Visning av Religionen i "primitive" samfunn

RELIGIONEN I «PRIMITIVE» SAMFUNN

av

CARL B. JOHNSON

«Primitive s3mfunn» - hva er egentlig del? Det er ikke lenge siden etnogra[ene shev tykke bl'lker om den sakalte «primitive tankegang», og den dag idag kan vi lese artikler om hvor «primi·

tive» menneskene er [orskjellige steder pa kloden. Men mennesker er menncsker overall, spesielt «primitive» mennesker eksisterer ikke, hvis en da ikke gir en helt spesiell ddinisjon av ordet.

Etllografene -eller sosialanLropologene sam er den vanlige betegnelscn na - finner imidlertid at en kan forsvare bruken av ordet am sam/unn. Det primitive cr cia ikke menneskenc, rnen teknologien. Der teknologien er lite lItviklet og industrialisering ikke har [unnet sted, er [orholelene primitive. Et annet kjenne- tegn hal' VJ::rl at slike samfunn ogsa er prelitterJ::re, men med da- gens lesekampanjcr passerdel ncppe lenger. Et primitivt samfunn hal' dessuten relativl fa medlemmer, og de er i stadig kontakt meel hverandre. Tradisjonen [astsetter ens plass i samhll1net og ens [orhold til de andre, og det oppstar et nett av sosiale relasjo- ner.

Religionen i et slikt samfunn skiller seg ut (ra del en vanligvis forstar med religion i et moderne samfunn. I kristendommen legges del stor vekt pa dogmene, og uenighet om lxreselningene har f¢rt til dannelsen bade av de store hovedretninger i kristen- dommen og av de fleste sekter. 1 et primitivt samfullll, del' en inntil g-anske nylig ikke kunne nedskrive noe som heist, eksisterer intet fast trossystem. Visse forestillinger am hva en tror pa, hal' en selvsagt, men nar en europeer vi] ga i delaljer, far han cnten intet svar i det hele tatt, eller svarene varierer fra persoll til per- son. Sp¢rsll1alet kan v<cre av en slik art at «den innl'r,dte» alelri har o[ret det en tanke tidligere.

For ham bestar religionen i fl'lrste rekke av de religil'lse hand- linger, og det er gjennom handlingen at troen kommer til ut·

trykk. Myter kan forklare en del av spl'lrrerens hvorfor, men slett ikke alt. Fl'lr utenforstaende kom til, ble religionen tatt for gitt.

nen var en fl'llge av den stamme en tilhl'lrte. Andre stammer had- de andre guder. net betl'ld ikke at deres guder ikke eksisterte, eller at det nl'ldvendigvis var en kvalitetsforskjell mellom demo Derfor ble kristendommen settpasom «den hvite manns religion»

da de kom i kontakt med den.

Et annet kjennetegn ved «primitiv» religion er at den ikke kan isoleres fra resten av samfunnslivet. Den griper inn

pa

Fjernes religionen, gar samfunneti oppl~sning. Derfor kan del VZfre uhyre vanskelig

a ga

scg utenfor fellesskapet, vii ikke yte sitt bidrag til a holde sam- funnet vedlike. ne kristne ble 1'trsak til g'udenes vrede, og' matte ofte ta tilflukt til den twite mann. Nar de hadde valgt hans relig'i- on, matte de ogsa [¢lge hanslivsform.

Det er gilt mange «forklaringer» pa hvordan en slik religion kan ha oppstatt. Det blir bare gjetninger. Men en kan til en viss gTad forklarc hvorfor den fortsettcr It eksistere - fordi den til- fredsstiller et behov. I et primitivt samfunn lever en i nzer kon- takt med naturen og er sterkt avhengig av den. Men en f~lerat det er krefter i natllren sam er sterkere enn en selv. Religionen bekrefter eksistensen av disse krefter, og gjl'lr det mulig gjennom riter og seremonier a fa kreftene over pa sin side - eller iallfall hindre dem i a skade en. Ritene faller gjerne i tre gruppcr, de som gjelder produksjonslivet, ritene ved viktige avsnitt i livet -

«rites de passage» - og riter ved sykdom, lIhell o. I.

nen stammen jeg kjenner best, den hamittiske Iraqw-stammen i Tanzania, som Norsk Luthersk Misjonssamband arbeider blant, tror pa en skapergud, Loa, som er hunkjl'lnn og forbundet med solen. Hun er velvillig innstilt, men kan straHe ulydighet mot de foresatte med forkjl'llelse, blodskam med spedalskhet og alminne- 173

lig moralsk forfall med pest. Iraqwene ber, dvs. spyuer, til solen hver morgen.

Den onde ~nd, Netlangw, holder til der husstanden henter vann, og er ansvarlig for de f1este sykdommer. S<erlig er Netlangw forbundet med en urenhetstilstand, meta, som opptrer ved dl'lds- fall, blodsutg)'telse og svangerskap utenfor ekteskap. I de alvor- ligste tilfellene blir husstanden isolen i opptil ett ~r, og andre som kommer i kontakt med dem, kan bli smittet. Offeret best~r

av mageinnholclel av sauer eller av kBust frukt.

Forfedrene, Gii, gis del i m~ltidene. De straffer bl. a. misbruk av arven. Om en hyene hyler n<er huset om nallen, er det Gii som viI ha offer - kveg. Misunnelige naboer kan st~ i ledlOg med Netlangw og sende sykdom og allllCll ulykke gjennom hekseri.

I hver landsby er del sp~mennsam kan finne gnlllnen til del som har rammet en og fonelle hva en skal ofre. Felles for hele stammen er en regllmaker. Spesielle heksedoktorer lager tftedisin mot sykdom sendt av hekser.

Denne religion kan en si fyller fire behov, det filosofiske, det moralske, det sosiale og det emosjonelle.

Filosa/ish

Iraqw·religionen gil' ikke noe utftlrlig verdensbilde. Den'n~)'er

seg med ~ sl~ fast at Loa og Netlangw all tid har eksisten, og at verden ble til ved Loa. De fleste av de naturfenomener som ikke angh iraqwene direkte, har den ingen forklaring p~. Men det bekymrer dem ikke. N~r de f~r forklan de ting som griper di- rekte inn i deres Iiv, er de fOrlll'lyd.

Forklaringen gir et dualistisk verdensbilde. Loa er god, Net- lang"w ond, Loa er hunkj~nn, Netlangw hankj~nn,Loa er i him- melen, Netlang-w pa jorden. Begge er uunnvrerligc, en kan ikke klare seg tllen sol og vaon. Netlang"w er uberegnelig, men sam motvekt har en den uskiftelige, velvillige Loa. En forestiller seg' imidlenid ingen kamp mellom dem.

Religionen forklarer alt vesentlig i Iivet. Tl'lrke, sykdom etc.

har alhid en grulln, som sp~mannen kan finne. Samtidig kan han fortelle hvordan de kan hindre e1ler slOppe det onde. Troen 1'5 Gii forsikrer at dl'lden er innledningen til et liv del' Netlangw ikke kan skade dem. Vissheten om lorfedrenes n<erv<er gil' dem Il'llelsen av 5 hl'lre til i en stl'lrre sammenheng, av at de er et ledd i en enclell'ls slektskjede. Derfor m5 ogs5 slekten lortsettes.

Med clette ullllislendige verdensbilde er de fleste iraqwers filosofiske trang tilfredsstilt. Men del er intet optimistisk bilde.

Moralsl,

lraqw-religionen underslreker visse moralske verdier og truer med slraff over clem som ikke lever etter demo S~rlig under- strekes respekt og Iydighet over[or de e1dre. Sykdommer fTa Loa vii «doklOrene» ikke forsl'lke 5 helbrede, del' hjelper bare «omven- delse». For ikke 5 bli straffet av Gii, m5 en behandle dem 1'5 til- bl'lrlig vis mens de er i live og vise respekt [or dem etter dl'lden.

Ogs5 n5r det gjelder Netlangw, teller moralske verdier. I riler for 5 beskytte en bygd, m5 bare de som hal' et rent rulleblad delta.

13I0dsulgyteise er lorkastelig, og svangerskap utenlor ekteskap fl'lrer til meta. Det er g'alt 5 ville skade en annen. Det er hekseri, som kan skyldes hat, sjalusi eller misunnelse, fl'llelser en heist ik- ke skal n<ere. En skal heller ikke anklage en annen for 5 v<ere en heks uten 5 v<ere flliistendig sikker. Mens mannlige hekser lid- ligere ble brent, ble k\,inner bare jaget vekk - de kan enn5 1'1'0- dusere barn.

Religionen forplikter ogs5 de rike til 5 hjelpe de fattige, og en kan p5kalle Loa for 5 sikre seg at rett[erdighelen skjer fyldest.

«i\1aktene» sanksjonerer stammens moralske verdier og far de fleste til 5 fl'llge dem. Men all bell'lnning og slraff gjelder dette liv.

P5 flere m5ter virker religionen moralsk negalivt. Isoleringen ved meta fl'lrer til mye lInl'ldvendig lidelse, noen m5 lide fordi de er fl'ldt 1'5 «fei!» m5te, levende spebarn kan bli begnvet med moren, noen sp~menn misbruker sin stilling oSV. Skyggesider mang-Ier ikke.

175

Sosialt

Iraqw-religionen ba~rer tydelig preg av samfunnet den h~rer

Iii i. Samfunnsslrukluren er firedell, i hussland, landsby, bygd og stamme, med husstand og bygd sam de viktigste. Husstanclen hal' SlOr selvslendighel og kommer sammen i de f1esle lilfeller av meta og ved de vanlige ofringer til Gii. Isoleringen av husstan- den ved meta understreker dens beLydning. Husene Jigger spredt.

og del er en eIyei av n~dvendighetpii gTunn av metaen. likesa at hver hUSSland hal' ellile prival beileonll-ade. Melaen ved dpd viser

samh~righeten mcllolll mann og kane og mellom mar og barn.

At kvinnene holdes utenfor ved visse riter, bekrefter at de er unclerordnet.

De andre i landsbyen rna innbys til visse riter, men det erogsa de sam blir mislenkt for a viere hekser. VikligSl er de eldsle. De dellar i husslandensf~rslegT~deseremoni,og bare de kan del' fram- si de n~dvendige b~nner. Ulen dem kan visse fonner for mela ikke opph~re. Iii dem gar en med sine mislanker om hekseri, bare de kan ga Iii aksjon. Religionen gil' de eldsle «maktenes»

sanksjon og Slyrker deres slilling.

Viklig'ere enn landsbyen er bygden. Eygdeh~vdingener oftes!

idemisk med landuldeleren. Del val' han eller hans forgjenger som gikk Iii regnmakeren og fikk den f~rsle «medisin» for om- Tilde!. Eygderadel, som beslar av de eldsle, hal' sierlig religi~se

oppgaver. De bel' Iii Loa pa sine m~lerog diskulerer hvordan de besl kan beskylle bygden mol del onde. De sfjrger for a sende depulasjoner Iii regnmakeren og for al de foreskrevne riler blir

ulf~rtpa riklig male. I disse rilene lager 10 gUller fra hver lands- by el «gjerde» rundl bygden av mageinnholdel pa sauer. De andre

j bygden ma overholde visse forbud. Religionen sveiser bygden og husstanden sammell. Strukturen styrkes.

Men religionen ~kerogsa slammef~lelsen. I mangel av slamme-

h~vding er reg'nmakeren blill del samlende symbol. Nar euro- peeme begl'me a utnevne h~vdinger,val' hans samlykke n~dven­

dig. Selv i dag innbys han Iii viktige begivenheler. Melaen gjelder bare iraqwene, men enkelle former for urenhel opph~rerbare

eUer samleie med en fra en annen stamme. Det gj~r det n~d­

vendig~ oppreuholde vennlige forbindelser. Noen g~r til andre stammer for ~ f~ «fruktbarhetsmedisin» eller medisin mot hekse- rio Regnmakeren korn opprinnelig fra en annen stamme. Iraqwene er avhengig Mde av hverandre og av andre.

Religionen understreker ogsa samfunnets klassel~se karakter.

Aile er like overfor «maktene». Metaen er den samme for aile, aile

m~ foreta de samme ofringer. Ikke engang regnmakeren kan gj~re

krav p~ noen spesiell behandling. Ingen riter framhever h~v­

dingen, det er de eldste som gruppe som teller. Hans forfedre har bare betydning for hans egen familie, ogsp~mennene er b~nder

som de andre.

I overgangsritene understrekes de viktigste avsnitt i liver. Men deres religi~se innhold er beskjedent hos iraq",ene. Visse p~bud,

som det

a

Ritene i forbindelse med produksjonslivet er derimot viktige.

lorden er til syvende og sist Loas eiendom, og Gii er interessert

b~de i avlingen og i husdyrene. Husdyrene er uunnvrerlige p~

gYlll1n av ofringene.

Iraq",enes livsf~rselblir dermed i stor utstrekning regulert av religionen, og den eravgj~rendefor ens forhold til andre. Enkelte av reguleringene er direkte beskyuende. Isoleringen ved d~dsfall

og det at nabofamiliene m~ lagre vann f~rmeta-familien kommer for ~ forsyne seg, hindrer smitte i ~ bre seg. Men den hindrer ogsa andre i ~ hjelpe. I og med at religionen slyrker den eksi- sterende struktur, blir den en viktig konservaliv faktor - den er i f~rsterekke et sosialt fenomen.

Emosjonelt

For ~ bli oppreuholdt b·ever religi~s tro gjerne opplevelser som styrker den s~kalte religi~setrang, som gir en f~lelsenav~ ha med «makter» ~ gjllre. Det styrker troen, oggj~rdet igjen lettere

a

IZ - Norsk Tidukrift for l-tisjon - III. 177

· demo Om ofringen ikke f0rer til helbredelse, tviler en ikke pa

«maktenc», men finner en annen gTunn til del mislykte resultat, f. eks, at de ikke val' fon10yd med offeret. En kan nok miste troen pa en bestemt spamanll. men cia gar en til en annen spamann isteden. Om regnet uteblir, er del ikke reg·nmakeren som ikke kan fa det til a reg"e, Det kan v;ere en feil ved utf0relsen av of- ringen, eller regnmakeren er formermet og holder regnet til bake, Religionen lar seg hverken be vise eller motbevise - det er all tid mulig

a

Men det ma foreligge noen bekreftende opplevelser, og det vii det alltid gj0re, Mange blir friske etter at de hal' ofret. Ingen bel' regnmakeren skaffe regn midt i tJ'rketiden, og fJ'r eller senere kommer det. Solen far jorden til a b;ere gJ'J'de,. et «bevis» pa Loas velsignelse, Hyenene hyler, en ofrer til Gii, og sam regel blir ingen syke - forfedrene er tilfreds, Antiheksemedisinen kan fa ens plager til a forsvinne, kanskje nettopp fordi en tror pa den, Det er altsa ikke vanskelig

a

Men det er ikke noe spesielt fJ'lelsesbetont i deres forhold til re- ligionen. «Maktene» cr ikke hellige, men like naturlig som alt det andre de ser mndt seg, De viser dem respekt, men det gWr de ogsa overfor de eldste, og de bruker vanlig sprak nar de tiltaler demo Netlangw hal' samme titel som de eldste. Ritene gil' ikke inmrykk av a v;ere hellige handlinger - det er lite ved dem sam virker pa fJ'lelsene, bare de to guttene sam lager «gjerdet» rundt bygden er h0ytidsstemt. Dans 0, I. foregar utenom ritene, og det er vanligvis fa i gTllJ>pen sam utf0rer demo B0nnen til Loa skjer

SOI11 regel pa individuell basis, Det er derfor ogsa individuelt hva en fJ'ler.

De «tll'ene» gar ikke mndt i en stadig redsel. Men de er pa- passelige, sam de er i spesielle perioder i livet. De andre vet am deres tilstand, men stoler heIst

pa

f~lelsereligionen ulvikler. er ikke trygghet, rnen avhengighet. En iraqw er avhengig av «maktenes» godvilje, derfor underkaster han

seg deres kontroll. Men selv da kan han ikke stole pa aile. Av- hengigheten f¢rer ikke til trygghet.

Konhlusjon

Sa langt iraqw-reiigionen. I andre stammer kan en i st~rre lIt- strekning pavise religionens politiske betydning. Hos ashantiene i Ghana bygger f. eks. h¢vdingens autoritet i stor utstrekning pa hans religi¢se innflytelse. Han nedstammer fra de f¢rste h¢vdin- ger, og disse forfedre har fortsatt makt. H¢vdingens forfedre- ofringer er derfor ikke bare for hans egen familie, men for alle hans undersatter. IBoenstammer er det n<.er sammenheng mellom h¢vding'ens helbred og h¢vdinged¢mmets velferd. Der det poli- tiske system danner en pyramide, kan landsbyh¢vdingen ha an- svaret for ofring'ene for landsbyen, bygdeh¢vdingen for aile lands- byer i bygdene, stammeh¢vdingen for aile bygder og kongen for aile h¢vdinged¢mmer. Det religi¢se hierarki tilsvarer det poli-

tiske, autoriteten hal' etTentreligi¢st gTunnlag.

I dag er de primitive samfunn inne i en endringsprosess kraf- tigere enn noengang [r6r. Det viser seg ikke minst pa det religi-

¢se omrade. Mange fors¢ker a tviholde pa det gamle. Men nih strukturen endres, er det i det lange I¢p umulig, sa n¢ye henger de sammen. S<.erligibyene finnes mange «rotlsbsc». Om kristen mi- sjon har V<Ert viktig tidligere, er den det ikke mindre i dag.

179