NOHSK TIDSSKHIFT FOlt MIS.l0N 1/2004
Hvem har ivaretatt kirkens misjonsoppdrag gjennom tidene?
TORMOD ENGELSVIKEN
7
Tittelen p,i denne artikkelen angir et meget omfattende misjons- historisk emne som knapt kan behandles forholdsvis kort om det sku lie tolkes i vid forstand.
leg
velger imidiertid a tolke det mer snevert i retning av: Hvetn hal' Jnisjoncerene vxrt?1Skal en forsoke a fa en viss oversikt over misjonxrtjenesten i historisk perspektiv, er det hensiktsmessig {, si noe om hva en mener med "misjonxr", gruppere misjonxrene pa ett eller annet vis og anlegge et visst diakront perspektiv.
Hva er en misJon:er?
Det forste sporsmalet som melder seg, er altsa det he It funda- menta Ie: Hva er en misjonxr? Det er nesten like vanskelig a defi- nere misjonxrbegrepet som ,i definere misjon. Bosch trekker ham hele 13 punkter i sin "interim definition" av misjon.' Det er ikke hensiktsmessig a ta hele denne diskusjonen her, og vi sikter ikke p,i a komme fram til en enkel definisjon av hva det vil 51 a vxre misjonxr. Noe bor likevel sies slik at en vet hva en skal se etter i historien.
I en viss forstand er aile kristne misjonxrer, fordi misjonsbefa- lingen i Matt 28 er gitt til hele den kristne kirke som sendt til ver- den 'IV den treenige Gud (missio Dei)" og aile kristne har et vit-
I
H NORSK TIDSSKRIFr fOn j\'IlSJON 1/2004
neoppdrag overfor verden (Acta 1,8; 1Pet 2,9). Dette er ikke bare et leoretisk perspektiv, for det finnes en rekke eksempler i kir- kens historie nettopp p;' al den raskeste og mest effektive Ulbre- delsen av kirken skjer nar aile eller - i praksis - mange kristne pa ulike vis deler sin tra med anclre.' Dette skjer sa:r1ig nar kirken vokser som resultat av folkebevegelser og i vekkelsestider. Evan- geliel nadde antakelig de st0rste byene i Romerriket, Roma, Alek- sandria og Antiokia ved slike "vanlige" krislne som delte troen ved sine ord og demonstrene den ved silt iiI'. Vi kjenner i hvert fall ikke til at det var noen apostel eller annen kirkelig utsencling som brakte evangeliet for f0rste gang til disse byene, jf Acta 11,19- 21. Her beskrives hvorledes, som resultat av en forf0lgelse, "noen av dem (de fordrevne), folk fra Kypras og Kyrene, kom til Antio- kia, hvor de ogsa talte til grekerne og forkynte evangeliet om Her- ren Jesus. Og Hen'ens hand var med dem, slik at mange kom til tro og vendte om til Herren". F0rst nar dette kom menigheten i Jerusalem for 0re, ble Barnabas sendt dit som unnenighetens
representant (11,22-24).
Ned gjennom kirkens historie har disse anonyme kristne spilt en stor ralle i misjonen, men det ville likevel ikke va:re rett a kalle dem "misjona:rer". Her gjelder noe tilsvarende som for prester:
"Aile er prester (Priester), men ikke aile er sogneprester (pastorer, Pfmrer)." Aile kristne b0r drive misjon, men ikke aile er misjona:- rer. Derfor har man ogsa i nyere terminologi skjelnet mellom et aliment misjonskall og et sa:rskilt misjona:rkall. Dette bygger igjen p;, den bibelske tanken om spesielle kall, n;ldegaver og tjenester (J Kor 12-14).
I var sammenheng vii vi i hovedsak bruke den definisjonen av misjona:rer som Bill Taylor presenterer i Evangelical Dictionmy
0/
l'(lorld Missions: "These men and women are cross-cultural wor- kers who serve within or without their national boundaries, and they will crass some kind of linguistic, cultural, or geographic bar- riers as authorized sent ones. "'. Det finnes riktignok en svakhet ved a definere misjona:rer som "tverr-kulturelle arbeidere" fordi det ekskluderer dem som arbeider innen sin egen kultur for a na mennesker med evangeliet, mennesker som enten ikke har h01t eller ikke fatt en forstaelse av evangeliet som gir dem en reell mulighet til tra og dap. Paulus og hans medarbeidere, for eksem- pel, var ogsa misjona:rer nar de arbeidet blant mennesker som til-J
-
NOHSK TJDSSKRlFf FOH J\'IlSJON 112004 9
horte deres egen kultur, hackle salllllle spnik, og bodde i samme onmide som de selv' Likevel kan det v<ere hensiktsmessig i denne sammenhengen
a
reservere misjollGCrbelegnelsen for tvelT- kulturelle arbeidere og heller tale om evangelisering og evange- lister nar det dreier seg om forkynnelse til onwendelse innen egen kultur eller blant egne kirkemedlemmer, selv om det alts,i ikke er tale om noe prinsipielt skille.Om vi vender tilbake til sporsmalet om hvordan vi skal grup- pere misjon<erene for a fa fram det karakteristiske ved dem til for- skjellige tider, kan vi anvende f1ere perspektiver. De som folger, vil bli nevnt i var fremstilling her:
Kirkelig status
Kirkelig og religios bakgrunn Yrke
Sosial status
Nasjonal eller regional tilhorighet Kjonn
Alder
Her er det mulig med en rekke kombinasjoner, og Illisjon<erene ned gjennolll tidene har da ogsa representert stor kirkelig, sosial og kulturell variasjon. Vi vil sa forsoke a gi et grovt historisk over- blikk.
Misjonrerene i oldkirken
Vi trenger ikke bruke mye tid pa urkirken fordi den er noks,i godt bevitnet gjennom de bibelske skrifter. Vi legger imidlertid merke til at det bibelske begrepet som kommer n<ermest valt "misjon<er", er apostel (apostolos), som i likhet med misjon<er betyr utsending.
Apostelbegrepet kan brukes i mer snever forstand om de 12 og Paulus, eller i videre forstand om enhver utsending for evangeli- et (Acta 14,4.14). I snever forstand betegner det dem som hackle fulgt Jesus under hans jordeliv, v<ert vilne til hans dod og opp- slandelse og fall et personlig og direkte kall fra Herren (jf Acta 1,21-22). Bade den gammeltestamentlige profeten som var sendt av Gud selv og den jodiske shaliacb-institusjonen (shaliach betyr utsending pa hebraisk) har bidratl til forstaelsen av det nytesta- mentlige apostelbegrepel. [ begge tilfelle var det utsendinger som
I
10 NOHSK TIDSSKRIFT FOn j\'IISJON 1/2004
talte med fullmakt pa vegne av den sendende instansen, enten Gud eller for eksempel Det hoye racl. I kirkens historie var det ikke minst apostlenes misjomertjeneste og deres kirkegrunnleg- gende funksjon som ble fremhevet, sammen med deres under- gjorende kraft og rett til a tale og skI-ive Guds Ord med ufeilbar- Iighet slik at det kunne samles i en skriftlig kanon.
Mot slutten av reformasjonsarhundret kom det til en strid mellom den katolske jesuitten Robert Bellarmin og lutheranerne om kirkens apostolisitet. Bellarmin pasto at den lutherske kirken bl.a. savnet ett av kirkens kjennetegn, apostolisitet, fordi den ikke
val' misjonerende, mens lutheranerne svarte meda
hevcle at apo-stolisiteten besto i troskap mot apostlenes l:ere, og at der kom den lutherske kirken bedre ut enn den katolske. Denne negative holdningen til misjon fra ledende lutherske teologer nadde et hoydepunkt i 1651 da de ledende lutherske teologene i Witten- berg erkl:erte at misjon var apostlenes personlige privilegium.
OItodoksiens hovedsynspunkt var at misjonsoppdraget var gitt til apostlene, og siden de var enestaende, og ingen hadde deres underkraft, ufeilbarlighet og kunne grunnlegge kirker, gjaldt det ikke aile. Fordi hedningene allerede hadde f'itt en mulighet (if Rom 10,18), var deres vantro selvforskyldt. De hadde dermed ikke krav pa en ny mulighet. Misjonsbefalingen gjaldt derfor ikke lenger i kirken, selv om riktignok den del av apostlenes tjeneste som angikk forkynnelse og forvaltning av sakramentene, var over- dradd til "kirkens tjenere" og derfor fortsatt hackle gyldighet.
Disse skulle imidlertid ikke forlate sine menigheter og dra til hed-
ningene.7Det er imidlertid s:erlig interessant at sporsmMet om hvorfor ikke de evangeliske kirkene sorget for utbredelse av evangeliet blant hedningene, ble reist av lekfolk, nemlig Erhardt Truchsetz
Zl1
Wetzhausen og Justinian von Weltz.' Defined innvarslet de en reaksjon pa oItodoksiens misjonssyn som s:erlig skulle komme til uttlykk senere under pietismens tid.
Det har v:eIt hevder at de omreisende apostler i urkirken ble
bOlle i det andre arhundre og dermed ogsa den organiserte
misjonsvirksomheten. Misjon og apostel var altsa sa uloselig knyt-
tet sammen at nar apostolatet opphorte med de 12 og Paulus'
dod, opphoIte ogsa den organiseIte misjonen. Oskar Skarsaune
onsker a nyansere dette bildet noe og hevder med grunnlag i kil-
-
NOHSK TIDSSKRIFT FOI{ MIS.l0N 1/2004 II
der som Origenes og Eusebius at selv om "a postel " gikk av bruk som misjon;erbetegnelse etter Didache, foltsatte selve misjon;er- funksjonen. Det finnes omreisende misjon;erer som fulgte apost- lenes forbilde langt inn p{, 200-tallet, selv om de da ble kalt evan- gelister og ikke apostler. Han hevder videre at det ogsa er to andre "embeter" i oldkirken som med atskillig saklig rett kan sees som misjon;erfunksjoner: "apologeten" med Justin Martyr som den mest fremst'iende representanten, og asketen eller munken.' Nar apostler, evangelister og apologeter forsvinner, overtar aske- tene. Dette skjer sa tidlig som pa 300-tallet, s;erlig i den syriske kirkeavdelingen, Egypt og hele den ostlige kirken, og sa i lopet av 400-tallet i den vestlige. Det var s<erlig i kirkens randsoner at det utviklet seg et munkeideal som gikk ut pa a reise ut med evangeliet for Kristi skyld (peregril2atio Cbrisli)."
I 0stkirken gar misjonen ostover mot India, Senlral-Asia og senere Kina, og sorover mot afrikanske land som Etiopia og Nubia.
ra
kristenhetens motsatte ytterkant, i Irland, oppstar det en misjonsbevegelse som gar ostover og nordover mot det konti- nentale Europa og Norden. Fra Konstantinopel gar en misjonsbe- vegelse nordover mot de slaviske folkeslagene. Noen av disse pionermisjon;erene som grunnlegger kirker og bidrar til a kristne folkeslag, far nettopp betegnelsen "apostel", som for eksempel Augustin i England, Patrick i Irland, Bonifatius i Tyskland og Ans- gari Norden. Ogsa i 0st var det slik at praktisk talt enhver kirke gjorde krav pa a v;ere grunnlagt av en apostel, for eksempel apos- telen Thomas i India.La oss se noe n;ermere pa et par av disse misjonsbevegelsene, den mest ostlige og den mest vestlige.
Den nestorianske misjonen gar helt tilbake til 300-tallet i Anti- okia og til Nisibis-skolen med den beromte l;ereren Narsai som var sterkt influelt av Teodor av Mopsuestia. Denne skolens teolo- gi var en uttalt misjonsteologi." Det viktige i var sammenheng er at den nestorianske misjonsmodellen, som til SIUlt tok evangeliet helt til Kina, inkludelte bade "profesjonelle" misjon<erer, nemlig ordinerte munker, prester og biskoper og leke troende som reis- te over store omrader som handelsmenn, soldater, flyktningerosv.
og spredte evangeliel der de kom. For eksempel besto et nestori- ansk misjonsfellesskap pa 500-tallet av to handelsmenn, en misjonsbiskop og fire prester. De dyrket sin egen mat og l<erte
I
= .
12 NORSK TIDSSKHlfT FOR MISJON 1/2004
dem som ble onwendt, a gj0re det samme. De evangeliserte og d0pte et tyrkisk folkeslag i Sentral-Asia ved Kaspihavet, skrev ned deres sprak for f0rste gang, oversatte Skriften og l;ctte folket a lese og skrive. Dette er et meget tidlig eksempel pa integrasjon i misjonen av evangelisering, utdanning, kirkeplanting og endog la ndbru k!
Den keltiske misjonen sprang som den nestorianske ut av en spesiell misjonsspiritualitet som ble fostret i semi-monastiske kommuniteter. Dette val' i perioden mellom Romerrikets fall og middelalderen. Den keltiske misjonen val' en pilegrimsmisjon - misjon;crene kalte seg selv peregrini. Som Abraham la de ut fra sitt eget land til et ukjent land som ble apenbatt for dem etter hvelt som de dro Iwor vind og str0m ledet demo Deres reise val' b,ide en geografisk og en andelig reise. Den mest ber0mte av aile, Columbanus, reiste i det 6. arhundre med 12 f01gesvenner til det som na er Burgund i Frankrike hvor de slo seg ned. Kirken val' i dypt forfa II , men de keltiske munkene forkynte frelsen i Kristus og tjente de n0dlidende. De bygde klostre i omradet, og beve- gelsen spredte seg etter Iwett til flere omrader i Europa.
Peregrinible sendt ut fra en kommunitet for a etablere kjernen til en ny. "The peregrini went abroad not to receive benefits but to impatt them. They were prepared to accept hardships of pio- neering, asking for themselves only the fellowship of a dedicated community and, in many cases, a private hideaway where they might read their books and commune with Goe1.""
Misjonrerene i midde1alderen
Kristningen av stammene i Nord- og 0st-Europa skjedde pa en annen mate enn misjonen i oldkirken. Malsettingen for misjonen etter Konstantin, nar "kristenheten" ("Christendom") etter 1wett ble et geografisk begrep, ble folkets eller samfunnets kristianise- ring, ogsa nar misjonen gikk 1Il0ver Romerrikets grenser." Dessu- ten hadde de germanske stammene 0st for Rhinen en sosial struk- tur som gjorde enkeltomvendelser vanskelige, preget som de val' av solidaritet og kollektiv bevissthet - slik for 0vrig mange stam- mesamfunn i to-treclelsverdenen er ogsa i c1ag. Hele stammen matte ha en og sanlIne tro.
Til a begynne mecl val' del nok ofte munker, misjonsprester og -biskoper som uncleI' sterk motstand, ja enclog mattyrium, gjorcle
I
-
NOHSK TIDSSKHIPT FOR t\'llS,ION 1/2004 13
fors0k pa ,i kristne enkeltmennesker, men del var f0rst nar h0v- dingen eller kongen ble vllnnet, og resten mer eller mindre frivil- lig fulgte ham, at folkets eller stammens omvendelse var et fak- tum. I denne avgj0rende fasen ble det ofte i tillegg til forkynnelse og undelvisning brukt politiske og milit<ere maktmidler. Dette rei- ser selvf01gelig alvorlige sp0rsmal om forholdet mellom misjon og makt.
A
kalle de kongene og h0vdingene som innf01te kristen- dommen, "misjon<erer" er knapt mulig, men det kan heller ikke forties at deres rolle var meget viktig for innf0ringen av kristen- dommen i disse nye omradene. Det er noe ironisk at Norges nasjonalhelgen, Olav den Hellige, nettopp var en slik konge som ville innf0re kristendommen i Norge med void og makt.Et lrekk ved denne misjonen, som ogsa g,ir igjen i nyere misjon, er kraftpr0ven, eller "power encounter", som altsa ikke bare dreide seg om m0tet med en sterkere fysisk eller milit<er makt, men faktisk om en andelig makt der undergjerninger eller utfordringer av hedenskapets andelige krefter f01te til at mange tapte troen pa den gamle religionen og kom til tro pa Kristus.
Dette viser bl.a. at ogsa denne misjonen - med sine feil og mang- Ier - likevel hackle viktige religi0se og andelige aspekter og ikke bare var et rent politisk eller milit<ert prosjekt.
Den 0vrige katolske misjonen i middelalderen, som i hovedsak reltel seg mot kjettere, j0der og muslimer," ble ogsa utf01t av munker og prester. Islam omgav del kristne Europa bade i 0st og vest og representerte Ixide en politisk og milit<er trussel. Korsto- gene kan ikke sees som misjonsfremst0t, og korsfarerne var ikke misjon<erer. Ogsa etter korstogstiden matte det kristne Europa for- svare seg mot islamske fremst0t i Spania og p,i Balkan.
Kirkens andelige forsvar og misjonsfremsl0t representeres f0rst og fremst av de nye ordensgrunnleggerne, adelsmannen Frans av Assisi og munken Dominicus, og deres ordener, fransiskanerne og dominikanerne. Det er verdt a merke seg at ogsa denne misjonen sprang ut av en andelig fornyelse som medf01te en ny misjons- spiritualitet og kommllnitetsbevissthet. Misjonsmelodene var her ikke bruk av maktmidler, men ,indelige: en bokstavelig forstaelse av evangeliets ord om det apostoliske liv som innebar et omvan- drende liv i fattigdom der forkynnelse og undelvisning slO i sen- trum. "Prekebr0drene" som fulgte Dominicus, var ubundet av klostre, men satset likevel pa studier, ikke minst i lilknytning til
I
14 NQICiK TIDSSKIUFT fOR MISJON 1/2004
de nye universitetene i Europa. Jordanus fOl1eller om "prekebr0- drene" sam misjona::rer:
Han (Dominicus) hadde til a begynne med bare et lite antall br0dre med seg, de fleste av dem enkle og ub,rde menn, og han delte dem i grupper og sendte dem i veg til misjonsopp- drag i ulike deler av kirken, sa denne verdens barn mente at han snarere 0dela enn for0ket det knapt p,ibegynte verk. Men gjennom sine forb0nner hjalp han dem han sendte, og Hen·ens kraft var virksolll og 0ket deres flokk."
Allerede i 1228, atte ar etter det f0rste generalkapitlet som regnes som grunnleggelsen av ordenen, var det 60 ordenshus etablelt over hele Europa og saorlig ved kristenhetens ytterste grensel". De 0nsket a vinne b'ide j0der, muslimer og mongoler ved en forkyn- nelse og en teologi som var de andres filosofisk og andelig over- legen.
Den mest kjente laorde dominikaner er Thomas av Aquino som i sin teologi har et klal1 misjonssikte nar han ved fornuftsgrunner vii s0ke a overbevise hedningene 0111 kristendommens sannhet.
Det ene av hans to hovedverker, Summa contra Gentiles, var en laorebok for hedningemisjonaorer full av fornuftsargumenter som kunne brukes i dialog med ikke-kristne, saorlig med muslimel". am Thomas selv ikke dro ut som reisende misjonaor, har han som
"misjonsteolog" 0vd star innflytelse pa katolsk misjonstenkning og -praksis.
Den fremste muslimmisjonaoren i middelalderen var Iikevel ikke dominikaner, men en lekmann som f0rst mot slulten av sitt Iiv ble opptalt i fransiskanerordenen, nemlig Hamon L1ull (1232- 1316). Med utgangspunkt i et misjonsseminar pa Mallorcas nord- kyst arbeidet han blant muslimer i Nord-Afrika. Ogsa han trodde
pa
muligheten ava
overbevise muslimene 0111 kristendol1unens sannhet med fornuftsgrunner.I 10pet av 1300- og 1400 tallet nadde dominikanske og fransis- kanske misjonaorer den da kjente verdens yttergrenser og "spreng- te gammel nasjonalitetstenkning og ...det romerske rikets hori-
50nt".I(,
NORSK TIDSSKRlfT FOU MISJON 112004 15
Mlsjona:rcne pit reformasjons- og motrcformasjonstlden Det var sa:r1ig jesuitterordenen (Societas jesu) som pa reforma- sjons- og motreformasjonstiden ivaretok Den romersk-katolske kirkes misjon. Ignatius Loyola
(1491-1556)
grunnla ordenen, som ble godkjent av paven i1540.
jesuittene var mobile, tilpasnings- dyktige og fleksible, og deres etter hven store antall av nidkja:re misjona:rer befant seg pa de fleste stnilegiske steder i L1tin-Ame- rika, Afrika og Asia." De tjente direkte under paven og hadde en viss frihet i forhold til de politiske autoriteter. I1493
hadde pave Alexander VI bestemt at den spanske trone hadde eksklusiv rett til a drive handel i land som var oppdaget eller ville bli oppdaget vest for Atlanterhavet, pa betingelse av at kongen sku liebring to Christian faith the peoples who inhabit these islands and the mainland ... and to send to the said islands and to the mainland wise, upright, godfearing, and virtuous men who will be capable of instructing the indigenous peoples in good morals and in the Catholic faith."
For ;i llnng;i fiendskap mellom Spania og Portugal ble det trukket en Iinje fra nord til sor der Portugal fikk det som
1'1
ost for Iinjen og Spania det som la vest for Iinjen." Man forlltsa selvsagt ikke pa den tiden konsekvensene av denne sakalte Padroado-avtalen (sjo- veien til India remdt Afrika var enna ikke oppdaget), og dens gyl- dighet ble senere bestridt av andre katolske og protestantiske europeiske kolonimakter.Ved denne avtalen hadde paven understreket det kristne per- spektivet pa de store oppdagelsene og hackle lagt en forpliktelse pa de kristne stormaktene til a sende og llnderholde misjona:rer og til senere ;i opprette bispedommer. Skjebnesvangen var det at de poliliske myndigheter i Spania og Portugal na med god religi- os samvittighet kunne foreta sine brutale overgrep mot lokalbe- folkningen og fullfore sine store erobringsprosjekt. De spanske og pOitugisiske erobrerne
(conquistadores)
ble ledsaget og under- stOttet av misjona:rene (padres) pa en mate som skullefa
kata- strofale folger for den latin-amerikanske urbefolkningen og kaste lange skygger like til i dag over forholdet mellom politiske makt- havere og kirke og misjon i Latin-Amerika.Bildet av misjonen og misjona:rene i Latin-Amerika er Iikevel
•
16 NOR"iKTmSSKlm~T FQlt MIS./ON 1/2004
ikke bare negativt. lkke minst jesuittene spilte en viktig rolle etter at de forste kom i 1549. De ble del' til 1767 da de ble utvist fra Spania og aile koloniene pa grunn av konflikter mellom misjons- kirken og den spanske kolonisivilisasjonen. Selv om jesuittene fulgte en "tabula rasa"-metode, forhindret delle ikke at de brukte noen av de innfodte folkenes kulturelle uttlykksformer. De sakal- te redducciones var ofte deres hovedprosjekt, og disse kommu- nitetene omfattet skoler, landbruk, kulturbegivenheter og religiost liv. Ogsa her ser vi en kombinasjon av spiritualitet, kommunita- ristisk liv og misjon.'" Det var ikke sjelden at misjona:rene kom i opposisjon til det etable,te hierarkiet som val' mer eller mindre avhengig av de politiske makthavere. Denne konflikten iIIustreres for eksempel pa en dramatisk mate i filmen TheMission som skil- drer kirkens og misjonens forhold til indianerbefolkningen i det sorlige Brasil.
Allerede for jesuittene kom til l..<ltin-Amerika, hadde imidlertid presten Bartholomeus de Las Casas, som kom til den nye verden i 1502, i 1514 opplevd en "omvendelse" som brakte ham til den overbevisning at "alt som vaf gjolt mot inclianerne sa Iangt, val' galt og tyrannisk". Han viet de neste femti arene av sitt liv inntil sin dod i 1566 til a tjene deres sak og kjempe mot dem som undertlykket og utsuget dem."
.Jesuittene drog ogsi, ostover, og de beromte !<atolske pioner- misjona:rene i India, .Japan og Kina, de Nobili, Xavier og Ricci pa 1500 og 1600-tallet var aile jesuitter. Vi !<an ikke na:rmere beskri- ve deres innsats her, men bare konstatere at de med sin til pas- ningslinje Cakkommodasjon) kom i konflikt med paven og kurien i Roma og dessuten Iitt for ofte endte i et ulykkelig konkurranse- forhold til andre misjonsordener som fransiskanere og dominika- nere.
Rivaliseringen mellom de ulike kalOlske misjonsordener ble et stort anslOt for misjonen i forhold til dem de skulle vi nne, og en !<an vel si generelt at konkurranse og endog direkte fiend- s!<ap mellom ulike ordener, kirker og misjoner har fulgt den kristne misjonsbevegelsen ned gjennom historien og va:rt ett 'IV
misjonshislOriens morke kapitler. De protestantiske misjonssel- skapenes mange erfaringer av kirkelig splittelse og usunn kon- fesjonell konkurranse - men ogs<i av felles bonn og samarbeid - var blant de viktigste bakgrunnsfaktorene til den okumeniske
NORSK TIDSSKRIFT FOR to,'IISJON 1/2004 17
bevegelse som vokste fram mot slutten av det 19. og inn i det 20. arhundre.
Misjon pa luthersk mark kom ikke for alvor i gang f0r pa 1700- tallet, enda det hadde vacn gjort noen spede fors0k tidligere, ikke minst av den svenske misjonacren Johan Campanius blant Dela- ware-indianerne i Nord-Amerika mich p,i 1600-tallet, og av den lutherske adelsmannen Justinian von Weltz, som etter ,i ha blitl avvist som "svenner" av de ledende lutherske teologer, dre som misjonacr til Surinam hvor han d0de erter kOlt tid i 1668.
Et interessant fremst0t ble gjol1 fl~1 Holland der den ber0mte rettslacrde Hugo Gretius skrev en bok om den kristne tre" som skulle brukes av hollandske sj0folk som seilte til det fjerne 0sten.
Boken ble oversatt bade til malay og arabisk.'·' Om disse sj0fol- kene virkelig fungel1e som misjonacrer, er likevel tvilsomt. Flere hollandske prester ble utdannet i Leyden mellom 1622 og 1633 og gjorde tjeneste i de hollandske besittelsene i Indonesia og Sri Lanka.
Typisk for de f0rste pretestantiske misjonacrene var at de hackle en dobbelt rolle: De var statsansatte prester og sku lie pri- macrt betjene sine egne landsmenn i koloniene, men de hadde ogsfl ut fra prinsippet cuius regia eius religia ansvar for a virke for at de hedenske undersattene i koloniene ble omvendt til kristen- dommen. Uheldigvis ble det innf01t et system der disse hollancl- ske prestene fikk en pengebel0nning for hver person som ble onwendt. Dessuten ble de krislne gitt visse privilegier. Motivene bade for misjonacrene og de innf0c1te kunne derfor vacre noksa blandet. Det var ikke overraskencle at del kunne rapporteres om et stort antall omvendelser, skriver Stephen Neill ironisk."
Engelskmennene sendte misjonacrer vestover til den nye ver- den. Den mest berydningsfulle p,i 1600-tallet var presbyterianeren John Eliot (1604-1690) som arbeidet i Massachusetts. Den f0rste d,ip fant sted i 1651. Eliot grunnla "Praying Towns" hvor han sam- let kristne indianere. Eliot oversatte ogsa Bibelen til "mohikansk"
(NT 1661, GT 1663)." Pa slutten av sin indianske grammatikk skrev Eliot f01gende motto: "Prayer and pains, through faith in Jesus Christ, will do anything." Tragisk nok ble de indianske bosettingene 0delagt i krig, og mohikanerne utlyddet, slik at ingen i dag bruker den mohikanske bibeloversettelsen.
I
18 NO!tsK T1DSSKRIFT FORMI~ION1/2004
Pietismens misjon:erer
Det var pietismen som pa luthersk mark etter hvelt ovelvant den fornektelse av misjonens fortsatte gyldighet som hadde va:,t hovedsynspunktet i ortodoksiens tid. Pietismens viktigste senter i Tyskland var Halle, og det var ogsa herfra den forste stolTe misjonsbevegelsen med varige virkninger begynte. Siden tyskerne ikke hadde kolonier og derfor ikke kunne sende ut misjona:rer under prinsippet cuius regio eius religio, fait det pa den pietistis- ke kong Fredrik IV og Danmark-Norge a sende de to tyske pie- tistiske prestene Bartholomeus Ziegenbalg og Heinrich Pliitschau som misjona:rer til den danske kolonien Trankebar i S0r-lndia. I tillegg til a beljene de danske kolonistene skulle de ogsa drive misjon blant de hindlliske tamiler. De reiste ut i 1705.
Denne dansk-tyske Trankebar-misjonen sku lie bli baneblY- tende for protestantisk misjon i India og sette et m0nster for pro- testantisk misjon generelt, med vekt pa forkynnelse av evangeliet pa folkespdket - med forstaelse for den lokale kllhur og religion -bibeloversettelse, skolearbeid, arbeid for fattige og syke og opp- bygging av en egen kirke med nasjonalt presteskap. I tl-ad med pietistisk spiritualitet siktet ogsa arbeidet mot en avgj0rende per- sonlig omvendelseserfaring som forutsetning for dap og innlem- melse i kirken.'"
I det andre desenniet av det 18. arhundre gjorde den norske presten Thomas von Westen ("Samenes apostel") flere misjonsrei- ser til samene i Nord-Norge, og i 1721 reiste en annen norsk prest, Hans Egede til Gronland som statsoppnevnt handelsmann og misjona:r. Dermed innledet disse den norske protestantiske misjonshistorien. Typisk for denne statlige misjonen var at det var prester som ble sendt ut som misjona:rer. Dette var ogsa hoved- monsteret for det meste av den 0vrige protestantiske misjonen til langt ut pa 1800-tallet."
Den storste og mest dynamiske pietistiske misjonsbevegelsen innen den lutherske kirken var imidle,tid ikke bestemt av denne klerikale forstaelsen av misjona:rtjenesten. Herrnhuternes misjons- arbeid, som fra starten i 1732 i 10pet av en periode Ixi 150 ar send- te ut over 2000 misjona:rer, og i de f0rste tretti ar flere enn hele den protestantiske kristenheten til sammen i de foregaende 200 ar, ble startet av en lekmann, grev Nicolaus von Zinzendorf. Han hackle i 1722 tillatt en gruppe religiose flyktninger fra Miihren a
NORSK TmSSKmIT rOH i\HSJON 112004 19
bosette seg lOa sitt gods og danne en kommunitet som fikk nav- net Herrnhut. Karakteristisk for brodremenighetens eller herrnhu- ternes misjon var forkynnelsen av den korsfestede Kristus og en absolutt overgivelse til Hen'ens vilje.'"
Innen den herrnhutiske misjonsbevegelsen var ikke misjonxr- tjenesten begrenset til en kirkelig elite eller knyttet til det politis- ke maktapparatet. Misjonxrene reiste ut som grupper bestaende av mennesker med forskjellig yrkesmessig bakgrunn, ofte ogsa h,indverkere og bonder, og etablerte et kristent fellesskap p,i misjonsmarken som sa skulle hoste inn "forstegroden" av enkelt- mennesker fra aile folic" De herrnhutiske kommunitetene bade i Tyskland og p,i misjonsfeltene var selvunderholdende. Dette prin- sippet, som ogsa senere ble fulgt av andre "trosmisjoner", med- forte riktignok en del problemer, men muliggjorde misjon selv nar stotten hjemmefra sviktet, eller fiendtlige holdninger fra vestlige koloniadministratorer og handelsmenn eller nasjonale myndighe- ter la hind ringer i veien for misjonxrenes arbeid.
Misjonstankens gjennombntdd i den engelskspraklige verden
Den herrnhutiske modellen ble ogsa praktisert av de forste mis- jonxrene som reiste ut fra England til India i regi av de engelske baptistenes misjonsselskap (EMS), den beromte Serampore-trioen, William Carey, Joshua Marshmanog William Ward. BMS anbefalte for dem folgende: "You will find it necessalY to form what you proposed, a kind of Moravian settlement; as otherwise we do not see how they can be supported."·"
Tradisjonelt har Carey blitt fremstilt som selve den protes- tantiske misjonens grunnlegger da han i 1792 utgav sin
EnquilJ1"og i 1793 reiste til India. Men han var selv bevisst at han sto i en misjonstradisjon av pionerer fra fortiden, og bedre orientelte forskere har understreket betydningen av det misjonsarbeidet som gikk fonlt for Carey - ogs,i pil protestantisk mark. Men ingen !<an frata Carey xren av a representere, som Neill sier, "a turning point; it marks the entry of the English-speaking world on a large scale into the missionaly enterprise - and it has been the English world which has provided four fifths of the non-Roman mission- aries from the days of Carey until the present time"."
I
Enquiryavviser Carey den hyper-kalvinistiske tanken at
•
20
=
NORSK TIDSSKRlfT FOR lIlIS.JON 1/2004
onwendelsen av hedningene ville v<ere Herrens eget verk i hans egen time, og at ikke noe kunne gj0res av mennesker for a frem- skynde den. Carey fremhever derimot at det er en plikt for aile kristne a engasjere seg i forkynnelsen av Guds rike. Det er en
"obligation of Christians to use means for the conversion of the heathen", som tittelen pa den Iille boken Iyder. Hans to store prin- sipper som ble uttrykt i en preken til en gruppe av baptistprester i 1792, kan sta som et motto for den moderne misjonsbevegelsen:
"Attempt great things for God; expect great things from God."·'·' Allerede i 1701 var "the Anglican Society for the Propagation of the Gospel in Foreign Pails" blitt grunnlagt, og det hackle i det 18. arhundre sendt ut over 350 misjon<erer. Hovedarbeidet besto i omsorg for anglikanerne, men arbeidet for ikke-kristne sto ogsa h0yt pa listen over selskapets fonnaL" Etter Carey vokser det imidleltid fram en rekke misjonsselskaper innen de fleste kirke- samfunn, bade konfesjonelle og interkonfesjonelle, og det 19.
arhundre bllr misjonsselskapenes ,irhundre. Det ville ga for langt her a beskrive de forskjellige kirker og misjonsselskaper og deres misjon<erer. Vi m,i n0ye oss med noen store Iinjer.
Vi ma igjen p,ipeke sanunenhengen me110m vekkelse og misjon." Neill hevder med rette at "the histolY of missions sup- pOlted by Churches on the European continent begins with the emergence of the movement called pietism".'" Men noe tilsva- rende gjelder misjonen pa det britiske 0yriket og i Amerika: "The Protestant Churches owe an immeasurable debt to the Evangeli- cal Revival in the broad sense of the tenn." Den gjorde seg gjel- dende i de fleste kirkesamfunn og i de fleste land i Europa og i Nord-Amerika. Neill nevner i denne forbindelsen spesielt Hans Nielsen Hauge i Norge og vekkelsen som fulgte i hans fotspor."
Det er s<erlig interessant at i Norge ble Det norske Misjonsselskap stiftet i 1842 som en f01ge av et samarbeid mellom br0drevenner og haugianere.
I tillegg til en rekke 0konomiske og politiske faktorer, ikke minst kolonialismen, oor ogsa voluntarismen som vokste fram pa 1800-tallet, nevnes som en vesentlig faktor for misjonen. Misjons- selskapene arbeidet ikke alltid med s10tte og velsignelse fra de store folkekirkene i Europa. Ofte var de forholdsvis marginale, men de var Iikevel i stand til a rekruttere, sende og underholde et stOlt antall misjon<erer uten noen form for offentlig st0tte, politisk
NORSK TIDSSKIUFT FOR l\IISJON 1/2004 21
eller 0konomisk. "For this was the great age of societies. In many cases the Protestant Churches as such were unable or unwilling themselves to take up the cause of missions. This was left to vol- untary societies, dependent on the initiative of consecrated incli- viduals, and relying for financial SUppOlt on the voluntaly gifts of interested Christians.".'Jl
Hvern har misjonrerene vrert de siste 200 ar?
De fleste som har skrevet om den moderne misjonsbevegelsen, har viet plass til beskrivelsen av misjonxrenes nasjonale, sosiale, utdanningsmessige og kirkelige bakgrunn. Sundkler og Steed for eksempel skriver om den protestantiske misjon i Afrika at svxrt f,i menn som kom som misjonxrer til Afrika, hackle erfaring fra den akademiske verden eller statsadministrasjonen. Det fantes imid- lertid noen viktige unntak. Generelt var det store flel1allet av misjonxrer meget unge, ofte tidlig i tyve-arene: "The Christian movement in 19th century Africa was a youth movement."·w
Misjonxrenes sosiale bakgrunn avspeilet de sosiale forholdene i Europa pa denne tiden. Men spesielle misjoner rekruttel1e misjonxrer med visse karakteristiske trekk. For eksempel var br0- dremenighetens misjonsrekrutter ofte handverkere som vevere, snekkere og smeder, mens de unge mennene i Hermannsburgmi- sjonen var b0nder fra Llineburg.
Hvor stor vekt som ble lagt pil praktiske evner, ser vi hos Lon- donmisjonen allerede i 1795: "It is not necess",y that every missi- onalY should be a learned man, but he must possess a competent measure of that kind of knowledge which the object of the mis- sion requires." Dette "competent measure" ble videre definelt som "Godly men who understand mechanical alts". Sxrlig i Afri- ka var praktiske kunnskaper til stor nytte;'" men det er ogsa blitt popekt at det ble 0det enorme ressurser ved at det ofte ble stilt inadekvate krav til misjonsrekruttene.H
Dette betydde altsa ikke at enhver person var kvalifisert til 0 bli mjsjonxr. Misjonsselskapene la etter Iwert stor vekt po a rekruttere de rette personene, og de fleste st0rre misjonsselska- pene opprettet egne seminarer for it utdanne sine misjonxrer.
Et sxrlig trekk ved den britiske misjonen, og spesielt den angli- kanske i regi av Church Missionmy Society, er at den tidlig p,i 1800-tallet i stor utstrekning rekrutterte tyske prester fra Berlin og
I
22 NQR,'iK TIDSSKIUFT FOI{ MISJON I/zOO4
Basel for sill misjonsarbeid. Delle hadde sin arsak bade i en mangel pa kandidater i Storbritannia som bl.a. annet skyldtes kir- kelig motstand, og en stor tilgang pa kandidater i Tyskland. Basel for eksempel sendte over
80
misjona:rer til det britiske CMS:"Mange av dem ble meget betydningsfulle pionennisjona:rer. Delle viser at misjonen tidlig var et bade internasjonalt og inter-konfe- sjonelt pal1nerskap, for a bruke et moderne ord. Ikke minst ved begynnelsen av det 19. arhundre var visjonen prima:J1 a utbre Guds rike, ikke den egne nasjonale kirke eller konfesjon.
Noe ma ogsa sies om forholdet me110m ordinel1e misjonspres- ter og lekfolk som misjona:rer. Walls har i en meget interessant artikkel pavist at de store britiske misjonsselskapene, og i sa:rde- leshet CMS, sa pa misjona:J1jenesten som en prestetjeneste og der- for krevde (biskoppelig) ordinasjon som en forutsetning for denne tjenesten. Den ber0mte misjonslederen Venn lekte riktig- nok med tanken om en spesiell ordinasjon for tjeneste "overseas", siden forkynnelse for mennesker pa "a low stage of civilization"
ikke krevde de sosiale og utdanningsmessige egenskaper som prester i det engelske samfunnet matte ha. Men motargumentet var at de som var orclinert til tjeneste "overseas", ikke kunne for- hindres fra senere a vende tilbake til England!4.'
Det viste seg imidleJ1id at misjonstjeneste ogsa appelleJ1e til lekfolk, og at lekfolk dessuten kunne utf0re viktige oppgaver i misjonen. AlJerede Carey hadde jo kombinel1 en rekke yrker, og de mer lavkirkelige selskapene som baptistene og LMS salle ikke de samme kirkelige kravene til sine misjona:rer som CMS gjorde.
Walls hevder at tre faktorer "gradually eroded the clerical norm of the missionary": Den f0rste var frenweksten av nye profesjo- ner i misjonen. Det skjedcle en profesjonalisering av medisinen fra midten av det 19. arhundre. Lederne av de store misjonshospita- lene som ble oppreltet, var oftest medisinske spesialister, og prest eller evangelist ble underordnet hospitalets leder. Dessuten 0kte antallet av sykepleiere og andre medisinsk ansatte i misjonen i forhold til dem som arbeiclet mecl clirekte evangeliserencle eller kirkebyggencle oppgaver. I tillegg fikk misjonens unclelvisnings- persona Ie 0ket selvstenclighet eller Iwert som undelvisningsinsti- tusjonene bJe st0rre, fikk et h0yere niva og mer prestisje. La:rere hadcle lenge va:11 en clel av misjonen, men da stOJ1 selt som hjel- pere underordnet misjonsprestene. I'a slutlen av arhundret kom
• I
NOHSK TIDSSKIUFT FOH MISJON 1/2004 23
det en rekke godt utdannede laorere og andre profesjonel!e med universitetsutdanning inn i misjonens tjeneste, ikke minst sam resultat av den store misjonsvekkelsen blant studentene.
Den andre og enda viktigere faktoren var det 0kende antal!
kvinnelige misjonaorer. Ved slutten av det
19.
arhundre hadde kvinnene forandret hele misjonsbevegelsens ansikt i kraft av sitt aotal!. Antal! kvinner ble st0rre enn aotal! menn, og det har holdt seg st0rre helt til var tid. Ett eksempel f{lr vaore tilstrekkelig: I1900
fantes det i Amerika 41 kvinnelige misjonsselskap som underholdt1200
enslige kvinnelige misjonaorer. I1915
sto mer enn tre milli- oner kvinner som medlemmer av disse misjonsorganisasjonene:"Den tredje faktoren har sammenheng med utviklingen innen- for misjonsselskapene. De ble etter Iwelt mer 10srevet fra den kir- kelige strukturen, saorlig etter China Inland Mission, og mange fikk en tverr-kirkelig og internasjonal organisasjonsfonn. I denne andre b01gen av misjonsselskaper skjedde det en betydelig "lai- zation" av ledelsesstrukturen i selskapene. De fikk en bredere appel! og i sammenheng med en 0kende demokratisering av sam- funnslivet for 0vrig, mistet de kirkelige embetsbaorerne noe av sin innflytelse.
Mange av disse hovedtrendene har blitt f01t videre i det
20.
arhundre. Likevel ser vi ogsa noen viktige nye trekk som bare skal nevnes kolt til slutt:
"Misjonaolyrket" har blitt betydelig mer differensiert, ikke minst pa grunn av samfunnsforholdene og de endrede politiske og reli- gi0se forholdene i mange land. Det er blitt relativt sett faorre "kar- rieremisjonaorer" med lang tjenestetid, mens det har skjedd en berydelig vekst i antal! "komidsmisjonaorer" (mindre enn to ar).
En gammel form for misjon;e'1jeneste, ofte kalt "teltmakermisjon", Cjf Paulus' yrke) er blitt svao'1 vanlig. Den gar ut pa at mennesker med misjonaorkal! reiser ut og gj0r tjeneste i et sekulaort yrke, men bruker sine kontakter og mye av sin "fritid" pa evangelisering og kirkebygging, gjerne i sakalt "Iukkede land" el!er "restricted access countries". En annen ny type av misjonaorer er sakalte
"non-residential missionaries" son1 er basalt i ett annet land, men reiser inn for kOl1ere perioder til "misjonslandet" pa luristvisum.
Antal!et "spesialister" i misjonens tjeneste har 0ket, og i dag er det knapt det yrket sam ikke kan brukes i misjon;ertjenesten.
Den al!er mest radikale endringen sam har skjedd med den
I
24
=
NOR."iK 1111SSKIUp'r FOH MISJON 1/2004 r
globale kirkens totale misjona::rstyrke, er likevel den forskyvning- en som har skjedd i retning den ikke-vestlige verden. I fl'>lge beregninger var det i 1980 75 000 misjona::rer. Av dem var 8oo!o vestlige:" I ar 2000 var tallet antatt a va::re ca. 300 000 og bare 45% vestlige:17Denne trenden bare fortsetter og vii fl'>re til at den ikke-vestlige verden mer og mer vii dominere den verdensvide kirken, ikke bare nar det gjelder medlemskap, men ogsa nar det gjelder misjon. For a si det som et svar pa tittelen pa denne artik- kelen: Kirkens misjonsoppdrag vii i fremtiden i stor grad bli iva- retatt av misjona::rer fra kirkene i Sl'>r. Flere viktige spl'>rslmil mel- der seg da: Hva betyr delte for misjonens fremlid? Hvem vii frem- tidens misjona::rer fra sl'>r va::re? Hvordan vii de arbeide? Hvilke endringer vii det inneba::re for misjonsteologi, misjonsmotivasjon og misjonsmetoder? Her reises grunnleggende spl'>rsmal om frem- lidens misjon og dens forhold til kirke, kullur og religion. Disse spl'>rsmalene ma va::re blant de viktigste i dagens misjonstenkning, men kan ikke behandles her.
Fellestrekk
Finnes det noen trekk som er felles for aile de som har ivaretatl kirkens misjonsoppdrag gjennom tidene, pa tross av den enonne variasjonen vi har iakttatt? Vi mener avslutningsvis a kunne peke pa i det minste tre hovedtrekk som er felles for de aller f1este misjona::rer:
1. Misjona::rene har hatt en sterk andelig overbevisning, en kalls- bevisslhel, som ofte har baret dem gjennom hardt arbeid og motgang, strabasil'>se reiser, lidelser og farer, endog med Iivet som innsats. Del har gjeldt misjona::rer fr., apostelen Paulus til dagens misjona::rer. Misjona::rene har - med aile sine svakheter og begrensninger - va::rt kristne menn og kvinner med dyp trosoverbevisning, som de sa har fulgt opp i praksis, ofte i en Iivslang tjeneste.
2. Misjona::rene har ofte pa en eller annen mare tilhl'>11 en forny- elses- eller vekkelsesbevegelse i kirken:" Det har Va::lt ordener, kirker, vekkelser, selskaper og bevegelser som har I'>nsket a represenrere "virkelig kristendom", real Christianity, i motset- ning til nominell kristendom eller vanekristendom. De har ikke bare Va::lt interesselt i rett Ia::re eller i a bevare kirkelig status quo. De har I'>nsket fornyelse og forandring, gjerne ekspansjon
NORSK TIDSSKRlFT FOH MISJON 1/2004 25
og vekst bade kvalitativt og kvantitativt. Ofte har de tilh0rt en minoritet innad i kirken og V€Cll relativt marginale i sin samtiel.
I det lengre historiske perspektivet har de ofte va::rt de som har fornyet kirken i nedgang- og forfallstider eller utbredt kirken til nye omrader og folkeslag.
3. De har tilh0rt et na::rt og sterkt k.-istent fellesskap, om det har vXI1 et kloster, en orden, en kOl11lllllnitet, et venneSalnfllnn1 el b0nnefellesskap eller hvarclan det rent kirkelig eller sosiolo- gisk matte beskrives. Idette fellesskapet har det blitt utviklet og na::ret en misjonsspiritualitet som har gjort misjonstjeneste til en reell valgmulighet for enkeltmennesker, og som har bevart og inspirert misjona::rer til a holde ut i tjenesten. Dette felles- skapet har ogsa fungert som st0tlegrupper for misjona::rene;
ved b0nn, misjonsfarkynnelse, rekrUtlering, organisering, utdanning og underhold av misjona::rene. En ser altsa et n0d- vendig samspill mellom misjona::rene selv og de fellesskapene de kommer og er mer eller mindre avhengig avo Misjon er dypest sett et prosjekt som henger ul0selig sammen med en dyp kristen overbevisning levd ut i praktisk tjeneste for andre i ard og gjerning.
I
26
Noter
NORSK 'I1DSSKIHFT FOR MISJON 1/2004
Denne arlikkelen er en redigert utgave <IVct foredrag som ble holdt "ed en konferanse arrangcI1 <IV Nordisk 0kumcnisk Rad og Nordisk Tostitlllt for Misjonsforskning og Ekulllcnisk forskning (NIME) pi) Lisclund i Sbgelse, Danmark, 3-5. oktobcr 2003 med temaet: "Misjonxren - person og tjeneslc".
OCI cr oenne kOlllcksten som i h<,)y gr<ld hestcmmer IOlkningcn av forednl- gels Iille!.
Se Bosch 1991,8-11.
se
Engelsvikcn 2003.Sundklcr llttl1'kker det for ebempd slik med hcnsyn pi\ spredningen<IVkris- tendommen i NOf(.I~)st-Afrika: "Christianity spread via the Hed Sea as it had done in lhe Medilerr.mean: by Christian traders bringing their goods and their witness.., Sundkler, Steed 2000:36. Til dcbauen om kristcndommenidel f0rsre ::irhundrct spredte seg primxrt ved planmessig misjon ved misjonxrer som Paulus cller yed s.ikah "J11ikrokoJ11J11unikasjon", ved "private und beru- niche Kontakte, Face-to Face Kommunikation in Prim~ir- und Quasiprim~ir
gl1lppen", se Reinbold 2000og Stenschke 2003:8-10.
MorC<lll, 2000: 645.
]fPaulus' beskrivelse av sin egen misjonxrtjeneste i Rom 15,20.
SeIii denne problem::llikken, Berenlsel1 1990:18-26 og Berenrscn 1994:112- 114.
Scherer1969.
Skarsaune 1994:89-94. Se til delle ngs,\ Sundkler,Steed, 2000:15, som sier med hensyn til den monastiske bevegelse i Egypl j);i 300- og 400-tallel: "The monks were the missionaries of the church."
10 Skarsalll1e 1994:94.
11 Harris 2000:495-50I.
I! rvtcNeill 1974:157, sitert i Warner 2000:493-
IJ Se til delle Skarsaul1c 1994:101-104.
II Se Iii delle ags:i Skars<.Illl1c 1994:105·109.
I~ lllOmell 19R3:64,sitert hos Skars<lune 1994:106.
16 Skarsallne 1994:109.
11 Ekstrom 2000:508.
" Neill 1973,141-142.
• 'J Senere hie linjen Hyner vestover slik at den gikk midi gjennom del s«)r-ame- rik<ll1ske kontinent. Dette er ;irsaken til al Urasil er 1X>11ugisiskwlende mens det meste av del {<)vrige Lalin-Amerika er spansktalende.
., EkstrOm 2000608-509.
" Se Neill 19n171-173.
~J Grotius 1971.
" Neill 1973,223.
" Neill 1973,224.
~ Neill 1973,225-226.
~ Neill 1973,22R-231.
_'7 W;llls 2002:215rr.
NOHSK TIDSSKIUFT FOH r-,'IISJON 1/2004 27
M TipJady2000503.504 . .~ Berenlsen 1994:-116.
~ Tiplady 2000:505.
j l Carey 1792.
j;! 'eill 1973:261. Deue l;i1let 1l1<i nuk reduseres noe i Iys <IV frcll1vekslen <tv ll1isjon fnl IO-lredelsverdenen i de over Ireui .lr SOlll er g;\(1 siden Neill U1gav sin ll1isjonshislorie.
" Neill 1973,262.
... Neill 19n226.
j ' I denne salllmenheng kunne ogs.l cnhet nevnes. ''Vekkelse, misjon, kristen enhet er en ullnng;lelig serie", Rouse/Neill 1967:310.
v, Neill 1973,227.
." Neill 1973,251.
• Neill 1973,252.
J'l Sundkler and Stee<.l 2000: 110.
to I Eliopia for ekscmpel var ll1isjon;:-erenes tekniske evner en forutselning for deres ljeneslc under keiser Teodros p<l 18oo-lallet. se Aren 1978:91ff.
11 Sundkler ell1d Steed 2000:111.
I! Sundkler ell1d Steed 2000:112; WeiHs 2002:206-207.
" Walls 2002,223.
II
se
Walls 2002:228-235 .•\ Norselh 2002:93.
06 "Vestlige" helyr her fra Vesl-Eurolxl. 'ord-Amcrika. Auslrelli" og New Ze<l- I:1n<l.
" Brierley 1997B8-R9.
1lI Setil hele delle (Junklel den mcget innsiklsfullc arlikkelen i Walls 2002:194- 214.
I
=
NOHSK TIDSSK]{IfT Fon MISJON 1/2004
Bibliografi
Aren, Gustav; Evangelical Pioneers in Ethiopia. Origills of tbe EI/(lJIgelical C/)urch Ale/mile ,J'eslIs.Stockholm: EFS-lOrlagel, 1978.
Herenlsen, Jan-Martin: ~Misjonslenkningen1500-1900", i: 13erenlsen, Jan-Martin, Engdsviken, Tonmxl og j(')rgensen, Knud (red.): Missfologf ,. dag.Oslo: Univer- sitel.sforlaget 1994, s. J10-132.
ilerentsen, );:lI1-Marlin: Misjonqgle%gl. TrekkJi¥1 protes/(lIItisl1IeIfSblslorle/mlll Ii//'drt (lrbulltire. Oslo: Nye Luther forlag, 1990.
Hosch, David].: Trrllls/onniug Missloll. Paradigm Sbifts ill nJeolog)'of Mlssioll.
Maryknoll, N.V.: Orhis U(xlks, 1994.
Hrierley, Peter \Yl.: "Mission;:lI)' Allrilion: The Re MAP Rese•.lfch Report", i:Taylor, William n.: Too Valuable/0 lose. Pasadeua, Ca.: William Carey Ubrary, 1997,s.
85-104.
Carey, William: All EllfJull)'11/10tbe obligalloll q/ClJrlsllmls to lise lJlellllsjor'tbe cOIm(!rsloll of Ibe bealbeus. London: Hartist Missioll<uy Society, 1942. (Original edition: Leicester 1792).
Ekstr<.'.lm, UCftil: 'Jesuit community, spirituality and mission", i: Taylor, WilliamD.
(cd.) Glolml Mlsslaloro' for tbe 21s1 Cellllll)l. 'l1Je IgU{/SSIi Dialogue. Grand Rapids, J\1i.: H~lkcrAcademic, 2000,s. 507-510.
Engdsviken, Tarmod: "'Missio Dei'. The Understanding and Misunderstanding of a TheologiGIl Concept in European Churches and Missiology", IlllenwlioJllll Reoiewoj Mission, Vo!. XCII No. 367,October2003,s. 4B1~497.
Grotius, Hugo: 7hle Religion. Amsterdam: Theatrulll Orbis Terranllll, 1971.Forst utgin i 1627,engdsk utgave 1631.
J-1aITis, Paula: "Nestorian community, spirituality and missi<>ll", i: Taylor, William o. (ed.): Global Misslology for Ibe 2151 CeIllIllJl. 'nJe Igu{/ssu Dialogue. Gr:lnd Rapids, .Mi.: Haker Academic, 2000,s. 495-503.
McNeill,J.T.: 11Je Celtic Clmrcbes: A /-listolY A.D. 200-1200. Chi<.:ago, II.: Unive::r- sity of Chicago Press, 1974.
Moreau, A. Scott (ed.): El/(lllgelicnl D/cliOll({lY of World MlssIOlls. Grand Rapids, Mi.: Haker ll<Xlks, 2000.
Neill, Stepllen: A /-listol)' o/C!Jrislicm MiSS/OilS. Harmonds\Vorth: Penguin Uooks,
1973.
I
NonSK TIDSSKIUFT Fon MISJON 2/2003 29
Norseth, Kristin: "To :t1en av hvilket stykke? Tvillingsc.)strene LMF og KJ\1A i norsk, nordisk og internasjon.ilt perspektiv", Norsk tidsskrift for misjoll, nr. 2, 2002, s.91-106.
Reinhold, \X/olfgang: Propaganda wid Mission i1l1 illtes/ell Cbrls/ell/1I111: Eille UlIIersllcbullgIII dell Moda/i/ilten del' Aushreillll1g der/n1bell Kircbe. GOuin- gen: Vamlenhoeck & Ruprecht, 2000.
Rouse, Ruth and StephenC. Neill (eds.): A NisI01Y of/be Ecumenical MovemeHl 1517-1948, London: SPCK, 2nd ed., 1967.
Scherer, James A.:justfnian Welz: essa)'s /)y (//1 earl)' !Jropbef 0/mlsslol/. Grand Rapids, MI.: Eerdmans, 1969.
Skarsaune, Osk'lr: "Evangeliet fra Jerusalem til jordens ender", i: Berentsen, Jan- M:utin, Engelsviken, Tormod og J<1rgenscn, Knud (red.): Mlsslologi I dog. Oslo:
Universitetsforlaget 1994,s. 79-88.
Skarsaune, Oskar: "Misjonstenkningen i oldtiden og middelalderen", i: Uerent- sen, Jan-!\'Iartin, Engebviken,Toflll(x! og Jorgensen, Knud (reeL)Missi%gi I dog.
Oslo:Universitetsforbget 1992,s.89-109.
Stenschke, Christoph: "Ncucre Arheiten und Tendenzen zur Mission illl Ncucn Testamcnt,"EllrojJeanjoflrnal of11Jeolop.y, 2003, nr. 1,s. 5-20.
Sundkler, Bengt & Steed, Christopher: A /-lis/OJ]' oftbe CIJlll'cb III Afrlco. Cam- I)ridge: Cambridge University Press, 2000.
Taylor, William D.(ed.): Glohal /I'fissiolo).!,yfor /be 215/ Cell/loy. 71Je 1f:!,IWSSIl Dia- logue.Grand Hapids, Mi.: Baker Academic, 2000.
Taylor, \'X'illiam D. (cd.) Too Va/HabletoLoose. £,ploriHf:!, 'be CaHses and Cures ofMISSIOl1(lJ)I Attrition. Pasadena, Ca.: Willimn Carey Library, 1997.
Thomell, Kerstin: Domil1ikus. El1/igt de /lldsta ktl!lorlla - en. lelJllflds'eckulng.
Uppsala: Katolska Bokfilrlaget, 1983.
Tiplady, Richard: "Moravian community, spirituality and mission", i: Taylor, William D. (oo.) Global Missiology /01' 'be 21st Celltll1)1. 71JeIMIWSSIIDialogue.
Grand Rapids, Mi.: Uaker Academic, 2000, s. 503-507.
Walls, Andrew F.: tbe Cross-Cu/l1Iml Process in Cbrls!irl1l HIs/OfY. Maryknoll, N.Y: Orhis Uooks, 2002.
Warner, CliftonD. S.: "Celtic community, spirituality and mission",i: Taylor, Wil- liam D. (cel.): Global Misslology for 'be 2.1s' Cell11IJ)I. 71Je 19lfassl/ Dialop,//e.
Grand Rapids, Mi.: !Jakel' Academic, 2000, s. 491-495.
I
30
=
NOH."iK 11DSSKRWT FOR 1-"'SJON 112004
r
Tormod Enge/sviken, f.
1943,
cancl. theol. MF1969,
Ph.D.1981.
Misjona:r i Etiopia for NOl'sk Luthersk Misjonssamband, la:rer Fjell- haug skoler, stipencliat MF
1978-1983.
Fra1984
f0rsteamanuensis og fra1998
professor i misjonsvitenskap ved MF.Who has taken care of the missionary task of the church through the ages?
Reserving the term 'missionary' for cross-cultural workers the arti- cle gives a broad presentation of the church's endeavourstocome to terms with her missiomuy GllIing through the ages. By way of conclusion the author gives a threefold answer to the question whether there are any features in common for all those who have taken care of the missionaly task. Firstly, the missionaries - with all their differences, weaknesses and limitations - have had a strong spiritual conviction, a consciousness of a calling. Second- ly, they have often in some way01'other belongedtoa movement of renewal in the church. Thirdly, they have most often belonged to a strong and suppol1ing Christian community.
