Lov om sosiale tjenester i NAV 11. og 12. juni 2013 VELKOMMEN

(1)

Lov om sosiale tjenester i NAV 11. og 12. juni 2013

VELKOMMEN

• Praktiske opplysninger

• Programmet for dagene

• Fordypning

Fylkesmannen i Oslo og Akershus

STL § 1. Lovens formål

• bedre levekårene for vanskeligstilte

• bidra til sosial og økonomisk trygghet

• den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig

• fremme overgang til arbeid

• fremme sosial inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet

• bidra til at utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud

• bidra til likeverd og likestilling

(2)

Om formålsbestemmelsen

• Understreker kommunens velferdsansvar som siste sikkerhetsnett overfor vanskeligstilte

• Er retningsgivende og veiledende for prioriteringer som kommunen foretar generelt innenfor sitt velferdsansvar

• Formålet i loven skal ligge til grunn for

- tolking av de enkelte bestemmelsene i loven - utøvelsen av skjønnet loven gir rom for

• Gjenspeiler grunnleggende menneskerettigheter

- konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter

Fremme sosial inkludering og aktiv deltagelse

• Kom inn i bestemmelsen 1.1.2010

• Relatert til menneskerettighetene

• Personer i marginale situasjoner skal gis mulighet til fullverdig deltakelse i samfunnet

– akseptabel levestandard

– selvstendighet, selvrealisering og medbestemmelsesrett – likeverdighet og likestilling

– tilgang på arbeid, helse, utdanning, bolig

• Særlig være oppmerksom overfor personer med liten sosial tilknytning, i overgangs- eller etableringsfaser, og barn og unge i vanskeligstilte familier

(3)

Å komme i arbeid og aktivitet

• Verktøy – standard for arbeidsrettet brukeroppfølging

• Oppstart i 2012 - gradvis innført

• Standarden skal tydeliggjøre vedtatt oppfølgingsmetode i NAV

Utsatte barn og unge og deres familier får et helhetlig og samordnet tilbud

• Kom inn i bestemmelsen 1.1.2010

• Barn og unge skal ha en levestandard og livsvilkår som er tilstrekkelig for fysisk, psykisk, åndelig og sosial utvikling

• NAV-kontoret må sørge for at deres særskilte behov blir ivaretatt i familiens møte med kontoret

• Samarbeid med andre instanser vil ofte være nødvendig for å få et helhetlig og samordnet tjenestetilbud; for den enkelte familie og i generell

(4)

§ 45. Opplysningsplikt til barnevernstjenesten

NAV-ansatte har etter bestemmelsen:

• Oppmerksomhetsplikt om forhold som kan føre til tiltak fra barneverntjenesten – Bekymring for barns situasjon skal tas opp med foreldrene. NAV- kontoret skal ev. bidra til å finne løsninger – gjerne i samarbeid med andre instanser

– Må kjenne til barneverntjenestens generelle tiltak

• Opplysningsplikt etter eget initiativ, eller pålegg, når det er grunn til å tro at barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller har alvorlige adferdsvansker – Den ansatte må ikke være sikker på at situasjonen er alvorlig – Er et selvstendig og personlig ansvar

§ 4 faglig forsvarlig

Tjenester som ytes etter denne lov skal være forsvarlige

(5)

Forsvarlighet: Hvor går grensen?

Forsvarlig, men kan/bør forbedres

Uforsvarlig Alminnelig god praksis

Beste praksis

"Avvik" (lovbrudd)

"Merknad"?

Kanskje:

"Tilsynsmyndigheten har merket seg at …"

VURDERING REAKSJON

§ 42 Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker

”Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt på hva vedkommende mener.”

(6)

Nærmere om samarbeid

• § 13 – Samarbeid med andre deler av forvaltningen

• 3. ledd – særlig ansvar for å sikre at andre deler av forvaltningen gjør sitt arbeid og der det er uklarhet og uenighet om hvor ansvaret ligger skal kommunen i NAV søke å klargjøre forholdet

(7)

Forvaltningsrett

Saksbehandlingsreglene

Formål med gjennomgangen

Øke bevisstheten om betydningen av at saksbehandlingsreglene følges

(8)

Hva som skal gjennomgås

• Saksforberedelse

• Begrunnelse og underretning

• Kort om klage og omgjøring

Dette gjennomgås ikke

• Habilitet

• Veiledningsplikten

• Taushetsplikten

Hvilke regler gjelder for saksbehandlingen?

• Forvaltningslovens saksbehandlingsregler for enkeltvedtak

• Særlige saksbehandlingsregler fastsatt i lov om sosiale tjenester i Nav

• Ulovfestede regler om forsvarlig saksbehandling og krav til god forvaltningsskikk

(9)

Hva er formålet med saksbehandlingsreglene?

• Sikre at alle som henvender seg, får sine interesser ivaretatt

• Sikre at en sak er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes

• Sikre en god og forsvarlig søknadsprosess

STL § 42. Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker

• Brukermedvirkning

– En grunnleggende forutsetning for alle tjenestene – Et sentralt prinsipp i sosialt arbeid

– Øker muligheten for hjelp til selvhjelp – Bruker får mulighet til å bidra aktivt

• Manglende medvirkning kan medføre at

rettsanvendelsen eller skjønnsutøvelsen ikke er korrekt, og at avgjørelsen eller tjenesten som følge av dette ikke er forsvarlig.

(10)

STL kap 5

• Anvendelse av forvaltningsloven, STL § 41 første ledd

• STL § 41 annet ledd: ”Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som enkeltvedtak.”

• Hva innebærer det at en avgjørelse skal regnes som enkeltvedtak?

Hva er en søknad?

• Er det formkrav til søknader?

• Hva med en muntlig forespørsel? Evt. pr telefon?

• Hva med henvendelser på e-post?

• Kan Nav kreve at søkeren fyller ut søknadsskjema eller at søknaden skriftliggjøres på annen måte?

• Kan NAV kreve at dokumentasjon skal foreligge før søknaden tas i mot?

• Hvilken betydning har svarene på spørsmålene over for beregning av hjelpebehovet?

(11)

Fvl kap. IV, om saksforberedelse

• § 16 forhåndsvarsling

• § 17 utrednings- og informasjonsplikt

• §§ 18 – 21 regler om innsyn

§ 16 forhåndsvarsling

• Hensynet bak regelen

• Når forhåndsvarsle?

- ved krav om refusjon etter STL § 26 - ved omgjøring av vedtak etter fvl § 35 - andre tilfeller?

• Hvordan forhåndsvarsle – innhold og form?

• Frist

• Unntakene i fvl § 16 tredje ledd

(12)

§ 17 utredningsplikten

• Hensynet bak regelen

• Hva betyr ”så godt opplyst som mulig”?

• Hensynet til barn som berøres av tjenesten

• STL § 43

STL § 43. Innhenting av opplysninger

• Opplysninger som innhentes må være nødvendige

- Må vurderes i hvert enkelt tilfelle hva som er nødvendig

• Opplysningene skal dokumenteres

- innhentede dokumenter

- nedtegnelser i saksdokumenter eller journal

• Opplysninger skal så langt mulig innhentes i samarbeid med bruker

- hovedregel om samtykke

(13)

Fvl kap V Om vedtaket

• § 23 kravet om skriftlighet

• § 24 kravet til grunngiving

• § 25 begrunnelsens innhold

- de regler vedtaket bygger på

- de faktiske forhold som vedtaket bygger på - de hovedhensyn som har vært avgjørende for skjønnsutøvelsen

• § 27 underretning

- se tredje ledds henvisning til utsatt iverksettelse, fvl § 42

Fvl kap VI Om klage og omgjøring

• § 28 vedtak som kan påklages, klageinstans

• § 32 klagens adressat, form og innhold

• § 29 klagefristen

• § 31 må vurdere å behandle klagen selv om klagefristen er oversittet

• En avvisning av en klage er et enkeltvedtak, jf. fvl § 2 tredje ledd, dvs. at avvisningen kan påklages

• Se Fylkesmannens infoskriv 3/2013 på våre nettsider

(14)

Fvl § 35 – omgjøring uten klage

• Begrenset adgang til å omgjøre eget vedtak til ugunst for parten

• Hvis omgjøring - flere mulige grunnlag

• Endringsadgang der det følger av vedtaket selv, jf femte ledd

- krav til at omgjøringsadgangen framgår tilstrekkelig klart av det opprinnelige vedtaket

- saksbehandlingsreglene må følges, for eksempel plikten til forhåndsvarsling etter fvl § 16

Kort om ugyldighet

• Forhold som kan lede til ugyldighet

- vedtaket er truffet av feil myndighet

- vedtaket er truffet uten hjemmel i lov/forskrift - saksbehandlingsfeil, men husk fvl § 41 - vedtaket bygger på uriktige faktiske forhold

• Konsekvenser av ugyldighet

- vedtaket får ikke virkning etter sitt innhold - parten trenger ikke rette seg etter vedtaket

(15)

Fvl § 36 - sakskostnader

• Vedtaket må være endret til gunst for parten

• Kostnadene må ha vært vesentlige

- i praksis advokatutgifter

• Kostnadene nødvendige for å få endret vedtaket

- forståelig at parten pådro seg utgiftene?

- kravets størrelse

• Grunner som taler mot dekning?

- adgang til å avskjære kravet dersom utfallet i det opprinnelige vedtaket skyldes partens eget forhold, eller forhold utenfor partens eller forvaltningens kontroll

- andre særlige forhold

?

(16)

STL § 2. Lovens virkeområde

Inngangsvilkår om opphold i riket Særlig om utlendingers rett

Faktisk opphold i riket

• STL § 2 er et inngangsvilkår for rett til tjenester etter kap. 4

• Lovens bestemmelser gjelder som et utgangspunkt for alle som oppholder seg i riket

• Videreføring av hjemmel til å gi forskrift for

anvendelse av loven på ikke norske statsborgere

• Faktisk opphold i landet – loven gjelder ikke for personer som oppholder seg i utlandet (forskrift med anvendelse for personer som oppholder seg i

utlandet ikke gitt)

(17)

Faktisk opphold i riket forts.

• Brev fra arbeids- og velferdsdirektoratet 23.10.12:

Avklaringer knyttet til lov om sosiale tjenester i Nav

• Opphold i utlandet på grunn av kortvarig ferie og samvær

• Utenlandske innsatte uten lovlig opphold

• Sekundærbosettere

Begrensinger i anvendelsen av loven for enkelte grupper

• Hjemmel til å gi forskrift som begrenser anvendelsen av loven følger av STL § 2

• Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge 16.12.11 nr. 1251

• For å ha fulle rettigheter etter loven:

- Lovlig opphold - Fast bopel

(18)

Kriterier for å ha fulle rettigheter etter loven

Krav om lovlig opphold:

– Norske statsborgere

– Personer med gyldig oppholdstillatelse

– Opphold som følger av bilaterale eller multilaterale avtaler eller konvensjoner, som EØS-avtalen og nordiske

konvensjon om sosialhjelp og sosiale tjenester

”Fast bopel”

• Lovlig opphold ment å ha en viss varighet; i utgangspunktet også å anse som å ha fast bopel

• Ved tvil vurdere om vedkommende har fast bopel

• ”Fast bopel” er ikke det samme som ”fast bolig”

• Konkret og individuell vurdering

• Tilknytning til landet er det sentrale

• Vekting av ulike hensyn

(19)

”Fast bopel”

• Personen er folkeregistrert i Norge

• Har ektefelle og/eller barn bosatt i Norge

• Er medlem av folketrygden

• Har skattemessige forpliktelser i Norge

• Personens bosituasjon

• Oppholdets varighet og formål

• Oppholdstid før søknad om sosiale tjenester fremmes

• Fremtidsplaner og formålet med oppholdet

Forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge

Hovedtrekk:

- Begrensede rettigheter

- Ikke uhjemlet hjelp for personer uten lovlig opphold - Statlig innkvartering (utbetalt integreringstilskudd) - Ikke lenger krav om ”stående tilbud” –

sekundærbosettere

- Tydeligere rettighet – tydeligere ikke rett/avslag

(20)

Personer som har lovlig opphold, men ikke bopel i riket

• Forskriften § 1

første ledd og annet ledd

• Personer som ikke er norske statsborgere og som ikke har fast bopel, eks turister og andre med kortvarig opphold som forutsettes å kunne forsørge seg selv

• Rett til råd og veiledning

• Krav i en nødssituasjon (økonomisk stønad og midlertidig botilbud) til det kan forventes bistand fra kilder i hjemlandet

• Evnt. stønad til hjemreise

Særskilt om EØS-borgere

• EØS-borgere kan oppholde seg fritt i Norge i 3+3 måneder på bakgrunn av EØS-avtalen (som arbeidssøkende)

• Utgangspunktet er at vedkommende i denne fasen er selvhjulpen

• EØS-borger som skal oppholde seg her utover denne første fasen – må registrere seg

• Dersom man oppfyller vilkår for registreringsbevis vil slikt bli utstedt

• Registreringsbevis er dokumentasjon på lovlig opphold i Norge

(21)

Særskilt om EØS-borgere forts.

• Lovlig opphold + fast bopel

• Registreringsbeviset er ikke dokumentasjon på fast bopel

• De som ikke er ansett å ha fast bopel – ikke krav utover råd og veiledning jf. § 1 første ledd (men kan ha krav i nødssituasjon jf. annet ledd)

• De som både kan fremlegge registreringsbevis og er ansett å ha fast bopel – rettigheter på lik linje med befolkningen for øvrig jf. § tredje ledd

Særskilt om EØS-borgere forts.

• Søknad om økonomisk stønad kan indikere at vedkommende ikke lenger fyller vilkår for opphold

• Taushetsplikt

• Det er utlendingsmyndighetenes oppgave å vurdere hvorvidt grunnlag for opphold er oppfylt eller skal tilbakekalles

• Sosialtjenesten må på selvstendig grunnlag vurdere om en søker har fast bopel i Norge

(22)

Utenlandske borgere med fulle rettigheter

• Forskriften § 1 tredje og fjerde ledd

• Nordiske borgere, tredje ledd

• Antatte ofre for menneskehandel, fjerde ledd

• Andre med særskilt rett til opphold, fjerde ledd

Personer som kan få statlig innkvartering

• Forskriften § 2

• Personer som er i eller kan få statlig innkvartering

• Asylsøkere som har eller har rett til plass i mottak under behandling av asylsøknad – ikke krav utover råd og veiledning

• De som har fått behandlet søknad og er i eller har rett til plass i mottak henvises til dette tilbudet med

mindre det er åpenbart urimelig

• Nær familie bosatt i kommunen

• I utgangspunktet selvhjulpen

(23)

Personer som er bosatt i en kommune som mottar integreringstilskudd

• Utgangspunktet er at den enkelte mottar tjenester ved NAV-kontoret i kommunen i tilskuddsperioden

• Ikke lenger krav om stående tilbud

• Henvise tilbake med mindre åpenbart urimelig

• Nær familie i bosettingskommunen

• I utgangspunktet selvhjulpen

• Avklaring i brev fra direktoratet

Personer uten lovlig opphold

• Personer som har tatt seg inn i landet ulovlig, etter utløp av oppholdstillatelse, har fått avslag på asylssøknad eller utvisningsvedtak

• Personer uten lovlig opphold har ikke rett til tjenester etter loven unntatt råd og veiledning

• Hvis personen ikke har tilbud om statlig innkvartering og befinner seg i en nødssituasjon – rett på rent midlertidig hjelp til livsopphold og bolig

• Rett inntil det er praktisk mulig å forlate landet

(24)

Dokumentasjon av lovlig opphold

• Kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen kan kreve at søker dokumenterer lovlig opphold i riket

• Kan innebære krav om fornyet dokumentasjon dersom tvil om oppholdsgrunnlaget

• Ikke gjøre vurdering av lovligheten av oppholdet

Oppgave 1

Petar er enslig mann, EØS-borger fra Slovenia. Han kom til landet høsten 2012 etter at han fikk kontrakt med en norsk entreprenør. Han har registreringsbevis som arbeidstaker. Petar arbeidet hele høsten, men ble sagt opp ved juletider. Etter utløp av oppsigelsestiden henvender han seg til NAV for å søke om livsopphold og bolig. Petar har ikke tilstrekkelig

opptjeningsgrunnlag for dagpenger.

Petar har meldt seg arbeidsledig, men har ikke fått arbeid enda.

Petar hadde bolig, men han klarte ikke å betale husleien da han mistet jobben, og var nødt å fraflytte leieforholdet. Han bor pr.

tidspunkt på sofaen til en venn.

Petar får ved henvendelse til NAV-kontoret beskjed om at han som EØS-borger uten arbeid ikke har rettskrav på tjenester etter loven, og at det ikke vil være noe poeng i å fremsette en

(25)

Spørsmål

• Hvilke rettigheter har Petar til å få dekket livsoppholdet sitt?

• Hvilke bestemmelser i lov eller forskrift har betydning her?

• Hvis en kommer til at Petar har et krav på

livsopphold, fra hvilket tidspunkt har han et slik krav?

(26)

STL. § 3. Kommunens ansvar

Nærmere om ansvarets innhold og omfang Flytting mellom kommuner mm.

(27)

STL. § 3. Om bestemmelsen

• Kommunen har ansvar for de generelle oppgavene i kap 3 og de individuelle tjenestene etter kap 4

• Oppgavene og tjenestene skal inngå i NAV-kontoret

• Nærmere organisering og prioritering i samsvar med lovens formål og rammer

• Det økonomiske ansvaret følger av STL § 7.

• Plikt til internkontroll jf. STL § 5.

STL § 3. Nærmere om bestemmelsens innhold

• NAV-kontoret skal yte hjelp til alle som oppholder seg i kommunen

• Motta og behandle alle henvendelser uavhengig av hvor vedkommende bor

• Også ansvarlig for personer som bor utenfor kommunen hvis ansvaret er løst ved å gi tilbud utenfor egen kommune eks. midlertidig botilbud

• NAV- kontoret bør tilrettelegge for at en person ikke mottar tjenester fra flere NAV-kontor

(28)

STL § 3. Nærmere om bestemmelsens innhold

• Oppholdskommune, bostedskommune og folkeregistrert kommune er ikke den samme:

- konkret vurdering av den enkeltes situasjon - hva det søkes om

- oppholdet er å anse som fast eller midlertidig

• Dersom en person mottar tjenester fra et NAV-kontor

– vanligvis ikke ha behov for hjelp til samme formål

• Konkrete inntektsmuligheter eller rettigheter etter andre ordninger

STL § 3. Nærmere om bestemmelsens innhold

• NAV-kontoret bør bidra til å tilrettelegge ved flytting mellom kommuner hvis personen som mottar tjenester ønsker dette

• Avvikle boforhold og finne ny bolig, dekke utgifter til flytting og etablering, dekke livsopphold i en

overgangsfase, overføring av kvalifiseringsprogram

• Fraflyttingskommunen ansvarlig så lenge vedtaket løper – deretter nye oppholdskommunen som er ansvarlig for å yte tjenester etter loven

• Flytting uten tilrettelegging fra NAV-kontoret

(29)

Unntak fra oppholdskommunens ansvar – opphold i institusjon

• Oppholdskommune forut for inntak i institusjon – NAV kontoret skal dekke/yte tjenestene

• Begrepene ”institusjon” og ”bolig med heldøgns omsorgstjeneste” rundskriv pkt 2.3.1

• Ansvarets omfang

• Arrestasjonskommune

• Særlig om utenlandske borgere og arrestasjon

Avklaringer

• Brev fra arbeids- og velferdsdirektoratet 23.10.12:

Avklaringer knyttet til lov om sosiale tjenester i Nav

• Norsk statsborger arrestert i utlandet og som overføres til fengsel i Norge

• Person plassert i midlertidig botilbud i kommune b av Nav-kontoret i kommune a, og oppholder seg i

kommune b rett før inntak i institusjon

• Hvor en person er arrestert, har som regel kun

(30)

Før utskrivning og utskrivning og etablering

• NAV-kontoret i oppholdskommunen forut for inntaket har fortsatt ansvaret

• NAV-kontoret skal sikre en god overgang fra institusjon/bolig til livet utenfor for den enkelte som trenger det

• Ved flytting til annen kommune gjelder ansvaret til utskrivning har funnet sted

• Unntak hvis tilflyttingskommunen er

institusjonskommunen (gjelder refusjonsansvaret)

STL § 7. Økonomisk ansvar

• Tjenester en person mottar under institusjonsopphold dekkes av oppholdskommunen forut for inntak

• Etter institusjonsopphold (utskrivning) skal tjenestene ytes/dekkes av den nye oppholdskommunen

• Unntak gjøres dersom vedkommende

tjenestemottaker tar opphold i institusjonskommunen

– refusjon

• Betingelse for å gjøre tidligere oppholdskommune ansvarlig er at denne er informert om utskriving

• Avgjørelse av tvistesak § 49

(31)

Oppgave 2

Lise er bosatt i Oslo kommune. Hun mottar flere hjelpetiltak, blant annet oppfølging av ruskonsulent. Videre har hun dekning av livsopphold og boutgifter. Lise blir arrestert i Bærum

kommune og ført til varetekt. Hun sitter i varetekt til dommen blir avsagt, og hun påstarter soningen i Sandefjord.

Lise søker NAV-kontoret i Oslo om dekning av utgifter til lagerleie. Videre har hun behov for stønad til frisør og nye vinterklær. Oslo-kontoret avviser søknaden og gir Lise beskjed om at hun må henvende seg til Bærum.

Etter endt soning har Lise et ønske om å bosette seg i Sandefjord.

Spørsmål

• Hvilket NAV-kontor er ansvarlig for å vurdere/innvilge Lise omsøkte ytelser?

• Hvilke hensyn spiller inn i forhold til om Lise skal få innvilget omsøkte ytelser?

• Hvilken kommune har ansvaret for å etablere Lise i Sandefjord?

• Hvilken kommune har ansvaret for å yte Lise

tjenester i Sandefjord? Hvem har ansvar for å dekke tjenestene økonomisk og hvorfor?

(32)

STL Kap. 4. Individuelle tjenester

§ 17. Opplysning, råd og veiledning

• Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan

kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig sørge for at andre gjør det.

(33)

STL § 17. Opplysning, råd og veiledning

• Sentral kjerneoppgave i NAV-kontoret

• En rettighet for alle som oppholder seg i kommunen

• Bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer

• Nær sammenheng med lovens formål – hjelp til selvhjelp

• Gi generell informasjon og konkret veiledning

• Individuell tjeneste – enkeltvedtak

• Alminnelig veiledningsplikt

65

Forvaltningsloven § 11

• Fvl. § 11 regulerer plikten til å gi opplysning, råd og veiledning – ikke krav om vedtak

• Dette gjelder alle forvaltningsorganer, også NAV- kontoret

• Alminnelig veiledning og informasjon om eget saksområde

• For å gjøre den enkelte i stand til å ivareta egne interesser

• Veiledning overfor personer som har konkrete saker

(34)

Identifisering av hjelpebehov

• NAV-kontoret kjenner tjenestene og har plikt til å gi informasjon og veiledning om tjenester, rettigheter og plikter etter loven

• Gi informasjon om det bruker trenger – ikke nødvendigvis bare om det personen spør om

• Kartlegging av behov – påpeke omstendigheter som kan ha betydning

• Gjøre bruker i stand til å ivareta egne behov

Bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer

• Rett til tjenesten uavhengig av om personen allerede er kommet i en vanskelig situasjon

• Tjenesten omfatter:

– Bidra til å løse eksisterende sosiale problemer – Forebygge at slike problemer oppstår

• Nær sammenheng med lovens formål

• Hjelp til selvhjelp

(35)

Veiledning overfor bruker

• Ha helhetlig fokus på brukers livssituasjon:

– Arbeid og aktivitet - omsorgsoppgaver

– Helse - fritid

– Hjemmesituasjon - boligforhold

– Nettverk - økonomi

• Tilpasse tjenesten ut fra den enkeltes behov og ønsker

• Alt fra rutinemessige svar av generell karakter til faglig kvalifiserte råd, veiledning og familieoppfølging i det enkelte tilfellet

Veiledning overfor personer uten sak

• NAV-kontoret skal på eget initiativ gi informasjon om råd og veiledningstilbudet til alle som trenger det uavhengig av om personen mottar tjenester etter loven

• NAV-kontoret kan ha ha veiledningsplikt gjennom oppsøkende virksomhet når det antas å foreligge slikt behov

(36)

Individuell tjeneste – innføring av vedtak

• § 41 Anvendelse av forvaltningsloven. Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes som

enkeltvedtak

• Når råd og veiledning vurderes som en individuell tjeneste etter § 17 skal det fattes enkeltvedtak

• Fylkesmannen er klageinstans

• Tjenesten er en del av oppfølgingen av bruker

– Når råd og veiledning er gitt i tilknytning til tildeling av annen tjeneste etter loven, skal det fremgå av dette vedtaket hva som er gitt av råd og veiledning

– Ikke nytt

71

Individuell tjeneste forts.

• Hvis det er behov for tjenesten uavhengig av en pågående sak, skal det søkes om tjenesten og fattes vedtak

– Retten til tjenesten

– Tidsfrist for når tjenesten skal være gitt

– Økonomisk rådgivning eller annen systematisk rådgivning – Hindre avvisning, synliggjøre behov og ressurser

• Hvis råd og veiledning skal inngå som tiltak i et

kvalifiseringsprogram, skal det fattes vedtak om tjenesten

• Kan fatte vedtak om å avslå eller avslutte tjenesten dersom tjenestemottaker ikke bidrar

(37)

Eksempler på forhold som kan påklages etter § 17

• Søknad om råd og veiledning er avslått

• Tjenesten tilbys ikke innen forsvarlig tid

• Løpende vedtak om råd og veiledning kan avsluttes dersom personen ikke følger opp

73

Klage som kan medføre tilsynssak

• Omfanget på tjenesten er ikke tilstrekkelig

• Kvaliteten på tjenesten er ikke forsvarlig

(38)

Eksempel på klage på tidspunkt for iverksettelse

• En bruker tar kontakt med NAV-kontoret fordi hun har opparbeidet seg stor gjeld og står i fare for å miste boligen.

• Dersom hun får beskjed om at det er 6 måneders ventetid for gjeldsrådgivning/økonomisk rådgivning, kan tidspunktet for iverksetting av vedtak om

økonomisk rådgivning være uforsvarlig.

75

Eksempel på klage på kvaliteten på tjenesten

• En bruker tar kontakt med NAV-kontoret fordi han har opparbeidet seg stor gjeld og står i fare for å miste boligen. Kreditorene er mange og har tatt pant i boligen og øvrige eiendeler. Han og kona står i tillegg midt oppe i en konfliktfylt separasjon.

• Får han et tilbud om bistand i NAV-kontorets mottak til å sette opp et husholdningsbudsjett, kan han klage på at den innvilgede tjenesten ikke oppfyller kravet til forsvarlig tjeneste, og dermed hans rett til råd og veiledning.

(39)

Kapasitet og kompetanse

• Råd og veiledningstjenesten må dimensjoneres slik at den har tilstrekkelig kompetanse til å dekke behovet for slik hjelp

• Ofte avgjørende at råd og veiledning gis på et tidlig tidspunkt, slik at problemene ikke forsterkes

• Veiledning, utover saksorienterte opplysninger, må gis av faglig kvalifisert personale

• Bør ha god oversikt over og innsikt i NAV-kontorets øvrige tjenester og ytelser, samt det kommunale tjenestetilbudet forøvrig

(40)

Midlertidig botilbud STL § 27

Ordlyd:

”Kommunen er pliktig til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv.”

Hva innebærer dette?

• En plikt for NAV-kontoret

• Plikten går ut på å framskaffe et konkret og tilgjengelig botilbud

• En naturalytelse, betaling ikke regulert

• Økonomisk stønad til dekning av selve utgiften vurderes etter STL §§ 18 og 19, ikke § 27.

(41)

Hvem har rett til midlertidig botilbud?

• Den som ikke har et sted å sove og oppholde seg det neste døgnet.

• Årsak til behovet og om situasjonen har vart over tid er uten betydning

• Brukere som bor hos venner, bekjente eller familie kan også ha krav.

• Det stilles ikke krav om at bruker først må ha forsøkt å finne et botilbud selv.

• Retten omfatter også den som oppholder seg i kommunen midlertidig.

Krav til forsvarlig standard

• Skal normalt være god tilgang til bad og toalett

• Mulighet for matlaging og vask av tøy

• Rett til privatliv og kunne motta besøk

• Hvis bruker er utestengt fra å benytte egen enhet/rom store deler av døgnet, fyller ikke tilbudet kravene som stilles til midlertidig botilbud.

• Er behovet av svært kortvarig art, kan forsvarlighetskravet lempes.

(42)

Begrensninger i bruk av midlertidig botilbud

• Bruken skal begrenses i omfang og lengde

• Opphold som varer mer enn tre måneder bør unntaksvis forekomme

• Kun unntaksvis benyttes til barnefamilier og ungdom

• Kun unntaksvis benyttes ved løslatelse fra fengsel eller ved utskrivning fra institusjon

• NAV-kontoret skal så vidt mulig umiddelbart

iverksette tiltak for å sikre overgang til varig botilbud

Saksbehandlingen

• Avgjørelse om innvilgelse eller avslag er et enkeltvedtak.

• Søknader må vurderes samme dag som de er mottatt.

• Dokumentasjonskrav begrenses til det som er nødvendig ut fra den konkrete situasjon.

• En klage på vedtak om midlertidig botilbud skal prioriteres.

(43)

Lov om sosiale tjenester i NAV

§ 18

• De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter, har krav på økonomisk stønad

• Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selvhjulpen

• Departementet kan gi veiledende retningslinjer om stønadsnivået

STL § 18. Stønad til livsopphold

I rundskrivet:

• Noen endringer i oppbygging

• Noen endringer i innhold

• Understreker individuelle vurderinger i alle ledd

• Fremhever sammenhengen til formålsbestemmelsen

• Gjennomgående fokus på barn og unge

(44)

Rettighet

• Rettighet

– Fylle betingelsene

– Utnytte alle muligheter – evt. hjelp til det er reell mulighet for å utnytte egne muligheter

• Forsvarlig livsopphold

– Sammenheng til formålsbestemmelsen – Individuell behovsvurdering

– Særlig hensyn til barns behov

• Subsidiær ytelse

– Utnytte alle reelle muligheter

– Sammenheng til økonomisk rådgivning

Individuell vurdering

• Kravet om individuell vurdering gjelder for hele søknadsprosessen, fra identifisering av søknaden, innhenting av nødvendige opplysninger og

saksbehandlingstid, til avgjørelser om hjelpebehov, stønadsnivå, vilkårssetting, stønadsform og

utbetaling.

(45)

Ytelsen

• Skjønnsmessig ytelse

– Konkret vurdering av den enkeltes faktiske behov – Kan føre til ulikheter i stønadsnivå

– Likebehandling sikres ved at grunnlaget for vurderingene er likt

• Mål: Gjøre tjenestemottaker selvhjulpen

– Midlertidig inntektssikring

– Sammenhengen til de andre tjenestene – Motivere til å skaffe inntektsgivende arbeid

– Tjenestemottaker skal som hovedregel styre egen økonomi

Stønadsnivået

• Loven omtaler ikke hvilke utgifter som dekkes

• Formålsbestemmelsen, forsvarlighetskravet,

individuell behovsvurdering, bidra til selvforsørgelse og tidsperspektivet setter rammene for nivået

• Forholdet til statlige retningslinjer og kommunale normer

– Bidrar til likebehandling

– Individuell vurdering av om satsen er forsvarlig i det konkrete tilfellet eller om det skal ytes mer/mindre

• Hjelp i en nødssituasjon

– Stønaden begrenses til det helt nødvendigste

(46)

Vedtak og klage

• Enkeltvedtak

• Følge saksbehandlingsreglene

• Saksbehandlingstid og vurderingen av nødvendige opplysninger må vurderes konkret

Vurderingen av hjelpebehovet

Tredelt vurdering:

• Tjenestemottakers personlige forhold

• Tjenestemottakers inntekter

• Tjenestemottakers utgifter

Alle vurderingene skal være individuelle og konkrete, og inkludere alle som omfattes av vedtaket

Det skal legges særskilt vekt på barn og unges behov

(47)

Tjenestemottakers personlige forhold

• Enslige

– Presiserer at dette også gjelder ved leie hos familie – Omfatter ektefelle til innsatte, faktisk separasjon pga. vold

eller tvangsekteskap

• Samboere og personer i bofellesskap

– Rettslig å anse som enslige

– Ikke gjensidig underholdsplikt for samboere

– I utgangspunktet ikke forsørgelsesplikt for unge over 18 år

Tjenestemottakers personlige forhold forts.

• Ektefeller

– Har gjensidig underholdsplikt, jf. ekteskapsloven, og begges økonomi skal vurderes samlet

• Barnefamilier

– Samboere med felles barn har forsørgelsesplikt for barna etter evne

– Utgifter til samvær inngår i livsoppholdet

(48)

Tjenestemottakers personlige forhold forts.

• Presiserer betydningen av bosituasjon og bosted og helse, alder og ulike livssituasjoner

• Studenter og elever

– Unntaket om foreldrenes forsørgelsesplikt for unge over 18 år som følger ordinær skolegang gjelder etter evne

– Unge over 18 år har selvstendig rett, men kan omfattes av familien til fullført skolegang

– Kan være urimelig å kreve låneopptak under ordinær skolegang

Tjenestemottakers inntekter

• Bankinnskudd, formue og kapitalinntekter

– Tjenestemottakers disponeringsrett – kunne sette av midler – Unntak for midler som er bundet med skattefradrag, særlig

BSU

• Krav på underhold etter barneloven

– Barns inntekter må være av et visst omfang for at foreldrene ikke lenger har forsørgelsesplikt

• Erstatningsutbetalinger

– Kan i utgangspunktet brukes til livsopphold

– Må ta hensyn til grunnlaget for erstatning for ikke-økonomisk tap og rettferdsvederlag

(49)

Tjenestemottakers utgifter

• Kjerneområdet for livsopphold

• Mat og drikke

– Understreker at sunt kosthold er viktig for barn og unge – Utgifter til dietter av helsemessige årsaker kan dekkes

• Klær og sko

– Om det er aktuelt å arve fra søsken må vurderes konkret

• Medier og kommunikasjon

– Må tilpasses samfunnsutviklingen og den enkeltes valgfrihet

Tjenestemottakers utgifter forts.

• Fritidsaktiviteter

– Utgifter knyttet til alminnelige aktiviteter, både organiserte og uorganiserte, inngår i livsoppholdet. Særlig viktig for barn og unge

• Helse

– I kjerneområdet for livsopphold inngår dekning av utgifter som ikke dekkes av folketrygden til egenandeler, hvit resept, alminnelige ikke-reseptbelagte legemidler, syns- og

hørselshjelpemidler

• Gjeld

– Kan dekke gjeldsutgifter som skyldes innkjøp av gjenstander

(50)

Utgifter til bolig

• Bolig

– Løpende utgifter, herunder forsikring og depositum

• Strøm og oppvarming

– Plikt til å gi bistand ved avstenging

• Flytting og vedlikehold

– Flytting kan inngå i livsoppholdet, vedlikehold ligger normalt utenfor

• Etablering, innbo og utstyr

– Inngår i livsoppholdsbegrepet

Oppgave 3

• NAV-kontoret mottar e-post fra Peder på 23 år, hvor det oppgis at han er uten arbeid og ikke har penger til mat eller husleie. Han har flyttet til foreldre etter at han ble ferdig med studier i annen kommune. Han har søkt jobber men har hittil ikke fått tilbud om arbeid. Han oppgir at han har lånt penger for å klare seg.

• Hvordan vil NAV-kontoret håndtere henvendelsen?

Hvilke forhold bør vurderes og hva bør det legges vekt på?

(51)

Oppgave 4

• Søker er en kvinne med 7 barn i alderen 1, 2, 4, 7, 9, 13 og 14 år. Hun har nettopp mistet

overgangsstønaden fordi NAV (stat) vurderer at hun lever sammen med barnefaren. Hun oppgir at han bor i annen kommune hvor han også er

folkeregistrert. Hun bor i kommunal bolig, og søker hjelp til livsopphold og boutgifter. I tillegg søker hun om PC til de eldste barna, skoletur for sønnen på 13 år og treningsutgifter for sønnen på 9 år.

• Hvordan vil NAV-kontoret håndtere søknaden? Hvilke forhold bør vurderes og hva bør det legges vekt på?

(52)

Hjelp i en nødssituajon

Hva er en nødssituasjon?

• Tilfelle der bruker ikke har det helt nødvendigste og står kortvarig uten mulighet til å skaffe seg det

• Hvorfor situasjonen har oppstått, er uten betydning

• Må vurdere situasjonen ”her og nå”

(53)

Hva er en nødssituasjon forts.

• Mangler midler til mat og eventuelt andre livsnødvendigheter

• Fare for tap av livsnødvendigheter som eksempelvis stenging av strøm og fravikelse fra bolig

• Dersom vilkårene for hjelp er oppfylt, har bruker et rettskrav på stønad etter STL § 18

Vurdering av hjelpebehovet

• Hjelpen skal dekke de mest nødvendige utgiftene i en kort periode

• Stønaden kan begrenses til utgifter til det aller nødvendigste

• Stønad kun til det aller nødvendigste vil ikke være forsvarlig i lengre tid enn noen få dager

(54)

Vurdering av hjelpebehovet forts.

• Kan ha krav på hjelp inntil det er mulig å utnytte andre muligheter

• Det kan ikke settes vilkår for nødhjelp.

• Utenlandske borgere kan ha begrensede rettigheter etter forskrift

Vurdering av hjelpebehovet forts.

• En person i en nødssituasjon kan ikke avvises

• Det skal tas særlig hensyn til barns behov

• En søknad kan ikke avslås med den begrunnelse at vedkommende kan henvende seg til familie, venner, veldedighetstilbud eller lignende

• Oppfølging av brukers helhetlige situasjon gjennom endringsarbeid, økonomistyring etc, skal ikke skje i nødssituasjonen

(55)

Saksbehandlingen

• Nav-kontoret skal ta i mot og vurdere alle skriftlige og muntlige henvendelser

• Avgjørelsen et enkeltvedtak

• Behovet av akutt karakter, dvs. at søknader må vurderes raskt, ofte samme dag

• Dokumentasjonskravet må begrenses til det som er nødvendig for å belyse den konkrete situasjonen.

Oppgave 5

• Marte er 24 år. Siden hun avsluttet et kurs i april har hennes eneste inntekt vært sosialhjelp. I slutten av juni mottar hun tilbakebetalt skatt. Etter

sosialtjenestens beregninger skal hun være økonomisk selvhjulpen med disse midlene i juli, august og september. 20. juli oppsøker Marte

sosialtjenesten og søker om nødhjelp, livsopphold og husleie. Hun opplyser at hun ikke har penger og at skattepengene er benyttet til husleie for juli,

kredittkortgjeld og gjeld til foreldrene.

(56)

Spørsmål til oppgaven

• Hva er nødvendig dokumentasjon for å behandle henvendelsen?

• Er det ytterligere opplysninger som har betydning for vurderingen av saken? I så fall hvilke?

• Hvordan vil dere vurdere henvendelsen?

STL § 20. Bruk av vilkår

”Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad, herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også

§ 21 tredje ledd og § 25.

Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønads- mottaker eller begrense hans eller hennes handle- eller valgfrihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være i strid med andre bestemmelser i loven her eller i andre lover.”

(57)

Hva er hensikten med bruk av vilkår?

• Vilkår kan settes for å bidra til å gjøre bruker i stand til å sørge for sitt livsopphold på annen måte enn ved

økonomisk stønad

– Nær sammenheng med formålsbestemmelsen – hjelp til selvhjelp

– Styrke muligheten til å bli selvforsørget gjennom arbeid – Virkemiddel for å motivere og påvirke

Bruk av vilkår er myndighetsutøvelse

• Økonomisk stønad er en rettighet som i utgangspunktet skal tildeles uten vilkår

• Vilkår innebærer en plikt, et pålegg eller en begrensning

• Vilkår bør helst settes i samarbeid med bruker

– Brukermedvirkning: Motiverende og hensiktsmessig – Ikke avtale mellom likeverdige parter

• Hvis samarbeid er vanskelig, kan NAV sette vilkår uten at bruker har medvirket i utformingen

(58)

Når kan det settes vilkår?

• Vilkår kan settes når bruker kan gjøre noe selv for å komme i arbeid, eller på annen måte bli selvforsørget

– Aktivitetskrav knyttet til arbeid – Redusere utgifter

– Øke inntekter

• Vilkåret må være hensiktsmessig

– Konkret og individuell vurdering av hvilke vilkår som er formålstjenelige

– Kartlegge brukers helhetlige situasjon: helse, sosiale forhold

• Det skal ikke settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad i en nødssituasjon

Vilkåret må oppfylle tre sidestilte krav:

• Vilkåret må ha nær sammenheng med vedtaket

- Konkret og individuell vurdering - Ulike vilkår kan kombineres - Ikke settes som ‘straff’

• Det må ikke være uforholdsmessig byrdefullt eller urimelig begrense tjenestemottakers handle- eller valgfrihet

- Individuell vurdering – objektiv grense

• Ikke være rettsstridig

- Ulovlig, kan ikke bygge på avtale

(59)

Vedtak og klage

• Avgjørelse om å sette vilkår er et enkeltvedtak. I vedtaket skal det gå fram:

– at det er satt vilkår – hva vilkåret går ut på

– begrunnelse for hvorfor vilkåret er satt – konsekvensen av at vilkåret brytes – at vedtaket kan påklages

Konsekvensen av at vilkår brytes

Når vilkåret fastsettes:

• Konsekvenser av et eventuelt brudd på vilkår vurderes individuelt og konkret

– Vil vilkåret føre til at bruker øker muligheten for å forsørge seg selv gjennom arbeid eller ved å øke/redusere inntekter/utgifter ? – Er bruker i stand til å oppfylle vilkåret, ut fra helse og sosiale forhold?

• Konsekvenser av brudd på vilkår framgår av vedtaket

• Konsekvens av vilkårsbrudd kan være stans/reduksjon av stønad, utbetaling til andre, utbetaling i form av

varer/tjenester med mer.

(60)

Når vilkåret brytes:

• Det skal vurderes om og når konsekvensen skal iverksettes

• Momenter i vurderingen:

– hva er årsaken til bruddet – evne eller vilje?

– hvilken betydning får konsekvensen for bruker?

– hvilken betydning får konsekvensen for eventuell familie?

– hvor alvorlig er bruddet, og hvor stor konsekvens er det rimelig å iverksette? Konsekvensen må stå i forhold til bruddet.

– er bruker sikret det helt nødvendige?

Konsekvensen av at vilkår brytes

Nytt vedtak ved vilkårsbrudd

• Avgjørelse om iverksetting av konsekvens ved vilkårsbrudd, eller endring av vilkår, skal fattes i nytt enkeltvedtak.

• Vedtaket skal fattes samtidig som konsekvensen av vilkårsbruddet iverksettes

• Vedtaket skal begrunnes, og det skal informeres om klageadgang i vedtaket

(61)

Forskjell på vilkår og krav om dokumentasjon

• Vilkår etter § 20 er ikke det samme som krav om dokumentasjon

• Et vilkår er knyttet til en aktivitet som skal gjøres i løpet av vedtaksperioden

• Et dokumentasjonskrav er knyttet til vurderingen av om det foreligger rett til stønad, og skjer i forkant av vedtaket

Hvordan gå fram når man setter vilkår?

1. Vurdere om det skal settes vilkår

2. Hvis bruk av vilkår, skrive i vedtak om vilkåret

3. Ved brudd på vilkår – vurdere om konsekvens av vilkårsbrudd skal iverksettes

4. Hvis iverksetting av konsekvens ved vilkårsbrudd:

Fatte nytt vedtak om iverksetting av konsekvens av

(62)

Oppgave 6- § 20 vilkår

Per er 45 år, enslig og bilverkstedet hans har nylig gått konkurs. Han har en skadet skulder etter en trafikkulykke, og har vonde knær. I perioder drikker han en del alkohol, men han sier selv at han ikke har drukket de siste månedene. Han kom 1. februar til

mottakssamtale og søkte om sosial stønad til livsopphold og husleie framover, og husleie for november, desember og januar.

Han opplyste at han ikke hadde hatt inntekter på ganske lenge, og at han hadde lånt en del av venner og bekjente. I samtalen synes NAV-veileder Trine at han lukter litt alkohol.

Trine vurderer at Per har krav på stønad til livsopphold og husleie framover. Hun vurderer også at han skal få dekket

husleierestansen. Samtidig lurer hun på om det bør settes vilkår til stønaden.

Spørsmål til oppgave 6- vilkår

1.Hva bør Trine legge vekt på i vurderingen av om det skal settes vilkår i saken?

Trine bestemmer seg for å sette vilkår.

2.hva slags vilkår kan hun sette?

3.Hvordan skal beslutningen om vilkår utformes?

Per følger ikke opp vilkåret som er satt.

4.Hvordan bør Trine gå fram når hun mener at vilkåret er brutt?

5.Hvilke momenter skal hun legge vekt på i vurderingen av om konsekvenser av vilkårsbruddet skal iverksettes?

6.Hvilke krav stilles til saksbehandlingen?

(63)

(64)

STL § 21. Stønadsformer

”

Økonomisk stønad gis som lån, garanti for lån, eller varer og tjenester.

Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale lånet. Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal vedtaket inneholde bestemmelser om

lånevilkårene.

§ 21. Stønadsformer, forts.

”Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at

stønadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vilkår som er fastsatt etter § 20, kan det vedtas at stønaden helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester.

(65)

Stønadsformer

Stønadsform vurderes når hjelpebehovet er avklart.

– Hovedregel: Stønad som bidrag

– Stønad kan også gis i form av lån eller garanti for lån – Eller varer og tjenester

Bidrag

• Økonomisk stønad skal bidra til å gjøre bruker

selvhjulpen. Hjelpen bør gis som bidrag for at bruker selv skal styre og disponere over sin økonomi

• Bidrag skal ikke tilbakebetales, unntak: vedtak om refusjon

(66)

Lån/garanti for lån

Lån kan gis hvis bruker

• har midler i vente: realisering av arv, gave, formuesgoder

• venter på lønnsutbetaling eller annen type utbetaling for samme periode

• har avdrag på boliglån og stønad til avdragene vil føre til formuesøkning

• har tilbakebetalingsevne

Garanti for/ lån til depositum

• Ytes hvis bruker ikke har midler til depositum selv

• Garanti røper klientforhold. Det bør vurderes om lån til kontant depositum skal ytes framfor garanti for depositum

(67)

Lån og vedtak

• Vedtak om lån skal inneholde lånevilkår som rentesats, og forfallsdato

• Klageadgang

• Ny vurdering av tilbakebetalingsvilkår ved endring i økonomisk situasjon

Varer og tjenester

• Brukes kun unntaksvis:

– der det antas at stønaden ikke vil bli brukt etter hensikten

– eller i samsvar med vilkår satt etter § 20

– varer: rekvisisjon til mat, møbler,

– tjenester: Rekvisisjon til flyttebyrå, rekvisisjon tannbehandling

• Direkteutbetaling til utleier/strømleverandør kan ikke hjemles i § 21

(68)

Varer og tjenester forts.

• Det må foretas en konkret, individuell vurdering og konkrete holdepunkter for at stønaden ikke vil bli brukt som tiltenkt må foreligge

• Stønad som varer og tjenester røper klientforhold

• Ordningen bør utformes minst mulig byrdefull og stigmatiserende.

STL § 22. Utbetaling av stønad

” Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i § 21, fjerde ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt om stønad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det bestemmes at den skal deles mellom dem.

(69)

Utbetaling av stønad

• Hovedregel: Stønad utbetales til den som har søkt.

• Unntak: Utbetales til flere, hvis stønaden er ment å dekke livsoppholdet til flere, eks samboere og ektefeller

• Til andre etter samtykke: strømleverandør, utleier

Selve utbetalingsmåten

• NAV bestemmer selv hvordan utbetalingen skal foregå: kontant/kontantkort, overføres bankkonto, postanvisning, om stønaden skal deles opp for kortere perioder etc.

• NAV skal rådføre seg med bruker, og utbetalingen skal være minst mulig belastende

• Krav til forsvarlighet, § 4 og formålstjenlig etter § 1

(70)

Vedtak og klage

• Avgjørelse om utbetalingsmåte og om stønaden skal utbetales til andre skal framgå av vedtaket.

• Avgjørelsen er i seg selv ikke et enkeltvedtak og kan ikke påklages til Fylkesmannen.

• NAV må følge krav til saksbehandling og god forvaltningsskikk

(71)

Lov om sosiale tjenester i Nav § 19

• Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene i

§ 18 ikke er til stede, yte økonomisk hjelp til personer som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg en vanskelig livssituasjon

(72)

STL § 19. Stønad i særlige tilfeller

• Stønad i særlige tilfeller skal vurderes hvis stønad til livsopphold avslås

• Stønad kan ytes i to tilfelle:

- Utgiften er i det konkrete tilfellet ikke nødvendig for tjenestemottakers livsopphold

– Utgiften dekker formål som ligger utenfor livsoppholdet – Utgiften dekker formål innenfor livsoppholdet, men ligger

utenfor rammen av forsvarlig livsopphold

- Alle andre muligheter til selvforsørgelse er ikke forsøkt

– Situasjonen og hjelpebehovet tilsier at utnyttelse av alle muligheter vil utgjøre en stor belastning 143

STL § 19. Stønad i særlige tilfeller forts.

• § 19 innebærer en egen vurdering

• Krever at saken er så godt opplyst som mulig

• Må vurdere søkerens individuelle og helhetlige situasjon i forhold til lovens målsettinger

• Det kan være åpenbart urimelig å ikke yte hjelp etter denne bestemmelsen