statens Vegvesen med tanke på konsekvens og dimensjonering i anleggsfasen og for fer- dig bygget kulvert.
4.4.2 Forsyningssikkerhet
Når anlegget er flyttet vil forsyningssikkerheten være uendret fra dagens situasjon.
I anleggsfasen vil det, så lenge kabelanlegg er utkoblet, være færre forsyningsveier inn til Kris- tiansand by og til Glencore.
- Nikkelverket transformatorstasjon som forsyner Glencore (gml. Falconbridge) har også forsyning via linjene fra Krossen og kabel fra Hannevika transformatorstasjoner.
- Gartnerløkka transformatorstasjon vil fremdeles ha to regionalnettforsyninger via kabel fra Krossen eller Nikkelverket og Elvegata transformatorstasjoner.
Det er en forutsetning for tilfredsstillende forsyningssikkerhet for Gartnerløkka transformatorsta- sjon at kun én av omleggingene som omsøkes gjennomføres om gangen.
Som følge av at deler av traseen for Gartnerløkka-Falconbridge først kan etableres som en del av veiutbyggingen, påregnes det i en midlertidig periode å beholde deler av traseen som skal legges om. Dette omfatter strekningen fra tunnel (F) til skjøtegrop (G).
4.5 Teknisk/økonomisk vurdering – investerings- og driftskostnader
4.5.1 Omsøkt tiltak
Investeringskostnadene knyttet til opparbeidelse av kabelgrøfter og kulvert med innhold og istandsetting er ikke beregnet. Dette vil være avhengig av antall fellesføringsparter, deres behov og dertil kostnadsfordeling. Dette koordineres av Statens Vegvesen og det vurderes derfor som ikke hensiktsmessig å estimere dette.
De øvrige investeringskostnadene for tiltakene er på bakgrunn av erfaringstall anslått til om lag - 50kV Gartnerløkka-Falconbridge: 4-5 mill.kr.
- 50kV Gartnerløkka-Krossen 9-11 mill.kr.
Kostnadsestimater er oppgitt per 2018. Det er i Tabell 1 vist en fordeling av estimerte investe- ringskostnader.
Tabell 3 Investeringskostnader
Kostnadsnivået for å opparbeide føringsveiene i dette prosjektet vurderes å være høye som følge av at det er mange interessenter, bynært og annen infrastruktur og hindringer i grunnen. Det er viktig at flere tiltak samordnes for å optimalisere kostnader og begrense ulemper for naboer og publikum.
4.5.2 0-alternativet
Å beholde dagens anlegg vil ikke la seg gjøre som følge av at Statens Vegvesen krever en flyt- ting.
4.5.3 Driftskostnader
Deler av kabelanleggene fornyes og risikoen for feil på helt nytt anlegg er statistisk sett noe høy- ere. Antallet skjøter er tilnærmet uendret. Gartnerløkka-Krossen er bygget ca. 1980 og det er kjent at kvaliteten på PEX-kabler fra denne tiden kan være dårlig. Det kan imidlertid ikke pekes på vesentlige forhold som endrer risiko for feil på anlegget eller gir merkbart endrede driftskost- nader. Netto endring av mengde kabel for de to omleggingene samlet utgjør ca. 0,1 km.
(mill.kr.) 50kV Gartnerløkka-Krossen 50kV Gartnerløkka-Nikkelverket
Arbeid 0,7 1,6
Materiell 1,7 3,9
Adm, annet 1,4 3,3
Sum 3,8 8,8
5. VIRKNINGER FOR MILJØ, NATURRESSURSER OG SAM- FUNN
5.1 Naturmangfold
5.1.1 Arter og naturtyper som berøres
Det er ikke registrert rødlistede arter, arter av nasjonal forvaltningsinteresse eller naturtyper i foreliggende trasé (basert på eksisterende registreringer fra Miljødirektoratets Naturbase og Arts- databankens Artskart). Figur 17 viser registrerte punkter for artsforekomster. I nærheten av tra- seen (50-200m) er det registrert rødlistede fuglearter i kategoriene Nær truet. Disse artene er fiskemåke (Larus canus), stær (Sturnus vulgaris), tyrkerdue (Streptopelia decaocto), bergirisk (Cardelius flavirostris) og ærfugl (Somateria Molilissina). Det foreligger også eldre registreringer fra sent 1800-tall og tidlig 1900-tall som ikke regnes som relevante i denne sammenheng på grunn av dårlig presisjon. Når det gjelder naturtypelokaliteter, så er det ikke registreringer av slike i nærheten av planområdet. Det er ikke påvist vilttrekk i området, og det er svært lite sann- synlig å finne dette, da det ikke finnes attraktive leveområder for vilt her. Grimsbekken går i rør under planområdet, som den eneste registrerte vannforekomsten i området.
Figur 17 Naturmangfold og arter
5.1.2 Uønskede fremmedarter (tidligere kalt svartelisten):
Bynære områder har ofte en høy forekomst av forvillede hage- og parkplanter, og spesielt i transportknutepunktene er det vanlig å finne mange arter som regnes som uønskede grunnet de- res evne til å ødelegge lokalt naturmangfold. Det er registret en rekke uønskede fremmedarter i traseen. Figur 18 viser registrerte punkter for artsforekomster. Mange er i den høyeste risikoka- tegorien, og omfatter legesteinkløver, platanlønn og hvitdodre. Det antas at forekomstene av slike arter er underrapportert i planområdet, da det er en rekke andre arter ned svært høyt spredningspotensiale i nærliggende område, samt at mye av spredningen har foregått de siste årene. Anleggsarbeidet i tilknytning til prosjektet vil potensielt medføre en spredningsrisiko for fremmedartene, og det er av stor betydning at voksestedene er kjent, slik at entreprenør kan ta nødvendige forholdsregler, jf. naturmangfoldloven (2009) og forskrift mot fremmede organismer (2015). Generelt anbefales en supplerende registrering for å komplettere foreliggende data. Det er etablert samarbeid mellom Kristiansand kommune, Fylkesmannen og Statens vegvesen i for- bindelse med at det skal utarbeides en Ytre Miljø Plan for veiprosjektet.
Figur 18 Naturmangfold og fremmedarter
5.2 Kulturminner og kulturmiljø
Kulturminner som ligger nær foreslått kabeltrasé er følgende:
- Bygårdsanlegg, Markens gate 47 - Bygårdsanlegg, Tordenskiolds gate 22 - Bygårdsanlegg, Tordenskiolds gate 20 - Bygårdsanlegg, Tordenskiolds gate 18 - Bygårdsanlegg, Vestre Strandgate 44
Figur 19 Kart over kulturmiljø fra konsekvensutredning E39 Gartnerløkka-Meieriet
Samtlige av disse bygårdsanleggene har fått fredningen opphevet og har dermed ingen formell vernestatus i dag. Kabeltraséen vil kunne passere inntil om lag 10 meter unna fasadene til disse byggene, og ikke komme i konflikt med disse.
Videre langs kabeltraseene er det ingen registrerte arkeologiske svært nær eller i konflikt. Uten- for kaikanten i havna ligger to skipsvrak som har status som automatisk fredet. Den østre ligger ca. 160 meter fra kabeltraséen og den vestre ligger 110 meter fra kabeltraséen. Disse vil ikke påvirkes av tiltaket.
Det viktigste kulturmiljøet som foreslåtte kabeltraseer kommer i kontakt med, er Kvadraturen med bebyggelsen og strukturen fra renessanseplanen av 1641 (område nr. 1 i verdikart for E39 vist nedenfor). I konsekvensutredningen for reguleringsplan E39 Gartnerløkka-Meieriet er Kvad- raturen gitt verdien «svært stor». Kabeltraseene ligger like utenfor grensen for Kvadraturen, og kommer ikke i direkte kontakt.
Jernbaneområdet er et annet viktig kulturmiljø, med Setesdalsbanen, åpnet i 1896 og Sørlands- banen åpnet i 1938 (område 5 i verdikartet). Særlig slutt-steinene og kongesteinene har stor verdi. Øvrige spor har varierende verdi. Området er i konsekvensutredningen for reguleringsplan E39 Gartnerløkka-Meieriet gitt verdien «middels». Kabeltraseen krysser området, men er ikke i kontakt med elementene med angitt høyest verdi. Kryssingen vil ikke påvirke området negativt.
Videre krysser kabeltraseen Kristiansand mekaniske verksted (område 8 i verdikartet), som har en viktig industrihistorie, men med få gjenværende bevaringsverdige elementer. Området er i konsekvensutredningen for E39 Gartnerløkka-Meieriet gitt verdien «liten». Kryssingen vil ikke på- virke området negativt.
Til sist krysser kabeltraseen også Vesterveien (område 4 i verdikartet). Vesterveien, eller gamle Sørlandske hovedveg, har få gjenværende gamle elementer. Området er i konsekvensutred- ningen for E39 Gartnerløkka-Meieriet gikk verdien «liten-middels». Kryssingen vil ikke påvirke denne negativt.
5.3 Friluftsliv og rekreasjon
Områdene som kabeltraseene er planlagt i, er i all hovedsak bearbeidet med fast dekke, slik at friluftsliv foregår i svært liten grad her. De nærmeste friluftslivsområdene er Baneheia og Heiane, sistnevnte er heiområdet rundt Dueknipen. Ingen av disse friluftsområdene berøres av tiltakene.
Rekreasjonsområder defineres noe videre, slik at også oppholdsarealer som parker kan regnes inn under denne definisjonen. Kristiansand kirkegård har i tillegg til å være gravsted også funk- sjon som en grønn lunge og som en snarvei for gående og syklende. Kirkegården har stor verdi, men tiltaket vil ikke påvirke området.
Andre rekreasjonsområder som ligger nær foreslåtte kabeltraseer er Bellevueparken og Run- dingen. Bellevueparken er forholdsvis lite brukt og er støyutsatt. I konsekvensutredningen for E39 Gartnerløkka-Meieriet er parken gitt verdien «middels». Rundingen har i den samme utred- ningen fått verdien «Stor», hovedsakelig fordi den har stor bruksfrekvens. Hverken Bellevuepar- ken eller Rundingen blir direkte berørt av tiltakene.
I byggefasen vil tiltakene kunne påvirke gang- og sykkelveier, samt fortau på en negativ måte.
Det kan tidvis være redusert framkommelighet og mindre god trafikkavvikling.
Figur 20 Kart over områder av betydning for friluftsliv og rekreasjon ved kabeltraseer
5 .4 B e b y g g e l se o g b o m i l j ø
Kabelt r aseene vil et abler es i hovedsak i vei, gang- og sykkelveier og gr ønt om r åder . Anlegget blir gr avd ned. I byggefasen vil t ilt akene kunne påvir ke gang- og sykkelveier , sam t for t au på en ne- gat iv m åt e. Det kan t idvis vær e r eduser t fr am kom m elighet og m in dr e god t r afikkavvikling. Når anlegget er et abler t vil det i sv ær t lit en gr ad påvir ke bebyggelse og bom ilj ø.
5 .5 M a g n e t f e l t
Fr a som m er en 2006 ble det ny offisiell for valt ningsst r at egi i Nor ge ved at m an ved bygging av nye ledninger eller nye hus nær blant annet kr aft ledninger , skal ut r edes avbøt ende t ilt ak der som gj ennom snit t lig st r øm st yr ke over år et i ledningene gir st er ker e m agnet felt enn 0,4 µT i bygg be- r egnet for var ig opphold for m ennesker . Det pekes på bolighus, sk oler og bar nehager .
50kV Gar t ner løkka- Falconbr idge
I ngen slike bygninger ligger langs om søk t e t r asè eller er kj ent planlagt . 50kV Gar t ner løkka- Kr ossen
Nær m est e bolig gn/ bn 150/ 9 befinner seg ca. 5, 5 m fr a kabelt r aseen. Ber egnet m agnet isk fluks- t et t het ligger under ut r edningsgr ensen på 0, 4 µT om lag 3 m t il siden. Det vur der es å vær e god m ar gin t il ut r edningsgrensen.
Magnet felt et s ut br edelse fr a sent er av kabelt r aseene er ber egnet ut fr a est im ert år lig st r øm fø- r ing, baser t på t ilgj engelige t im esm ålinger av ef fekt og konser vat ive fakt or er for eff ekt fakt or og nedgr avingsdybde for kabelanleggene. Result at ene f r em går av Figur 21.
Fi g u r 2 1 Be r e g n e t m a g n et i sk f l u k st e t t h et 1 m o v e r t e r r en g v e d f o r l e g n i n g i st øp t r ør k a n a l m e d o v e r d ek n i n g p å 0 ,4 m .
5 .6 A r ea l b r u k o g a n d r e n a t u r r e s su r se r
Kabelt r aseene et abler es i for bindelse m ed veigr unn, havnear ealer eller t ilsv ar ende. Når anlegget er bygget vur der es konsekvensen for ar ealbr uk å vær e sv ær t lit en. Kabelanlegget et abler es i t r ekker ør og det kan søk es om fr avik fr a byggefor budsgr ensen på 3 m et er t il hver side for t r a- seen. St at ens Vegvesen har anm er ket at det er akt uelt å søk e slikt fr avik.
Det kan ikke pår egnes at nat ur r essur ser vil bli ut nyt t et og/ eller kom m e i konflikt m ed om søk t e anlegg. Om r ådene som ber ør es er i dag ut nyt t et i form av infr ast r ukt ur eller t ilsv ar ende.
5.7 Forurenset grunn
De omsøkte traseene ligger innenfor areal avmerket i aktsomhetskart for forurenset grunn, for- urenset byjord og forurenset veg. Det må avklares om det er forurensa grunn i områder der det skal graves. Ved graving i områder med forurensa grunn er det krav om tiltaksplan etter for- urensningsloven. Det vises for øvrig til det er etablert samarbeid mellom Kristiansand kommune, Fylkesmannen og Statens vegvesen i forbindelse med at det skal utarbeides en Ytre Miljø Plan for hele veiprosjektet.
5.8 Beskrivelse av håndtering av avfall
Avfall vil bli håndtert på forsvarlig måte og levert til godkjent mottak.
6. AVBØTENDE TILTAK
Ved etablering av kabelanlegg vil det være både rasjonelt og et avbøtende tiltak i forhold til kon- flikt i tettbebygde områder å etablere trekkerør for et påregnelig behov fremover. Dette vil vur- deres nærmere.
Plassering av groper for tilkomst til trekkerør må planlegges med tanke på bruken av trekkerø- rene og reduksjon av ulemper ved senere tilkomst så langt mulig.
AEN henstiller til at behovet for kraftforsyning til et fremtidig endret havneområde, jernbaneom- råde og veianlegg synliggjøres tidlig nok til at flere tiltak kan samordnes i felles plan og tiltak.
7. NØDVENDIGE OFFENTLIGE OG PRIVATE TILTAK
Statens Vegvesen forestår etablering av teknisk kulvert og trekkerør for kryssing av Vestre Strandgate. Statens Vegvesen skal i utgangspunktet også opparbeide og senere tilbakeføre øv- rige deler av traseen etter tiltakene er gjennomført om det av praktiske årsaker ikke avtales noe annet på et senere tidspunkt.
8. INNVIRKNING PÅ PRIVATE INTERESSER
Arbeider på havneområdet må koordineres med havnemyndigheten og brukere. Deler av kaian- legget er i bruk som fergeterminal med tidvis stor trafikk av tunge og lette kjøretøy.
Arbeider må planlegges slik at sikkerhet og tilkomst til eiendommer ivaretas. Ved behov for stengning av veier, gang- og sykkelveier må det vurderes behov for midlertidige tiltak for å lede om trafikken.
Mange barn og unge ferdes på deler av strekningen. Det må vurderes særskilt oppsyn ved risiko- fylte arbeider på uoversiktlige områder. Grøfter og groper i områder hvor folk ferdes må sikres mot fall.
Ved arbeider med maskiner og utstyr må det sørges for at risikoområder avsperres. Arbeider som krever avsperring må varsles berørte i god tid.
REFERANSER
/1/ https://www.vegvesen.no/Europaveg/e39gartnerlokkabreimyr /2/ https://banenoreiendom.no/quadrum-kristiansand
/3/ Regional kraftsystemutredning for Agder 2016-2035, Hovedrapport /4/ Kulturminnedatabase – Askeladden
/5/ Kulturmiljø - KU E39 Gartnerløkka-Meieriet /6/ Friluftsliv - KU E39 Gartnerløkka-Meieriet /7/ Friluftslivdatabase – Naturbase
/8/ Naturmangfold – Artsdatabanken /9/ Naturmangfold - Naturbase
VEDLEGG TIL SØKNADEN
VEDLEGG 1
TRASÈKART
VEDLEGG 2 TEMAKART
