Tilleggsberegninger fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene 1968

(..

{

~

. ~;·.

"

..J'

,"

l

I

il·

'TILLEGGSBEREGNINGER

Fra Det tekniske beregningsutvalg for inntektsoppgjørene 1968.

Ajourførte pris~og inntektsprognoser for 1968 og 1969.

Avgitt den 20.desember 1968 •

,·

-,~

), 1

f

·!

,?

'' '

)

i{

)

\

I r r h o 1

n.

1 .

~. P~isrrn~nos⁰~ .... ...---~ ^....

----

h Tnn~~~t~nroIT~0~P~

("-

T~ ,

.

H' _{' J .}

'i""'··n,~1,~ns+:r>l 1 l cc:::;;-1oc'7. "E'on.itsntninc:r:r-

~o~ ~~hn12r-~ro~~os0n. ~orutsAtnin~er for 1 ~:1nsorr-':~ørAt Or:' lønnsutviklJnC"crn.

T'hri'·l-in"en i 0:i.sronjhA1 re<:Jj_nntPkt

1oc,Q_l0(-'.,Q

5 5 8 10

13

16

18

22 26 28

l

j '

. '•

'

.

^'

}

. •

3 •

T.ønns-og prisdeps.etei:.entet,

•jourførte prop:.ose,r for ·oris-o" i1;.ntektsutviklineen.

i'.'.•d r..ønns-oe :pricdepa.rten··entete brev av 7 .oktober d.å.

ble w:i.d.ortegn.ede bedt om som et utvalir: å videreføre ^bere~.u i ''Innstilling fra T;et tekniske berer-.nin&autvalg for irm:tekta• · oppg,jørene 1968" a.vt~i tt 6. :februar 1966.

Vårt rnandst frenv:·:ir nv ··:.ør-..ris-O€." :priedepartøenteta torbåc!~

henvendel~e i brev av 2~. r;e:rtember 1968 til r.an4aorpntaaa3onen

i ror{-,e, tiorsk trbeit.h-:!,"i verfonu.;.int.::, I';orgee Bondelag, Norak

!'-tn:1oe-of ::ro.åbn.:d"&rla.!; O\ ~;o:r;:e:r.; 3 i&karla,.. J,ønna-og pria4eJNU"'f;e- mentet viste til iunstillinfer.1 .fra Tet tekniske 'berepinputftl.g for i;'l?ltektsopp[jørene 1968 hver det med ~'TW'llllag i besteate forutnetnL"'lfer om utenfra ,-::i tte øY..onottiske data var lagt f'raa

'ber~gninge+ over virlr...rdnt:ene p.:i. priser, inntekter og inntekt.-

fordelir~ av alteruative oppt;jør Of' uttalte blant anQet:

0Prie-og inntekteoppgjørene·er nå for største delen avklaret.

11T:et er etter ~.ørme-og prisdepartementets mening av betydning

A få foretatt 111'8 beregninger ut fra det som nå foreligger, herunder en fornyet vurdering av de forutsetninger som er lagt til grunn om produktpriaer, produksjons-og produktivi- tetsvekst, sysselsetting m. v. ''

Vår 1nnsti1ling med de ønskede a.jourførte .beregniriger ./. følger vedlagt. Av praktiske ~;rur.aner har det i.kk.e vart mulig

for alle utvalgets medlP.mmer å vurdere alle formuleringer i detalj.

For beregningene er brukt samme numeriske modell og de aa.wne metoder ellers som i innstillingen av 6. februar 1968.

?oru.:tsetningene om utenfra gitte økonomi;ake data er im14lertid"

revidert i lye av den senere utvikling og er brakt 1 aaaavar ae4 hva vi nå tror vil bli den sannsynlige utYitling.

tet lulNtter seg av flere grunner bet7delig usikkerhet til beretninger av dette slag. Utvalget viser tor Ø vidt til Oft~

sendingsskriv av 6. februar 1968 fra ret tekniske beregninca\lnal.g tor inntekteopp~jørene 1968.

4.

ne na1jonalregnakapetall som det bygge• pl 1 innatillingen,

-

er de samme som ble brukt i innstillingen av 6. februar og er foreløpige for 1966 og 1967 slik at en direkte ... Dlign:ln.g mellom de opprinnelige og de reviderte prognoeer er mulig. N7e

naØjonalre~skapatall for 1966 ^og 1967 ^og' toreleplge repalr.ape-

tall for 1968 vil foreligge i januar 1969.

;::.om rådg.i vere

ror

utvalget har del tatt kontore3ef Hane

B~aaland, !\orsk Arbeidsgiverforening, byrle~et Ingolf Hæreid, finansdepartementet, cand.oecon. Ulf Sand, I1andsorganisasjonen i :~orge, og forsker Arne 0ien, ~·tatiEtiek SentralbJ'rA.

Paul M. talberg

Oslo, 20. desember

1968.

'Jdd Aukrut f Ol'IMU'm

Hermod Skånland

Jon Rikvold

tan .Aarri.g

\

,..

KaEittel 1. Innledning.

I sin innstilling av 60 februar 1968 forsøkte dette utvalg å forhåndsberegne virkningene av alternative utfall a~ inntektsoppgjøret ved hjelp av en numerisk mode111 ).

Nå. når utfallet av inntektsoppgjøret er kjent, kan den sarnxne modell nyttes til å beregne prognosetall basert på.

inntektsoppgjørets utfall. Slike ajourførte beregninger legges fram i denne innstilling. oamtidig gjengis en ny prognose fra Prisdirektoratet for hvordan den offisielle

l . . -

konsumprisindeksen antas å ville utvikle seg i de nærmeste måneder. Dessuten gis ajourførte beregninger over utviklingen i realdisponibel inntekt over de siste 10 årene for visse

utvalgte inntektstakergrupper.

For de modell-beregninger som her legges fram, har en revidert de prognose-:tall for produktpriser, produksjons- og produktivitetsvekst, sysselsetting m. v. som modellen krever at det lages uavhengigeanslag for. Flere grunner taler for at prognosetallene nå er sikrere enn tidligere - ikke minst det forhold at året 1968 nesten er utløpet, slik at forutsetningene for dette året nå for en del er basert på statistikk.

Kapittel 2. Forutsetninger for prognosen •

./ En fullstendig liste over de forutsetninger prognosen bygger på er gitt i vedlegg.A. Der gis også tilsvarende tall for de prognoser som ble lagt fram i februar og det gis ·tilbakegående tall for å lette vurderingen. Her skal en kort kommeE:_ter~_ de fo~etn~er som har s~rli~tor

betydning for prognoser~~.Y..l._ta,.tene. En skal også kommentere

.-. . .,.... .. -,~-·~·-"·'-... "·~~--···""'---;~ . ._.-,._"',....,..,.,...,..-

de viktigste endr_y1gJu•._j...forutsetninger som er foretatt fra

~

februar-prognosen til nå.) Særlig framheves at en nå regner med et visst fall i internasjonale priser og at anslaget fo-r vekst i bruttonasjonalproduktet er justert noe ned fra 1967 til 1968.

1) Denne modellen er beskrevet i Innstilling fra Utrednings- utvalget for inntektsoppgjørene 1966, vedlegg A. I dette utvalgs innstilling av 6. februar 1968, gis en kritisk vurdering av modellen i kapittel 9.

6.

I februar-prognosen impliserte utvalgets hovedalternativ at b~w,a.sjona1produktet ville stige med 3,8 ta fra 1967 til

·'

1968. Dette svarer til det anslag som er gitt i nasjonal- budsjettet for 1969, men utviklingen hittil i år viser at dette anslaget trolig var for optimistisk. Utvalget regner nå med 3,3 7a, og har valgt·forutsetninger om sysselsetting og produktivitet i samsvar med dette. For utviklingen videre fram til 1969 impliseres nå utvalgets forutsetning en vekst i bruttonasjonalproduktet på om lag 4 70. Dette anslaget ligger nær opp til det anslag over veksten fra 1968 til 1969 som ble nyttet i februar-prognosen. Det ligger også nær opp til nasjonalbudsjettets vekstanslag. (jttersom utvalget nå har justert anslaget for nasjonalproduktet 1968 nedover, vil imidlertid de nivåtall, som nå forutsettes for nasjonalproduktet i 1969, ligge under både det som ble forutsatt i februar-prognosen og i nasjonalbudsj.ettet).

Prognose over sysselsettingen for 1968 og 1969 er utarbeidd av Arbeidsdirektoratet. Sysselsettingen i 1968

(årsverk) regner en med vil ligge 0,3 <ya over den samlede sysselsetting i 1967, mens sysselsettingen i 1969 antas å bli 1,0 % større enn i 1967. For både 1968 og 1969 regner en nå med noe mindre sysselsetting enn da februar-prognosen ble laget. Prognosen forutsetter at sysselsettingsveks,ten vil konsentrere seg om skjermede næringer utenom jordbruk.

For alle øvrige næringsgrupper regner utvalget med at sysselsettingen vil gå noe ned.

Prognose over prodµktivitetsutviklingen har utvalget utarbeidd sammen med Økonomiavdelingen i Finansdepartementet.

Tallene for jordbruk og fiske må ses i sammenheng med at 1967 og 1968 ikke ga nor~alårs avkastning. Tallene for skipsfart avspeiler i særlig grad strukturelle endringer i flåtens sammensetning. For de øvrige næringer kan nedsettelsen av arbeidstiden bli av vesentlig betydning for produktivitets- utviklingen i 1968 og 1969. Det er ennå for tidlig å si noe definitivt om hvordan arbeidstidsnedsettelsen faktisk vil virke i denne henseende. Utvalgets utgangspunkt har vært å anslå produksjonsutsiktene og sysselsettingsutsiktene og så vurdere de konsekvenser som disse anslag innebærer for produktivitetsutviklingen.

'

I

1.--1

I februarprognosen forutsatte. utvalget at utenlands- prisene stort sett ville endre seg lite fra 1967 til 1968 og så stige noe fra 1968 til 19690 Foreliggende statistikk indikerer nå et fall i eksport- og importprisene fra 1967 til 1968, og utvalgets nye forutsetninger, som er laget i samarbeid med Handelsdepartementets avdeling for uten- rikshandel, avspeiler dette. For produktpriser for

importkonkurrerende næringer har utvalget for 1968 likevel bygget på samme forutsetninger som sist, idet utvalget

nå antar at de importkonkurrerende næringer ikke automatisk vil følge utviklingen i importpriseneo For skipsfrakten · forutsetter utvalget nå et svakere prisfall enn i februar- prognosene. Dette henger først og fremst sammen med at det trekker ut med.åpningen av Suez-kanalen.

For jordbruksprisene har utvalg~entet ~ prognose- tall fra Budsjettnemnda for jordbruket. Det er regnet med

"2, J .f~·"" . )"::.;-" '"" .• \.,~

en gjennomsnittlig prisstigning T'R omla-g-~ prosent b..v.er-t år fra .l967 til 1969. En nærmere redegjørelse for· disse anslagene er gitt i ~redlegg C.

Prognosen for lønnsutviklingen forutsetter at bedriftenes lønnsutgift pr. årsverk, varierende med næring, vil stige

med fra 6,4 til 7,3 prosent fra 1967 til 1968, mens stigningen over toårsperioden fra 1967 til 1969 varierer mellom 13,L og 15,0 prosent. En har, blant annet på grunn av konjunktur- situasjonen i 1968, lagt til grunn en lønnsglidning som

ligger noe i underkant av det som har vært vanlig i de siste årene. Tallene for bedriftenes lønnsutgifter representerer grove gruppegjennomsnitt som kan dekke over vesentlige

ulikheter innenfor gruppene. I vedlegg B er~~fgningen ⁱ samlet lønnsutgift pr. årsverk fordelt på importkonkurrerende næringer, eksportkonkurrerende næringer (eksklusive sjøfart), skjermede næringer (eksklusive jordbruk) og sjøfart.

Når det gjelder eierinntektsandelen i de skjermede næringer har utvalget merket seg at februar-anslagene for 1968 og 1969 lå betydelig under traiiverdien av eierinntekts- andelen. for de senere år. Eierinntektsandelen for de

skjermede næringer lå godt under sin trendverdi i 1967 og utvalgets forutsetninger for 1968 og 1969 til februar- prognosen innebar at den videre utvikling i eierinntekts- andelen ville løpe parallelt med trendverdieno Utvalget

har nå bestemt seg for å sette opp anslagene for eier- inntektsandelene i 1968 og 1969. De nye tallene innebærer at avviket fra trenden i 1968 bare blir halvdelen av avviket i 1967, og at eierinntektsandelen for 1969 ville falle

Gammen med trendverdien.

Volum.et av kapitalslit og satser for indirekte

p~1catni_1!,& er anslått av Statistisk ::>entralbyrå.

A:nslrisene er de sar:Jne som ble nyttet i februarprognosen, idet .nettovirkningen av de avgi_fts- og subsidieendringer som senere er vedtatt, ikke antas å gi vesentlige utslag i beregningene for pris- og inntektsutviklingen.

~~"'.-l~Lt~~l.}!" Pris prognoser.

Ut fra de forutsetninger som er omtalt, har utvalget kommet til at konsumprisnivå.et vil stige med 3,4 prosent fra 1967 til 1968 og med til sammen 6,6 prosent over de to Pirene fra 1967 til 1969 (se tabell 2). .4.nslagene gjelder

nar:J jonalregnskapets konsumprisindeks (som kan a:vvike noe fra den offisielle konsumprisindeks).

Slik prisprognosen er framkommet, gjelder den

bevegelsen i konsumprisnivået fra kalenderåret 1967 til hvert av kalenderårene 1968 og 1969. Den gir således ikke uttrykk for den prisstigning som kan ventes i løpet av avtaleperioden for vårfagene. Utvalget har derfor også laget en prognose for perioden fra første kvartal 1968

til første kvartal 1970. Over denne toårsperioden venter utvalget en noe svakere lønnsstigning enn fra kalenderåret 1967 til kalenderåret 1969. Hovedsakelig av denne grunn

gir derfor også prognosen på kvartalsbasis noe mindre

::>ti :'91ing i konsumprhmi våe t; nemlig 5, 8 'fo fra første kvartal 1968 til første kvartal 1970 for nasjonalregnskapets konsum- prisindeks. Utvalget anser forøvrig dette prognosetallet for noe mer usikkert enn prognosen på kalenderårsbasis.

f.ltigningen i nasjonalregnskapets konsumprisindeks fra første kvartal 1968 til første kvartal 1969 er anslått til 3 ,4 'ja.

\

Etter anmodning har Prisdirektoratet utar·beidd en prognose over utviklingen i den gjeldende offisielle konsumprisindeksen for de nærmea..--te måneder framover,·

se tabell lo (Byrået vil gå over til å beregne en ny konsumprisindeks i begynnelsen av 1969). Etter anslaget er det gruru'l til å vente en stigning i den offisielle konsumprisindeksen på 1.7 prosent fra desember 1968 til

juni 1969. Samtidig forventes årsgjennomsnittet for 1968 å ligge 3, 5 prosent over årsgjennomsnittet for 1967.

I prognosen er det blant annet tatt hensyn til de vedtatte endringer i brennevinsavgiftene, ølavgiften og årøavgiften for personbiler. Det understrekes at

Tabell 1. Prisdirektoratets prognose for den offisielle kornmm:prisindeks des0mber 1968 - juni 1969

(1959

=

100)

hovember 1968 (±legistrert tall)••••o••••••o 138,7 Deseniber

J·anuar Februar Llars April hia i Juni

li

1969

li li

"

li li

•••••••••••o•••••o•••••o"l•••o

•••••••••••••oooo••<"••••ooeeoo

••••~•••c••C•eoe•••••o•o•••o••

o•••••••o•••••o••••••oo•ea••<»•

139,1 140,1 140,4 141,l

••••••••••o•••••••••OO•••o•••o.141,4

e o o o o e e e e e e e • • • O o o e e o e e o e o o e o o 141,2

• • • • • • • • • 0 • • 0 • 0 • 0 • • • • 0 • • • 0 • 0 • 0 141, 4

Et snmmendrae, av prognoseresultatene for inntektsut-

viklj,!.lf~el'l 1967-1968 og 1961-1969 er gitt i tabell 2o

!3ere rminr:ene indikerer at de samlede real inn tek ter (fakta r- inn tekt i alt) vil sti::;e med 4,0 prosent fra 1967 til 1968 of: ;1ecl 7 ,8 proBent over toi:':.rf:iperioden fra 1967 tj_l 1969.

11¹or utbc;talt 10m1 pr. ttrsverk e1' tallene noe 1<'.were, nemlig henhold'.~viu ~..'9prosent o:·· 0,..l)p:co::;ent~

'.L':=~bel1 ;, • :t'ro<·no3o for endriiF: i nc:i.sjonalrer::rwka:pets kornmm-

p:ciu:indekr~ o~:· i. :rer.~~u .. n:ritekter fra 1967 -LiJ 1~6(3 ,·~··; -1 __ ·)6¹⁽ --c:L:-i . . i.~)t~~'.:~;. P1~or;e11t (..:i.~L]_e i11ntei{tsta.l=L deflr>.tert :;wd :n::.'.8 jon:3,.1_rec:;:1c:kap2ts 2ronsum:prisind.eJrn) •

... _ .. _ _.. ._, .. .,_ ... " ." ,..,. _ .. _..._..._.. ... _ -·-,_-... - -·--·.-...

-."-~....-~~···-··-'- -r·---..,..---.---·--·---,__,,_-~-··.-·>-••"

1967-1968 1967-196~

~~\:i.1cto1<'\ixu1 teJ:ct i alt •.••••••...•••• o • o •

j,)6 3,97 .JJedri, teræ lø1mskos tnader pr. ::irsverk • 3, 4 7 U'tl1eta1 t lønn pr. cirsverk ••••• o •• o. o •• o ~.fl:,~

Ir.u.'1.telct av jordbruk pr. :i.rf>verk ••••••o 7,31:3 Ixu:tt9lct a,v fislce pr. arGverk ••••••• •.. -26, 2)

Eierinntekt utenom jordbruk og fiske ialt 4,64

::)J{j e1,.,;;1ed. e ill:e1'"aj_n::?:e1~ •••••••••• ^{o • •} o • o • • 6, 1 7 Ko:riiD1rranseu tsa tte næringer

o ... o....

^{0, 96}

Importkonkurrerende •••••O••••••• 7,13

~jøfart ••••••••••o•o•••••••••••• 48,09 Andre ekf;portkonlrurrerende næringer -16, 76

6,62

7,80 6,21

4-, l.6.. f.9S' 5,12

- 22,91 8.76 13,07 -1,59 11,05 4,:53 -12,03

".---···-··--·---

Inntel;:tstallene for jo1·dbruk er preget av c:.t avlingene i 1968 lå over et normalår for størstedelen av landet. Real- irmtelcten })r. årsverlc vil etter prognosen stige med 7,4 ~o

fra 1967 til 1968. Året 1969 har utvalget regnet med vil bli et normalår for jordbruket og prognosen viser derfor et fall i realinntekt pr. årsverk på noe over 2 prosent fra 1968 ti.l 1969. Tallene f>r fiske er preget av de vansker fiskerinæringen for tiden er oppe i . Både for 1968 og 1969 forventes realinntektene pr. årsverlc å ville ligge vesentlig · under 1967-nivået for denne næringeno Både for jordbruk:

og fiske må en regne med at det knytter seg betydelig usikkerhet til prognosetallene for inntektsutviklingen.

Eierir.ntektene utenom jordbruk og fiske:, deflatert med nasjonalregnskapets konsumprisindeks ventes å stige med 4,6 _prosent fra 1967 til 1968 og med i a l t 8,8 prosent over toårsperioden 1967-1969. Prognosen viser en ulik

utvikling for de forskjellige 11.æringsgrupper. tieriru.Ltektene (deflatert) ventes således å stiee for de skjermede

næringer, mens de kon."1ru.rranseu tsa tte næringer under ett ventes å få bare liten oppgang fra 1967 til 1968 fulp;t av en nedgang fra 1968 til 1969. Også innenfor de

konlmrranseutsa tte næringer gir prognosen store forskjeller for utviklingen i eierinntekten mellom næringene. For

nærmere detaljer vises til tabell 2. Disse detaljerte prognosetalle.ne for eierinntektsutviklingen er imidlertid særlig usilcre. Tallene gjenspeiler de usikre forutsetninger som utvalget har stilt opp om utenlandske priser og om

produktprisene for importkonkurrerende n.æringer.

Tabell 3 gir faktorinnteJ.<:pn forapit; 0tt:".,... , ^... _~,..,.,.." -..-..-."

tallene ifølc;e prognosen nå forventes å bli over tidsrom.r11et 1963-1969. Tabell 4 viser de samme tall i prosent av

den samlede faktorinntekto '.tabell 3.

. \J,tt');w.

\",, .... ""'\ 1'

Faktorinntekten fordelt etter rtæriT.tg 1963-19690 Regnskapstall 1963-19671 ) og prognosetall for 1968 og 1969. Mill. kr.

1963 1964- 1965 1966 1961'1

Bedriftenes lønnsutgifter t!

~

ekskl. jordbruk og fiske 20 757 22 574 24 823 27 445 30 902 33 347 35 86l ; Inntekt av jordbruk ••••• 1 741 1 813 1 983 2 003 2 208 2 369 2 301:

Inntekt av fiske _{•••••••} 373 459 733 907 655 480 516' Eierinntekt i:

Andre skjermede næringer 6 880 7 387 ⁸ 060 8 328 8 791 9 645 10 595 Importkonk. næringer ••• 1 043 1 152 1 224 1 256 ¹ 280 1 417 1 515 Sjøfart •••••••••••••••• 420 699 711 568 528 809 588 Andre eksportkonk.

næringer •••• 1 302 1 700 2 167 1 999 ¹ 850 ¹ 592 1 736 Faktorinntekt i alt •• 32 516 35 784 39 701 42 506 46 214 49 659 53 112 1-) Tallene for 1967 - og disse er prognosene også basert på - · er ikke de sist tilgjengelige nasjonalregnskapstall, men de som ble nyttet for februarprognosen. Bortsett fra næringen sjøfart er forskjellene mellom tidligere og någjeldende tall små. For sjøfart ville beregningene basert på någjeldende nasjonalregnskapstall gitt disse resultatene: 1967: 696

1968: 977

og

1969: 756" '

'

~\.l~ty>·

Tabell 4. Faktorinntekten fordelt etter nær!:lig 1963-1969.

Regnskapstall 1963-19671 ) og prognosetall for 1968 og- 1969. Prosento

1963 1964 1965 1966 1967 1968 1969 Bedriftenes lønnsutgifter

ekskl. jordbruk og fiske ••• 63,8 63,1 62,5 64,6 66,9 67 ,1 67,5 Inntekt av jordbruk •••••••• 5,4 5;1 5,0 4,7 4,8 4,8 4,3 Inntekt av fiske

.... ^-· ...

^{1,1 1,3 1,8 2,1 1,4 1,0 1,0}

Eierinntekt i:

Andre skjermede næringer _•• 21,2 20,6 20,3 19,6 19,0 19,4 19,9 Importko.nk. næringer _{••••••} 3,2 3,2 3,1 3,0 2,8 2.,9 2,9 Sjøfart •••••••••••••••••••• 1,3 2,0 1,8 1,3 1,1 1,6 1,1 Andre eksportkonk. næringer 4,0

4,"7

5 ,'5 4,7 4,0 3,2 ^3',

3-

Faktorinntekt i alt ••••••• 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 1) Se note til tabell 2.

.

-

~~pit:!?_~l ... 2..!.-1!:t~iJ.5]...;1!.1:!!~.!!-!._ rea1d :i~12oniQ_e 1 Jnntekt.

DA herernin~er som hittil er ~jengitt, ~ir ~or lønns-

tRkf~rne . hare r.:rove r.!:rnppe~;iennomsni tt. Av. d.isse bereP-:ninp:er

!'.".år net heller ikke fram hvordan den disponible 'realinntekten Yil utvikle ~eGC. Tabell f. viser en anT'~n t-~e heTer-.ninger.

En har der tatt: for sep: ulike lønnstakere med ulikt inntekts- nivå. ulik forsør,.,.e] seAhyrde or; til n.els ulik inntnktsutvik- Jinlr. For disRe r:rupner har en så beree.-net den prosentvise F!rlir;e vekst. i 1'!0-n -real<'lisponib1e inntekt over forsk.ie1 lif"'.e tidsnerioner. At.oet er resi:net på aen realdisponible inntekt

inneh~~Pr at en ~~r tatt inntektsskatten o~ trygdepremier til fracirA~ i inntAkten. r.iens h<"lrnetryi:;den er plusset til.

DRn reRter0n~e ~o~i~eJ]e inntekt er neflatert med <'len offisi- elle kons11mT)risj.n~P.kP-Pn. TPheJlen ~ir tall for et a10.erstryp:d·

Pktenar men 1"1Turinnens.ion i aliferstry1T"len, for industriarbei- nere nå 4 forsk:iP11~C'1'1'.' :inl"'tl'>ktsnivå. or: for funk!:~:ionærP.r i hø'.'rere c::t:j l li ~""PT' nå ~ i1l j kE" inntektr.ni Yå. Det er i alle til- felle T'F>fT.nPt m.0d '.'lt lønnen for industriRrhei<':lere har utviklet sep: i. t..,k"t med p:;jenno\.1rmi tts8rslønn for voksne mannliP-e indu- 1=rtT'ierbPinAre. T·iln'l 1e<1As har en for funkp;ionæ::rPr i alle t:il- fe11e T'F>"'net u+: frn J'Th-W' s st.~tistjkk OVPT' nbriklini::i:en i mP.n!'>n sfort: .iP.neRten for m!l.nnJj_o:e kontorfU"lks.irmæT'ø.r :i. selv- stenrl irr r-irhe:da. RAferansf'rne j tRbe 11 G ti 1 henho1 dsvis try~-· rl.eae. in<'l11stri~rheinere or: høyere-- .funks,jonærer må on:nfattes nom stikkorr'l OP" ilrke tP.s_heJt bokstavlig. TP.llene 12:.ieliler nelvsar.:t P:AnereJt for Rlle lønnstakere som forutsetnin~ene

om inntAkt i J0!-.9 Or;!'. forutse.tninp.-ene om utviklinP;.i inntekt måtte passe for. -

T8he11 '? viser ile forutPetninp:er som aet er byf".p;et på fo,... utviklin.r.-en i nriscr op.: inntekter 19G7 - 19E9. Fra 1967 til lg6R er net i disse here<::'.ninr:er forutsatt eri prisstig- ninp:på 3 ,4 nrosent. En

me.

^{rAg-ne med} at ^den offisiAlle kon- sumprisindeksen vil sti~e med 3~5 prosent fra 1967 til 1968.

Tabell 5. Forutsetninger om stigning i priser og nominelle inn- tekter 1967-1969 for.beregninger til tabell 6~

Proaeni.

Konsumprisindeks •••••••••••••••••••••••

Grunnpensjon for trygdet ektepar •• ~ ••••

Arsfortjeneste for industriarbeidere •••

Arsfortjeneste for funksjonærer.~ •• ^~ •••

1967-1968 1968~1962. .

3,. 4

9,3 5,8 6,7

3,1 8,5 5,5 5,5

Inntektsskn+ten Pr for tnhe]J ~ hpr0~net Ptter a~n ~;r­

]i~nte r0~uks~onst8hell o~ aet skntteør⁰ son er tv~isk for 1:i;:o1"'1mUnPr som nytt0r r'lrmne rer'11JJrn.1nnstAhellen. c;:-:rket;rvrrilrYrPrnie

r:>!' l:erP?"TIPt ut: fr8 norrnn1torj ffen for Pl 1p ""T'lP'n0r hortRet:t nr0rnier e 11 ers ~ O&r riv nraktiske f'"runnP'f har en set;t bort OP-PÅ

fra svketrvp:dnremier for aenne rrur,pe.

TRhell F viser 8t try~r'1er'!e ekt;enRr vil fA en r0l0tivt st;r;rkere vekst i "in rr>!>1r'1isnonihle inPtelrt ovP.r. 10-~r,~t

10so - ]QFQ enn ~OPn ~rnen ,.,..rurne PO~ t~h0llen omfRttnr. n0t+e r-:ir1r'Jer Orsf: for hVl'>T' P"'kPlt r-:tV'f'lp UT:'1Pr>n1~rirv'li::>r SOTTI trr0Jlen snesifinerer. Bll~r~ ~~ølr'1°r h~rie ~or n°rio~en lq~o - 1a~0 O"~ ]or:::,6 - lQ(-,9 8.t PTI fnn¹niPvennJi"' e;:-::r:d:tenoJ:l+ikk vil r-i en forhol il svis r""lmntif-l' :i·nntektsutvi.klinr for i:nnti:>kts- takere ^n~<l høy qk0tt0~]n~Re o~ lnve 0lJ0r rn~~]Pre innt0kt0r.

l SRmti0i~ veksten i rc.n.lil.isronihel inntekt r:ener⁰ l t tenr:fore t-11 å iræT'e gunstirrere

. ~--"~--·--- ···"-~--

~ø:v~re inntektPr. For rlen c.:iste rlel mr 10-f'·rs'l'orio~en~ for

"'-·-·• .".,_.."w .. -.~•··~• .. ",,",,.. .

f>rene =!,.()6(-'., - JQfiO, vil trninlertio <'len ,-;;

-

~~·,..,,-~,.,,.,..._ ~tne1rnt⁰ tenriensen i noen (;"ran hl:L f'!.nuna. I ,9-,T'P.t ] 9<=i7-hP mt

enr;;(l'ne

rrie-<l Rt høyere funks :ionær'•r f8r Rin rea] ri i snonit>J e irY'tel-:t øket ve- sentlig mer enn ini'!ustrinrheir'lere. D⁰ t: rnots:.-;+:tP kan !q;rnn;p ti 1

~ sk:ie meJ1om JQ6P o(l' JQ~o~ ~tt⁰r nnsl~~P.ne i t~heJl G vil økh1r.en i realaisnonihel inntekt net'e 8.rPt. '>li svft":rt lih:>n for <'le to h0nt-hetalte Dinks:ion~r~ru'l'ner. En vil imi~1nrti<'l

minne nrn Rt utvj_klinr:rm j inntAktPr før slr!Ol+-t f'rn 19c.p, til Jaha 1 et:t krm lrornme t:il 8 Rvvike frR for11tsr>t:^{1" i} n"'0r'Je hpl{

en hare har tatt hens:rn t i l minstefrar1r8o-et for 1ønnstak0re

~···-···---

ved inntektSf!DSetteJ sen. SfJ_e(!es hPT' en j!(!{r-> fr;tt t:ctt; hP.n- syn t i l visse enarin.,.er i rei:rJp,ne +'or inntektsr-m.se+:telsen nf.i 1rnnet ho] n. Slike enr'1rjnn:er hl'lr uhd1 somt hatt hetyd'l'i np:

for en del inntektstpkere i aen nerioAe here~ningene omfatter.

Eksempelvis er det innført nye re~ler for skRttefri banksna- rinp OP: for likninr- av ektefeller.

Manp;e trycrile,~~ ektenf:'lr hPr koT'!m1J.w,1e ti1le:.::c::st'ens,1oner

op: veksten i nisse hAr som reP-e 1 ikke v~rt sA stnr .som i

r~1nntry~Aen. Pe ta11 som her ⁰ r rjen~itt, helyser nerfor bare ntvikJj_nizr:m for Pn ael av

ae

tr:vr.:de\'1e ektepar. I vec'l-

leg~ D ~is detal~er for here~nin~ene bak tabeJ.1 G o~ en r~ør

~- . , - , -v·• ,. ~ .. , •

Tabell 6. Utvikl.ing i disponibel realinntekt 1959-1969.

Gjennomsnittlig årlig vekst. Prosent.

1959- 1966- 1967- 1969 1969 1968 Trygdede ektepar.

Inntekt kr. 9 600 i 1969, skattekl.4

6,7· ,,e

Industriarbeider.

Inntekt kr. 16 ooo i 1969

Skatteklasse 1... 2,5 Skatteklasse 4 •••• ~ ••

l.?...

^2,7

Skatteklasse 6 •••••••••••••••••• 2,9 Inntekt kr. 21 ooo i 1969

Skatteklasse 1 •••••••••••••••••

Skatteklasse 4 ••••••••••••

v. •.••

Skatteklasse 6 •••••••••••••••••

Inntekt kr. 26 000 i 1969

2,4 2,6 2,7

1,4 1,7 2,4

2,2 2,2 2,1 2,3 2,2 2,3

Skatteklasse 1 •••••••••••••••••

Skatteklasse 4 ••••••••••••• ~ •••

Skatteklasse 6 •••••••••••••••••

2,2 1,6 2,5 Inntekt kr. 31 ooo i 1969

Skatteklasse 1 ••.••••••••••• ~ ••

Skatteklasse 4 ••••••••••••••••••

Skatteklasse 6 •••••••••••••••••

Funksjonærer.

-1'"---i

Inntekt kr. 40 000 i 1969

Skatteklasse 1 •••••••.•••••••.•

Skatteklasse 4 •••••••••••••••••

Skatteklasse 6 •••••••••••••••••

Inntekt kr. 65 000 i 1969

Skatteklasse 1 •••••••••••••••

Skatteklasse 4 •••••••••••

X ••

Skatteklasse 6 •••••••••••••••

Inntekt kr. 90 000 ⁱ 1969

Skatteklasse 1 •••••••••••••••

Skatteklasse 4 •••••••••

.r. •.•.

Skatteklasse 6 •••••••••••••••

2' 2 _J,_q . ^{2 '} 1 2,5 2,6 2,7 2,0

2,0 2,5

1,8 1,8 2,1

1,5 1,5 1,6 1,4 1,5 1,5

1,P

1 '-~

2,8

1,7 1,5 1,7

2' 1 1 '9 1,9 2,9 2,8 2,7

2,4 2,1 2,7

3,4 2,9 2,5

4,8 4.0 3,4 5,1 5,9 4,5

1968- 1969 5 , ,

2,6 2,6 2,2 2,5 2,5_

2, ;f 1,5 1,9 1,9 1,9 1,9 2,2

1,7 1,8 1,7

1,0 1,2 1,0 0,5 0,6 0,5

Kapittel 6. Sammenlikning med februar-prognosen.

I utvalgets innstilling av 6.februar 1968 ble det lagt fram modellprognoser basert på alternative forutsetninger om fram-

tidige lønninger og jordbrukspriser ("februar-prognosen"). Tabell 7 viser foruten de någjeldende prognosetall, de resultater en ville ha fått om utvalget ved februar-prognosene hadde gjort de samme antakelser om lønnsutviklingen og utviklingen i jordbruksprisene som d~t nå har gjort, men ellers holdt seg til forutsetningene fra den gang. En sammenlikning mellom de to sett prognosetall i tabell·

7

viser de forskjeller i prognoseresultater det har medført at utvalget har endret sine forutsetninger om andre forhold enn lønninger og jordbrukspriser.

Prognosen over prisutviklingen har som en ser, blitt endret lite fra februar-prognosen til nå. Et interessant trekk ved en sammenlikning mellom de to prog;nosene, er ellers at anslaget for faktorinntekt i alt ser gunstigere ut nå enn ved februar-prognosen.

Over toårsperioden 1967-69 gir den korrigerte februar-prognosen en vekst i faktorinntekt i alt (deflatert) på 6,4 prosent,

mens den nye prognosen viser 7,8 prosent. Dette til tross for at forutsetningene om den realøkonomiske utvikling siden dengang er endret i pessimistisk retning. Forklaringen ligger i at de

endrede prisforutsetninger gir Norge et bedre bytteforhold overfor utlandet enn det som ble forutsatt ⁱ februar-prognosen.

Lønnstakere antas na å komme noe dårligere ut enn det

februar-prognosen viste. Bedriftenes lønnskonstna.der pr. årsverk (deflatert) antas ^å stige 6,2 prosent fra 1967 til 1969, mens den korrigerte februar-prognosen gir 6,6 prosent. Dessuten antas, som tidligere nevnt, sysselsettingen nå å bli noe lavere både i 1968 og 1969 enn det utvalget la til grunn i februar.

Den nye prognosen viser vesentlig bedre inntekt av jord- bruk og fiske og for de fleste andre næringer bedre eierinntekt både i 1968 og 1969 enn det februar-prognosen gjorde. Et unntak er de eksportkonkurrerende næringer, utenom sjøfart og fiske,

der prognosen for eierinntektene nå er endret ganske påtakelig i pessimistisk retning.

Tabell 7. Prognose for desember 1968 og prognose fra februar

1968 korrigert med utvalgets någjeldende forutsetninger

0ffi lønnsutvikling"'' .,,;,,~l~"!·i'C'~' i -'r~•rl';-'.'P1 J·,-,.rw:,,

Prognose

desember 1968.

1967- 1968 Konsumprisstigning... 3,36 Faktorinntekt ialt •••••••• ~ •••• 3,97 Bedriftenes lønnskostnader pr.

årsverk . . . " ... 3,47 Inntekt av jordbruk pr.årsverk. 7,38 Inntekt av fiske pr.årsverk •••• -26,23 Eierinntekt utenom jordbruk og

fiske ialt... 4,64 Skjermede næringer ••••••••••••• 6,17 Konkurranseutsatte næringer •••• 0,96 Importkonkurrerende •••••••••••• 7,13 Sjøfart .... . . 48, 09 Andre eksportkonkurrerende

1967- 1969 6.62 7,80 6,21 5,12 -22,91

8,76 13,07 -1,59 11,05 4,33 næringer •••••••••••••••••••• -16,76 -12.03

Korrigert prog- nose febr. 1968 1967- 1967 1968 1969 3.42

2,94 3,46 -0,16 -33,42

1,46 4,56 -5,9e

-2 ,37

-26,83 -2,52

6.29 6,37 6,64 0,29 -38,94

2,90

~,65

-10,91 1,07 -92,89

4,22 I vedlegg E påvises det hvor sterkt endringer i ulike for- utsetninger hver for seg har virket til å skape de forskjeller som tabell 7 viser mellom den korrigerte februar-prognosen og den nye prognosen. Dette har interesse blant annet fordi det viser hvorA store feilmarginer februar-prognosen nå synes å ha vært utsatt for på grunn av svikt i forutsetningene om utenlandspriser, produktivitet, sysselsetting m.v. Det viser seg at de endringer som er foretatt i prognosen for eierinntektene i de konkurranse- utsatte næringer for en vesentlig del kan tilbakeføres til nye forutsetninger om utenlandsprisene.

V0<"91ero- ft.'.

-^. ..,.",

_______ _

n T r;;

Variabelnavn 1963 1964 ^---~965. _- Netto indirekte skatter betalt av:

Jordbruk Tl -728,0 -706,0 -926,0

Fiske T4 ^{-22,0 -22,0 -.35,0}

Sjofart ^T -43,0 -45,0 -64,0

5

.Andre eksp.konk. n.:."eringer T6 ^{-20,0 -8,0 0}

,

Samlet sysselsetting målt som indeks (1967 : 100) i:

Jordbruk Nl 107,9 105,4 ^10,3,1

.Andre skjermede rraringer _N2 9.3,8 95,5 97,4

Importkonk. nær. _.N3 94,2 94,5 95,7

Fiske N4 ^lll,8 109,2 105,9

Sjnfart i'l5 105,7 106,1 104,9

!ædre eksportkonk. m'3l'.'inger N6 100,0 100,7 100,0 Lntall lonnstakere målt som

indeks (1967

=

^{100) i:}

Andre skjermede næringer 12 93,5 95,.3 97,2

Importkonk. nær. L.3 93,6 94,2 95,5

Sjofart L5 104,5 104,9 105,0

.Andre eksp.konk. næringer 16 ^{98,9 99,8 100,0}

1966 1967

-

^{V 12~L} - 19j>9' :

-951,0 -1036,0 -1036,0 -1036,0 -24,0 -25,0 -25,0 -25,0 '!"56,0 -6.3,0 -63,0 -6J,O . .;15,0 -69,0 -69,0 -69,0

100,9 100,0 97,0 94,0 98,6 100,0 102;0 104,0 96,9 100,0 100,0 101,0 102,9 100,0 99·,o 97,0 101,6 100,0 99,.3 98,4 100,9 100,0 98,o 98,0

98,6 100,0 102,0 104,0 96,1 100,0 100,0 101,0 101,7 100,6 9c,3 98,4 100,9 100,0 98,o 98,0

19~~ __

...J$2L_

-1036,0 -25,0 -6J,O -69,0

96,7 101,8

;98,7 96,2 96,6 97,8

102,0 98,6 96,8 97,6

-1036,0 -25,0 -6J,O -69,0

93,0 103,9 98,8 96,0 94,9 96,7

104,4 98,7 94,9 96,4

I-' l.O

.

- - - - , . - - - - - . - PO:W~

Variabe_l:r1avn 1963 196.ft j_-1~ . 1966 1967 _ 1968 1969 1968 _____ 1969

Produktivitetsindeks (1967

=

^{100) for:}

Jordruk

z

₁ 98,1 97,6 100,5 99,8 100,0 102,5 105,0 109,8 110,2

Andre skjermede n.:-eringer

z

₂ ^{90,9 93,2 94,7 97,1 100,0 101,4 10314 101,3 103,4}

Importkonk. ncei:.

z

₃ ^{87,9 93,3 95,4 99,2 100,0 102,2 104,8 102,5 105,9}

Fiske z4 45,1 51,7 69,7 84,5 100,0 90,0 92,0 90,3 89,8

Sjofart z5 68,o 72,J 80,9 88,7 100,0 112,5 120,0 111,1 lr~t> 117,1 t!C.1!

Andre eksp.konk. llæ'~inger

z

₆ ^{77,9 86,8 94,5 94,7 100,0 105,3 111,4 106,0 114,9}

Kapitialslit i:

Jordbru..lc D1 '('¹ J· .-~'~·' J' r.'1.r; .n ^{r·::lJ. .r.} 882,0 900,0 919,0 900,0 919,0 Andre skjer.mede næringer D2 r:.nc\1.0 ^c.r71t.1 /', r ; u ;

.o

·.:LJ_<··F

.r

^{68S§,0 7200,0 7575,6 7200,0 7575,6}

Importkonk.æar. n₃ hJrJ~C ¹l⁷:l~.C ^''.Sh.(; c:1r·_r 5§2,0 588,7 625,6 588,7 625,6 Fiske n4 ^{<J4 .•} 0 .:~¹¹¹ J ⁷L:.i,.n z•;c::..c-, 4~i3,o 431,9 467,8 431,9 46'/,8 Sjofart n₅ ':UL:-1,C' :~·:·::n.c :"''?¹-'.C ~·r;scJ' 409Q,O 4300,0 4300,0 4300,0 4300,0 Lndre eksp.konk. næringer n₆ oco.o ir,:z:ii.J\ C'c:;ri.o inn;;.r: 10~2,0 1105.,.3 1148,1 1105,3 1148,1 Indeks for jordbrukspriser

(1967 : 100) p 1 87,1 94,0 93,8 96,3 100,0 • • • • 10.3,0 106,0

Indeks for produktpriser tra konkurranseutsatte næringer (1967

=

¹⁰⁰⁾

Fiske P4 117,9 121,5 127,8 132,l 100,0 96,0 98,0 101,116V;i- ll0,8 I0~1^l\

Sjofart P5 91, 7 95,.3 95,1 96,0 100,0 96,5 93,0 101,5 l~;f 98,8 tit,;7

Andre eksportkonk næringer P6 94,6 97,2 101,J 102,0 100,0 100,0 102,0 97,0 Cf!?_~ 98,0 !oi,;;

Importkonk" næringer P 3 • • • • •• •. • • 102,0 105,0 102,0 lll1>\t 104,.5 \D~'t

,.. I

I\)

.

0

Regnskapstall V ariabe] · ~vn 12!2J ^{_ _ 126ii. _..12.Q5}

Pris på importert VL.rrdnnsat si:

Jordbruk ql ^{108,1 106,8 101,7}

i.ndre skjermede n~:tringer \,.·2 97,1 99,8 99,5 Importkonk. n--er. Q3 98,3 100,6 100,7

Fiske \~4 104,9 101,1 95,2

Sjofart ·;i5 92,0 93,9 93, l

;.ndre eksport.konk. n::xinger Q6 95,4 99,2 100,6 Prisindeks for imp.

forbruksvarer (1967=. 100) p? 95,6 98,4 97,7 Prisindeks for imp.

investeringsvarer{.l,967 :100) P10 90,1 87,9 91,9 Prisindeks for kapitalslit

i sjofart 55 84,6 83,2 87,7

Indeks for lonnsnivået i:

Lndre skjermede næringer w2 ^{71,1 76,0} 82,3 Importkonk. nær. w.3 69,.3 75,5 82,l

Sjotart w5 65,6 70,6 76,4

l:.ndre eksportkonk. nær. w6 ^{75',5 80,l} 86,J

Eietii;wte~s~de! i andre

skjermede næringer _r2 .32,2 ^{31,9 .31,6}

Februarprognose

- - - --

- ^{. ..1226}

^{1267 1268} ...l26<i 99,l lOO,O 100,0 102,0 99,9 100,0 100,0 102,0 101,0 100,0 100,0 102,0 96,5 ^{100,0 100,0 102,0} 96,0 100,0 101,0 102,0 101,3 100,0 98,0 100,0 98,3 ^{100,0 101,0} 102,0 94,4 100,0 101,0 103,0 91,0 100,0 102,5 105,0

89,9 ^100,0

. . ..

92,5 100,0 _{• •} • • SJ,8 ^100,0 _•• • •

92,6 100,0 •• ••

30,1 28,8 28,5 28,3

Någjel;ende _ _pr..ognose

1268 ^_]'!(2_

97,0 '1DY 98,0

1N, '(,

97,0 98,0 97,0 98,0 97,0 98,0

100,7 97,c;

97,0 ~I~ 98,o qq,c loo,o t'H,(.. 101,5 1os,e

98,0/Dlf,Z 99,0 1011/

101,s

107,3 106,4 107,0 106,4 26,f:

104,0

113,5 llJ;l 115,0 112,t...

llJ,l

-':9, 1

I\)

I-' •

Lønnsoppgjøret op; lønnsutviklingen.

Lønnsoppgjøret i 1968 omfattet praktisk talt samtlige lønnsmottagere bortsett fra ansatte i varehandeleno

J:ariffrevisjonen var konsentrert til våren og forsommeren, idet bare større grupper som utenriksfarten, hoteller og restauranter og ::;tatens veiarbeidere har tariffutløp om høsten.

Vårens tariffoppgjør mellom N A F og L 0 omfattet 240 000 arbeidere i industri, transportvirksomhet, og bygge- og anleggsvirksomheto Et viktig spørsmål i disse forhandlingene var lønnskompensasjonen for arbeidstids- forkortelsen fra 45 til 42,5 timer pr. uke fra 1. juli.

Det ble gitt full lønnskompensasjon :for tidlønnsarbeid eller med 5, 88 7" av timefortjenesten. Jl'or akkordarbeid ble det gitt en lønnskompensasjon på ca. 2/3 eller med 4,0 7·0 av aldrnrdfortjenesten. Da en del arbeidere på forhånd hadde en lrnrtere ordinær arbeidstid enn 1+~

timer pr. uke, vil lønnskompensasjonen føre til en stigning i de gjeru1omsnitlige timefortjenester på ca. 4,4 ~. Som ved tidligere tariffrevisjoner ble det også denne gang

gitt et lavtlønnstillegg og dessuten et forbundsvis tillegg • Ved siden av visse forbedringer i helligdagsgodtgjørelsen og overtidsgodtgjørelsen slår disse tilleggene ut med en stigning i timefortjenesten på ca. 1, 7 ~o. Mens lønns- kompensasjonen for arneidstidsforkortelsen fikk virkning fra 1. juli, ble de øvrige tillegg gitt fra 15. mai.

Fra januar 1969 ble det gitt et nytt tillegg på 20 øre

pr. time eller ca. 2 ^~. Avtalenes indeksklausul er knyttet til Statistisk Sentralbyrås nye konsumprisindeks (1968

=

^lOO)

med et svingetall på 5 poeng i forhold til indekstallet for januar 1969.

I staten og kommunene ble det gitt et tillegg på 7

%

fra 1. mai 1968 og 2 % fra 1. januar 1969 foruten lØnns- kompensasjon for dem som fikk forkortet arbeidstideno Når det ble gitt større lønnstillegg i staten og kommunene enn innen N A F's tariffområde, skyldes det at lønnsglidningen

ikke er .s;J, sterk i den offentlige sektor som innen områder hvor det er en utbredt anvendelse av akkordarbeido Også i forsikringsselskapene ble det gitt et· tillegg på '706 .. ?% ~

mens det i bankene ble gitt et tillegg på 9 ~' idet man

2,ntesiperte tillegget på 2 7;, fra januar 1969. Det sistnevnte ble,om enn på ulike premisser,stort sett også resultatet

for de større høstfagene, idet det ble gitt et lønnstillegg

på

ca.

9 ~o ·både j_ utenriksfarten og til statens veiarbeidere

og omtrent det ~'mrnme til arbeidere i hoteller og restauranter.

I Varehandelen som. ·har tariffutløp høsten 1969 ble det gitt et indelrntillegc; på 2,9 70 fra 150 november 1968.

Lønnsutviklingen fra 1967 til 1968 er anslått på

r~runnlag av lønnsstatistikk for arbeidere i industri, transportvirksomhet og bygge- og anleggsvirksomhet for de 2 første kvartaler i 1968 og Statistisk Sentralbyrå's foreløpige lønnsindeks for industrien for 3. kvartal.

For voksne arbeidere i industrien vil den gjennomsnittlige timefortjeneste (inklusive helligdagsbetaling) stige med ca. 8, 5 ~" fra 1967 til 1968 til tross for en noe lavere lønnsglidning enn i de foregående år. Den tariffmessige·

lønnsøkiling er på den annen side større enn i de foregående år, blant annet som følge av lønnskompensasjonen for

arbeidstidsforkortelsen. På grunn av denne forkortelsen blir det færre arbeidstimer i åreto Det er regnet med en like stor nedgang i den faktiske arbeidstid som i den ordinære arbeidstid eller med gjennomsni tt1ig 4,8 70 for arbeidere i industrien, det vil si med 2,4 7i1 i 1968. Med denne forutsetning vil utbetalt lønn pr. årsverk for industriarbeidere stige med noe i underkant av 6

"o

^fra

1967 til 1968.

I tillegg til den stigning som finner sted i utbetalt lønn, stiger også arbeidsgiveravgiften til trygdene fra år til år. Til folketrygden steg arbeidsgiveravgiften fra 7,0 ~o

i 1967 til } ,6 ^~" i 1968 og ytterligere til 8,2 ~ø i 1969.

For de lønnstakere som faller inn under N A F's tariffområde, er arbeids,zi verpremien til tilleggstrygden for dagpenger under sykdom hevet i 1968 og vil bli ytterligere hevet fra april 1969. Det er også regnet med en hevning i premiene

til syl-cetrygden fra begynnelsen av 1969 o I tabell B 1 er det g;ienrritt en prognose over lønnskostnader pr. årsverk

som bygger på et lønnsbegrep som inkluderer arbeids~iver­

avgiftene til trygdene. Fra 1967 til 1968 utgjør ø~:ini:ten i lønns1rnstnadene .Pr• årsverk 6 ,4

ro

i importkonkurrerende og eks.portkonkurrerende næringer. Stigningen blir omtrent den saillli'le eller 6, 3 % fra 1968 til 1969, slik at man får . en stigning på 13 ,1 'ja over 2 år. Dette er en noe svakere stigning enn i foregående 2.-årsperiode, mens stigningen

i lønn pr. arbeidet time blir større. Med 1. kvartal 1968 som basi's og frem til 1. kvartal 1970 da man står foran en ny tariffrevisjon, utgjør økningen i lønnskostnadene pr.

årsverlt: 11, 3

rø.

Denne svakere stigning enn på kalenderårs- basis, skyldes at de tariffmessige tillegg som ble gitt 1

1967 i sin helhet slo ut i 1. kvartal 1968. Som følge av

større tariffmessige tillegg blir økningen i lønnskostnadene me større i skjermede næringer eksklusive jordbruk og i sjøfart enn i importkonkurrerende og eksportkonkurrerende næringer.

Proghose for utviklingen i lønnskostnader pr·årsverk (inklusive arbeidsgiveravgiftene til trygdene). Indekstall.

Importkon- Eksportkonkurrer- Skjennede næringer kurrerende ende næringer ekskl. jordbruk næringer eksklusive sjøfart

1967 100"0 100.0 100.0

·1968 106.4 106.4 107.3

1969 113.1 ^?i 113.1. 113.5

1968 l.kv. 100.0 100.0 100.0

1969 l.kv. 107.1 107.1 107.7

1970 l.kv. 111.3 111.3 112.2

,,i

--1r10 ~ :1,

'

Sjøfart

100.0 107

.o

^tt(c

115. 0 12~·.<

100.0 110.0 112.0

Lønnsglidningen er anslått til 3.2_prosent pr. år av timefortjenesten i industrien •. Lønnsstatistikken for industrien for 3.kvartel 1968, som nå foreligger viser en noe sterkere stigning enn det er ·regnet med i

prognosen.

Tabell B 2.

Prognose for utbetalt lønn pr. årsverk (eksklusive arbeidsgiver- avgiftene til trygdene). Indekstall.

1967 1968 1969

1968 l.kv.

1969 l.kv 1979 l.kv.

Se ^{Y ) ()T. {:J.} t:4 1

Importkon- Eksportkonkurrer- Skjennede næringer Sjøfart kurrerende ende næringer ekskl. eksklusive

næringer sjøfart jordbruk

100.0 100.0 100.0 100.0

105.8 105.8 106.6 105.2

111.7 111.7 111.9 112.5

100.0 100.0 100.0 100.0

106.1 106.1 107.0 109.5

109.8 109.8 110.8 110.7

h>ho'l J B 1..

Prisutviklingen på jordbruksvarer.

Pr~e til IlrQgusentene av jordbrukexarer er for de aller fleste varer fastlagt i Jordbruksavtalen. Bortsett fra ull og korn hvor det er garanterte priser, er prisene fastlagt ved maksimalpriser, ansvarspriser med øvre pris- grense og normalpriser med øvre prisgrense. Markedstil- førslene er derfor avgjørende om de avtalefastlagte pris- grenser nyttes fullt ut.

I jordbruksavtalen 1968-70 er det foretatt endringer av prisgrensene og garantiprisene sam:t av spesielle inntekts- hevende tiltak som beregningsmessig skulle gi jordbruket

en inntektsøkning på 140 mill. kroner i det første avtaleåret.

Beregningene bygger på de produktmengder og driftskostnader som Budsjettnemnda for jordbruket har lagt til grunn for totalbudsjettet i 1968.(Innstillingen fra Budsjettnemnda

for jordbruket april 1968).Av den beregnede inntektsøkning på 140 mil. kroner utgjør prisøkninger ca. 125 mil. kroner og spesielle inntektshevende tiltak ca. 15 mil. kroner.

I samarbeid med sekret~riatet for Budsjettnemnda for jordbruket er prisutviklinEen for jordbruksvarer anslått for årene 1968 og 1969 med 1967

=

100.

Prisutviklingen i 1968 er ved siden av de prisendringer som kom fra l.juli 1968f'tlm følge av jordbruksavtalen 1968-

..____

70 også preget av de prisendringer som kom fra,2-.juli 196'.L som følge av tilleggsavtale til jordbruksavtalen 1966-68.

Markedstilførslene i 1968 har, når en unntar mjølk, vært lette og de avtalefastlagte prisgrenser har stort sett vært nyttet fullt ut. For smør har markedet vært tyngre og på grunn av økt smørproduksjon som gir lavere utbytte pr. liter mjølk, har økningen i utbetalingsprisene på mjølk blitt

liten.

Anslått prisutvikling i 1968 og 1969 med 1967=100.

1968 1969

Sum planteprodukter 102 104

Sum husdyrprodukter 103 106

Surn andre inntekter 104 107

sum jordbruksprodukter 103 lo"!>;t 106 I olt 1i

I samarbeid med Budsjettnemndas sekretariat er også prisutviklingen anslått for l.kvartal 1969 og l.kvartal 1970 mea l.kvartal 1968=100.

Jordbruksavtalen 1968-70 har bestemmelser om at for 2.avtaleår - l.juli 1969 - 30.juni 1970 - skal det gjennom- føres. til tak som beregningsmessig gir jordbruket en inntekts- økning på 58 mill.kroner årlig med tillegg av et beløp til dekning av beregnede økte arbeidskostnader i meieriene.

Hvilke til tak som skal :gi denne inntektsøkning. skal det for- · handles om våren 1969.

I anslaget over prisutviklingen· fra l.kvartal 1968 til !.kvartal l970.har en·gått ut fra den enkle forutsetning

at hele inntektsøkningen kommer i form av prisøkninger og prosentisk lik økning for alle jordbruksvarer jordbruksav- talen omfatter.

Anslått prisutvikling fra !.kvartal 196ti til l.kvartal·

1970 med l.kvartal 1968=100.

l.kv.;i 1969. l.kv. 1970.

Sum planteprodukter 101.9 103.9

Sum husdyrprodukter 104.2 105.5

Sum andre inntekter 104.5 106.9

Sum jordbruksprodukter 103.6 106.3