Tilstandsrapport juni 2003
IT-ministerens forord
I mai 2002 ble eNorge 2005, regjeringens overordnede IT-politiske plan, lagt frem. Den beskriver mål og satsingsområder for IT-politikken.
I eNorge-planen forpliktet vi oss til å presentere jevnlige statusrapporter over IT-utviklingen. Denne rapporten, som er den andre i rekken, inneholder statistikker og tall som kan gi en kvalifisert vurdering av IT-utviklingen i Norge. Rapporten gir også en status for de 21 prioriterte tiltakene i eNorge 2005.
Selv om dotcom-bølgen er over, har IT-utviklingen ikke stoppet opp – verken i Norge eller i andre land. Norge er et av de ledende land i verden når det gjelder tilgang til IT. Men i flere internasjonale oversikter ser det ut til at Norge faller når det gjelder utnyttelse av de muligheter IT gir. Her er vi ved poenget med eNorge- strategien og tilstandsrapportene. Disse rapportene skal vise hvor vi vil og hvor vi står for å gi inspirasjon til ny innsats.
En tilstandsrapport som denne skal derfor være et dokument som skal oppfattes som et
arbeidsdokument for å fremme høy aktivitet. På mange områder innen IT har vi et godt utgangspunkt, men utfordringen nå blir å omgjøre disse fortrinnene til gevinster.
Nytt i denne rapporten er markeringen av at vi ønsker å gå litt dypere inn på ett av innsatsområdene i eNorge-planen. Denne gang tar vi for oss
utdanningssektoren. I løpet av de siste fire årene har vi fra statlig side bevilget over én milliard kroner til økt innsats for IT i utdanningssektoren. Hva har det ledet til? Vi ser nærmere på hvordan disse pengene er brukt, hva status er, og hvilke mål vi har for veien videre.
Spesielt bør en merke seg artikkelen fra statsråd Kristin Clemet om veien videre for IT i utdanningen, og artikkelen av professor Sigmund Lieberg om utfordringer knyttet til dagens situasjon. Liebergs artikkel er skrevet etter oppfordring fra oss – men synspunktene står for hans regning.
Som et ledd i eNorge-planen har regjeringen etablert, ePartnerordningen, som skal fremme samarbeid og idéutveksling mellom private og offentlige
virksomheter som har en rolle i utformingen av fremtidens eNorge. Her har vi mottatt viktige innspill:
Eksempelvis legger Abelia vekt på behovet for mer innovasjon i norsk næringsliv, NHO peker på IT som drivkraft for innovasjon i mindre bedrifter, og eForum
tar opp forbrukerrettigheter. En rekke av disse innspillene er tatt inn i denne rapporten, og står for organisasjonens egen regning. De viser noe av bredden i de forslag og kommentarer vi mottar når det gjelder realiseringen av eNorge.
Oslo, 23. juni
Partnerskapsordningen skal fremme samarbeid og idéutveksling mellom virksomheter som har en rolle i å forme det fremtidige eNorge — private og offentlige virksomheter som utgjør en drivkraft og inspirerer andre i arbeidet med å forme et digitalt kunnskapssamfunn for alle. ePartnerne består av:
Abelia Aetat
Alta kommune Bank-ID-samarbeidet Brønnøysundregistrene Datakortet
Den Norske Dataforening eForum
Handels- og Servicenæringens Hovedorganisasjon IKT-Norge
IT-byen Halden
Landsrådet for Norges barne- og ungdomsorganisasjoner Lokale informasjonsnettverk i Numedal og Kongsberg Næringslivets Hovedorganisasjon
Norsk Bonde- og småbrukerlag NorStella
Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet Seniornett
Statens kartverk Årdalsnett
IT-ministerens forord 2
Innhold 3
Sammendrag 4
Bakgrunn 6
1 Gode rammebetingelser for eNorge 7
Regelverket er tilpasset utviklingen 7
IT som grunnlag for verdiskaping 8
Relativt få bedrifter utnytter mulighetene elektronisk forretningsdrift gir 9 Gjensidig avhengighet mellom internasjonalisering og forskning 10
2 Tilgjengelighet og sikkerhet 12
Norge har god tilgang på tradisjonelle tele- og kringkastingstjenester 13 Bredbåndsmarkedet utvikler seg raskt, men vil ikke dekke hele landet 13 Innføringen av elektroniske signaturer går saktere enn forventet 16
Det tar tid å utvikle en kultur for sikkerhet 16
3 Kompetanse for endring 18
IT i norsk utdanning – oversikt og utdypning 18
IT i høyere utdanning 20
Planer – hovedaktiviteter 22
IT som katalysator og effektmaker 23
IT i utdanningen – Et kritisk perspektiv 24
IT i utdanningen – noen utfordringer 26 Nordmenn har solid bruk av it, men fortsatt noen demografiske forskjeller 27
4 Attraktivt innhold 28
Etterspørselen etter innhold er god, men produksjon av unikt elektronisk innhold begrenset 28
Innholdsmarkedet digitaliseres 28
Staten er en betydelig innholdsleverandør 29
Barn lever sitt eget liv på nettet 30
5 En moderne offentlig sektor 31
Det er stort potensial for bedre organisering og mer effektiv oppgaveløsning 31
De fleste offentlige virksomheter tilbyr enkle elektroniske tjenester 32
Rapporteringsbyrden for næringslivet reduseres 33
Offentlige elektroniske innkjøp er ennå i startfasen 34 Vedlegg – Status for prioriterte tiltak i eNorge 2005 35
SYMBOLBRUK I RAPPORTEN
De enkelte målsetningene og hovedobservasjonene er vurdert etter en enkel skala. Symbolene er ment å antyde hvordan man ligger an til å oppnå målene, men må ikke oppfattes som endelige og entydige.
På god vei – Det er god framdrift, og/eller Norge er ledende internasjonalt. Både og – Det går framover, men bildet er nyansert, det kan finnes hindringer/problemer som forsinker. Et stykke igjen – Norge er ikke ledende, og/eller det er for øyeblikket liten framdrift på området.3
Sammendrag
Sammenlignet med andre europeiske land ligger Norge godt an på mange områder av IT-utviklingen.
Men vi har også spesielle utfordringer.
Hjemmemarkedet er lite, det er mange små bedrifter og landet har store kompetanseutfordringer når det gjelder bruk av den nye teknologien. I tillegg er det utfordrende å bygge infrastruktur i et så langstrakt land. Hovedbildet er at vi ikke alltid klarer å hente inn gevinster ved bevisst utnyttelse av teknologien.
1. Gode rammebetingelser for eNorge
- Elektronisk og tradisjonell kommunikasjon er stort sett rettslig likestilt
- Det er solid produktivitetsvekst i IT-tunge bransjer
- Det er god forskningsaktivitet i IT- eksporterende bedrifter
- Næringslivet har god tilgang på teknologi - Mindre bruk av ny informasjonsteknologi i næringslivet sammenlignet med våre
konkurrentland. f.eks. elektronisk forretningsdrift - Lavere forskningsinnsats både i næringslivet og offentlig sektor sammenlignet med de nordiske landene
Det er lagt ned betydelig arbeid for å tilpasse regel- verket slik at tradisjonell og elektronisk
kommunikasjon nå stort sett er rettslig likestilt. I tiden fremover er det viktig å sørge for at kjennskapen til disse tilpasningene blir bedre.
Mye tyder på at IT påvirker økonomien også i et makroøkonomisk perspektiv. På 90-tallet var produktivitetsveksten i norsk fastlandsøkonomi på linje med USA. Veksten var spesielt høy innen private tjenesteyting som varehandel og innenriks samferdsel.
Det samme antas å gjelde for bank og forsikring.
Utnytting av ny teknologi er en av årsakene til denne veksten. Mange gevinster knyttet til IT, både i form av besparelser og forbedrede tjenester er imidlertid vanskelige å fange opp statistisk.
Mange forbrukere handler elektronisk. Imidlertid ligger andelen norske bedrifter som har solgt varer eller tjenester over Internett lavere enn i sammenlignbare land. Dette kan skyldes både mangel på kompetanse og en spredt næringsstruktur.
En stor del av IT-produkter som eksporteres leveres elektronisk, men hele salgsprosessen utføres sjelden over nett, bl.a. fordi salgsarbeidet er krevende. Typisk for norske IT-bedrifter er at de enten har sterk lokal forankring, eller at de er globale. FoU-innsats og
kompetansenivå påpekes som avgjørende for IT- bedrifters eksport- og konkurranseevne. De eksport- orienterte IT-bedriftene har et konkurransedyktig forskningsnivå, men de samlede investeringene i forskning og utvikling rundt IT er lavere enn i andre nordiske land. Tradisjonelle handelshindringer har i dag mindre betydning enn investeringsbarrierer og tekniske handelshindringer.
2. Tilgjengelighet og sikkerhet
- Det er god tilgang på elektronisk infrastruktur - Bredbåndsutbredelsen øker
- Det er iverksatt mange sikkerhetstiltak, men en del problemer gjenstår
- Geografiske forskjeller i tilgang på infrastruktur - Konkurransesituasjonen er problematisk i mange nisjer, men synes å være i bedring - Økt bruk av elektroniske signaturer, men fortsatt lav utbredelse
Etter fem år med teleliberalisering domineres de fleste markedsnisjer fortsatt av Telenor, men antall
konkurrenter øker jevnt. Næringslivet har trolig vunnet mye på teleliberaliseringen, men konsekvensene både for distrikter og lavinntektsgrupper er usikre. Det er blitt billigere å bruke telefon, men dyrere å ha telefon.
Etter en langsom start utvikler bredbåndsmarkedet seg raskt og positivt, men det er regionale forskjeller på tilbud og kvalitet. En fjerdedel av husstander med Internett forventes snart å ha bredbånd. Kommuner, bibliotek og skoler har økende, men varierende tilknytningsgrad. De fleste helseforetakene er nå knyttet til bredbånd og helsenett. Norge har noe lavere dekning og noe høyere priser på bredbånd til husholdninger enn de andre nordiske landene.
Forskjellene er likevel mindre enn tidligere.
Som i mange andre land går innføringen av elektroniske signaturer saktere enn forventet. Det finnes kun 1-2 leverandører av e-signaturer i markedet, men det er en rekke brukere. I mai startet
Rikstrygdeverket en nasjonal utrulling av PKI-baserte e-signaturer for helsesektoren.
Det tar tid å utvikle en kultur for sikkerhet.
Trusselbildet har vært noenlunde stabilt til tross for en mer ustabil verdenssituasjon. Forbrukerne har større problemer med virus enn bedrifter. Faginstitusjoner, sertifiseringsordninger og utdanning innen IT- sikkerhet er enten på plass eller under iverksetting. I mai vedtok regjeringen en nasjonal strategi for IT- sikkerhet.
3. Kompetanse for endring
- Skolene er godt utstyrt, spesielt i videregående skole
- Norske elever bruker mindre tid på IT enn i Norden forøvrig
- Godt utdanningsnivå i rene IT-fag, men andre basisfag og synkende søkning trekker ned - Kompetanse på IT, organisasjon, og e-
forretningsdrift ikke godt nok utviklet alle steder - Forskjeller i IT-utbredelse, spesielt knyttet til alder, men også til kjønn og geografi
I løpet av fire år har staten investert over en milliard til IT i utdanningen. Dette kommer i tillegg til lokale investeringer. Det er satset store beløp på kompetanseutvikling av lærerne, pedagogisk tilrettelegging og forsknings- og utviklingsarbeid. Vi ligger langt fremme når det gjelder elevenes tilgang tilgang til IT, spesielt i videregående opplæring. Det er fortsatt stort forbedringspotensiale når det gjelder PC- dekningen i grunnskolen. Skolens IT-innsats er viktig, spesielt for elever som ikke har tilgang hjemme.
Bruken av IT er allment høy i befolkningen, men det er fortsatt kjønnsforskjeller, aldersforskjeller og
geografiske forskjeller. Forskjellene er gjerne knyttet til evne, kompetanse og lyst til å ta i bruk teknologiene.
4. Attraktivt innhold
- Rask annonsevekst for kommersielt innhold - Bedre språklig mangfold
- Aktive brukergrupper for norsk innhold - Innholdstjenester over SMS fortsatt i utvikling - Mange og populære norske innholdstjenester, men lav produksjon av unikt digitalt innhold - Innholdsmarkedet er dominert av få aktører - Barn er utsatt for uønsket innhold
- Uønsket e-post vokser som problem
Etterspørselen etter elektronisk innhold er god, men produksjonen av unikt elektronisk innhold er begrenset. Hovedfokus i markedet er fortsatt å gi eksisterende innhold digital innpakning. Det norske innholdsmarkedet domineres av noen få, veletablerte mediehus. Det er likefullt positiv utvikling i forhold til språklig mangfold.
Det elektroniske innholdsmarkedet har vokst. Flere mikrobetalingsløsninger er utviklet, men bruksnivået
er ukjent. Medienes inntektsgrunnlag kommer i stigende grad fra elektroniske tjenester, spesielt innen rubrikkannonsering. Nettannonser viser sterk vekst i de største mediene, og er i ferd med å bli den 4. største annonsekanalen etter fjernsyn, dagspresse og uke- presse. Statlige etater er viktige innholdsleverandører.
Rapporter om barns bruk av Internett viser et stort gap mellom barns virkelige bruk og hva foreldre tror.
Mange barn har sett pornografi eller vold på nettet, eller er blitt forespurt om møter med personer de bare har møtt på nettet.
Uønsket masseutsendt e-post er fortsatt et voksende problem
5. En moderne offentlig sektor - Enkeltprosjekter på høyt nivå
- Befolkningen etterspør elektroniske tjenester - Enkle interaktive tjenester er allment utbredt - Enklere hverdag for mange
- Mange virksomheter øker servicenivået - Få virksomheter har integrerte tjenester - Elektroniske innkjøp i tidlig fase ennå - Elektroniske tjenester når ikke tunge og krevende brukere
Det er stort potensial for mer effektiv oppgaveløsning i offentlig sektor gjennom elektroniske løsninger. Det finnes mange eksempler på gode IT-initiativ, men utviklingen går tregere enn forventet. Internasjonale rangeringer viser at Norge ikke lenger leder
utviklingen. Bare syv statlige virksomheter og tre kommuner kan tilby fullt integrerte elektroniske tjenester. De fleste har utviklet enkle interaktive tjenester, og en god del har mulighet for mer avanserte, persontilpassede tjenester.
Større initiativ som innrapportering til offentlige myndigheter (AltInn) og etablering av et nasjonalt helsenett kan bidra til å bedre bildet. Elektronisk innlevering av selvangivelse viser at nye
brukertjenester gir en enklere hverdag og en forbedret effektivitet. Det er uklart i hvilken grad det offentlige evner å hente ut gevinster ved innføring av
elektroniske tjenester, selv om befolkningen i høy grad er klar for nye tjenester. Offentlige elektroniske innkjøp er ennå i startfasen. Det gjenstår også utfordringer knyttet til å nå ressursvake brukere. I februar ble det lagt frem en ny strategi for IT i offentlig sektor.
5
Bakgrunn
eNorge 2005 ble lagt frem i mai 2002. Planen utgjør Regjeringens overordnede IT-politikk for de neste årene. Regjeringen har formulert tre overordnede IT- politiske mål:
Verdiskaping i næringslivet
Utvikling og bruk av informasjonsteknologi skal bidra til verdiskaping gjennom økt innovasjon og
konkurransekraft i norsk næringsliv.
Effektivitet og kvalitet i offentlig sektor
Informasjonsteknologi skal brukes til å effektivisere offentlig sektor og tilby nye og bedre tjenester til brukerne.
Deltakelse og identitet
Alle skal kunne utnytte informasjonsteknologiens muligheter, og IT skal bidra til å bevare og videreutvikle vår kulturarv, identitet og våre språk.
eNorge 2005 fokuserer innsatsen for å nå de overordnede målene (sentrum i figuren under) på 5 hovedveier:
Myndighetene skal skape gode rammebetingelser for eNorge gjennom et oppdatert regelverk, gode økonomiske ordninger og tilrettelegging for økt innovasjon og forskning på IT-området. Ramme- betingelsene skal være teknologinøytrale, og myndig- hetene skal legge til rette for effektiv konkurranse.
En annen viktig forutsetning er tilgjengelighet og sikkerhet i informasjonssystemer, tjenester og nett.
Myndighetene skal være pådriver for utvikling av bredbånd og elektroniske signaturer. Ansvaret omfatter også styrking av konkurransen i
telemarkedet, tilgang til grunnleggende teletjenester i hele landet og sikring av informasjonssystemer. Etter hvert som stadig flere samfunnsområder utnytter elektroniske systemer, blir kravene til sikkerhet større og behovet for tilgang viktigere.
Kompetanse er en grunnleggende forutsetning for å ta teknologien i bruk, både for næringslivet, offentlig sektor og den enkelte. Dette gjelder både teknologisk spisskompetanse og brukerkompetanse.
Myndighetene må bidra til å sikre tilgang på kompetent arbeidskraft.
Myndighetene vil bidra til å øke tilgangen til attraktivt innhold tilrettelagt for norske forhold. Offentlig elektronisk innhold skal bli mer brukervennlig og lettere tilgjengelig. Det offentlige har et ansvar for å digitalisere og tilgjengeliggjøre vår felles kulturarv og bidra til å bekjempe ulovlig og skadelig innhold.
Bruk av IT er et viktig bidrag for å skape en moderne offentlig sektor som er kostnadseffektiv og tilbyr nye og bedre tjenester. Det offentlige er også en betydelig markedsaktør som kan stimulere til utvikling og etterspørsel etter IT-relaterte produkter og tjenester.
1 Gode rammebetingelser for eNorge
Mål:
- Elektroniske og tradisjonelle tjenester skal likestilles, og regelverket skal ikke gi unødvendige hindringer for elektronisk kommunikasjon.
- Det skal være rammebetingelser som medfører at vi utnytter vårt potensial for verdiskaping ved bruk av IT fullt ut.
- Gode rammebetingelser skal stimulere til økt anvendelse av elektronisk forretningsdrift i og mellom virksomheter.
- IT skal ha høy prioritet i opptrappingen av norsk forskning, og resultatene skal i størst mulig grad kommersialiseres.
R
EGELVERKET ER TILPASSET UTVIKLINGEN Gjennom eRegelprosjektet har myndighetene gjennomgått regelverket for å fjerne rettslige hindringer for elektronisk kommunikasjon.eRegelprosjektet har oppnådd ønsket resultat. En rapport fra Agderforskning1 peker på at den største
”rettslige hindringen” per i dag er manglende kjennskap til endringer i lov- og regelverk knyttet til elektronisk forretningsdrift. eRegelprosjektet er avsluttet, og arbeidet videreføres av VideRe-prosjektet i regi av Næringsdepartementet. Prosjektet har opprettet en egen e-postadresse hvor hindringer for elektronisk kommunikasjon kan meldes inn.2 Tilpasninger av regelverk, for eksempel innen opphavsrett og tilgang på offentlige data, skjer fortløpende. Det kan imidlertid finnes støtteordninger på enkeltområder og andre rammebetingelser som utilsiktet virker konkurransevridende til ulempe for digitalt innhold. Det eksisterer i dag ingen
uttømmende oversikt over omfanget av og virkninger av denne type forskjellsbehandling.
I forbindelse med gjennomføring av EUs direktiv om opphavsrett i informasjonssamfunnet3 i den norske åndsverkloven, har Kultur- og kirkedepartementet foreslått å utvide adgangen til forenklet klarering for bruk av åndsverk (avtalelisens) til å gjelde på det digitale området. I tillegg foreslås det en slik ordning
1 "Elektronisk forretningsdrift - hindringer og tiltak", Agderforskning, desember 2002.
2 Hindringer kan meldes til denne e-postadresse: videreprosjektet nhd.dep.no.
3 Europaparlaments- og Rådsdirektiv 2001/29/EF av 22. mai 2001 om harmonisering av visse sider ved opphavsrett og nærstående rettigheter i informasjonssamfunnet
for gjenbruk av beskyttet materiale fra
kringkastingsarkiver. Retten til å kopiere til privat bruk opprettholdes, men kopieringen må skje på en måte som ikke er urimelig i forhold til rettighetshaverne.
Direktivet krever også at det blir ulovlig å bryte en teknisk beskyttelse (kopisperre) for å kopiere. Forbudet skal imidlertid ikke innskrenke den normale bruk av elektronisk utstyr.
Et viktig element i å forbedre statens oppgave som informasjonsleverandør er å sikre enhetlige regler for tilgang på offentlig informasjon, herunder prising. Et ledd i dette er tiltakene i den nylig fremlagte stortingsmeldingen om kart og geodata.4
Implementeringen av et kommende EU-direktiv om offentlig informasjon vil medføre en nødvendig gjennomgang av regelverket på feltet.
Teknologi- og markedsutviklingen har gjort det nødvendig å oppdatere og omarbeide den norske reguleringen for elektronisk kommunikasjon, herunder teleloven, og sørge for at den omfatter hele området for elektronisk kommunikasjon. En ny lov om
elektroniske kommunikasjoner trer i kraft 25. juli i år og gir virkemidler for å styrke konkurransen, og sikrer norske næringsinteresser at reguleringen er harmonisert med EU-landenes lovgivning.
Når det gjelder generell implementering av EU- regelverk lå Norge som nummer 2 på ESAs resultatttavle i mai 2003. 5 Vi har forsinket gjennomføring av 0,7 pst. av rettsaktene. Dermed oppfyller vi EUs mål om å ligge under 1,5 pst. Foran på listen ligger bare Danmark. Dette er en bedring fra fjerde plass og 1,0 pst. forsinket gjennomføring i november 2002.
IT
SOM GRUNNLAG FOR VERDISKAPING Årets vekst i internasjonal økonomi ser ut til å bli mindre enn tidligere regnet med. Arbeidsledigheten øker i mange land. Norsk økonomi har utviklet seg svakere enn forutsatt i Nasjonalbudsjettet 2003.Redusert kostnadsmessig konkurranseevne har bidratt til tap av markedsandeler både hjemme og ute.
Mye tyder på at investeringer i IT har en innvirkning på økonomien som er synlig også i et makroøkonomisk perspektiv. Beregninger fra OECD viser at Norge på siste halvdel av 1990-tallet hadde en vekst i
4 St.meld. nr. 30 (2002-2003)
5 Internal Market Scoreboard
7
totalfaktorproduktivitet (TFP)6 på linje med USA. I samme periode ble USA trukket frem som et land der økt bruk av IT hadde ført til økt produktivitetsvekst. I følge SSBs siste produktivitetsberegninger er det utviklingen innen privat tjenesteyting, spesielt innen varehandel og innenriks samferdsel, som har løftet TFP-veksten i Fastlands-Norge det siste tiåret.
Utnytting av ny teknologi er en av årsakene til denne veksten.
Tabell 1: Endring i total faktorproduktivitet (TFP) blant bedrifter i Fastlands-Norge7 i perioden 1982- 20028. Gjennomsnittlige prosentvise årlige vekstrater
1982-1988 1989-1996 1997-
2002
Jordbruk 0,5 3,2 0,4
Skogbruk 2,4 3,4 1,4
Fiske og fangst -1,7 6,6 1,4
Fiskeoppdrett 4,5 5,5 1,9
Produksjon av
konsumprodukter 0,0 0,2 0,3
Produksjon av produktinnsats- og
investeringsprodukter 0,1 0,3 -0,2
Treforedling 1,6 1,5 0,7
Kjemiske råvarer 1,9 0,8 -0,5
Produksjon og raffinering av petroleums-produkter
mv. 0,1 -0,3 1,3
Metaller 1,6 0,6 0,2
Produksjon av
verkstedprodukter 0,5 0,6 0,4
Produksjon av skip og
oljeplattformer 1,1 -0,2 0,2
Bygg og anlegg 0,4 1,5 -0,8
Elektrisk kraft -0,9 1,2 3,5
Innenriks samferdsel 1,3 2,5 1,4
Varehandel 1,4 3,6 3,9
Annen privat tjenesteyting -0,3 -0,3 0,6 Fastlands-Norge samlet 0,7 1,4 1,1 Kilde: SSB, tilrettelagt av ECON
På grunn av vanskelig målbarhet er bank- og forsikring ikke med i tabellen, Dette er et område hvor IT regnes å ha spesielt stor betydning.
Investeringer i IT gir også betydelig produktivitetsvekst som ikke fanges opp i tilgjengelig økonomisk statistikk.
For eksempel har finansnæringen opplevd en rask produktutvikling gjennom omlegging til ny teknologi og nye distribusjonsformer. Betalingsformidlingen er rasjonalisert, nettbankene har opplevd en voldsom kundetilstrømning og ny teknologi har muliggjort nye
6 Den delen av veksten i produksjonen som ikke skyldes økt bruk av ressurser som arbeidskraft og kapital kalles vekst i
totalfaktorproduktivitet. Det er som regel dette som menes med vekst i produktiviteten.
7 Eksklusive bolig, bank og forsikring og oljeraffinering.
8 Dataene for 2001 og 2002 er foreløpige.
og effektivitetsfremmende løsninger for næringslivet.
Samtidig vet vi at statistikken i beste fall måler bankenes kostnadsbesparelser, og ikke
velferdsøkningen som er blitt forbrukerne til del.
Entreprenørskap
Undersøkelsen Entreprenørskap i Norge/Global Entreprenurship Monitor 2002 plasserer Norge på 14.
plass i verden når det gjelder nyskaping. 9
Undersøkelsen antyder at det er problemer knyttet til sosial aksept av entreprenørskap, tilgang til offentlig støtte/lån, egenkapital, politisk prioritering av entreprenørskap samt høyere utdanning i nyskapning og ledelse. Norges styrke antydes å ligge i regelverk, fysisk infrastruktur, skattenivå, uformelle investorer, rammebetingelser for kvinnelige etablerere og etableringslyst.10
En undersøkelse for perioden 1999-2001 viser at 13 norske selskaper var blant de 100 raskest voksende teknologiselskapene i Europa. Det var 2. plass etter Storbritannia med 24 selskaper. Ni av de seksti raskest voksende selskapene hadde tilhold i Norge.11
9 Handelshøgskolen i Bodø: "Entreprenørskap i Norge 2002" / Global Entrepreneurship Monitor (GEM) Norway Report.
10 Se Tilstandsrapport for eNorge, Januar 2003 for en nærmere gjennomgang.
11 DeLoitte & Touche: European Technology Fast 500, desember 2002.
ePartnerens innspill:
eNorge som bidrag til verdiskaping i næringslivet
eNorge-planen skal bidra til økt verdiskaping i norsk næringsliv, blant Abelia er opptatt av dette hovedområdet fordi IT-bedriftene er sterkt konkurranseutsatte, og derfor er avhengige av rammebetingelser som er minst like gode som i andre land Abelia er fornøyd med flere av endringene i
næringspolitikken de siste to årene. Skattelette for næringslivet og en stram budsjettpolitikk er viktig for IT- og kunnskapsbasert næringsliv. Vi er også fornøyd med at næringsrettet forskning har fått et løft og at det er utarbeidet en egen strategi for IT-forskning. Dette kan være med på å legge grunnlaget for fremtidig norsk næringsliv og eksportindustri. Vi er også tilfreds med at det er utarbeidet en egen IT-strategi for offentlig sektor som prioriterer innføring av elektroniske signaturer og enklere innrapportering av data fra næringslivet til det offentlige.
Samtidig er Abelia bekymret for at Norge ligger bak andre land i IT-basert verdiskaping og er spesielt opptatt av å få til bedre resultater på følgende områder:
- Det er nødvendig med mer innovasjon i eksisterende norsk næringsliv og flere nyetablerte bedrifter basert på forskning. Både virkemiddelapparatet og tilskuddsordningene må rettes inn mot å støtte opp under kommersialisering og innovasjon.
- Det er også et lavere nivå på FoU i Norge enn i andre land. Abelia forventer derfor at IT-forskningen vil øke som del av et nødvendig løft for norsk forskning.
R
ELATIVT FÅ BEDRIFTER UTNYTTER MULIGHETENE ELEKTRONISK FORRETNINGSDRIFT GIRNorske aktører synes ikke i tilstrekkelig grad å utnytte mulighetene som ligger i anvendelse av elektronisk forretningsdrift. Tall fra SSB viser at 13 pst. av norske bedrifter hadde omsetning fra elektronisk handel i 2001. Andelen norske bedrifter medomsetning fra handel over Internett ligger lavere enn i andre land, til tross for høy tilgang til IT. Tall fra en EU-undersøkelse i 2002 om elektronisk forretningsdrift og små- og mellomstore bedrifter viser at:12
• Norge er det landet i undersøkelsen hvor størst andel av bedriftene har gjennomført kjøp gjennom e-handel
Men:
• Norge kommer dårlig ut på spørsmålet om hvorvidt bedrifter har solgt varer eller tjenester over Internett
• Norge scorer betydelig lavere enn for eksempel Sverige og Danmark på antall bedrifter med Internett-tilgang og egen hjemmeside
Rapporten ”Elektronisk forretningsdrift – Hindringer og tiltak” fra Agderforskning, konkluderer med at mangel på kompetanse er et av de største hindrene for økt anvendelse av elektronisk handel og
forretningsdrift i Norge.13 Dette samsvarer med undersøkelser fra andre land. Andre viktige barrierer som er identifisert er mangel på endringskompetanse, standardisering og informasjon om lov og regelverk som regulerer elektronisk forretningsdrift. For mindre bedrifter gjelder er det en barriere at mange vurderer kostnaden som større enn nytten, hvilket samsvarer blant annet med OECDs undersøkelser.
Mange bransjer, interesseorganisasjoner og aktører i privat og offentlig sektor har fokus på og aktiviteter rettet mot elektronisk forretningsdrift. Siden utgangen av 2002 har det for eksempel vært en dobling av antall bedrifter (400 per juni 2003) som har gjennomgått e- strategiprosesser med verktøy fra SNDs
Verdiprogram.14 SNDs E-barometer er et nytt enkelt verktøy der små og mellomstore bedrifter raskt kan få sjekket ut sin modenhet i forhold til elektronisk forretningsutvikling og elektroniske forretningsmiljøer.
Målet med E-barometeret er å hjelpe bedrifter å komme i gang med mer lønnsom bruk av IT i sine forretningsprosesser.15
EU har nylig utført en analyse av elektronisk forretningsdrift med fokus på 15 ulike sektorer.
Rapporten The European e-Business report, 2002/2003 edition16 omfatter ikke Norge, men viser utviklingen i Europa som er relevant også for oss.
12 Final benchmarking report on national and regional policies in support of e-business for SMEs, Enterprise DG, European Commission 28 June 2002
13 Utført på oppdrag for NHD høsten 2002, www.enorge.org
14 SNDs arbeid innen Verdiprogrammet skal styrke bedriftenes kompetanse til å utnytte informasjonsteknologi.
15 E-barometeret er tilgjengelig via SNDs hjemmesider www.snd.no/utviklingsverktoy, se e-analyse
16 www.ebusiness-watch.org
Figur 1: Andel bedrifter i EU-området som foretar kjøp og salg over Internett. Kilde: e-Business Watch 2003.
0 10 20 30 40 50 60
2000 2001 2002 2003
Foretar innkjøp over Internett Selger varer og tjenester over Internett
Rapporten indikerer at det generelle klimaet for elektronisk forretningsdrift synes å være positivt, men ikke entusiastisk. I tillegg peker rapporten på at elektronisk forretningsdrift har betydning for relasjoner mellom kunder og leverandører, interne arbeidsprosesser og organisasjonsstrukturer. Dette samsvarer godt med funn i ulike norske rapporter. En utfordring fremover er å integrere elektronisk forretningsdrift i forretningsmodeller og verdikjeder, og synliggjøre gode eksempler og gevinster.
Elektroniske markedsplasser kan bidra til økt anvendelse av elektronisk handel og forretningsdrift.
Anvendelsen av elektroniske markedsplasser er foreløpig relativt begrenset. Kompetanse er også i denne sammenhengen trukket frem som en viktig barriere.
ePartnerens innspill:
eNorge: Et viktig element i den helhetlige innovasjonspolitikken Norske bedrifters største utfordring er å bli mer konkurransedyktige, blant annet gjennom innovasjonsbasert vekst.
Her er eNorge et viktig bidrag. Vi har to viktige utfordringer:
IT utnyttes i altfor liten grad blant småbedrifter, og vi har store utfordringer knyttet til landets geografiske infrastruktur. IT kan sees fra tre vinkler:
1. En viktig innsatsfaktor i innovasjonsprosesser i alle norske næringer
2. IT-bransjens egen høye innovasjons- og veksttakt 3. Forenkling av offentlig innrapportering som muliggjør mer tid til verdiskaping
Innføring av e-forvaltning og utbygging av bredbånd viser positiv utvikling, men krever nøye oppfølging.
NHO mener at IT først og fremst kan bidra til økt innovasjon i norsk økonomi ved at teknologiene implementeres i etablerte virksomheter. En viktig effekt av dette vil dessuten være at norsk IT-bransje vokser med utgangspunkt i et stadig krevende hjemmemarked.
IT som driver for innovasjon i mindre bedrifter er en særlig utfordring for Norge. Det er avgjørende å få økt kompetanse i de mindre bedriftene som utgjør størstedelen av norsk næringsliv. Her bør det offentlige virkemiddelapparatet komme inn som en bidragsyter i tillegg til bedriftenes eget arbeid på området (BIT, Verdi etc).
9
Forbrukeretterspørsel
Forbrukeretterspørselen etter netthandel i Norge er god. I følge TNS Gallup har 56 pst. av Internett- brukerne bestilt varer og tjenester på Internett en eller annen gang. Av disse har 44 pst. handlet siste 30 dager. Bøker, reiser, IT-utstyr og klær er fremdeles de mest solgte varene over nettet. Flyreiser utgjør 84 pst.
av bestilte reiser over Internett.
En MMI-undersøkelse gjennomført for stiftelsen eforum.no i februar 2003 viste at mens 690 000 handlet på nett per måned i fjerde kvartal 2002 (innen alle produktkategorier), brukte over 600 000
nordmenn Internett som informasjonskilde for kjøp av feriereiser før de kjøpte reisen over telefon eller i reisebyrå.
I følge TNS Gallup oppgir syv pst. at de har forsøkt å handle på Internett den siste måneden, men avbrøt kjøpet. Tekniske feil og kompliserte løsninger ble oppgitt som vanlige årsaker. De vanligste
betalingsformene over Internett har holdt seg stabile, dvs. ca 45 pst. betaler med giro/oppkrav og i overkant av 30 pst. med kredittkort. Enkelhet er viktigste kriterium ved valg av betalingsform. I februar 2003 mente over halvparten av Norges befolkning at betalingssikkerheten er svært god eller ganske god.
I 2002 ble det utført 82 millioner regningsbetalinger via Internett-banker. Det er en vekst på 33 pst. fra 2001 og denne betalingsformen er nå mer populær enn brevgiro.17
I følge TNS Gallup er utsiktene for netthandel lyse. 53 pst. av de som har benyttet Internett siste 30 dager oppgir at de vil handle på Internett de neste 12 månedene. Bøker og reiser ser ut til å være den mest populære artikkelen også det neste året.
17 Tallene fremkommer fra Norges Banks årsrapport om betalingsformidling i 2002.
ePartnerens innspill:
MMI har siden høsten 1999 målt utviklingen i e-handel for eforum. Undersøkelsen viser en positiv utvikling i netthandel både i forhold til antall brukere og omsetning målt i kroner. Undersøkelsen gir imidlertid ikke grunnlag for å konkludere med at markedet fungerer tilfredstillende på egenhånd.
Nettbutikkene er en del av en næringskjede. Det er behov for standardiseringsarbeid, logistikk i forsyningskjeden, PKI, gode betalingsløsninger, tilrettelegging for riktig registrering og bruk av personopplysninger.
Omsetning og lønnsomhet for den enkelte nettbutikk henger ikke direkte sammen med den positive trendutviklingen fordi:
• utenlandshandelen er i underkant av 40 pst. Vi antar at omsetning knyttet til denne brukerandelen er økende, ikke minst knyttet til spill og pornografi.
• omsetningsbeløpet per transaksjon er økende, men fortsatt med lave beløp.
• redusert lønnsomhet på grunn av
investeringskostnader, ugunstige innkjøp og små marginer.
Foregangsbedrifter er viktige bidragsytere som fortjener å bli lyttet til og tilrettelagt for. Det må legges til rette for deling av kompetanse gjennom fysiske og virtuelle nettverk. Små- og mellomstore bedrifter må få
insitamenter til å investere i elektronisk forretningsdrift og øke mestringsevnen hos sine ansatte. eforum har utviklet en nett-løsning som er egnet til å håndtere nettverk, og arbeider for å etablere et prosjekt som kan bidra til at eNettverket kan realiseres.
Gode forbrukerrettigheter skal være et konkurransefortrinn for norske bedrifter. Bedrifter som tar tillit og sikkerhet på alvor må synliggjøres. Da vil disse bedriftene kunne dominere arenaen fremfor useriøse aktører. Det er viktig å tilrettelegge for god kompetanseformidling av forbrukers rettigheter, lovendringer og anbefalte retningslinjer for drift av nettbutikker. Nsafe arbeider innen disse feltene i dag og bør få økt fokus og ressurser i en oppbyggingsfase.
G
JENSIDIG AVHENGIGHET MELLOM INTERNASJONALISERING OG FORSKNINGEn studie fra NUPI om eksportbedrifter innen IT viser at bare 3 pst. av eksporten foregår gjennom e-handel, men at en betydelig del av IT-produktene blir transportert elektronisk.18 Omfanget av elektronisk forsendelse bidrar til lave transportkostnader hos IT- bedriftene.
Forskningsintensive bedrifter har større tro på e- handel, mens det motsatte er tilfelle for bedrifter med et sterkt salgsapparat. Med andre ord henger troen på e-handel ikke sammen med høy prioritering av salgsarbeidet. Hvorvidt dette skyldes at e-
handelsløsninger krever særlig FoU-innsats, eller tvert imot at sterke salgsorganisasjoner har et mer
”realistisk” forhold til mulighetene for e-handel, eller
18 "Born global or local? Technology, market structure and export performance in the IT industries” (Melchior og Øi, 2003) Studien baserer seg på data om internasjonalisering fra 110 norske IT-selskap (utenom telekom).
føler seg truet av handel uten personlige relasjoner, er ubesvarte spørsmål.
Gjennomsnittlig 60 pst. av IT-bedriftene har mindre enn ti kunder i hvert utenlandsk marked.
Gjennomsnittsbedriften brukte 10-40 dagsverk per år på salg til en typisk kunde i et eksportmarked. Når salget krever en slik arbeidsinnsats, er det trolig mange forhold som ikke kan avklares via standardbestillinger på nettet.
“Locals” og “globals”
NUPI-studien avdekker et klart skille mellom ”locals”, med stort hjemmemarked og eksport begrenset til naboland, og ”globals”, som opererer på det globale markedet og tillegger det norske markedet relativt liten betydning. Små bedrifter med stor FoU
dominerer blant sistnevnte, mens høye faste kostnader ved salg ute bidrar til et ”lokalt” salgsmønster for de fleste andre. Den populære karakteristikken av IT- markedet som et ”globalt supermarked” gjelder altså bare for helt spesielle deler av markedet. Som oftest krever internasjonalisering av IT meget høye faste kostnader.
Figur 2: Andel bedrifter som anser seg selv som
"locals" eller "globals". Kilde: NUPI
0 5 10 15 20 25 30 35
1 2 3 4 5
Grad av enighet (1=helt uenig, 5=helt enig) A ntall
bedrifter
Et motsetningsforhold mellom internasjonalisering og forskning?
Noen medieomtaler av NUPIs studie problematiserer forholdet mellom investering i salgsapparat og investering i FoU. Studien gir imidlertid ikke grunnlag for slike konklusjoner: Studien viser klart at FoU, læring i bedriftene og utdanning er avgjørende for eksport og konkurranseevne. Studien sier likevel at for noen bedrifter i utvalget er svakheter ved salgsapparatet en viktigere flaskehals enn svakheter ved FoU-aktiviteten.
Dette betyr imidlertid ikke at FoU-støtte er bortkastet, men heller et argument for å se FoU og
kommersialisering i sammenheng.
I gjennomsnitt har IT-bedriftene store faste kostnader ved salg. Disse er noe mindre enn bedriftenes FoU- investeringer. Studien viser at bedrifter med et godt salgsapparat klarer seg bedre i den internasjonale konkurransen, og at en del bedrifter som gjør det bra på teknologisiden ikke gjør en tilstrekkelig innsats på salgssiden. Studien konkluderer med at de
eksportorienterte bedriftene ikke driver for lite FoU, men er heller sterke på dette feltet.
Andre studier, som den internasjonale evalueringen i Forskningsrådets regi av norsk, offentlig IT-forskning,19 har imidlertid konstatert et generelt lavt
investeringsnivå i norsk IT-forskning og understreket at ressursøkninger kan gi svært god avkastning. Mange av forskningsgruppene som får de beste karakterene ligger innenfor den mer teoretiske delen av IT-fagene (informatikken). Det er færre innenfor de teknologi- områdene hvor norsk næringsliv har størst behov for IT-kompetanse.
Selv om Norge generelt klarer seg best i de naturlig skjermede deler av IT-næringen, bekrefter studien at det finnes markedssegmenter innenfor IT der Norge gjør det bra internasjonalt. FoU, lønn for og tilgang på kvalifisert arbeidskraft, og læring i bedriftene, er viktigst på pluss-siden. Tilgang på kapital er en negativ faktor.
Studien inneholder også en del resultater med mer spesifikke implikasjoner for politikk:
• At en del bedrifter er gode på teknologi men ikke så gode på salg, kan tyde på at salgsplaner og støtte til kommersiell FoU bør ses mer i sammenheng
• For IT-bedrifter, og kanskje også tjenestebedrifter generelt, er tradisjonelle handelshindringer (tollsatser o.l.) mindre viktige enn f.eks.
investeringsbarrierer og tekniske handelshindringer
19 ISBN 82-12-01772-9
11
2 Tilgjengelighet og sikkerhet
Mål:
- Norge skal ha en robust, effektiv og allment tilgjengelig infrastruktur for elektronisk
kommunikasjon basert på virksom konkurranse.
- Det skal være gode markedstilbud om bredbånd i alle deler av landet. I løpet av 2005 skal alle grunnskoler, folkebibliotek og
kommuneadministrasjoner ha tilbud om bredbåndstilknytning til konkurransedyktige priser. Innen utgangen av 2003 skal alle videregående skoler ha slikt tilbud.
- Innen utgangen av 2005 skal forholdene være lagt til rette for allmenn bruk av standardbaserte elektroniske signaturer.
- Det skal bygges en sikkerhetskultur knyttet til bruk og utvikling av informasjonssystemer og
elektronisk kommunikasjon.
- Viktig infrastruktur for elektronisk
kommunikasjon skal være robust og sikker, og kritiske informasjonssystemer skal sikres for å minimalisere konsekvenser ved driftsavbrudd.
N
ORGE HAR GOD TILGANG PÅ TRADISJONELLE TELE-
OG KRINGKASTINGSTJENESTERFra 1998 ble det åpnet for konkurranse i alle deler av det norske telemarkedet og mange nye aktører har etablert seg i markedet. Post- og teletilsynet registrerte per 22. april 2003 totalt 84 tilbydere av offentlig telenett, offentlig telefonitjeneste eller
overføringskapasitet.
Det er et begrenset antall tilbydere av egen infrastruktur, dvs. aktører som primært selger overføringskapasitet innenfor en av de følgende to kategoriene:
• Transportnett – som er ”hovedveiene” i nettene, bestående av knutepunktene og sambandene mellom disse.
• Aksessnett (tilknytningsnett) – som er den siste delen av forbindelsen i nettet mellom den enkelte sluttbruker (kommuneadministrasjon, bedrift, husstand) ut til et knutepunkt med tilkobling til ett eller flere transportnett.
De viktigste aksessnett-teknologiene er det faste jordbundne telenettet, satellittsystemer, kabelnett, mobile systemer og bredbånds radiosystem.
De aller fleste aktørene er imidlertid rene
tjenestetilbydere som videreformidler og videreselger
tjenester. Disse aktørene er avhengig av å kjøpe nettkapasitet for å kunne tilby sine tjenester. Plikten til å gi tilgang til eksisterende nettressurser, har vært en forutsetning for at nye tilbydere har kunnet etablere seg i markedet og tilby tjenester i konkurranse med Telenor. Konkurrerende tilbydere har per i dag tilgang til eksisterende infrastruktur via tilgang til det faste aksessnettet (local loop unbundling), samtrafikk, spesiell nettilknytning, mobilkommunikasjonsnett og overføringskapasitet (leide samband).
Figur 1: Markedsandeler, utvalgte områder og firma.
Post- og Teletilsynet oktober 2002
Etter fem år med liberalisert telemarked har Telenor fortsatt en dominerende stilling på det tradisjonelle telemarkedet. Totalt sett er det anslått at Telenor i 2002 hadde en markedsandel på 71 pst. av
sluttbrukeromsetningen i det norske telemarkedet. I telemarkedet er det blant annet elementer av stordriftsfordeler som resulterer i høye
etableringsterskler for de små aktørene. Utviklingen
0% 20% 40% 60% 80% 100%
GSM , abon.
SM S-meld.
ISP-markedet, abon.
Fasttlf., oms.
xDSL Internett/ Kabel-TV Leide dig. linjer (tot.) GSM , trafikkmin.
GSM , taleinnt.
GSM , abon.innt.
Fasttlf, trafikk Innt. SM S
Telenor NetCom Sense Tele2 Zalto
Song NextGenTel UP C Øvrige
viser imidlertid at markedsandelen for nye aktører øker.
Figur 4: Markedsandeler for Telenor i telemarkedet 1999-2002. Prosent. Post- og Teletilsynet mai 2003
To operatører har bygd ut landsdekkende nett for offentlig mobilkommunikasjon. Fra 2002 støtter begge mobilnettene GPRS og høyhastighets data for mobilt Internett. Per 1. juni 2003 tilbyr ingen av de to
lisenshaverne UMTS (”mobilt bredbånd”) kommersielt, men begge konsesjonærene er i gang med utrullingen av slikt nett. To nye konsesjoner vil bli auksjonert ut i løpet av 2003.
I år 2002 var det rundt 840.000 kabel-TV-abonnenter i Norge, hvorav rundt 52000 hadde bredbånd og rundt 21.500 hadde telefoni levert over kabel-TV-nettet.20 Det finnes to store leverandører av digitale satellitt- pakker i Norge, og 73-98 pst. av befolkningen har i dag teknisk mulighet til å ta imot digital TV over satellitt.
Telenor-eide Canal Digital er største aktør innen digital satellitt og antas å ha 11 pst. av de norske husstandene som kunder. 21Den andre store aktøren er ViaSat.
En konsekvensevaluering fra 2003 viser at teleliberaliseringen har slått forskjellig ut for
forskjellige brukergrupper.22 Teleprisene sank mest før liberaliseringen skjedde, mens en del priser har økt etter liberaliseringen, spesielt fastavgiften og
samtalestartprisene. For forbrukerne er det blitt dyrere å ha telefon, men billigere å bruke den.
Bruksmønsteret typisk for høyere inntektsgrupper er blitt billigere, mens bruksmønsteret typisk for lavere inntektsgrupper har blitt dyrere. Kostnadsøkningen har vært særlig stor i Nord-Norge. Næringslivet har vunnet mye på prisomleggingen i kjølvannet av liberaliseringen, men små bedrifter og
bredbåndsbrukere har tatt mindre del i denne utviklingen.
Tjenesteleveransene har påfallende forskjeller mellom distrikt og mer sentrale strøk, spesielt for bredbånd, til en viss grad for mobiltelefoni. Analysen antyder at
20 Post- og Teletilsynet, mai 2003.
21 Post- og Teletilsynet
22 Eli Skogerbø/Tanja Storsul, ”Implementering og
reguleringseffektivitet i nye teleregimer”, SKIKT-prosjekt, april/mai 2003.
konkurranseregimet ikke har fungert like godt på alle områder. I noen tilfeller har økt konkurranse gitt høyere priser.
B
REDBÅNDSMARKEDET UTVIKLER SEG RASKT,
MEN VIL IKKE DEKKE HELE LANDET
Sommeren 2003 vil anslagsvis 65 pst. av Norges befolkning ha muligheten til å knytte seg til
bredbåndsnett.23 Alene vil Telenor gjennom sitt ADSL- tilbud dekke 64 pst. av abonnentene i løpet av høsten 2003.
Figur 5: Teknologiandel bredbånd – bedrifter og husholdninger. Kilde: Norsk Telecom AS
Utbyggingen er særlig konsentrert til tettbygde områder, men det er også et betydelig antall lokale eller regionale initiativ. Slike initiativ kommer ofte som følge av manglende tilbud fra de større aktørene.
Kundeopptak
Høsten 2002 og våren 2003 har vist en overgang fra utbyggingsfase til opptaksfase. Det siste halve året har opptaket av kunder vært vesentlig høyere enn utbyggingen av tilbud, mens kundeopptaket i 2002 ikke holdt følge med utbyggingen.
Utviklingen av bredbåndsmarkedet har gått i et tempo som sammenfaller godt med innføringen av oppringt Internett og ISDN. Det synes imidlertid å være enighet om at det fortsatt er et betydelig potensial for videre vekst, både i forhold til bedrifter, offentlige
virksomheter og private husholdninger.
23 Kilde Norsk Telecom AS 0
20 40 60 80 100
1999 2000 2001 2002
Fasttelefoni, inntekt Fasttelefoni, trafikkinntekt M obil, taleinntekt M obil, SM S-inntekt
0%
10%
20%
30%
40%
50%
60%
70%
80%
90%
100%
2001 2002 2003 e
Fiber
Trådløs ulisensiert Trådløs
xDSL Kabel Faste linjer
13
Figur 6: Vekst for ulike teleprodukter. Kilde:
Norsk Telecom AS
I april 2003 var anslagsvis 14 pst. av husstandene og 13 pst. av bedriftene tilknyttet bredbåndsnett, og tallet forventes å stige betydelig i løpet av året. Ved årsskiftet 2002/2003 hadde vi ca 215 000
bredbåndsbrukere her i landet, mens tallet forventes å stige til 400 000 før årsskiftet 2003/2004.
Figur 7: Bredbåndsandel husstander og bedrifter med ansatte. Fylkesvis fordeling 1. kvartal 2003.
Kilde: Norsk Telecom AS og SSB
23 pst. av husstandene som er koblet til Internett opplyste i februar i år at de var tilkoblet Internett med
bredbånd som ADSL eller raskere. ISDN taper samtidig andeler, men med 40 pst. av nettbrukerne er ISDN fortsatt den vanligste oppkoblingen.
Fremdeles ser det ut til at de som anskaffer bredbånd har hatt ISDN tidligere, og at de med de laveste hastighetene ikke kjøper bedre tilknytninger. De regionale skillene består. Det er flest husstander i Oslo/Akershus som har anskaffet bredbånd, hvor 35 pst. av husstander med Internett oppgir å ha bredbåndstilknytning. Trøndelag og Nord Norge har lavest andel bredbånd med 14 pst.24
Bredbånd i kommuner, videregående skoler og helseforetak
Figuren under viser andel offentlige institusjoner som er tilknyttet bredbånd, med unntak av sykehusene og pleie- og omsorgssektoren. Her er det brukt en definisjon av bredbånd som inkluderer
overføringshastigheter som normalt ikke regnes som bredbånd, men som er tatt med fordi institusjonene lett kan oppgradere tilknytningen til
bredbåndshastigheter dersom de ønsker det. Med denne vide definisjonen av bredbånd er over halvparten av offentlige institusjoner tilknyttet bredbånd, men det er stor variasjon ut fra type institusjon.
Figur 8: Bredbåndstilknytning kommunale institusjoner og videregående skoler.
ECON/Teleplan desember 2002
81 pst. av rådhusene har i dag bredbåndstilknytning.
Mange har valgt leide linjer som noen ganger kan ha hastigheter ned i 64 kBits. Når det gjelder de resterende 19 pst. er disse hovedsakelig tilknyttet gjennom ISDN. Dette gjelder særlig rådhus i små kommuner. 35 pst. av rådhusene er knyttet opp med kapasitet på mellom 2 og 10 Mbit/s.
53 pst. av bibliotekene har i dag bredbåndstilknytning.
De resterende 47 pst. er hovedsakelig tilknyttet med ISDN. 44 pst. av bibliotekene har en kapasitet på 128 Kbit/s eller mindre. Det er imidlertid kun 19 pst. av de besøkende som bruker bibliotek med ISDN. For fiber er
24 TNS Gallup Interbuss 1 2003, 3/2002 0
200,000 400,000 600,000 800,000 1,000,000 1,200,000 1,400,000
1 2 3 4 5 6 7 8 9
År siden lansering Ant.
abon.
ISDN ('94) Oppringt internett ('94) Bredbånd ('99) Bredbånd videre anslag
0 20 40 60 80 100
Grunnskoler Bibliotek Alle kommunelokasjoner
Rådhus Videregående
skoler
0% 10% 20% 30% 40%
Hele landet Nord-Trøndelag Finnmark Oppland Sogn og Fjordane M øre og Romsdal Hedmark Troms A ust-Agder Nordland Telemark Vest-Agder B uskerud Østfold Hordaland Sør-Trøndelag Rogaland Vestfold A kershus Oslo
Husstander Bedrifter med ansatte
bildet motsatt. 19 pst. av bibliotekene har
fibertilknytning, men disse bibliotekene dekker 38 pst.
av de besøkende. ISDN blir altså i hovedsak benyttet av små bibliotek (bibliotek med få besøkende), mens store bibliotek i større grad benytter fiber.
42 pst. av grunnskolene har i dag
bredbåndstilknytning. De resterende 58 pst. er hovedsakelig tilknyttet med ISDN. 53 pst. av grunnskolene har en kapasitet på 128 Kbit/s eller mindre. Det er særlig de små skolene som benytter ISDN, mens større skoler gjerne har koblet seg opp med radio (9 pst.), fiber (11 pst.) eller leide linjer (14 pst.).
Dersom leide linjer regnes som bredbånd har 92 pst.
av de videregående skolene i dag
bredbåndstilknytning. ISDN er nærmest fraværende i de videregående skolene (7 pst.). Videregående skoler har en klar overvekt av leide linjer (49 pst.), men også fiber (22 pst.) og SDSL (17 pst.) er godt representert. 58 pst. av de videregående skolene har en kapasitet på 2 Mbit/s og opp til 10 Mbit/s.
Et av målene i eNorge-planen er at alle sykehus skulle ha tilbud om bredbånd i 2002. Ved utgangen av 2002 var målet nådd for 39 av i alt 42 helseforetak. Arbeidet med et Nasjonalt helsenett har vært forankret i den statlige IT-planen 2001-2003, og målsettingen er at nettet skal være på plass innen utløpet av 2003.
Nasjonalt helsenett vil bestå av 5 regionale helsenett (eid av de regionale helseforetakene) og en sentral infrastruktur (eid av Sosial- og helsedirektoratet) som binder sammen de regionale helsenettene. De regionale nettene knytter sammen helseforetakene og etter hvert også legekontorene i sin region.
Nordiske sammenligninger
Bredbåndsutbyggingen i de nordiske landene har kommet langt, men det er betydelige forskjeller i tempoet i utbyggingen. I desember 2002 hadde Danmark og Island ca 95 pst., mens Finland, Sverige og Norge hadde en dekning på henholdsvis 75, 72 og 60 pst. Beregninger viser at Norge i løpet av 2003 vil nærme seg 65 pst. utbygging. Dekning er her målt som andel private hjem som har et tilbud. Fordeling på aksessteknologi varierer noe de nordiske landene mellom, men xDSL er dominerende i alle markeder.
Figur 1: Nordiske husstander med
bredbåndstilknytning. Prosent. Kilde: Norsk Telecom AS
Prisbildet i Norden
Norsk Telecom AS har innhentet priser fra de fleste bredbåndsaktørene i det nordiske markedet. Figuren under gir et overordnet bilde av priser sammenfattet for privatmarkedet høsten 2002. For
sammenlikningens skyld er det benyttet Euro som myntenhet:1
Figur 10 Prissammenligning bredbånd.
Privatmarkedet. Kilde: Norsk Telecom AS
Prisbildet i privatmarkedet er ikke entydig. Islandske priser er generelt gunstige. I Norge er det i praksis ikke mange som tilbyr aksesser under 500 kbit/s – det er derfor færre priser å sammenholde i dette segmentet. I bedriftssegmentet er det en større spredning på hastigheter – og ditto større spredning på priser. Også her kommer de islandske prisene godt ut. Det kan se ut som om de norske prisene ligger noe over tilsvarende priser i andre nordiske land.
Det er imidlertid vanskelig å danne seg et godt bilde av prisene, siden det er mange variabler og
25 Priser er regnet i løpende abonnementspriser per måned – uten å legge inn andel av oppkoblingsavgifter mm
0.0 % 10.0 % 20.0 % 30.0 % 40.0 % 50.0 % 60.0 %
1999 2000 2001 2002 2003e
Danmark Finland Island Norge Sverige
- 20 40 60 80 100 120 140 160
Danmark Finland Island Norge Sverige 300 kbit/s 500 kbit/s 1 024 kbit/s 2 048 kbit/s
15
produktene er differensierte. Eksempelvis opererer aktørene med ulike begrensninger eller vilkår knyttet til bruksbegrensninger, bindingstid og subsidiering, installasjonsavgift, garantert hastighet eller forskjellige hastigheter inn og ut. Det vil derfor aldri bli helt
‘rettferdige’ prissammenlikninger uten at man går meget i dybden på hvert produkt.
I
NNFØRINGEN AV ELEKTRONISKE SIGNATURER GÅR SAKTERE ENN FORVENTETI likhet med mange andre land har innføringen av elektronisk signatur (PKI) i Norge gått sakte. Et umodent marked for e-signatur-løsninger har noe av skylden for dette. I dag finnes det kun én-to leverandør av e-signaturer i det norske markedet – ZebSign (eid av Telenor og Posten i felleskap), med flere salgskanaler som ErgoGroup eller BuyPass AS, samt BankID- samarbeidet.
Skandiabanken benytter PKI for tilgang til nettbanken for om lag 200.000 kunder i Norge. Norsk Tipping har levert løsninger for e-signaturer basert på smartkort til spill og betaling på nett til ca 50.000 husstander. Også DnB benytter PKI for tilgang til nettbank, men i en lukket form. Telenor Mobil tilbyr i samarbeid med DnB betalingstjenesten SmartPay som utnytter PKI-løsning i mobiltelefonens SIM-kort. Det gjennomføres forsøk med å anvende denne ”mobile PKI” til signering av elektroniske skjema og elektronisk saksbehandling i enkelte kommuner. I samarbeid med ErgoGroup gjennomfører Posten forsøk med ”elektronisk borgerkort” (elektronisk ID-kort) i Oppdal kommune.
Kortet skal blant annet kunne brukes ved registrering til kommunevalget i høst.
Rikstrygdeverket (RTV) har inngått en rammeavtale med ErgoGroup om leveranse av PKI-baserte e-signaturer til alle landets legekontorer, sykehus og andre
helseinstitusjoner. Løsningen skal blant annet brukes for elektronisk innsending av sykemeldinger til RTV.
Dette ble satt i ordinær drift den 12. mai 2003.
Løpende arbeid for å legge til rette og koordinere arbeidet med etablering av en samfunnsinfrastruktur for e-signaturer basert på PKI gjøres i samarbeid med Næringsdepartementet og
Administrasjonsdepartementet, og med bistand av PKI-Forum.1 Det pågår arbeid i
Administrasjonsdepartementet med å etablere et koordineringsorgan for PKI i offentlig sektor, som skal begynne sin virksomhet i september.
D
ET TAR TID Å UTVIKLE EN KULTUR FOR SIKKERHETI februar 2003 oppga 27 pst. av husstandene med Internett å ha fått virus de siste 12 månedene. Samme tall i november 2002 var 27 pst, 20 pst. i februar 2002 og 13 pst. i august 2001.2 Tilsvarende tall for EU er 23 pst.3 Tallene tyder på at det er nødvendig med økt kunnskap om virushåndtering blant nettbrukere.
Målinger antyder at virus videreformidles mest
26 www.pki-forum.no
27 TNS Gallup, Interbuss 1/2003
28 EU-kommisjonens Eurobarometer, Euroflash 125, juni 2002.
gjennom privat- og småkunder hos nettleverandører, og primært rammer nettprodukter fra
markedsdominante leverandører i sin nisje. 4
Varslingsystem for Digital Infrastruktur (VDI) fører blant annet statistikk over uønsket kartlegging av
potensielle sikkerhetshull i endel store norske nettverk.5 Tallene viser at de tre mest ettersøkte sikkerhetshullene er knyttet til web og filtjenester som ofte utnyttes av ormer/virus.6 VDI har også undersøkt om det er mulig å måle en sammenheng mellom Irak- krigen og uønsket aktivitet mot datanettverkene. Til tross for omfattende analyser kan ikke VDI påvise en slik sammenheng.
Figur 11 Opprinnelsesland for uønsket
kartlegging av potensielle sikkerhetshull i store norske nettverk (portscan). Kilde: VDI
IT-sikkerhet og sikkerhetskultur
Regjeringen vedtok i mai 2003 en Nasjonal strategi for informasjonssikkerhet som gir en prioritert liste av tiltak som skal gjennomføres de nærmeste 2-3 årene for å sikre kritisk IT-infrastruktur – og systemer, innføre kultur for sikkerhet i norske virksomheter og legge til rette for koordinert utvikling og håndheving av IT- sikkerhetsregelverk. Strategien inneholder også en egen delstrategi for bygging av en
samfunnsinfrastruktur for e-signatur i Norge (jf.
avsnittet over), som et ledd i å etablere tillit og trygghet i elektronisk forretningsdrift og elektroniske tjenester på nett.
Behovet for spesialkompetanse i IT-sikkerhet blir dekket blant annet gjennom opprettelsen av Norges første mastergradstudium i informasjonssikkerhet høsten 2002 ved Høgskolen
29 Kilde: VirusFree/ Itegra
30 Kartlegging er den prosessen en angriper gjennomfører for å få en oversikt over tilgjengelige ressurser og potensielle mål i forkant av et dataangrep. Vi skiller typisk mellom to typer kartleggingsaktivitet:
hostscan (også kalt sweep) der angriperen systematisk søker etter en gitt tjeneste mot mange systemer, og portscan der angriperen har identifisert en datamaskin og ønsker å identifisere alle eller spesielle tjenester som denne maskinen tilbyr.
31 Port 80, 445 og 139. Statistikk over opprinnelsesland har mange usikkerhetsfaktorer, spesielt for USA
Storbritannia Russland Italia Tyskland Nederland Norge USA A ustralia Ukraina Canada
på Gjøvik, som nå utdanner sitt første kull på 25 studenter. 32
• Sertifiseringsordning for IT-sikkerhet i organisasjoner er nå i full drift under Norsk Akkreditering og hittil er det blitt utstedt
sertifikater til 8 virksomheter basert på standarden BS7799-2. 3 sertifiseringsorganer er akkreditert.
• Nasjonal sikkerhetsmyndighet er i ferd med å sette i drift SERTIT – en ordning for sertifisering av sikkerhet i IT-produkter og systemer. Ordningen vil kunne brukes til blant annet evaluering av
produkter som skal sikre kritisk IT-infrastruktur.
• Post- og teletilsynet har etablert en ressursgruppe for Internettrelaterte spørsmål. Gruppen er et åpent forum som tar sikte på å identifisere, beskrive og komme med anbefalinger og mulige løsninger på viktige spørsmål knyttet til Internett, herunder sikkerhet
Politiets datakrimsenter
Svært få datakrimsaker anmeldes. Tall hentet inn fra Økokrim og Politiets datakrimsenter viser at det i 1999 ble anmeldt 19 datakrimsaker, 27 i 2000 og 34 i 2001. I 2002 falt tallet til 24. Frem til mai 2003 var det anmeldt 7 saker.
Politiets datakrimsenter ble offisielt åpnet 15.mai 2003.
Senteret skal være en kombinasjon av et nasjonalt polititjenesteorgan for å forebygge, etterforske og påtale datakriminalitet, og et kompetanseorgan for å utvikle nye kunnskaper om metoder og teknologi i kriminalitetsbekjempelsen. Senteret skal også bistå hele politietaten i sikring og analyse av elektroniske spor, spesielt i større og komplekse saker.
Senter for informasjonssikring.
Senter for informasjonssikring (SIS) ble etablert i april 2002. Trusselbildet som SIS fortløpende dokumenterer bygger på det kildemateriale senteret hittil har fått tilgang til. Dette er dels åpne kilder og dels kilder som er tilkommet etter formelle avtaler med bedrifter eller organisasjoner. Kildematerialet bygger både på norske og internasjonale registreringer samt kunnskap fra forskning og erfaring.
SIS hjemmesider33 kan være en nyttig kilde for alle som ønsker informasjon om informasjonssikkerhet. Den omfatter både egenutviklet stoff, praktiske veiledninger, artikler om aktuelle temaer innen informasjonssikring og lenker til annen nyttig
informasjon. SIS søker å være en nøytral aktør som ikke promoterer produkter eller leverandører.
VDI – Varslingsystem for Digital Infrastruktur Dataangrep mot IT-systemer er en alvorlig trussel mot det moderne samfunn. En ny verden krever nye
32 Studiet er kommet i stand i samarbeid med næringslivet.
Bidragsytere er Gjensidige NOR, Norsk Tipping,
PricewaterhouseCoopers, Sparebanken Hedmark, Telenor og Thales – og Forsvaret, avdeling for forvaltningsinformatikk ved Juridisk fakultet i Oslo og Kungliga Tekniska Högskolen.
33 www.norsis.no
sikkerhetsanordninger. Spesielt gjelder dette systemer som kan oppdage, varsle, forebygge og motvirke koordinerte digitale angrep mot kritisk infrastruktur.
Varslingssystem for Digital Infrastruktur (VDI) er et samarbeidsprosjekt mellom EOS-tjenestene34 og noen offentlige etater og private bedrifter som har
samfunnskritisk infrastruktur og erfaring med beskyttelse av egne datanettverk.
VDI er utviklet for å identifisere, sammenstille og varsle angrep som daglig skjer mot Norge som nasjon.
Systemet analyserer angrep på deltagernes
datanettverk som er knyttet opp mot Internett. VDI er også et verktøy for å utarbeide trusselvurderinger og få en bedre forståelse av trusselen som dataangrep over Internett representerer. I tillegg gir VDI et grunnlag for å vurdere eksisterende
sikkerhetsmekanismer og foreslå forbedringer som kan bidra til å redusere sårbarheten i samfunnet.
34 EOS-tjenestene (Forsvarets Etterretningstjeneste, Politiets overvåkingstjeneste og Forsvarets overkommando/Sikkerhetsstaben) Det er nå bestemt at VDI-prosjektet etableres som et permanent system og underlegges Nasjonal Sikkerhetsmyndighet (NSM).
17
