ER DET UMULIGE MULIG

(1)

ER DET UMULIGE MULIG

1 4 . 1 2 . 1 7

T H O M A S K O E F O E D

(2)

NAV

• Totalt 317.000 er i dag mottakere av uføretrygd, viser ferske tall fra nav.

• I perioden 200 – 2009 økte antallet unge uføre i alderen 18-29 år med 41% mot 24% i alle grupper

• Ved utgangen av 2015 mottok 13.000 personer mellom 18 og 29 år uføretrygd

08.01.2018 Thomas Koefoed 2

(3)

2017: UNGE UFØRE; IKKE BLITT SYKERE

(T.OGDEN 2017)

• Det er først og fremst psykisk sykdom som gjør unge blir uføre

• Det er ikke flere unge nå enn før som har alvorlig sykdom, men flere får diagnose

• Før i tida fikk ikke de unge noen diagnoser for de samme problemene

• Trenden med økende grad av unge ufør startet i 1994, og det har ikke kommet noen nye momenter som forandrer

konklusjonen fra 2009

• Arbeidslivet har endret seg, og endrer seg fortsatt på en mæte som gjør det vanskelig for unge med psykiske

problemer å få innpass

• Det handler ikke nødvendigvis om kompetanse, men det er få jobber de man slipper å «by på seg selv» og slipper mye

kontakt med andre, noe psykisk syke har problemer med

(4)

LA OSS TENKE SAMMEN

HVA ER DET VI IKKE FORSTÅR?

HVA ER IKKE MED I ANALYSEN?

(5)

GRUPPESVAR

• Mangel på praktiske tilbud

• Umulig å drive utviklingsarbeid på skolen

• Mangel på indre «sult» indre motivasjon

• Hjerne føde

• Våre forståelse har i liten grad tatt inn over seg det biologiske perspektivet og hva traumer skaper av endring i hjernen

• Hva skal vi gjøre mindre av

• Strukturer for at læreren kan være mentorer

• Endringsmotstand

(6)

Etter min mening, mangler vi en kollektiv erkjennelse av at mennesket er langt mer kompleks enn det vi tror, og at vitenskap og pedagogikk, på nåværende tidspunkt, er utilstrekkelig.

Kompleksiteten er så stor, at vi i valgøyeblikkene i arbeidet med elever, som oftest forenkler, bruker intuisjon og reflekser, i stedet for refleksjoner og analyse.

Vi er jo bare vanlige mennesker som ble kastet ut i en jobb som vi hadde mye teorikunnskap om,

men ingen praktisk trening i selvkontroll og væremåter.

(7)

Barnehage/skole er blitt bedre for

elever som lærer og mestrer, men når

det gjelder mobbing, frafall, psykiske

lidelser og store atferdsvansker er det

lite endring, på tross av store summer

som er tilført vår sektor.

(8)

Det kan lett føre til avmakt, dårlig

mestringsfølelse, motivasjon for de som jobber i utdanningssektoren med

utfordrende elever.

Det fører i verste fall til at de som skulle veilede, motivere og være forbilder for elevene får «atferdsvansker» som til

forveksling, kan ligne problemelevenes.

(9)

DE VIKTIGE ELEMENTENE I EN GOD SKOLE

(DETTE HAR VI HØRT MANGE GANGER)

• God skoleledelse

• Lærerens relasjonskompetanse, evne til å organisere undervisningen og faglighet.

• Fravær av mobbing

• Skole-hjem samarbeid

• Og så videre

(10)

VI HAR DERFOR LETT FOR Å SØKE ENKLE FORKLARINGER OG

LØSNINGER (TRENDER)

(11)

JEG NEVNER I FLENG

• Involveringspedagogikk

• Verkstedsundervisning

• Målstyring (læringsmål)

• Læringsstiler

• Åpne landskap

• Aldersblandete grupper

• Ansvar for egen læring

• Forandringsfabrikken

• Og så videre

(12)

SOSIALE RISIKOFAKTORER

(T.OGDEN 2017)

• Sosial risiko handler om mange ferdigheter eller motivasjon for sosial mestring, men også å ha begrensede læringsmuligheter

• I familien kan det handle om dårlig kommunikasjon,

manglende stimulans eller stadig tilbakevendende konflikter, men også om alvorlige familieproblemer som omsorgssvikt og overgrep

• I barnehage og skole kan risiko handle om å bli dominert, avvist eller oversett, men også om mobbing og trakasering

• I arbeidslivet kan risiko handle om arbeidledighet eller utstøting til trygd

• Dårlig impulskontroll og aggresjon, psykiske helseproblemer og kaotiske oppvekstforhold kan øke risikonivået

(13)

ÅRSAKSFAKTORER

• Trygghet hjemme

• Trygghet sosialt

• Mestring

• Diagnoser

• Trygghet skole / tilpasning

• Egenforventning

• Utydelige voksne/rigide voksne/utydelige voksne

• Skolesystemet rigid og fagsentrert/målstyrt

• Modernistisk samfunn, komplekst

• Livshendelse/traumer/livssituasjon

• God livsveiledning

• Ikke bli sett

• Fysiobiologiske forutsetninger

(14)

FAKTORER

• Fysiologiske og biokjemiske faktorer

• Gener

• Intelktuel kapasitet

• Påtenning av gener

• Emosjonelle faktorer

• Kulturelle faktorer

• Sosialiseringsfaktorer

• Systemiske faktorer

• Livshendelser

• Livs og skolemestring

(15)

STATUS

• Barn og ungdom er langt bedre enn sitt rykte

• De trives generelt godt i livet og i skolen

• Kunnskapsnivået er sånn passe, men når de tar høyere utdanning er de blant de beste i verden

• Norske ungdommer er stort sett frie, utadvent og tilpasset

• Det kan se ut som kvaliteten er best i barneskolen

• Det er flere eksempler på videregående skoler som får gode resultater.

• Det tilbys gode systemiske programmer som virker, hovedsakelig på barnetrinnet.

• Det kan se ut som om ungdomsskolen sliter mest med å individualiser og tilpasse undervisningen

• Undersøkelser gjort får å avdekke frafallet, peker på at problemene ofte startet i ungdomsskolen eller før

• Videregående blir ”en avfallskvern” for elever som kommer til kort

• Siden utdanningsløper er oppstykket og delvis under forskjellig administrasjon blir årsakssammenhengene skjult

(16)

STATUS 2

• Det mangler en helhetlig tenkning som gjennomsyrer hele utdanningsløpet

• Leddene henger ikke sammen, kommunikasjonen er fraværende eller mangelfull mellom nivåene

• Risikoanalyser som prøver å fange opp elever i faresonen er for lite utviklet.

• Kompetanse og titakskjeder er mangelfulle

• Skolen er ofte fokusert på bestått eksamen og ikke individuelle utvikling.

• For mange elever er skolen for teoretisk.

• Følelse av å ikke mestre, mistrivsel og avmakt preger en for del av elevgruppen

• Resultater er utagering/innagering , svak innsats, skulk og frafall for en for stor gruppe elever

(17)

NOEN TENDENSER

• Antallet ungdommer som faller ut er konstant på tross av reformer og tiltak

• Gruppen antisosiale ungdommer blir mer synlig i et 12 årlig løp

• Rus, vold og nettavhengighet øker.

• Vi er i ferd med å etabler et delt samfunn med tapere og vinnere

• Av taperne er 85% gutter, men andelen jenter øker.

• Antisosiale barn med høyt aktivitetsnivå er særlig utsatt.

(18)

DEN TYPISKE SLUTTER

• Problemene kommer til syne i barneskolen i form av faglige problemer, utagering og isolering

• Mye fravær på ungdomsskolen.

• Dårlige karakterer.

• Bor med aleneforsørger eller dysfunksjonell familie.

• Antisosial karriere

• Psykiske lidelser

(19)

KJENNETEGN ELEVER MED HØYT FRAVÆR

• Feilvalg

• Kjedelig Vg1 (for generelt)

• Dataspilling

• Hybel

• Hjemmeforhold

• Lite oppfølging av tidlig fravær

• Mislykkes på skolen

(20)

KJENNETEGN ELEVER MED LAVT FRAVÆR

• Programområde med høye inntakskrav

• God innskoling

• Aktivitet på tvers av trinn

• Stabile hjemmeforhold

• Pro-sosiale holdninger

• God sosial kompetanse

• Tett oppfølging av tidlig fravær

(21)

ANDRE KJENNETEGN

• Autorativt oppdratt. (krav og støtte)

• Høy grad av foreldreinvolvering

• Godt stimulert

• Tidlig kompensering for manglende sosial kompetanse, språk og tallforståelse.

• Eventuelt tidlig oppfanget av barnehage eller skole.

• Tidlig igangsatt tverrfaglig hjelp. (3-9 år)

(22)

ÅRSAKSFAKTORER

(23)

NOEN NEVROBIOLOGISKE FAKTORER

• Helse, søvn og mat

• ADHD, Tourettes og lignende

• Kognitiv kapasitet

• Erfaringer som kan skape ”alarmtilstand i hjernen”, (traumer)(kan lett forveksles med ADHD)

• Psykiske lidelser

(24)

TRAUMER

(25)

Tenkesenter (prefrontal korteks)

Lagringsenter (hippocampus)

Alarmsystem

(amygdala og hjernestammen)

(26)

Smart Langsom

«Dum»

Rask

Kapt ein (Prefrontal Cortex) Den tenkende hjernen

Mask inist (Det limbiske system) Følelseshjernen

Fyrbøt er

Lillehjernen, øvre del av ryggmargen Den autonome, selvstyrte hjernen

(27)

(28)

Thomas Koefoed

08.01.2018 28

(29)

ALARMBEREDSKAP

flight freeze

fight

(30)

OVERAKTIVERT

• Kroppen i beredskap;

• Fordøyelsen hemmes

• Hjerte- og pustefrekvensen øker

• Blodet strømmer til de store muskelgruppene

• Symptomene vi ser:

• Uro

• Hyperaktivitet

• Atferdsvansker

• Vold

• Utagering

(31)

HVA ER AGGRESJON?

(32)

HVA ER SINNE?

Thomas Koefoed

08.01.2018 32

(33)

(34)

REAKTIV AGGRESJON

• Frustrasjonsbetinget form for aggresjon. Når det

reaktivt aggressive individet blokkeres i å nå sitt mål, vil han eller hun oppleve frustrasjon

(Vitaro & Brendgen, 2005)

Thomas Koefoed

08.01.2018 34

(35)

PROAKTIV AGGRESJON

• En intendert negativ handling hvor målet er å oppnå makt og tilhørighet ved å påføre andre skade

(Roland og Idsøe, 2001)

(36)

ATMOSFÆRE SOM FAKTOR

• I den nye forståelsen av det vi kan kalle

stressfaktorer som påvirker oss, vil klassemiljø, skolemiljø og atmosfære få større betydning.

(37)

ALARMBEREDSKAP I HJERNEN

• Ny forskning har påvist at langvarig påvirkning som stress, omsorgspersoners ustabilitet og lignende fører til en tilstand av konstant følelsesmessig

alarmberedskap

• Frontallappene kobles raskt ut og urinstinktene

(fight, flight og freese) gjør at logikk og fornuft virker mot sin hensikt.

• Personer i alarmberedskap trenger aksept, ro og avledning.

(38)

TRAUMER OG NEVROLOGISKE SÅRBARHETER

• Er enten påførte hjerne endring (traumer) eller genetiske disposisjoner

• Gjør at frontallappene ikke får utført lederskapet sitt.

• Kan minne om alarmberedskap i hjernen

• Trenger forståelse, tilrettelegging og logikk og fornuft virker også her mot sin hensikt.

(39)

CO-REGULERING

(40)

ANTISOSIAL ATFERD

(BARNEVERNETS UTVIKLINGSSENTER)

• Brudd på aksepterte sosiale normer

• Fiendtlighet til andre

• Aggresjon

• Vilje til å bryte regler

• Motstand mot voksnes autoritet

• Antisosial atferd inkluderer i tillegg til verbal og

• fysisk aggresjon, også bl.a. lyving og stjeling.

(41)

KJENNETEGN VED ALVORLIGE ATFERDSFORSTYRRELSER

• Høyt aggresjonsnivå

• Manglende aggresjonskontroll

• Opposisjonell atferd

• Bryter sosiale normer og regler

• Vedvarende mønster av atferdsavvik, varighet utover 6 mnd

• Hos jenter viser problemene seg ofte i en mer skjult og indirekte form

• Blandingstilstander

(42)

BLANDINGSTILSTANDER MED ANDRE LIDELSER

• ADHD

• Lærevansker

• Depresjon

• Angstforstyrrelser

• Post-traumatisk stressreaksjoner

• Alkohol- og stoffmisbruk (eldre barn og unge)

• Suicidalitet

(43)

UTVIKLING AV ANTISOSIAL

ATFERD:

Stadium 1) Grunntrening

• Samhandlingsmønstre preget av gjensidig tvang og press

• Overlærte og automatiserte handlinger Stadium 2)

• Reaksjon fra de sosiale omgivelsene

• Reprogrammerer miljøet

• Skolevansker og avvisning av prososiale jevnaldrende

(44)

FORTS.

• Stadium 3)

• Avvikende venner og finpussing av

• antisosiale ferdigheter

• Søker likesinnede

• Avvikstrening

• Stadium 4)

• Karriere som antisosial voksen

• Permanent marginalisering: familie, arbeid og samfunn

(45)

OPPDRAGERSTIL

(BAUMRIND1978-91)

Autoritativ stil Autoritær stil

Permissiv stil Uinvolvert stil

Kravstill ende

Krav- unnvikelse

Responsiv Ikke-responsiv

(46)

SYSTEMFORSTÅELSE, GRUPPE

(S. STØRKSEN, SENTER FOR ATFERDSFORSKNING)

08.01.201 8

Brusetkollen skole T. Koefoed 46

Kjernen Gråsonen Periferien

(47)

ÅRSAK OG RISIKOFAKTORER FOR EN DEL ASYLSØKERE OG FLYKTNINGBARN/UNGDOM

• Språk

• Traumer (posttraumatisk stresslidelse)

• Manglende livskontinuitet, nettverk og sosial støtte

• Oppdratt i en kollektiv kultur hvor familien er garantien for beskyttelse, stat, politi og

øvrighetspersoner som blant annet barnevern er

«farlige»

• Annerledes oppdragermønster i form av forventinger, kjønnsroller, lydighet og

straffemetoder.

(48)

ÅRSAK OG RISIKOFAKTORER HOS BARNET

• Temperament

• Biologiske og nevrologiske faktorer

• Kognitiv funksjon

• Manglende sosial kompetanse

• Avvisning fra jevnaldrende

• Svake skoleprestasjoner

• Medlem i avvikende kameratgruppe

• Depresjon og lav selvfølelse

• Manglende foreldreinvolvering

• Mangelfull eller ineffektiv bruk av grensesetting

(49)

ÅRSAKER OG

RISIKOFAKTORER (FORTS.)

• Mangelfullt foreldretilsyn

• Konflikter mellom foreldre

• Foreldrenes asosiale tendenser

• Lav sosioøkonomisk status

• Generelle helseproblemer

(50)

ÅRSAK OG RISIKOFAKTORER FORELDRE

Vanskelige livsbetingelser f.eks.

• dårlig boligstandard

• svak økonomi

• Overbefolkning

• Familiestørrelse

• belastet nærmiljø

• endringer i familiestruktur

• foreldres opplevelse av stress

• foreldres psykopatologi

(51)

ANTONOVSKY: «FAKTORER SOM

PÅVIRKER LIVSMESTRING

(52)

EGENKONTROLL

• Følelser/aktivering

• Se sammenhenger og forstå situasjoner

• Påvirke situasjoner

• Løse utfordringer

(53)

FIRE FOKUSOMRÅDER

• Indre følelser

• Sosiale relasjoner

• Psykisk stabil

• Involvering i givende aktiviteter

(54)

NØKKEL

• Identifisere ressurser som kan fremme effektiv mestring av spenning

(55)

MESTRINGSRESSURSER

FØLELSE AV KULTURELL SAMMENHENG

• Kultur

• Sosial støtte

• Verdier

• Fysiske og biokjemiske ressurser

• Materielle verdier

• Kontinuitet, oversikt og kontroll

• Mestringsstrategier

• Kunnskap og intelligens

• Opplevelse av seg selv (egoidentitet)

(56)

RESILIENS-FAKTORER

• Kreativitet

• symbolisering, kunst, lek og vitalitetsutfoldelse

• Kontinuitet

• i dagliglivet, fortid-nåtid, ritualer

• Fellesskap

• tilhørighet, stole på/få hjelp av, støtte hverandre, få til sammen

• Mestring

• Stressmestring

• Ferdighetsmestring/kunnskap

MC Borchgrevink etter Christie og Waaktaar 2013

(57)

RESILEIENS-TILLEGGSFAKTORER

• Humor

• Egenverd (egentlig den viktigste faktoren som rommer alle andre?)

• selvbilde

• opplevd/uttrykt kompetanse

• verdighet (oppreisning/ære)

MC Borchgrevink etter Christie/Waaktaar 2013

(58)

MOTIVASJON

Egenmoti vasjons Autentisk

mestring

modell og imitasjons

læring

verbal overtalelse fysiologisk

tilstand

08.01.2018

Thomas Koefoed 58

(59)

FORVENTINGER OM MESTRING

(BANDURA)

• Autentiske mestringsopplevelser

• Kontinuerlig læring og mestring med presise tilbakemeldinger

• Vikarierende erfaringer

• Modellæring

• Klassekammerater

• Arbeidskolleger

• Personer eleven identifiserer seg med

• Imitasjonslæring

• observasjonslæring

(60)

FORVENTINGER OM MESTRING 2

(BANDURA)

• Verbal (sosial) overtalelse

• Viktig kilde for motivasjon

• Ikke som er erstatning for kunnskaper og ferdigheter

• Utgangspunkt i læringsforutsetningene

• For store krav skaper regresjon

• Fysiologisk tilstand

• Nevrobiologiske forutsetninger

• Fysiologiske forutsetninger

08.01.2018

Thomas Koefoed 60

(61)

SKOLEBASERTE FAKTORER

M E T A ST U DI E R

(62)

FAKTORENES MED STOR BETYDNING:

(HATTIE 2009, 2012)

• Egenvurdering: (1,44)

• Formativ evaluering med vekt på læringsstrategier og læringsprosesser: (0,90)

• Klare standarder for undervisning, microteaching:

(0,88)

• Faglig diskusjon/interaksjon i dialogsform: (0,82)

• Lærerens ledelse, tydelighet og struktur i undervisningen: (0,75)

• En positiv og støttende relasjon mellom elev og lærer: (0,72)

(63)

FAKTORER MED MINDRE BETYDNING

(HATTIE 2009, 2012)

• Åpen eller lukket undervisningsrom/landskap: (0,01)

• Nivådelte grupper: (0,12)

• Klassestørrelse: (0,21)

• Lekser: (0,29)

• Reduksjon av problematferd: (0,34)

(64)

JOHN HATTIE FEEDBACK

«the most powerful single influence enhancing achievement is feedback»

• støtte og oppmuntring

• korrigerende informasjon

• alternative strategier

• klargjøring av faglige ideer og begreper

• fasit eller løsningsforslag

(65)

TETT OPPFØLGING I SKOLEN

• Elevene må på bakgrunn av sine læringsmål for perioder og timer, få tett oppfølging og tilbakemelding på egen fremgang

• Eleven må få oppfølgingssamtaler hvor trening i å vurdere hvordan de best lærer og hva de har lært , er sentrale temaer

• Oppfølgingssamtalene må skje i dialog hvor

• elevene vurderer eget arbeid

• elevene bevisstgjøres på hvordan de lærer best

• elevene får vurdering/tilbakemelding fra lærer

(66)

GAMLE, MEN EVIGVARENDE

PRINSIPPER I SPESIALPEDAGOGIKKEN

• Bygg opp relasjon

• Finn «gulvet»

• Bygg opp mestring gjennom kjent stoff

• Tilpass opplæring gjennom riktig læringskanaler og strategier

• Introduser nytt stoff i riktig mengde, passe utfordring, til riktig tid og på riktig måte

• Aldri ukjent stoff i lekse eller egenarbeid

• Feir all læringsframgang

(67)

Georg Bernard Shaw:

”Det er det som er den virkelige gleden i livet, det å bli brukt i en hensikt som du erkjenner som mektig – å være en kraft i naturen og ikke bare en feberaktig og

egoistisk liten klump av uro og plager som klager over at verden ikke vier seg til å

gjøre deg lykkelig”.

(68)

08.01.20

Thomas Koefoed 18 68

Peter M. Senge:

”Mennesker med en høy grad av personlig mestring

har flere grunnleggende egenskaper felles. De føler at det er en spesiell hensikt bak deres visjoner og mål.

For en slik person er en visjon et kall snarere enn bare enn en god idé. De føler at de er ledd i en større,

kreativ prosess som de kan påvirke, men ikke kontrollere på egen hånd.. Det er en kontinuerlig lærende tilstand. De kommer aldri frem. De er

fullstendig klar over sin uvitenhet, inkompetanse og vekstområder, og samtidig en dyp følelse av selvtillit.”

(69)

Lærende, systemisk organisasjon

(Peter M. Senge)

 Felles visjon

• Å skape felles bilde av framtida som skaper genuin forpliktelse og tilslutning til arbeidet, og ikke bare samtykke.

 Mentale modeller

• Dypt integrerte forestillinger, generaliseringer og bilder som påvirker hvordan vi forstår verden og hvordan vi handler, Gamle mentale modeller kan hindre endring. Nye omforente modeller

fremmer endring.

 Personlig mestring

• Kognitiv, erfaringsmessig og ferdighetsmessig ståsted , hvor du kontinuerlig undersøker og utvikler personlig visdom, målretter energien, utvikler tålmodighet og evnen til å tenke objektivt og

analytisk.

 Teamlæring

• Gjennom dialog styrke kapasiteten til medlemmene til å s utover egne forestillinger.

 Kontekst (systemtenkning)

Thomas Koefoed69

(70)

Teamlæring

Visjoner Mål

Omforent

forståelse Den enkeltes bidrag/handling Verdier

januar 18

Thomas Koefoed

(71)

Fatt mot

Vi kan bare gjøre så godt vi kan, med de personlige ressursen vi har, den kunnskapen vi rår med og de gitte rammebetingelsen som eksisterer.

Det umulige er noen ganger umulig

Vi blir ikke bedre av å dvele for mye med det vi ikke rår med

Men vi kan jobbe sammen om alltid å få mer innsikt, ta til oss ny kunnskap og øve mer på egen kontroll og

fredigheter