Trine Frisli Fjøsne
vannområde Glomma og Grensevassdragene Odd Henning Stuen
vannområde Mjøsa
Landbruket og vannfors kriften
Miljøsamling Hedmark
17.10.2017
Lokal tiltaksanalyse 2016-2021 for Vannområde Mjøsa Versjonsdato: 04.03.2014
Vann-nett: Digital database
Vannet har fått en helsesjekk
Vannområde Glomma
Ingen risiko Risiko
Grensevassdragene
Ingen risiko Risiko
Vannområde Mjøsa
Ingen risiko Risiko
Vannområde Mjøsa - Arealfordeling
61 % snaufjell og uproduktiv mark
31 % skogsmark
2 % dyrka mark og 2 % innmarksbeite
Hovedutfordringene i Vannområde Mjøsa
✓
Vassdragsreguleringer
✓
Flom- og erosjonssikring, kanalisering og opprensking
✓
Jordbruket i det sentrale Mjøsområdet (+)
✓
Spredt avløp i hele nedbørfeltet og kommunalt ledningsnett + RA
✓
Miljøgifter i fisk, dyreplankton og sedimenter i Mjøsa
✓
Utbygging av vei og jernbane, ved Mjøsa og i Gudbrandsdalen
Vannområde Glomma og Grensevassdragene
Dekker ca. 30 000 km2
Areal i totalt 35 kommuner
Langstrakt (høgfjell og urørte skogområder, store skogbruksarealer, intensive jordbruksarealer og tett befolkede områder)
Hedmark fylkeskommune som er ansvarlig for prosess ift
gjennomføring
Hovedutfordringer i vannområde Glomma og Grensevassdragene
Tilførsel av næringsstoffer fra avløp og landbruk
Vannkraftsreguleringer
Gruveforurensning Spredt avløp
Gjennomføre aktuelle tiltak innen alle sektorer.
Tiltakene gjennomføres etter lokal prioritering basert på den gjennomføring det er mulig å oppnå med de virkemidlene som er tilgjengelige.
Innenfor planperioden frem til 2021 skal hver sektor prioritere de mest effektive tiltakene først.
Innenfor landbruket vil trolig tilgjengelige virkemidler (juridiske + økonomiske) være viktigste styrende faktor for prioritering og gjennomføring av tiltak. Dessuten er det politiske føringer om økt produksjon/selvforsyning.
Tiltaksfasen
Landbrukspåvirkning på elver, bekker og
sjøer
Utfordringer
✓ Avrenning fra fulldyrket mark
✓ Avrenning fra husdyrhold/husdyrgjødsel
✓ Avrenning fra beite og eng
✓ Avrenning fra gjødsellager
✓ Vannuttak til landbruk
✓ Avrenning fra skogbruk
Tiltak
✓ Etablere og skjøtte kantskog/vegetasjonssoner
✓ Etablere grasdekte vannveier
✓ Åker i stubb/utsatt jordarbeiding
✓ Etablere og vedlikeholde fangdammer
✓ Hydrotekniske anlegg
✓ «Sporløs kjøring»
✓ God drifts- og veiplanlegging
Gjødsling
Husdyrgjødsel
brukes mest mulig i vekstsesongen
stort nok lager og spredeareal
forskriftsfestet maks mengde nitrogen
Gjødslingsnivå
følge nye fosfornormer
fosforgjødsel redusert 30-40 % de siste år
tilpasse nitrogen til faktisk avling
Arealbruk
Åkerarealet
bør ligge som stubbåker over vinteren
Vegetasjonssoner
flere og bredere soner mellom dyrka mark og vassdrag
grasdekte soner i dråg på jordet
Punktkilder og annet
Kontroll punktkilder
gjødselkummer og fôrlager
avrenning fra dyr som går mye ute
Hydrotekniske anlegg
vedlikeholde lukka avløp og inntakskummer
etablere avskjæringsgrøfter
gjenåpne gamle lukka avløp - etablere bekker
Fangdammer
HVA GJØR JORDBRUKET for Vanntilstanden?
Krav:
• Forskrift om produksjonstilskudd
• 2 m kantsone
• Gjødslingsplan
• Gjødselvareforskrifta, 17 kg tot-N
• Plantevernmiddelforskrift –integrert plantevern
• Nydyrkingsforskrifta, 6 meter
• Forurensningslova
• Vannforskrifta
Frivillige tiltak med tilskudd:
• Generelle miljøtiltak i regionalt miljøprogram, RMP
• Spesielle miljøtiltak, SMIL
• Drenering av jordbruksjord
Endrede reduserte normer for
fosforgjødsling.
Regionale miljøtiltak – utsatt jordarbeiding
Utsatt jordarbeiding, (fra høst til vårpløying).
Effekt: 60 -70 % redusert tap av fosfor
Tilskudd avhenger av erosjonsrisiko og beliggenhet (prioritering av nedbørsfelt)
Omfang:
He 136 000 daa, 25 % Op 71 000 daa, 35 % Avtagende oppslutning.
Regionale miljøtiltak - vegetasjonssoner
Vegetasjonssoner på dyrka mark.
Bremser avrenning.
8/10 meter bredde på dyrka mark
Ikke gjødsles eller jordarbeides
Omfang:
83 000 meter He
44 000 meter Op
✓ Grunneierinitiert prosjekt i Vestre Toten kommune
✓ Kalksjøer, omfattende næringssalt- og bakterieforurensning
✓ Fra 2008 har Vestre Toten kommune bidratt som nav i prosjektet
✓ Bygd 5 fangdammer og 1 plansilo
✓ 2 besetninger er gjerdet unna vassdrag
✓ Kommunal kloakkering
✓ 2 fagdager og 2-3 grunneiermøter årlig
✓ Holdningsendring, men trolig må hardere lut til
✓ 7 overvåkningsrapporter
✓ 750.000 i tilskuddsmidler
✓ Arbeidskrevende – Vanskelig å dokumentere effekt
Miljøprosjekt på toppen av Toten
Prosjekt for bedring av vannkvaliteten i Gjesåssjøen
Miljøtilstanden er i dag: moderat økologisk tilstand
Jobbe for å nå miljømålet for sjøen: god økologisk tilstand
Registrerte påvirkninger:
- Mindre renseanlegg på østsiden av sjøen - Avrenning fra fulldyrket mark
- Andre mulige påvirkere
Næringstilførsel er hovedutfordringen
Landbruk ble hovedfokusområde
Miljørådgiver
- gjennomgang av hvert enkelt gårdsbruk - rapport med fokus på forbedringspunkter
Søkte Fylkesmannen i Hedmark om støtte til prosjektet gjennom klima- og miljøprogrammet i 2015
Miljørådgiver
- gjennomgang av hvert enkelt gårdsbruk - rapport med fokus på forbedringspunkter
Søkte Fylkesmannen i Hedmark om støtte til prosjektet gjennom klima- og miljøprogrammet i 2015
Overvåkningsresultater
Våtere
Varmere
Villere
Målretting av tiltak
Områder for tilskudd til utsatt jordbearbeiding i erosjonsklasse 1 og 2 måtte prioriteres (jordbruksoppgjøret 2015)
Oppland: kommunene på Hadeland og Toten
Hedmark: Prioritering ut fra landbrukspåvirkede vassdrag
http://hefy.maps.arcgis.com/apps/webappviewer/index.html?id=f52c719ed6294 8f483a0d36f3f8cdaba
Hva er nødvendig for å nå miljømålene
Gjøre mere av de tiltakene som allerede gjøres
Strengere kontroll
Målretting
Behov for nye virkemidler og ny bruk av eksisterende virkemidler
Revidert gjødselvareforskrift
Samarbeidsgrupper
Miljørådgivning
Informasjon
Ikke komplett…
