INNHOLD - CONTENTS

INNHOLD - CONTENTS

ET;im'cets

Gang

&

Utgiti av Fiskeridirekteren

71. ARGANG

Nr. 1 - U k c 2 - 1 9 8 5 Utgis hvw 14. dag

ISSN M115

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbjørn Lomelde Kontorsjef

-:

Kan Østervold Toft Øvstein 0kbnd

Per-Manus Larsen Ekspedisjon:

Dagmar Meling Frnrydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00

Trykt i offset A.s John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelopet pa postgiro- konto 5 0528 57. p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. Ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark, Finland. Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. 1300

Eller kr. 3.95 pr. spalte m.m.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADETOPPGIS SOM KILDE

ISSN 0015-3133

Fbksts Gang 1910-75 h - 1 9 8 5

Fiskets Gang 75 years ⁱⁿ 1985

3

NogwFkkerier1984-tabell

4

NorgesFii& 1984-kommentar

5

Norwegii hsheries 1984

-

^{in tabular form}

Norwegii fisher* 1984

-

cmmentary

RlngmWhn mai InnbMssvikt p i #)O mllli?3W, men:

Gryanda optimisme for fmmtida

The purse seining Reet had a la& of income of 200 m i l l i in 1984. bui they look

the Mure with optirnism

9

Fondctforfid<akibirhgogtonek:

I k l r t l l i i F i - m h d r e t o t a l t

N o m e g i iishery fund gives more m y to the ktitute

of Fishecy Technology Res& in 1985, bui their totai

amount is reduced compared to 1984

11

Tokl i 1985

m

~ n a e of ~ d n e Research ~resmtheir 1985ex~ectams

15

m k k

Statistim

23

Jan Seiring Redaksjonen avslutta 10.1.85

'-'i$klf~; Gang

C b

Ukentlige meddelelser for norsk fiskeri bed rift fra Fiskeridi rektoren

I . aaraana Onsdag 5 januar 1910 Nr. I

5. januar 191 0 kom det farste nummeret av Fiskets Gang

ut.

Den gang var bladet p& seks sider og var delt i tre

m r .

Vi siterer: *Den f m t e

om

de norske fiskerier indehold- ende:

1. En oversigt over fisket i den forleprte uke. 2. Korte beretninger, notiser m.v.

om

norske fiskerier i den forkqme uke. 3. De i uken utsendte telegrammer om iandets egne fiskerier.

Det andet avsnit vil omfatte beretninger

om

de

uten-

landske fiskerier. Herunder leveres:

1. Oversigter over de utenlandske fiskerier. der har særiig interesse for os og for den fiskesæson, man gaar imnte. 2. De herfra kontoret utsendte telegrammer om disse iiskeriers gang og utbytte.

Det tredje avsnit vil indeholde markedsberetninger og prhoteringer, væsentlig efter meddelelser fra konsuler og fiskeriagenter, og sidst i dette avsnit de telegrammer

om

fiskehandelen og priser, som utsendes herfra kon- toret.

Endvidere vil der leveres, eftersom det passer for de forskjellige fiskesæsoner, oversigter i tabelform eller p4 anden maate om de utenlandske fiskerier og markedsfor- hold, priser m.v., som har speciel interesse for os.

Saaledes leveres i lste nummer en tabel over import.

salg, beholdning og priser vedkommende norsk klipfisk i Bilbao og Santander for tidsrommet 1. juni

-

31.

desember 09..

Feil, vil noen si: Fiskets Gang er ikke 75 år. Pa side ² st&r det granngivelig 71. Argang. Ja, og begge deler er rett. Fiskets Gang kom nemlig ikke ut pb vanlig mate under krigen. 1 69 måneder eller nesten 6 år kom det bare ut som korte stensilerte meldinger hver uke. Disse meldingene ble bare sendt til noen fA adresser, blant annet kom det fram til London regelmessig.

F m t 16. januar 1946 var det farste Fiskets Gang etter krigen en realitet.

Ved inngangen til jubileumdret er redaksjonen atter fulltallig, og vi lover jubileumdret vil representere starten p& en ansiktslafining for denne gamle .dame=, bade n&

det gjelder innhold og utseende.

En viktig forutsetning for B levere et bedre og mer lesverdig produkt er imidlertid respons fra leserne.

Meninger

om

og tips til F.G. mottas med takk!!!

Det er fonesten ikke f m e gang Fiskets

Gang

fornyer seg p& de 75 Arene. 1976 var imidlertid &et da det virkelig bie gjort store endringer og i den forbindelse skrev daværende fiskeridirekter Knut Vartdal i sin leder:

=Vi w k e r 6 laga et faglg godt og lesverdig tidsskrift som alle innen fiskerinæringen og alle med interesse for norske fisk& vil ha nytte av..

SA langt Fiskets

Gangs

historie i denne omgang. Vi vil komme tilbake til jubildet med et spesialnummer ut p&

varen.

Ukentlige meddelelser ^for norsk fiskeribed rift fra Fiskeridirektiiren

I r~ y s ttam m. l

p m..

.

^,h

-...

^%bi,,. - . ~ l l r n n = l ~ v ~ ~ ~ i .k aiin kr rri. e dnh

..dr n&- k h i n .+,., ^ca , uar , m b m v r i i a k b u u B

...

^{,I-. (,.hr d-} i..mf1311",i:"o ' ,Ii.ll. I qi.akUik~ &V n*+<

"., ^{mm-, .:-i} d- ..n1-1irlr a..",. ,*. in ) , , ,

I..*

^,. . . ^.,-.i. , , -,, u:.i,, ,,, ",,.\L,.. :,, ^{' I i . .i} .,..i .ri .,iirlr n..p1< .d,". .&h.

,,. ,;,,lc.. :n- ..L.,,?. ,I. ..I

.

^{l ..,r} ~ . , . , . i , r , ^.ll-! .xi.I-e !U%-dc kt.,Hv.rUd.

I.. .>L., ,....i ,,l ,,,,., ^{, L ,} ,. ,-' ^.n"! ,w mkr*,-.. k& L..

,,,', ', i. .,i. . . , , , . r Yi.1 I ' . ' . -<i'n.l ,','.c- "

:.,,.i i ai.U-i.u*&ii.. m d

.

ⁱ

I'... .. i.,:.: . ...- ^{. L . .I. ; ...,} ,... :

.:

^{i:., IC.} M.,. e r k

i ,-i.. -..i.. .i. ",,"i,. ..l .,,L. i.' i.YI a \iL*rn.

, ^{I ,}

. . .

^{. . .,.,,l,} .<ll,,"i ..., . ^i., . , . L . - ^{.l t,; y.., \,,r.,,. ,,-d.}

....,., ^m,, . . .,,,- - . . .,-- ^{. l} .... A., " , : I. ..i. ". ; ?,. i., '-7. b,- .i-. r>.,

. ;i.. ,.- ...,.,_., ,,," ^i... ,,l.,,.,c. ,.L.,, ".+ .... ⁱ .,. L - m i n * c<.. nrl < i -11. i*

a b*. n.,irn. ziq

+.,.,r

^{t i .iri ,i 9-8 ,I. i.rm-lii; I i m.. r , . d q bedm d a lui..}

-1 .?hit-* ,q.lii~~inl-.i <,r IL., ~ ' . ~ l . p ~ ~ .,,I ll<wu*l Il O+-,.

F.G. nr. 1, uke 2,1985

3

*J&&

Gang

NORGES FISKERIER 1984

Mengde og verdi av de viktigste fiskesorter

. Quantities and

values of main fish species

.

Verdi

Tonn ^Tons Tonn ^Tons Tonn ^{T m} Tonn ^Tons

I

^l000kr

^.

^1000kr

^.

^1000kr

^.

^1000kr

^.

sikl.

InakmII. kukle. etc

.

Herrim

.

^mackerel

.

canelin etc

. . .

Vintersiid wnt8r M n g ...

Feitsiid Fat M n g ...

W l d Small herring

...

NwdsjesiidNorthSeahemng

...

Fprdsiid F j j h&ng ...

CtremogwrssildSiIversmelt ...

Makreil og pir M&& and

madrerel . . . Lodde Capelin

...

0yefxa Nomeypwt ...

Tobs Sandeel ...

Brishg Sprat

...

Pomorsk Pdercod ...

M u l e Bkre M n g ...

sardin mdlanl ...

HesbnalaellHorsem8drerel

...

...

Torskefffko.l.G~setc. 714053

Torsk Cod

...

338882

HyseHeddobc ... 66 071 Seisaithe ... 222183

Lyr Pollad< ... 2 908 Lange Ling ... 23 459 BiBiange Bheling ... 5 847 &osme Torsk ... 30 593 ... Wkveite Gmenland halibiit 4 21 4 Steinbit &#bh ... 2 966 PigghAPidceddogfish ... 3940

Uer R&& ... 9 461 Makrellstarje Tuna ... 161

Hgbann h&eagle ... 93

Kveite Halibut . . . 593

Flyndre Pl& . . . 824

. . . Skate Skate 1 033 Breifiabb Monk . . . 825

Andre fiskesorter Various fishes . . . 4 440 4 914 4 207 3400 Skalldyr Ctustaceans . . . 43 218 53 756 76 896 84 110

. . .

RekeDeepwaterp ram, 40970 51595 75026 82000

l ) Rund veid; m n a l catch

.

') Foreiepise tail Preliminary @ u m

.

'Verdien av nordsjesiid er korrigert fra tabeilen i nr

.

^25,B

1W.

73707 66602 61519 71620 386 301 451 326 663 235 736 300 369613 434179 652323 722000

. . .

Tangogtare.rASeweed. raw 148365 149730 136655 135100 Annetvarknis . . . 17367 25821 25496 12600 I a i t T M . . . 2686958 2634647 2937112 2522770

Sjekmps Norway lobster . . . 10 9 48 80 236 265 1600 2000

Hummer Lobster . . . 63 74 53 3 812 4 516 3 548 2100 KrabbeCrab . . . 2175 2 078 1 769 2 4 12640 12366 5764 10200 14606 17903 16504 16000 24138 50669 52474 23600 4009578 3982102 4144196 4145260

sishets Gang

NORGES FISKEI ..ER 1 L 4

Av Sigmund Engesæter

Den totale fangstmengde i 1984 ser ut til

d

bli i underkant av n i v a 1981-82. 1 forhold til 1983 representerer 1984-kvantumet en ned- gang pd 14 %. Hovedarsaken til nedgangen er at loddekvantumet er redusert med mer enn en tredel fra 1983. Samlet er gruppen sildefisk (lodde, sild, brisling, makrell, 8yep&l, kolmule

etc.)

redusert med vel 18 %. Og& gruppen torskefisk er redusert i forhold til 1983, her var reduksjonen vel 3 %. Av hovedgruppene er

det

kun skalldyr som har vist oppgang i 1984. Oppgangen, som skyldes fortsatt akt mitekvan- turn,. var .pi noe over 5 %.

FarrstehAndsverdien vil ventelig bli omkring 1 % hsyere i 1984 enn i 1983 mBR i nominelle kroner. Den verdimessige sammensetningen av totalfangsten var i 1984 omlag som i 1983. Sildefisk utgjorde omkring en tredjepart, torskearter i underkant av 50 %, skalldyr vel 17 % og annet knapt 3 %.

Vi gjør oppmerksom

M

en koniger- ing i totaiverdien og i verdien av silde- fisk

som

f ~ l g e av redusert verdi av nordsjesild.

Lodde

Redusert loddebestand og strengere kvotebegrensninger farte til at lodde- kvantumet i 1984 ble redusert til 944000 tonn fra 1492 000 tonn i 1983, en nedgang på 367 %. 1 1983 utgjorde loddekvantumet alene mer enn halvparten av det totale norske fangstkvantum. 1 1984 er andelen re- dusert til 37,4 %.

I den no&-sovjetiske fiskerikommi- donen ble loddekvoten i Barentshavet i 1-984 fastsatt til 1.5 millioner tonn mot 2,3 millioner tonn i 1983. Totalkvoten ble fordelt med 600 000 tonn til vinter- lodde og 900 000 tonn sommerlodde samtidig som det ble enighet om at 100 000 tonn av sommerloddekvoten skulle holdes tilbake i påvente av sikre- re biologiske vurderinger i løpet av august/september. Loddeundewkel- ser hasten 1984 _viste at det var snske- lg å begrense loddefisket ytterligere.

De 100 000 tonn som var hoidi tilbake av sommerioddekvoten ble derfor ikke

det norske fisket ser ut til d bli ca. 1% hegen i 1984 enn i

d i -

utdelt. Den norske andelen av lodde- kvotene er 60%. Når Færqanes kvo- te p& 10 000 tonn var trukket fra, ble de norske kvotene 360 000 tonn vinter- lodde og 470 000 tonn sommerlodde i Barentshavet. Reduksjonen i Barents- havet ble i noen grad kompenseit ved at det, etter to års forbud, igjen ble bnet for loddefiske ved Jan Mayen.

Den norske kvoten ved Jan Mayen var 105 000 tonn.

Loddetdlerne fikk avsatt en gruppe- kvote av vinterlodde tilsvarende 9,6%

av Arskvoten i Barentshavet. Kvoten ble fordelt på de deltakende f a r m etter lastekapasitet. 1 1 b84 ble det innfsrt en egen gruppe for trålere med lasteka- pasitet 2 500 hl og over.

Snurpere under konsesjonsgrensen fikk en gruppekvote av vinterlodde pfi 2 % av &kvoten i Barentshavet.

Som tidligere Ar ble det foretatt en deling av nngnotfiåten i 2. haivår. 25 ringnotbaiter valgte ikke å delta pil sommerloddefiske i BarentshavetlJan Mayen mot & få fiske ringnofflåtens andel av Skagerrak-sild, sildekvoten vest av 4V., nngnofflåtens andel av Nordsjmakrell og deler av ringnoifli tens andel av ~odqssild. 1 1983 var det 12 f a w e r som valgte Nordsjml- temativet.

Loddefisket ved Jan Mayen tok til 1.

august og varte til ca. 25. august.

Apningsdato for sommerioddefisket ⁱ Barentshavet var 1. september. Både vinter og sommerloddekvotene ble fullt utnyttet ⁱ 1984.

Deltakelsen i vinterioddefisket var 157 _trålere og 180 snurpere, herav 21 under konsesjonsgrensen. Tilsvarende tall for 1983 var 126 trålere og 197 snurpere, herav 32 uten konsesjon. I sommerloddefisket deltok 128 snurpe- re mot 146 i 1983.

Drakampen om Nordcjesild var det heteste tema i fiskeridreftingene mel- lom Norge og EF i 1984. Da Norge og EF inngikk avtale

om

gjensidig fiske ved M e t1983-84 var ikke kvote s p m m & m for Nordsjmisild lest mel- lom de to parter.

F.G. nr. 1, uke 2,1985

5

sishets Gang

I k p t av januar fikk.-man til en midlertidig ordning som skulle vare fram til 31. juli, i @vente av forhandlin- ger etter nye biologiske vurderinger

m

ville foreligge i mai. I praksis innebar interimsordningen at det t o a skulle fiskes 79 000 tonn Nordsjesild.

EFs andel var 55 000 tonn og Norges 24 000 tonn. Norsk fiske i EF sonen skulle begrenses til 15 000 tonn.

Etter to runder i mai ble det brudd i fohandlingene om

en

sildeavtale for hele 1984. Dette innebar at Norge fram til 31. juli hadde en kvote p& 15 000 tonn i EF sonen, men for wrig ingen internasjonale forplikteiser til A begren- se sildefiske i norsk sone i Nordsiaen.

s k b k b t apnet 10. mai med twiwiw og krav om levering til konsum. Fisket i EF sonen var forbeholdt Nordsjdte- ne i flAtefodelingsordningen. I norsk

sone

kunne og& ringnotfarby

som

ikke hadde valgt Nordsj0altemativet delta. Her var det

og&

turkvoteordnin- ger med tilleggskvoter for de farby sam leverte til konsum.

Minstmht fot sild i Nordsjeen er 20

cm.

Fisket i norsk

sone

i deler av ICES omrAde IVb (den sydligste spis- sen av norsk

sone)

bie stoppet i perio- den 29. juni

-

^7. desember p.g.a. for stor innblanding av smasild.

I kvoteavtalen med EF inngikk et kvantum pA 6 400 tonn sild i omrAdet vest av 4V og nord for 56'30' N. Dette sildekvantumet var en del av Nordsje-

alternativet i RAtedelingspakken. Fisket bie awiklet med turkvoter og krav om at deler av fangsten skulle g8 til kon- sum. Denne kvoten ble fullt utnyttet.

Mangei pA enighet i spersmllet om fordeling av siidekvotene er fortsatt til hinder for etablering av en kvoteord- ning for Skagerrakområdet. Norge har imidlertid regulert sitt fiske i samsvar med det foreliggende utkast til avtale og begrenset sildefisket til 7 800 tonn.

Av den norske kvoten ble 2 300 tonn reservert for fjordsildfisket. 1 000 tonn Me reservert for ringnotfartq under konseslonsgrensen og de resterende 4500 tonn inngikk som en del av Nordsj5pakken for ringd&ten.

Fjordsildkvantumet ser ut til & kom- me opp i 1 600 tonn i 1984. Sildefiske i de tre omddene Skagerrak (ekskl.

fjordsild), Nord- og vest av 491 Mir i statistikksammenheng sl& sammen under betegnelsen Nordsjesild. Kvan- turnet NordsjesiM ble mer enn fordob- let fra 47 000 tonn i 1983 til 103 000 tonn i 1984. V e r d i Bkte samtid'g fra 68,3 mill-kr. til 112 mill.kr. i 1984.

Norsk vhrgytemk sild

Bedring i bestandcituasjonen har fat ti1 at det Internasjonale Rad for Havforsk- ning igjen kunne anbefale at det ble fisket norsk v&gytende sikl. Dette frarte til at det for frwste gang siden begyn-

nelsen av 1970-&rene kunne m e s for et regulert vintersildfiske og at fartny- grupper utenom kysWkeflaten @ ny kunne deita i fisket eiter norsk v-- ende sikl. IndustritrAlerne fikk en grup- m o t e p& 7 000 hl. Fsket ble awiklet

'

med turkvoter pA 300 hl og maksimalti to leveringer pr. tur. Ringnotfliiten fikk en gruppekvote @ 1 13 000 hl, og hvert deltakende farby matte begrense sitt!

fiske til 700 hl.

Gruppen notfartq under 1 10 fot som -I

ikke har ringnottillatelse kunne fiske 250 000 hl i 1984. Som i t i d l i i 3r bie det stilt vilkar for deltakelse. I alt bie det i gitt 467 snurpenottillatelser og 247 tillatelser til A fiske med landnot. Hvert farby fikk tildelt kvote avhengig av fattayets lengste lengde. I lepet av Aret ble det gitt 80 sakalte nyrekmiteringstil- latelser.

Som i 1983 ble det ikke fastsatt totalkvote for garnfiske, men fisker og' ¹ farby mAtte tihedstille visse krav for A kunne delta, og hvert enkelt farby1 m .

var underlagt en maksimalkvote av- hengig av farbyetg

stmeke.

I

alt

bie det levert ca. 95 000 hl av garnfartay i 1

.-

1984.

I Trondheimsfjorden var notkvoten 15000 hl og gamkvoten 5000 hl.

Fisket ble 27. juni og notfisket

G

stoppet 1. oktober da kvoten var tatt.

Garnkvoten ble ikke fullt utnyttet.

Samlet kvantum vintersiid og feitsild' som også omfatter sild i Trond-

heimcfjorden bie i 1984 47 000 tonn, en raknihg fra 17 000lonn i 1983. Ogsl v e r d i av sikiefisket ble mer enn fordoblet og kom i 1984 opp i 97 m i l i i i r kroner.

Makrell

Den norske makrellkvoten vesi for 4V var 29 000 tonn, 7 000 tonn m e r e enn i 1983. Fisket ble regulert med turkvoter og andeler av fangsten skulle g& til konsum. -Fisket slo br&t til i m8nedsskiftet oktoberlnovember og da det bie stoppet kort tid etter, var kvoten allerede weriisket med 10 000 tonn.

Norge

og

EF var enige

om

& begren- se makrelifiske i Nodsjmn til 32 000 . tonn. Den norske andelen bie 23800 tonn og EF 7 500 tonn. mens 700 tonn bie avsatt til Sverige.

Av den norske kvoten kunne 7 500

tonn

fiskes av konsesjonspliktige ring-

mtfarby.

Kvantumet inngikk i figtede- iingspakken og skulle g& til konsumfor- d. Konsefijompliktige ungnoffartey

&e

sa

for 59" fiske utenfor 40 n.mil av grunnlinjen.

Ringnotfarby p4 70 fot dier mer, men under konsesjonsgrensen og

som

i i d i i i hadde levert makrelifangst fra

om-

kunne fiske inntil 2 000 tonn til konsum begrenset av en lurkvote p&

75 t. pr. lur.

Det resterende makrellkvahm ble resenrert for kystflaten.

Makrellkvotene i Nordsjeen bie iullt urnyttet-

Nord for 62" N bie det tait 75 220 tonn makrell, alt i norsk sone. Det Me ikke

tisket

makrell i fætwysk

sone

i 1984.

Samlet

norsk makrellkvantum kom-

mer

i 1984 opp i 141 000 tonn, en

*ing fra 79 900 tonn Aret fm. Øknin- gen skyides hovedsakelig den store oppgaigenikvantunetnadfor62"N.

Verdimescig viste ikke makrellfangs- ten i 1984 tilsvarende stigning. Mens kvantumet gikk opp med 76,5 % gikk verdien opp med 49,5 %. Dette indike- rer at stane deler av makrellkvantumet i 1984 gikk til dCirligere betatt anvend- else.

wing

Ifdge kvoteavtalen med EF kunne Nor- ge fiske 25 000 tonn brisling i EF sonen i 1984. Kvoten er redusert

etter

wiske fra Norge da de siste

b

kvoter langt

fra har vært utnyttet. Havbrisiingfisket i norsk sone var ikke kvotebegrenset.

Det bie tatt ca. 6 500 tonn i 1984.

Pmeiiske etter fjordbrisling tok til 2.

juli og fisket bie 17. juli, omtrent (>B samme tid

som

i 1983. Samlet bie det tatt 9 500 tonn fjordbficling i 1984.

omtrent det

samme

kvantum

som

i 1983. Det var imidlertid store variasjo- ner i utbytte i de forskjeliige fjordene fra det

ene

Arei til det annet.

lait er det iisket 15 000 tonn brisling i 1984. Nedgangen p& 7 700 tonn fra 1983 skyldes redusert havbrislingfiske.

-kvantumet i 1984 er ca. 4 % under kvaniumet i 1983,

mens

tobis- -ermoppfram-

niva pA 12 300 tonn til 28 500 tonn. For tobidhket er det fremdeles langt igjen til nomialnivbt fra slutten av 1970-

&rene er n W . Deri

Mi

utviklingen i fiske har sammenheng med den svake bestand-situasjonen. Norge har over- forEFpressetp&forgfAirmferten ordning

som

ville beskytte Wbynge len. men det har ikke IykJces

A

fA EF med p&

en

siik ordniing.

Kolmule

Avtalen med EF ga Norge adgang til fiske190000tonnkohnulei E F s o m vest av 4" V, i ShetlandsomW og i den deien av EF sonen

som

strekker seg nord for 62" N. I tillegg kunne Norge fiske kolmule i EF sonen i Nordsjm tegulert av en felleskvote for tayepAl og kolmule, og dessuten 30 000 tonn i henhdd til avtale med Fæ-

wa''e-

Fisket i EF sonen foregikk i tiden 10.

februar til 8. mai. I alt ble tatt 194 000 tonn kolmule i denne, perioden.

Tidligere &r foregikk alt kolmulefiske i fær0ysk

sone

i sammenheng med fisket i EF s o m .

PA

grunn av et mer

&q vandringsmcanster har norske far- Wy fisket mindre kolmule i fmqsk

sone

i med v W e t de siste drene. For ferste gang bie det i 1984 gjort forcak med M s k e i fæm

ysk sone.

FUket foregikk i nwemberl desember og det bie fisket 7 000 tonn.

Totalt ble det godt utbytte av koimu- lehsket i 1984, kvantumet

ser

ut til &

komme opp i 212 000 tonn til en verdi av 88 m i l l i r kroner.

Torsk Regulering av

G&-

torsk hadde som utgangspunkt

en

sterk reduksjon i anbefalt totalkvote fra det Internasjonale

R&

for

Havforsk-

ning fra 1983 til 1984. Forvening av bestandsihiasjonen var ventet & f m til lavere fangstkvantum, men like fullt var det behov for

strenge

reguleringer.

Som t i d l i r e

Ar

fikk baerne tildelt individuelle-kvoter. Regulering av iiske med konvensbmlle redskam fulgte stort

sett

markaeret fra 1983. Det var fiskestopp i uke 4. utvidet helgestopp fra2.til5.marsogstoppiMndelse med w e n fra torsdag 12. april til m a g 6. mai (delet av uke 15, ukene 16, 17 og 18). 1 uke 18 biedet gort unntak for Finnmark

og

for redskapene juksaoglineialleomr&r.Sommr- stoppenvar5uker,enukemeremi 1983, og

som

&et fa

var

det fiske- sto#>i&etsbsMeuker.

1 1984 var det utvidet helgefredning i perioden 8. juni til 17. septemb, en betyd&q redusert penode i fornold til 1983 da helgefredningsperiodeci var h 15. apfil til 28. olctober.

Den generelle maksimalkvoten

som

i 1983 var 500 tonn pr. f a & y ble i 1984 redusert til 400 tonn, sambidig

som

torskekvotene for rek* og banklineMtene

som

og& fisker i andre lands soner bie redusert med 100 tonn til 175 tonn i 1984.

Samlet

imispart kvantum p& grunn av disse reguleringene var beregnet til i underkant av 50 000 tonn, omtrent det samme som reguleringsordningene i 1983.

De konvensjonelle tedskapene

sett

under ett fisket omtrent

det

samme torskekvantum i 1984 som i 1983. Det har imidiertid vært en markert forskyv- ning mellom redskapene.

Gamfangstene &te med 30 % og var pd samme niva som t o p p h m 1977-78. For line var det en tilsvar- endereduksjonifangstenmensjuksa og snurrevad stort sett var pA samme nivA

som

i 1983.

Norge har fortsatt relativt sm& tors- kekvoter i det nordvestlige atjanterhav,

og c&

fanges torsk

som

bifargst i banklinefiske ved Island og Fæmyane.

Samlet ut- torsk fra d i i om-

&em 50040O tonn.

Den norske torskekvoten i

No*

en var etter overfaring til EF 15 000 tonn. Denne kvoten bie heller ikke i 1984 fullt utnyttet.

Totalt sett bie det fisket 263 000 tonn

F.G. nr. 1, uke 2.1985

7

dl-

fisk i 1984, en nedgang pi3 knapt 7 % fra 1983. Verdirnessg er torskefiske Norges desidert viktigste fiskeri med Wehhdsverdi pd vel 1 milliard kro- ner. Dette er mer enn 300 millioner kroner mer enn verdien av reke og av lodde som _kommer

som

nummer 2 og 3.

det

samme

^som året far, 225 000 tonn og fordelingen mellom Nordsiaen og nord for 62" N er stort sett opprettholdt.

Det har imidlertid vært en markert endring i redskapsforddingen: mens trilifisket viser fortsatt m i n g i

b-

fangsten, har notfisket vært spesielt dålliq i 1984.

Bestandsituasjonen for sei nord for 62" N er vanskelig. Heller ikke i 1984 har det vært mulg

A

f gjennomfwt mdvendii reguleringstiltak.

te pA 8 000 tonn bankfisk. Av denne Me ikke mer enn halvparten utnyttet.

Ved Island var den norske kvoten 1 000 tonn bunnfisk. Heller ikke denne kvoten ble fullt utnyttet.

Reke

Rekekvantumet økte fortsatt i 1984 og kom opp i 82 000 tonn, en &ing pi3 9,3 % fra 1983. V e r d i m i g steg ut- byttet av rekefiske med 10.7 % og verdien utgjorde i 1984 722 millioner lawier. Dette var mer

em

fwstehbds- verdiiiloddefiskei1984ogrekefis- ket var dermed Norges nest viktigste ikkeri.

Og& i 1984 har det vært drevet omfattende ovenraking av rekefeltene nord for 62" N, og Fiskeridirekimen har tiere ganger i bpet av bet mdttet stenge omdder for rekefiske pga. sto- re bifangster av undermåls torsk og hyse-

Ved Grranland var kvotene til sammen 2 450 tonn fordeit med 2 000 tonn ved 0st-Granland og resten ph Vest-Granland. Begge kvotene ble fulA w e t .

Norge hadde en kvote ph 600 tann reke i EF sonen i Nordsjmn. Bare ca.

10% av denne kvoten ble utnyttet.

Hysehanturnet har fortsatt d g3 tilba- ke. Samlet fangst pi3 21 500 tonn i 1984 utgjorde under en tredjepart av fangsten i 1981. 1 forhoid til 1983 var det en nedgang pi3 i underkant av 5 000 tonn.

I Nordsjeen har hysefangsten vaert relativt stabil. mens den vanskdge bestandssituasjonen nord for 62" N har f0ri til fortsatt nedgang i fangstene i detie området.

Hysekvoten i Nordsjm gir fortsatt rom for ekspansjon i dette fisket. Det har ikke væti gjennomfrart spesielle reguleringer i hysefisket i 1984.

Samlet kvantum av lange, brosme og MQange viste en svak nedgang fra 1983 og 1984. Til sammen ble det fisket 56 500 tonn til en samlet verdi av 225.2 millioner kroner av disse artene i 1984.

Kvotene i EF sonen var opprinnelig 15 000 m n lange, 7 000 itmn bmme og1000Ewn-Mglange,medadgangfl

B o v e r f a e 2000tDm melom lange

og

brosmel0roten.W-ib

p e t a v ~ p a s c e r t e 1 7 0 0 0 t o m , b l e

~ o m ~ t a t t o p p

med EF. Resuitatet var at kvobne ble Bkt med 2 000 tam.

Ved Fæmyane hadde Norge en kvo- De forelepige oppgavene for 1984 vi-

ser at samlet seikvantum v d e s d Mi

F.G. nr. 1, uke 2.1985

Ringnotflåten med inntektssvikt på 200 millioner, men:

Gryende opti misme-for framtida

~ m m a ~ r i n g n o n i * n i a l d * i ~ * ~ t ~ . n i i n ~ l d ~ ~ ( i u n a

200

millkner Imnier sammenlignet med het

fer.

Det er den sterke

b e s k j a e r i n g m a v l o d d e k v d e n e i ~ c i o m i ~ r e l a e m a ta _skykkn for

det

misera#e rewhtet, frantg&

det

av h b e m t d n -

gen

til

Fi-Forbundsam

blelagt

fram

@tepresentant-

i

Bergen

9.

og

10.

januar.

Mensehromsltuas)onen pr.

#agMirtil@esettmedenstordose

swbnallng, ser det

iysare

ut

for

ringnotWm

p4 sikt,

mener

forkinde2,

som aller %tom

fomerrtninger W det

framtidige

fisket etter

norsk

dld.

Den havg8ende tlMen

kan i

tillegg vente

~ e t 0 p p e V i w i - w ~

W c o n o m i h a r d e t v a , r t e t ~ g u for havWdMen. For farbygruppene i m i e n b m k e & b m e r ~ oendretseiiitomddtil1983.AMen stagnasjon for de fleste gruppene. Kun deler av baM&Wen

kan

vise til en viss bedring av lmnsmheten. Den hardeste ^{a m *} er det imidlertid som har m8ttet ta Den

gemomsnii

fangstimtekten pr.

f;aiMy bie redusert med melkm 1 og 1,2 millioner iwner. DriRsresuitatet for dehstefarteyeneerdemied@

d8iiigere.

Redmerte

bddebom

De samlede inntebm fra d n g m t b kaiene

var

i

tjor

7!50-800 millioner koner. Bifisksriene

som

kokmile, re- keti.glosv.gavetutbyttep4ca.125

millioner kroner. Sett under ett inn- r e i dette en reduksjon i fangshrerdii p4 200 millioner kroner.

-ene i Bamtshavet, m

ble redusert

med

_6.5 millioner hl, er

som

nevnt hovedgninnen til dette. Rett nok bie denne reduksjonen dehris kom pensert ved at loddefisket ved Jan MayenbkgPriet,samtatkvantumtav mrdq&d

og

makmil nord for 62" N ble vesentli Bkt.

Men

til

tross

for dette

er svaert sB

fwlbar.

Utbyltet av ringmiMbm akaMtet i andrefWerierliiggerpBsammenivA som i 1983. Prisen p4 Wolje h a r m noe opp. mens ItonsumdsMet

stort

settharholdtseg~samielaveniv8 som i 1983. Risene p&ferdigpriodukte neavmeiog- harstwtsettvært gade. Men med 24.1 mllioner kroner i fradrag til nedbetaiing av gjelden i

Sildefondet.

st&

en tilbake med en piselaiingp&lOmpr.kibfwmeU

ose-

^• ogeksporten-

m--er

n

mel og olje har i 1984 vist en gledelig uhiikiihg-noesom hartufatnaeringen enve#<ommenekstrainntekt.

Varierende for

rekdMbn

Fiysereketraleme har hatt et varier- ende

Ar.

Alt tati i betraktning

er

lairr somheten uendret i fornold til 1983. De k y e toilsatsene pil kokte skallreker PI deviktigstemarkedenehar@i1984 virket

som

en demper p4 konkurranse

evnen.

Det faktum at Norge mangler tiisvarende toilbanierer pil nnport av reker, ferer til at prisen p4 innenlands- merkedet Mir presset ytterligere.

Et stort lyspunki i rekerminga er eksporten av rareker til Japan

com

har tatt

seg

gledelig opp. Dwsvwe

er

det snakk

om en

begrenset fangst av slike reker i Bambhavet. Det

setter en

e t f e l d i v ~ f o r s t 0 r r e e k s p o I t . C a .

M.OOO

tonn reker bie

fisket

i

Barents-

have2 i 1984. Dette er nawmere 3.000 tom mer enn &rei fw. I &dmretningen blir det pekt p4 at fisket har vært preget

av

uro

og

usildcemet.

som

fmilge

av

prisfallogreguleruigeravfisketmed b& turkvoter

og

l i .

Godt seifiske

T*

som

fisker etter norsk-arktisk torskoghyseharfcittkvoteneytterlii re redusert i 1984. Deres andel av

den

totaiefangstenern&komrnetnedpii 20 prosent. Det

gode

seirisket i Nord- sjaen gav og& i fjor ei fint tillegg i driften. Pris- og markedsfomddene

er

like vanskelige, men dette til

tross

har Mtm oppretaioldt laincomheten. For saltisk- og femkfMWlerfl&en har

om-

setningen væti preget av sogende etkspmd i andre W. TTorskeperC seneharogs8g4ttopp,mensseipri- sene p4 sin side har vaert smi lave.

Felgelig har det vært heller lien inter-

esse for

A gjennomfere saltfiskturer etter sei i Nordsjaen.

Treg avsetning og lave priser bank- fisk var situasjonen de f m t e m h d e ne i fjor. En stor del av flAten la derior

om

til garnfiske

etter torsk

p& Papaban- ken og andre attemative felt og

fiske-

dag.

Wct

ettemprsel og bedre priser

fmie

til

store

landinger andre h*.

Banklineflh m&te i fjor slri rned den prosentvis sWste kvotereduksJonen p4

norsk-aktisk

torsk

-

^{hele 36 pro-}

sent.

Nye alternative fiskefelt og fiskeslag,

som

kan avlaste de t r a d i i e l l e line- feltene, St& h0yt pii 0nskelii for denne fldten. 1 1984 ble det gjennom- fmt en rekke forsak med tanke p&

dette. Noe av det mest interessante er fomksbket etter kveite ved Vest- Grenland. Forsaket i fjor ble hindret av uvanlig store wmengder, men forbun- det mener at det er grunn til A regne med at dette fisket kan bli et viktg tillegg i flAtens dnftsopplegg i &rene framover. Forsaksfisket vil Mi viderefm i 1985.

Det tradisjonelle linefisket i det vestli- ge Atlanterhavet blir i 1984 karakteri-

sert m

særdeles dArlig. Kun to bhter deltok i fisket. Resultatet var heller ikke mye

a

skryte av. Det fryktes at dette fisket vil -e, dersom ikke kvoten i Ar blir gitt p& andre og bedre felt.

Indusbitdlfisket har hatt en kvan- turnsrnessig liten oppgang. Dette skyl- des at tobiskvanturnet okte fra 122.000 hl i 1983 til 285.000 hl i fjor.

Konsumtdlfangsiem fra Nodsjmn illusberer en gledelig utvikling. 10-1 5 enbhtst&ere deitok i fisket

-

særlig i W. Fangstene Mir nesten utelukk- ende levert i Danmark.

S v a r t f o r s d o g h w l

Den norske &fangsten har hatt et bortimot heisvart dr. Svikt i markedet.

.lavepriserogimpOhStOppavseiunge- skinn til EF, bidrar sehrsagt heller i k til A @re situasjonen bedre. Ved New Foundland har det ikke foregAtt fangst av selunger i 1984. Ved Vestefisen deM to Wter, men rned svakt resul- tat. De fire skutene som var i Østisen d t t e dele samme slgebne.

Hvalfangsten bie

-

og blir fortsatt

-

utsalt for en fornidabel propaganda- hets. l -ingen fra FiiskebAtm-

demes

Forbund blir det dessuten stilt ei stort qwmdistegn ved den Intema-

-le -misjonem fagii-

90 nytte

og

beretw=.

N

bakgrunn av dens mange =underli=

vedtak. I fjor var kvoten skrumpet inn til bare 635 vAg&val. Det blir imidlertid krafbg understreket at fangsten m&

w-.

Positivt for sild og makrell

*Unnvikenhet og usikkerbi i fomoklet til vilte avtaleparbiere. er forbundet sin karakteristikk av den offisielle norske

innsatsen. Stikkord er delelinjen mel- lom Jan Mayen og Grenland, mangi- ende avklaring av norsk &erett og forvahingsansvar i S v a I b a d - ~ , samt fastsettelse av delelinjen i Ba-

-vet.

V i r e Mir det pekt p& at forholdet til EF har vært dominert av en manglende sildeavtak

-

^pluss EF's manglende

evne

til

a

gjennamf0re kvoteavtakl med Norge. Den norske glennomfenn- genavsikleiisketinorsksoneiNord- sj0en og malaelliisket nord for 62.

breddegrad har vist at det her er

snakk om

fellesbestander- der Norge har rett p4 betydelige andeler. Forbundet m e ner at disse to fiskeriene bar nevnes som et absolutt positivt og gledelig eiment i 1984. Andre positive ting er den lepende kontakt og fleksibilitet som er vist ved behov for kvotejusterirr ger i EF-sonen. mener FiskebAtmder-

nes

Forbud.

Fiskets

Gang

vil i neste nummer kommetilbakemedmersiofiframpm-

-et i Bergen.

:IN/ Per-Marius L a m

10

F.G. nr. l , uke 2,1985

Fondet for fiskeleiting og f o r ~ k :

MEIR TIL FTFI MINDRE TOTALT

Fondet for fiskeleiting og forsak har 19,48 mill. (+ moms) til dkposisjon for fiskeforsek og rettldingstemste i 1985. Til samanlik- ning

var

summen i 1984 20,7 mill. (+

moms).

Vel 3,8 av

desse

millionane er til M,

det er

ein auke

pa

vel 1,3 mill. fr6 i fjor. 4,25 mill. skal nyttast til torskefisk og bi8kveite, medan 3 millionar

er

avsett til sild

og

brisling. For

torsk

og bukvelte er dette ein reduksjon naer 2,4 mill. fr& 1984, medan det kan brukast 0,8 mill. meir til sild og brisling.

IWvparten av summen

som

er

sett

av til

sild og brisling

skai

nyitast til merkeforsek pil sild.

F m e delen av dette prosjektet skal

w

ⁱ januar. D&

skal

eit ring- notfarby drive gjenfangst av merke i Lafoten i 10

m.

I fehar+nars

skal

det takast gjen-

fangst

av merke @

Mere.

Det

skal

fm@ i fire veker. Og

dessutan skal

det merkast sild @ strekningen

M

Lofoten i fem veker i apriknai. Alt i

alt er

det a W

sett

av 1.5 mill. til dette arbeidet som

skal

g& i regi av Havfors- kningsinstituttet.

H a v f o r s k n i n g s i ~ e l skal og&

lege eit mindre farby i fire veker i oktober ti1 kontroll av omrkler som vert stengde for fiske. Til dette er det

sett

av 250.000 @ fondet sitt program.

Til nordsjPic;ilda er det sett av 600.000 kr. Desse pengane skal bru- kast til merkeforsek og rettleiing

som

skai gjenomferast tidieg i juni eller midten av mai. Det skal nyttast ringnot- farteyogomradetsomskaldekkaster den norske sona mot Shetland og nordlege Norbsjeen.

Til slutt p& dette kapitlet er det seit av 700.000 til p d n g av -risling i 1985. Dette gir ein totalsum @ 3050.000 @ dette kapitlet.

Lodde, kolmule og anna industrifisk

har fatt redusert

sitt

kapitel f d 2 mill. i 1984 til 1,6 mill. i 1985.

Haivparten av denne summen er yremerka til leite og remeiingstenes- te for vinter- og sommarkuldefisket.

~ M i a e l Sarsæ skal leie etter lodde i Barentshavet i heile januar og =EI- djarnæ skal leite ved Jan Mayen fd 1. til 19. august. Decsutan skal det

driftstiiskott til leitefattny i Barentshavet Mde i forbindelse med m m a r - og vinterloddefisket. og eventueit i 10 degn fer =Eldjarn~ kjem p8 feltet ved Jan Mayen 1. august.

Til leiting og forsakdiske etter kol- mule er det sett av 300.000 kr. Penga-

ne

skal disponerast til ringnot og etter behov.

Til tobis og 8yw i iWd@m og vest av Shetland er det avsett 500.000 kr. i 1985.

Polartorsken er heller ildpe i &r tilgo- deseti med midlar @ fondet sitt pro- gram.

Makrell og haifisk

eri Artilgodesett medialt 1,15 mill. kr.

100.000 av desse lawiene skai brukast ti l forwkdkke eiter makrell med not pA kysten nord

for

62" nord.

Til fomksfhke etter makrell med gam p4 strekninga Stad-Oslofjorden er det sett av 250.000 kr.

I fire veker i mai-juni skal det gjerast rnerkeforsPRc vest av Irland og det

same

skal gjerast i Nordsjm og Ska- gerrak i seks veker i juli og august.

DessefotWcaskalg4iregiavHav- forskningaogpAfondetsittprogramer det

sett

av 500.000 til arbeidet.

100.000 av fondet sine midlar skai

d

^{Wt& til isk kott til} f o r ~ ~ W l s k 8

&er piggha langs norskekysten. I driffsstette til fowkdkke etter h & - rann ved Canada

og

aust av kysten p4 e O9 USA kan det nyttast 200.000 i 1985.

har framleis det stwste einskildkapitiet pA fondet sitt program trass

i

reduksjon pi3 meir enn 2.4 mill. kroner samanlikna med tala for 1984.

200.000

er sett

av til b og- rettlei- ingsteneste etter

torsk

i nordlege far- vatn med liner. =Michael Sam skal brukast til rettleiingsteneste under skreiinraget i Lofoten M 31.

januar

og u! febfuar. Ein er og interessert i d Wgje innsiget id yttersida av Lofoten

og

eventuelt

samer s4

tidleg

som

moge(eg. -G. O. Sar~.

skai

overta denne tenesta fr& 4.

mars

^og fram til den 20. i

same

W.

I regi av Havforskningsinstituttet skal det merkast og takast prwar av

sei

med eit notfarby fr& 12.

mars

til 2.

april. Dette skal faregd i Lofoten og fondet har sett av 300.000 kr. til ar- beidet.

I

samarbeid

med Sovjet skal det i

tre

til fire veker p& h a m e n i

dr

gjerast seleksjomforsd med tdlreiskap i Ba- renbhadvet. UndeFsPd<jingane skal gje- nomffarasi i tr&d med det forsknings- programmet som den blanda norski sovjetiske fiskerikommicjonen anbefal- te pi3 sin 12. sesjan. Fondet for Fiske- leiting og forsak har

sett

av 800.000 til programmet.

Ein

skal

brukast til torsk og rekeundmwkjingar i fire veker i

w--

^{pa mrammet}

stAr 800.000 til dette

som

fortrinnsvis

skal

samigrarast med M- rar pB feltet.

for hyselinefigten. Det er særleg kysten av Finnmark

og

Noni-Troms som skal

ddd<ast

med denne tenesta.

I alt er det raymmkt 600.000 kr. i driftstilskott til leiteteneste etter sei.

300.000 skai nyttasi nord for 65" nord, 300.000 skal nyttast

s r

for denne Qrensa.

Til forsakdiske etter W W e er det

sett

av 750.000 kr. Dessutan har Hav- forskningsimtituttet f&t 500.000 til di- posisjon til d i r d e r i n g og kart- legging av utbeiingsomdda og be- sbndssituasjonen for lange og brosme pi3 tradiidk fiskefeit. Det skal nytt- ast moderne linefarby til arbeidet.

Til fomd med innfaing av sorierings- nett i reketdi er d& 10yvd 500.000 p4 programmet.

Dessutan

er det

sett

_av

255.000 til

forsek

med soriering~netl i reke2ldl. Dei to forsaka skal koordine- rast og

ansvarlege

for det er FTFI og Institutt for Fiskerifag.

I a t er det

ah&

sett av 755.000 til miskapdorsi& i 1985.

Andre forssk

er sekkeposten p6 fondet sitt program og den posten

som

er b l i st0rst i &r.

Her

finn vi mellom anna 200.000 som skal nyttast til drif&&tte til snur-

N&

det gjeld hyse

er

det sett av

300.000 til leit- rettleiingsteneste ^{- p}

12

^{F.G. nr. l , uke P,} 1985

&ilt til d i i o n for Fiskeridirektam.

Til I dekke eventuelle tap av fiske- reickap ved aennomføring av forceks- og leiteteneste er seit av 300.000 kr.

og det kan trykkast rapportar for 130.000 kr.

I tillegg til naudsynte administrasjon- cutgifter. er det

sett

av 150.000 til vurdering av EDB registrering av data i& b r w k som er gjennomført av Fon- det for Fiskeleiting og forcek.

I alt ein sekkepost pA 4,8 mill. kr.

FTFI

For eit par Ar sidan fekk FTFI eit eige Til d pi gam

m w

ⁱ h.

kaoitel ~å Drwammet til Fondet. På d&e kapitiet itdr i Ar mellom anna utprøving av skopilot system. Det vil sei at dei skal prrave ut utstyr som automatisk stiller inn motorturtall og propellstigning slik at brennstofforbru- ket for A oppna ønska fart vert minst mogeleg. Fondet har gitt dei 390.000 kroner til dette arbeidet under føreset- nad av at resultata vert gjort offentleg tilgjengelege.

310.000 er sett av til utvikling og bygging av prototype for ubernanna slepelettb4t. Dette under feresetnad av at farbyet også vert godkjent som livbåt.

FTFI sin fangstseksjon har fått 870.000 til linefo&, 320.000 til not- forsak og 495.000 til utpmving av nye sorteringsprinsipp for rekeifiskeyngel.

Dessutan har dei fått 680.000 til ut- prøving av artsselekfiiv fisketrhl og 300.000 til utprming av fiskepumpe. Til fomk med agn pA gam har dei fAtt 160.000 og til slutt har dei fått 300.000 til fangstforsek for A undercekja reell fangsteffektivitet p& fiskereiskap.

;c, Kari Østervold Toft

Abonner på Fiskets Gang

F.G. nr. 1, uke 2.1985

13

Siskets Gang

Konsulent

.

I Fiskeridirektoratet, Regnskapskontoret, Bergen. er det ledg stilling som konsulent. Stillingen er tilknyttet Subsidiekontrollen og omfatter arbeid vedmrende gjennomfiwing av ~Weavtalen mellom Norges Fislcarlag og staten (fiskeriavtalen). I dette W d e t innglr vurdering av krav ⁱ forbindelse med utbetaling av midler. AheidsomrMet omfatter

og& kontrollvirksomhet med at midler fra fiskeriavtalen blir nyttet etter

sin hensikt. I denne forbindelse mA det regnes med en del reiseviik- somhet.

Det blir lagt vekt pA heyere okonomisk utdanning i tillegg til relevant praksis fra for eksempel revisjon, regnskapskontor eller fra virksomhet innen fiskerinæringen. Personer med annen utdanning kan o g 6 komme i betraktning under forutsetning at utdanningen er kombinert med relevant praksis.

Stillingen Ionnes etter hr. 18-22 (kr. 117.946-141.900 pr. Ar.) i siatens regulativ i henhold til naermere regler. Herfra trekkes 2%

innskudd i Statens pensjonskasse.

Nærmere opplysninger om stillingen ved kontorsjef Thunem ^tlf.

(05) 23 03 00.

Saknad mrk. a1 111849 med bekreftet avskrifl av vitnemAl og attester sendes Fiskeridirektoratets personalkontor, 185-186, 5001 Bergen, innen 18.1.85.

Fiskeriavtale Islan6USA 1

Fiskaralmanakken for 1985 er kommet!

*Norsk Fiskaralmanakk- er kommet med sin 85. utgave i ubrutt rekkefdge siden 1903. Like nfddvendig ombord

som

kompasset og mediinkista, heter det Mant yrkesfiskere. Den kompakte handboka er i iir pZi 296 sider, inkl.

Granne del, Gule del og Fargeplansjer.

I *Norsk Fiskaralmanakk. er offisiell kalender for 1985 komplettert med hfyfannstider for hver dag i &et kysten rundt (og for Dover). Data for sj0merkesystem og lyssignaler er gitt i fargetrykk. Bestemmelser som gjelder seilasen. fartpiyet og fisket er ajourfm av de institusjoner som stoffet sorterer under.

Kiokkeslettet

er

gitt for m h e o p p / ~ ~ ~ l n e d i Nordishavet (for hver dag i 1985). Den nye bven

om

saitvannsfisket er trykt i sin helhet.

-Fiskaralmanakken= sikrer at Sjmeisreglene finnes ombord. Den offisielle og komplette tekst i aF&almanakken- er ajourfert for hver utgave.

I utgaven for 1985 har statsmeteorolog Petter Dannevig et tabelloppslag om vamietap som fdge av luftlgding. Tapstallene er gitt b&de i kilokaloriet pr. time, og i watt.

.Norsk Fiskaralmakk. utgis av Sekhbel for de norske Fikeriers Fremme. Nordanger *Forlag st& for opplegg, produksjon og utsending.

I fdge en avtale mellom Ishnd og USA

I

som ble undertegnet 22. september i fjor har Island n& anledning til & fiske ved den amerikanske kysten. Avtalen er en forutsetning for tikleling av fiske- tillatelser i den amerikanske 200 mils sonen, noe det m& sendes inn s0knad

l 1

om.

I fdge

en

artikkel i Nordiik Kontakt

1

nr. 13/84 underseker n& en del islands- ke fiskeutredere muighetene for fiske utenfor kysten av USA. Fisket ved Island er b l i steW redusert p& grunn av minkende bestander, og all fangst er nh for ferste gang i historien regulert gjennom kvoteordninger.

l

0.0.

ny# om navn -

Konsulent W G U I

er

~til- satt som vikar i kontorsjefstillingen ved Kontoret for utredning og sta- tistikk i Fiskeridirektoratet. Gulle- stad ble i februar 1 9 i i tilsatt

som

fmtesekmtær ved det samme kontoret i Fiskeridirektoratet. Han er utdannet s o s i a l B k m ved Universitetet i Oslo.

Konsulent Tom iWsW er tilsatt som fwstekonsulent ved Fiskeri- direktoratets Ernæringsinstitutt.

T ihar siden april 1 9 i i vært tilsatt som konsulent ved Kontoret for utredning og stati

stikk

_{i Fiskeri-}

direktoratet. Han har sagt opp sin

&værende stilling i Fiskeridi- rektoratet. Tiltredelsestidspunktet som farstekonsulent p4 Emænng- sinstituttet er imidlertid fore- ikke Idart. T i er utdannet sivilekom fra Norges Handels- hegskole.

Likviditetskrise på Fæmyene.

Fallende priser pA verdensmarkedet og dArlige avsetningsmuligheter er &r- sak til den likviditetskrise

som

fildtfab- rikkene p& Færeyene er inne ^i. melder tidsskriftet Nordisk Kontakt (1 3/84).

1 1983 hadde fabrikkene et tap p& 15 millioner kroner, mens underskuddet i de ferste 8 manedene i 1984 beltap seg til hele 24 millioner kroner.