ANNUAL REPORT 2018
NORSK POLARINSTITUTT . NORVEGIAN POLAR INSTITUTE
Mandat og finansiering 5
Forvaltningsmyndighet 5
Økonomi, organisasjon og ledelse 6
Naturmangfold 7
Forurensning 8
Polarområdene 9
Forskning 11
Logistikk og infrastruktur 20
Markeringer og hendelser 22
Artikler . Articles
Topografisk og geologisk kartlegging i Dronning Maud Land 24
Topographic and geological mapping in Dronning Maud Land 25
Svalbards isbreer og effekter på fjordsirkulasjonen 26
Svalbard glaciers and effects on fjord circulation 29
FF “Kronprins Haakon” _ rigget og klar for tokt i Arktis og Antarktis 31 RV Kronprins Haakon _ all rigged and ready for cruises in the Arctic and Antarctic 32
Annual report 2018 (English version) 34
Utgivelser . Publications 46
Norsk Polarinstitutt forkortes flere steder til NP i bildetekstene. I den elektroniske versjonen er det lenket til publikasjonene som det refereres til i publikasjonsoversikten. / Please note that Norwegian Polar Insitute is
abbreviated to NPI in the Annual report and that captions are in English as well as Norwegian throughout the report.
In the on-line version of this annual report, there are links to the papers referred to in the publication overview.
© Norsk Polarinstitutt 2019, Framsenteret, Postboks 6606, Langnes, 9296 Tromsø
www.npolar.no
Redaktører . Editors: Elin Vinje Jenssen & Gunn Sissel Jaklin, NP / NPI
Grafisk design . Design: Jan Roald, NP / NPI
Forside foto . Front cover photo: Ann Kristin Balto, NP / NPI. FF ”Kronprins Haakon” på sitt første tokt i Framstredet, høsten 2018. RV Kronprins Haakon on its first cruise to Fram Strait, autumn 2018.
Trykk . Print: Bodoni AS, Bergen
Norsk Polarinstitutt holder til i Framsenteret i Tromsø – et nettverk av 20 institusjoner med kunnskap om nordområdene. Instituttet har i tillegg medarbeidere stasjonerte i Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard og på Trollstasjonen i Dronning Maud Land i Antarktis. / The Norwegian Polar Institute is situated in Tromsø at the Fram Centre, a network of 20 institutions with specialist knowledge about the High North. In addition, the Institute has personnel at offices in Ny-Ålesund and Longyearbyen in Svalbard, and at the Troll Research Station in Dronning Maud Land in Antarctica. Kart/Map: Anders Skoglund, NP / NPI
Polarinstituttet feiret sin nittiårsdag 7. mars med et arrangement i Framsenterets andre byggetrinn, som ble offisielt åpnet 22.
august av klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Norsk Polarin- stitutt har nå også lokaler i Fram II.
I mai fikk instituttet tildelt rollen med å utøve norsk vertskap i Ny-Ålesund. Dette innebærer ikke minst å følge opp den nye forskningsstrategien som utarbeides av Norges Forskningsråd, og som instituttet har gitt bidrag til.
Aktiviteten i instituttet har også i år vært stor. Over 100 fagfel- levurderte vitenskapelige artikler er blitt publisert og bidrar til at vi gir råd til forvaltningen basert på kunnskap av høy kvalitet.
Det er dessuten gledelig at våre forskere har fått god uttelling på sine søknader til Norges Forskningsråd. Av feltaktiviteten kan spesielt nevnes våre geologer som var i Antarktis sørsommeren 2017-18 for å kartlegge bergartene rundt Trollstasjonen. Arbeidet med plast i havet er videreført, blant annet med rapport om plastforurensning i europeisk Arktis og etablering av et flaggskip for plastforskning på Framsenteret.
Polarinstituttet er nasjonalt ledende i arbeidet med å publisere forskningsdata internasjonalt. Vi forvalter over 340 datasett, og 150 av disse er nedlastbare. I 2018 var det dessuten rekord- produksjon av kart, og vårt satellittbildekart over Fimbulisen ble kåret til Norges beste kart under Geomatikkdagene.
Norge overtok formannskapet under isbjørnavtalen i år, og insti- tuttet bidro med faglig og strategisk rådgivning til partsmøtet.
Et formidabelt arbeid med ti ulike rapporter i forbindelse med revisjon av havforvaltningsplanene i 2019 ble påbegynt. Som oppfølging til Meld.St. 33 (2014-2015) Norske interesser og politikk for Bouvetøya, leverte vi forslag til endringer i forskriften om fredning av Bouvetøya. Som myndighetsutøver behandlet instituttet fem saker etter Antarktisforskriften og en etter Bou- vetøyaforskriften.
Absolutt størst oppmerksomhet av all vår aktivitet dette året ble viet til FF “Kronprins Haakon”. Skipet gir nye muligheter for kunnskapsinnhenting både i nord og sør. I august ble det satt inn i ordinær virksomhet, og fram til november ble fem tokt gjen- nomført i havområdene nord for Svalbard – Framstredet.
Etter mer enn ti års planlegging og bygging ved Fincantieris verft i Genoa i Italia, kunne skipet døpes i sin hjemmehavn Tromsø 17. november. Fire statsråder var til stede, og sammen med publikum, fjernsynsseere og inviterte gjester fikk de oppleve at H.K.H. Prinsesse Ingrid Alexandra døpte skipet med en iskjerne fra havisen nord for Svalbard.
På logistikksiden ga instituttet støtte til 90 tokt og/eller for- skningsprosjekter på Svalbard i 2018. Administrativt ble sty- ringssystemet for informasjonssikkerhet sertifisert, og mye arbeid ble lagt ned i samordning av felles IKT-løsning og arkiv under Miljødirektoratet. Sykefraværet for instituttets 170 ansatte er fortsatt lavt, med 3,7 prosent.
For å styrke instituttets samfunnsoppdrag ble det i 2018 utviklet en programbasert organisasjon. I september ble det enighet med arbeidstakerorganisasjonene om ny organisering fra 2019.
Endringen gjelder fire forsknings- og rådgivningsprogrammer, som skal være Polhavet, Svalbard, Ny-Ålesund og Antarktis.
Ny-Ålesund-programmet opprettes for å ivareta den nye op- pgaven som vertskap og for å implementere forskningsstrate- gien som utvikles i løpet av 2019.
Med forskningsskipet “Kronprins Haakon” som ny kunnskaps- plattform og en organisasjon som er bedre skodd for å møte morgendagens utfordringer tar ledelsen og de ansatte fatt på 2019 med store forventinger.
Ole Arve Misund Direktør
2018 er et av de mest markante årene i Norsk Polarinstitutts 90 år lange historie. Vertskapsrolle i Ny-Ålesund på Norges vegne, nytt isgående forskningsfartøy og åpning av nytt byggetrinn på Framsenteret var noen av flere store begivenheter.
Mandat og finansiering
Norsk Polarinstitutt er et direktorat under Klima- og miljø- departementet som driver naturvitenskapelig forskning, kart- legging og miljøovervåkning i Arktis og Antarktis. Instituttet er faglig og strategisk rådgiver for staten i polarspørsmål, representerer Norge internasjonalt i flere sammenhenger og er Norges utøvende miljømyndighet i Antarktis. Klima, miljøgifter, biologisk mangfold og geologisk og topografisk kartlegging er viktige arbeidsfelt for instituttet. Det samme er overvåkning av naturmiljøet i polarområdene, samarbeid med Russland og sirkumpolart samarbeid i Arktis og Antarktis.
Feltarbeid og datainnsamling har alltid vært viktig for Polarin- stituttet, gjennom for eksempel undersøkelser av isbjørn ved Svalbard, iskjerneboringer i Arktis og Antarktis og målinger av havis i Polhavet. Instituttet utstyrer og organiserer også store ekspedisjoner. Klima- og miljødepartementet gir rammer og oppdrag for virksomheten, i samråd med de øvrige mil- jømyndighetene. I tillegg har instituttet oppdrag med finansi- ering bl.a. gjennom andre departementer, andre miljøinstitu- sjoner, forskningsinstitusjoner, Norges forskningsråd og EU.
Polarinstituttet representerer Norge i flere internasjonale fora og har samarbeid med en rekke forskningsinstitutter verden over. Resultater fra forsknings- og overvåkingspro- sjekter formidles inn til statsforvaltningen, samarbeidspart- nere, internasjonale forvaltningsprosesser, fagmiljøer, skole- verket og allmennheten. Utstillinger, bøker, rapporter og et vitenskapelig tidsskrift, Polar Research, produseres og utgis av instituttet.
Polarinstituttet har røtter tilbake til vitenskapelige ekspedi- sjoner til Svalbard i 1906–07, som var direkte forløpere til opprettelsen i 1928. Instituttet er lokalisert i Framsenteret i Tromsø – et nettverk av 20 institusjoner med kunnskap om nordområdene. Instituttet har i tillegg medarbeidere stasjonert i Ny-Ålesund og Longyearbyen på Svalbard og på Troll- stasjonen i Dronning Maud Land i Antarktis.
Forvaltningsmyndighet
Informasjon og kunnskapsutvikling om miljøtilstand, påvirk- ning og utvikling innenfor det geografiske virkeområdet vårt er grunnlaget for virkemiddelbruken. Kunnskapen leveres blant annet som innspill til sektormyndighetenes prosesser og i internasjonalt samarbeid både i nord og i sør. Både i Arktis og i Antarktis er kunnskapsutviklingen basert på aktiv forskning, egne miljøovervåkningsprogrammer og utrednings- arbeid der også kunnskapsproduksjon ved andre institutter trekkes inn. Gjennom å være en aktiv bidragsyter i pågående prosesser og diskusjoner nasjonalt og internasjonalt er Norsk Polarinstitutt med på å videreutvikle og fastsette nye virke- midler på grunnlag av ny kunnskap og generell politikk- utvikling.
Norsk Polarinstitutt har forvaltningsmyndighet i sør i henhold til forskrift av 26. april 2013 nr. 412 om miljøvern og sikkerhet i Antarktis (Antarktisforskriften). Denne forskriften er gitt for å oppfylle Norges forpliktelse etter miljøprotokollen under Antarktistrakten til å ha et slikt regelverk. Forskriften stiller strenge krav til miljøsikkerhet og sikkerhet for liv og helse ved aktiviteter som skal utføres i Antarktis. Polarinstituttet har myndighet til å pålegge endringer i, utsette eller forby aktiviteter dersom de er i strid med regelverket. I tillegg skal instituttet føre tilsyn med at regelverket overholdes.
For Bouvetøya i sør gjelder egne forskrifter. Under disse forskriftene er Norsk Polarinstitutt delegert myndighet fra Klima- og miljødepartementet til å gi tillatelser til bruk av terrenggående kjøretøyer og landing med luftfartøy, og til å dispensere fra andre bestemmelser i forbindelse med forskning eller andre, særlige tiltak.
Norsk Polarinstitutt har ikke forvaltningsmyndighet i nord.
Måloppnåelsen er avhengig av virkemidler som forvaltes av andre myndigheter.
Antall saker instituttet har behandlet etter disse forskriftene i løpet av 2018 har vært i et liknende omfang som tidligere år.
Organisasjonsplan, Norsk Polarinstitutt
Organisasjon og ledelse
Norsk Polarinstitutt hadde 170 ansatte fra 23 nasjoner ved utgangen av 2018. Ledelsen består av direktør Ole Arve Misund og direktørene for avdelingene administrasjon/
assisterende direktør (Geir Andersen), forskning (Nalân Koç), miljø- og kart (Ingrid Berthinussen), operasjon og logistikk (John E. Guldahl) og kommunikasjon (Gunn Sissel Jaklin). I tillegg er internasjonal direktør/stab (Kim Holmén) medlem av ledergruppen. Leder for ICE (Harald Steen) har regelmessig rapportert til gruppen. Eva Therese Jenssen vikarierte som kommunikasjonsdirekør i første halvår av 2018.
Organisasjon og ledelse
Økonomi
Økologisk tilstand i Barentshavet og Svalbard
Norsk Polarinstitutt deltar i videreutviklingen av fagsystemet for god økologisk tilstand i Barentshavet og på Svalbard. Vi har blant annet levert data for havis og plankton til uttestin- gen. Utkast til protokoll for metodikk ble ferdigstilt i 2018.
Instituttet har også levert data og bidratt til vurdering av datatilfang og representativitet av indikatorene svalbardrype, svalbardrein, plantebiomasse, gjess og fjellrev.
Havforsuring
Havforsuringsflaggskipet i Framsenteret ble i 2016 – 2018 ledet av Norsk Polarinstitutt. Et nytt treårig program ble etablert:
Havforsuring - drivere og effekter på arktiske marine organis- mer og økosystemer. Resultater av forskning på havforsuring er presentert i flere internasjonale publikasjoner og konfe- ranser. Instituttet har medforfattere av rapporter både nasjonalt og internasjonalt gjennom Arktisk råd og andre;
AMAP Arctic Ocean Acidification og An assessment of MOSJ:
the state of the marine climate system around Svalbard and Jan Mayen.
Havforvaltning
Arbeid knyttet til helhetlig havforvaltning i 2018 har i stor grad, både i Faglig forum og i Overvåkingsgruppen, vært rettet mot arbeidet med det faglige grunnlaget for reviderin- gen av forvaltningsplanen for Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten. Polarinstituttet leder arbeidet med de særlig verdifulle og sårbare områdene (SVO). I 2018 var Polarinsti- tuttet medarrangører av et seminar om SVO-arbeidet. Vi bidro til rapporten om polarfronten, som ble levert til Faglig forum
i september. Via BarentsWatch bidro vi til innholdeti areal- verktøyet for forvaltingsplanene. Polarinstituttet deltar i flere prosesser knyttet til havforvaltning, blant annet i program- styret for havkartleggingsprogrammet MAREANO og sjøfuglprogrammet SEAPOP.
Miljøverdier
I 2018 bidro Polarinstituttet i flere prosesser for å ivareta økosystemet og opprettholdelse av økosystemtjenester, blant annet vurdering av Important Bird Areas opp mot verneom- rådesystemet, utvikling av metodikk for sårbarhetsanalyse av ilandstigningslokaliteter for turister, miljøretningslinjer for bruk av droner i Antarktis, iverksetting av klimahandlingsplan og utvikling av forvaltningsverktøy for verne- og forvaltnings- områdesystemet.
Økosystembasert marin forvaltning i Antarktis
Norsk Polarinstitutt deltok i 2018 i den faglige utviklingen av en «feedback management»-tilnærming i forvaltningen av krillfiskeriene i Sørishavet, hvor krilluttak fra predatorer og fiskerier var et viktig tema, i tillegg til flere andre aktiviteter knyttet til klimaendringer og overvåking. Innenfor rammen av partsmøtene til Antarktistraktaten og den underliggende miljøkomitéen har vi bidratt til å løfte diskusjoner knyttet til koblingene mellom hav og land og behovet for å se forvalt- ningsregimene i sammenheng. Vi utførte et stort litteratur- studium for regionen tidlig i 2018. Videre var instituttets feltarbeid på Bouvetøya 2017-2018 vellykket, og data derfra er forventet å strømme inn fra instrumenterte marine pattedyr frem til oktober 2019.
Forskerne studerte marine pattedyr og pingviner under feltarbeidet på Bouvetøya i Sørishavet i 2018. På bildet ser vi en petrell og en elefantsel på stranda. / Marine mammals and penguins were studied during fieldwork on Bouvetøya in the Southern Ocean in 2018. In the picture a petrel and an elephant seal on the beach. Foto / Photo: Tor Ivan Karlsen, NP / NPI
Plast og mikroplast
I 2018 videreførte vi arbeidet med overvåking og utvikling av ny kunnskap om mikroplast gjennom utvikling av metodikk for prøvetaking og overvåking. Polarinstituttet har en repre- sentant i arbeidsgruppen som Miljødirektoratet har opprettet for marin forsøpling. Instituttet deltar i Framsenterets miljø- giftflaggskip og det nyopprettede flaggskipet «Plast i Arktis». I januar ga vi ut rapporten «Plastic in the European Arctic», som ble lansert ved Klima- og miljøministerens deltakelse under Arctic Frontiers. Høsten 2018 startet arbeidet med å kartlegge plastinnholdet i havhestunger.
Gamle og nye miljøgifter
Som en del av arbeidet i Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP) har Polarinstituttet bidratt til en rapport knyttet til effekter av miljøgifter på arktiske sjøfugler og pattedyr. Vi har deltatt i utarbeidelse av rapporter for Arktisk råd på marin forsøpling. Innspill til PAME-rapporten, som skal presenteres for ministrene i mai 2019, ble levert høsten 2018. Høsten 2018 startet også arbeidet i en AMAP-ekspert- gruppe knyttet til plast i det marine miljø i Arktis. Polarin- stituttets miljøgiftgruppe deltok i et plastmøte i regi av den norsk-russiske miljøkommisjonen i Moskva i 2018 med hensikt å etablere en kunnskapsstatus på plast i havmiljøet i nordom- rådene. En reviewartikkel om effekter av miljøgifter på isbjørn, med bidragsytere fra alle de arktiske landene, ble laget i 2018. I tillegg ble det publisert fem vitenskapelige artikler om effekter av miljøgifter på sjøfugl og marine pattedyr.
Rapporten «Plastic in the European Arctic», ble lansert under Arctic Frontiers i januar. / The report “Plastic in the European Arctic” was released during Arctic Frontiers in January.
Isbjørn troner øverst i næringskjeden og er ekstra utsatt for miljøgifter som hoper seg opp i kroppen. På dette bildet har en liten isbjørnfamilie funnet veien til en holme i Kongsfjorden. / Polar bears thrive at the top of the food chain and are extra vulnerable to environmental toxins that accumulate in the body. In this picture, a small polar bear family has found its way to an islet in Kongsfjorden. Foto / Photo: Geir Wing Gabrielsen, NP / NPI
Overvåkning
Polarinstituttet ferdigstilte og godkjente i 2018 en plan for overvåking av vegetasjon i Arktis. Planen skisserer fokus for overvåkingen som er i tråd med utvikling av fagsystemet for god økologisk tilstand og Miljøovervåking Svalbard og Jan Mayen MOSJ.
Isbjørn
Under det internasjonale partsmøtet for isbjørn i 2018 ble resultater fra norske forsknings- og overvåkingsprogrammer presentert. Polarnstituttet ga vitenskapelige presentasjoner på isbjørntemaet i det russiske «Marine Mammals of the Holar- ctic»-møtet i Arkhangelsk, her ble også data delt og fremtidig samarbeid planlagt.
Instituttet ledet og deltok med faglige innspill i arbeidet under IUCNs Polar Bear Specialist Group (PBSG), som er den viten- skapelige rådgiveren til partene under isbjørnavtalen. På det siste partsmøtet i Fairbanks i februar i 2018 ble det igangsatt et arbeid med å lage Rules of Procedure for partssamarbeidet, inkludert samarbeidet med PBSG. Vi deltar også i arbeids- gruppen (CWG) som jobber med konflikter mellom mennesker og isbjørn. På møtet i CWG i Anchorage i januar presenterte WWF en programvareplattform som var så lovende at deltake- re fra Norsk Polarinstitutt, Sysselmannen og Miljødirektoratet ble enige om å teste ut systemet i Norge.
Ny-Ålesund
Forskningsstrategien for Ny-Ålesund, som Forskningsrådet har ansvaret for, var i 2018 fortsatt under utarbeidelse, og arbeidet med implementering ble derfor ikke igangsatt. I fellesskap med Forskningsrådet presenterte vi endringene i Ny-Ålesund under POLAR2018 i Davos. I tillegg var lederne for de utenlandske instituttene med lang tilstedeværelse i Ny-Ålesund invitert til et informasjonsmøte hos Forsknings- rådet i september.
Polarinstituttet har overtatt vertskapsrollen i Ny-Ålesund og har sammen med Kings Bay AS etablert en prosjektgruppe som ser på arbeids- og ansvarsfordeling. Instituttet hadde høy tilstedeværelse i Ny-Ålesund gjennom flere av våre faste
forskere som har utvidet sine feltopphold i Ny-Ålesund.
Bemanningen vår ved Sverdrup økte med en materialforvalter, og instituttet har nå seks ansatte i Ny-Ålesund; en leder, tre ingeniører og to materialforvaltere.
Den faglige aktiviteten i Ny-Ålesund er konsentrert omkring de lange tidsseriene. Forskerne har ansvar for datainnsamling til tidsserier på sjøfugl, miljøgifter i sjøfugl og sjøfuglegg, Kongsfjordentransekt med oseanografiske og biologiske data, fastis i Kongsfjorden, rein, rev, vegetasjon, stråling, snø og isbreer omkring Ny-Ålesund.
Framsenteret
Norsk Polarinstitutt er største eier i Framsenteret AS med eierandel på 41 %. En av de viktige sakene for selskapet i inneværende år har vært utbyggingen av Framsenteret.
Polarinstituttet leder to faglige Framsenterflaggskip, Polhavet og Havforsuring, og er en del av lederteamet i flaggskipet MI- KON. Polarinstituttets forskere deltar aktivt i alle flaggskipene og de nyeste forskningsresultatene formidles blant annet gjen- nom FRAM Forum, omtale på vår nettside og sosiale medier, deltakelse under Forskningsdagene og Fritt Fram. Aktiviteten i flaggskipene rapporteres til Klima- og miljødepartementet gjennom flaggskiprapportene.
Rødlistearter
I 2018 leverte Polarinstituttet en justert utgave av rapporten om kunnskapsbehov for rødlistearter på Svalbard. For de vanlige rødlistede sjøfuglartene anbefales det å prioriterer og opprettholde eksisterende innsats på sjøfuglovervåking og videreføre programmene SEAPOP og SEATRACK, imple- mentere ny overvåking for arter som i dag ikke overvåkes på Øst-Svalbard og utvikle «tracking»-studier. Det er behov for mer informasjon om vadefugler, blant annet om bestandsstør- relser, demografiske parametere, fordeling og vandringer/
trekk. Det foreslås å opprettholde overvåkningen av isbjørn og å kombinere fremtidige tellinger av isbjørn i iskantsonen med tellinger av hval i samme område. Videre er det behov for å etablere et overvåkningssystem for de andre rødlistede sjøpattedyrene, følge med på ekspansjonen av steinkobber med potensielt negative konsekvenser for ringsel og ta i bruk ny teknologi.
Ny-Ålesund på Svalbard. / Ny-Ålesund in Svalbard. Foto / Photo: Helge Tore Markussen, NP / NPI
Fremmede arter og områdebrukskart
Polarinstituttet leverte i 2018 en delrapport på kartlegging av fremmede arter og deres vekstforhold på Svalbard. Ingen fremmede karplanter ble funnet utenfor bosettinger eller på fuglefjell. Vi bidro også til en rapport om fremmede arter i Arktis som oppsummerte status for kartlegging og overvåking for terrestriske, marine, ferskvanns- og kystøkosystemer, og anbefalte tiltak for videre kartlegging og overvåking. Polar- instituttet leverte også sluttrapport på prosjekt «Where do trophic interactions happen?» (2015 - 2018) finansiert av Sval- bard Miljøvernfond. Her ble det utarbeidet områdebrukskart for reinsdyr og sammenfattet all tilgjengelig områdebruksdata for reinsdyr, rype og kortnebbgås, i tillegg til undersøkelser av hva som karakteriserer steder der dyrenes områdebruk overlapper.
Miljøsamarbeidet Norge – Russland
Under prosjektet HAV-1 jobber Norsk Polarinstitutt, sammen med blant annet Miljødirektoratet og Havforskningsinstituttet, med å sammenligne hvordan norske og russiske fagmiljøer identifiserer verdifulle marine områder i hele Barentshavet. En rapport om status for første del av arbeidet er ferdigstilt.
Gjennom ledelse av HAV 2-prosjektet har instituttet, i sam- arbeid med Havforskningsinstituttet og Rusgeo, fortsatt det faglige arbeidet med å holde den felles norsk-russiske miljø- statusrapporten for Barentshavet oppdatert. Dette gjøres i tett samarbeid med arbeidsgruppen WGIBAR (Working Group on the Integrated Assessments of the Barents Sea) under ICES.
WGIBARs rapport for 2018 er publisert i Barentsportalen. I 2018 ble det gjennomført mindre omfattende oppdateringer av felles norsk-russisk beskrivelse av miljøstatus i hele Barents- havet.
Gjennom ledelse av HAV-3-prosjektet har vi arbeidet med å få på plass en ramme for felles norsk-russisk overvåking av arter og bestander i Barentshavet. En oppnådd milepæl så langt er blant annet enighet om 22 felles indikatorer for miljøovervå- king. I 2018 jobbet vi spesielt med indikatorer for isavhengige sjøpattedyr, truede og sårbare arter, i tillegg til felles feltarbeid.
Forvaltningen av Antarktis
Polarinstituttet deltar i The Antarctic Treaty Consultative Meeting (ATCM), herunder i Committee for Environmental Protection (miljøkomiteen) som vi har ledet siden mai 2018.
Instituttet var involvert i utarbeidelsen av forvaltnings- og policyrettede dokumenter og forslag til årets Antarktistraktat- møte. Instituttets direktør er norsk delegat i Scientific Commit- tee for Antarctic Research (SCAR) og instituttet representerer Norge i alle de faste arbeidsgruppene i SCAR.
Norsk Polarinstitutt er ansvarlig for den praktiske planleg- gingen og gjennomføringen av den norske inspeksjonen etter Antarktistraktaten og Miljøprotokollen. I februar foretok insti- tuttet inspeksjon på den belgiske stasjonen Princess Elisabeth Antarctica, den tyske stasjonen Neumayer, den britiske stasjo- nen Halley VI, de sørafrikanske stasjonene SANAP Summer Station og helårsstasjonen SANAE IV, samt på to flystriper i Dronning Maud Land.
FNs klimapanel
Polarinstituttet har bidratt inn i viktige prosesser ledet av FNs klimapanel (IPCC), blant annet med medforfatterskap og fagfellevurdering i publikasjoner. Vi har også deltatt i arbeid knyttet til rapporter og skrive- og koordineringsarbeid, kontakt med Norges IPCC-knutepunkt ved Miljødirektoratet, i tillegg til deltakelser i møter i inn- og utland.
Norge – Kina-samarbeid
Norsk Polarinstitutt deltar i arbeidet under China Council for International Cooperation on Environment and Development (CCICED). CCICED gjennomfører policystudier og rådgir ki- nesiske myndigheter på høyeste nivå om miljø- og utviklings- spørsmål, og i 2018 ble det arrangert en studietur i Norge.
Representanter fra de sentrale aktører og brukergrupper i forvaltningsplanarbeidet deltok og delte av sine erfaringer.
I 2018 laget Polarinstituttet et områdebrukskart for reinsdyr på Svalbard. / In 2018, the NPI made an area use map for reindeer in Svalbard. Foto / Photo: Bjørn Frantzen, NP / NPI
SEATRACK
SEATRACK kartlegger norske sjøfuglers arealbruk utenfor hekkesesongen, og følger bestander fra våre naboland som kommer inn i norske havområder. Hvert år festes lyslog- gere på mer enn 2000 fugler fordelt på 11 arter fra mer enn 30 hekkekolonier i Norge, Russland, Island, Færøyene og Storbritannia. Forskere følger fuglene over flere år. Fase 1 av dette programmet ble avsluttet i 2018. Resultatene viser at norske sjøfugler gjennom året bruker hele den nordlige delen av Atlanterhavet, og at Barentshavet er viktigere som over- vintringsområde enn tidligere antatt. I 2018 ble en generasjon utbredelseskart for seks av artene som inngår i SEATRACK ferdigstilt.
Miljøgifter hos sjøfugler i Arktis
En sjøfuglstudie fra Kongsfjorden på Svalbard (Haar et al.
2018) fant ingen sammenhenger mellom DNA-skade og orga- niske halogenforurensninger hos de undersøkte artene. En an- nen studie fra Kongsfjorden (Svendsen et al. 2018) viser høyere konsentrasjoner av fettløselige miljøgifter i blodet hos krykkje i hekkessongen, med påfølgende økt fysiologisk stress.
Sjøfugler og fjærfelling
Lundefugler gjennomfører fjærfellingen hovedsakelig utenfor øskysten av Skottland, alke langs østkysten av England og i den sørlige delen av Nordsjøen, mens lomvien har fjærfelling sør i Nordsjøen (St John et al., 2018). Diettstudier basert på stabile isotoper viser at lomvi konsekvent beiter på et høyere nivå enn alke og lunde.
Hekkesesongen – ikke tilpasset varmere klima
Keogan et al. (2018) viste at sjøfuglpopulasjoner verden over ikke har tilpasset hekkesesong til endringer i sjøtemperaturen.
Dette kan gjøre sjøfugler sårbare for fremtidig mistilpassing mellom hekketidspunkt og ressurstilgang fra lavere trofiske nivåer.
Sørlige arter trekker nordover
Klimaendringene resulterer i at noen sørlige arter trekker nordover til Arktis. Noen av disse artene er mer fleksible når det gjelder feks kosthold enn ”klassiske” arktiske arter som pleier å være ganske spesialiserte i kosten. Storjo ble første gang registrert på Svalbard i 1971 og bestanden har siden vokst kraftig. Jakubas et al. (2018) har brukt GPS-sporing av storjoer for å utforske fuglens diettpreferanser og tre hoved- strategier ble dokumentert; jakt på andre sjøfugler, jakt på havet eller en blanding av de to.
Hvert år reiser et forskerteam fra Polarinstituttet til Bjørnøya for å overvåke sjøfuglbestandene på øya. På bildet filmer forsker Hallvard Strøm havsuler.
Ved siden av han sitter noen lomvi og skuer utover. Norsk Polarinstitutt har overvåket og studert arktiske sjøfugler på Bjørnøya siden 1986. / Every year, a research team from NPI spends the summer on Bjørnøya to monitor seabirds. In the picture, research scientist Hallvard Strøm films northern gannets. Next to him are some guillemots. The institute has studied Arctic seabirds on Bjørnøya since 1986. Foto / Photo: Fredrik D. Haug, NP / NPI
Alger og klimaendringer
Isalger i Arktis, særlig kiselalger, stammer fra omkringlig- gende eldre is og ikke fra vannsøylen, viser en ny studie av Kauko et al. 2018. Sammen med andre studier tyder dette på at eldre is og havbunnhabitater er viktige kilder for algesporer.
Tynn og mer dynamisk is fører til dannelse av skrugarder når isflak kolliderer. Klimaendringene fører til økt nedbør i Arktis, og mer snøtykkelse gjør at isen lettere blir oversvømt. Både skrugarder og det oversvømte laget mellom is og snø er po- tensielle habitater for alger. Under N-ICE-toktet i 2015 ble det funnet relativt høy biomasse av alger i begge disse habitatene (Fernández-Mendez et al. 2018). En annen studie (Wollenburg et al. 2018) viste at gips fra havis bandt seg til aggregater av planteplankton Phaeocystis spp., det fungerte som ballast og førte til økt vertikal transport.
Økt innstrømming av atlantisk vann
Økt innstrømning av atlantisk vann i fjordene på vestsiden av Spitsbergen har ført til endringer i de marine økosystemene med økt innslag at typiske atlantiske arter. En 19-års studie (1982–2016) av dietten til krykkje i Kongsfjorden ble brukt til å analysere slike endringer (Vihtakari et al. 2018). I Kongsfjorden dominerte arktiske arter i dietten til krykkje frem til 2006, men så økte antallet atlantiske arter som sild, lodde, hyse og torsk, uten at det påvirket hekkesuksessen til krykkje.
Biogeokjemi
Thysanoessa inermis er en av de mest vanlig forekommende nordatlantiske krillartene, og vi vet lite om hvordan den påvir- kes av økt CO2-innhold og havforsuring. En studie av Opstad
et al. (2018) viste at eksponering for vann med lavt og høyt innhold av CO2 over 11 uker ikke hadde noen effekt på artens overlevelse, vekst, skallbytte eller forbruk av oksygen. Hav- isprosesser gjør det vanskeligere å bruke barium til å spore arktisk ferskvann enn man tidligere antok (Hendry et al. 2018).
Studien til Yasunaka et al. (2018) viste usikkerhet knyttet til om CO2-fluksdata kan reduseres hvis man tar klorofyllinfor- masjon i betraktning.
Ericson et al. (2018) samlet inn data om CO2, vanntemperatur, saltholdighet og næringsstoffer i Adventfjorden (Svalbard) mellom 2015 og 2017. Studien viste at nært overflaten ikke var mettet med pCO2 relativt til pCO2 i atmosfæren og der- med kan overflatevannet i området ta opp atmosfærisk CO2. Makarewicz et al. 2018 viste at andelen av organisk materiale i havvann sør og vest for Spitsbergen varierer betydelig mellom enkelte år. Nomura et al. (2018) observerte at drivisen nord for Svalbard er en kilde til karbondioksid til atmosfæren. Rastrick et al. (2018) diskuterte hvordan tropiske og tempererte naturli- ge analogier kan brukes for å finne ut hvordan organismer og økosystemer påvirkes av klimaendringer og havforsuring.
COAT
Klimaøkologisk Observasjonssystem for Arktisk Tundra (COAT) fokuserer på to drivere av økosystemendringer; klima og forvaltning. I løpet av 2016–2020 etableres forskningsinfra- struktur for adaptiv økosystemovervåking på Svalbard. Det er nå etablert over 30 feltlokaliteter for vegetasjonsovervåking på Nordenskiöld Land og Brøggerhalvøya. På målestasjonene og i områdene rundt integreres målinger av klima, snø/is, vegetasjon og beitedyr.
Plantelivet på Svalbard bærer preg av de arktiske forholdene, men er likevel forbausende rikt flere steder. Det finnes over 180 karplanter her, foruten mange arter lav og mose og en del sopp. På bildet er vegetasjonsforskerne Isabell Eischeid (t.v.) og Virve Ravolainen i arbeid. / The plant life in Svalbard is shaped by Arctic conditions, but is nevertheless surprisingly rich in several places. There are over 180 vascular plants here, besides many species of lichen and moss and some fungi. In the picture we see the vegetation researchers Isabell Eischeid (left) and Virve Ravolainen at work.
Foto / Photo: Lawrence Hislop, NP / NPI
Lagde beitedyrøkologi-kart
Soininen et al. 2018 fant at sammenhengen mellom vege- tasjon og beitedyr i Arktis ikke er stabile over tid og anbefal- te tett integrering av data- og kunnskapsinnhenting. Soini- nen, Barrio et al. (2018) foreslo mulige metoder for storskala vurdering av planteetende arters påvirkning av arktisk vegetasjon. De laget det første kartet for beitedyrøkologi i Arktis og protokollen som kart- leggingen skal følge i neste fase.
Arktisk flora og fauna
Bluhm et al (2018) sammenfattet det som finnes av informasjon om meiofauna til dags dato for hele Arktis. Informasjonen kan brukes som referanse for frem- tidige endringer av meiofauna- samfunnet i Arktis.
Sykdommer hos fjellrev
Tryland et al. (2018) undersøkte forekomsten av valpesyke, adenovirus og hundepest hos fjellrev på Svalbard og rødrev i Finnmark. Valpesyke og adenovirus er alminnelig forekom- mende i fjellrev på Svalbard. Adenovirus er vanlig i rødrev fra Finnmark. Hundepest ble ikke påvist i noen av artene.
Svømmeegenskaper og habitatbruk hos isbjørn
Lone et al. (2018) har studert tiden som voksne isbjørnbinner bruker på å svømme. Forskerne fant en markert sesongmes- sig variasjon med mest svømming om sommeren, hvor 75 prosent av alle merkede bjørner svømte daglig. Binner med årsunger tilbrakte mindre tid enn andre i vannet i perioden fra de kommer ut av hiet i april til midt på sommeren. Dette er som forventet, da små unger er mest sårbare for nedkjøling og drukning. Enkelte binner foretok svømmeturer som varte i flere dager. Dykkeadferden var også imponerende; mange dykk var dypere enn 5 meter og de dypeste helt ned til 13,9 meter. Sesongmessig habitatbruk hos isbjørn fra Barentshav- bestanden ble modellert ved bruk av sporingsdata fra 294 sa- tellittsendere påsatt isbjørnbinner i perioden 1991-2015 (Lone et al. 2018). Isbjørnene foretrakk å være i iskantsonen og særlig i iskonsentrasjoner på mellom 40-80 prosent. Utbredelsen av optimalt habitat for isbjørner har flyttet seg markert i nord- lig retning og også østover for alle årstider i løpet av den 25-årsperioden som studiet omfatter.
Sommergjestende hvaler
Storrie et al. (2018) brukte 13 år med observasjonsdata av hval fra Svalbard for å identifisere viktige leveområder og endringer i utbredelse av både de stedfaste og sommergjesten- de artene. De tre stedfaste artene narhval, grønlandshval og hvithval har ganske unike habitater. Narhval og grønlands- hval holder hovedsakelig til i isen nord for Svalbard, mens hvithval holder seg langs kysten og bruker mye tid foran bre- fronter. Det ble observert og rapportert om tolv ulike hvalarter som er på Svalbard kun i sommerperioden.
Storkobbenes vandringer
Klimaendringene har ført til rask reduksjon av habitatene for isavhengige seler på Svalbard. Hamilton et al. (2018) instru- menterte voksne storkobber med satellittsendere for å stude- re utbredelse, vandringer og dykkeatferd i et område hvor endringere i isforholdene har vært store. Alle de instrumenter- te selene oppholdt seg i grunne, kysnære områder med relativt små hjemmeområder. De ulike individene hadde stor grad av individuell spesialisering i habitatbruk og dykkeatferd.
Global oppvarming og spredning av sykdommer
I takt med global oppvarming er spredning av sykdommer og parasitter i Arktis en trussel. Foster et al. (2018) rapporterte det første tilfellet av Brucella pinnipedialis i storkobbe. Denne bak- terien bør innlemmes i fremtidige overvåkningsprogrammer fordi den kan ha negativ effekt på reproduksjon.
Økt turisme og hvalross
Redusert isdekke i Arktis har økt tilgjengeligheten til om- råder på Svalbard for forskjellige typer skipstrafikk, hvor den mest merkbare er cruiseturisme. Øren et al. 2018 brukte overvåkingskameraer til å undersøke potensielle effekter som turistbesøk har på hvalrossens faste liggeplasser på Svalbard.
Besøkende turister og båter nær liggeplassene hadde, med ett unntak, ingen signifikant effekt på atferden til hvalrossene.
Miljøgifter hos marine pattedyr i Arktis
En komparativ studie av marine pattedyr i Arktis (Routti et al.
2018) viste at de regionale forskjellene i miljøgiftnivå skyldes forskjeller i næringskjeder, biotransformasjon, alder, kjønn og sesongforskjeller i næringstilgang og energibehov. En annen studie så på hvordan ulike habitater påvirker miljøgiftnivået i isbjørn (Tartu et al. 2018). Studien viste at eksponeringen for miljøgifter, særlig perfluorerte forbindelser, økte blant isbjørn som oppholder seg øst i Barentshavet. Grønnestad et al. 2018 viste at perfluorerte miljøgifter (PUFAS) forstyrrer tyroid-hor- monbalansen hos klappmyss.
Fjellrev i sommerpels. / Arctic fox in its summer fur. Foto / Photo: Jon Leithe, NP / NPI
Håkjerringas diett
For å forstå konsekvensene av storskalaendringer trenger vi kvantitative tilnærminger som kan påvise endringer i preda- tordiett ved bruk av nøyaktige veldefinerte metoder. Steeves et al. (2018) la frem en standard analytisk metode for å analysere dietten til en viktig arktisk predator; håkjerring.
Grønlandshvalens sang
Stafford et al. (2018) studerte akustisk atferd i et viktig yngle- område for den kritisk truede Spitsbergenbestanden av grøn- landshval. Forskerne fant at grønlandshvalene i dette området har et bemerkelsesverdig høyt antall ulike sangtyper.
Hvithvalens habitatbruk
Isutbredelsen i Arktis blir stadig mindre. I en del områder smelter også tidevannsbreer eller trekker seg gradvis inn på land. Vacquié-Garcia et al. (2018) undersøkte effektene av disse endringene på habitatbruken til hvithval på Svalbard.
Forskerne fant at hvalene tilbrakte mindre tid foran brefronter og mer tid ute i fjordene etter en stor havisreduksjon i 2006. En slik atferdsmessig fleksibilitet vil være viktig for at hvithvalene skal tilpasse seg til de nye miljøforholdene på Svalbard.
Fikk svar om lite studert fisk; tverrhalet langebarn
Tverrhalet langebarn er en relativt vanlig, men lite studert fiskeart i havet rundt Svalbard. En nylig studie av Meyer Otte- sen et al. (2018) viste at tverrhalet langebarn modnes sent, har lav fertilitet og får avkom med relativt stor størrelse.
Tokt til Framstredet
Det første Norsk Polarinstitutt-ledede toktet med FF
”Kronprins Haakon” gikk i august/september til Framstredet, havområdet mellom Svalbard og Grønland, med deltagere fra Storbritannia, Danmark, Sveits, Russland og Norge. Studier av havisen i Framstredet var hovedmålet for toktet. Polarin- stituttet har drevet overvåking av oseanografiske forhold og havisfysikk i Framstredet siden 1990-tallet. Hensikten med målingene er å kartlegge og overvåke vannmassene og havisen som strømmer ut av Polhavet.
Resultater fra Norwegian Young Sea Ice (N-ICE)
Innfrysningstoktet med forskningsskipet ”Lance” ble avsluttet i Longyearbyen våren 2015, men etterarbeidet pågår ennå. Det er så langt produsert 55 vitenskapelige artikler og 32 datasett fra toktet. Et spesialvolum om forskningen ble publisert i Jour- nal of Geophysical Research (Granskog et al. 2018).
Arven etter Nansen
Det tverrfaglige prosjektet om økosystemet i Barentshavet, Arven etter Nansen, startet opp i januar med deltakere fra ti norske institutter og universiteter. Prosjektet er ledet av UiT Norges arktiske universitet, med biledelse av Universitetet i Bergen og Norsk Polarinstitutt. Prosjektet har som mål å finne ut hva som skjer når havisen smelter og det nordlige Barents- havet åpner seg. Det første toktet, ”Joint cruise 1-2”, foregikk i august med FF ”Kronprins Haakon” i det nordlige Barentshav.
Hvithvalene bruker mindre tid foran brefronter og mer tid ute i fjordene på Svalbard etter en stor havisreduksjon i 2006. / White whales spend less time at glacier fronts and more time out in the fjords in Svalbard after a major sea ice reduction in 2006. Flyfoto/Aerial photo: NP / NPI
Hav i Arktis
I en studie av de Jong et al. (2018) ble overflatevann som synker ned og danner dypvannmasser og opprettholder sjikting i verdenshavene ned til 1600 meters dybde observert om vinteren i årene 2014–16 ved hjelp av havrigger i Irminger- havet sørvest av Island. Riggene øker forståelsen av regionale prosesser i havet og bidrar til å bedre hav- og klimamodeller.
Vinddrevet oppstrømning av næringsrikt vann langs eggakan- ten i Polhavet kan øke i områder der isen trekker seg tilbake, men dette avhenger av at lokal topografi, oseanografi og vind ligger til rette for det. En studie av Randelhoff og Sundfjord (2018) viste at området nord for Svalbard er ett av flere der en slik økning ikke er å forvente.
Atlantisk vann som strømmer inn i Polhavet gjennom Fram- stredet bringer med seg store mengder dyreplankton i alle årstider, også om vinteren, og bidrar vesentlig til nærings- grunnlaget for plankton-predatorer i området (Basedow et al. 2018). Randelhoff et al. (2018) jobbet med data fra fem tokt nordvest for Svalbard, som dekket alle årstider i 2014. Dette arbeidet viste at innstrømmende varmt og næringsrikt vann legger til rette for stor lokal, pelagisk primærproduksjon gjennom økt tilgang på lys og næring. Mayer et al. (2018) kombinerte observasjoner av overflateegenskaper, istykkelse og berggrunnsdata og fant at isbremmen ved Nioghalvfjerds- breen i Nordøst-Grønland og det vestlige Framstredet har tapt masse siden 2001. En studie fra Carroll et al. (2018) bygde på havtemperatur- og havsstrømdata fra to fjorder ved vestkys- ten av Grønland og viste at sesongvariabilitet i temperaturene er størst i de øverste vannmassene, mens det under terskelen til fjordene er variasjoner i vanntemperatur som er dominert av vannmassene utenfor fjordene.
Renner et al. (2018) viste at det varme atlantiske vannet som strømmer inn i Polhavet nord for Svalbard er varmest om høsten og tidlig på vinteren, og kan holde overflaten isfri lenge etter at de atmosfæriske forholdene tilsier at isen skal legge seg om vinteren. Tsubouchi et al. (2018) beregnet trans- porten av vannmasser gjennom alle hovedstreder i Polhavet
(Davisstredet, Beringstredet, Framstredet og overgangen fra Atlanterhavet til Barentshavet) i tidsrommet mellom 2005 og 2006. Disse tallene er viktig for validering av modellresultater og sammenligning med observasjoner. Koenig et al. (2018) dokumenterte at det dannes ”linser” med relativt kaldt, ferskt vann på sokkelen vest for Svalbard, som så synker nedover sokkelskråningen og inn i Vestspitsbergenstrømmen. Ekspor- ten av ferskvann gjennom Framstredet i perioden mellom 2010 og 2014 var uvanlig stor og økte med 75 % i 2012 (de Steur et al. 2018). Pnyushkov et al. (2018) viste stor variasjon i hvor mye atlantisk vann som strømmer gjennom området ved kon- tinentalsokkelskråningen nord for Laptevhavet i løpet av et år, og mellom år.
Havisfysikk i Arktis
Havisen i Arktis slik den var i 2017 og utviklingen over tid ble omtalt i et delkapittel (Perovich et al. 2018) av en omfattende publikasjon (State of the Climate 2017) om årlig status for ver- dens klima. Trendene er negative for isutbredelsen og istykkel- se, havisen blir i gjennomsnitt yngre og det er mindre snø på havisen i deler av Arktis. Itkin et al. (2018) tallfestet havistil- veksten med luftbårne observasjoner nord for Svalbard og fant at 10 – 20 % av tilveksten i dette området kan være relatert til dynamiske isprosesser.
I en studie av Rösel et al. (2018) ble resultater fra kontinuerlige havis- og snøtykkelsesmålinger i Polhavet nord for Svalbard brukt for å få bedre forståelse av havisprosessene. Kim et al.
(2018) viste at saltholdigheten påvirker varmefluksen gjennom havisen. Maslov et al. (2018) undersøkte sedimenter fra ulike tokt på havisen i den europeiske sektoren av Polhavet og viste at kildene til disse sedimentene ligger ved munningene til elver som Ob, Jenisei og Lena. Knol et al. (2018) dokumenterte at ulike moderne informasjonssystemer som er i bruk i Arktis kan bidra til å redusere risikoen ved aktivitet i Arktis, og øke faremomentene ved å gjøre Polhavet og tilgrensende havområ- der mer tilgjengelige for aktivitet.
FF “Kronprins Haakon”på sitt første tokt til Framstredet høsten 2018. / RV Kronprins Haakon on its first cruise to Fram Strait autumn 2018.
Foto/Photo: Kit Kovacs & Christian Lydersen, NP/NPI
Havis i Arktis målt fra satellitt
Johansson et al. (2018) undersøkte muligheten for å kartlegge områder med spesielt tynn havis i Polhavet, basert på datasett fra radarsatelitter. King et al. (2018) illustrerte eksempler på svakheter og usikkerheter ved ulike fribordmålinger av havis- ens tykkelse. Yitayew et al. (2018) koplet sammen satellitt- og helikopterbaserte observasjoner av havisen i Framstredet for å undersøke mulighetene til å bestemme andel skrugarder ut fra fjernmålingsdata. Resultatene er lovende, gitt en skrugard- høyde er over 0,5 meter.
Snø på havis
Liston et al. (2018) utviklet en ny komponent til en snø- utviklingsmodell for å simulere snøfonner på udeformert havis og snødrift ved skrugarder. Rösel et al. (2018) beskrev snøtykkelsesfordelinger og sammenlikner med tidligere observasjoner nord for Svalbard. Webster et al. (2018) ga en oversikt over oppdatert kunnskap om snø på havis i Arktis og Antarktis og kom med anbefalinger for fremtidig forskning og overvåking innenfor tematikken.
Isbreprosesser Arktis
Feltmålinger fra isbreen Austfonna på Svalbard fra april viste at vinterakkumulasjon for 2018 var omtrent på normalnivå. I Hofstede et al. (2018) ble det observert store variasjoner i se- dimentlagene under isen av ”Store Glacier” på Grønland, noe som gir ulike effekter på isens strømning. Sevestre et al. (2018) rapporterte resultatene fra feltobservasjoner av to surgende
breer på Svalbard og bidro til bedre forståelse av de prosesse- ne som styrer dette. Fürst et al. (2018) anvendte en numerisk rekonstruksjonsteknikk til å beregne kontinuerlige istykkelser for alle breer på Svalbard ut fra tilgjengelige overflatedata som topografi, isbevegelse, høydeendringer og klimatisk massebalanse. Resultatene gir ny informasjon om landskapet under isen. Møller et al. (2018) presenterte en århundrelang modellsimulering av massebalansen på Svalbard for perioden 1900-2010.
Økt iskalving og breakselerasjon har vært knyttet til hav- oppvarming. Modeller som Vallot et al. (2018) brukte viser at brekalving i stor grad er påvirket av undervannssmelting ved brefronten fra havvann og brevannføring.
Med hjelp av data fra helikopterbåren radar kartla Lindbäck et al. (2018) topografien under de fem tidevannsbreene i Kongs- fjordområdet. Studien viste at topografien under breene vari- erer fra -180 til 1400 moh, og at tre av breene vil kunne trekke seg tilbake opp til 10 km, slik at de ikke lengre når havet.
Pramanik et al., (2018) modellerte bremassebalanse og fersk- vannsavrenning til Kongsfjorden over perioden 1980-2016.
Modellen viste en signifikant positiv trend for avrenning over modellperioden. Schildt et al., (2018) undersøkte brekalving fra Kronebreen i Kongsfjorden ved bruk av satellittbilder, oseanografiske data og simulerte avrenningsdata. Studien viste at kalving er sterkt korrelert med havtemperaturen, og at breavrenning påvirker kalving mer på sensommeren enn ved starten av smeltesesongen.
Forskerne Alicia Lianne Hamer (t..v) Anne-Marie Wefing og Charlotte Lautkötter med hver sin iskjerne under tokt til Svalbard i 2018. / Research scien- tists Alicia Lianne Hamer (left), Anne-Marie Wefing and Charlotte Lautkötter, each with an ice core, photographed during cruise to Svalbard in 2018.
Foto / Photo: Dmitry Divine, NP / NPI
Paleoklima i Arktis
Arktisk klima (sommertemperatur) fra år 0 til år 2002 er rekonstruert i rom og tid ved bruk av 50 utvalgte proxy-da- taserier fra Arktis (Werner et al. (2018). Rekonstruksjonen viste at det ikke er mulig å fastslå at dagens oppvarming overskrider middelalderens varmeperiode når det gjelder pan-arktiske middeltemperaturer. Nicolle et al. (2018) viste at naturlige langsiktig variasjoner er en viktig del av klimavari- abiliteten som bør tas i betraktning ved analyser av de nyeste klimaendringene. Linderholm et al. (2018) oppsummerte den nåværende forståelsen av det arktiske hydroklimaet over de siste 2000 årene med å påpeke at robuste vurderinger av for- tidens hydroklimaendringer i Arktis ikke er mulig per i dag, hovedsakelig pga datamangel fra deler av området. Detlef et al (2018) beskrev rekonstruksjoner av sjøisen i Beringhavet fra 1 million år tilbake, under en tidsperiode med dramatiske klimaendringer. Kunnskapen vil bidra til å lage mer presise klimaprognoser for framtiden. Miettinen (2018) bidro med paleoklimatiske rekonstruksjonsmetoder basert på kiselalger, spesielt for havoverflatetemperatur og havis.
Hansen et al. (2018) viste at undersøkelse av landskapsformer og løsmasser i og rundt Leirfjorden på det norske fastlandet kan bidra til mer robuste analyser av jordsskredfarer. Kjemiske indikatorer på skogbrann fra de siste 800 årene er bevart i is fra bl.a Lomonosovfonna på Svalbard, fant Grieman et al. (2018).
Den kaldeste observerte perioden for 4000–2000 år siden var forårsaket av en styrket Østgrønlandsstrøm og/eller smelting av Grønlandsisen. En negativ fase i den nordatlantiske oscilla- sjon var sannsynligvis årsaken til nedkjølingen viste Orme et al. (2018).
Ny kunnskap om metoder for å rekonstruere fortidens havis- dekke kan bidra til å etablere robuste, naturlige basisverdier og variasjonsspenn for havisdekket i Arktis og bidra til mer presise klimaprognoser (Köseoğlu et al., 2018). Jernas et al.
(2018) viste at sammensetningen av foraminifer-arter på Svalbard reflekterer årlige variasjoner mellom varme og kalde vannmasser i Kongsfjorden. Osmont et al. (2018) presenterte en høyoppløselig, 800 år lang tidsserie for sot i en iskjerne fra Lomonosovfonna på Svalbard. Studien viste at sotkonsen- trasjonene økte kraftig fra 1860 på grunn av menneskeskapte utslipp, og at de hadde to maksimumnivåer, en på slutten av 1800-tallet og en i midten av det tyvende århundre.
Tidewater ICE (TW-ICE)
Breer som kalver i havet skaper et arktisk miljø lokalt og påvir- ker havstrømmene. Dette er spesielt tydelig i fjordene på Sval- bard. Tidligere var det fjordis om vinteren, breene hadde stør- re utstrekning, men gradvis mangel på fjordis har medført at isbjørnene bruker brefrontene mindre enn tidligere. Ringselen derimot ser ut til å bruke brefrontene aktivt til matsøk (Everett et al. 2018). Men selv i områder hvor det er tilgang til is å hvile på for ringsel, hviler de nå i kortere perioder, og det er lengre tid mellom disse hvileperiodene (Hamilton et al. 2018).
Isalgeproduksjon i Arktis og Antarktis
Leeuwe et al. (2018) syntetiserte publiserte og upubliserte data om isalgebiodiversitet og primærproduksjon i både Arktis og Antarktis. Forskerne fant tydelig forskjell mellom polarområ- dene som antakelig var relatert til tidspunktet for prøvetaking.
Sesong har en betydelig innvirkning på artsfordelingen, hvor flagellater og sentriske diatomer dominerer tidlig på våren.
Geologisk kartlegging Antarktis
I januar og februar gjennomførte Polarinstituttet en geologisk feltekspedisjon til Gjelsvikfjella og de vestre Mühlig-Hofmann- fjella i Dronning Maud Land i Antarktis. Formålet med under- søkelsene var å øke forståelsen av den geologiske utviklingen i området, samt å innhente nye kartdata til den nye geologiske kartdatabasen for Dronning Maud Land. Det ble samlet inn ca. 700 kg bergartsprøver som vil danne grunnlaget for videre geokronologiske og petrologiske studier.
Marint verneområde utenfor Dronning Maud Land
En kunnskapsgjennomgang og analyse for Dronning Maud Land i Antarktis var en viktig aktivitet i 2018. Resultatene inkluderte planlegging av marine verneområder, herunder forskningstokt med FF ”Kronprins Haakon” til Dronning Maud Land, i samarbeid med Havforskningsinstituttet.
Pingviner i et endret klima
På en mindre skala påviste Lowther et al. (2018) en klar sam- menheng mellom nedstrømming av vann langs kysten som følge av sterke vinder og endring i habitatbruk til havs hos ringpingviner. Studien viste at pingvinenes furasjeringsatferd endres av lokale prosesser, noe som må tas med i betrakt- ningen hvis pingviner skal benyttes som bioindikatorer for tilgjengelighet av krill.
Globale klimaendringer fører til endringer i næringskjedene og dermed også i økologiske forhold mellom arter. Tarroux et al.
(2018) studerte tre nær beslektede pingvinarter som har over- lappende utbredelse på Powell Island. Hovedkonklusjonen fra studiet er at det antakelig skjedde endringer i miljøforholdene mellom de to hekkesesongene, og at alle tre pingvinartene responderte på dette på samme måte.
Konkurranse om krillen
Norsk Polarinstitutt var del av en større internasjonal gruppe som studerte overlapp mellom fiskerier og pingvinhabitater med henblikk på konkurranse om krillressursene. Trathan et al. (2018) fant at bøylepingviner foretrekker kystnære, grunne områder med svake havstømmer. Disse områdene er også foretrukket av de kommersielle krillfiskeriene. Denne romlige overlappen skaper grunnlag for potensiell konkurranse om ressursene, særlig i hekkeperioden når pingvinene ikke kan dra langt unna koloniene.
Virveldyr og bevegelsesadferd
En global studie, hovedsakelig fra Sørishavet, av marine virveldyr og deres bevegelsesadferd identifiserte forskjeller i hvordan dyrene utnytter miljøet. Sequeira et al. (2018) brukte data fra 50 kyst- eller pelagiske dyr for å studere hvordan de benyttet habitater. Kystnære dyr flyttet seg i mer kom- plekse mønstre, mens pelagiske arter viste mer forutsigbare vandringer. Dette har implikasjoner for flere arter når habitate- ne blir endret av klimaendringer.
Fjernmåling av guano
Overvåking og beregning av sjøfuglbestandene i Antarktis er spesielt utfordrende på grunn av at mange hekkekolonier befinner seg på steder som er vanskelig tilgjengelige. Schwal- ler et al. (2018) testet satellittbasert fjernmåling av sjøfuglers avføring (guano) til å detektere hekkekolonier av
antarktispetrell. Resultatene var lovende. Slike metoder vil fremover gjøre det mulig å overvåke store områder, og kan bli et godt supplement til feltstudier.
“Blonde“ seler og genetiske metoder
Hoffman et al. (2018) studerte deler av et spesielt gen (S291F) som fører til at noen antarktiske pelsseler i Sør-Georgia i Antarktis er kremfargede (“blonde”) i stedet for brunsvarte som er det vanlige i andre områder. Utbredelsen av blonde in- divider avtok raskt med økende avstand fra Sør-Georgia. Dette viser at det har vært en begrenset genflyt herfra. Emigranter fra Sør-Georgia har antakelig ikke spilt noen stor rolle i gjen- oppbyggingen av pelsselbestander i fjernliggende områder.
Mura-Jornet et al. (2018) dokumenterte genetisk struktur og diversitet hos ringpingviner. Liten genetisk strukturforskjell mellom koloniene og ingen tegn til isolasjon mellom kolonier langt unna hverandre tyder på at ringpingviner fra ulike ko- lonier tilhører en og samme populasjon. Frugone et al. (2018) fant liknende resultater for gulltoppingvin.
Biogeokjemi i Antarktis
Torstensson et al. (2018) målte den vertikale profilen av uorganiske næringsstoffer i havis og fotofysiologi i isalger om sommeren i et lite undersøkt område i Amundsenhavet og i Rosshavet. Resultatet viste et høyt innhold av bakterier, klorofyll og næringsstoffer i isen som er positivt korrelert med hverandre. Høye nivåer av næringsstoffer i isen kan påvirke planktonsamfunnet når isen trekker seg tilbake.
Jakten på verdens eldste is
Prosjektet Beyond EPICA – Oldest Ice er et internasjonalt klimaprosjekt som involverer 12 europeiske institusjoner, deriblant Norsk Polarinstitutt som leder Norges deltakelse i arbeidet. Hovedmålet med prosjektet er å finne en borelokali- tet for en fremtidig dyp iskjerneboring som skal hente opp 1,5 millioner år gammel is fra Øst-Antarktis. Forskere fra Polarin- stituttet dro på feltarbeid til Dome F i Antarktis høsten 2018 for å samle inn isradardata sammen med japanske forskere.
Glasiologiforskning i Antarktis
Gardner et al. (2018) overvåke endringer i isdynamikk for hele Antarktis på tidsskalaer ned til noen få år ved bruk av en kom- binasjon av fjernmåling og regionale klimamodeller. Studien viste at det er massetap i Vest-Antarktis, mens Øst-Antarktis er stabilt. Vega et al. (2018) rapporterte endringer i havsalt målt i isskjerner fra isbremmen og i firnkjerner fra forskjellige iskoller på Fimbulisen i Dronning Maud Land. Kerch et al.
(2018) presenterte en ny metode for å beregne seismiske hastigheter i isbreer fra høyoppløselige målinger av oriente- ringen av individuelle iskrystaller i iskjerner. Diez et al (2018) kartla den lite undersøkte bunntopografien under Recovery-, Slessor- og Bailey-regionene i Øst-Antarktis ved bruk av brukt luftbåren radar. Winter et al. (2018) benyttet luftbårne radar- data i et stort område mellom Øst- og Vest-Antarktis. Obser- vasjonene viste bunntopografi med et fjell-lignende terreng, inkludert tre forskjellige canyons, som igjen har implikasjoner for isdynamikken i området.
Noen antarktiske pelsseler i Sør-Georgia er kremfargede (“blonde”) i stedet for brunsvarte som er det vanlige i andre områder. Utbredelsen av blonde individer avtok raskt med økende avstand fra Sør-Georgia, viste ny forskning fra Polarinstituttet. Vinteren 2018 møtte vårt feltteam blonde seler under feltarbeidet på Bouvetøya, i bakgrunnen ser vi feltstasjonen på øya. / Some Antarctic fur seals in South Georgia are cream colored (”blonde”) instead of brownish black, which is common in other areas. The spread of blonde individuals declined rapidly with increasing distance from South Georgia, showed new research from the NPI. In the winter of 2018, our field team met blonde seals during the fieldwork on Bouvetøya. In the background we see the field station on the island. Foto / Photo: Tor Ivan Karlsen, NP / NPI
Høsten 2018 dro forskere fra Polarinstituttet på feltarbeid til Dome F i Antarktis for å samle isradardata sammen med japanske forskere. / In the autumn of 2018, researchers from NPI carried out fieldwork at Dome F in Antarctica with Japanese researchers to gather ice radar data.
Foto / Photo: Brice van Lifferinge, NP / NPI
Høypresise isbrehastigheter fra feltobservasjoner av Dalkbreen i Antarktis presentert i Ai et al. (2018) viste tydelig at slike bre- er er sensitive for eksterne fysiske og klimatiske faktorer, og at isdynamikken kan variere betydelig over korte tidsrom. Goel et al. (2018) fant ut at iskollen Blåskimen på Fimbulisen har tyknet med ca. 0,5 m per år over de siste 20-40 årene. Jordan et al. 2018 kartla tyngdefeltet i området rundt Sørpolen der det har manglet egnede satellittdata. Studien viste at den geoter- miske varmefluksen kan variere betydelig over små områder.
Atmosfærisk stråling på Troll
I januar 2018 ble det installert instrumenter som måler inn- kommende og reflektert sollys og infrarødt lys utstrålt fra atmosfæren og fra bakken ved Troll-stasjonen i Antarktis. I tillegg ble det montert sensorer som kan skille mellom direkte sollys og det som er spredt av atmosfæren. Disse målingene, sammen med værdata fra en ny værstasjon, vil fremover gi informasjon om energibudsjettet i området.
Topografisk kartlegging
Stasjonskartet for Troll og flyplassområdet ble oppdaterte etter feltmålinger i 2017/18 sesongen. Norsk Polarinstitutt har etablert en produksjonsløype for satellittbildekartlegging av Dronning Maud Land. Videre ble instituttets nye satellittbilde- kart over Fimbulheimen kåret til beste kart i Norge i 2018.
Quantarctica
Quantarctica er en samling geografiske datasett for Antarktis som kan brukes med kartprogramvaren QGIS. QGIS-pakken er gratis og består av programvare, basiskart og vitenskape- lige geodata. Quantarctica versjon 3 ble utgitt i februar 2018.
Et brukerverksted ble arrangert under SCAR-konferansen i Davos.
De første toktene med nyskipet
I mars ble FF ”Kronprins Haakon” overtatt fra verftet i Italia.
Skipet lå ved VARD Langsten verft frem til juni for gjenståen- de arbeider, bare avbrutt av istester nord for Svalbard i slutten av mai. Sommeren ble benyttet til testing og kalibrering av ut- styr og opplæring av mannskaper. Testingen viste at skipet har meget gode egenskaper i isen. Fartøyet gikk ut på sitt første ordinære tokt for ”Arven etter Nansen”-prosjektet 6. august.
Støtte til forskning og overvåkning i Arktis
I 2018 fikk 90 tokt/forskningsprosjekter støtte fra Arktissek- sjonen ved Polarinstituttet. I tillegg ble det gjennomført 150 båttransporter i Isfjorden og Kongsfjorden og ilandsetting på forskjellige steder. Det ble holdt 50 feltkurs med opplæring av 140 personer om ferdsel, sikkerhet og miljø. I tillegg hadde instiuttet ekspedisjonsledelse, toktledelse og organisering av helikoptervirksomhet for diverse forskningsprosjekter med innleide helikoptre. I 2018 ble det satt ut seks nye fyrinstalla- sjoner på Svalbard, oppgradert tre og gjennomført tilsyn og vedlikehold av flere andre installasjoner for Kystverket.
FF ”Lance” ble leid inn
Norsk Polarinstitutts forrige forskningsskip, ”Lance”, ble av- hendet i desember 2017 til aksjeselskapet Lance A/S. Grunnet forsinket levering av FF ”Kronprins Haakon” ble FF ”Lance”
leid for å gjennomføre to tokt for instituttet sommeren 2018, et for fyrtjeneste og logistikkstøtte og overvåkningsprogrammet i Kongsfjorden.
Ny-Ålesund, Sverdrup og Zeppelinobservatoriet
Norsk Polarinstitutt driver Sverdrup og Zeppelinobservato- riet som deler av Ny-Ålesund forskningsstasjon. Instituttet er vertskap for forskere fra tilstedeværende norske institusjoner og forskere fra utenlandske institusjoner som ikke har lang- tidsprogrammer i Ny-Ålesund. I 2018 hadde vi totalt 3454 forskerdøgn på stedet, som er en økning på 23 prosent fra 2017. Økningen kommer av at Andøya Space Center og NASA for første gang på mange år gjennomførte rakettoppskytninger fra Ny-Ålesund.
Bedre infrastruktur på Troll
Det ble iverksatt en rekke tiltak for bedre utnyttelse av infra- strukturen på forskningsstasjonen Troll, blant annet rådgiving, koordinering og tilrettelegging for nasjonale og internasjonale institusjoner på operativt nivå. En nyetablert teknisk ingeniør- stab gir bedre støtte til interne og eksterne forskningsprosjek- ter, i tillegg til å sikre god forvaltning av infrastrukturen på instituttets egne forskningsplattformer.
Besetningen på Troll ga logistikk- og sikkerhetsstøtte til flere forskningsprosjekter i 2018, blant annet ICEBIRD ved felt- stasjonen Tor i Dronning Maud Land, et geologiprosjekt og atmosfæreforskning fra Troll. Et forskningsprosjekt på Troll flystripe i samarbeid med NTNU testet isstyrken på selve flystripen. Oppgraderingen av Tor ble fullført ved etablering av et solcelleanlegg. Norsk institutt for luftforskning (NILU) gjennomførte vanlig vedlikehold på sine instrumenter og fikk støtte fra Troll-personellet til Polarinstituttet.
Høsten 2018 ble det holdt kurs i flyplassdrift for å gjøre overvintrerne på Troll i stand til ivareta sikkerhet og drift av Troll-flyplassen i Antarktis, med på kurset var også sommerpersonell. / In the autumn of 2018, the Troll overwintering team were trained in airport safety and operations to ensure the safe operation of the Troll airport in Antarctica. Summer staff also participated in the course.
Foto / Photo: Sven Lidström, NP / NPI
Drift av Troll
Trollstasjonen har et overvintringsteam på seks personer som driver stasjonen, utfører infrastruktur for forskning og driver utstyret til Kongsberg Satellite Services (KSAT) fra tidlig mars til tidlig november. På sørsommeren, fra november til mars, øker antallet personer på Troll til mellom 30 – 50, på grunn av gjestende forskere, vedlikehold og logistikkoppgaver. I perio- der med stor trafikk kan antallet komme opp i 80. Til sommer-
driften i 2018 ble det totalt brukt 2685 dagsverk. Videre var det rundt 4350 overnattingsdøgn i sommersesongen. Under selve overvintringen var det 1470 overnattingsdøgn.
Det ble gjennomført to vellykkede medisinske evakueringer av personell i desember. På grunn av lav alvorlighetsgrad ble evakueringene utført med ordinære flyvninger. Det er bygd opp et godt samarbeid med UNN i Tromsø, som herunder bisto ekspedisjonslegen på Troll ved hjelp av telemedisin.
I 2018 ble det gjennomført 15 transporttraverser tur/retur Troll – Sledeneset ved iskanten. Åpning av hengslingssonen gjenn- omføres hvert år i november/desember for å sikre kjøreruten til Sledeneset, og i 2018 tok dette 13 dager. Det ble gjennomført to bergingsoppdrag av kjøretøy som fikk havari.
Det er etablert et formelt samarbeid med Meteorologisk insti- tutt om værrapportering fra Troll. Været rapporteres kl. 06:00, 12:00 og 18:00 alle dager, året rundt.
Fartøylogistikk
DROMSHIP er et norsk initiativ hvor institusjoner fra flere land deler fartøy og kostnader for forsyninger til stasjoner i Dronning Maud Land. Logistikktoktet forsyner Troll-stasjonen med proviant, drivstoff, forbruk og bygningsmaterialer m.m.
Norsk Polarinstitutt har en rammeavtale med Royal Arctic Line som driver fartøyet “Mary Arctica“. Totalt ble det fraktet inn 984 tonn og 70 containere, mens det ble fraktet 117 tonn og 24 containere ut. Selve losseoperasjonen i 2018 tok åtte dager uten større utfordringer med havis og vær.
Flyvninger Antarktis
I 2018 gjennomførte Norsk Polarinstitutt 10 interkontinentale flyvninger Cape Town – Troll – Cape Town. Videre ble det totalt fraktet 244 passasjerer (en vei) og 23 tonn frakt via Troll Airfield. For de interkontinentale flyvningene ble det leid inn fire forskjellige operatører med fire flytyper. Det ble i tillegg arrangert en ekstra charterflyging med hjelp av vår besetning for å frakte ut personell fra BAS som satt værfast på Halley.
Under sesongen var det 36 kontinentale flyginger med heli- kopter og fly via Troll Airfield.
Oppgradering
Vedlikehold og oppgradering av Troll Airfield fortsatte i 2018. En Caterpillar D8 bulldoser ble tatt i bruk for å fjerne snø. I 2018 kunne også det nye velferdsrommet med bibliotek innvies. Det ble installert et nytt drivstoffanlegg, et nytt kon- tainerbasert terminalbygg og en nyværstasjon på flyplassen.
Ny instrumentering for å måle friksjon på rullebanen ble tatt i bruk. Norsk Polarinstitutt har etablert samarbeid med Avinor, som sender ned eget personale til Troll om sommeren, også med tanke på å gi opplæring.
Direktør Ole Arve Misund med følge besøkte Troll i vinter.
Her får han og avdelingsdirektør Aud Ingvild Slettemoen fra Klima- og miljø-departementet omvisning av driftsleder Mats-Ola Finn (t.v.). / Director Ole Arve Misund visited Troll this winter, here he and depart- ment director Aud Ingvild Slettemoen from the Ministry of Climate and Environment got a tour led by operations manager Mats-Ola Finn (left).
Foto / Photo: Elin Vinje Jenssen, NP / NPI
På oppdrag fra Kystverket utfører Norsk Polarinstitutt oppgaver innen fyr- og merketjeneste på Svalbard. Dette bildet er fra Fuglehuken. / On behalf of the Norwegian Coastal Administration, the Norwegian Polar Institute performs lighthouse and beacon maintenance services in Svalbard. This picture is from Fuglehuken. Foto / Photo: Siri Uldal, NP / NPI
