NORGESVASSDRAGS- DO ELEKTRISITETSVESENBI5LIOTEK

KONTAKTUTVA LGET FOR VASSDRAGSREGULERINGER,_{,.._._,..}

UNIV ERSIT ET ET I OSLO

NORGES

VASSDRA GS- DO ELE KTRI SITET SVESEN

BI5LI OTEK

Jon A rne Eie, John Br it t ain &

He lge Hur u

NA T URV IT ENS K A PEL IGE INT ERES SER K NYT T ET T IL VA NN OG VA SS DRA G PÅ VA RA NGERHA LV ØYA

719

K

O S LO 1982 RA PPO R T 3 4

REGISTRERING AV VERNEVERDIER I DE 10-ÅRS VERNEDE VASSDRAG

Stortinget behandlet i april 1973 verneplan for vassdr ag. Ved behandlingen ble vassdr agene delt i f lgende gruppe r :

1) Varig vernede vassdrag

2) Vassdr ag med vern forelp ig fram til 1983 3) Vassdr ag som kan konsesjonsbehandles

For en del vassdr ag utsatte Stortinget behandlingen i påvente av nærmere forslag fra Regjeringen . Stortinget tok stilling til disse vassdr ag i november 1980 og plasserte dem i forannevnte grupper . For gruppe 2 ble verneperioden forlenget fram til 1985 .

Det er forutsetningen at både verneverdien og utbyggingsverdiene ivass- dr agene i gruppe2 skal utredes nærmere før det tas endelig stilling til vernesp rsmalet .

Milj@verndepartementet har patatt seg ansvaret for a klarlegge f lgende verneinteresser :

- Resipientinteressene

- Naturvitenskapelige interesser - Kulturvitenskapelige interesser - Viltinteressene

- Fiskeinteressene

- Friluftslivsinteressene

Miljøverndepartementet p pnevnte 24 . september 1976 "Styringsgr uppen for det naturvitenskapelige unders kelsesar beidet i de lO-ar s vernede vassdr ag "

til å stå for arbeidet med klarlegge naturvitenskapelige interesser.

Styringsgruppen består av en representant fra hvert av landets universitet samt en representant fra Norges Landbruksh gskole, videre har Sperstad- utvalget og Miljøverndepartementet en representant hver i gruppen .

Denne rapport er avgitt til Miljøverndepar tementet som et leddi arbe idet med å klarlegge de naturvitenskapelige interesser . Rapporten er begrenset til

a

omfatte registreringa av natur -verdier i tilknytning til 10-år s vernede vassdr ag . Rapporten omfatter ingen vurdering av verneverdi ene, og heller ikke av den skade som måtte oppstå ved eventuell kr aftutbygging.

En er kjent med at noen kraftselskaper tar siktepå innen 1985

a

^ha

ferdig s knad om utbygging av vassdr ag innenf or gruppe 2, i tilfelle av at Stortinget skulle treffe vedtak om konsesjonsbehandl ing for disse vassdr ag .

Denne rapport tilfredsstiller ikke de krav vassdragslovgivningen stil ler til søknader om kraftutbygging . Den kan derfor ikke nyttes som selv- stendig grunnlag for vurdering av skader/ulemper ved kr aftutbygging.

Miljv erndepartementet

Oslo, 18 .12.1980

KONTAKT UTVAL GET F OR VAS S DRAGS RE GUL E RI NGE R UNI VE RS I TE T E T I OS LO

F OS T BOKS 1 0 6 6 BL I NDE RN

OSLO 3

NORGES

VASS0RAGS-

OG ELEKTRI SITET S VESEI

BI&LIOTEK

JON ARNE EIE, JOHN BRITTAIN &

HELGE

HURU

NATURVITENSKAPELIGE INTERESSER KNYTTET TIL VANN OG VASSDRAG PÅ VARANGERHALVØYA

I

O S L O 1982 R A P P O R T 3 4

I N N H O L D

S ide Fo ro rd

1 . I NNLEDNI NG

. . . ^{. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .}

2 . OMRÅDEBE S KRI VELS E 3 . METODE R

4 •

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... . . . . . . ^{. . . . . . . .}

UNDERS K TE OMRADER/ LOKAL I TET E R 4 .l . Komagda le n

Kom age lv a .•...•

Stas jonsb esk riv else Hydrogra fi

F a u na .

Inn s j¢er/ dammer

B eliggenh et , fy sisk -k jem isk e fo rho ld L ittora l fauna ••

Zoop lank to n 4 .2 . Ko ngs fjo rd fje lle t

J u l e lv a . . • . . . •

Hyd rog ra fi/ fa una ..•..

Inn sj@er/ dammer

H ydrogra f i ••.••...•••

L it tora lfauna ....••.•

Zoop la nk to n ...• .••.••••••.•••.••••••••••

4 .3 . A nd re undersk te loka lite ter •••.••.·•.·...

Fa lkemy rdammen L ang sm edv a tn

Sy l t e v i kv a t n .

4 .4 . Kommen ta rer til

. . . . . . . . . . . . .. . . . ^{. .. . . . . . . . . . . . . . .}

ar ter

pa

5 . VERNEVURDE R I NG 6 . KONKLUS J ON 7 . SAMMENDRAG 8 . L I T TE RAT UR

. . . . . . . . . . . . . . . . . . ^{. . .}

. . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . . .

. . . . . ... . . ^{. .. . . ... .} . . ^{. . ..}

. . ^{. . . . . . . . . . . . . . .} . ^{. . . . . . . . . .}

en del re gistrerte V arangerh a lv y a

. . . . . . .. . . . . ... . . . . . ^{. . . .. . . . . .. . . . .}

. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . ... .. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .. . . . . . . . .. . . . . . . . .

. ^{. . .} . ^{. . . ... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .}

1

3

7

9

9 9 9 1 1 13 1 8 1 8 22 2 2 29 2 9 3 0 35 35 35 3 7 37 3 7 3 8 39 41 47 53 55 59

FORORD

Undersk e lsen er et ledd i M iljv erndepartementets reg istre- ringsarbe id av verneverdige forekom ster /områder .

En takk rettes til dr . A lbert L illehammer og cand .rea l .

Jan E . Raastad for artsbe stemmelsene og vurder ingene av hen- hold sv is ste influe - og knottfaunaen .

V i v il og s fa takke ingen i r Ber it Ho lth-Larsen ved L imnolo- gisk in stitutt , Un iver sitetet i O slo for det k jem iske analy se - arbe idet , og kontorassistent Rand i Martin ved Institutt for natur forva ltn ing ved Norge s landbruk shøgsko le for mask in- skr iv ing av rapporten .

Kontaktutvalget for vassdrag sregu ler inger , Un iversitetet i Oslo har stått for mangfo ld iggjør ing av rapporten og takke s for h je lpen .

A s-NLH , de semb er 1981.

Jon Arne E ie

- l -

1 . INNLEDNING

M iljøverndepartementet satte i 1973 igang et om fattende reg istrer ingsarbe id som sku lle finne fram til områder av naturv itenskape lig og undervisn ing smessig verd i knyttet til fagene botanikk , zoo log i , geo logi og ferskvann sb iolog i . A rbe idet med denne land sover sikten over verneverd ige områder/

forekom ster hadde som hovedml finne fram til egnede type- og re feran seområder . Med et typeområde mene s et område som inneho lde r den flora og fauna og de land skap se lementer som er karakter istiske for et større område e ller en reg ion . Ut fra k lim atiske- og vegeta sjonsme ssige forho ld som hoved- p aram etre b le det etter in itiativ fra M iljv ern departementet og i samarbe id med de andre nordiske land utarbe idet en

region innde ling av N orden (ABRAHAMSEN et .a l . 1977) .

Ved denne reg ioninn de lingen ble Norde n de lt inn i 60 regioner og malet er i fprste om gang

a

finne fram t il om rader som kan være typ iske for d isse reg ionene .

I de fleste tid ligere vernep laner for ferskvannslokaliteter er de nord ligste fy lker svakt repre sentert (HASSELKN IPPE 1972).

Dette ikke fordi det her sku lle væ re færre verneverd ige objekter enn ellers i landet , men fordi k jenn skapet til

ferskvann sforekom stene i Nord-Norge er m ange lfu lle .

For a bedre kunn skapene om ferskvann sforekom stene i Troms og F innm ark og for a finne fram t il egnede typeområder , b le flere reg ioner i denne land sdelen underspkt i ^{1 9 7 4 .}

Varangerhalvøya danner tilnæ rmet en egen reg ion ^{( 4 7b )} i den foreslatte innde lingen med unntak av de syd-ve stre str k med store deler av Ju le lva som inngår i region ^{4 8b .}

- 2 -

Selv om området er svært fattig på innsjøer , renner mange store elver ned fra de sentrale deler og ut i havet både i vest , nord og s t , og gjr en ferskvannsbiologisk under- spke lse npdvend ig og interessant . Varangerhalv ya er av v åre nordligste og østligste områder og representerer noe av det mest "arktiske " på fastlandet .

Det frem lagte materiale har i lengre tid ligget ferdig

bearbeidet , men i en vanske lig tilgjengelig form . Arbeidet med de 10 r s vernede vassdrag og n sket om

a

g jr e materia- let lettere tilgjengelig har ført til at forfatterne som utførte innsam lingen nå har omarbeidet materialet og presen- tert det sam let .

Innsam lingen ble foretatt av de tre i fe llesskap . Bearbeid- e lsen av de hydrografiske data er utført av cand .real

He lge Huru og amanuensis Jon Arne Eie . Elvefaunaen er be- arbeidet av dr . John Brittain . Dr . A lbert Lillehammer og v it .ass . Jan E . Raastad har bestem t og vurdert henholdsvis steinfluer og knott . Zooplankton , vernevurdering og redige- r ing er utført av Jon Arne Eie som også hadde utarbeidet inventeringsopplegget .

-- 3

-

2 . OMRADEBESKRIVELSE

De undersøkte lokaliteter ligger på Varangerhalvøya i kom- munene Vadsø , Vardø , Båtsfjord , Berlevåg og Tana (fig . ^1).

Omrd et strekker seg fra 7 00 5 ' - 7 0O 50 ' N ti1 280 3 0 '

-

3 19 •

Landskapet er preget av slake åser og v ide åpne e lvedaler . Bebyggelse og veier f lger i de s tlige omrader kysten , riksve i 8 9 0 gr over Kongsfjordfjellet til Berlevåg og Båtsfjord .

Varangerhalvøya er delt i to av en forkastn ing som går fra Tro llfjorden sør-østover over Kong sfjordfje llet og ned

Komagdalen (fig . 2). Bergartene er lite omdannede tillitter , kvartsitt- og dolom ittho ld ige sandste iner og leirsk ifre fra prekamb rium . De er stort sett tungt løse lige . Do lom itten er Ca-Mg-karbonater og er noe lettere løselige .

Store mengder løsavsetninger forekommer både i Skallelv og Komagdalen pa østsiden av Varangerhalvøya og nedover Sandfjorddalen og rundt Sy ltevik-vatn på nordsiden . A lle vatn i Komagdalen ligger i områder med glacifluv iale lø s- avsetninger . Terrenget i det indre av Komagdalen er formet av g lacifluv ial ero sjon . På Grythaugen og Sk ipsk jø len er det en rekke av smeltn ingskanaler (SOLLID et al . 1 9 7 3 ) .

Erosjonsmater ialet er avsatt som løsavsetninger lenger nede i dalen . Den marine grense i Kom agdalen er ^{8 3} m .o .h . og i Skallelv 85 m .o .h . (SOLLID et al . 1 9 7 3 ) .

Jule lva ligger på vestdelen av Varangerhalvøya og munner ut innerst i Tanafjorden . Geomorfologisk kan området deles i et høyfjellslandskap med Hanglefjell , et p latålandskap ^{( 3 3 0}

-

3 8 0 m .o .h .) og et dallandskap . H yfje llsland skapet be star av

blokkmark og bart fje ll . Hanglefje ll er bygd opp av e ldre

- -

- -

sandste in sf orm a s joner , mens berggrunnen i da lsidene og på vidda be står av sand ste in og le ir skifter . V iddeområdene og dalene er dekket av morenemater iale . I hovedda len fin s marine av setninger .

De ø stre områder har et svakt osean isk k lim a med hum ide forho ld . Somrene er k jø lige og v intertemperaturene re lativt lave . Om - rådene innerst i Tanafjorden ved Ju le lvas munn ing har et mer kontinentalt klima (tabe ll 1 ) . Begge om råder har en lav års- nedbør ( 4 0 0 mm) •

De meteorolog iske data fra sommeren 1 9 7 4 v ist i tab . 1 , refe- rerer seg til forholdene i Vardø og Ru stefje lbm a . I grove trekk antas at d isse er representative for forho ldene i

Komagdalen og Ju le lva , bortsett fra at v ind forho ldene trolig er ro ligere lenger inne i Varangerfjorden enn i Vardø . Tabe llen viser at jun i , ju li og augu st var til de ls betyde lig varmere enn norm a lt , men og så at nedbør smengden v ar t il de ls betyde lig større enn normalt . I jun i kom v inden hovedsake lig fra nord og østlig retning med moderate v ind styrker (g jennom snittlig styrke 3) I ju li kom v inden mer fra ø st og var ro ligere , styrke 2 - 2 , 5 .

Ta b . 1 . Ma n e d smi d d e l t e mpe r a t u r (TM OC) , a v v i k f r a n o r ma l , n e db ø r s - me n g d e r i mm o g % a v n o r ma l e n f r a Va r d ø o g Ru s t f j e l bma

s omme r e n 19 7 4

T M OC

Va r d

avvik mm %

Ru s t f j e l bma

avvik mm %

Mai J u n i J u li Au g u s t

2 , 1 7 , 3 1 1 , 6 10 , 2

- 0 , 5 1 , 1 2 , 5 0 , 5

2 1 5 8 3 8 10 3 7 3 17 8 78 150

3 , 3 10 , 2 14 , 9 11 , 7

- 0 , 2 0 , 8 1 , 7 0 , 3

11 4 8 2 5 7 6 8 2 18 2 4 8 9 2

Vegetasjonsforho ldene på V arangerha lvøya er preget av mange l på skog . Nordgrensen for b jørkeskog går ved Vestre Jacobs- elv . Kun den ene e lve stasjonen her ligger i b jørke skog , og- så nederste stasjon i Ju le lva ligger i b jørke skog . I elve- og bekkedaler i Komagda len forekommer partier med v ier . I høyere liggende de ler kan vegetasjon sdekket væ re svært spar-

somt og forekomme flekkv is og være dom inert av lav , mose og urter .

C ,:, 1 ... C

..

.,

...

rJ C- eo I-

3tsfjord Kon9sCjocrlfJol

31°

,,o+

IJl /<vJ-lcfjtlb-a •

° ,° « °

c,-;l'

so ,,_<'-:,. "-

°

\\

Ward Julelvå k

P a o» ,,

/0 ::, ... a, Ill .0 0 ¥ If

"

17 30km Fig.

1.

Varangerhalvøy

a

me

d

inntgned

e

vassdra

g

nevn

t i

teksten. 01010Vadsø

- 6 -

3 0 °

° ^s

,-./ 6

a. ⁷

6@Es

70 ' 30'

H A L V I T A

Il 10 %1 32 km

G E R

F igur 2 . G eo log isk ov ersiktskart ov er V arangerh alvøya .

(E tter Sied lecka ,A . 1972, delvis m odifisert av So llid e t a l : 1979).

1. Be rg ar ter av Barentsh av-grupp en . Leirsk ifer i vek sling med sand- stein , k a lk og dolomi tt .

2 . Sandsteiner , slarnsteiner og skifreav Kongsfjord-for-nasjonen .

3 . Bergarter av R aggogruppen .

.. .

^{. Be::-g}a r ter som sannsyn li gv is tilhø rerRag g ::i- s r u p e n , ( :,ø i-:v i k f j e l l - for.22sjonen).Sandstein o g kon1glom erat .

5 . Forkastning/overskyvning , sp isser o t beveg lsen . 6 . F o r k a s t n i n g / o v e r s k y v n i n g , uk j e n t r e t n ir.c, .

7 . Forkastning .

8 . Ve s t e r - T a n a - g r up p e n (V I ) o g " e l d r e sandstein-serie" (ESS ).S an d s e i a , le irsk i frc .

- 7 -

METODE R

I innsjøene og dammene b le p røver sam let inn fra gummibåt over loka litetens største dyp . I de største loka lite tene b le 2- 3 p ro filer loddet opp m ed håndsnøre .

vannprøver b le sam let inn med 1 1 Ruttner vannhenter m ed innebygd term om eter . De k jem iske ana ly ser av oksygen , al- kalinitet , pH og e lektro ly ttisk ledningsevne b le ut fø rt samme e lle r p åfø lgende dag i en camp ingvogn . Prøver for analy se av Ca , Mg , K , N a , Mn ,Fe , SO , og Cl b le sendt til Limn o logisk avde lin g , Universitetet i Os lo .

Siktedyp og innsjø farge b le bestemt med hvit Secch i-sk ive med d iam ter 25 cm . Innsjø fargen e r angitt etter Lundqvist-

Strøm s fargeskala .

Surhetsgraden (pH ) b le m ålt e lektrisk m ed b atterid revet pH- meter .av type Radiom eter pH-m eter 29 .

Ledn ingsevne (K 4 ) b le m alt med et batteridrevet app arat av type WTW/LF 56 og er an gitt som p S/cm ved 18

°Cc.

A lkalinitet b le bestemt ved titrering m ed ^{1/ 1 0 0 N} HCL til

pH 4 , 5 , pH-meteret b le b ruk t for å fastslå titreringsende-

p unk tet .

Oksy geninnholdet b le ana ly sert ved umod i fisert W ink lermetode og resultatene an gitt som m l O,/l og ^% O , m etning .

Ca og Mg b le bestemt ved atom absorbsjonsspektro fo tometri . K Og Na b le bestem t med EEL flammefotometer . SO, b le be-

stem t ved titrering av sterke syrers sa lter . Cl b le bestm et potensiometrisk med AgNO,-titrering . Tota l Fe b le bestemt spek tro fotometrisk m ed phenotra lin som indikator . Total Mn b le bestem t spektro fotometrisk etter o k s i d e r i n g t i l MnO, .

- 8 -

Zoop lankton b le sam let inn med hvit ny lonh v med maskevidde 9 0um , d iameter 28 cm og dyb de 60 cm. Det b le tatt flere vertikaltrekk fra bunnen og opp ti l overflaten i hver lokali- tet p å samme sted hvor de hydrografiske p r ver b le sam let inn . T rekkh astighet ca 0 ,2 m/sek .

I littoralsonen i innsjøer og i bekke r og e lver b le det tatt sp arkepr ver (roteprpver ) med ferskvannsh av . Haven var tre- kantet og d uken hadde en ma skevidde^{p å 0 , 45} rnn. Metoden gikk utpå

a

sp arke i bunnen sam t idig som m an ho ldt h åven nedstrøms mens m an i sti llestående v ann fø rte håven frem og ti lbake over om rådet . Denne metoden e r næ rm ere omta lt og diskutert i B ritta in (1978) . Som rege l v ar p r vetagningen tidsbegren- set og en periode p å 3 m inutter var van lig . På stede r med lite e lle r mye dy r b le denne p erioden justert . I tabe llene er im idlertid a lle p røver om regnet til en trem inutters peri- ode .

I t illegg til roteprøvene ble det lett etter vok sne fersk - vannsin sekter ved e lve- e ller innsjb redden , bade un der stein og i vegetasjonen .

- 9

-

4 . UNDE RS K TE OMRADER/ LOKAL I TE TE R

Det er i alt undersk t 5 innsje r , 6 dammer og 2 elver , Julelva og Komagelva . I tillegg b le det tatt en prøve fra Jacobselva , en fra Sandfjordelva og en fra en bekk ved Tverrelva (Fig . l , 3 , 4 og 5) .

4 .l . Komagdalen

De undersøkte lokaliteter er vist på F ig . 3 . V assdragets nedslagsfelt på 337 km 2 har ingen innsjøer , kun i de nedre og nordøstre deler hvor det er en del myrom råder , fore- kommer en del små grunne vannansam linger .

Komagelva begynner i de sentrale deler av Varangerhalvøya og drenerer hovedsakelig østover og renner ut i Varanger- fjorden ved Komagvar . Elvas lp er på 50 km . Prøvetagnin- gen fant sted 4 .-7, juli og 9 .- 19 . augu st 1974 .

Dessuten fore ligger en prøve fra st . 7 fra 24 . mai 1975.

St . 1 - 310 m .o .h . (UTM PU 075029). Sideløp til e lva oven- for Bjr nskardet . Vegetasjonen ligger

pa

grensen mellom høy- og me llomalp in . Det la snefonn er ved e lva i ju li . Elvebunnen består av stor stein med noen småstein imellom , kun bevok st med litt mose . E lva var hurtigrennende .

St . 2 - 260 m .o .h . (UTM PU 088030). Ovenfor B jr nskardet . Vegetasjonen er mellomalp in og består hovedsakelig av for-

sk jellige gress- , lyng- og lavarter . Elva er hurtigrennende og bunnen består av stor stein med enkelte gruspartier .

St . 3 - 150 m .o .h . (UTM PU 124054). Like nedenfor B jørn- skardet . Det begynner

a

b li noen v ierbu sker langs elva

(mellom-/lavalpin ). Bunnen er mer ustab il og består av småste in som går over i større stein lengre ut i elva .

- 1 0 -

st . 4 - ca . 130 m .o .h . (UTM UD 940011). Lavalp in vegetasjon med v ier langs elveløpet . Elvebunnen består av m iddels stor

ste in . Noe m indre strøm enn ovnforliggende stasjoner .

St . 5 - ca . 80 m .o .h . (UTM UC 972995 ). Like nedenfor Porten . Elva er hurtigrennende med storsteinet bunn og omgitt av

tette og til de ls høye v ierkratt .

st . 6 - ca . 40 m .o .h . (UTM ve 018961). Ved F inneset . Noe v ier lang s bredden . Bunnen består hovedsakelig av småstein og grus , men også enkelte partier med stor stein .

St . 7 - ca . 10 m .o .ha . (UTM

ve

062949) . L ike før elvas ut- løp i havet . En del v ier langs kanten . Bunnen består av m iddels stor ste in som er tyde lig algebevok st .

-- - - -^{- - - - ---} -- -- -· -- -

3

4

1 2

port en

5

11

oO

g 6

10•

o 1 2 3 4 5 km

7

hol mf jell va nn

$$

¹²

skall elv

F ig . 3 . Komagelva med prøvetagningsstasjoner (1-7) og undersøkte innsjøer/dammer (8- 13).

- 1 1 -

Resultatene av de hydrografiske m alinger er gitt i tab . 2 . Vanntemperaturen i juli viser en tydelig Økning nedover

elva , fra 5 ,00 ved de v re stasjoner til 11,10C ved utl@pet . pH varierte lite i elva og lå på 7-7 ,5 , med de høyeste

verdiene ved utløpet . Nedgangen i pH på st . 6 er sannsynlig- v is et resu ltat av drener ing fra myrområdene som omgir elva i denne delen . Ledningsevnen (K g ) var en de l hpyere pa st . 3 og nedenforliggende stasjoner enn på de to øverste stasjonene . St . 1 og 2 ligger beskyttet bak fjell på opp- til 550 m .o .h . Dette gir ly for fuktig østlig v ind fra

fjorden . Fra st . 3 renner elva sør-østover og b lir påv irket av denne værtype . Vegetasjonen er også mye frod igere med b l .a . v ierkratt ved st . 3 enn ved de to ovenforliggende sta- sjoner . Prøvene fra de nederste stasjonene i augu st viser et betyde lig høyere elektro lyttinnhold , noe som trolig sky l- des tilførte salter fra havet og at det i ju li enda fore- gikk noe snesmelting i de h yestliggende str k .

Ledningsevnen er som ventet i området , da vann på sedimentær berggrunn fra prekambrium van ligvis har ledning sevne under 40

(KJENSMO 1966). Kystnare omrd er har vanligv is en an rikning av Mg , Na , C l og SO 4 mot kysten .

Verdiene for kalsium og magnesium Øker m arkant nedover vass- draget, mens verdiene for kalium viser små forandringer.

Natrium-mengdene viser små endringer nedover i elva i ju li, men tydeligere forsk jeller i august . Både for jern og mangan er verdiene svært lave .

Tab.2

.

Hydrografiske observasjonerfra Komagelva sommeren 1974 og1975 Dato4 74 74 74 75 76 77/715/818/819/824/5 St. nr.12345675677 Temperatur0 5,05,04,25,07,89,811,1 7,037,107,32I 7,427,306,957,45

I

I

pH

I

I

-

I

- -

7,1 I

I I

e20,821,830,034,0

I

28,632,132.040,8I45,250,731,0 i

I

Camg/10,250,661, 72I0,341,491,681,852,342,933,521,58 )

I Mg"0,520,601,040,340,871,031,171,461,721,98

I

1,12 I Kfl 0,290,280,31

I

0,270,310,340,350,450,440,430,53I--' t) Na"3,173,163,022,813,163,623,553,827,56,53,79 Mn"<0,05<0,05<0,05<0,05<0,05<0,05<0,05<0,05<0,05<0,05<0,05 FeflIIIIIIIIIIIIIIIIIIIIII Cl"5,004,554,354,904,605,105,25

-

6,356,705,98 so,II3,312,392,911,992,473,193,67

-

4,664,754,42

- 13 -

Fauna

Bunndyrmengden i ju li Øker betrakte lig fra de øverste stasjo- ner og nedover og størst antall er funnet ved st . 6 (tab . 3).

Dette sky lde s den Økn ing av vanntemperaturen som finner sted nedover vassdraget og den Økende tilførse l av p lantemateri- ale fra områder omkring . Denne tilfør sel har sammenheng med at elva renner g jennom forsk je llige vegetasjon ssoner fra høyalp in v ia me llom alp in til lava lp in . Økn ingen i ledn ings- evne , kalsium o sv . er sannsyn ligvis et uttrykk for dette forho ld .

Selv om det er k lar k n ing i antall bunndyr totalt , sr det forsk je ller i forho ld me llom og innenfor de dom inerende grupper ved stasjonene . Døgn fluer (Ephemeroptera ), som ut- g jør he le 44 % av ind iv idene i p røvene , b le ikke funnet på st . 1 . Dette sky lde s de lave temperaturer og det dår lige naringstilbud .

Pa

de andre stasjonene u tg jr dpgn fluene en vesentlig ande l (27- 72 %) . Im id lertid er antall d gnfluer

lavt før en kommer ned i det lavalp ine vegetasjonsbe ltet (st . 4 ). Ta llet pa d gn fluer og og sa den v r ige faunaen var spe sielt høyt på st . 6 . Dette sky ldes mu ligen s gun stige

bunnforho ld og k t tilf rsel av alloktont mater ia le . Begroingen

pa

st .T hadde sannsyn ligv is negativ innvirkn ing på de fle ste grupper .

F jærmygg (Ch ironom idae ) og i en m indre grad ste in fluer hadde tydelig tilpasset seg de harde forho ld på st . 1, men og så d isse grupper v iser en Økn ing i antall nedover e lva .

Tre grupper , vårfluer (Tr ichoptera ), vannb iller (Co leoptera ) og knott (Simu liidae ) b le ne sten bare reg istrert på de 3-4 nederste stasjoner . Vår fluene s lave antall i Komage lva ,

spesie lt på st . 6 hvor en kansk je v ille ha ventet et forho ld s- v is stort inn slag av nettsp innende arter , kan sky lde s at

- 14 -

b unnen var for ustab il . En annen årsak kan være at det ikke finnes innsjøer i vassdraget som kunne b idra med p lank tonorganismer , sam t at det sannsy nligv is er lite p lank tonp roduk sjon i se lve e lva .

Bunndy rmengden tota lt , spesie lt p å st . 6 , er stor i forhold til f .eks . J ule lva . An tagelig sky ldes dette de tette v ier- k ra tt som om gir e lva i de nederste de le r av Kom agda len . Dette g ir grunn la get for en stor bunndy rp roduk sjon , som i sin tur e r en m edv irkende årsak til en b ra laksep roduksjon i Kom agelva (Pow er 1973) .

Resultatene av bun ndy rundersøke lsene i august v iser at døgn fluer og fjærmy gglarver er dom inerende for e lva som he lhe t . Sammen lignet med p røvene fra juli var det totale an ta ll dy r m indre ,noe som trolig sky ldes at en de l arter har k lekket . Sæ rlig stor er nedg angen av døgn- og stein- flue larver og fjærmy gg larver p å de nederste stasjonene . Økningen av de samme grupper på st . 2 i august h ar tro lig sammenheng m ed at k lekkingen her ikke har funnet sted og i forho ld til i juli h ar flere ind iv ider kommet opp i fangbar stø rre lse .

De tre dpgn flueartene , Ameletu s inop inatu s , Ba t is rhodan i og Epheme re lla auriv illi i er de dom inerende i juli pr@vene . A . inop inatu s er sa r lig tallrik p a st . 4 0 g

E.

au riv illi på st . 6 , (tabe ll 5 .) I augu st kommer to nye arter inn i pr@vene , Ba t is subalp inus og Ba t is t app on icu s .

B lant de 4 reg istrer te knottartene b le tre arter kun funnet i ett ek semp lar . Arter innen C nep ia pallispe s

gr .

forekom p å de to nedre sta sjonene i juli (tabe l1 5 ).

Tab. 3 . Antall og%andel av ulike dyregrupper i Komagelva i juli 1974. Antall pr. 3 min. sparkeprøve Dato4/74/74/74/75/75/75/7 St. nr.1234567Sum n%n%n%n%n%n%n%n% Oligochaeta1<1

- - - -

i

- - - -

5<17<113<1! Hydracarina3<16122<1152818121688103166 Ephemeroptera

- -

17329827484723843810695635040240244b 01 Plecoptera37647217606610271273832012714110520 Trichoptera

- -

24

- -

1<<111l6332<1791 Coleoptera-

- - - - -

1<<1

- -

15<<11<<117<1 Chironomidae56493193740119314262262091125729144426 Simuliidae

- - - - - - - -

1<124l445691 Andre Diptera3<l48821026<<13023<1641 Sum60852365670101619198795509

Tab. 4 . Antall og% andel av ulike dyregrupper i Komagelva i august 1974. Antall pr. 3 min. sparkeprøve Dato9/89/810/813/821/819/8 St. nr.234567Su n%n%n%n%n%n%n% Oligochaeta

I

³

97,76016,691,92212, 142,23<l1376,6 Hydracarina265,1318,6275,6158,29351,47119,526312,7 Ephemeroptera23446,38423,213728,39552,22815,522962,780738,8} 397,7

so

13,813,0

0 Plecoptera63158,273,9184,91929,2 Tricoptera234,6226,l40,831,62413,3297,91055,1 Coleoptera2<l

- -

122,521,11<l

- -

17<1 Chironomidae13125,911030,420642,62312,6116,1123,349323,7 Simuliidae

- - - - - -

63,3

- - - -

6<l Andre Diptera112,151,4255,21<l137,23<l582,8 Gastropoda

- - - -

1

- - - - - -

1<l Sum5053624841821813652079

Tabell 5.Forekomst av dgnfluer og knott i Komagelva pr. 3 min. sparkepr¢ve JuliAugust Art/St.nr.1234567Sum1234567Surn Dgnfluer(Epemeroptera) Ameletus inopinatus

-

16144016514714657

-

6119

- -

127 Ba@tis rhodani

-

17075214170265795

-

135542418123 Ephemerella aurivillii

- -

7510373673924

-

2

- -

112832 Batis spp.

- -

5

- -

6

-

11

- - -

21

- - -

21 Parameletus minor

- - - - -

1

-

1 Heptagenia dalecarlica

- - - - - -

11

- - - - - -

11 Batis subalpinus

- - - - - - -

-

-

120

-

149018190432 Ba@tis lapponicus

- - - - - - - - -

152227

- - -

64 Knott (Simulidae

} J Prosimulium ferrugineurn

- - - - -

1

-

1 Prosimulium macropyga

- - - -

1

- -

1 Cnepia pallipes gr.

- - - - -

224567

- - - -

6

- -

6 Simulium argyreatum

- - - - -

1

-

1

- 18 -

Inn sje r/dammer

Beliggenhet , fysisk k jem iske forhold

---

Sopp avatn

Soppavatn (Lok . 9 , fig . 3) ligger i Komagdalen , 5 km fra kysten , ca . 70 m .o .h .

Arealet er ca . 62 500 m ' og volumet ca . 93 000

m.

Omgivelsene består av ca . 10 % Salix , 40 % lyngbevokste løs- avsetninger og 50 % næringsfattig myr med starrvegetasjon . Vannet er sannsyn lig dannet ved oppdemming av løsavsetninger . Senere har det foregått en myrgjengroing . Bassenget er ujevnt form et . Soppavatn er flatbunnet, dybden over hele vannet er ca . 1,5 m . Innlp sbekken kommer fra nordsida av Holmfjell og er en kald kildebekk . Temperaturen i bekken den 18/8 var 5 ,10C , mens det i vanne t var 12 ,8C den 13/8 .

De hydrografiske forhold er vist i tab . 6 . Vannet hadde en forholdsvis lav temperatur bd e i juli og august (10-130C ),

og v irker lite påvirke t av myra omkring idet siktedypet var mye større enn største dyp . Den hy e pH i vannet (7,5-7,6) tyder også på det samme . Ledningsevnen var 40-60 , dvs. litt høyere enn for de andre dammene i dalen . Det høye innholdet av natrium og k lorid og dels sulfat v iser at vannet får tilført salter fra havet . Soppavatn hadde den nest høyeste alkaliniteten av de undersøkte dammene ; bare Kvalnesdammen hadde høyere innhold . Berggrunnen i Holm fje ll inneholder en del dolomitt, og vannet får tilførsel av Ca og Mg med bekken . Innholdet av Ca og Mg var hØyt sammenlignet med de fleste vann i området .

DØdisdam , ved Soppavatn . (Lok . 10 , fig . 3)

Dammen ligger i en dpdisgrop i løsavsetninger fra istida . Den er uten t i l l ¢ p o g avl p .

Arealet er ca . 1 000 m2 . Bunnen består av sand og grus . Vann- standsvariasjonene er store . Tidlig på sommeren er vannstanden stor pga . snøsmeltingen , (høy grunnvannstand ) senere på sommeren synker vann standen . Den 9/7 var maks . dyp 4 m , 13/8 2,5 m .

- 19 -

Dammen ligger på lø sav setninger og ledningsevnen var lav , ca . 20.Na og Cl dom inerte av ionene (tab . 6 ). Forholdet Na/C l var 1,28 den 9/7 og 1,45 den 13/8 . Det avviker sterkt fra for- holdet i nedbpr og i sjv annet . Na/C l-forho ldet og det lave Ca-innholdet tyder på at dammen får tilsig g jennom grunnen b l .a . fra myrer ovenfor .

Finnestjern

Finnestjern (Lok . 8 , fig . 3 ) ligger 1 km fra Soppavatn og ca . 60 m .o .h .. Arealet er ca . 135 000 m 2 • Området rundt består av nær ing sfattig myr og belter av starr omgir lokaliteten . Bunnsub stratet er sand og grus,og bunnen skråner jevnt utover . Største målte dyp er ca . 3 ,5 m , men store områder er mellom 2-3 m dype . Innlp sbekk til tjernet kommer fra Soppavatn .

Vannet er alkalisk , pH 7 ,4 Og med et elektro lyttinnhold på ca . 40 i juli og 55 i augu st (tab . 6 ). Summen av ioner i Finnesvatn var lavere enn i Soppavatn , henholdsvis 1,0 Og

1,4 meq/l . Forskjellen var st rst i alkali it et , Sopp avatn0 , 4 og Finnesvatn 0 ,25 meq /l . I F innestjern var vanntemperaturen

1-3OC h@yere enn i Soppavatn , sannsyn ligvis pa grunn av lengre opphold stid . Siktedypet var 3 m , fargen grønn lig gu l i juli og grønn i augu st . Det lave siktedypet fås på grunn av stor fytoplankton-b iomasse .

Holmfjellvatn

Holmfjellvatn ligger på Holm fjell , 5 km nord for Skallelv , 230 m .o .h . (Lok . 11, fig . 3) . Det ligger p å fjellp latået og nedb@rsfe ltet er lite . Vannets areal er ca . 0 ,2 km og volumet ca . 270 000 m h ,

Største dyp er 2 ,5 m og g jennom snittsdypet er ca . 1,5 m . Van- net ligger på lø sav setninger fra istida , bunnen består av sand og en del stein . Området rundt vannet består av forholdsvis tørr næringsfattig myr . Vannet har ingen tilløp , men tydelig avløp som er tørt store deler av sommeren .

- 20

-

Ledningsevnen var forholdsvis lav , 20-25. Ca-konsentrasjonen var meget lav , 0 ,02 meq/1 , lavere enn i regnvann (LAG 19 6 3 ) . pH var ogs lav , 5 , 6 - 5 , 8 . De lave Ca- og pH-verdiene kan sky ldes ionebytting av ca? med H' i myra . Na og Cl er de to dom inerende ionene (tab . 6 ).

Forholdet Na/Cl = _{0 , 8 8 ,} og dette er ner Na/Cl-forholdet i sjø- vann ( 0 , 8 6 ) og nedbøren ( 0 , 9 2 ) ved Tana , (LAG 1 9 6 3 ) . Det tyder på at tilførselen av ioner til vannet for en stor del kommer med nedbøren , og at lite avgis fra omgivelsene .

Kvalnesdammen

Den er en liten dam nær sjøen (Lok . 1 2 , fig . 3).

Arealet er ca . 32 500 m 2• Den er grunn , største dyp er ca .

1 , 2 m . Dammen ligger i et område med sand , helt nede ved

strandkanten , bare ca . 2 m over flomålet . Ca . _{5 0 %} av om- rådet er sand bevokst med lyng , 20 % er ubevokst sand og 30 %

er tidligere eng . Dammen er uten tillp og avlpp . Vind- eksponeringen er meget stor . Bunnen er lys gul-grå og inne- holder sand og organiske materiale , og rotes lett opp .

Vannet hadde i juli svart h y pH , _{9 , 2 ,} og et betydelig hy ere innhold av salter enn de andre dammene i Komagdalen (tab . 6).

Den kan påv irkes av havet ved sjøsprøyt direkte i dammen . Ved prøvetagningen 1 9 . august dom inerte blå-grønnalger

An abaena Sp fullstendig . Anabaena er typisk for mestrofe vann og kan b lomstre opp på sensommeren når nitrat og ammonium er brukt opp . Dammen må betraktes som mestrof til eutrof .

Det antas at de store flokkene av andefugl og måkefugl gjødsler dammen sterkt og bidrar til algeoppblomstringen .