• No results found

DANS SOM KULTURUTTRYKK FOR MENNESKER MED FYSISKE UTFORDRINGER ELLER DEMENS

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "DANS SOM KULTURUTTRYKK FOR MENNESKER MED FYSISKE UTFORDRINGER ELLER DEMENS"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

SEMINAR

DANS SOM KULTURUTTRYKK

FOR MENNESKER MED FYSISKE UTFORDRINGER ELLER DEMENS

Torsdag 15. oktober 2015

Radisson Blu Hotel, Trondheim Airport Værnes

Omfattende forskning viser at sang, musikk, dans, rytmisk trening og andre tiltak fra kulturfeltet som benyttes i pleie- og omsorg, virker positivt på behandling, livskvalitet og medikamentbruk.

Aktiv deltakelse i kulturaktiviteter har få bivirkninger, kan forsinke utviklingen av demens, redusere stress og lindre smerter. Dette mobiliserer egne ressurser hos den som mottar omsorg, og kan gi viktige bidrag til helsesektoren.

Tiltakene skaper mer variert arbeid, kan redusere sykefraværet og bidra til bedre ressursbruk.

Kulturtiltak i omsorgen er forankret i statlig planverk bl.a. i Stortingsmelding 29 (2012-2013)

Morgendagens omsorg, kap 5.2.1. Dette seminaret vil presentere dansens betydning og muligheter, både som egen aktivitet og som bidrag til bedre liv og helse for utsatte grupper.

SEMINARETS FORMÅL

• Øke oppmerksomheten om bruk av dans og rytmisk trening som virkemiddel til å bedre livskvalitet og helse for mennesker i omsorg som har demens og/eller fysiske utfordringer

• Dele teori og god praksis til bruk i daglig omsorgsarbeid

• Utvikle nettverk og skape en felles arena MÅLGRUPPER

Ansatte i helse- og omsorgssektoren, utøvende i dansemiljøer, ansatte i kulturskolene, ansatte og studenter i Universitet- og Høgskolesektoren og andre interesserte.

Seminaret arrangeres i samarbeid med Trondheim kommune

(2)

PROGRAM

1000-1010 Seminaråpning og introduksjon

1010-1055 ”Kroppens uttrykkende potensial - kunnskap om og refl eksjoner over hva det å danse kan bety for liv og helse” v/ Gunn Engelsrud

Professor i helsefagvitenskap ved Norges idrettshøgskole 1055-1115 Estetikk, motorikk og levende sjeler v/ Sverre Krüger, kunsthistoriker og professor, NTNU

1115-1130 Pause

1130-1200 Å ta dansen tilbake v/ Anna Hegdahl, dansekunstner og pedagog Nasjonalt kompetansesenter for kultur, helse og omsorg/

leder Dans i Nord- Trøndelag og

Creme Fraiche Dansekompani/Levanger kommune

1200-1230 Dans som satsningsområde ved Kulturenheten Trondheim kommune og samarbeid med DansiT, Senter for dansekunst i Sør-Trøndelag v/ Arnhild Staal Pettersen, daglig leder DansiT,

Kunstnerisk leder og pedagog Danseteateret 55+, utøvende dansekunster 1230-1330 Lunsj

1330-1415 Moving meetings: The purpose and effect of dance/movement for older people with /or without dementia who are in care or in hospital.

Specifi c examples from projects in England v/ Rebecca Seymour, dance artist, England 1415-1430 Pause

1430-1500 Konkrete danseøvelser i plenum v/ Rebecca Seymour 1500-1530 Denne stunden - erfaringer fra Den kulturelle spaserstokken v/ Lisa Nøttseter, dansekunstner, Bergen Dansesenter 1530-1540 Avslutning - videre arbeid

Påmelding: se www.kulturoghelse.no, eller post@kulturoghelse.no.

Informasjon: Odd Håpnes, daglig leder; odd.hapnes@kulturoghelse.no tel 951 56 306 eller Anna Hegdahl, anna@dansinordtrondelag.no, tel 984 13 327

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

1 Dette til forskjell fra safetyhendelser, som f.eks. ulykker, teknisk svikt og uhell.. osv.), er dette aktuelle mål for terrorangrep som har som hensikt å drepe eller skade

I deltakerbasert kunst hvor barn er medskapende skal en som voksen kunstner være årvåken overfor maktrelasjonene i møte mellom barna og den voksne (Hovik & Nagel, 2017,

Det har kommet fram i studien at ved bruk av tilstrekkelig med tid, validering, livshistorie, musikkterapi og et godt verbalt språk til personer med demens vil det bli lettere

Positive funn i studien var særlig økt pasientsikkerhet og muligheter for å gi pasientene mer frihet ( Zwijsen m.fl 2012). Sykepleierne så potensialet som denne teknologien hadde

Resultat: Det ble funnet at individuell terapeutisk kommunikasjon samt virkemidler i forhold til dette var et viktig tiltak i arbeidet for å kunne oppnå god samhandling med

• stort sett bruke religiøse hodeplagg som turban, hijab eller kalott på jobben dersom det ikke er til hinder for arbeidet som skal utføres.. Religion i praksis

Første ledd gir kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen plikt til å samarbeide med andre tjenesteytere i oppfølgingen av en bestemt person under 25 år som mottar tjenester

Når man tar hensyn til at bruk av biomasse kan erstatte fossile produkter og slik unngå fossile utslipp, vil utnyttelse av skog på lengere sikt medføre en lavere konsentrasjon