• No results found

konsekvenser og utfordringer

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "konsekvenser og utfordringer"

Copied!
25
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Pandemien rammer Norge - konsekvenser og utfordringer

Siri Helene Hauge Avdelingsdirektør Avdeling for influensa, Folkehelseinstituttet

Beredskapsdagen 2017 11. mai 2017

(2)

Innhold

• Influensa

• Influensapandemier

– Hvordan oppstår pandemier – Konsekvenser for samfunnet

• Beredskap mot pandemisk influensa

(3)

Influensa

(4)

Influensavirus siste 100 år

(5)

Influensa

Zoonose – sykdom som smitter fra dyr til mennesker

Reservoar primært hos vannfugler, men også sel, hester, katter kan ha influensa

Influensa som sykdom er beskrevet 412 f.Kr.

Gir primært luftveissymptomer; alt fra ingen symptomer til alvorlig sykdom og død

Forårsaker årlige utbrudd om vinteren i tempererte klima

Endemisk (=kontinuerlig tilstede) i tropiske områder

(6)

Nøkkeltall sesonginfluensa i Norge

Årlig utbrudd som starter desember-januar

Utbruddet varer ca. 8 uker

Ca. 10 % - 500 000 personer som blir smittet hvert år

Barn blir oftere smittet enn voksne og eldre

18 000 laboratoriebekreftet influensa, av totalt 120 000 testet

400 000 vaksinerte

1500 fått antivirale medikamenter

Høyeste sykdomsbyrde av alle infeksjonssykdommer: ca. 6000 innleggelser i året, hvorav ca. 800 på intensiv (usikre tall)

Ca. 900 dødsfall; flest blant eldre, men også tidligere friske voksne og barn dør en sjelden gang

Påvirker sykefraværet, inkludert skolefravær

(7)

Influensapandemier

(8)

Influensapandemier

Influensapandemier oppstår når et nytt influensavirus, som få eller ingen er immune mot, smitter vedvarende mellom mennesker

Nye virus kan oppstå ved

endringer i genetisk materiale eller ved at elementer fra ulike virus blandes til et nytt virus

Etter å ha blitt introdusert som pandemivirus etablerer viruset seg som vanlig

sesonginfluensavirus

(9)

Sesonginfluensa vs. Pandemi

Forutsigbart, skjer årlig om vinteren

Eksisterende immunitet i befolkningen

Vaksine tilgjengelig hver høst, i god tid før utbruddet

Angriper alle aldre men oftere barn

Kjente risikogrupper

Dødsfall i hovedsak hos eldre

Lav smitteangst i befolkningen

Uforutsigbart, kan oppstå alle årstider

Liten eller ingen eksisterende immunitet i befolkningen

Vaksine først tilgjengelig 4 måneder etter nytt virus er identifisert

Angriper alle aldre, men avhengig av evt. tidligere immunitet

Ukjente risikogrupper

Dødsfall i hovedsak hos unge voksne

Høy smitteangst i befolkningen

(10)

Pandemier i historien

• Spanskesyken 1918

• Asiasyken 1957

• Hong Kong-syken 1968

• (russersyken)

• Svineinfluensa 2009

Bilde: Soldater smittet med spanskesyken, Fort Riley, Kansas

(11)
(12)

Særlige utfordringer ved influensapandemier

• Produksjon av vaksine tar ca. 4 måneder

• Pandemier angriper yngre deler av befolkningen

• Stort behov for informasjon men som regel lite kunnskap tilgjengelig

• Frykt og uro i befolkningen (inkludert politikere) kan bli utbredt og presset kan bli stort for «å gjøre noe»

• Kommunalt selvstyre gjør at nabokommunen kan implementere andre tiltak

• Prioritering av vaksine – hvem har nøkkelfunksjoner?

(13)

Særlige utfordringer ved influensapandemier, forts.

• Kan medføre høyt sykefravær i alle sektorer og er derfor en tverrsektoriell hendelse

Tiltak som stenging av skoler og barnehager kan øke

fraværet hos helsepersonell og hos andre viktige aktører Sykehuskapasitet og intensivkapasitet kan bli sprengt Hjemmesykepleie og sykehjem sårbar grunnet liten

ekstrakapasitet

Sykefravær kan medføre utfordringer i IT-bransjen,

matforsyning, strømforsyning transport og andre bransjer

(14)

Beredskap mot

pandemisk influensa

(15)

Kilde: DSB. Nasjonalt risikobilde 2014.

(16)

Planverk

• Nasjonalt og kommunalt planverk

• Internasjonalt helsereglement - IHR

• Norsk lovverk, herunder Smittevernloven

• Smitteverntiltak

• Medikamentelle tiltak

• Beredskap for økt behov for legehjelp

Formål: redusere morbiditet og mortalitet inntil vi får tilgang på vaksine

(17)

Estimater for planlegging i Nasjonal plan mot pandemisk influensa

• 25% av befolkningen blir syke med symptomer

Store lokale variasjoner i antall syke Utbruddet pågår ca 10 uker

Sykdomsvarighet 10 dager

• 14-16 000 syke må innlegges

• Ca. 2500 dødsfall

• Flertallet av de alvorlig syke er barn og unge

• Store lokale variasjoner i andel syke

(18)

Hva er kommunens og fylkeskommunens plikter?

• Ha en smittevernplan, som helst inneholder plan om massevaksinasjon

• Holde oversikt over den epidemiologiske situasjonen

• Gi nødvendig helsehjelp til befolkningen

• Utløse paragrafer i Smittevernloven

(19)

Nasjonal beredskap

• Nasjonal pandemiplan

– Veiledere for helsetjenesten, inkludert håndtering av massevaksinasjon

• Vaksineavtale

– Dekker to doser til hele befolkningen

– Tar 3-4 måneder fra start produksjon til leveranse – To leverandører (to vaksiner)

• Beredskapslager antiviralia

(20)

Pandemifaser

WHO har ansvaret for å erklære pandemi, men det enkelte land må selv ta ansvar for å handle i henhold til lokal situasjon

Manglende kunnskap er hovedutfordringen i starten av en pandemi

(21)

Konklusjon

• Ny influensapandemi vil dukke opp før eller siden

• Kommunen skal ha en generisk smittevernplan

• God beredskap mot smittsomme sykdommer

kan «gjenbrukes» til mye!

(22)

Takk for meg!

Innspill og spørsmål [email protected]

(23)
(24)

Influensa A-virus siste 100 år

Asia/russersyk en H3N8?

Spanskesyken H1N1

•1918-1920

Sesong Asiasyken

H2N2

•1957

Hong Kong- syken H3N2

•1968

(russersyken) H1N1

•1977

Sesong Svineinfluensa H1N1

•2009 50 millioner

døde Flere bølger Lav alder på de døde

<1 million døde Mulig

immunitet i befolkningen mot neuramini- dasen gjorde dødeligheten lav

H2N2 forsvinner

Gjen- introduksjon av H1N1;

laboratorie- uhell?

Mellom 150- 580 000 døde Fjernet tidligere H1N1 fra videre sirkulasjon Årlig

dødsfall vanlig sesong: ca.

500 000 H1N1 etablert som sesongvirus

1-4 millioner døde

H1N1 ikke lengre i sirkulasjon 1 million

døde

(25)

Ukentlige viruspåvisninger i Norge 1995-idag

Grafikk: FluNet, GISRS/WHO

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

En av de inkluderte studiene nevner at en god del pasienter måtte få erstatning etter at de hadde blitt skadet som følge av uønskede hendelser knyttet til MR (Bose et

et stort antall prosjekter gjennomført i norge siden 1980-tallet, har enten brukt foresight som et verktøy for å understøtte utviklingen av formelle strategier eller planer,

Boken Orkidébarn reflekterer ikke direkte over de psykiatriske diagnosene vi bruker på barn, men tydeliggjør hvordan ulike miljøbetingelser påvirker et barns helse og utvikling

Det at mange mennesker erfarer krenkelser, og at slike erfaringer ofte gir vedvarende belastninger på den enkeltes kropp, gjør det nødvendig å kunne forstå syke mennesker ikke bare

For å opprettholde tillitsforholdet mellom pasient og helsearbeider bør man få til et godt samarbeid, og tvang bør unngås. Mangel på tid til å forklare

kapittelet om utfordringer og konsekvenser blir det lagt vekt på utfordringer som elever med innagerende adferd opplever i klassen og hvilke konsekvenser denne adferden kan få

Når det gjelder nye mobilitetsendringer, har vi pekt på behovet for ny kunnskap når det gjelder hvordan nye mobilitetsvalg «smitter» og spres raskt i og gjennom sosiale nettverk,

Med senskader menes helseskade som oppstår lang tid etter eksponeringen. Senskaden oppstår ofte etter langvarig og lavgradig eksponering. Den kan imidlertid også oppstå etter