Ståstedsanalysen
eller
Fra mandat via vurdering til praksis
Tromsø 10.10. 2013
Svein-Erik Fjeld
Dannelse – Børs og katedral
Mandatet vårt
Gi elevene grunnlag for
å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre – både når det gjelder
arbeid,
medborgerskap og
privatliv
Regjeringens mål for grunnopplæringen
St.melding 31 2007-2008 - Om kvalitet i skolen St.melding 20 2012-13 – På rett vei
• Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv
• Alle elever (…) som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet
• Alle elever (…) skal inkluderes og oppleve mestring
Stadig høyere krav til kommunene og skolene….
• Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine
• Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder (jf transparens)
• Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i
tvil om hvordan de kan forbedre resultatene
sine
Transparens – også for skolen
Evalueringskultur
Evalueringskultur …..
Skolen – en ikke-profesjonell kultur ?
•
Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft er stadig tydeligere
•
Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent overfor eksterne styringstilktak
•
Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke
kunnet begrunne praksisen sin ut fra forskning og evaluering
•
Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a. p.g.a.
manglende kunnskap om egen status og følgende manglende argumentasjons- og
utviklingskraft ?
Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven § 2-1:
§ 2-1.Skolebasert vurdering
Skolen skal jamleg vurdere
i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette
i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at
vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.
Evaluering er …
… en vidensamling, der foretages med henblik på
at styre og/eller forbedre en indsats.
(Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))
Vurderingskultur – et «must» for alle skoler
NB !
Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere
for skoler som ikke har
interne vurderingsdata / intern vurderingskultur
(Fritt etter Richard Elmore, 2013)
«Kvalitetsvurderings- systemets
viktigste funksjon er
å være til nytte for
skolene og
skoleeierne»
(Side 147)
Ståsteds- analysen
Revidert versjon
august 2013
Ståstedsanalysen – et verktøy for kompetansebygging
«Ulike verktøy,
som tilstandsrapporten, ståstedsanalysen og
organisasjonsanalysen,
støtter nå opp om utviklingen av analysekompetanse
og oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver
i skolen og på skoleeiernivå.»
Ståstedsanalysen
• Ståstedsanalysen er et refleksjons- og
prosessverktøy for felles vurdering
av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring
og læringsmiljø.
• Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som
kan føre til at flere elever lærer mer,
gjennomførere og består.
www.udir.no/utvikling
Detaljert manual
Ståstedsanalysen – Fase 1 (3) Samlet informajon om skolen
• Ressurser
• Læringsmiljø
• Elevresultater
• Lokale indikatorer
• Drøfting av
datagrunnlaget i fase 1
Datainnsamling
fra m.a.
Skoleporten
Skolens praksis
Kompetanse og motivasjon
Tilpasset opplæring og
vurdering
Lærings-miljø og rådgiving
Kultur for læring Ledelse
Profesjons- utvikling og
samarbeid
Tegn på god praksis /
Skolens kollektive
praksis
Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)
Egenvurdering av skolens praksis (1 (2))
Hoveddelen
/
Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)
Egenvurdering av skolens praksis (2 (2)) Utdypende egenvurdering (ev)
Tegn på god praksis /
Skolens kollektive
praksis
- Klasseledelse - Underveisvurdering
- Læreplanarbeid - Grunnleggende
ferdigheter
- Organisasjonsanalysen - Fag- og yrkesopplæring
i skole
Ståstedsanalysen – Fase 3 (3) Analyse, konklusjoner og tiltak
Skolens
samlede vurdering og
valg
av satsingsområder
• Drøfting av det
samlete materialet fra fase 1 og 2
• SWOT-analysen
SWOT-analyse
Ståsteds- analysen
Revidert versjon
august 2013
Evaluering - Prosesser
Resultatene fra eksterne tester, internasjonale evalueringer som PISA, TIMSS og CIVIC og nasjonale
prøver har (…) vist seg å være vanskelig å omsette til utvikling og endret praksis i den enkelte skolen.
Summative konstateringer og kartlegginger må transformeres og
knyttes til den enkelte skolens kultur.
For at evalueringen skal kunne bidra til eller være en støtte i utviklingen
av praksisen i relativt autonome skoler, må evalueringene knyttes til
prosessene i skolen som system.
Roy-Asle Andreassen i boka Kompetent skoleledelse (red. Andreassen / Irgens / Dons, 2010) (s.48)
Fra mangetydig kompleksitet
til felles forståelse
Skolen som kompleks organisasjon
• «(…) skolen
er den mest komplekse organisasjonen som fins.
Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991)
• «Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den
vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)»
Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013
I det hyperkomplekse samfunnet...
....(....)
g
år
hovedmots
ætningen mellom dem,
der kan, og
dem der ikke kan h
åndtere kompleksitet.
(Qvortrup, 2001)
KISS !
Refleksjon, læring, utvikling
Fellesrefleksjon over praksis -
et av de få områdene som
skaper utvikling
- iflg. Trond Ålvik
Lærende møter …..
Informasjon Læring / Kunnskap, kompetanse
Monolog Dialog
Medbestemmelse Medskaping
Lineær saksbehandling Kvalitetsledelse
Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar
Diskusjon Diskurs
”Svarets pedagogikk” ”Spørsmålets pedagogikk”
”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande
organisasjonar”
Ståstedsanalysen – lett å like …
• Evidens vs kontekstuell handlingskompetanse
• Konstruktivisme
• Lærende organisasjon
• Aksjonslæring
• Diskurs
• Deltakerdemokrati
• «Soft governance»
• Kapasitetsbygging - Organisasjonsutvikling
- Profesjonsutvikling - Ledelse
Ståsteds- analysen
– Drøfter og reflekterer
skoleledere og lærere hva som er god
undervisningspraksis ? – Klarer skoleledere og
lærere å identifisere og
anerkjenne undervisningspraksis i god
egen skole ?
– Vet alle skoleledere og lærere hva som er
forbedringspunkter i skolens
undervisningspraksis ?