BO Boligutvikling i Ås tettsted
Fase 1:
En analyse av boprinsipper og -kvaliteter.
Fase 2:
Konsept og Planforslag
LAA 250 - Stedsutvikling, høst 2010.
Henriette Jordheim / May Hoff Lund / Pål Dixon Sandberg
Idefase
Problemstilling
Registreringer og analyser Innhenting av informasjon
Eksisterende boligtyper Gangavstander fra Ås stasjon
Grunnleggende tilbud ved bosted
Tendenser i romstruktur
Møteplasser Klimavennlig boligutvikling
Oppsumering og konklusjon
INNHOLD
Innledning...s.4 Ås på kartet...s.5 Eksisterende boligtyper ...s.6 Gangavstand fra Ås stasjon...s.8 Grunnleggende tilbud ved bosted...s.9 Tendenser i romstruktur...s.11 Møteplasser...s.12 Klimavennlig boligutvikling...s.14 Fase 1 oppsummert...s.15 Fase 2 Visjon...s.16 Konsept...s.17 Ås 2040...s.18 Felles boligtiltak for et nytt Ås sentrum...s.19 Ås Vest...s.21 Ås Nord-vest...s.22 Ås Nord-øst...s.23 Ås Sør...s.24 Ås Øst...s.25 Ås Sør-vest...s.26 Gjennomføringen...s.27 Kilder...s.28
FLyTDIAGrAM FASE 1
Målgruppe:
Denne veilederen er tiltenkt politikere og planleggere i Ås kommune.
Bakgrunn for oppgaven
Innen 2050 regner SSB med en fordobling av innbyggertallet i Ås tettsted. Dagens innbyggertall er 8 600, og det forventes en økning til 14 000 med en årlig økning på 2 %. Dette på grunn av en sterk befolkningsvekst i Oslofjordregionen og sprengte boligmarkeder i nærheten av Oslo. Det nye dobbeltsporet til Ski vil også gjøre Ås mer attraktivt for pendlere fra Oslo og omegn. Det er i dag mangel på boliger i Ås, slik at i nærmeste fremtid vil det være et stort behov for utbygging, spesielt i sentrumsnære områder nært knyttet til sevice, handel og
kollektivtrafikk. Kommunen har i dag anslått å bygge 2150 nye boliger hvorav 1500 allerede er planlagt.
Den tette veksten i sentrum vil stille høyere krav til rommene mellom husveggene. rommene skal være gode møteplasser og skape levende byrom.
Hovedmål
Ut ifra våre registreringer og analyser vil vi at Ås på linje med dagens vekst skal utvikles i en stedegen og miljøvennlig retning.
Vi ønsker å oppfylle kommunens krav om fortetning i sentrumsområder med tanke på boligstruktur og bokvaliteter.
Valgene skal tas på bakgrunn av eksisterende velfungerende boligtyper og boligforhold i Ås.
Delmål
Ås kommune, et godt sted for alle.
Vi vil ta vare på beboernes interesser og skape gode møteplasser, som vil kunne gi et yrende folkeliv i Ås sentrum.
Ås kommune, ei vindusrute for dagens forskning på UMB. Med den kunnskapen som finnes om
INNLEDNING
grønnstruktur og miljø på UMB i dag, ønsker vi å skape et samarbeid mellom Kommunen, UMB og utbyggere for å skape mer moderne og miljøvennlig boligforhold for innbyggerne i Ås kommune. Dette vil også være et tiltak som vil virke karakterskapende for Ås kommune ved at de kan vise det nyeste av aktuell kunnskap knyttet til bylandskap, bærekraftig utvikling og miljøtiltak i boligprosjektene.
Definisjoner
Disse definisjonene er basert på våre tolkninger og viser til hvordan ordene er brukt i analysen.
Stedegen
Stedets egenskaper og gode kvaliteter er med på å gi beboerne og stedet en tilhørighet og identitet.
Miljøvennlig
Det er et stort fokus på klimavennlig utvikling i verden i dag. Med en miljøvennlig stedsutvikling mener vi å sette i stand tiltak som ikke belaster miljøet unødvendig. For eksempel å bygge energisparende hus og ha gode løsninger på håndtering av avfall.
Boligstruktur
Beskriver boligens ytre språk gjennom materialer, størrelse, form, og plassering i ”byrommet”.
Boforhold
En beskrivelse av hvordan mennesker bor, hvilken stand boligen og tilhørende uterom er i. både funksjonelt og estetisk.
Sosiokulturell
Med sosiokulturelle registreringer mener vi beboernes tilbud i tilknytning til det sosiale liv på boplassen. Fra det praktiske i dagliglivet; infrastruktur, offentlige tjenester, skole, til fritidsaktiviteter, til sosiale møteplasser.
Analysen
For å nå målene har vi benyttet oss av registreringer og analyser innenfor følgende områder:
Boligregistrering
Vi har gått nærmere inn på dagens plassering av boligområder og hvilke boliger vi finner. Hvilke boliger dominerer i sentrum og hvilke er dominerende i tettstedet Ås? Hvem velger de forskjellige boligtypene? Vi har også gjort en analyse på romstrukturen i sentrum med harde og myke flater, og hvordan overgangen er fra boligen til det offentlige uterom.
Sosiokulturelle registreringer
Med den forventede befolkningsveksten, må en forvente et større mangfold av befolkningsgrupper, og med det større krav til tjenester og sosiale møteplasser i nærområdet. Vi gjennomførte derfor registrering av hva som finnes av offentlige tjenester nær boligområdene og dagens kollektivtilbud til og fra sentrum. Det var også viktig å se på hvilke offentlige tilrettelagte møteplasser som gir gode møter mellom beboerene i Ås. Til disse registreringene har vi hentet inspirasjon fra Jan Gehls bok ”Byer for mennesker”.
Klimavennlig utbygging
Gjennom samtaler med personalet på UMB har vi samlet informasjon om hvilken kunnskap UMB har om miljøvennlig bærekraft, og hvordan dette aktivt kan brukes for å skape mer miljøvennlige og fremtidsrettede bokvaliteter i Ås kommune.
FLyTDIAGrAM FASE 1
Oslo Drammen
Moss Horten
Sandefjord
Kartutsnitt Oslofjorden Fig.1
ÅS PÅ KArTET
Ås tettsted
Vi har valgt å avgrense Ås tettsted til området vist på kartet til høyre. Dette innebærer et område fra E6 til rustad skole, med et sentrumspunkt ved Ås stasjon.
Innenfor denne sirkelen finner vi flertallet av de store boligområdene, Ås rådhus, skoler, UMB, barnehager og offentlige tjenester.
Kartutsnitt Ås kommune
Ås
Skog og landbruk Ås tettsted
Områdekart
Bolig UMB
Næringsområde Sentrum
Offentlige innstutisjoner m 1:15 000
Ås stasjon
Eksisterende boligtyper
Enebolig med tomt større enn 800m2 Enebolig med tomt på 400-800m2
Leiligheter med næring i 1.etg.
4-mannsbolig med felles uteområdet Studentbolig Rekkehus Blokk
m 1:15000
Ås stasjon
EKSISTErENDE BOLIGTyPEr
Som vist på kartet på side 6 har vi her gjort en analyse på hovedtypene av boliger i Ås tettsted.
Enebolig
”En enebolig er et boligbygg beregnet på én
husholdning, for eksempel frittstående hus og villaer”.
( http://www.skatteetaten.no/Upload/PDFer/Faktaark.
pdf)
I Ås er eneboligen den dominerende boligtypen.
Både i sentrale områder og i egne større boligfelt nært knyttet til Ås sentrum. Eneboligene er i stor grad trehusbebyggelse, med noen unntak av mur.
Målgruppe: barnefamilier
Kartet på forrige side viser forskjellen på størrelsen på tomtene til eneboligene:
Enebolig med stor tomt: Større enn 800m2 Enebolig med mellomstor tomt: 400-800m2 Leiligheter med næring i 1.etasje
Leilighetskomplekser med opp til 5-6 etasjer, med tilknytning til offentlig- og næringstilbud i første etasje. Leilighetskompleksene holder til i sentrum, men god tilgang til kollektivtilbud og butikker. Disse byggene er i hovedsak av mur. Noen av leilighetene har balkong. Målgruppe: Førstegangskjøpere, eldre par som ønsker en enklere botilværelse med alt de trenger i nærheten.
4-mannsbolig med felles uteområde
Dette er et bygg med 4 boenheter, med felles uteområde. Målgruppe: Studenter, små familier Studentbolig
Studentboliger er mindre leiligheter/hybler. Kjøkken og bad deler de ofte med en eller flere andre
studenter. Studentboligene ligger ofte i nær tilknytning til universitet/høyskole. Målgruppe: studenter.
Rekkehus
”Småhus er boliger som er fysisk bundet sammen ved at det er minst en felles vegg, eventuelt fellesgulv/tak
med naboboligen. Dette vil typisk være rekkehus og tomannsboliger. Eneboliger i rekke/kjede regnes også som småhus”. Målgruppe: barnefamilier
Blokk
Blokk er bygg med leiligheter. ”En leilighet er en boenhet i en bygning med minst to etasjer, tre boenheter og felles inngang. Dette vil typisk være blokkleiligheter og terrasseleiligheter.” (http://www.
skatteetaten.no/Upload/PDFer/Faktaark.pdf) Analyse
Det vises tydelig på kartet på side 6 at det er enboliger og villaer som dominerer boligtypene i Ås tettsted. Mange av villaene er også tilknyttet store hager og vi finner store eneboligfelt helt inn til sentrum av Ås. Det vil i fremtiden være et stort press om å bo i de sentrumsnære områdene, slik at eneboligområdene må regne med en fortetting av de store tomtene. Det er også svært lite studentboliger og leiligheter i Ås tettsted. Mange studenter har ikke noe sted å bo ved studiestart, og presset vil øke ytterligere med den nye veterinærhøyskolen som vil komme til Ås om noen få år.
Fig.2
Fig.3
Fig.4 Enebolig
Leiligheter med næring i 1. etg.
rekkehus
(Kilde: Asplan Viak, miljø- og samfunnsregnskap for blant annet Ås kommune, 2010)
Brønnerud skole
Aldersgruppenes gangavstander Fig.5 De sosiale tilbudene vi har valgt å se på er;
barnehager, skoler og matbutikker. I tillegg har vi kartlagt kollektivtilbudet i Ås tettsted.
På forrige side viser kartet omtrent gangavstand fra Ås stasjon. Dette kartet er basert på Asplan Viak sine tall. (Miljø- og samfunnsregnskap…, for bland annet Ås Kommune 2010)
Avstanden til de forskjellige tilbudene har mye å si i forhold til om vi går eller tar bilen. ”Gangavstanden til og fra kollektivmiddel bør ikke overstige 300 meter til målpunkt (arbeidsplass, handlested etc.) eller 5-600 meter fra bolig”. ( Tennøy A 2010) Innbyggerne i Follo er dårligst i Akershus på å bruke kollektiv trafikk.
Kartet på neste side (fig ) viser et utvalg av servicetilbud som ofte avgjør hvor man bosetter seg og hvor disse befinner seg i Ås tettsted.
I Ås tettsted er det 9 barnehager, både kommunale og private, med variert størrelse. SSB sine tall sier at barnehagedekningen i Ås kommune er 92%, det er ikke alle barnehagene som er fulle. Det er barnehager på omtrent alle boligområdene.
Det er 3 barneskoler, Brønnerud skole, Åsgård skole og rustad skole. Skolene ligger et stykke unna hverandre, helt fra E6 i vest til rustadfeltet i øst. Alle
tre barneskolene har 7 trinn. Det er en Ungdomsskole i området. Ås kommune har også en Videregående skole, denne ligger i sentrum, inntil togstasjonen.
I Ås er det 5 matbutikker som alle ligger i sentrum.
Alle matbutikkene ligger nær bussholdeplass og/eller togstasjon.
Analyse
Av kollektivtrafikk i Ås finnes det både tog og buss.
Togstasjonen ligger sammen med busstasjonen i sentrum. Bussene går ikke inn i boligområdene, de kjører kun langs hovedåren gjennom sentrum.
Dagens barnehagesituasjon er at alle som vil ha barnehageplass får dette. Med en fortetting i sentrum, må det lages flere barnehageplasser i
sentrumsnære områder. Dette for å dekke behovet i takt med befolkningsveksten. Barn i skolealder som bor nær sentrum tilhører Åsgård skole. De som har nådd ungdomsskolealder går ved ungdomsskolen som ligger i nærområdet. Skoleplassene må følge befolkningsveksten i sentrum. Skolen må da evt.
utvides, eller en ny skole må bygges. Enkelte boligområder ligger for langt unna kollektivtilbudene til at beboerne vil benytte seg av disse. Da vi vil minimere bruken av bil, vil vi fokusere på fortetting i sentrum og et økt tilbud av kollektivtrafikk.
GrUNNLEGGENDE TILBUD TILKNyTTET BOSTED
Ås stasjon
Sentralholtet Aud Max
Kollektivtilbud Ås tettsted
Buss
Tog Buss
Ås Tettsted, Servicetilbud
Barnehage Barneskole U-Skole VGS Butikker
m1:15000
UMB
Ås Stasjon
TENDENSEr I rOMSTrUKTUr
Menneskelig dimensjon?
Kanteffekt Vi har gjort en analyse på romstrukturen i Ås
sentrum for å få et klarere bilde hvordan det er å være menneske i sentrum. Hva gjør størrelse og dimensjoner av bygningene noe med hvordan vi oppfatter stedet du befinner deg i. Er gatene tenkt for de gående, eller er det bilen som dominerer sentrumsbildet? Hva gjør dette med møteplassene og hvor folk liker å oppholde seg?
Det bygges stadig høyere og tettere for å oppfylle kravene om fortetting i sentrum. Dette kan i noen tilfeller føre til at menneskene forsvinner i rommets dimensjoner. Vi blir små i forhold til de store bygningene som ruver flere meter over hodene våre. De sender ut signaler om noe fremmed og upersonlig. Og rommet vi står kan føles inneklemt i bymassen. Skal en bygge høyt er det derfor viktig å ha store uterom som kompenserer for høyden. Slik vi ser Ås sentrum i dag har de allerede satt opp en 6 etasjes bygning i sentrum med store hvite flater, og planlegger en til. For gående fra stasjonen til sentrum blir denne store hvite veggen det første en legger merke til, og oppfattes som en barriere mellom stasjonen og det indre sentrum. Bygningen i seg selv gir ikke noe tilbake til bylivet i Ås, og få personer oppholder seg i sentrum i dag.
rommene mellom bygningene i sentrum er generelt store og luftige. I dag er dette rommet preget av trafikk og bilstøy, etter som det er flere bilveier med toveistrafikk på alle sider av kvartalene. Gate- og gangveibelegningen i disse rommene er hovedsaklig asfalt, som gjør overgangene mellom de gående og kjørende veldig liten. Her er ingen tydelige skiller, bortsett fra en liten fortauskant. Med asfalt helt inn til husveggen beveger en seg direkte fra bolig til trafikkert område.
Av både sosiale og miljømessige grunner er det viktig å skape gode møteplasser i nærområdet. For fremtidig utvikling av et grønnt Ås er det viktig at en finner gode møteplasser i området der en bor, slik at en velger å gå, fremfor å bruke bilen for å komme seg rundt. Det er også viktig å tilrettelegge for møter på tvers av befolkningsgrupper. Møter er med på å skape et tettere nettverk og samhold i tettstedet. Det finnes allerede noen tillagte møteplasser her i Ås, som i stor grad er tilrettelagt for fysisk aktivitet. Ofte er det et lite stykke til møteplassene, slik at en liten spasertur er å medregne.
UMB som møteplass nr:. 1
UMB har blitt en populær møteplass for både studenter, beboerne i Ås og tilreisende
hageinteresserte. Hovedaktiviteten er i dag spasering, rekreasjon og lek. Det er store uterom i parken og god plass å tomle på. Det finnes alltid plass om man vil trekke seg tilbake og observere livet og plantene i parken.
Sport og morro nr: 2, 7, 9 Ås sine mange sportsanlegg gir møter for de sporty og friluftsglade beboerne, gamle og unge. Her finnes volleyballbaner, fotballbaner, skøytebaner, basketballbaner og mye mer. I slike aktiviteter handler det om å spille på lag. Da spiller det ingen rolle hvem du er, og at man ikke har møtt hverandre før. En møteplass for både publikum og deltakere i nærområdet.
Kafélivet og butikken nr: 6,8
På mindre steder slik som Ås er det ofte at det er på matbutikken en treffes og slår av en prat. Alle trenger mat og alle møtes på butikken. På kafeen i sentrum er det mer arrangerte møter. En finner et ledig bord og slår av en prat med en god venn, eller ser på de som går forbi. Dette er stort sett et møtested for ungdom og voksengenerasjonen.
Lekeplassen nr: 3, 4, 5, 10
Nært knyttet til boligområdene ligger lekeplassene.
På kveldstid kan også lekeplassene i tilknytning til en barnehage eller skolegård også benyttes. Foreldre og barn har stor glede av disse møteplassene. Her kan barna leke og bli kjent, mens de voksne utveksler erfaringer.
Ås stasjon nr:11
De tilfeldige og spontane møtene oppstår mens vi venter på toget. Møtene endrer seg etter tid på døgnet. For eksempel så er det pendlere som møtes om morgenen og ettermiddagen. Utenom pendlerne er det flere som bruker toget som transportmiddel i løpet av dagen. I dag er også den tidligere stasjonsbygningen gjort om til café og venterom.
Kilde: Gehl, Byer for mennesker kapittel 1.3 Analyse
Gjennom disse registreringene har vi funnet ut at møteplassene i Ås preges av innhold knyttet til en bestemt aktivitet. Møteplassene må oppsøkes og er for mange langt unna bostedet.
Det Ås trenger er møteplasser som inviterer til forskjellig type bruk og tilfeldige møter mellom mennesker. De må tilrettelegges der folk i dag oppholder seg.
MØTEPLASSEr I NærOMrÅDET
Gråvannsbasseng i fellesarealet på Klosterenga Fig.7 Solfangere på hustak Fig.6
Ås kommune er en av deltakerne i prosjektet
“Grønne energikommuner”, under ledelse av KS, som handler om å informere landets kommuner om ulike tiltak som kan gjøres for å møte kravene til en mer miljøvennlig og ressursbesparende boligutvikling i landet. Ved UMB utvikles det moderne metoder for håndtering av avløpsvann og Follo ren IKS planlegger et biogassanlegg basert på innsamlet avfall. Vi presenterer her noen potensielle sider av en klimavennlig kretsløpstankegang for en fortettet boform, men vil i planforslaget gå nærmere inn på tiltakene vi anser som aktuelle for Ås tettsted.
Idag blir boligenes energibehov stort sett dekket av enkeltløsninger i hver husstand i og med den store andelen eneboliger og rekkehus. En dobling av innbyggertallet i Ås tettsted øker kravet til gode energiløsninger som ikke belaster miljøet unødvendig.
Det er nærliggende å se etter kilder som kan dekke flere husstander, som sentralvarme og arkitektoniske valg som gir optimal isolering og varmeutnyttelse.
Aktuelle varmekilder er direkte solinnstråling, solfangere for vannbåren varme og solcellepaneler.
Dagens vannavløp fører direkte via ledningsnettet til et renseanlegg der både grå- og svartvann (vaskevann og kloakk) renses gjennom en svært energikrevende, teknokjemisk prosess før vannet ledes ut i nærmeste vassdrag. Infrastrukturen for vann er alene landets dyreste og det er derfor aktuellt å se på løsninger knyttet til avløpsvannet som minker belastningen på dette fremfor å bygge det om. Samtidig er det ressurser å hente ut av avfallsproduktene.
Ved UMB utvikles det idag effektive
naturbaserte rensesystem for gråvann der en kombinasjon av tekniske og organiske rense- og nedbrytningsprosesser gir sluttprodukter som igjen kan utnyttes på flere hold og inngår på den måten i et
økologisk kretsløp. Disse anleggene er plasskrevende og plasseres i umiddelbar nærhet til kilden, men kan da kombineres med estetisk og funksjonelt utformede uterom. Svartvannet kan, som Follo ren nå planlegger, sendes til en komposteringsreaktor.
De potensielle nytteproduktene fra renseprosessene er organisk gjødsel til jordbruket, kompostjord, vann til utendørs vanningsanlegg, biogass og dessuten etableringen av estetisk verdifulle dammer i offentlig tilgjengelige grøntanlegg.
Ås kommune har den opplagte fordelen av å være
“universitetsby”. Ved å knytte utviklingen av Ås sentrum og dens form som nærområde for de bosatte, opp mot aktuelle forskningsområder som utføres innen eksempelvis fornybar energi, bioforskning og landskapsforming, vil UMB og Ås tettsted knyttes
nærmere hverandre på en mer konkret og synlig måte. Ås sentrum kan på enkelte områder fungere som utstillingsvindu for ny forskning.
Med 6000 nye innbyggere er det et stort potensiale for energioptimalisering og kretsløpsbaserte tiltak ettersom en ser for seg en fortettet boform med god arealutnyttelse. Det er imidlertid avgjørende at ideene implementeres i planene helt fra start for å kunne utnyttes optimalt ettersom prinsippene har en helt grunnleggende posisjon i utbyggingen.
ENErGI, AVLØP & AVFALL
FASE 1 OPPSUMMErT
sine innbyggere en positiv egenidentitet?
Boligtyper
Typisk for Ås er eneboliger med stor hage. Andelen leiligheter er beregnet til 1 % mens andelen
eneboliger er hele 70 %. Med tanke på fortetting, er dette noe vi vil ta med videre i planprosjektet. Fokus i fase to vil blant annet være valg av boligtyper og arealet de opptar.
Tendenser i romstruktur
Skal det bygges i høyden er det viktig å kompensere med store og gode uterom. Gatene i sentrum er i dag preget av å være tilrettelagt for biltrafikk mer enn fotgjengere og syklister. Overgangen mellom bolig og trafikkert område er i dag veldig liten. I fase to ønsker vi å gå nærmere inn på overgangene mellom bolig og uterom og de sosiale møteplassene de danner.
Møteplasser
I dag er det i hovedsak møteplasser som er tilrettelagt I våre analyser av boligprinsipper og bokvalitet i Ås
tettsted har vi kommet fram til noen hovedpunkter som vi vil jobbe videre med i fase to.
Vi vil ha en mest mulig variert befolkningsgruppe, men hvor vil vi ha dem og hvilke er de aktuelle boligtypene?
Gode bokvaliteter ligger ikke bare i bygningen, men i uterommene og tilbudene rundt. Hvilke er disse og hvordan sikrer vi kvalitet?
Dagens beboere er opptatt av tilhørighet og hvilken identitet hjemstedet gir dem. Verden er et mer globalisert og udefinerbart sted idag enn da Ås fikk dagens form. Vi kan bo i Ås, jobbe i Oslo og reise til Europa i helgen samtidig som medier og internet gir en ubegrenset informasjonsmengde som er med på å plassere oss som beboere i verden. Dette stiller store krav lokalt. Hvordan skal Ås være som bosted og tilby
for sport og lek. I boligområdene er det mye private hager og i sentrum er møteplassene for det meste knyttet opp mot handel. Da det ikke er alle som er interessert i sport, er det ønskelig med uterom som ikke er tilknyttet en spesiell aktivitet. Dette kan for eksempel være et bytorg.
Grunnleggende tilbud knyttet til bosted
Det kollektive tilbudet argumenterer for at det er i sentrum vi må fortette, slik at færre benytter seg av bil som transportmiddel. Barnehage og skoletilbudet må utvides nære sentrum, i takt med befolkningsøkningen og fortettingen i sentrumsnære områder.
Klimavennlig boligbygging
Ås Kommune kan tjene på å benytte seg av UMB sin kompetanse på området rundt klimavennlig boligbygging. Med blant annet passivhus, naturbasert rensing av avløpsvann, og overvannsløsninger.
Fig.8
Ås, en levende og UTAdvendT UniversiTeTsby
med UrbAne og lAndlige kvAliTeTer side om side.
Fase 2
ÅS STASJON
Drøbakkveien Jernbanen m 1: 20 000
Vår områdeavgrensning
Gråvannet renses i åpne
rensebassenger Passivhus
resirkulering
Møteplasser mellom husene Store grønne utearealer
Grønne tak Solceller
Fortetting
KONSEPT
Hovedgrepet vårt for boligutviklingen handler om å knytte sammen dagens tre sentrale boligområder til én mangfoldig og bebodd sentrumskjerne som oppleves samlende og inkluderende for alle innbyggere.
Vi foreslår å legge toget i tunell under dagens trasé, med åpninger nord for Grønslett i nord, og sør for Ås videregående skole i sør og dermed åpne tilgangen til sentrum fra alle hold. Togtrafikken må antas å vokse når dobbeltsporet etter hvert strekker seg fra Oslo til Moss og gjerne videre. Dette vil gi mer godstrafikk og flere høyhastighets passeringer med alt det innebærer.
Stasjonsområdet kan plasseres under NSBs´ gamle stasjonsbygning, som nå brukes som kafé. Slik mister ikke Ås togforbindelsen i visuell forstand, men bruker det gamle, kulturhistoriske bygget til å plassere den nye jernbanen i Ås.
På kartet til venstre vises området vi har valgt å arbeide videre med fra analysen.
Denne avgrensningen er gjort på bakgrunn av analyser og registreringer i fase 1 som viste
muligheter for en omdisponering av næringslokaler i sentrum og gode muligheter for en bedre utnyttelse av åpne rom uten at vi tar av landbruksarealer. I vårt mål om et mer miljøvennlig Ås er det viktig at store deler av den tilflyttende befolkningen bosetter seg sentralt. Dette for å korte ned gåavstander til service og næring samt få en tettere kjerne med liv i sentrum. Dette er med på å spare lokalmiljøet for unyttig bruk av bil.
Vi har delt området inn i seks forskjellige soner med bakgrunn i dagens boligsituasjon. Vi går på de neste sidene nærmere inn på hvert område og foreslår muligheter for omregulering og fortetting. Områdene er ikke ment som en inndeling i nye bysoner. Målet er en god sammenheng og helhet på tvers av disse sonene.
Illustrasjon: Mulig arealdisponering av Ås sentrum i 2050, med toget i tunell. Farget område er vårt prosjekteringsområde, mens de hvite områdene er eksisterende boligområder. Sett fra Ås Ungdomsskole.
N
boformer. På denne måten kan Ås få et tydeligere sentrum der den nye bebyggelsen føyer seg fint inntil den eksisterende.
UMB som kunnskapsbase for moderne bokvaliteter I en moderne by skal en leve tettere, helst uten at det går ut over livskvaliteten. Utslipp skal reduseres både av hensyn til den globale klimautfordringen og av luftkvalitetsmessige grunner. Naturlige ressurser må brukes med større varsomhet for å minske ”det økologiske fotavtrykket” vi etterlater til kommende generasjoner.
Alt ligger derfor til rette for en dypere og mer synlig kobling mellom Ås sentrum og UMB da dette er fagområder UMB forsker på og underviser i. Med et godt samarbeid kan de nye boligområdene fungere som utstillingsvinduer for forskning innen miljø, energi og landskap. Hele Ås tettsted sin identitet kan bygges opp rundt dette temaet og formidle det utad for eksempel med et vitensenter.
Vi lister her opp de mest aktuelle grepene i forbindelse med en fremtidsrettet boligutvikling som samtidig er innenfor kompetansefeltet til UMB. I hvilken grad de kan utnyttes optimalt for hvert område må vurderes på et mer detaljert nivå i planleggingen enn vi gjør her.
Følgende grep er aktuelle:
Avløp
Økt befolkning på et lite område øker belastningen på avløpssystemet lokalt. Ved UMB forskes det på effektive metoder for behandling av avløpsvann som bruker naturens egne prosesser og der
avfallsproduktene kan gjenvinnes til nyttige produkter.
På den måten blir hele syklusen en energi- og økonomibesparende prosess som inngår i et naturlig kretsløp.
Gråvann (avløp fra dusj og øvrig vaskevann) Ås idag
Etter analyser av boligområdene i Ås er det tydelig at eneboliger er den dominerende boformen. Områdene gir inntrykk av å være kvalitativt gode med enhetlige estetiske kvaliteter og variert vegetasjon som
definerer de private soner og virker imøtekommende på samme tid. De reflekterer Ås som den naturnære landbrukskommunen den er på en god måte.
Ås er også et sted svært nær hovedstaden med både tog og europaveiforbindelse til Oslo og sørover mot Europa. Ås er et attraktivt bosted for arbeidspendlere og vil i årene fremover ”vokse sammen med” Oslo.
På toppen av dette har Ås den åpenbare fordelen av å være universitetsby og kan tiltrekke seg flere fastboende med stillinger ved UMB, eller nye næringer som trekkes til Ås. Sentrumskjernen reflekterer i dag ingen av disse kvalitetene, men er derimot delvis forfallent, lite helhetlig og skiller boligområdene fra hverandre heller enn å virke samlende og identitetskapende for beboerne.
Hovedgrep for fremtiden
For Ås ser vi et bymessig fortettet sentrum som veien å gå uten at det bør bygges høyere enn Nils Torp sitt leilighetsbygg på 5 etasjer. Leilighetskomplekser i ulike størrelser i tillegg til enkelte kjedete eneboliger og rekkehus er foretrukket. For kjedede eneboliger vil det være med mindre tomteareal per enebolig enn det som er dominerende i dag. Kombinasjonen av disse innefor et boligfelt vil gi boligområdene variasjon og byen kan unngå en stereotyp karakterisering av hvert område og beboerne som velger seg dit, slik en kan se i mange større byer. Takhager kan være et alternativ til de store hagene som omgir husene. Med en riktig plassering i terrenget og en landskapsutforming som knytter boligene sammen vil det likevel fremstå som et helhetlig sted, og området vil kunne tiltrekke seg beboere i ulike livsfaser, sett ut fra at folk i ulik livssituasjon foretrekker ulike
fra husholdningene kan renses i naturbaserte rensesystem der vannet renses gjennom sand og vegetasjon i stedet for å bli ført rett til konvensjonelle renseanlegg. Foruten å bruke mindre energi på rensing tilfører systemene dekorative vannbasseng til uterommene. Vannet i disse dammene har i de siste årenes forsøk oppnådd minst badevannskvalitet
Sortvann (kloakk) kan føres til egne tanker under bakken som ved behov tømmes og massen kjøres til en komposteringsreaktor der en naturlig nedbrytningsprosess gir sluttprodukter i form av naturgjødsel og biogass som kan brukes til drivstoff (Kilde). Follo ren IKT er i dag i gang med planleggingen av en slik reaktor for kompostering av hageavfall (Kilde).
regnvann er stort sett rent nok til å bli ført til nærmeste vassdrag med unntak av noe forurensning fra veier og bygninger. I dagens byer, med mange harde overflater, går mye av dette vannet rett i det samme avløpssystemet som grå- og sortvann og dermed til den samme kostbare renseprosessen.
Ved å fordrøye vannet på bakkenivå med vegetasjon i kontrollerte kanaler og dammer kan mest mulig av vannet infiltrere til grunnen og tilføre nytt
FELLES BOLIGTILTAK FOr ET NyTT ÅS SENTrUM.
UMB, Ås Fig.9
Illustasjon av et naturbasert renseannlegg for gråvann Fig.10 grunnvann. Dette minker risikoen for overbelastning
av avløpsnettet ved store regnmengder, noe som tidligere har gitt store skader i kjellere og sluppet kloakk rett ut i vassdragene. Grønne tak er og aktuelt for å fordrøye regnvannet (Kilde).
Energieffektive boliger
Alle nye bygninger må gjøres så energieffektive som mulig og konstrueres og plasseres i terrenget for best mulig å utnytte varmekildene med minimalt varmetap. Det være seg utnyttelsen av solvarme, enten fra direkte innstråling, via solpaneler på takene som gir vannbåren varme, eller solceller som omdanner solenergien til elektrisitet. Ventilasjon kan helt eller delvis løses naturlig ved å utnytte luftstrømmene i lukkede rom, hjulpet av vegetasjon og sol/skygge forhold i og rundt bygningen (Kilde/
referanse).
Landskapet mellom husene
Når fortetting er nevnt som et generelt grep er det minst like viktig å ta hensyn til livet som skal leves mellom husene. Uterommene
må innby til opphold og sosial omgang på en upretensiøs
måte.
Vi trives verken i veldig store og “harde” bylandskap eller i de altfor tette. Derimot vil vi ha dynamikken mellom store og små rom som forholder seg til den menneskelige størrelse og orienteringsevne (Kilde, Gehl)). Uterommene skal være godt utformet både funksjonelt og estetisk. Å ha muligheten til å møtes på stien mellom sandkassen og veggen med klatreplanter så vel som på den store plenen rundt hjørnet eller ligge uforstyrret på en benk under trekronen med en bok, gir visuell dynamikk og valgmuligheter. riktig og god belysning skal sørge for å opprettholde den trygge
og komfortable opplevelsen også etter det har
blitt mørkt.
Uterommene skal være universelt utformet og samtidig gi utfordringer på en god måte. Blir det funksjonelle for strømlinjeformet og karakterløst dør vår nysjerrighet og vi blir likegyldige til våre omgivelser.
Torgalmenningen i Bergen før Fig.11
Torgalmenningen i Bergen etter Fig.12
ÅS VEST: FrIOMrÅDE OG MØTEPLASS FOr ALLE INNByGGErE
Areal: 47 434 m2
Målgruppe: Innbyggere og besøkende
Ingen boliger
Dette området avgrenses av Drøbakveien og rådhusplassen i nord, Skoleveien i sør og vest, og Moerveien i øst. Det utgjør en viktig del av kjernen i Ås sentrum og rommer i dag Åsgård skole, kulturskolen, Kulturhuset D6, rådhuskomplekset og offentlige uteområder.
Vi ser det ikke som hensiktsmessig å fortette med boliger her, men i stedet ruste opp området til å tilby mer som friområde og møteplass for alle innbyggere. Gjør uterommene attraktive og tilgjengelige, omdisponer parkeringsplassen på gamle Åsgård skole til parkrom mellom de fredede bygningene. Gjør rådhusplassen til den myldreplassen den bør være ved å flytte kontorene ut av første etasje og gjøre lokalene tilgjengelige for servering og handel. Få biblioteket tilbake der det var og moderniser kinotilbudet. rådhusplassen har en svært gunstig plassering sett i forhold til soleksponering, og burde slik sett gis fullt og helt tilbake til Åsfolket og ikke være disponert av kontorer på bakkeplan.
Som referanse viser vi til Torgallmeningen med Ole Bulls Plass i Bergen, en plass som tidligere var preget av kryssende trafikk og parkering, som i dag er sperret for all trafikk og forskjønnet til å bli selve knutepunktet for alt folkeliv i Bergen. Sone 1 må klare å samle Ås sine bykvaliteter i et langt tydeligere offentlig rom enn i dag.
Variasjon i townhouse-fasader i Amsterdam
Pilestredet park i Oslo Fig. 13 Fig.14
ÅS NOrD-VEST: NærING OG ByBOLIGEr MED SKOGEN SOM NABO
Areal:6293 km2
Type boliger: Leiligheter, rekkehus
Målgruppe: Eldre, førstegangskjøpere, familier
Andelen leiligheter i Ås som vi nevnte i analysedelen er 1 %.
Noen av de eksisterende leilighetsbyggene i sentrum er nybygg. Både de eldre og de nyere byggene har noe næring i 1. etasje. Nord i området er det ubebygde område som har nær tilknytning til leilighetsområdene i sentrum. Da det skal fortettes i sentrumsområdet vil vi utvikle området med
leiligheter videre slik at de byggene som er der i dag går sammen med de byggene som kommer.
Samtidig som vi fortetter vil vi ha et tilbud som passer flere målgrupper. Derfor vil det og bli et felt med lavere leilighetsbygg/rekkehus som passer bedre til barnefamilier som vil bo nære sentrum.
Det er viktig at det blir en sammenheng mellom disse områdene, slik at det blir naturlig å bevege seg igjennom de forskjellige bebyggelsesområdene.
Vi vil legge et ”lokk” over veien som ligger der i dag. Dette vil gjøre at overgangen blir mer naturlig.
Bensinstasjonen som er der i dag, anbefaler vi å plassere nærmere Sentralholtet, da veien ikke vil gå forbi lenger.
Da bilbruken skal begrenses i sentrum, må det være parkeringsplasser til de som kjører for å handle. Et parkeringshus under byggene ved de eksisterende byggene kan anbefales. Området fra Erik Johansen-
bygget og et stykke vestover, er et område hvor dette kan plasseres. Dette er et område som ligger nærme hovedveien gjennom Ås, og hindrer for mye trafikk igjennom sentrum.
Townhous er et godt alternativ for de som vil bo i by, men samtidig vil ha mer plass enn det er i en leilighet. Townhouse går over flere etasjer og har flere egenskaper som en enebolig. Disse byggene kan og ha et mer personlig preg som bidrar til en mer levende by.
Pilestredet Park er et annet prosjekt hvor de har delvis restaurert gamle bygg og bygget nye bygg på den gamle tomten til rikshospitalet. Her laget de også et oppfølgingsprogram for at ombyggingen og utbyggingen av området skulle gjøres på en miljømessig måte. Dette er gode eksempler på hva slags boliger vi ønsker for området.
Planlagt boligområde på Ekeberg Fig.15 er godt med sol midt
på dagen.
Vegetasjonen på området i dag preges av busker og kratt. Det er ingen sammenhengende gode grøntområder som kan benyttes for arbeiderne på stedet eller andre. I det nye boligprosjektet skal det tas spesielt hensyn til store gode grøntområder og oppholdsrom for beboerne og folk i nærområdet. Ved å bygge i høyden vil det åpne seg muligheter
for å lage store grønne lunger mellom husveggene som inviterer til å møte naboen. Her skal det være rom for lek og aktiviteter, samtidig en plass for de som ønsker å slappe av og observere livet mellom husveggene.
Vann gir uterommet liv, er vakkert å se på og morsomt å leke med for barna. Det er ikke bare på bakkenivå det skal være frodig og grønt. Også takene skal få innhold av det grønne. På noen av de større takene vil det bli tilrettelagt for takhager. Her vil det være muligheter for å ha sin egen lille kjøkkenhage eller ha hyggelige grillkvelder sammen med de andre beboerne.
Første etasje skal kunne benyttes til samlingspunkt og fritidsaktiviteter. Her vil det være rom for å ha karatetrening, dansestudio, kultursenter og andre aktiviteter som gir liv og aktivitet til rommene utenfor.
Areal: 225 000 m2
Innhold: Fritidsaktiviteter, parker og møteplasser og bokomplekser
I dag huser Ås nord, som vist på kartet, store bølgeblikk lokaler brukt til bilforhandlere, verksted, karateklubb og lignende. Et område som mer eller mindre er dødt etter klokka fire på ettermiddagen. Området har en svært sentral beliggenhet som bør utnyttes bedre til interesse for Ås beboerne. Det skal være rom for aktiviteter som karateklubben, men bilverkstedene må vike for en mer levende og bomiljømessig bystruktur.
Med høye blokker og store utearealer ønsker vi at dette området skal gi rom for alle typer mennesker.
Unge, gamle, nyetablerte, enslige og studenter.
I dette boligprosjektet ønsker vi å holde en grønn profil. For å ta vare på mest mulig av uterom og grøntområder skal det her bygges i høyden. Med boligblokker på 5-6 etasjer og leiligheter i forskjellige størrelser. Dette for å imøtekomme den enkeltes behov. De fleste leilighetene vil også ha veranda og tilgang til uterom både på tak og bakkenivå.
Området ligger på en stor åpen flate. Området avgrenses på den ene siden av jernbanelinja og skogen, mens på den andre siden omkranses området av bratte skråninger som i dag er bebygd eller delvis bebygd. Det vil derfor gi liten sjenanse for boligene rundt om det kommer blokker på 5-6 etasjer på plassen. Solforholdene på plassen er noe varierende.
Morgensola blir avgrenset av hellingen i øst, mens det
ÅS NOrD:FrA DAGENS INDUSTrI TIL BOLIG OG FrITIDSTILBUD
Grønn takhage i Boston Fig. 16 Areal: 102 069 m2
Type bolig: Leiligheter i blokk, rekkehus eller kjedede eneboliger.
Målgruppe: Par, barnefamilier, eldre.
Området avgrenses av Ås stasjon, den tidligere brannstasjonen i nord, Moerveien i vest, jernbanen i øst og sykehjemmet i sør.
Området rommer i dag industrilokaler og dyrka mark, men er allerede regulert til bolig og handel.
Moerveien stiger fra sentrum mot sørvest og gir området en helning mot jernbanelinjen i øst som tiltar ettersom en nærmer seg Moer Sykehjem.
Ettersom området utgjør en forlengelse av sentrum sørover er det naturlig å la bygningsmassen bør være høyest mot nord for så å avta mot sørvest langs Moerveien. Slik kan bygningsmassen utnytte sollyset optimalt samtidig som en minimerer brudd på sikten over sentrum fra de høyere områdene bakenfor. Tilstrekkelige bygningsflater, tak og vegger, må vende mot sør for å fange solinnstråling til energiutnyttelse samtidig som gode siktlinjer mellom husene holdes åpne mot sør for å få sol inn i uterommene og mot de lavere etasjene i kjernen av bebyggelsen. Arealet er totalt sett stort og et større parkrom med gode muligheter for aktiviteter bør vurderes sentralt i området. Vi ser for oss en hovedvekt av leilighetskomplekser i dette området, men hvor størrelsen på bygningene avtar i høyde og grunnflate mot sør av hensyn til visuell integrering med dagens karakter og optimal utnyttelse
ÅS SØr-ØST: UTVIDELSE AV SENTrUM MED HANDEL OG BOLIG
av soleksponering. I den nordre delen av feltet bør 1.etasjen forbeholdes næring og handel og deler av overetasjene kan være forbeholdt kontorer for å skape en glidende overgang til handelsvirksomheten i sentrum. Mot sør kan næringsaktiviteten avta og stedet bli et ensrettet boområde. Vi foreslår og en overgnag til kjedede eneboliger lengst sør som en overgangssone til de tilgrensende eneboliger og rekkehus på Moer og ovenfor Moerveien.
Grønne tak som kan romme både takhager og kjøkkenhager bør utgjøre en del av takarealet på de større boligkompleksene. Beplantede veggflater kan brukes for
å myke opp opplevelsen av stengsler i et område med store veggflater på flere sider og bidrar til å bedre luftkvaliteten.
Fordrøyningskanalene gir grønne omgivelsen
i studentbyen på Bjølsen i Oslo Fig. 17 Fordrøyningskanal i studentbyen på Bjølsen i Oslo Fig. 18 Areal: ca 7207 km2
Type bolig: Skolebygg og studentboliger
Målgruppe: Studenter Byggetrinn:
Med et behov for studentboliger er det viktig å finne områder hvor det er hensiktsmessig å plassere slike boliger. Vi mener det er riktig at disse plasseres nære sentrum og med kort gangavstand til Universitetet og skole. Området ved Ås videregående mener vi er en bra plass for dette. Nærheten til tog og buss er og et pluss, siden studenter ofte er avhengig av kollektivtrafikk.
Studenter krever mindre plass enn andre på
boligmarkedet. Derfor vil disse leilighetene inneholde hybler og små leiligheter. Leilighetsbygg som former møteplasser ute, inviterer beboere ut og lager mer liv byen. Siden dette er et område hvor ungdommen oppholder seg, vil vi at det skal være tilbud som appellerer til unge i noen av byggene, for eksampel cafè, butikker og lignende. Dette kan bidra til at de holder seg i Ås og ikke drar videre til Ski.Bjølsen studentby er et eksempel på et område som bare har boliger for studenter. Her er det 25,5m2 i arealbruk per person. Her har de hatt fokus på temaer som overvannshåndtering og universell utforming.
ÅS ØST: LEVENDE STUDENTBy I SENTrUM
Fig.20 Mikro hus Fig.19 Mikro-hus, nok plass for en til to studenter.
Areal: 300 000 m2 Antall husstander:
Type bolig:
Villabebyggelse, rekkehus, mikro- hus
Målgruppe: Barnefamilier, studenter
Fra fase 1 fant vi ut at dette området er i stor grad preget av villabebyggelse, noe rekkehus og et par flermannsboliger. Mange av husene er i dag også knyttet til store hager og har gode solforhold.
På et slikt område nært knyttet til sentrum vil det med tiden måtte skje en naturlig fortetting.
Vi synes det er viktig å bevare noe av Ås sin sjarm og identiteten under fortetting, slik at høyde og størrelse vil ikke overskride dagens boliger. Vi ønsker at villabeboerne skal komme nærmere naboen, men fremdeles ha sin egen lille hageflekk ved å fortette i bredden. Det må også ses på muligheter for å utvide boligfeltet mot Søråsjordet med tiden.
I dag er det stor mangel på studentboliger i Ås, og for å lette på trykket er det viktig at de nye boligene som blir bygget også kan ha en hybel å leie ut. Andre løsninger for gode studentboliger er å plassere små mikro- hus i mellomrommene eller i utkanten av boligfeltet. Mikro- husene tar liten plass er godt egnet for en til to personer og holder en god standard.
ÅS SØr-VEST: MIKrOHUS SOM FOrTETTING MELLOM ENEBOLIGENE
Våre 6 soner i og omkring sentrum sier noe om en opplevelse av soner i dagens tettsted. De etablerte boligområdene oppleves som adskilt fra hverandre.
Dette skyldes riksveien, toglinjen og manglende gang forbindelser over disse. Med våre planer for hver sone har målet vært at boligplassering og valg av boligtyper kan bidra til et mer dynamisk sammenvokst Ås som samler beboerne om gode sentrumskvaliteter.
Vi ser for oss at hele prosessen bør starte med opprusting av sone 1 og utbygging av sone 2. Vi begrunner det med at sentrum må gjøres attraktivt før en kan trekke til seg flere innflyttere og ny næring.
Med utbygging av sone 2 foreslår vi å ”legge lokk”
over den delen av riksveien som er bak Erik Johanssen slik at veien går i tunell herfra og ned til krysset med avkjøring til Esso-stasjonen. Tunellen kan her komme ut igjen og veien ledes opp til bakkenivå slik at toget kan gå i tunell under. Lokket over riksveien kan så bebygges og beplantes og danner med det en bredere overgangssone mellom nedre kaia og sentrum.
Studentboliger i sone 5 bør komme opp relativt tidlig ettersom det allerede i dag er mangel på disse. Studenter er gode brukere av handels- og serveringstilbud og vil med det generere folkeliv til sentrum, noe som er viktig å etablere tidlig i utviklingen.
Videre bør sone 4 bygges ut. Landbruksarealet er allerede regulert til bolig og handel og det er minimalt med industri å flytte.
Sone 3 og 6 kan utvikles underveis med sone 3 som førsteprioritet av disse. Det er industri i sone 3 som vil trenge nye lokaler og det kan slik sett være en mer tidkrevende prosess å få dette området bygget om til boligformål. Bedriftene bør få tilbud om å flytte inn i næringslokaler i sone 2 og 4 ettersom disse blir klare.
På den måten kan sone 3 tømmes samtidig som sone 2 og 4 bygges ut. Bedrifter med særkrav til lokaliteter bør få medvirkningsmulighet i planleggingen av de nye områdene for å holde næringen i byen og ikke risikere utflytting fra Ås.
Planforslaget er ikke avhengig av at toget legges i
tunell. Områdene kan utvikles som beskrevet uten dette grepet, men en må da ta i betraktning at langt flere gang- og sykkelforbindelser må lages for å krysse jernbanen.
GJENNOMFØrINGEN
Idéskisse for byrommet med toget i tunell.
( alle nettsteder er besøkt 16.11.10)
Asplan Viak, Miljø- og samfunnsregnskap..., for blant annet Ås kommune 2010
Gehl, Jan. Byer for mennesker, Bogværket 2010 Jenssen, Petter D. Professor ved UMB,
e-postkorrespondanse. 20.september 2010 Tennøy, Aud. Forelesningsnotat 29. april 2010 Ås Kommune. Forelesning 1. september 2010 http://www.arkitektur.no/?nid=87662
www.as.kommune.no www.folloren.no www.ruter.no
http://www.skatteetaten.no/Upload/PDFer/Faktaark.
http://www.
skatteetaten.no/Upload/PDFer/Faktaark.pdf www.ssb.no
www.stenbergsorensen.net/klosterenga.html www.wikipedia.no
Bilder:
Fig.1 www.oslofjorden.com/grafikk/oslofjorden_hel2.
JPG
Fig.2 eget foto Fig.3 eget foto Fig.4 eget foto
Fig.5 ShDir. 2005 ” handlingsplan for fysisk aktivitet 2005-2009. sammen for fysisk aktivitet.” s.53 Fig.6 Solfangere på taket for vannbåren varme, Klosterenga,Oslo.Foto: GASA Arkitekter.
Fig.7 Naturbasert gråvannsrensing på Klosterenga, Oslo.Foto: Grindaker AS.
Fig.8 http://mincasa.com/wp-content/uploads/big- dwelle-ing.jpeg
http://microcompacthome.com/
http://www.skogoglandskap.no/fagartikler/2007/
hvilket_landskap_onsker_vi/bilde/ingress http://www.arkitektur.no/?nid=87662
http://www.helsedirektoratet.no/deltasenteret/
universell_utforming/bygninger_og_uteomr_der/
gode_eksempler/nansenparken_p__fornebu___b_
rum_kommune_350874
http://www.lulea.se/forbesokare/pressmaterial/
pressbilder/allmannapressbilder.4.5ee063d310c3f1df7 dd80002096.html
http://www.aftenbladet.no/lokalt/stavanger/1201167/
Hannes_Lekestue_kaaret_til_Norges_beste_
barnehage.html
Fig.9 http://avlshest.no/?p=5456
Fig.10 www.stenbergsorensen.net/klosterenga.html Fig.11 www.home.no/ifurre/almenningen.html Fig.12 www.skyscrapercity.com/showthread.
php?t=994011
Fig.13 http://en.wikipedia.org/wiki/File:Pilestredet_
park_012.JPG
Fig.14 http://www.archboston.org/community/
showthread.php?p=69771
Fig.15 http://www.adressa.no/nyheter/okonomi/
article885196.ece
Fig.16 http://oregonsustainabilitycenter.files.
wordpress.com
Fig.17 http://www.arkitektur.no/?nid=77978 Fig.18 http://www.arkitektur.no/?nid=77978 Fig.19 http://mincasa.com/wp-content/uploads/big- dwelle-ing.jpeg
Fig.20 http://microcompacthome.com/
Kartgrunnlag:
Undervisningsmateriell, publisert av Knut H. Wiik www.kartiskolen.no
