Realfagsløyper for fagfornyelsen
Majken Korsager & Berit Reitan
jeg ønsker å få økt kompetanse i hva dybdelæring er og hvordan jeg kan jobbe
med det i mitt klasserom
Jeg også!
Klikk selv
Praksiser i utforskende undervisning i naturfag
B – Samarbeid
Modul 5
Mål
Målet med denne modulen er å reflektere over hvordan ulike instruksjoner til forsøk tilrettelegger for utforskende
undervisning i naturfag.
Gjennom modulen får dere prøve ut et forsøk og analysere dette i lys av prinsipper for utforskende undervisning.
NB!
• I denne modulen brukes forsøk som utgangspunkt for å skape bevissthet om praksiser i utforskende undervisning.
• Utforskende undervisning må ikke inneholde forsøk, men det kan være en måte å gi elevene mulighet til å samle og bruke egne data.
• Prinsippene for utforskende undervisning er de samme når elevene bruker andrehåndsdata (andres resultater og data).
Tidsplan for denne økta
Aktivitet Tid
Oppsummer forarbeidet 20 minutter
Praktisk aktivitet: Væsker i lag 30 minutter
Faglig påfyll 15 minutter
Didaktisk analyse av den praktiske aktiviteten 30 minutter Planlegg egen undervisning 10 minutter
Totalt 105 minutter
Oppsummer forarbeidet
Ca. 20 minutter
Diskuter i grupper (15 minutter)
Arbeid i grupper på tre–fire personer, og ta fram notatene fra forberedelsen.
• Noter på et felles ark de tre tingene hver av dere vektlegger mest for at forsøkene skal være utforskende.
• Diskuter det dere har notert, og finn tre til fem ting dere er enige om.
Oppsummer i plenum (5 minutter)
Hver gruppe deler tre til fem ting gruppa er enig om er viktige å vektlegge for at aktiviteter skal være utforskende for elever.
Forsøk: Væsker
Ca. 30 minutter
Forberedelse (5 minutter)
• Fordel dere i tre grupper på to til fem personer. Uansett antall deltakere, bør antall grupper være delelig med tre.
• Den som leder modulen deler ut en instruksjon til hver av gruppene. Instruksjonene er ulike, ikke les hverandres instruksjon!
• Hver gruppe henter utstyret de trenger til sitt forsøk.
Løs oppdraget (20 minutter)
• Hver gruppe skal følge instruksjonen de har fått utdelt.
Oppsummer i plenum (5 minutter)
• Hver gruppe forteller kort hvordan det gikk og viser fram resultatet sitt.
Faglig påfyll
Ca. 15 minutter
Frihetsgrader i forsøk
• Graden av åpenhet i forsøk blir ofte beskrevet som frihetsgrader.
• Antall frihetsgrader avgjøres av hvor mange har valgmuligheter elevene har i de ulike delene av forsøket.
• Elevenes valgmuligheter kan variere innen ulike deler av
forsøket. Ei vanlig oppdeling av forsøk er: problem/spørsmål, metode og resultat.
På neste side er det en oversikt over antall frihetsgrader og hvilke deler av forsøket som er lukkede eller åpne.
Gyllenpalm, Wickman og Holmgren, 2010
Frihetsgrader Problem/spørsmål Metode Resultat
0 Lukket Lukket Lukket
1 Lukket Åpen Lukket
1 Lukket Lukket Åpen
2 Lukket Åpen Åpen
3 Åpen Åpen Åpen
Gyllenpalm, Wickman og Holmgren, 2010
Typer instruksjon
• Tabellen viser at selv om graden av åpenhet varierer i ulike
deler av forsøket, kan antall frihetsgrader i to ulike forsøk være det samme.
• Instruksjonen til elevene er avgjørende for denne variasjonen.
Jobb sammen to og to. På neste side er det korte beskrivelser av ulike typer instruksjoner (A–D). Plasser disse i tabellen med
frihetsgrader.
Typer instruksjoner
• A: Elevene kan velge ulike metoder for å løse et gitt problem.
Resultatet er gitt.
• B: Elevene stiller selv spørsmål som de ønsker å utforske. De velger selv metoder de vil bruke, og de kan komme fram til ulike løsninger.
• C: Elevene får en instruksjon som de må følge trinnvis for å ledes fram til riktig resultat.
• D: Elevene får et spørsmål eller ei problemstilling de skal utforske.
De velger metoder selv, og det finnes ikke et gitt resultat.
• E: Elevene får både problem og framgangsmåte for å løse
problemet, men det finnes flere forskjellige løsninger som ikke er gitt.
NB: Utfylt tabell
på neste side
Frihets-
grader Type
instruksjon Problem/
spørsmål Metode Resultat
0 Kokebok (C) Lukket Lukket Lukket
1 Problembasert (A) Lukket Åpen Lukket
1 Lærerstyrt utforskning (E) Lukket Lukket Åpen
2 Halvåpent forsøk (D) Lukket Åpen Åpen
3 Åpent forsøk (B) Åpen Åpen Åpen
Beskrivende tittel på de ulike typer instruksjoner (A–E) Etter Gyllenpalm, Wickman og Holmgren, 2010
Vurder antall frihetsgrader (5 minutter)
Bruk tabellen om frihetsgrader.
1. Vurder antall frihetsgrader i de ulike delene av hver av de tre instruksjonene gruppene fikk utdelt til forsøket.
2. Gi en tittel på hvilken type instruksjon som ble gitt.
Noter både tittel på type instruksjon og antall frihetsgrader på tre ulike 5E-plakater under punktet «Tittel».
Oppsummering
5 minutter
• Det ikke likegyldig hvordan man legger til rette for utforskende undervisning.
• Åpne forsøk, uten klare mål og med minimal veiledning kan ha dårlig effekt på elevers læringsutbytte.
Kirschner et al., 2006
• Lukkede forsøk med få eller ingen frihetsgrader kan også ha dårlig effekt på elevers læringsutbytte.
Abrahams og Millar, 2008
• Type forsøk og antall frihetsgrader bør bestemmes ut ifra formålet:
o Lukkede forsøk kan være hensiktsmessige hvis elevene skal lære metoder eller å følge ei oppskrift, men legger ikke til rette for utforsking.
o Åpne forsøk kan likeledes være hensiktsmessige hvis
elevene skal lære å være kreative og selvstendige, men kan begrense utforsking på grunn av uklare mål.
• Didaktiske verktøy som 5E-modellen kan være en støtte til
planlegge, gjennomføre og evaluere utforskende undervisning for å bli bevisst på hva man vektlegger.
Realfagsløyper
• gir kompetanseutvikling i matematikk- og naturfagdidaktikk
• gjennomføres i fellesskap av de ansatte lokalt på skolen eller i barnehagen
• deltakerne går steg for steg gjennom fagstoff, praktiske verktøy og ressurser
Klikk selv
Klikk selv
Metoder for å aktivere forkunnskaper
• Delt lytting
• Tenk-par-del
• Forventningsskjema
• Idémyldring
• Tenkeskriving
• Påstandsark
• Grubletegninger
• Tankekart
Skriv alt du kommer på om…
TID
«Tid er noe som er f.eks. på klokka. Det finnes årstid, som er om året. I en time er det 60 minutter. Det finnes også stoppeklokker som vi måler tida med når vi løper fort. Når vi har det moro går tida fort. Når vi kjeder oss går tida sakte. …»
«Tid er alt. Klokke, timer, sekunder, minutter, liv, begynnelse, slutt, årstider. Tidslinje; Jesus, viking, svartedauen, ME,
atomkrig, THE END» Stian
Mork, S. M., & Erlien, W. (2017). Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag. Universitetsforlaget.
