Ståstedsanalysen
eller
Fra mandat via vurdering til praksis 12.11. 2013
Svein-Erik Fjeld
Ståsteds- analysen
…..
– Drøfter og reflekterer
skoleledere og lærere hva som er god
undervisningspraksis ? – Klarer skoleledere og
lærere å identifisere og
anerkjenne god undervisningspraksis
i egen skole ?
– Vet alle skoleledere og lærere hva som er
forbedringspunkter i skolens
undervisningspraksis ?
Dannelse – Børs og katedral
Mandatet vårt
Gi elevene grunnlag for
å gjøre gode valg til beste for seg selv og andre – både når det gjelder
arbeid,
medborgerskap og
privatliv
Regjeringens mål for grunnopplæringen
St.melding 31 2007-2008 - Om kvalitet i skolen St.melding 20 2012-13 – På rett vei
• Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv
• Alle elever (…) som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet
• Alle elever (…) skal inkluderes og oppleve mestring
Stadig høyere krav til kommunene og skolene….
• Utfordring I: Skolene blir tydeligere enn før bedt om å heve læringsresultatene sine
• Utfordring II: Skolene blir tydeligere enn før konfrontert med resultatene sine fra eksterne kilder (jf transparens)
• Utfordring III: Mange kommuner / skoler er i
tvil om hvordan de kan forbedre resultatene
sine
Transparens – også for skolen
Evalueringskultur
Evalueringskultur …..
Skolen – en ikke-profesjonell kultur ?
•
Betydningen av kunnskap som samfunnsskapende kraft
er stadig tydeligere
•
Skolens pedagogiske kjerne er temmelig resistent overfor
eksterne styringstilktak
•
Kommuner flest og lærere flest har tradisjonelt ikke kunnet begrunne praksisen sin
ut fra forskning og evaluering
•
Har skolesystemet tapt status i samfunnent m.a. p.g.a.
manglende kunnskap om egen status og følgende manglende
argumentasjons- og utviklingskraft ?
(Kilde: Peter Dahler-Larsen:Evalueringskultur(2006))
Skolebasert vurdering er hjemlet i forskrift til Opplæringsloven § 2-1:
§ 2-1.Skolebasert vurdering
Skolen skal jamleg vurdere
i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette
i Læreplanverket for Kunnskapsløftet.
Skoleeigaren har ansvar for å sjå til at
vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene.
Evaluering er …
… en vidensamling, der foretages med henblik på
at styre og/eller forbedre en indsats.
(Peter Dahler-Larsen: Evalueringskultur (2006))
Vurderingskultur – et «must» for alle skoler
NB !
Eksterne vurderingsdata vil ikke fungere
for skoler som ikke har
interne vurderingsdata /
intern vurderingskultur
«Kvalitetsvurderings- systemets
viktigste funksjon er
å være til nytte for
skolene og
skoleeierne»
(Side 147)
Ståsteds- analysen
Revidert versjon
august 2013
Ståstedsanalysen
• Utviklet i Kunnskapsløftet – fra ord til handling (K-FOTH) (2006-10)
• Bakgrunn i Hardanger-Voss-regionen
• Praktikere i samarbeid med U.dir.
• Ny versjon kvalitetssikret av
U.dir., UH-sektoren, Voss kommune
Ståstedsanalysen – et verktøy for kompetansebygging
«Ulike verktøy,
som tilstandsrapporten, ståstedsanalysen og
organisasjonsanalysen,
støtter nå opp om utviklingen av analysekompetanse
og oppfølging av resultatene fra nasjonale prøver
i skolen og på skoleeiernivå.»
Ståstedsanalysen
• Ståstedsanalysen er et refleksjons- og
prosessverktøy for felles vurdering
av skolens praksis og resultater i arbeidet med elevenes læring
og læringsmiljø.
• Målet er å finne fram til og prioritere innsatsområder som
kan føre til at flere elever lærer mer,
gjennomførere og består.
www.udir.no/utvikling
Detaljert manual
Ståstedsanalysen – Fase 1 (3) Samlet informajon om skolen
• Ressurser
• Læringsmiljø
• Elevresultater
• Lokale indikatorer
• Drøfting av
datagrunnlaget i fase 1
Datainnsamling
fra m.a.
Skoleporten
Skolens praksis
Kompetanse og motivasjon
Tilpasset opplæring og
vurdering
Lærings-miljø og rådgiving
Kultur for læring Ledelse
Profesjons- utvikling og
samarbeid
Tegn på god praksis /
Skolens kollektive
praksis
Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)
Egenvurdering av skolens praksis (1 (2))
Hoveddelen
/
Ståstedsanalysen – Fase 2 (3)
Egenvurdering av skolens praksis (2 (2)) Utdypende egenvurdering (ev)
Tegn på god praksis /
Skolens kollektive
praksis
- Klasseledelse - Underveisvurdering
- Læreplanarbeid - Grunnleggende
ferdigheter
- Organisasjonsanalysen - Fag- og yrkesopplæring
i skole
Ståstedsanalysen – Fase 3 (3) Analyse, konklusjoner og tiltak
Skolens
samlede vurdering og
valg
av satsingsområder
• Drøfting av det
samlete materialet fra fase 1 og 2
• SWOT-analysen
SWOT-analyse
Ståsteds- analysen
Revidert versjon
august 2013
Evaluering - Prosesser
«Resultatene fra eksterne tester, internasjonale evalueringer som PISA, TIMSS og CIVIC og nasjonale prøver
har (…) vist seg å være vanskelig
å omsette til utvikling og endret praksis i den enkelte skolen.
Summative konstateringer og kartlegginger
må transformeres og knyttes til den enkelte skolens kultur.
For at evalueringen skal kunne bidra til eller være en støtte i utviklingen av praksisen i relativt autonome skoler,
må evalueringene knyttes til prosessene i skolen som system. «
Fra Roy-Asle Andreassen i boka Kompetent skoleledelse (red. Andreassen / Irgens / Dons, 2010) (s.48)
Fra mangetydig kompleksitet
til felles forståelse
Skolen som kompleks organisasjon
• «(…) skolen
er den mest komplekse organisasjonen som fins.
Per Dalin & Hans –Gunter Rolff (1991)
• «Kanskje pedagogikk verkeleg er (…) den
vanskelegaste vitskapen av dei alle (..)»
Steinar Bøyum, UiB, Nytt norsk tidsskrift, nr 1-2013
I det hyperkomplekse samfunnet...
....(....)
g
år
hovedmots
ætningen mellom dem,
der kan, og
dem der ikke kan h
åndtere kompleksitet.
(Qvortrup, 2001)
KISS !
Talk together, plan together, work together –
that’s the simple key.
The bigger challenge is how
to get everyone
doing that.
Refleksjon, læring, utvikling
Fellesrefleksjon over praksis -
et av de få områdene som
skaper utvikling
- iflg. Trond Ålvik
Om å sortere i en kompleks virkelighet …..
- (…) noe er virkelig i den utstrekning det passer til
en definisjon av virkelighet (…).
- (…) virkelig er
hva et tilstrekkelig stort antall mennesker er blitt enige om
å kalle virkelig – (…)
Etter Forandring; Watzlawick, Weakland & Fish , Gyldendal 1980
Lærende møter …..
Informasjon Læring / Kunnskap, kompetanse
Monolog Dialog
Medbestemmelse Medskaping
Lineær saksbehandling Kvalitetsledelse
Det å være fri for ansvar Det å ha og ta ansvar
Diskusjon Diskurs
”Svarets pedagogikk” ”Spørsmålets pedagogikk”
”Produktiv samhandling kjenneteiknar lærande organisasjonar”
Ståstedsanalysen – lett å like …
• Evidens vs kunnskapsbasert praksis / kontekstuell handlingskompetanse
• Konstruktivisme
• Lærende organisasjon
• Aksjonslæring
• Diskurs
• Deltakerdemokrati
• Kapasitetsbygging - Organisasjonsutvikling
- Profesjonsutvikling - Ledelse
«The most abused educational research finding these days is this:
the quality of the teacher
the single is most important
determinant in the learning
of the student.»
Lederen som nøkkelperson
It should be clear, then, that school improvement
is
an organizational phenomenon, and therefore
the principal, as leader, is the key.
(Fullan, M., 2007)
SWOT-analyse
SWOT -analysen
• Strengths
• Weaknesses
• Opportunities
• Threats
SWOT-analyse
SWOT-analyse
Styrker (S)
Hva er positivt eller verdifullt når det gjelder
oppdraget, strategien, forutsetningene, eksterne faktorer
m.v. ?
SWOT-analyse
Muligheter (O)
Hvilke muligheter finnes ? Hvilke positive konsekvenser
kan oppnås
ved å utnytte styrker ?
SWOT-analyse
Svakheter (W)
Hva er mindre bra, negativt eller mangelfullt i dag
m.h.t.
oppdrag, strategi,
interne forutsetninger, prosesser,
rammevilkår, eksterne faktorer
m.v.
SWOT-analyse
Trusler (T)
Hvilke potensielle farer finnes ?
Hvilke
negative konsekvenser kan komme
om svakheter varer ved ?
