• No results found

Midler til små prosjekt/utviklingstiltak i 2019-2020

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Midler til små prosjekt/utviklingstiltak i 2019-2020"

Copied!
3
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Til helseforetak/sykehus som deltar i BUP-prosjektet i Helse Sør-Øst 13. juni 2019

Midler til små prosjekt/utviklingstiltak i 2019-2020

I forbindelse med BUP-prosjektet som varer frem til utgangen av 2020, har Helse Sør- Øst RHF avsatt 2 millioner kroner i BUP-prosjektet til små prosjekt/utviklingstiltak i perioden 2019-2020. Målet er å utvikle kompetanse og tjenester i takt med utviklingen og etter pasientenes behov. Målet er god rekruttering og stabil kompetanse i BUP i årene fremover.

Midlene blir delt ut til lokale initiativ som er forankret i helseforetakene/sykehusene.

Formålet med prosjektene skal være å gjennomføre forbedringstiltak i liten skala, før de eventuelt kan breddes ut til flere avdelinger eller foretak. Eventuelt at de videreføres som et større utviklings- eller forskningsprosjekt. Samarbeid mellom

helseforetak/sykehus om lokale prosjekt er ønskelig. Utprøving av revisjoner mellom helseforetak/sykehus er eksempel på prosjekt.

Leder og prosjektleder/veileder bør ha kunnskap om forbedringsarbeid. For de som ikke har slik kunnskap, tilbyr BUP-prosjektet kurs i forbedringsarbeid.

Fremdriften i prosjektet følges opp av prosjektgruppen i BUP-prosjektet. Alle presenterer kort sluttrapport inkl. regnskapsrapport ved prosjektslutt.

Dere inviteres herved til å melde inn prosjekter som dere ønsker støtte til.

Prosjektene/tiltakene kan være nye eller allerede i gang. Det kan søkes midler for inntil 200 000 NOK per helseforetak/sykehus. Det er løpende søknadsfrist. Siste mulighet til å søke er 1. september 2020.

Søknaden sendes til postmottak@helse-sorost.no med kopi til elisabeth.arntzen@helse- sorost.no.

Kriterier som vil telle ved tildeling av midler

1. Prosjektet har som mål å forbedre klinisk praksis (for eksempel ved å forbedre en prosess som i dag ikke fungerer optimalt, implementere en ny prosess som skal erstatte en prosess som ikke fungerer optimalt eller utvikle en helt ny prosess der en forventer å oppnå bedre resultat enn i dag).

2. Prosjektet benytter «Forbedringsmodellen»

https://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/3008/forbedringsmodellen som metodisk tilnærming:

Del 1: Svare på spørsmålene:

Hva ønsker vi å oppnå? (Mål)

Hvordan vet vi at en forandring er en forbedring? (Målinger)

Hvilke endringer kan vi iverksette for å skape forbedring? (Tiltak) Del 2: PDSA-sirkelen (Plan-Do-Study-Act)

3. Prosjektet er tidsavgrenset og mulig å realisere innen den økonomiske rammen.

(2)

4. Prosjektet skal som hovedregel ha med brukerrepresentant og brukerperspektivet vil bli vektlagt.

5. Prosjektet må ha lederforankring. Leder er ansvarlig for å etterspørre fremdrift og resultater underveis.

6. Det kan ikke søkes om midler til utprøvende behandling, finansiering av ordinære arbeidsoppgaver eller til investering i utstyr.

Tildeling

Hvert helseforetak/sykehus kan søke og tildeles midler til ett eller flere prosjekt for totalt 200 000 NOK.

Helse Sør-Øst RHF vurderer søknadene. Det vil bli gitt bistand til å forbedre søknader der det trengs.

Søknadsskjema for midler til små prosjekter

Prosjekttittel:

Navn:

E-postadresse:

Arbeidssted:

Navn og stilling på nærmeste leder/prosjekteier?

E-postadresse:

Arbeidssted:

Hvor skal prosjektet gjennomføres (avdeling/enhet):

Kort om hva prosjektet skal forbedre, og hvorfor dette er et problem i din avdeling?

Har du data som viser at dette er et problem? (f.eks. avviksmeldinger, tallindikatorer, spørreundersøkelser, eller erfaringer)

Hva er målet med prosjektet?

- Tallfestede mål:

- Tidsramme:

(3)

Hvem får nytte av prosjektet? (f.eks pasienter/pårørende, enheten du jobber i, samhandlende enheter internt i sykehuset, samhandlende virksomheter utenfor sykehuset):

Hvordan vet du at endringen blir en forbedring?

- Hvordan vil du måle resultatet av endringen du skal gjennomføre i prosjektet (resultatmål*)?:

- Hvordan vil du måle forbedringstiltakene underveis (prosessmål**)?:

- Annen/kvalitativ evaluering av prosjektet:

- Finnes det potensielle negative effekter av prosjektet (balansert mål***)?:

Planlagte oppgaver/aktiviteter i prosjektet:

Planlagt oppstart:

Planlagt slutt:

Ressursbehov/søkebeløp (oppgi kort hva midlene skal brukes til):

Forklaringer:

*Resultatmål:

- Den direkte gevinsten av prosjektet for pasientene (eks. antall dager mellom hendelser på en avdeling, infeksjonsrate)

**Prosessmål:

- Beskriver den konkrete aktiviteten, og uttrykker om pasientene har fått den

behandlingen de skal. Indikatoren gir et bilde på i hvilket omfang helsepersonell har utført konkrete prosedyrer (eks. andel sjekklister brukt for trygg kirurgi)

***Balansert mål:

- Fører endringen til at det oppstår nye problem, kanskje i ein annen del av systemet (eks.

fører redusert liggetid til at antallet reinnleggelser øker? Gir økt fokus på blærekateter flere overstrekte blærer?

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Dette begrunner de videre i at materialene må være tilgjengelige for barna, for eksempel at malerkoster skal stå framme, slik at de kan male når de får lyst, og ikke når vi voksne

I Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler er det under beskrivelsen av avrusning fra opioider anbefalt at buprenorfin (primært med

En ting er at en autonom pasient kan stilles straffere slig til ansvar for å forvolde skade på andre, men betyr det også at det er riktig å nekte pasienten nødvendig helsehjelp når

Imidlertid er ikke gammel historie bare et dekorativt bakteppe for vikingene, de fleste legger stor vekt på at ting og gjenstander skal være historisk korrekte.. Når ting som ikke

I Nasjonal faglig retningslinje for avrusning fra rusmidler og vanedannende legemidler er det under beskrivelsen av avrusning fra opioider anbefalt at buprenorfin (primært med

En ting er at en autonom pasient kan stilles straffere slig til ansvar for å forvolde skade på andre, men betyr det også at det er riktig å nekte pasienten nødvendig helsehjelp når

Et av de mest slående trekk ved hjer- teinfarktets epidemiologi er kjønns- forskjellen: Sammenliknet med jevn- aldrende menn har kvinner gjennom hele livet lavere risiko for

En rekke andre legemidler har vært assosiert med vektøkning, men for disse er data ofte motstridende og graden av vektøkning mindre enn for de legemidlene som er nevnt ovenfor..