SØKER OM IKKE TIL UTLAN .. e~::, 1.t-yt~K av r1s1<ets u ang nr. 2, 1972
Tokt Tid nr.
«G. O. SARS»
l. 5/1 - 5/2 2. 9f2 -20/2 3. 27/2 -28/3 4. 5/4 -13/5
5. 15/6 -14/7
6. 1/8 -20/8 (Anløp av Murmansk 7. 20/8 -15/9 8. 25/9 -13/10 9.
«JOHAN HJORT»
l. 5/1 - 5/2 2. 9/2 -20/2 3. 25/2 -15/3 Ll_ 22/3 -25/4
5. 7/5 -30/6
6. 1/8 -20/8 7. 20j8 -15/9 8. 25/9 -13/10 9. 23/10- 3/11 lO. 15/11-15/12
TOJ( TP RO GRAM 1972
Fiskeridirektoratets Ha vforslmingsinsti tutt
Område - Undersøkelse
Barentshavet. Lodde ... . Nordsjøen. Sild, brisling, makrell, industrifisk ... . Færøyane, Shetland, Rockall. Kolmule, sild. Samarbeid med fiskefartøy ... . Norskekysten, Barentshavet. Torsk, hyse, polartorsk, lodde ... . Ferie og vedlikehold
Øst-Island, Færøyane, Shetland, Nordlige Nordsjø. Kolmule, sild, makrell Ferie og vedlikehold
Barentshavet. Lodde
Barentshavet. Int. yngelundersøkelser ... . Skagerak, Nordsjøen. Makrell, sild ... . Disponering av fartøy avgjøres senere.
Helgelandsbankene, Møre, Tampen, Færøyane, Shetland. Sei, kolmule, sild Nordsjøen. Sild, brisling, makrell, industrifisk ... . Norskekysten, Møre, Lofoten. Sei, torsk, hyse, uer ... . Finnmark. Lodde ... . Ferie og vedlikehold
New Foundland. Lodde Ferie og vedlikehold Barentshavet. Lodde
Barentshavet. Int. yng·elundersøkelser ... . Skagerak, Nordsjøen, Shetland. Makrell, sild ... . Norskekysten, Fjordene. Brisling, sei ... . Barentshavet. Lodde ... .
«PEDER RØNNESTAD»
l. 21/2 -25/2 Hardanger. Brisling. Akustiske undersøkelser ... . 2. 13t3 -17f3 Vestlandet. Fangst av fisk tillab.forsøk ... . 3. 4j4 -30/4 Nordsjøen (Viking banken -::Egersl.l_~~!t:vet). Makrell. Undersøkelse av forekomster 4. 25/5 - 316 Vestlandet. Brisling. Akustiske undersøkelser ... . 5. 5f6 - 8j6 Vestlandet. Fangst av fisk tillab.forsøk ... . 6. 12/6 -24/6 Vestlandet. Sei. Merkeforsøk ... . 7. 24/7 -26/8 Skagerak, Nordsjøen. 1\!Iakrell ... . 8. 28/8 -30/9 Vestlandet, Finnmark. Seiyngel ... . 9. 2/10- 5/10 Vestlandet. Fangst av fisk tillab.forsøk ... . 10. Oktober Nord-Norge. Akkar. Fiskeforsøk ... . 11. 4jl2- 8fl2 Vestlandet. Fangst av fisk tillab.fonøk ... .
«HAVDRØN»
3ljl -21/2 l. 23/2 -28/3
Installasjon av «Sonar-Dataskjerm» ( «SDS») ... . Utprøving av «SDS» under loddefisket på Finnmarkskysten. Forsøksfiske. Adferds-
Forsker
Blindheim, Monstad Ljøen, Østvedt Blindheim, J akupsstovu Hylen, Smedstad
Ljøen, Hamre
1\!Iidttun, Nakken, Gjøsæter
Hamre
Dragesund, Hylen Bakken
Hylen, Jakobsen Sætre, Gjøsæter, Bjørke
Dragesund, Monstad
Monstad, Smedstad Ljøen, Revheim Bakken 1\!Ionstad
Bakken
Braaten, Møllerud Rev heim
Bakken
Braaten, Møllerud Jakobsen
Myklevoll Jakobsen
Braaten, Møllerud Wiborg
Braaten, Møllerud
studier . . . K, Olsen 2. 4t4 -15/4
3. 17;4 -22;4 4. 2j5 - 3/6 5. 12j6 -31/6
Norskekysten. Sildelarver . . . Dragesund Utprøving av «SDS» på brislingforekomster i Hardangetfjorden (evt. Sognefjorden)
spesielt med hensyn på adferdsstudier . . . K. Olsen Merkeforsøk vest av de britiske øyer. Makrell og sild . . . Revheim Utprøving av «SDS» under sildefi<;ket Nordsjøen;Shetland og under makrellfisket i
Nordsjøen . . . l(, Olsen
F. G. nr. ') ... •--:·-:-An.,....
"''7
F1skend1rektoratet Biblioteket FISKDIR Søkerom
Havforskningsinstituttet Toktprogra 1972
1111111111111111111111111111111111111111111111111111111 H02001336 2002·03-07
Tokt Tid Område- Undersøkelsa Forsker Puss og ferie
6. 20j7 - 1/9 Utprøving av «SDS» under makrellfisket Nordsjøen;Shetland eventuelt lodde i Barents-
havet og størje på Norskekysten . . . K. Olsen NI/ B «KRILL»
Mai;juli August Nov./Des.
Hordaland. Hummer . . . Gundersen Hardanger. Ål. FGrsøksfiske . . . Gundersen Hordaland. Krabbe . . . Gundersen Leiete fartøyer og observatører
l. «ASTERIAS» - Yngelundersøkelser i kyst- og bankfarvann i Nord-Norge - 125 døgn.
2. Notfartøy for merkeforsøk og biologiske prøver i Lofoten - 3 uker marsjapril.
3. «M. YTTERSTAD» -Undersøkelser av loddelarver på Finnmarkskysten- 25;4-15/6.
4. Snurpefartøy - Merking av lodde under vinterfisket - januarfiebmar.
5. Trålfartøy- Undersøkelse av polartorsk i Barentshavet- lj5-lj7.
6. Trålfartøy -Undersøkelse av kolmule i Norskehavet -februar-mai.
7. Snurrevadfartøy - Merking av sei, torsk, hyse i kystområdene i Lofoten- Vardø - august.
8. Fartøy - Merking av hummer i Hordaland - oktober.
9. Fartøy -Merking og bestandsundersøkelser av krabbe på Møre -september.
10. Fartøy - Undersøkelser av raudåte og harpeskjell i området Utsira, Ferkingstad, Karmøy, Røvær- Urter-Kvitsøy og Buagrunnen -ca 30 døgn maijjuni.
11. Fiskefartøy - Prøvefiske etter akkar.
12. Hvalfanger -Undersøkelse av spekkhogger på Mørekysten -januar-februar.
13. Selfanger -Undersøkelse av sel ved Newfoundland-Labrador -ca 25/2-30/4.
14. Selfanger- Undersøkelser av sel i Østisen. Kartlegging av isgrenser- ca 15/3-5j5.
15. Selfanger -Undersøkelser av sel ved Jan Mayen, Innsamling av levende dyr - ca 15;3 -515.
16. Hjelpeskip - Hjelpetjeneste for selfangstflåten i Vesterisen. Selundersøkelser, kartlegging av isgrenser - ca 15;3 -5/5.
17. Hvalfangere- Undersøkelser av bottlenose evt. vågehval i det nordøstlige Atlanterhav- ca 10/5-30;6, evt. også i august.
18. Selfanger - Undersøkelser av stork o b be og snadd - ca l O; 6 -1518.
19. Selfanger -Undersøkelse av klappmyss i Danmarkstredet -ca 15;6-l5j7.
PELAGISK FISK
Vintersild.
For å holde kontroll med bevegelsen av vintersilda under gytesesongen og om mulig få en anslag over mengden av sild på vintersildfeltene, vil en med
«Johan Hjort» og «Havdrøn» samt fem prøvefar- tøyer forsøke å kartlegge utbredelsen. Havforsk- ningsinstituttet vil ha observatører om bord i tre av prøvefartøyene. Alle fartøye~~s lete- og fangstvirk- somhet vil bli ledet fra et «hovedfartØy» som de står i kontinuerlig kontakt med.
N ordsjøsild.
På grunn av nedgang i bestanden av nordsjøsild ble det i 1971 innført internasjonale reguleringer av fisket. For bl.a. å kunne gi råd om fremtidige regu- leringer er det derfor nødvendig med mer detaljerte undersøkelser av sildebestanden. For beregning av årsklassens størrelse og dermed rekruttering til silde- bestanden har et internasjonalt program under ICES pågått i flere år. I tiden 9.-20. februar vil en nytte både «G. O. Sars» og «Johan Hjort» til disse under- søkelser, for å få best mulig dekking av hele det aktuelle Nordsjøområdet. Dessuten vil en foreta de- taljerte undersøkelser i områder med gode fore-
28 F. G. nr. 2, 13. januar 1972
komster av all pelagisk fisk (sild, makrell, brisling) og dessuten bunnfisk, spesielt «industrifisk». Under- søkelsene vil bli lagt opp i samarbeide med andre deltakende lands forskningsinstitutter og resultatene vil bli fremlagt på årsmøte i ICES høsten 1972.
Under «G. O. Sars»s tokt 15. juni til 14. juli ved Shetland vil en spesielt undersøke sildas utbredelse i relasjon til nåværende vestlig grense for regulerin- gene i Nordsjøen (4
°
W).I september-oktober vil det bli foretatt yngelun- dersøkelse i området ved Shetland. Merkeforsøk vil bli foretatt ved Shetland i mai-juni med «Hav- drøn». En tar spesielt sikte på å gjennomføre merke- forsøk før fisket tar til, slik at den merkede silda har muligheter til å fordele seg i bestanden før den blir gjenstand for fiske.
Brisling.
Variasjonene i den mengde brisling som opptrer i de norske fjordene har sammenheng med en serie faktorer både av fysisk og biologisk karakter. Vi vet lite om samspillet og innvirkningen av disse fak- torene. Derfor har Havforskningsinstituttet satset på å undersøke direkte hvor mye brislingyngel som er tilstede i fjordene om høsten og hvordan denne er
fordelt. Derved kan en få et utgangspunkt for å vurdere grunnlaget for fisket den påfølgende som- mer og høst. Undersøkelser med dette formål vil bli gjennomført om høsten, og en viktig del av opp- gaven er å arbeide videre med å utvikle metoder som ved hjelp av ekkolodd gir tallmessig uttrykk for brislingmengden ved at fiskeekkoene summeres opp med en ekkointegrator. De tallverdier en får gir anledning til sammenligninger mellom brisling- mengden i forskjellige områder og mellom forskjel- lige år.
Det er rimelig å anta at det i Nordsjøområdet finnes ressurser av brisling som muligens kan ut- nyttes som hermetikkråstoff av norske fiskere. Dette byr på problemer som vesentlig er av kvalitetsmes- sig og fangstteknisk karakter, men Havforsknings- instituttet vil i forbindelse med tokter i Nordsjøen søke å skaffe bedre opplysninger om brislingens for- deling, mengde og størrelse i dette området.
Undersøkelsene vil bli utført med «Johan Hjort»
og «G. O. Sars» 9.-20. februar og med «Johan Hjort» 15.-25. oktober.
Med «Peder Rønnestad» 21.-26. februar er det meningen å undersøke forskjellen mellom integrator- avlesninger og dagen og om natten, og å forsøke å bestemme brislingens bidrag til den totale ekko- mengden når den står blandet med krill, lysprikk- fisk m.m. På et tokt 25. mai-3. juni er det menin- gen å bestemme brislingmengden med integrator i et område der det kort tid etter vil bli brislingfiske for å kunne studere sammenhengen.
Lodde.
Loddeundersøkelsene i Barentshavet innledes med
«G. O. Sars»s tokt 5.1.-5.2. Hensikten med toktet er å undersøke en rekke forhold vedrørende lodde- innsiget, og samtidig å veilede flåten i--fang-sts@son- gen. Toktet gjennomføres i samarbeid med leitefar- tøyet «M. Ytterstad». En vil søke å kartlegge fore- komstene av modnende lodde og innsiR"sveiene til Finnmarkskysten. Ved hjelp av ekkolodd og inte- grator vil en prøve å anslå mengden av gytelodde som kommer inn til kysten.
Det vil bli tatt prøver for lengde- o~ aldersbestem- melse, beregning av kjønnsfordelin2: og fettinnhold m.v. Foruten pelagisk trål vil bunntrål med dekk- nett bli brukt for eventuelt å lokalisere lodde som vandrer mot kysten nær bunnen. TJndersøkelsene vil omfatte Barentshavet fra Tromsøyflaket til den øst- li,:re del av Murmanskkysten og nord Hl Sentral- banken.
Loddeforekomstene på feltene ved Newfoundland
har hittil ikke vært utnyttet fra norsk side. Det er av interesse å få nærmere kjennskap til denne bestand og hvilke muligheter den kan gi som råstoffkilde.
For å undersøke disse forhold er det planlagt et tokt til Newfoundland med «Johan Hjort» i tiden 7.5.-30.6.
Fra 1.8. til 20.8. vil både «G. O. Sars» og «Johan Hjort» bli benyttet til undersøkelser av lodde og polartorsk i Barentshavet. Hensikten med undersø- kelsen er å mengdeberegne disse fiskeartene ved akustiske målinger. Forholdet modnende/umoden lodde i trålfangster vil bli brukt for å finne gyte- bestandens størrelse.
I tiden 15.11.-15.12. vil «Johan Hjort» gjennom- føre loddeundersøkelser i Barentshavet i samarbeid med det sovjetiske havforskningsinstitutt PINRO i Murmansk. Hensikten er å kartlegge gytebestandens utbredelse og bestemme dens alderssammensetning.
Det vil også bli foretatt mengdemålinger ved hjelp av ekkolodd og integrator.
På denne årstid går en del av lodda i blanding med polartorsk, så bunntrål og pelagisk trål vil i stor utstrekning bli brukt for identifisering av regi- streringene og bestemmelse av mengdeforholdet mel- lom disse fiskeartene.
Etter toktet vil det bli utveksling av norske og sovjetiske registreringer i norsk havn.
Kolmule.
Årets kolmule-undersøkelser tar først og fremst sikte på å få bedre kjennskap til utbredelse, mengde og vandringsmønster hos bestanden i gytetiden med henblikk på kommersiell utnyttelse. Det er av spe- siell interesse å få avgrenset gytefeltene nordvest av de britiske øyer. Undersøkelsene vil bli utført med
«G. O. Sars» i tiden 27.2.-28.3. og med et leiet fartøy fra 1.5.3.-1.5. Med det siste fartøy vil det bli lagt særlig vekt på å finne drivverdige forekomster og å utorøve fangstmetoder.
På toktet med «G. O. Sars» 15.6.-14.7. vil en del av tiden kunne nyttes til kolmule-undersøkelser, og en tar da sikte på å undersøke utbredelse og mengde 11v forekomstene ved Øst-Island og nord av Fær- øyane. Utenom dette regner en med å få biologiske p~·øver av kolmule samt data om utbredelse og mengde av forekomstene i Nordsiøen fra Nordsjø- toktene med «G. O. Sars» og «Johan Hjort».
P olm·torsk.
Det foreløpige mål for polartorskundersøkelsene er å få bedre kjennskap til bestandens størrelse, struktur, utbredelse og vandringer med henb · · · k på
F. G. nr. 2. 13. januar 197
29
kommersiell utnyttelse. For å oppnå dette vil en for- søke å kartlegge forekomstene ved hjelp av akustiske metoder, og en vil samle inn biologiske prøver un- der tokter i det østlige Barentshav.
Polartorskundersøkelser vil inngå i programmet for
«G. O. Sars»s tokt til Barentshavet 5.4.-13.5. I tiden 1.5.-1. 7. vil en leiet tråler bli brukt til polartorsk- undersøkelser. På dette toktet vil det bli lagt særlig vekt på å finne drivverdige forekomster for fiske- flåten. I tiden 1.8.-20.8 vil både «G. O. Sars» og
«Johan Hjort» være i Barentshavet, og også fra disse toktene regner en med å få biologiske prøver og data om polartorskens utbredelse og mengde.
Makrell.
I tiden 9.2.-20.2. og 25.9.-13.10. blir både «G.
O. Sars» og «Johan Hjort» nyttet til makrellunder- søkelser i et samordnet program som også omfatter undersøkelser av sild, brisling og industrifisk. For makrellen er det aktuelt å få kartlagt utbredelses- området i vinterhalvåret. Det aktuelle område er eggakanten fra Viking banken og nordover mot Tam- pen. En vil videre undersøke det tilsvarende område ( eggakanten) vest for de britiske øyer fra Tampen og sørover så langt tiden tillater, anslagsvis til 55°
NB. Undersøkelsene vil bli basert på akustisk lokali- serings- og målemetodikk. Forskjellige trålredskaper vil bli brukt for identifikasjon av registreringene.
Tokt til Nordsjøen-Skagerak med «G. O. Sars»
fra 1.6. til 3. 7. Toktet er en videreføring· av et forsk- ningsprogram som ble påbegynt i 1967 og skal av- vikles etter standardsnitt i Skagerak og Nordsiøen nordenfor 57° NB. Undersøkelsene tar sikte på å kartlegge det fysiske miljø og utbredelse og mengde av plankton med spesiell referanse til egg o.e; yngel av makrell. En tar videre sikte på å kartlegge ut- bredelse og mengde av sild -og kolmule i det oven- nevnte område, samt i området Øst-Island-Fær- øyane-Shetland.
«Peder Rønnestad» vil bli nyttet til makrellunder- søkelser i april måned. Det aktuelle område blir eggakanten og platået fra Vikingbanken til sør av Lista. Toktet tar i første rekke sikte på å lokalisere makrellforekomster tilgjengelig for drivgarn. Dess- uten vil en ved tråling prøve på å få en oversikt over utbredelse av 1- og 2-gruppen som på denne tiden kan stå inne på platået vest og sørvest av Slotterøv-Karmøy. I tilknytning til undersøkelsene vil en kartlegge temperaturforholdene på de felt som dekkes av toktet.
På toktet med «Havdrøn» i juni vil en forsøke makrellmerking i området vest for Shetland. For-
30 F. G. nr. 2. 13. januar 1972
søkene vil bli utført med innvendige merker på krok- fanget fisk.
Videre vil «Peder Rønnestad» i tiden 24.7.-26.8.
bli benyttet til makrellmerkinger i Nordsjøen-Ska- gerak. Innvendige merker blir brukt på krokfanget fisk.
I 1970 og 1971 ble det merket makrell sør og vest av Irland i den hensikt å få opplysninger om i hvil- ken grad det skjer en innvandring fra disse felt til Nordsjøen. Et lignende forsøk vil bli utført med
«Havdrøn» i tiden 2. mai-27. mai. Disse forsøkene har gitt mange gjenfangster i forbindelse med ring- notfisket i området rundt Shetland.
BUNNFISK
Torsk og hyse.
I tiden 25.2-15.3. vil en med «Johan Hjort»
kartlegge gyteområdene for torsk, sei og hyse fra Stad til Vesterålen. Sei- og hyseundersøkelsene vil hovedsakelig foregå syd for Lofoten, mens torske- undersøkelsene vil bli konsentrert i Lofoten og V es- terålen-området. Undersøkelsene tar også sikte på å skaffe mål for størrelsen av de nevnte gytebestan- der ad akustisk vei. Disse målene vil seinere bli vurdert mot de målene som beregnes ut fra den totale aldersfordeling i fangstene. Mål for gytebe- standenes størrelse vil seinere inngå i studier av sammenhengen mellom gytepotensialet og årsklas- senes tallrikhet.
I Lofoten vil det i mars bli merket notfanget torsk. På grunnlag av antall gjenfangster fra disse forsøkene vil det kunne beregnes et mål for mengden av torsk innen begrensete felter. Disse mål vil bli vurdert mot de mål en skaffer seg ved akustiske undersøkelser. Samtidig vil fangstene for not gi re- presentative lengde- og alderssammensetninger av gytebestanden, hvilket ikke garn-, line- og juksa- fangstene gir.
På den første delen av toktet med «G. O. Sars», 4.4.-15.5., vil det bli foretatt en kartlegging av for- delingen og mengden av vårtorsk langs Finnmarks- kysten. Seinere vil forekomstene ute i Barentshavet også bli kartlagt. Både langs kysten og ute i Barents- havet og ved Bjørnøya og langs Vest-Spitsbergen vil en vesentlig del av tiden gå med til å bestemme mengden av 1-3 år gammel torsk og hyse. Slike mål er særs viktige i beregningene av ventet fangst i de kommende år. I den utstrekning det er mulig vil en også kartlegge forekomstene av lodde og polartorsk.
I august vil det fra leiet fartøy bli merket torsk, hyse og sei i de nære kystområder fra Lofoten til
Vardø. Formålet er å studere vandringene til disse arter innen kystområdene.
Sei.
Seibestanden på Vestlandet og langs Trøndelags- kysten er dårlig kjent både hva mengde og biologi angår. Det vil derfor bli foret~tt merkeforsøk på flere lokaliteter på strekningen Rogaland-Sogn og Fjordane og på Møre/Helgeland med «Peder Rønne- stad» 12.6.-24.6.
«Peder Rønnestad» 28.8.-30.9. I september 1971 ble det foretatt et forsøk på å kartlegge mengden av årets seiyngel i strandregionen fra Møre til Pors- angerfjorden. Grunnlaget for mengdebestemmelsene var antall seiyngel pr. strandnotkast. Verdien av disse undersøkelsene er foreløpig vanskelig å vur- dere da vi mangler sammenligningsgrunnlag. Resul- tatene er imidlertid lovende, og selv om metodikken har sin begrensning, vil et slikt materiale kunne gi verdifulle opplysninger om mengden av yngel innen større kystområder. Da det foreløpig ikke finnes noen annen metode som gir opplysninger om en års- klasses styrke på de enkelte kyststrøk før den kom- mer inn i fisket, vil undersøkelsene med strandnot bli fortsatt i september noen år fremover inntil ver- dien av mengdebestemmelsene er klarlagt.
YNGEL UNDERSØKELSER
E.fl:g- og larveundersøkelser på sild og lodde.
Eg.e:- og yngelundersøkelsene på sild vll bli gien- nomført etter de samme retningslinjer som i fjor.
En tar sikte på å registrere gvtinger og studere egg- dødeligheten. Eggene vil bli samlet inn ved å ta mageinnholdsprøver av fisk (særlig hyse og sei) som fane:es i bunntrål på gytefeltene. Disse undersøkelser vll bli foretatt i midten av mars og kan giennom- føres på det tokt «Johan Hiorb>--skaLha_r>l feltene lan.e:s norskekysten fra Stad til Halten i samme peri- ode. Det er fortsatt ønskelig å undersøke fore- komstene av sildelarver etter gyteperioden. En tar sikte nå å utføre dette i første halvdel av april med
·'(Havdrøn».
For lodde tar en sikte nå å fortsette etter det oop- lee:get som ble startet i fior. Formålet er å under- søke .e:yting, ee:e:- og larvedødelighet. Dessuten vil en forsøke å få et mål for eg,g-mene:den nå noen mindre felter, og- for Jarvemeng-den lane:s hele e:vte- området. En tar o.e:så sikte nå å ~riøre kvantitative undersøkelser av egg oe: larver. Resultater fra disse undersøkelsene vil en forsøke å sammenholde med mlliøfaktorer, i første rekke hvdrografiske, samt en sammenligning mellom foreldrebestand og rekrutter.
«Johan Hjort» vil bli nyttet til disse undersøkelsene i tiden 15.3.-25.4. og «M. Ytterstad» fra 25.4. til 15.6. Utbredelsen av gytelodde vil bli registrert med akustiske metoder. Egg vil bli innsamlet med froske- menn og grabb, og larver med Clarke-Bumpus og Bongonet. Hydrografiske faktorer vil delvis bli regi- strert kontinuerlig. Bunntrål vil bli nyttet til inn- samling av fisk for mageinnholdundersøkelser, og pelagisk trål for innsamling av lodde for kunstig befruktning av egg til kvalitative undersøkelser.
T orkelarver.
I forbindelse med «M. Ytterstad»s tokt i tiden 25.4.-15.6. vil det bli samlet inn prøver for å kart- legge fordeling og mengde av torskelarver. Meto- dikken vil være den samme som for innsamling av loddelarveprøver.
0-gruppeundersøkelser.
«G. O. Sars» og «Johan Hjort» 20.8.-15.9. Disse undersøkelser inngår som en del av et internasjonalt samarbeid som har pågått siden 1965. Undersøkel- sene har vist at det allerede på sensommeren er mu- lig å få et godt inntrykk av tallrikheten av årets yngel til flere av våre viktigste fiskearter i Barents- havet (torsk, hyse, uer, lodde m.fl.). Disse mengder mål viser også god overensstemmelse med styrken av årsklassene på senere alderstrinn. De aktuelle områder i Barentshavet, ved Bjørnøya og Svalbard, vil bli dekket med på forhånd oppsatte snitt. V ed siden av akustiske mengdemålinger kombinert med fiskeforsøk med pelagisk trål foretas hydrografiske målinger for å kartlegge de enkelte vannmassers for- deling. Fordelingen av eldre aldersgrupper vil bli kartlagt i den utstrekning det er mulig. I samar- beidet deltar USSR og England. Rapport om under- søkelsene vil bli utarbeiaet i samarbeid med russiske og engelske forskere etter toktet.
ANDRE UNDERSØKELSER Blåkveite.
Undersøkelser av blåkveite vil bli utført om bord nå leide fartøyer som disponeres for praktiske fiske- forsøk. Programmet vil bli utarbeidet i samråd med Havforskningsinstituttet som en videreføring av tid- ligere års programmer. En tar foreløpig sikte på følgende toktprogram:
I april-mai I mai-juni ved
og ved I oktober
NV og V av Island, Finnmarkskysten,
Tromsøflaket-Bi ørn øya.
NV og V av Island.
F.~G. nr. 2. 13. jantJar 1972
31
Dersom mulighetene er til stede kan det også bli aktuelt å undersøke eggakanten fra Storegga til Trænadypet i mai-juni.
l ndustritrål fisket.
Høsten 1971 ble det iverksatt et program for regel- messig prøvetaking av kommersielle industritrål- fangster. Prøvetakingen foregår ved en del av de største fabrikkene som tar imot slikt råstoff, og dek- ker kysten fra Kristiansund N. til Egersund. En tar også sikte på å få samlet inn biologisk materiale fra de av Havforskningsinstituttets fartøyer som kommer til å benytte bunntrål i Nordsjøen, for om mulig å få kartlagt mengde og utbredelse av de viktigste artene. Videre håper en å få materiale fra forsøks- fisket etter industritrålfisk som i kystfarvannet mel- 1om Møre og Trænadypet i mai-juni.
Blekksprut.
Instituttet har tatt opp undersøkelser av blekk- sprut og akkar. Undersøkelsene vil til dels bli for- søkt innpasset i de øvrige tokter i aktuelle områder.
I første rekke er det av interesse å få studert utbre- delsen til forskjellige tider av året ved hielp av ekkoloddregistreringer og fiskeforsøk med trål i den lyse årstid og med blekksprutdregg og lyskaster om vinteren. Planktonredskaper kan også nyttes om sommeren for å finne yngel av blekksprut. En tar o2'så sikte oå fiskeforsøk med «Peder Rønnestad» i . .., -
oktober.
Raudåte.
Undersøkelser av raudåte vil bli fortsatt på strek- ningen Karmøy-Møre.
Skjell.
En vil undersøke mulighetene for å finne Harpe- skjell på snurrevadfelter med Scalloptrål og skraper.
Undersøkelsene vil bli kombinert med raudåteunder- søkelsene.
Akustiske undersøkelser.
I tillegg til de akustiske undersøkelser som foretas på toktene med havforskningsfartøyene vil det i 1972 bli foretatt spesielle akustiske undersøkelser med
«Havdrøn» som vil få installert en «Sonar-Data- skjerm». Disse undersøkelser tar sikte på videreut- vikling av de akustiske metoder for fangst av fisk.
32 F. G. nr. 2. 13.~januar 1972
SKALLDYR Hummer.
Hummerundersøkelsene vil stort sett bli utført etter samme retningslinjer som tidligere. En håper å kunne fortsette arbeidet i hummerparken på Gles- vær. Her har en tidligere hatt anledning til å under- søke sammensetningen av kommersielle hummer- fangster fra forskjellige steder på Vestlandet.
I juni-juli og oktober-november vil der bli fis- ket etter hummer på merkelokalitetene i Hjeltefjor- den og Austevoll. Fisket foregår med teiner og· ruser av forskjellig slag. Hensikten med dette er å finne gjenfangstprosent, skallskifte og tilvekst i lengde og vekt på merket hummer.
Krabbe.
Krabbeundersøkelsene regner en med å holde ved- like i Hjeltefjordområdet. Arbeidet blir her delvis utført av en fisker som fører nøyaktig dagbok over fangst og redskap. Dessuten blir sammensetningen av bestanden undersøkt med hensyn på størrelse, kjønn, kvalitet osv. For å skaffe rede på beskat- ningen blir en del merket og sluppet ut på forskjel- lige steder.
Det er videre meningen å starte en lignende under- søkelse på et begrenset område på Møre.
Ål.
Rusefisket etter ål på bestemte lokaliteter i Har- danger håper en å kunne utføre til samme tidspunkt som tidligere år.
Hele fangsten blir lengdemålt, derved får en litt kiennskap til sammensetningen av bestanden fra år til år, og antall ål pr. fang·stenhet blir beregnet.
En stor del av fangsten blir merket og satt ut i2'ien. På grunn av ålens bygning og oppførsel er den meget vanskelig å merke på en tilfredsstillende måte. Alle gjenfangster hittil kommer fra selve merkeområdet. men antallet er svært lite.
~T0PATTEDYR
Sel.
Selundersøkelsene tar sikte på å oppfvlle norske foroliktelser i ICNAF's Selpanel og Selfangstkom- misionen for den nordøstlige del av Atlanterhavet.
Ouplegget er at det skal r-;jennomføres årlig·e under- søkelser ved Newfoundland og undersøkelser hvert annet år i Østisen og Danmarkstredet alternerende med Vesterisen. Dessuten vil vi utnytte muligheten for dette år i samarbeide med Zoofvsiolog·isk insti- tutt, Universitetet i Oslo og muligheten for å få
gjennomført forskningsoppgaver i forbindelse med hjelpetjenesten i Vesterisen. Vi vil også ta opp un- dersøkelser av storkobbe i Nordisen. Forøvrig regner vi med at en del supplerende materiale kan bli inn- samlet av fangstfolk og Fiskeridepartementets inspek- tører på de forskjellige fangstfelt.
Hval.
I hvalundersøkelsene prioriteres undersøkelser av bottlenose i det nordlige Norskehav. I 1971 ble vel- lykkede undersøkelser av denne arten gjennomført på fangstfeltet ved Labrador. Vi tar nå sikte på å skaffe tilveie data fra forekomstene på et nytt felt for sammenligning med Labrador. Deltagelsen i fangsten på bottlenose og andre tannhval bestemmes imidlertid av prisene på kjøtt til dyrefor. Det er derfor ikke sikkert at bottlenoseundersøkelsene kan gjennomføres. Som alternativ vil vi benytte tiden til undersøkelser av vågehval i nordlige farvann. Det samme forbehold gjelder undersøkelsene av spekk- hogger. Denne arten er så lite kjent at vi vil benytte enhver anledning til å samle materiale. Vi regner derfor med å være parat til undersøkelser av spekk- hogger når muligheten byr seg hvert år fremover inntil et tilfredsstillende samlet materiale er akku- mulert.
I tillegg til våre egne innsamlinger antar vi at en del matriale kan skaffes tilveie gjennom inspek- tøren på hvalstasjonen i Skjelnan og muligens også fra andre stasjoner gjennom den internasjonale in- speksjonsordning som kanskje blir etablert i løpet av 1972.
HYDROGRAFISKE UNDERSØKELSER
De hydrografiske undersøkelser kan grovt deles i to hoveddeler:
a) Overvåking, b) Fysiske miljøstudier.
a) Overvåking.
Observasjonene som kommer fra termograftjenes-
ten og de faste oseanografiske stasjoner langs kysten tjener to hovedformål:
l) En er til enhver tid ajour med den hydrografiske utvikling i kystnære farvann.
2) En får tidserier av hydrografiske parametre, noe som er av stor betydning for miljøstudier.
Da faste oseanografiske stasjoner bare gir punkt- observasjoner, kan det ofte være vanskelig å si noe om den romslige fordeling av de hydrografiske para- metre. Derfor vil en fra 1972 forsøke å få etablert fire faste hydrografiske snitt langs Norskekysten.
Disse er: Feie-Shetland, Svinøy mot NV, Gimsø mot NV, og Fugløya-Bjørnøya.
Snittet Feie-Shetland tar en sikte på å ta en gang i måneden og her vil det også bli tatt prøver med tanke på oljeforurensninger og klorerte hydrokar- boner. De øvrige snittene tar en sikte på å dekke minimum fire ganger for året.
b) Fysiske miljøstudier.
Dette er spesielle hydrografiske undersøkelser som inngår som et ledd i biologiske forskningsoppgaver.
En vil kartlegge det fysiske miljø under gyte- vandringen til våre viktigste fiskearter. Likeledes vil en forsøke å øke vårt kjennskap til de faktorer som bestemmer drift og fordeling av egg og larver fra et gytefelt.
I Nordsjøen og Skagerak er det sannsynlig at varme- og saltinnhold i bunnvannmassene bestemmes om vinteren og at dette får følger for miljøet flere måneder etter. På Nordsjøtoktene i februar og i september/oktober tar en sikte på å kartlegge slike forhold simultant med de biologiske undersøkelser.
Miljøstudier gjennomføres også i juni/juli i fm-bin- delse med makrell undersøkelser.
Hydrografiske undersøkelser foretas også i Nors- kehavet i forbindelse med kolmuleundersøkelser, og i Barentshavet i tilknytning til lodde- og bunnfisk- undersøkelsene. Likeledes utføres et større hydro- grafisk program i forbindelse med yngelundersøkel- sene i august/september.
F. G. nr. 2. 13. januar 1972 33
