UTBYGGINGSPLANER OG KONSEKVENSER 149 Frafjordvassdraget
Ol Giljastølsvatn 02 Frafjord
ROGALAND FYLKE
GJESDAL OG FORSAND KOMMUNER
Stavanger, april 1984
Per Frøyland Pallesen og Kjell-Ove Hauge Samlet Plan medarbeidere, Rogaland
ISBN-82-7243-298-6
beskriver brukerinteresser i området og vurderer konsekvensene ved en eventueH utbygging av prosjektet.
Utbygging er vurdert i 4 alternativer med l kraftstasjon for selve Frafjordvassdraget og i 2 alternativer for Gl1jastøJsfeltet.
Kap. 5 inneholder en kort oppsummering med et skjema der det er foretatt en klassifisering av prosjektområdets verdi Ibruk for eventue11 utbygging. Videre er det i tabel1en foretatt en vurdering av konsekvensene ved en eventueH utbygging.
Når det gjelder konsekvensvurderingene, vil vi understreke at disse er foreløpige og har skjedd ut fra en vurdering av prosjektet isolert. Særllg når det gjelder interessene naturvern, frl1uftsllv, vilt og kulturminner er det nødvendig å se prosjektet i sammenheng med andre Samlet Plan prosjekter, evt. også vernede vassdrag i området. De foreløpige konsekvensvurderingene kan bH endret når en foretar regionale vurderinger hvor aHe prosjekter/vassdrag i et område sammenHknes.
Vassdrags rapporten er sammenstl1t og redigert av Samlet Plan medarbeiderne i Rogaland, Per Frøyland PaHesen og Kjell-Ove Hauge. En rekke fagmedarbeidere har bidratt på ullke fagområder, jfr. bidragsHsten bakerst i rapporten.
Kontaktutvalget for Samlet Plan i Rogaland er kjent med vassdragsrapporten.
Rapporten sendes på høring til berørte kommuner, lokale interessegrupper m.v.
og vil sammen med høringsuttalelsene danne grunnlaget for vurdering av Frafjordvassdraget i Samlet Plan.
Stavanger, april 1984
Per Frøyland Pa11esen Kjell-Ove Hauge
1.1.2. Geologi l 1.1.3. Meteorologiske, hydrologiske og limnologiske forhold 2
1.1.4-. Vegetasjon 3
1.1.5. Arealfordeling 3
1.2. Samfunn og samfunnsutvikling 4-
1.2.1. Befolkning, bosetting og kommunikasjon 4-
1.2.2. Næringsliv og sysselsetting 5
1.2.3. Kommunale ressurser 7
2. BRUKSFORMER OG INTERESSER I VASSDRAGET 8
2.0. Is og vanntemperatur 8
2.1. Naturvern 8
2.2. Friluftsliv 11
2.3. Vilt 12
2.4-. Fisk 13
2.5. Vannforsyning 15
2.6. Vern mot forurensing 16
2.7. Kul turminnevern 16
2.8. Jord- og skogbruk 17
2.9. Reindrift 18
2.10. Flom- og erosjonssikring 18
2.11. Transport 18
3. VANNKRAFTPROSJEKTET 19
3.1. Utbyggingsplaner i 14-9 Frafjordelva 19
3.2. Hydrologi. Reguler ingsanlegg 24-
3.3. Vanm"eier 29
3.4-. Kraftstasjon 33
3.5. Anleggsveger. Tipper. Masseuttak.Anleggskraft.Samband 37
3.6. Kompenserende tiltak 4-0
3.7 • Innpassing i produksjonssystemet. Linjetilknytning 4-0
3.8. Kostnader pr. 01.01.82 4-1
3.9. Utbyggingsplaner i Giljastølfeltet 4-5
4. VIRKNINGER AV UTBYGGINGEN 58
4-.0. Virkninger på naturmiljøet 58
4-.1. Virkninger for natun"ern 59
4-.2. Virkninger for friluftsliv 60
4-.3. Virkninger for vilt 62
4-.4-. Virkninger for fisk 62
4-.5. V irkninger for vannforsyning 63
4-.6. Virkninger for vern mot forurensing 64-
4-.7 • Virkninger for kulturminne\"ern 65
4-.8. Virkninger for jord- og skogbruk 66
4-.9. Virkninger for reindrift 67
4-.10. Virkninger for flom- og erosjonssikring 67
4-.11. Virkninger for transport 68
4-.12. V irkninger for regionaløkonomi 68
5. OPPSUMMERING 72
5.1. Utbyggingsplaner 72
5.2. Konsek\"enser ved eventueil utbygging 70 5.3. Tabell for områdeklassifiserlng, konsek\"ens\"urdering og
klassif iser ing av datapålitelighet 76
6. BIDRAGSLISTE 81
Utbyggingsplan
Anleggsveier, tipper, linjer
Bosetting, kommunegrenser Naturvern
Friluftsliv Vilt
Fisk
Vannforsyning
Vern mot forurensing Kulturminnevern
Landbruk, flom- og erosjonssikring Is/vanntemperatur/klima
3.2/3.6.A/3.6.B 3.3/3.7.A/3.7.B
lA/A, B/e, D/B 2A/A, B/e, D/B 3A/A, B/e, D/B 4A/A, B/e, D/B SA/A, B/e, D/B 6A/A, B/e, D/B 7A/A, B/e, D/B BA/A, B/e, D/B 9A/A, B/e, D/B lOA/A, B/e, D/B
1.1.1.
Det meste av nedbørfeltet til Frafjordvassdraget ligger i Gjesdal kommune, det resterende i Forsand kommune. Feltet som er på ca. 160 km 2, går i NØ-SV-lig retning fra de indre deler av Frafjord, opp Frafjorddalen og Fidjadalen inn til enden av Blåfjelldalen.
Prosjektet omfatter også tilstøtende deler av Espedalsvassdraget som ligger NV for Frafjordvassdraget.
1.1.2.
1.1.2.1. Berggrunnsgeologi
Frafjordvassdraget ligger helt vest i det store sørnorske grunnfjellsområdet.
Bergartene tilhører det såkalte Agderkomplekset med granittiske og fin- til middelskornete kvarts- og feltspatrike gneiser som viktigst. Det forekommer også bånd av øyegneis.
Typiske trekk ved grunnfjellet i Ryfylke er den utpregede og dyptgående oppsprekkingen. Dette gir seg markante utslag i geomorfologien. De
dominerende sprekkeretningene tyder på at årsakene til oppsprekkingen ligger i områdets nærhet til den kaledonske fjellkjedefoldningen og den senere
(tertiære) landhevningen.
1.1.2.2. Geomorfologi
Store deler av nedbørfeltet består av et høyfjellplatå. I dette er det skåret ned markerte daler hvor spesielt Frafjorddalen og Fidjadalen samt Røssdalen- Indredalen skiller seg ut. Høyfjellplatået synes å være rester etter en pa1eisk (gammel)overflate fra før istidene i kvartær.
Platåkarakteren er så dominerende at de glasiale dalene danner en klar diskontinuitet. Dalene er dypt nedskåret og utpreget rettlinjede, typisk for Ryfylke. Langsetter dalsidene ligger det ofte store mengder rasmateriale, ofte i vifteform nedenfor dype gjel.
Et typisk fenomen ved de glasialeroderte dalene er deres trappetrinnsstruktur i lengderetningen. Dette er tydelig i Frafjord-Fidjadalen. Høyden på trinnene varierer og er hele 175m mellom Månadalen og Eikjeskog, mens de i
alminnelighet er mellom 50 og 100 m.
Området rundt Lauvvatnet - Valevatnet - Fodnastølsvatnet - Stølsvatnet er ikke typisk platåpreget, men er mer kupert og oppsprukket.
1.1.2.3. Kvartærgeologi
Det fins flere markerte randavsetninger og andre formelementer knyttet til avsmeltingsfasen innen Frafjordvassdragets nedbørfelt . .
Løsmassedekningen er høyst vekslende. Enkelte av høyfjellspartiene og
dalsidene er så godt som fullstendig frie for løsavsetninger • I andre områder og da særlig i dalene kan det være tildels mektige avleiringer.
I Fidjadalen er både Månavatn og Fidjavatn demt opp av markerte og mektige grovblokkede randmorener. Ved Brådlandsstølen i Brådlandsdalen fins også et tydelig trinn på tvers av dalen. Disse randmorener er i tid bestemt til Ra- stadiet i Yngre Dryas (lI 000 - 10 000 år før nåtid).
I dalene innenfor disse morenetrinnene fins også betydelige morenemasser, men det er her vanskelig å skille ut eventuelle randmorener •
Stølsvatn, er det større løsmasseavsetninger enn det som er typisk for de høyereliggende partier av nedbørfeltet. Materialet er flere steder utformet i terasser i forskjellige nivåer. Dette kan skyldes at det er avsatt i tidligere bredemte sjøer. Rygger som må være mindre randmorener er også representert i dette området.
Også i Røssdalen fins det mektige løsmasser, vesentlig mektige blokkmorener som foran Indrevatn.
Dreneringen i feltet har hatt betydelig modellerende effekt for landformene både med tanke på erosjon og akkumulasjon (avleiring). Størst virkning og intensitet har naturligvis dreneringen under avsmeltingen hatt.
De klare strukturene i berggrunnen har gitt vannerosjonen gode betingelser. I daltrinnene har det vært særlig kraftig erosjon med utforming av mektige tilpasningsgjel, - canyoner. Den mest imponerende fins i det største trinnet med den 90 m høye Månafossen. Karakteristisk for denne canyonen og flere av de andre i feltet, er de tilnærmet loddrette veggene.
Sør for Mån har elva først skåret seg 3-4 m ned i løsmateriale, deretter i en 10- 15 m dyp canyon i fjellet, Mångjelet, før den faller utfor i Månafossen.
Nedenfor Eikjeskog har elva skåret seg ned i den nesten like store
Eikjeskogcanyonen. Ved utløpet har elva skåret seg ca. 30 m ned l løsmassene.
Både lenger inn i Fidjadalen og i Brådlandsdalen fins tilsvarende tilpasningscanyoner i dal trinnene.
Fossåna fra Fossvatn drenerer ned til Indredalen gjennom det markerte Fossjuvet. Også fra sør kommer en bekk ned et markert juv. Disse er forkastningsbestemt, men utgravd av store smeltevannsmengder under isavsmeltning.
I tilknytning til elvegjelene forekommer hyppig jettegryter av varierende størrelse og andre erosjonsformer dannet av rennende vann.
Dreneringens avdelinger er størst i de store slettene med
sedimentasjonsmateriale. Sedimentasjonen har vært betydelig og de tre morenedemte vatna Molaugsvatn, Månavatn og Fidjavatn er aUe grunne og nesten oppfylte av sedimenter. Sletta rundt plassen Mån synes å være et helt gjenfylt tidligere vatn.
1.1.3.
Klimaet i området er maritimt, men med store klimaforskjeller mellom lavlandet ved Frafjorden og de høyestliggende deler av nedbørfeltet. Det foreligger ikke representative temperaturmålinger fra noen del av nedbørfeltet eller nærliggende områder. I de høyestliggende deler av nedbørfeltet er normal årsnedbør over 3000 mm.
Nedenfor Månafossen er Frafjordelva som oftest isfri bortsett fra Molaugvatn som vanligvis er islagt i vintermånedene. Ovenfor Månafossen kan en regne med at vassdraget normalt er islagt i vintermånedene. Alle vatna over 400 m.o.h.
kan en regne med er islagt til ut i mai.
Det er opplyst at Frafjorden har lett for å islegge seg ut til samløpet med Høgsfjorden. Videre utover er det sjeldent is. Hyppigheten og varigheten av isleggingen i Frafjorden er ikke kjent.
Frafjord har et naturlig nedbørfelt på 179 km 2 hvorav de øvre 18 km 2 (10%) er overført til Fløyrli. Midlere avløp fra det nåværende felt er 13,3 m3/s ved utløpet i Molaugvatnet og 14,1 m3/s i Frafjord. Spesifikk avrenning er følgelig 89 Ils km 2•
redusert vannføring i deler av vassdraget ovenfor Molaugvatn, mens det vil bli økt vannføring mellom vatnet og sjøen.
Ved alle alternativ tas praktisk talt hele vannføringen vekk fra Norddalsåna (34,6 km 2, middelvannføring 3, l m3/s) mens tilskuddet i middelvannføring til
Molaugvatnet ved alt.A (fra Espedalselv) blir 0,84 m3/s i middelvannføring. P.g.a.
reguleringen blir imidlertid økningen i vannføring fra Molaugvatn til sjøen relativt større om vinteren enn om sommeren.
Ved alt.B blir Brådlandsåna tatt inn på kote 530. Restfeltet ved samløpet med Frafjordelva blir 5..t0 km 2 (tilsvarende 0,34 m3/s) av et naturlig felt på 33,6 km 2 (tilsvarende 3,0 mJ/s).
Ved alt.C overføres ytterligere 30,6 km2fra Espedalselv, tilsvarende en økning i middelvannføring fra Molaugvatnet til sjøen på 2,7 m 3/s. Total økning i
middelvannføring blir da ca. 3,6 m3/s mens en tilsvarende vannføring faller bort i Espedalselv (fra 41,1 km 2). Dette tilsvarer en økning på 25% i middelvannføring.
Ved utløpet av Røssdalen (Øvre Espedal) blir restfeltet 18,0 km 2 tilsvarende 37%
av det naturlige nedbørfelt.
Espedalselvas naturlige nedbørfelt er 138 km 2 hvorav 12 km 2 tidligere er overført til Fløyrli. Sammen med overføringene av felter til Frafjord etter alternativene C og D vil i alt ca. 38 % av det naturlige nedbørfelt være fjernet. Midlere vannføring ved utløpet i Høgsfjord er i dag 13,5 m3/s. Reduksjonen i middelvannføring blir henimot 4 m3/s.
Ved alt.D fjernes også avløpet fra den øvre del av Fidjadalen, 40,6 km 2• Fra før er 17,6 km 2 overført til Fløyrli. Av Månafossens nedbørfelt vil da i alt (inkl.
bekkinntak) 60 km 2 av 80 være overført (75%).
Ved tilløpet til Molaugvatnet vil restfeltet være 36 km2 tilsvarende 2,5 m 3/s middelvannføring (24 % av dagens),
Vannkvaliteten i vassdraget er god bortsett fra problemer med forsuring. Målte pH- verdier (juli 1983) ligger omkring 5,0. Vannet er såvidt surt at det er fare for rekruttering for laks og aure.
1.1.4.
Frafjordvassdragets nedbørfelt er dominert av lavalpin heivegetasjon over
skoggrensen (som går på ca. 600 m) og fattig bjørkeskoger under denne. Med unntak av Røssdalen er området generelt fattig når det gjelder høyere planter(karplanter), men er svært rikt på oseaniske (fuktighetskrevende) moser og lav. Floraen forøvrig er også generelt fuktighetskrevende.
1.1.5.
Tabell 1. Arealfordeling i nedbørfeltet Jordbruksareal (dyrka og beite)
Produktiv barskog Produktiv lauvskog Vatn
Fjell og annet areal Totalt
1,5 km 2 1,4 km 2 0,2 km 2 14,2 km 2 143,7 km 2 161,0 km 2
1.2.1. ~-~~~~~~i~sJ_~~~_~!!~~g_~g_~~_~_~_~~~~~~l~~_
Anleggsvirksomheten vil foregå i Gjesdal og Forsand kommuner. I tillegg regnes kommunene Sandnes, Time og Bjerkreim med til dagpendlerområdet. Som
fellesbetegnelse på disse 5 kommunene brukes heretter "regionen".
Tabell 2. Utvikling i folketallet fra 1900 fram til 1982, utgangen av året.
År 1900 1946 1970 1980 1982
Gjesdal 2563 3463 4447 5651 5958
Sandnes 8274 17564 30624 36901 38085
Bjerkreim Time Forsand
1761 2853 1232
1820 4899 1158
1862 8072 896
2100 10132 973
2208 10678 975
Kilde:Statistisk sentralbyrå
Tabell 3. Naturlig tilvekst, flytting og samlet tilvekst i % gjennomsnitt for årene 1980-82.
Regionen 16683 28904 45901 55757 57904
Gjesdal Sandnes Bjerkreim Time Forsand Fylket Naturlig
tilvekst 1,7 1 , l 1,5 1,4 0,3 0,8
Netto
flytting 1,0 0,6 1,1 1, O -0,2 0,5
Samlet
tilvekst 2,7 1,7 2,6 2,4 0,1 1,2
Kilde: Statistisk sentralbyrå
Etter stagnasjon og nettoutflytting i begynnelsen av 1970-årene har Gjesdal hatt en økende vekst i folketallet i den siste tiårsperioden. Samlet tilvekst for 1980-82 er høyere enn for de andre kommunene i regionen og betydelig høyere enn
fylkesgjennomsnittet. Dette skyldes både høy naturlig tilvekst og stor tilflytting.
Kommunen har en relativt ung befolkning (54% av befolkningen er under 30 år).
Tabell 4. Folketallet i kommunene pr.31.12.1982 og framskriving av folketallet j kommunene, fordelt på aldersklasser. Alt.KI 82- Naturlig tilvekst pluss flytting ut fra flyttetendensen siste 3 år.
1982 1990 2000
--- --- ---
0- 16- 0- 16- 0- 16-
Kommune Totalt 156667. Totalt 156667. Totalt 156667.
Gjesdal 5958 31 59 10 7173 2962 9 8705 2865 7 Sandnes 38085 2764 9 41918 24 66 10 45782 22 67 11 Bjerkreim 2208 2959 12 2340 2860 12 2549 28 62 11
Time 10678 3062 8 12437 2864 8 14168 2765 8
Forsand 975 2853 19 1030 2559 16 1103 2564 l i
Regionen 57904 2863 9 64898 2565 10 72307 24 66 10
---
Fylket 312550 2763 li 337584 24 64 12 363024 23 65 11
Kilde: Statistisk Sentralbyrå
Det bor ca.lOO personer i Frafjordvassdraget.
E 18 som går gjennom de vestlige delene av kommunen er hovedtrafikkåre for Gjesdal. Fra E 18 ved Limavatnet går riksvei 45 (til Hunnedalen) sør og sørøst for vassdraget. Fylkesvei 281 går fra Gilja til Frafjord. Fra Frafjord til kommunesenteret Ålgård er det ca. 35 km.
1.2.2
,. .... " !. Yrh •• H' n . '6 b "" ... _"0 . . . . . "" "" _'''''''.
'91<1 (i pa.on' •• ' "" ,,,"o. 0. . . '00 u_ •.
' -- •..
.... 'n .. ' T<>,. ItGlo .... ' U" 11>6', 'ro
",,,
"ro (i~'OI... _ ..
9'" ,06111 Hl. fl.n, ,s."""U,
.'or>TOi.
'"
1<611'"
1>10,'"
"n,". ...
1>1." IS., !l1811 ol" IlPl'"" ... '"
(17»..
1811'"
1)60'.... ' _ n "'SS Il)O'Sl •• 11 1»"1 1191, '10811) ... _._._._._---.----_. __
._- -_
.. _-_ ... -_. __ .. _ ..... ,.
..
"""l Pli"" " _ 011161 lll1lJ Il""''''''. . . . . . . . !'?'!"~ ! ""!''!'I!'I!''l'P!'_ . . .
.. ,-,
"'90• • .... 1 ",oh. ,. ... n.p.off./~"o ."""" • ndu . . . . .n' .... ".".".
11Ul> )410), 16011 n,
"
'I "I20""
" "
21\101" "
1911'1"
n nUll",61\
'" " " " " " " "
1011"" ' l " )1\1"
" "
\ l i l l '" "
1.1161,. lO" ,sns,
,,,,,,
"
n n, n 'n"
9\\6, l'Oll
" "
U l l ""
n"''''"
-_ ..
_.
__ ... __ .. _._ .. __ ... _._-_._--_._._-_ .. _ ... _ .._-_._
.' 0 " ) WfllI '''0) 11Ul'
Tabell 6. Arbeidskraftregnskap for kommunene. Alle tall for 1980.
Gjesdal Sandnes Bjerkreim Time Forsand
Tilbud arb.kraft 2222 15502 816 4-223 313
- Arbeidsløshet 2 67 5 26 1
Sysselsatte bosatt i kommunen 2220 154-35 811 4-197 312
- UtpendJing 927 4568 147 1413 43
+ Innpendling 131 34-69 4-0 1527 42
Etterspurt arbeidskraft 1424 14336 704 4311 311 Kilde: Folke- og boligtellinga 1980. SSB
Gjesdal gikk tidlig over fra å være en typisk jordbrukskommune til en blandet industri- og jordbrukskommune. Fra 1970-80 har sysselsettingen innen primærnæringene og bergverk/industri gått ned, mens virksomheten innen bygg/anlegg, varehandel, transport og offentlig/privat tjenesteyting har økt i omfang. Sysselsettingen i tradisjonelle virksomheter som uJlvare og tekstilindustri har gått nedover, mens sand- og grusdrift og knusing av stein har fått økt betydning.
Det regionale arbeidsmarkedet betyr mye for Gjesdal. Omlag 35% av arbeidsplassene ligger utenfor kommunen.
Pr imærnæ ringene
Det totale jordbruksarealet for regionen er 196438 dekar hvorav ca. 59% ~r
fulldyrket. Gjennomsnittlig bruksstØrrelse er ca. 115 dekar og 51 % av brukene har mer enn 100 dekar jordbruksareal. 8lJ.% av eiendommene har mindre enn 250 dekar produktivt skogareal, mens 3% har mer enn 1000 dekar skogareal.
Tabell 7. Prosentvis andel av familiens nettoinntekt som kommer fra bruket (hele regionen).
Antall bruk Prosentvis fordeling
<10 10-49 50-89 90+
1701 214 24-9 238 1000
Kilde: Landbrukstellinga 1979
Industri, bygge og anleggsvirksomhet
Følgende foretak i Gjesdal kan tenkes å dra nytte aven eventuell utbygging:
Et titalls bedrifter innen bygg-og anleggsbransjen med totalt ca.130 ansatte, ca.
15 firma innen transportsektoren med totalt ca.25 ansatte, 4 foretak innen sand- og grusproduksjon med totalt 40-50 ansatte og ett sagbruk (J ansatt).
Tabell 8. Kommuneregnskaper 1981
Gjesdal Sandnes Bjerkreim Time
Folketall 31.12.1981 Skatter og alm.avgift.
Skatteutjamn.
Overf. til undervisn.
Dr iftsinnt. * Driftsutg. * * Utg.nybygg/nye
5814 37413 2152 (Kr. pr. innbygger) 4040 5292 4181
O O 1278
676 510 1188
6633 8452 8002 6022 7230 6538
10448 4692
O 589 6922 6693
Forsand
971 13793 O 941 34998 16695
Fylket
308706 5171
120 648 8368 7497
anlegg** 2266 1932 2012 816 7102 1858
~_~~~gj~J~
________________
~~Q9_______
~~~}______
~~§?__ _______
}_~~~________
~?3_~___________ ___ .
Renter/avdr.i % av skatter og skatteutj.
% tilskudd underv isn.
15 55
Kilde: Statistisk sentralbyrå
12 35
28 70
16 40
* Inkl.skatter, overføringer, ekskJ.kommunens forretningsdrift
* * Ekskl. kommunens forretningsdrift
4 45
Fullførte boliger i 1980 var 75, i 1981 81 og i 1982 55. Kommunen har som følge av deltakelse i interkommunalt boligsamarbeid lagt opp til en utbygging på omlag 800 nye boliger i generalplanperioden 1982-91. Ca. 600 av disse forutsettes lokalisert til Algårdområdet.
De største industriarealene er lokalisert til Algårdområdet. På Opstad er 40-50 dekar ledig. Det er videre planlagt industriområde på ca.IOO dekar øst for Figgjoelva (ved E 18), i Oltedal (ca.90 dekar ved riksvei 45) og mindre områder i Frafjord og Giljaområdet.
Eksisterende skolebygg sammen med planlagte utvidelser vil gi tilstrekkelig skolekapasitet fram mot 1990.
Kommunen har jevnt over tilfredsstillende vannforsyning. I Oltedal hvor det er grunnvannsuttak er det av kapasitetsmessige årsaker aktuelt med ny brønn. Utførte og pågående arbeider innen avløps/kloakksektoren vil gi kommunen tilfredsstillende forhold innen dette området.
2.0. [s og vanntemperatur
Bruk av isen antas vesentlig å være knyttet til friluftsaktiviteter som skigåing, skøyting og isfiske på fjorden. [sen i fjorden kan være til hinder for båttrafikken.
2.1. Naturvern
·2.1.1. 2.'!'_':.~9~_~s_~.&<:!:I~L~
Frafjordvassdraget er preget av høyfjellsområdenes platåkarakter nedskåret av et markert dalføre fra Frafjorden til Blåstøldalen.
Trappetrinnstrukturen som er et typisk fenomen i glasialeroderte daler er svært tydelig iFrafjord - Fidjadalen med i alt 9 ulike trinn. Elvene har i disse daltrinnene skåret seg ned i mektige tilpasningsgjel og det er en rekke imponerende stryk og fosser i området. Flere av vatna er demt opp av markerte grovblokkede randmorener og den store sedimenttilførselen har nær fylt igjen endel av ·disse.
Landskapet er generelt preget av storform er , med kraftige komponenter og markerte kontraster. Hoveddalføret ligger i NØ-SV-Iig retning som er karakteristisk for området. Daldraget har videre et assymetrisk tverrprofil, og dalsidene er markert brattere på sørøst enn nordvestsiden.
På begge sider av hoveddalføret ligger vidstrakte heiområder, med et småkupert, vekslende kolle landSkap, hvor lavalpine lyngheier dominerer vegetasjonen.
Frafjordvassdraget er rikt på oseaniske moser og lav. Spesielt i bakliene(på skyggesidenli lavlandet er det velutviklede samfunn, som også skiller seg ut som interessante i landssammenheng. De gamle, fattige bjørkeskogene er også karakteristiske for vassdraget. Spesielt i Fidjadalen er det eksempler på gammel, velutviklet bjørkeskog (bregne-bjørkeskog).
Ved de fraflyttede gårdene ved Mån, Fed og Litlastølen er det innslag av gammelt fint kulturlandskap, som står i sterk kontrast til det ville og dramatiske naturlandskapet i områdene omkring. Dette skaper spenning og variasjon i landskapet.
Frafjordvassdraget er, med unntak av Giljastølsområdet og Frafjorddalen, lite påvirket av tekniske inngrep, hyttebygging og moderne skogdrift/skogplanting.
Beitepresset er imidlertid hardt i deler av heiene og i liene.
2.1.2.
I geofaglig sammenheng kan det pekes på en rekke interessante lokaliteter, som kort beskrives her. Nærmere undersøkelser vil trolig komplettere listen ytterligere:
En rekke av dalt rinne ne som er meget markerte iFrafjord - Fidjadalen med velutviklede tilpasningscanyoner.
Canyonen rundt Månafossen. Dette er den mest imponerende canyonen og Månafossen med sitt 90 m høye fall er blant de 10 høyeste urørte fosser i landet.
Et noe underlig trekk ved denne canyonen er dens utstrekning på tvers av Måndalens retning, mens fossen faller ut over canyonens ene sidevegg omtrent midt på denne. Dette skulle være en klar indikasjon på at vassdraget i sin nåværende form ikke alene har formet den dype canyonen, men at tidligere erosjon (fra istiden) har spilt en avgjørende rolle.
Eikjeskogcanyonen. Denne er 10-15 m dyp. Ved utløpet har elva skåret seg ca. 30
Fossjuvet i Indredalen. I denne canyonen ligger det store rasvifter. Denne mektige formasjonen er gravd ut av store smeltevannsmengder, men er bestemt av svakhetslinjer i undergrunnen.
Morenetrlnn som i tid er datert til Ra-trinnet fra Yngre Dryas (lI 000 - la 000 år før nåtid). Disse består alle av tildels meget grovblokket materiale.
Morenen som demmer opp for Månavatn. I nordvestre dalside er finmaterialet vasket ut slik at morenen er permeabel (gjennomtrengelig). Ved normale vannføringer drenerer derfor elva gjennom morenen.
Morenen som demmer opp for Fidjavatn. Denne er av relativt mektige dimensjoner og tildels av meget uvanlig karakter. Under fjellveggen i dalens sørøstside nedenfor Fidjavatn når morenematerialet opp 100 m over vannflata, men synker mot nordvestsida. Morenen er gjennombrutt av elva. Den er ellers svært oppstykket med en rekke hauger (ofte kalt Trollhaugene eller Huldrehaugene). Den mest sannsynlige dannelsesforklar ing er at morenematerialet muligens sammen med rasmateriale fra de steile fjellsidene har blitt remorenisert ved et sent og kortvarig breframstøt. Haugene kan da være lagt opp under og foran isen.
Morenen på tvers av dalen ved Brådlandstølen i Brådlandsdalen er også av interesse.
Området rundt plassen Mån. Denne sletta er bygd opp av materiale som trolig ble avsatt i et tidligere vatn og som til slutt ble helt gjen fylt. Også i de andre vatna, Månvatn, Fidjavatn og Røssdalsvatn har det blitt avsatt store mengder materiale.
Området rundt vatna nord for Frafjorddalen. Relativt store mengder løsmateriale karakteriserer dette området. Det fins en rekke formelementer som er interessante for den kvartærgeologiske avsmeltingshistorien og som typeområde for breddemte sjøer.
I botanisk sammenheng bør følgende delområder framheves:
Området rundt Fodnastølvatnet inneholder et større myrområde Tausamyrene, og flere mindre myrer. Disse er undersøkt i forbindelse med lILandsplan for vern av myrerIl og er vurdert som verneverdige i landssammenheng. Det er fattigmyrer med mindre terrengdekkende elementer. Rome-bjønnskjegg-bakkemyr fins sammen med strengmyr og vanlige matteutforminger. Stølsmyrene ligger i samme området og har en lignende vegetasjon.
Fidjadalen. Sør for Fidjavatn og sØr for Fidjastølen er det større areal med gammel og interessant bjørkeskog som dekker både dalbunnen og liene.
Dalbunnen er dekket av svære hauger med blokk morene. Dette, sammen med at skogen ligger høyt, gjør at treskiktet er åpnere, lavere og mer krokete enn andre steder. Skogen har ikke vært hogget på lang tid, men er noen steder nokså hardt beitet. Sørøst for Fidjastølen er hele lia dekket med rike vierkratt og fjellburkneenger, hvor det fins bl.a. turt og kvann. Det er også flere fine myrer her, bl.a. en mellom myr som er sjelden i disse traktene
ørestø. Her ligger en ca. 60 dekar stor, grovvokst, styvet eikeskog og en liten gråor-aske-snelleskog med slakkstarr . Eikeskogen har stor botanisk verneverdi samtidig som den er et viktig kulturdokument. Oreskogen representerer videre en sjelden variant.
Sørsiden av Frafjord. Liene på begge sider av dalen er rike på moser og lav.
Brattberga og Brekka er foreslått som typeområde for nedbørrike oseaniske områder med rik lav- og moseflora (Regionplanrådet for Jæren 1977). Arten IIPlagiochila spinulosa" er i Norge bare kjent fra Brattberga. IIHerberta aduncall er bare kjent fra Frafjord, Lyse og Hjelmeland, og fins helst i og ved bekker i baklier.
V.idere inneholder Røssdalen sjeldne mosesamfunn, velutviklet og verneverdig
bj~rkesk~g samt fragmenter av eikeskog. Dalbunnen har i vest en åpen, sterkt b:ltet bjørkedominert skog som representerer et verdifullt kulturlandskap som tildels har karakter av parklandskap. Røssdalen er også plantegeografisk interessant ved at svakt nordøstlige arter som f.eks. rustjerneblom og turt møter kystplanter som purpurmose og hinnebregne.
I ornitologisk sammenheng har Frafjordvassdraget også betydelige vernekvaliteter.
Området ved Brekkestøisvatn, Lauvvatnet, Valevatnet, Fodnastølsvatn, Grastjørn og Stølsvatn bør nevnes som spesielt viktige områder for storlom og smålom. I store deler av vassdraget er det en rekke viktige rovfugllokaliteter for flere arter.
Området Mån-Fed, spesielt rundt Fidjavatn er også ornitologisk rikt både hva spurvefugl, vannfugl og rovfugl angår. Det fins bl.a. en god bestand av fossekall i Fidjadalen.
Røssdalen er trolig den mest fuglerike dalen i Ryfylke, (rovfugl, vannfugl, spetter, spurvefugl).
De indre delene av nedbørfeltet representerer en yttergrense for viHreinens utbredelse l Ryfylkeheiene.
Sette under ett og i sammenheng med Espedalsvassdraget hører Frafjordvassdraget til landsdelens mest verneverdige hei- og fjellområder.
2.1.3. Referanseområder
Sammen med Espedalsvassdraget har Frafjordvassdraget stor referanseverdi i denne del av landet. Området er relativt stort og er lite berørt av tekniske inngrep og negativ kulturpåvirkning forøvrig. Vassdraget kan også vise til et stort antall interessante og verneverdige enkeltforekomster/delområder. I geografisk sammenheng må det pekes på det store innhold av interessante og velutviklede formelementer som setter vassdraget i særklasse.
Når det gjelder botanikk er Frafjordvassdraget(i sammenheng med Espedalsvassdraget) velegnet som referanseområde for lav- og mellomalpin oseanisk fjellvegetasjon . Området har også noe av den aller mest verdifulle bjørkeskogen i fylket. Mose- og lavfloraen er enestående også i landsmålestokk med flere sjeldne arter, og vassdraget egner seg derfor meget godt til vitenskapelige studier og forskning. Fuglelivet er også interessant med bl.a. en rik rovfugl- og spurvefuglfauna.
2.1.4.
Frafjordvassdraget ligger innenfor "Ryfylkes fjord- og heistrøk", og representerer både typiske og atypiske element for regionen og landsdelen. Hoveddalføret skiller seg markert ut på flere måter, og er i landskapssammenheng meget spesielt og av svært høy verdi.
I geofaglig sammenheng forøvrig har området også typeverdi med sin store formrikdom og karakteristiske løsmasseavsetninger.
Når det gjelder botanikk, fins fint utviklede lav- og mellomalpin oseanisk fjellvegetasjon, og mellomalpin oseanisk bjørkeskog, som har stor typeverdi for denne del av landet. Mose- og lavvegetasjonen er videre spesielt godt utviklet og har svært stor verneinteresse.
Sett under ett har Frafjordvassdraget svært stor verneinteresse, både i fylkes- og nasjonal sammenheng. Området har tidligere (i sammenheng med Espedalsvassdraget) vært aktuelt å foreslå fredet som nasjonalpark etter naturvernloven. Den mest aktuelle verneformen i dag er imidlertid landskapsvernområde. Deler av Frafjordheiene (sammen med Espedalsvassdraget) er tidligere foreslått vernet (NOU 1974: 39), som en såkalt profil fra Frafjord til Øvre Sirdal. Rogaland er dårlig stilt ilandssammenheng m.h. t. vern av fjellområder og de mest sentrale delene av området er også foreslått vernet som landskapsvernområde i fylkesplan for Rogaland (1983-87).
2.2. Friluftsliv 2.2.1.
Det meste av Frafjordvassdraget og tilstøtende deler av Espedalselva ligger i store, uberørte naturområder som har stor verdi for det tradisjonelle friluftslivet i , Rogaland. Nedbørfeltet omfatter dessuten 2 naturområder hvor det knytter seg sterke rekreasjonsinteresser med intensiv bruk. Disse to omtales for seg.
Naturområdene har stor opplevelsesverdi. Gjennom hele Frafjord-vassdraget forekommer det store og brå variasjoner i relieff. HØydeforskjellene er stedvis opptil 800 meter og tilfører landskapet dramatiske effekter. En mengde større og mindre vatn er med på å skape variasjoner i landskapet. Det samme gjelder mektige kvartæravsetninger og vekslende vegetasjon som stedvis er svært gammel og urskogpreget. Vassdraget har dessuten flere regionalt og nasjonalt kjente naturattraksjoner. Mest iøyenefallende er Månafossen og Fidjafossen, samt de to enorme blokkmorenene som demmer opp henholdsvis Månavatnet og Fidjavatnet.
Tilsvarende er Røssdalen med det dramatiske Fossjuvet i Espedalsvassdraget.
To av vassdragets naturområder skiller seg vesentlig ut: Månafoss-området og Giljastøls-området.
Månafossen er, etter at veiforlengelsen og parkeringsplassen ved Eikjeskog ble bygget, en praktfull og mye besøkt natur/(turist)attraksjon. De aller fleste som besøker Månafossen er korttidsbesøkende, men området er også innfallsport til fjellområdet.
Giljastølområdet er et av tre snøsikre skiutfartsområder i regionen. Her er bilvei helt fram og det blir brøytet en rekke parkeringsplasser for dagsturbesøkende i ski- sesongen. De mange hyttene i området gjør at det også i stor grad nyttes til helgeutfart og ferie. Området er svært mye brukt av folk fra hele regionen.
Reisetiden fra Stavanger/Sandnes-området er ca. l - l
t
time. Terrengets småkuperthet og de gode adkomstmuligheter gjør området svært godt egnet for barnefamilier. Området er vel tilrettelagt for rekreasjonsinteressene. Foruten de mange hyttene er det ved Giljastølsvatnet bl.a. kafe med overnattingsmuligheter, campingplass (mest brukt til vinterstasjonerte campingvogner) og skitrekk i forbindelse med et alpinanlegg.For naturområdene ellers i nedbørfeltet er tilgjengeligheten til innfallsportene god i sommerhalvåret. Veier inn i naturområdene fins ikke. Dette gjør de sentrale deler av vassdraget til et område som er velegnet for utøving av tradisjonelt, villmarksorientert friluftsliv.
Farbarheten i naturområdene er tilfredsstillende. Terrenget har varierende
"vanskelighetsgrad" - dvs. de som ønsker mindre krevende terreng å gå i kan følge dalbunnens stier. Samtidig fins det en mengde typer av bratt og utfordrende terreng for alle som ønsker var ias jon eller større fysiske anstrengelser.
Av tilgjengellghetsårsaker er områdene for friluftsliv, med to unntak, i dag vesentlig i bruk i sommerhalvåret. Giljastølsområdet og området NV for Østabø (Hunnedalen) bllr mest brukt vinterstid. Sommerens aktiviteter er i første rekke tradisjonelle friluftslivsaktiviteter som helg- og flerdagsfotturer, ofte med sideaktiviteter som sportsfiske, fotografering , naturstudier m.v., men med naturopplevelse som hovedmotiv.
Stavanger Turistforenings planer om å knytte Frafjord-området til sitt eksisterende løype- og hyttenett, vil gi økte bruksmuligheter. Da vil naturområdene få betraktelig bedre tilgjengelighet, samt tilfredsstillende overnattingsmuligheter i f lerdagstursam menheng.
Det fins ikke alternativer av samme kvalitet til noen av naturområdene i nedbørfeltet. Månafossen er unik både i regional og nasjonal sammenheng. Med en fallhøyde på ca. 90 meter er den nr. 7 på rangeringslista (fritt fall) over uregulerte norske fosser. Det fins heller ikke alternativer til Giljastølsområdet, fordi det er for få sikre snøområder i regionen. Det er stor grad av trengsel i regionens skiutfartsområde på store utfartsdager. Alternative områder til det øvrige Frafjordområdet fins ikke i Rogaland.
Utøvere av friluftsliv har som viktige kriterier villmarkspreg og uberørthet. Bl.a.
som følge av den kraftige vassdragsutbyggingen i fylket, er Frafjordvassdraget og de omkringliggende områder, det eneste sammenhengende naturområde i Sør-Rogaland av tilstrekkelig størrelse for flerdagsturer i villmarkspreget natur.
2.2.3.
Nedbørfeltets naturområde har meget stor verdi for både rekreasjonsinteresser og friluftslivsinteresser. Store deler av naturområdene har meget særpreget og variert landskapskarakter . Nedbørfeltet er velegnet til varierte og spesielle friluftslivsaktiviteter , og har store potensielle brukergrupper. Det fins dessuten ingen tilsvarende naturområder i fylket eller landsdelen.
Utenom Månafossområdet er ingen deler av nedbørfeltets naturområder sikret til friluftslivsformål. Vassdraget er imidlertid anbefalt varig vernet mot kraftutbygging av fylkestinget (Fylkesplan for Rogaland 1983-87) og er i Gjesdal kommunes generalplan vist som naturområde. Deler av området er registrert som høyeste prioritets friluftsområde (Regionplanrådet for Jæren 1977). Nedbørfeltet er dessuten del av et større sammenhengende naturområde som i Fylkesplan for Rogaland (1983- 87) er foreslått opprettet som landskapsvernområde.
2.3. Vilt
2.3.1. Generelt
Villrein kan av og til trekke ned på fjelltungen mellom Fidjadalen og Hunnedalen.
Rådyr forekommer i skogsområdene og elg ses som streifdyr. Mår og særlig rødrev forekommer i bra bestander. Steinkobbe er vanlig i fjorden.
Frafjordvassdraget har stor variasjon av biotoper fra lavland til høyfjell og en spesielt rik og interessant fuglefauna. Lirype og fjellrype forekommer i fjellet og i skogsområdene er det mye orrfugl og noe storfugl. Av våtmarksarter hekker bl.a.
storlom og smålom. Fossekall og strandsnipe er vanlige hekkearter. De viktigste våtmarksområdene er i Fidjadalen og i det planlagte magasinområdet på nordsida av
være blant de beste i fylket for rovfugl. Røssdalen/lndredalen er trolig den mest fuglerike dalen i Ryfylke (spesielt rovfugl, spetter og spurvefugO.
2.3.2.
Nedbørfeltet har stor variasjon i natur typer og et høyt antall viltarter, spesielt når det gjelder fugl. Representativiteten vurderes til stor.
2.3.3. Referanseverdi
Nedbørfeltet (med unntak av GiljastØlsområdet og selve Frafjorddalen) er nærmest uberørt av moderne tekniske inngrep. Referanseverdien vurderes til meget stor.
2.3.4.
Produksjonsverdien er middels og kan neppe økes ved kultivering.
2.3.5. Bruksverdi
Det jaktes rådyr i Frafjord og villrein i indre Fidjadalen (Blåstøldalen), men avskytingen er liten. Revejakt er viktig og annen småviltjakt drives i hele området. I Giljastølsfeltet er småviltjakten utleid til Stavanger og Rogaland Jeger og Fiskeforening som selger jaktkort til medlemmene. Foruten i tradisjonell jaktsammenheng har området stor verdi i friluftssammenheng der fuglestudier inngår. Bruksverdien vurderes til stor.
2.4. Fisk
2.4.1. Generelt
Målinger av pH i Frafjordvassdraget i 1983 viser verdier fra 4,86 - 5,03 og aluminiumsinnholdet var høyt. Vassdraget er såpass surt at rekrutteringen for aure er i fare, og for laks er forholdene enda verre. Både Dirdal- og Espedalsvassdragene har bedre vannkvalitet, ihvertfall i de lavereliggende delene.
Stølsvatn, Fodnastølsvatn, Valevatn og Lauvvatn ligger alle i tiltalende omgivelser på nordsida av Frafjorddalen. Forholdene for utøving av fiske er fine og gyteforholdene er jevnt over gode. Alle vatna har tette, sjølrekrutterende aurebestander . K vali tet og størrelse er jevnt over fin. Det blir fisket litt med garn i Stølsvatn, Fodnastølsvatn og kanskje i Lauvvatn. En del fotturister passerer vatna på ruta fra Frafjord til Espedal. Trolig fisker disse en del med stang, og i alle tilfelle utgjør fiske i disse vatna et fint rekreasjonstilbud.
Giljastølsvatn ligger i et område med mange hytter. Aurebestanden i vatnet er uvanlig tett, mens kvalitet og størrelse på fisken er dårlig. Fiskeforholdene er fine, gyte forholdene sparsomme, men tilstrekkelige til å opprettholde den tette bestanden. Til tross for de mange hyttene viser den tette fiskebestanden at det blir fisket relativt lite i vatnet. Ved utfisking vil dette vatnet bli et svært fint tilbud til fiskeinteresserte. Vatnet ligger ved bilvei og det er underlig at det ikke blir fisket mer.
Fiskeforholdene er ukjente i de andre vatna i vassdraget som blir påvirket aven eventuell utbygging.
og trolig har rekrutteringen sviktet på grunn av surt vatn. Fangsten av sjøaure var 315 kg i 1983. Sjøaurebestanden er sjølrekrutterende og trolig ligger de viktigste gyteområdene i sidebekker som er mindre sure enn hovedelva. Siden 1981 har Stavanger og Rogaland Jeger- og Fiskeforening hatt en leieavtale med grunneierne om fisket i elva. Foreningen har i disse årene drevet et omfattende kultiveringsarbeid, bl.a. blir det hvert år satt ut 7000 laksemolt og tilsvarende mengde l-årig settefisk av laks. Resultatene av dette arbeidet begynner å vise seg og i 1983 ble det fanget klart mer laks i elva enn årene før.
Fiskeforholdene i Espedalsvassdraget er behandlet i egen vassdragsrapport, men den planlagte overføringen til Frafjord omfatter i tillegg områder som ikke ble omtalt der.
BrekkestøIsvatn ligger i karrige omgivelser på sørsida av Espedalen. Det ligger 2 hytter ved vatnet. Prøvefiske i 1983 viste at aurebestanden er svært tynn, men her fins stor fisk av flott kvalitet. Fiskeforholdene er fine, men gyteforholdene er svært sparsomme.
Stølsvatn. Det blir opplyst fra lokalt hold at vatnet har en tett aurebestand. Fisken har fin størrelse og kvaliteten omtrent som i Lauvvatn. Fiskeforholdene er fine og gyteforholdene trolig gode l innløpselvene i østenden. Nær østenden ligger Eikelandsstølen. Omfang av fiske er ukjent.
Råssavatn i Dirdalsvassdraget har en tynn aurebestand, men fisken er av uvanlig flott kvalitet og størrelse. Bestanden er klart tynnere nå enn i begynnelsen av 1970- årene. Det ligger mange hytter ved vatnet og uttynningen er trolig et resultat av omfattende fiske og sparsomme gyteforhold. Trolig fins det brukbare gyteforhold bare på små flekker i utløpselva. En annen årsak til uttynningen kan være surt vatn.
Vatnet er lett tilgjengelig og har stor verdi irekreasjonssammenheng.
Dirdalselva fører laks og sjøaure, men fangsten er relativt liten. Effektene av den tidligere reguleringen på fisket er det ikke mulig å si noe om ennå.
2.4.2.
Representativiteten for Espedal- og Frafjordvassdragene er stor til svært stor.
Frafjordvassdraget er interessant i samband med overvåking av effektene av sur nedbør på overleving hos fisk, da store deler av vassdraget har såpass lave pH- verdier at rekrutteringen kan svikte.
2.4.3. Referanseverdi
Espedal og Frafjordvassdragene er idag lite påvirket av kraftutbygging og referanseverdien er stor til svært stor.
2.4.4.
Produksjonsverdien av innlandsfisk er størst i Frafjordvassdraget, men med hensyn til laks/sjøaure har Espedalsåna større produksjon enn Frafjordelva. Samlet er produksjonsverdien middels til stor.
2.4.5. Bruksverdi
Bruksverdien av laks/sjøaurefisket i de 2 elvene er stor til svært stor. Innlandsfisket har stor bruksverdi i Frafjordvassdraget og i Råssavatn. Potensielt er bruksverdien svært stor.
2.5.1. Bruksverdi
Utbyggingen berører brukerinteressene i alle de vassdrag som omfattes av utbyggingsplanene: Espedalsvassdraget, Frafjordvassdraget og Dirdalsvassdraget.
Brukerinteressene i Espedalsvassdraget er i første rekke knyttet til den spredte bosettingen i området og til driften av gårdsbruk. Fra Øvre Espedalen og langs Espedalsåna finner en ca. 30 gårdsbruk i drift samt et mindre antall bolighus nederst i dalen. Det benyttes i hovedsak vann fra private brønner, men nederst i dalen er det et mindre, grunnvannsbasert kommunalt vannverk. Dette har reserveinntak i elva. Et mindre, kommunalt byggefelt som er planlagt på Mele, skal benytte uttak fra felles grunnvannsbrønn anlagt i løsavsetningene. Ellers er direkte uttak av vann fra elva ikke vanlig. M.h. t. mindre bekker som tørrlegges, forsynes 5 boligenheter fra bekken som fører fra Stølsvatnet til Espedalsåna, bekken fra Brekkestølvatn gjennom nedre Espedal forsyner 7-8 husstander og bekken fra Tungevatnet til Øvre Espedal forsyner 3 husstander.
I Frafjordvassdraget er vannforsyningen basert på private anlegg og på Eikeskog, Brådland og Håland finnes brønner anlagt i forbindelse med elvene. På Molaug har bebyggelsen et uttak direkte i Norddalsåna som renner fra Stølsvatn til Frafjordelva.
På Frafjord har noen gårdsbruk uttak til Migaren og kilder på nordsida av dalen mens andre forsynes fra brønner i elveavsetningene og dalsiden. Permeabiliteten i massene er hØg p.g.a. periodevis lav vannstand. I brønnene er avløpet fra Giljastølsvatnet vurdert som felles vannkilde. I dag blir avløpet fra Giljastølsvatnet i stor grad brukt som kilde for vanningsanlegg, men også det spredte bebyggelsen nederst i dalen benytter vann fra dette vassdraget i husholdningen. Omkring Giljastølsvatnet er det et stort antall hytter og det må antas at noen av disse henter vann direkte fra dette vatnet.
I Dirdalen er bebyggelsen på Gilja (300 p.e.) koplet til Gilja vannverk som henter vann fra Dypingsvatnet via et inntak i Giljabekken. Resten av bebyggelsen har private brønner eller private uttak fra små delvassdrag til Dirdalsvassdraget. Bl.a.
henter flere gårdbruk vann fra Skjerabekken som kommer fra Råssavatnet.
2.5.2. Alternative kilder
Frafjord er det mange småvassdrag som kunne vært potensielle vannforsyningskilder, planlagt ledet inn på tunnelene. Utvalget av alternative kilder reduseres dermed.
På Eikeskog, Brådiand, Håland og Kommedal antar en at eksisterende kilder kan forbedres, eventuelt at brønnene legges om. Brønner kan også bores i fjellgrunnen.
Vann kan tas ut fra elvas restvannføring og eventuelt renses før bruk. Et alternativ til dagens direkte uttak er å anlegge nye brønner i løsmassene der disse viser seg å være gode nok.
Bebyggelsen vest for Molaugvatnet (Frafjord) er forholdsvis tett og kan forsynes fra et felles vannverk. Vannforsyningen kan hentes fra mindre sidevassdrag som ikke berøres av utbyggingen, eller fra en rikelig dimensjonert grunnvannsbrønn. Dersom kvaliteten er god nok, kan vanningsvann hentes fra Molaugvatnet eventuelt Frafjordelva.
I Espedal kan mindre sidevassdrag eventuelt grunnvannsbrønner benyttes. Vann tatt direkte fra elva må sannsynligvis renses før bruk. I Dirdal kan bebyggelsen koples til det kommunale vannforsyningsnettet eller mindre sidevassdrag, eventuelt grunnvannsbrønner kan benyttes.
2.6.1. Bruksverdi
Avløp fra bebyggelsen i Espedalen, Frafjorddalen og Dirdalen føres i hovedsak ut i grunnen og lite avløpsvann ledes direkte til vassdraget. I Espedalen og Frafjorddalen er det ingen kommunale avløpsanlegg, men i Dirdalen ledes avløpsvannet (200 p.e.) fra et kommunalt byggefelt ut i grunnen på Gilja. Ellers er vassdragene resipient for avrenning fra punktkilder fra driftsbygninger og diffuse forurensingstilførsler fra jordbruksområder. Til Espedalsvassdraget dreneres ca. 30 gårdsbruk samt et mindre antall separate bolighus. Til Frafjordvassdraget dreneres ca. 22 driftsbygninger og 35 bolighus.
Løsmassene er i hovedsak godt egnet for infiltrasjon og små forurensingsmengder antas å nå vassdragene direkte.
I dalførene, og især i Espedalen, er det en betydelig sandtaksdrift. Ved stor nedbør er det fare for utvasking av finstoff fra sandtakene til vassdragene.
2.6.2.
For Espedalen er Høgsfjorden eneste alternative resipient og for Frafjorddalen og Dirdalen er Frafjorden alternativ resipient.
2.7. Kulturminnevern 2.7.1. 2.~~~~~_t..K~'.:!~!"~J!
Giljastølsområdet
Spor etter fangstfolk kan finnes på moreneryggen ved Vatne. De kulturminnene som er kjent, er knyttet til nyere tids gårds- og stølsdrift. Her er en bevart kvern og dessuten kvern tufter og dammer. Videre er det tufter etter en gård, støler og utløer.
Vatne var tidligere gård, senere støl. Det gamle kulturlandskapet er forringet av at det er bygd skisenter med parkeringsanlegg og hytter.
Frafjorddalen
Sannsynligvis kan en finne steinalderboplasser i området. Den faste bosetningen går tilbake til forhistorisk tid. Sannsynligvis er det i området kulturminner fra jernalder og middelalder knyttet til gårdsdrift, stølsdrift og bruk av andre utmarksressurser.
Fra gården Eikeskog, gjennom Månadalen og over til Sirdal går en gammel ferdselsvei. Eikeskog er i dag den øverste gård i dalen, her er det gamle bygninger og et interessant kulturlandskap. På en øy i elva er det spor etter en husmannsplass.
På Mån, Fed og Blåfjellenden er det bevart tufter, åkre, åkerreiner, rydningsrøyser, steingjerder, foruten et stående hus som vitner om lang tids gårdsdrift. Ihvertfall de to første gårdene går tilbake til middelalderen. Dette er et stort og viktig kildemateriale aven type som er sjeldent i området. Det er også sannsynlig at en kan finne spor etter boplasser i Blåstøldalen, ved Fidjavatnet og langs de fem vatna mellom Espedalen og Frafjorddalen som planlegges utbygd.
Fra utmarksdrifta er det bevart hellere, støler, stølstufter , løer, løetufter og diverse andre tufter. Foruten stølsdrift, beiting og forsanking, avspeiler disse kulturminnene reinsdyrjakt, snarefangst etter ryper og fiske etter aure. En kjenner i alt 27 støler i det berørte området og 14 hellere. Bare en liten del av de mange løetuftene og stakkeplassene er kartfestet.
2.7.2.
Giljastølsområdet
En del av kulturminnene har kunnskapsverdi i lokal sammenheng og de har nær kontakt med elver og vatn. Området er imidlertid sterkt berørt av et moderne skisenter og hyttebygging, noe som reduserer kulturminnenes verdi.
Kulturminnebestanden er typisk for området. Den er rik og mangfoldig og dekker et langt tidsrom. Kulturminnene har spesielt stor opplevelsesverdi på grunn av samspillet med naturen. De har også stor kunnskapsverdi og pedagogisk verdi i lokal og regional sammenheng. Mange av dem ligger nær elver og vatn. Området er ikke berørt av moderne tekniske inngrep og dette forsterker verneverdiene.
2.8. Jord- og skogbruk 2.8.1. ~~!j!1.B.~~~~~~I,L~~~Lsj~t..
Tabell 9. Landbruket sitt omfang i Frafjord og Espedal/Helle i forhold til hele Gjesdal og Forsand kommuner.
Frafjord
Bruk med minst 5 dekar jordbruksareal i drift 22 Jordbruksareal i drift(dekar) 1473
Produktiv barskog (dekar) 20
Produktiv lauvskog (dekar) 200
Hogstkvantum 1978(m3) 41
Bruk med vatningsanlegg 12
Husdyrhold
Storfe totalt 266
Kyr 113
Sauer og lam 1620
Griser totalt 565
Høns 89
2.8.2 Jordbruk
2.8.2.1. Næringsmessig betydning
Gjesdal kommune
257 26168 7305 15510 716 30 5417 2268 32830 3525 16395
Espedal/
Helle
47 3473 1347 4237 18
536 217 6118 252 381
Som tabellen viser er hovedproduksjonen knyttet til husdyrhold med sau og storfe.
Gras til slått (silo) dominerer planteproduksjonen. Beiting av kultiverte beiteareal og særlig utmarksareal, er en viktig ressurs for jordbruket i området.
Utmarksområdene blir og nyttet av sau fra andre distrikter.
2.8.2.2. Utv iklingsmuligheter
I området er det et godt og aktivt jordbruksmiljø. Det er gjennomført en vesentlig utbygging av nye driftsbygninger, inn hus og fulldyrking av jord.
I Frafjorddalen er gårdsbruka og utbygd med hensyn til vatningsanlegg.
2.8.3.
2.8.3.1. Næringsmessig betydning
Tabellen viser at lite av både barskogen og lauvskogen i Gjesdal kommune ligger i dette området. 13% av barskogen i Forsand kommune ligger i Espedal/Helle.
Avvirkingen er liten i begge kommunene og skogbruket har således hittil hatt lite å si næringsmessig.
Forsand kommune
120 8592 10219 19747 655
1573 618 12059 667 1273
Skogarealene er små, men det har foregått ikke lite skogreising innen området.
Videre kan det skogreises relativt store areal på det som i dag er lauvskog. I framtida vil således skogen kunne utgjøre en ikke uvesentlig del av næringsinntekten på en del gårdsbruk, særlig innen Forsand kommune.
2.9. Reindrift
Det fins ikke reindriftsinteresser i området.
2.10. Flom- og erosjonssikring
Frafjordelva er sårbar for flom- og erosjon fra Brådland til utløpet i Frafjorden. De bekkene på sørsiden av Frafjord som blir berørt av utbyggingsplanene er masseførende flombekker som skaper problemer ved store vannføringer. Det er utført en rekke forbygningsarbeider langs Frafjordelva (jfr. temakart).
2.11. Transport
Det fins ingen transportinteresser i vassdraget.
3 VASSKRAFTPROSJEKTENE
3.1 Utbyggingsplaner i 149 Frafjordelva
149 Frafjordelva ligger i Gjesdal og Forsand kommuner i Rogaland. Vassdraget grenser i nord mot Espedalen og i øst mot Fløyrlivassdraget.
Frafjordelva har et samlet nedbørfelt på 179 km2. AvlØpet fra Hogganvatn øverst i Fidjadalen er fra 1938 ført over til Fløyrli- vassdraget. Gjenværende nedbørfelt utgjør 161 km2 og av dette har 149 lan2 avl'1>p til Molaugvatnet.
Midlere avlØp i elva er beregnet til 13,3 m3/s ved Molaugevatn og 14,1 m3/s i utlØpet iFrafjorden.
Det er i alt undersøkt 4 alternative utbygginger iFrafjordelva Alternativ A
02 Frafjord kraftverk bygges i fjellet nord for Molaugvatnet med adkomst fra Håland. Kraftverket nytter det ca. 480 m høye fallet fra Stølsvatn til Molaugvatn.
Et magasin på 65 mill. m3 etableres ved oppdemming og senkning av StØlsvatn, FodnastØlsvatn, Valevatn og Lauvvatn. Fra nord og vest foreslås avlØpet fra 5 felter på tilsammen 10,5 km2 ført over til magasinet i Stølsvannene. Disse feltene har naturlig avlØp til RØssdalen og Espedalen.
Alternativ B
Kraftstasjonen bygges i fjellet nord for Molaugvatn som for alt. A.
Utover alternativ A overføres avløpet fra Brådlandsdalen og Ur- dalen samt 7 bekker på sydsiden av Frafj orden til magasinet i Stølsvannene. Magasinet i Stølsvannene utvides til 123 mill. m3 ved at dam Stølsvatn bygges hØyere samt at BrekkestØisvatn in- kluderes i magasinet via en senkningstunnel fra Lauvvatn.
Alternativ C
Alternativ C omfatter hele alternativ B samt overføring av av- løpet fra felter nord og øst for Røssdalen til Ernsttjern og derfra til magasinet i StØlsvannene som beholdes som ved alt. B.
OverfØringen fra nordsiden av RØssdalen berører de samme ned- børfeltene som er foreslått nyttet i Ol Bringa kraftverk i 150 Espedalsåna. (Egen prosjektrapport).
Alternativ D
Alternativ D omfatter alternativ C og i tillegg foreslås avlØpet fra Øvre del av Fidjadalen ført over til kraftverket. Det etab- leres et kunstig magasin på 11,5 milL m3 ovenfor Litlestølen ca. kote 490 ved at det bygges en fyllingsdam over dalen.
3.l.A
3.l.l.A
Kraftverksprosjekter. Alternativ A Bilag 3.l.A
Bilag 3.2.
VU-skjema Kart 02 Frafjord kraftverk Hoveddata for kraftverket
Installasjon Produksjon
Utbyggingskostnad
40 MW 134,4 GWh 263 mill. kr
02 Frafj ord kraftverk nytter fallet mellom Stølsvannene (HRV kote 506 LRV kote 479) og Molaugvatn (NV kote 23).
Magasinet i StØlsvannene etableres ved bygging aven 37 m hØY og 420 m lang fyllingsdam i utlØpet, av Stølsvatn. OverlØpet bygges i fjell ved dammens høyre anslutning. OmlØpstunnelen legges også på hØyre side av elva. Fra Fodnastølsvatn sprenges en senknings- tunnei mot Valevatn og herfra igjen en senkningstunnel mot Lauv- vatn. Samlet vil magasinet i disse 4 vannene utgjøre 65 mill. m3 ved en foreslått regulering på 27 m. Dette tilsvare.r 56,1 % av midlere årlig tilsig fra nedbørfeltene.
StØlsvatn kote 606 foreslås overført til Brekkestøisvatn i en 2100 m lang tunnel. Sammen med avlØpet fra Brekkestøisvatn føres så vannet videre over til Lauvvatn i en ca. 200 m lang kanal.
Begge disse feltene har naturlig avløp til Espedalen.
Fra nordØst foreslås avlØpet fra Tungevatn overfØrt til Lauvvatn i en ca. 900 m lang tunnel. Tungevatn har naturlig avlØp til Espedalen like ovenfor Espedalsvatn.
AvlØpet fra Torfridvatn og Jonså fØres over til FodnastØlsvatn i en ca. 2700 m lang tunnel. Jonså har naturlig avlØp til Espedalen mens Torfridvatn har avløp til RØssdalsvatn.
Kraftstasjonen bygges ca. 600 m inne i fjellet nord for Molaug- vatn. Påhugget for adkomsttunnelen legges i overkant av jordene på gården Håland hvor det er påvist fjell i dagen. Fra kraftsta- sjonen drives en ca. 400 m trykktunnel og 620 m trykksjakt opp til inntaket i Stølsvatn. Trykksjakten blir stående uforet. Inn- taket bygges på Østsiden av vannet. Det drives her en'stoll inn mot topp trykksj akt, dessuten sprenges lukesj akt for montering av inntaksluker.
Midlere brutto fallhøyde for kraftverket vil bli 472 m.
I kraftstasjonen foreslås installert en vertikal Francis turbin med slukeevne 9,6 m3/s og effekt 40 MW.
Fra kraftstasjonen ledes vannet i en ca. 900 m lang avlØpstunnel ut til en bratt fjellskråning på nord-vestsiden av Molaugvatn.
Utbygging etter alternativ A krever i alt sprengning av ca.
10, O km tunneler og sj akter samt bygging av ca. 8,8 km anleggs- veier.
3.1. B
3.1.1.B
Kraftverksprosjekter. Alternativ B Bilag 3.1.B
Bilag 3.2.
VU-skjema Kart 02 Frafjord kraftverk Hoveddata for kraftverket Installasjon
Produksjon
Utbyggingskostnad
75 MW 272 GWh 474 mill. kr
Utbyggingsalternativ B er en utvidelse av alternativ A.
02 Frafjord kraftverk nytter fallet mellom StØlsvannene (HRV kote 519, LRV kote 479) og Molaugvatn (NV kote 23).
Dam Stølsvatn bygges på samme sted som foreslått for alter- nativ A. Dammen utføres som fyllingsdam med morenetetning og overlØp i fj ell ved hØyre anslutning. Største damhØyde vil bli ca. 49 m og damlengden ca. 500 m.
Valevatn og Lauvvatn knyttes til hovedmagasinet via senknings- tunneler. I tillegg drives en senkningstunnel fra Valevatn til BrekkestøIsvatn. I utlØpet mot Espedalen bygges en ca. 2 m hØY betongterskel. Samlet magasinvolum for alternativ B vil bli 123 mill. m3 eller 53,3 % av midlere årlig tilsig.
OverfØringene av Stølsvatn kote 606, Tungevatn, Torfridvatn og Jonså blir som for alternativ A. I tillegg foreslås avlØpet fra Svammabekken øst for Stølsvatn samt Brådlandsdalen, Urdalen og 7 bekker på sydsiden av Frafjorden overført til magasinet i Stølsvannene . Fra tillØpstunnelen drives en trykktunnel under Fidjadalen og videre sjakt opp mot tunnelen fra Urdalen og inn- taket i Brådlandsdalen. Fra tverrslag ca. kote 300 i Urdalen drives en tunnel på to stuffer, en østover med inntak av 7 min- dre bekker og en nordover til sj akten mot Fidj ada len . Samlet tunnellengde for denne overfØringen vil bli ca. 12,4 km.
AvlØpet fra Svammabekken tas inn i en ca. 750 m fra overføringstunnelen mot Brådlandsdalen. Denne vil fungere som svingesjakt for systemet når kjØres med avlØp fra Brådlandsdalen.
lang skråsj akt inntakssjakten kraftstasjonen
Kraftstasjonsplasseringen og driftsvannveiene blir som for alternativ A. Midlere brutto fallhØyde for kraftverket vil bli 482 m. I kraftstasjonen installeres en vertikal Francisturbin med slukeevne 17,6 m3/s og effekt 75 MW.
Utbygging etter alternativ B krever i alt sprengning av 22,8 km tunneler og sjakter samt bygging av ca. ll,7 km anleggsveier.
Marginalt vil utvidelse fra alternativ A til B koste 1,53 kr/kWh.
3.1. C
3.1.1.B
Kraftverksprosjekter. Alternativ C Bilag 3.l.C
Bilag 3.2.
VU-skjema Kart 02 Frafjord kraftverk Hoveddata for kraftverket Installasjon
Produksjon
Utbyggingskostnad
132 MW 376,3 GWh 665 mill. kr
Utbyggingsalternativ C er en utvidelse av alternativ B.
Fallhøyae og magasinstØrreise vil bli de samme som for alter- nativ B.
I tillegg til de omtalte overføringene i alternativ A og B fore- slås avlØpet fra felter øst og nord for Røssdalen overført til StØlsvannene.
Fra trykktunnelen mot Brådlandsdalen drives en ca. 7,7 km tunnel mot inntak i Ernsttjern kote 585.
Tunnelen tenkes drevet konvensjonelt og det vil bli nødvendig å etablere tverrslag ved Fidjavatn. Tverrslaget kan unngås dersom tunnelen kan fullprofilbores.
AvlØpet fra Følvatn og Gjuvvatn på sydsiden av Røssdalen føres over til Ernsttjern.
Ved Følvatn sperres det naturlige utlØpet og vannet ledes mot Gjuvvatn i en ca. 100 m lang kanal. Fra Gjuvvatn ledes vannet videre i en 1300 m lang tunnel drevet fra påhugg ved Småvatna kote 779. Småvatna har naturlig avlØp til Ernsttjern.
Fra Ernsttjern foreslås drevet en overfØringst~nnel til Fossåna og videre til inntak iSletteskardet. '
Denne tunnelen samler avlØp fra Radekvevatn og Fossvatn samt fr.a 0ykjavatn som tenkes ført over til Fossvatn i en 600 m lang overføringstunnel. Dessuten tas avløpet fra Nordre Dunsen inn på tunnelen i en kort sjakt. Samlet vil disse overføringene utvide
nedbørfe~tet til Molaug kraftverk med 30,6 km2.
Kraftstasjonsplasseringen vil bli som for alternativ B. Det foreslås her installert 2 stk. vertikale Francisturbiner med samlet slukeevne 31,0 m3/s og effekt 132 MW.
Utbygging etter alternativ C krever sprengning av i alt 36,6 km tunneler og sjakter samt bygging av 18,2 km anleggsveier.
Marginalt vil utvidelsen fra alternativ B til C koste 1,83 kr/kWh.
