Antall arter

(1)

Artsdatabanken – hvilken bank er det?

Seminar om naturmangfold og naturmangfoldloven Fylkesmannen i Buskerud, Kongsberg

Nils Valland

06.11.2014

(2)

Kort om Artsdatabanken

•

Etablert i 2005

•

Tilhører Kunnskapsdep, som også oppnevner styret

•

”Nasjonalt fellesforetak”, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler

•

Administrativt knyttet til NTNU

•

13 fast ansatte pr. oktober 2014

•

70% av budsjettet benyttes til kjøp av tjenester hos vitenskapelige

institusjoner

(3)

Dette vil myndighetene med Artsdatabanken

•

Artsdatabanken skal gi samfunnet oppdatert og lett tilgjengelig

informasjon om biologisk mangfold for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for forvaltning, organisasjoner og andre brukere

•

Artsdatabanken skal også være en pådriver i utviklingen av infrastruktur for innsamling og formidling av data om det biologiske mangfoldet i

Norge

(4)

Sentrale oppgaver

Infrastruktur for kunnskapsforvaltning

•

Artsnavn

•

Naturtyper i Norge

Vitenskapsbaserte utredninger

•

Rødliste for arter

•

Rødliste for naturtyper

•

Risikovurdering av fremmede arter

Ny kunnskap

•

Artsprosjektet

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

•

Artskart

•

Artsobservasjoner

•

Arter på nett

Internasjonalt samarbeid

(5)

Artsnavnebasen

•

En dynamisk base der det stadig legges inn nye navn og navnelister

•

Navet for Artsdatabankens arbeid

•

42 495 arter per 20. oktober 2014

Infrastruktur for kunnskapsforvaltning

(6)

Naturtyper i Norge (NiN)

•

Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold

•

Beskriver all norsk natur

•

Felles begrepsapparat

•

Verktøy som beskriver variasjonen i naturen

•

Grunnlag for kartlegging av naturtyper

•

Grunnlag for rødlistevurdering av naturtyper

Infrastruktur for kunnskapsforvaltning

Foto: Arild Lindgaard

(7)

Artsprosjektet – ny kunnskap

•

Etablert av Miljøverndepartementet i 2009

•

Målet er å styrke kunnskapen om artene i Norge

•

Ambisjonen er å kartlegge alle flercellede arter av planter og dyr i Norge

•

Kompetansebygging – etablert en forskerskole i samarbeid med Norges Forskningsråd

•

DNA-strekkoding – livets bibliotek

Ny kunnskap

Foto: Geir Mogen

(8)

Ny kunnskap om artsmangfoldet

1165 nye arter

Foto: Kristin Brandrud og Arnstein Staverløkk

Ny kunnskap

(9)

•

En kilde for oppdatert

geografisk artsinformasjon

•

En infrastruktur for

artsutbredelse, biogeografi og økologi

•

Dataeier ansvarlig for datakvalitet

Artskart

- kobler artsdatabaser til et allment tilgjengelig kartgrensesnitt

Moser i Trøndelag Artskart 21.10.14

Tilgjengeliggjøring av kunnskap

(10)

Bruken av Artskart

Trua arter i Nord-Trøndelag (unntatt rovvilt) Artskart 21.10. 2014

•

Kilde for risikovurderinger

•

Et verktøy for arealplanlegging Hvem?

•

Forskningsinstitusjoner

•

Forvaltningen

•

Konsulentfirmaer

•

Organisasjoner

•

Store grunneiere

•

Privatpersoner

•

Over 30 000 besøk pr måned, fra over 15 000 ulike brukere

(11)

Artskartapp for mobile enheter

•

Stednavnssøk

•

Autozoom til der du er (GPS)

•

^Valgbart

• Art

• ^Artsgruppe

• Rødlistestatus

• Fremmedartstatus

• Geografisk presisjon

• Tidsperiode

• Bilder (>300 000)

•

Flere kartbakgrunner

•

App tilgjengelig

• Google play

• Appstore

http://artskart2.artsdatabanken.no/#

(12)

Artskart 2.0.

•

Artskart 2.0. beta slippes stegvis fra desember 2014 med nytt brukergrensesnitt og mye ny funksjonalitet

•

Eksport til Miljødirektoratet for forvaltningsrelevante arter

•

Nye datasett som polygoner blir tilgjengelig

(13)

Artsobservasjoner.no

•

Ei digital feltdagbok

•

Norges største kunnskapsdugnad

•

8 500 rapportører har lagt inn mer enn 11 mill. observasjoner på 6 år

•

Samarbeid med frivillige interesseorganisasjoner

•

NOF, NBF, NSNF, NEF, NZF i SABIMA har ca. 150 personer som kvalitetsikrer

prioriterte observasjoner

•

Sosialt medium for artskompetente

(14)

(15)

(16)

Utfordring: Mobilisering av data

•

Rapportering i Artsobservasjoner eller innlegging i andre primærdatabaser tilgjengelige i Artskart fra:

•

Konsekvensutredninger

•

Naturkartlegging i fylke og kommuner

•

Kommunale databaser

•

Eksisterende analoge rapporter

•

Notatbøker fra kunnskapsrike amatører og fagfolk

•

Få kunnskapsmiljøer til å kartlegge og rapportere

Field notes

(17)

Hvordan rapportere?

•

Bli rapportør

•

^{Logg inn}

•

Lag funnsted/lokalitet

•

(Legg inn medobservatør og prosjektnavn)

•

Rapporter i webskjema eller med regneark

• Artsnavn

• Funnsted (koordinater)

• Dato

• Antall (individer) eller areal

• Andre parametre Tilgjengeliggjøring av kunnskap

(18)

Artsobservasjoner 2.0

•

Norsk/svensk samarbeid

•

Lanseres februar/mars 2015

•

Mer brukervennlig

•

Prosjektadministrasjon

(19)

Artsobservasjoner 2.0. og forvaltningsrelevans

•

Ny versjon øker verdien av

rapportsystemet for forvaltning, overvåkning og forskning

•

Alle arter kan registreres

•

Prosjekter på flere nivå

• Tematisk

• Geografisk

•

Prosjektmerking ved

datainnlegging gir mulighet for å profilere etat/organisasjon

•

Prosjekteier kan lage egne tilleggsparametre for

prosjektene

•

Verdien av observasjonene øker

(20)

Arter på nett

www.artsdatabanken.no/arterpaanett

(21)

Vitenskapsbaserte risikovurderinger

Rødlistene og svartelista er viktige

•

Uavhengig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen

• Hjelp til å prioritere

•

Viktig verktøy for å avdekke kunnskapsmangler

• Hvilke arter/artsgrupper bør prioriteres

•

Bevisstgjøring blant allmennheten

Risikovurderinger

(22)

Norsk rødliste for arter 2015

•

Ny Rødliste for arter hvert 5. år

•

Lansering av Rødlista 2015 i oktober/november

•

Brukerundersøkelse er lagt ut på

https://no.surveymonkey.com/

s/rodlista2015

• Resultatet vil være et viktig utgangspunkt for hvordan

resultatene i Rødlista 2015 skal presenteres

(23)

Hvilke arter blir rødlistevurdert?

•

Etablert reproduserende i Norge >10 år i perioden 1800 – 2009

•

Gjester vurderes hvis de utgjør >2 % av global bestand (fugl, hval og fisk)

•

Vurderes ikke

• Fremmede arter kommet hit etter 1800

• Arter vi mangler kunnskap om

• Dårlig utredet taksonomi

• Mangel på kompetanse

(24)

Hvordan havner en art på Rødlista?

Risikovurderinger

•

Retningslinjer utviklet av Den

internasjonale naturvernunionen (IUCN)

• 26 ekspertgrupper i Norge

•

Arten har en kraftig tilbakegang

• Ikke bare sjeldne arter

•

Arten finnes på et lite område

• Fragmentert (mange små bestand)

• Pågående nedgang

• Store svigninger i bestanden

•

Arten er svært sjelden

Vanlig uer Sebastes norvegicus Foto: «yetdark» CC BY-SA 2.0

(25)

Rødlistekatogorier

Hva er forskjellen på Rødlistearter og truete arter?

Behandlet

Truet

Fremmed art Uklar taxonomi

(26)

Rødlisteartene

Foto: Kjell Thowsen

• >21 000 vurderte arter i 2010

• De aller fleste arter i Norge har levedyktige bestander (LC)

• 22 % står på Rødlista (RE, CR, EN, VU, NT, DD)

• 11 % av artene betegnes som truet (CR, EN, VU)

• Medfører ikke automatisk noen form for vern

• Den viktigste årsaken til at arter blir truet er arealendringer

• 50 % av de truede artene finnes i skog

(27)

Antall rødlistearter i hver gruppe

Regionalt utdødd (125 arter totalt siden 1800) Truete arter (CR, EN og VU)

Nær truet (NT)

Antall arter

(28)

• Ingen naturtyper er vurdert som forsvunnet i vurderingsperiode (siste 50 år)

• 80 rødlista naturtyper

• 40 vurdert som trua

Rødlista for naturtyper

2011: Første gang naturtyper risikovurderes

(29)

Foto: Bendiksen

Kystgranskog, sterkt trua EN Nord-Trøndelag

(30)

Foto: Arild Lindgaard

Aktivt marine delta VU Gaulosen

(31)

Foto: Rune Halvorsen

Palsmyr EN Dovre

Klimaendring

(32)

Foto: Lars Erikstad

Jordpyramide CR

En lokalitet og i reduksjon Sel i Gudbrandsdalen

(33)

•

Fremmede arter: arter som har fått menneskets hjelp til å spre seg utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial

Fremmede arter og økologisk risiko

•

Lista er en vurdering av hvilken økologisk risiko en fremmed art kan ha stedegen natur

•

Ny svarteliste i 2017

• Ivaretar regionale forskjeller

• Større fokus på klimaendring og økosystemtjenester etter brukernes ønske

Vitenskapelige utredninger: Risikovurdering av fremmede arter

(34)

Hva er spesielt med artene på svartelista?

•

God spredningsevne

•

God tilpasningsevne

•

Stort reproduksjonspotensial

•

Opportunister

•

Konkurransesterk

•

Vektor for sykdommer/parasitter

Edelgran (Abies alba) God dokumentasjon på spredningshistorikk

(35)

Metodikk

Sandvik, H., Sæther, B.-E., Holmern, T., Tufto, J., Engen, S. & Roy, H. 2013.

Towards a generic ecological impact assessment of alien species in Norway: a semi-quantitative set of criteria. –

Biodiversity and Conservation 22: 37-62.

Risikovurderinger

(36)

Foto: Åslaug Viken

Kjempespringfrø

Impatiens glandulifera

Svært høy risiko

(37)

Foto: Lisbeth Gederaas

(38)

Bruk oss ☺ ☺ ☺ ☺

Takk for oppmerksomheten – og lykke til videre!

Tiriltungeblåvinge (Polyommatus icarus)LC Foto: Lisbeth Gederaas