• No results found

trapp_1983_20.6-16.7.pdf (1.043Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1983_20.6-16.7.pdf (1.043Mb)"

Copied!
10
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

HAVFORSKNINGSINSTITUTT

FARTØY:

AVGANG:

ANLØP:

ANKOMST:

FORHAL:

DELTAKERE~

INTERN. TOKTRAPPORT.

F/F "Johan Ruud''

20. juni 1983 kl 1730 fra Tromsø

10. juli 1983 til Tromsø for mannskapsbytte.

16. juli 1983 til Tromsø

Etablere en mengde indeks for torskelarver.

Sammenligne fangstevnen for Harsta.dtrålen o-g for Hocness l m2

håv. Undersøke sj C/Jfuglbestanden i.

området (Universitetet i Tromsø). Innsamling av genetisk materiale av torsk og sild. Niljøover- våking for Universitetet i Tromsø.

Rey, L. til 3. juli, Solberg, T. til LL juli f Erices, J. , Kolbeinson, S. ; Solemdal, P. fra l.t j u l i ti l 6 . j u l i , B j ørk e , H . fr a lt • j u l i , Farstad, G. fra 4. juli, Alquist, J. til 3.

juli, Lydersen, K. fra 4. juli, Markussen, K.A.

(Tromsø Museum) til 10. juli.

OHRADE: Varangerfjorden-Lofoten med snitt til havE.

GJENNOMFØRING: Fig. l viser kurser og stasjoner. Siste del av toktet ble hemmet av dårlig vær.

HETODIKK

Planktontrekk ble tatt med en Juday-håv 36 ·cm i diameter.

Tre kl\ ene ble tatt fr a 2 O O ti l O m og fr a 2 O ti l O m. Hydrograf i

ble tatt med CTD-sonde. De pelagiske trekkene ble tatt med en Farstad-tr&l 10xl0 favner. Trålen ble trukket i 15 minutte-r med Gvertel.ne i 40 og 20 m dyp og i 30 minutter med overtelne i

overflflten.

(2)

RESULTATER

FØlgende arter fiskelarver ble funnet utenskjærs (antall i parantes). Torsk (79 927), sild (78 496), uer (68 415), lodde

(64 171), laksesild (61 093), gapeflyndre (2 346), tobis (431), hyse (333), steinbit (222), langebarn (117), Øyepål (68), rognkjeks, små (39), hornkvabbe (11), ringbuk (7), panserulke

(l), rødspette (l), tangsprell (l) og kveite (l).

HYDROGRAF I

Kystvann med salinitet mellom 34,3 og 34,6

°

/oo dekker det vesentlige av Tromsøflaket og Nordkappbanken (Fig. 2). Saltere vann av mer atlantisk opprinnelse trenger seg inn i IngØydjupet mellom de to bankene. Forekomsten av de viktigste artene:

Torsk. Torskelarvene var de mest vanlige i området. Fordel- ingskartet (Fig. 3) viste at de var mest tallrike over Tromsø- flaket og Nordkappbanken. Mer enn 95% av torskelarvene ble funnet over disse bankene. En li ten konsentrasjon ble også funnet over Bjørnøyrenna i atlantisk vann.

Sild. Fordelingskartet for sild viser også en konsentrasjon over Tromsøflaket (Fig. 4). En annen konsentrasjon finnes på en enkelt stasjon nær Malangsgrunnen (markert med 50000 på fi- guren). De åpne isolinjene mot sørvest viser at deler av utbredelsesområdet for sildelarver ikke er dekket.

Uer. Utbredelsen av uerlarver tyder en drift fra kontinentalskråningen utenfor kysten av Troms og Vest-Finnmark (Fig. 5). En konsentrasjon ble også registrert over BjØrnøy- renna i atlantisk vann.

Lodde. Larver under 40 mm er regnet som årsyngel. En konsen- trasjon av loddelarver ble funnet over TromsØflaket (Fig. 6), og nær land fra Breivikbotnen på sørøya til Nordkapp. Som for uer og torsk finner en også for lodde en li ten konsentrasjon over Bjørnøyrenna.

(3)

Hyse. Hyse larver ble bare funnet i atlantisk vann over Ingøydjupet (Fig. 7).

Sammenligning med tidligere år.

Toktet tok i år spesielt sikte på å dekke utbredelsen av torskelarver. Et tett stasjonsnett ble lagt opp, og hyppigere trålhal ble tatt der mengden av torsk var størst. Tabell l viser en indeks for mengden av torskelarver i ~r, da dekningen av utbredelsesområdet var bra. Indeksen er fremkommet ved å arealberegne de forskjellige tetthetene som fremkommer ved å trekke isolinjer. Arets undersØkelser viste at et tett sta- sj onsnett er nødvendig, og tidligere års indekser er derfor ikke så gode. Av tabellen fremgår det at postlarve-indeksen for 1983 er markert høyere enn de Øvrige. O-gruppe-undersøkelsene som blir foretatt i august/september viste det samme.

Tabell 2 viser gjennomsnittslengden av sild, torsk, uer og hyse fanget nord for 68°N under postlarve-undersØkelsene i 1982 og 1983. Larvene av sild, torsk og hyse va ca 5 mm større i 1983, til tross for at larvene var innsamlet ca % måned tidligere dette året. Dette kan tyde gode oppvekstforhold for disse artene i 1983.

Fangstevnen for Harstad_:_trål/Hocness-håv

I en konsentrasjon av torske larver ble det foretatt satTh"Tlen- lignende trekk med Harstad-trål og en Mocness-håv med l m 2

åpning. To halvtimes trekk med Mocness-håv i forskjellige dybder fanget en torskelarve, mens en halvtimes trekk med Harstad-trål fanget ca 5000 larver. rlocness-håven fØlgelig ha en mye stØrre åpning skal fangsten kunne sammenlignes med den fra en Harstadtrål. Dette til tross for at en regne med tap av larver gjennom de større maskene Harstadtrålen.

Bergen 10/11-83

Tor Solberg Herman Bjørke

(4)

Tabell l. Mengdeindeks for torsk fra postlarve- og O-gruppe- undersøkelsene.

Ar

Postlarve- indeks

O-gruppe- indeks

(logaritmisk)

1979

7,16

0,40

Tabell 2. Lengdefrekvensfordeling av n = antall målt.

x

middel lengde.

Sild Torsk

Lengde

mm 1982 1983 1982 1983

5- 9

19-14 0,7 o l l

15-19 7,0 3,3

20-24 0,6 0,4 23,2 13,0 25-29 32,2 13,7 38,9 19,0 30-34 58,8 37,1 20,0 25,0 35-39 8,3 26,0 6,8 22,5 40-44 0,1 12,4 4,2 11,5

45-49 6,9 1,2 4,4

50-54 3,0 0,9

55-59 0,5 0,2

60-64 0,1

65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94

n 971 1220 2874 2504

x 30,8 35,6 27,3 32,4

1980 1981 1982 1983

0,37 15,42 74,66

0,13 0,10 0,59 1,69

sild, torsk, uer og hyse.

Uer Hyse

1982 1983 1982 1983

7,6

6,8 64,5 1,9 2,1 46,9 24,9 11,3 24,2 34,2 2,8 27,4 32,6 10,6 0,1 28,3 10,5

1,4 16,0 4,2

0,1 11,8 3,2

3,3 1,1 5,3 1,1

0,1 2,1

2,1 2,1 4 ,2 1,1 2,1 2,1

2049 1730 212 95

14,7 13,2 26,7 32,3

(5)

75°

Q

74° • 1

z 2 1111 3 .t. 4 X 5

73° 2358

2348

no

67°

10° 11° 12° 13° 14° 15° 16° 17° 18° 19° 20° 21° 22° 23° 24° 25° 26° 27° 28° 29° 30° 31° 32° 330 F/F .. JOHAN RUUD" STNR 2315-2462 20JUNI-16.JULI 1983

Fig. l. Kurser og stasjoner.

CTD- sonde. 2 . CTD- sonde. 3 .

l. Harstad-trål.

Harstad-trål i

Juday-trekk og overflaten. 4.

CTD-sonde og Harstad-trål i overflaten. 5. Mocness-håv.

(6)

Fig. 2.

Fig. 3.

75° ~·-~---

73°

""l

70°

69°

68°

67°~

10°

)Q~,"

u{o

---

16°

Saltholdighet i 20 m.

""]

69°

68°

Fordelingen av torskelarver.

SALINITY AT 20m DEPTH JUNE- JULY 1983

- - r · · - - , - - --r---,-- ---o---

2~ 3~ 3~ 3~

COD LARVAE JUNE-JULY· 1983

30° 32°

(7)

Fig. 4.

l l

)

l

l

... ---.... ---...

l

,---!-, ___ --<? _/

' , ',

l l

Fordelingen av sildelarver. +; mindre enn 30 larver.

(8)

Fig. S

.

Fordel' ~ngen av uer larve r.

(9)

...

'---... \

)"-,,.)

\

\

'

Fig. 6. Fordelingen av loddelarver.

(10)

,--.. _.

/..---·-\:-):::::::::.-~:.'

69°

HADDOCK LARVA~

JUNE-JULY 1983

16° 18° 20° 22° 24° 30° 32°

Fig. 7. Fordelingen av hyselarver.

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

I nesten alle bunntrålhal dypere enn 200 m ble det fanget reker. De stØrste fangstene ble imidlertid tatt nord av Gåsebanken på ca. Her ble det fanget over 200 kg reker pr. Report

I trekltene soin ble tatt i første uken a v inai deriinot, var gjen- noinsnittslengdene av larvene fanget med Isaacs- Kidd trål 3-4 inin større enn de fanget med

20 av disse er fanget fra Hallangspollen og innover i Oslofjorden.12 individer ble tatt i ett trekk på stasjon 369 Vest av Bleikøya innerst i Oslofjorden... Art

I den mer finmaskete nota ble det imidlertid fanget liten kantnål med lengde på mellom 8 og 16 cm (artens maksimaliengde er angitt til 17 cm). I gjennomsnitt ble det fanget

De høyeste konsentrasjonene ble funnet i Oslofjorden ( 12 larver pr trekk). Øst for Skagen var det opptil 90 larver pr trekk. Midt i Skagerrak ble det ikke funnet larver.

I resten av forsøksperioden ble det derfor benyttet en trål utstyrt med rist og oppsamlingspose som fanget fisk og kreps som unnslapp gjennom ristene.. Fire

Det har vært spekulert på om overgangen til halvtimes trekk under toktet i 1989 kunne føre med seg at den prosentvise andelen av O-gruppe reker ville øke fordi tiden til skyting

Også riboflavin viser stort sett samme fordelingsforhold og verdier for de forskjellige organer hos lyr som tilsvarende hos torsk.. Atter viser nyrer det høyeste