Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer
Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet
Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017
Innhold
• Influensa
• Influensapandemier
– Hvordan oppstår pandemier – Konsekvenser for samfunnet
• Beredskap mot pandemisk influensa
Influensa
Influensavirus siste 100 år
Influensa
• Zoonose – sykdom som smitter fra dyr til mennesker
– Reservoar primært hos vannfugler, men også sel, hester, katter kan ha influensa
• Influensa som sykdom er beskrevet 412 f.Kr.
• Gir primært luftveissymptomer; alt fra ingen symptomer til alvorlig sykdom og død
• Forårsaker årlige utbrudd om vinteren i tempererte klima
• Endemisk (=kontinuerlig tilstede) i tropiske områder
Nøkkeltall sesonginfluensa i Norge
• Årlig utbrudd som starter desember-januar
• Utbruddet varer ca. 8 uker
• Ca. 10 % - 500 000 personer som blir smittet hvert år
– Barn blir oftere smittet enn voksne og eldre
• 18 000 laboratoriebekreftet influensa, av totalt 120 000 testet
• 400 000 vaksinerte
• 1500 fått antivirale medikamenter
• Høyeste sykdomsbyrde av alle infeksjonssykdommer: ca. 6000 innleggelser i året, hvorav ca. 800 på intensiv (usikre tall)
• Ca. 900 dødsfall; flest blant eldre, men også tidligere friske voksne og barn dør en sjelden gang
• Påvirker sykefraværet, inkludert skolefravær
Influensapandemier
Influensapandemier
• Influensapandemier oppstår når et nytt influensavirus, som få eller ingen er immune mot, smitter vedvarende mellom mennesker
– Nye virus kan oppstå ved
endringer i genetisk materiale eller ved at elementer fra ulike virus blandes til et nytt virus
• Etter å ha blitt introdusert som pandemivirus etablerer viruset seg som vanlig
sesonginfluensavirus
Sesonginfluensa vs. Pandemi
• Forutsigbart, skjer årlig om vinteren
• Eksisterende immunitet i befolkningen
• Vaksine tilgjengelig hver høst, i god tid før utbruddet
• Angriper alle aldre men oftere barn
• Kjente risikogrupper
• Dødsfall i hovedsak hos eldre
• Lav smitteangst i befolkningen
• Uforutsigbart, kan oppstå alle årstider
• Liten eller ingen eksisterende immunitet i befolkningen
• Vaksine først tilgjengelig 4 måneder etter nytt virus er identifisert
• Angriper alle aldre, men avhengig av evt. tidligere immunitet
• Ukjente risikogrupper
• Dødsfall i hovedsak hos unge voksne
• Høy smitteangst i befolkningen
Pandemier i historien
• Spanskesyken 1918
• Asiasyken 1957
• Hong Kong-syken 1968
• (russersyken)
• Svineinfluensa 2009
Bilde: Soldater smittet med spanskesyken, Fort Riley, Kansas
Særlige utfordringer ved influensapandemier
• Produksjon av vaksine tar ca. 4 måneder
• Pandemier angriper yngre deler av befolkningen
• Stort behov for informasjon men som regel lite kunnskap tilgjengelig
• Frykt og uro i befolkningen (inkludert politikere) kan bli utbredt og presset kan bli stort for «å gjøre noe»
• Kommunalt selvstyre gjør at nabokommunen kan implementere andre tiltak
• Prioritering av vaksine – hvem har nøkkelfunksjoner?
Særlige utfordringer ved influensapandemier, forts.
• Kan medføre høyt sykefravær i alle sektorer og er derfor en tverrsektoriell hendelse
– Tiltak som stenging av skoler og barnehager kan øke
fraværet hos helsepersonell og hos andre viktige aktører – Sykehuskapasitet og intensivkapasitet kan bli sprengt – Hjemmesykepleie og sykehjem sårbar grunnet liten
ekstrakapasitet
– Sykefravær kan medføre utfordringer i IT-bransjen,
matforsyning, strømforsyning transport og andre bransjer
Beredskap mot
pandemisk influensa
Kilde: DSB. Nasjonalt risikobilde 2014.
Planverk
• Nasjonalt og kommunalt planverk
• Internasjonalt helsereglement - IHR
• Norsk lovverk, herunder Smittevernloven
• Smitteverntiltak
• Medikamentelle tiltak
• Beredskap for økt behov for legehjelp
Formål: redusere morbiditet og mortalitet inntil vi får tilgang på vaksine
Estimater for planlegging i Nasjonal plan mot pandemisk influensa
• 25% av befolkningen blir syke med symptomer
– Store lokale variasjoner i antall syke – Utbruddet pågår ca 10 uker
– Sykdomsvarighet 10 dager
• 14-16 000 syke må innlegges
• Ca. 2500 dødsfall
• Flertallet av de alvorlig syke er barn og unge
• Store lokale variasjoner i andel syke
Hva er kommunens og fylkeskommunens plikter?
• Ha en smittevernplan, som helst inneholder plan om massevaksinasjon
• Holde oversikt over den epidemiologiske situasjonen
• Gi nødvendig helsehjelp til befolkningen
• Utløse paragrafer i Smittevernloven
Nasjonal beredskap
• Nasjonal pandemiplan
– Veiledere for helsetjenesten, inkludert håndtering av massevaksinasjon
• Vaksineavtale
– Dekker to doser til hele befolkningen
– Tar 3-4 måneder fra start produksjon til leveranse – To leverandører (to vaksiner)
• Beredskapslager antiviralia
Pandemifaser
• WHO har ansvaret for å erklære pandemi, men det enkelte land må selv ta ansvar for å handle i henhold til lokal situasjon
• Manglende kunnskap er hovedutfordringen i starten av en pandemi
Konklusjon
• Ny influensapandemi vil dukke opp før eller siden
• Kommunen skal ha en generisk smittevernplan
• God beredskap mot smittsomme sykdommer
kan «gjenbrukes» til mye!
Takk for meg!
Innspill og spørsmål [email protected]
Influensa A-virus siste 100 år
Asia/russersyk en H3N8?
Spanskesyken H1N1
•1918-1920
Sesong Asiasyken
H2N2
•1957
Hong Kong- syken H3N2
•1968
(russersyken) H1N1
•1977
Sesong Svineinfluensa H1N1
•2009 50 millioner
døde Flere bølger Lav alder på de døde
<1 million døde Mulig
immunitet i befolkningen mot neuramini- dasen gjorde dødeligheten lav
H2N2 forsvinner
Gjen- introduksjon av H1N1;
laboratorie- uhell?
Mellom 150- 580 000 døde Fjernet tidligere H1N1 fra videre sirkulasjon Årlig
dødsfall vanlig sesong: ca.
500 000 H1N1 etablert som sesongvirus
1-4 millioner døde
H1N1 ikke lengre i sirkulasjon 1 million
døde
Ukentlige viruspåvisninger i Norge 1995-idag
Grafikk: FluNet, GISRS/WHO