giskets Gang

giskets Gang

&

!$it

Utgitt av Fkkeridirektmren

70.

ARGANG

Nr. 11 - U k e 22- 1984 Utgis hver 14. dag

ISSN a015

-

³¹³³

AIUV. redakter:

Sigbjørn Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Vidar Høviskeland Kari Østervold Toft Øvstein Økland Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fmydis Madsen Fiskets Gangs adresse:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185, 5001 Bergen Telf.: (05) 230300

Trykt i offset As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet p& postgiro- konto 5 05 28 57. p& konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. ar. Denne pris gjelder ogsA for Danmark.

Finland. Island og Sverige. Øv- rige utland kr. 200.00 pr. ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 114 kr. 700 112 kr. 1300

Eller kr. 3.95 pr. spalte mm.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADETOPPGIS SOM KILDE

ISSN 001 5-3133

INNHOLD - CONTENTS

F o n k a m e t m r p B m -

Nomegian scklists count that the shrimp population will be reducad

inthenexifewyears

295

N Y

-

^{A A A}

Svein W r h j o d takes over as Seaetary of State in the Ministry of FisheRes

ZYo

A u k a ~ i S j d f o m c v c t The Navy shaild have more iish on the menu

~ i A r k t f s o g 0 S t f o r C w i c b Sealhuiting in Arctic and east of Canada

Broeiyre--w-n

A new Canadii brochure defending seal hunung

Flrkctimnder og -styrer pB kurs

Infomiation to the local and regional fisheries commiitees

RingnotfMen ph sildefiske

-

eil veikskg lyrpunkt i 1983 The purse seining fleet back in herring fishenes 1983

Redaksjanen avdutka 29. mai 1984 Fonkk(olo:IM-To(t

Forskerne tror på redusert rekebestand

Reka er blitt en stadig viktigere ressurs for norske

bestanden i Svalbard-

og

om-

fiskere, særlig i de nordligste deler av landet. Hovedde- d-

fra og m* grasonen og ^-0-

ien av fisket foregir i Barentshavet og i Svalbardsonen, M~~~~~~~~~~

men det drives og& - om w n i mindre mMestokk

^{mi ,,}

-

^{,,vaw, tomk-si}

langs hele kystem.

hysebestandene i siste hahrdel av 70-

Fiskeridirektoratets havforskningsinstitutt har utar- ^og

i 1980-&m.

beidet noen framtidsvyer for rekebestanden som ikke er

^Torsk-

^og

hysebestanden av 3

b o g

spesiett optimistiske.

^eldre fisk er for tiden meget lav. men

de

rikere &&lassene 1982 og 1983 vil i

a Landingene av reker fra ICES- m ~ I o g I I h a r 0 k t ~ c a 9 o o o tonn i 1975 til nærmere 100 000 tonn i 1983 (Tabeil 1). I samme periode har kvantumet fra Barentshavet 8kt fra

60 tonn

til 62 600 tonn, i Svalbardsonen fra 5400 tonn til nær

30000

tonn

og

fraOmc.gdeneStadOINordkappfra 3 - 8 B O d o n n t i I 6 6 0 0 ~ . t l S 3 k o n t denorskeiandingemeftadisseom-

&ene opp i 65 000 tonn,

mens

USSR lividet 25 600 tonn. F mog EF kom i 1983 med i iisket i Svalbarbso- nen.

og

dem kvantum

utgprde

hen- hddsvis5100tmog1400tonn.

Fangst

av

reke pr. Wiime som antyderfelaovevariasjoneiibestan-

den,

fimes far det kommersielle fisket ttamforperioden1980-1983,enWda

rekebestanden har vært stor. Tilsvar-

ende

data finnes imidlertid for forsaks- fiske/unders0k* bakover til 1970 (Tabell 2 og 3). Disse data i n d i i at

fangsl

pr. M m e var lavere for de Reste M i t e t e r i 197@hne

enn

i 1980$rene. Det er mulig ai

en

del av f o d t j e h vil kunne

tilskrives en

for- bedring av redskapene

og-

Sehr om d ieffekter ikke kan kvantifise- res.

m4 en

kunne regne med ai en v8sentl'i del

av

dmingen i

fangsl

pr.

~ m e e r b i i t l i o d m k e d a v e n ~ besiand av reker. Flere forhold kan være&sakeniiidennedmingen.De

&dmde miljdohoid i havomddem i penoden 1978-1 982, karakt- ved

en

avkjelihg av de 8stlige omr&W, kan ha virket gunstig for rekmiteringen til

de rirsmieste

h bygge

opp igjen disse bestander. Dette vil W e &e beitingen p& rekkene betydel'g. Samti- dig

er

miljefomoldene M i nær de nomiale,

og en

kan

se

bort fra den evenhrelle gunstige virkning miljfdor- hddene kan ha hatt for rekrutteringen i siste periode.

SB sant det vil kunne

trekkes sluarirr

^- ger

om

utviklingen i

de

naermeste

~utfravhtkjennskaptilfomolde- ne i 70- og 80 &rene, indikerer begge de nevnte fornokl at r e k mvil kunne Mi redusert i de nærmeste &re- ne. Det er imidlectid iWe mulig d antyde hvilketnivatekebestandenkankomme til

a

nærme seg. Tidligere

f o r s k n i i

data for fangst pr. trillame kan

tyde M

at reduksjonen vil kunne Mi belydelg=.

1 975 1 976 1977 1978 1979 1980 1981 1 9824) 1 983')

F V 1Bs 390 5 100

EF 1400

m

8197 9752 14700 20484 25435 35061 32642 43649 65000

Soqebniionen 880 548 5926 18270 10474 11219 9886 15552 25600

Andre 2') 4 85@ 61 g3' 1116 900

Fordelt p& mrkler

Barentshawt 60 3002 14051 35899 26801 32108 29285 40122 62600

Svabad 5 432 4616 7604 160 5 199 8 759 B674 17376 29400

Norskehavet 3 587 2682 3 825 2864 4299 6032 5 221 6 343 6000

l'

w-,

^{Spania i} Barentchavet, 3, S w i a i Svaltiardsoneri. 4, Forelepge. ^5' Beregnet fangst.

Kilde: Bull.Stat.

J-meldingane attende

PA grunn av ein feil i vArI system, nummeret kjem alle J-meldingar f8 samlinga fullstendig. Vi reknar har Fiskets Gang no i lengre tid

trykk

i FG snarast riid etter med A vere i rute att i lepet av dei vore

utan

Jnieldingar. Vi bekla- utgjevinga. fire-fem frmikomande blada.

gar

dette, men

kan

no koma med Dei fwstkomande numrnera vil Som sagt

-

vi ber

om

orsaking,

den

gledelege meldinga at vi er

vetta

a s p e k k a m med J-meldingar men voner at

alle

no veti nq@!

sterkt

attende. Fr& og med dette for at dei

som

samlar i

system

skal

GOD SOMMAR!!! red.

F. G. nr. 11. uke22,19q

295

Fiskeindustrien snsker

1i påvirke

Landsfwsningensker

a

p4viike

den offentlige

beskibwng

w-.

giwneteprogram-

mogdenal<tivitetsomharpreget Landsforenlrgdml sbtetidentyderpBetgrundigforbmdt framstetoverfoioffentligemynaghet6i

og

"ovedorgan~aslonene

- .

i næringa.

FmnhgenmskerisimegradBdelte i resswsfwvalbringen

og

oPF'b"'

-

-forde offedQe be-

sknningene-

I f o r b i n d e l s e m e d ~ i T r o n d - heim hadde foreningen derfor imiioert

F-ementet, Fiskeridirektora-

Ny statssekretær

Svein Munkejord overtar om kort tid som statssekretær i Fiskeridepartementet etter Leiv Grmnevet. Grmnevet skal tilbake til Fiskebatredemes Forbund i Alesund.

Svein Munkejord har sin bakgrunn i remedningstjen- esten. Han startet h06 Fiskerisjefen i Rogaland hvor han var konsulent til hmten 1981. Da ble han kalt til Oslo

for & være Fiskeriminister Thor Listau sin personlige

sekretær. Her var han til sommeren 1983. Da dro han til Briissel for A virke som fiskeriattache, en stilling

som han

etter eget utsagn har stortrives med.

Munkejord er can. oecon. og rogaianding med bosted pii Karrrwy. Han er gift, har fire barn og er 36 Ar gamrnei.

Han har og& med tiden fatt en del erfaring fra fagforeningsarbeid gjennom sitt virke i Rettledningstje nestens Funksjonærforening.

tet, fiskensielene

og

Norges

Fiskarlag

biant annet opuieri-

og

sjoner til iiskeimjtmien. F M ~

? A * - -

oppnevning av fiskerblym. mellom imdsfore-

Stiarste delen av tiden pB twki bie ningen

og offentiii

myndigheter bie imidlertid btukt til

A

orientere om fylkes- ogdi dreftet.

Karlskrona starste fiskerihamn

Karlskruna

er n&

den siaste M- hamna pB

den

svenske Austersjekys-

ten.

Kommunen har i samabid med f

i

- utarbeidd

Fiskeriprosjekt 0ster!s@l,

. ""tP.

^{for &}

fisketsiroileinætingslivetiKarlskrona i

endi sterre grad

enn fm, heiter det i einattikkeiiYrkesfiskaren,somereit organ for SV- F mRiksPb- kind.

-et tek o9p aile sider innanfor fiskerinæringa fr& M e n til konsumen- ten,

. .

ogpi

-,

uWanMng og ad- mwwstrasjon.Detharvortegortmyiqe for

8

betra seMcen p& landsida Dette harfmttiIatiieirefiskararnog&tiI Karlskrona med faiigstane sine.

Satsinga

p& fiskerinsennga har

o@

fert til pianar

om

ein fiskerihegdaile

og

eitforJkiingssenteriKarlslaona.

Prisen må fas-

etter reelle forhandlinger

m 4 r s m B " t e 1984:

Flskeindusbiens Landsforening holdt sitt hndmnte i Trondheim i begynnel- sen av mai. Blant de tema som ble dMet var fiskeripditikken og de ove- tdnede samfunnsmAkHinger.

I en uttalelse uttrykker &rsm0iet til- fredshet mad den brede enighet om fiskeindusbiens sentde samiunns- messige betydning som kom til uttrykk

under

debatten om fiskeripolikken i W n g e t De

ser

p& dette som en meget god mulighet til

B

uivikk et

naturlig

og aktivt semarbeid innen fis-

-

~ r q j e n

og

mellom næringen

og

a m o k ? ? P . -

Felles ansvar I

m

Styre og rhd i Fis- keindustrienes

Landsforening

Ettei

w

^{i -&F}

LandsforerWig har sentrdstyre. lan6

Arsrfwtet konstaterer

o@

at det er p o i i i enighet om at fiskeindustrien m&

settes

i stand til 4 drive lainsomt og

tilB~iisikoforBsikmfiskemOttak og tfygg8

arbeidsplasser. Afm0tet mener

at

Noiges Fiskarlag og landsfo-

reningen

her har et felles

ansvar

for utviklingen i kyst-Norge.

F-minister Thor Listau

sine

uttal- elser

under

-et om at han vil ta opp fwslag til tiltak som b8f

gjenromf0res

for & sikre fiskeindustrien bedre ar- beidsbetingelser med industriens egne organer ble mottatt med tiltredshet.

Innsyn uakseptabeit

Og& Rgfiskloven stod p& sakskartet

0 g a i s m e t e t u ~ e t b e h o v e t f o r B M

til et

mer

markeds- og kvalitetsrettet pris- og omsetongssystm

-

^{og at}

prbhsbaeise

mB

skje M e r reelle romandiinger meHom likeverdige par- ter.

Saigsiagen8s

adgang ti1 bednrtsin- tem kontrdl hos virksomheter

m

de

ckal

forhandle med, ser h n a t e t p&

=nuakseptabel.

At det er bred enighet i Stortinget om at prisen

skal

fastsettes Mer reelle forhandlinger er registrert Det samme er

den

brede st6Uen fiskeriministeren

n&

har i Stortinget til

B

gjennom

ordningen med w n g og saigslagenas innsynsrett

og

knntroll med fiskeribedrictene. hsmdet sa Ceg formyd med at fiskeriministeren

n&

vil foreta en nrisrmere vurdering av den m& Rgfiskbven prakaiseces

Pa.

Opplæring og fagbrev

=0kning av totalutbytiet i fiskefinærin- gen vil i overskue@ fremtid avhenge

Sentralstyre (personlig va*vepre-

snbnter i parent8s):

Johan Hustad, Wlefjord. formann (SvemJohannessen. Bmmban) TaibjamSendnes,Napp,-

(inse , - -1

Ok Klauaussen. varda (Kbe

-.

^-mJn)

Jeigen B. Jentoff. Ballstad (Evald Maikussen, Harstad) Oiav Ulilwv&2,

(Abmi

stwcm. W) ;

F o r n Johan Hustad.

NesmmmlThorbiamSandnes.

Napp

m-.-

Ivar Hggensen,

v-

SveirJohmmmn.-

. .

C l a n r a r d J o h a n s e n . ~

Jasen

B. Jentoit, Balistad Inge Knstoffeisen. K d b e W - s b Q . D y M k

Oiav EliingvBg. Langayneset L e i v ~ . O s k Karlsamsen.Stett

Jo&im Johansen. Sommarey Johnny Kaspersen.

-r-

Kgre

-,

Bergen

Bmsjedd

kw

tiussen fisk og filet.

JoakimJohansen.fonnann,Sak marey

Kjell Oiav Larsen, nesffomiann. Mrs-

riord

Torleif !3mm, Hestvika Leiv Birkeland. Oslo Helge Johnsen, Trondheim

hmqjenid for kmvenspnell mfu uk-

gon

nmt$am Sandnes. formann. Napp Olav EllingvBg, nesfformann, LaIWY- neset

Per Broch Blomse, H-und Johnny Kaspersen. Troms Otio H. James Olsen, Bergen

t i m s j d d Ibrreker, skalmyr, ferMisk Ole Klaudiussen. iamann, Varde

Bodiltwladsm,nesffbmuvui.

Troms0

P* Ludv. Fladmark, h u n d Ragmaid Pettersen, Ravik

Kail

Serensen, m m

F. G. nr. 11, uke 22.1984

297

av

fiskeindwbiens

evne

til omstilling, nyskapni

og

videreulvikling. Offent- lig forsknings-

og

utviklingsinnsats

d

derfor reites inn mot dette*, sier h m i e t i en uttalelse om utdanning, forskning

og

.utvikling. Det

er

tatt initia-

tiv

til et prosjekt

som

kalles ~opplae- ringstiltak innen iiskeindustrien- hvor hoved-ngenerdhevedetgene- relle fagniva innen fiskeindustrien slik at industrien

st&

rustet til B mate framtidas utfordringer. Dessuten

er

det m83et B innfwe et

fagbrev

i iiskeindu-

strien.

Voksenopplaenng

er

en viktig del av dette arbeidet,

og

for B fB dette til

skal

det utdannes instruktarer i bedriftene.

Til dette er det satt igang et delprosjekt

kalt

-instru-ring i fiskeindu-

strien~.

ProMemet med dette prosjek- tet er imiiiertid finansieringen

og

&matet oppfordrer derfor regjeringen d gripe inn slik

at

finansieringen kan

g&

i orden.

F& forskningsresuitatta praksis

k w t e t

ber

ogs8

om at

f o r s k n i i

oppgaver

som

næringa sjal prioriterer m4 prege utviklings-

og

f o r s l a i i - beidet. Dessuten blir det understreket at FiFI m& fe tiismkkel'ge midler

og

at veikiningsinstitusjoner mA

trekkes

sterkere inn i arbeidet med B fe for- sknings-

og

utviklingsresultatene ut i praktisk produksjon.

Samtidig

Mir

det

utbykt bekymring for

at

myndighetene ikke har tatt

endeiii

stilling til Voldnes-

uivaigets

innstilling. Dette

svekker

etter

hmnteis

mening fiskeindusbiem

ar-

beid med d d e v e r d i i n g e n

og

heve totalutbyttet i fiskerineringen.

EFs holdning til fiske av sildeyngel

sjokkerer Norge

-Dette er det klart verste tilbakeslaget vi h i i l

har

hatt i fiskerisam&ekbt mellom EF og Norge.

Det sier ekspedisjonssjef Trond S.

Paulsen i Fiskeridepartementet. etter bruddet i sildekwteforhandlingene mellom de to partene. Paulsen er norsk forhandlingsleder i dike forhandlinge- ne. Bruddet kom fordi EF hevdet at Q o r h b fiske av 170.000 tonn sildeyn- gel

utenom de

avtalte kvotene ikke harer inn under k v o t m med Norge.

h e t

i Ficlceindustriens Land- sforening mener

atdet

hastermed BfB etabbc et m e r for eksportreguler- ing i framtida. Fiskeindusnien under-

streker

at

de

vil bidra positRR til

at

det kan etableres hensiktsmessige ekspor-- tordninger. De mener slike ordninger kan fremme

saiget av norske fiskepro-

dukt

og

d mgrunnlag for markeds- rettet produktutvilding, produkqon

og

utvilding av hrenfaglgle m i l h r p4 fis- keristedene.

Ørernerk midler!

Flskeindustrien mA likestilies med

an-

nen norsk industri

d r

det gjelder

of-

fentlige finansielle vitbmkhr, uttaler hmnkt. De

ser

posiovt p4 at offentli- ge tiltak for fiskeindustrien

som

m k - turnidler, irmsteingsiiiskudd,

h og

mark--

skiil

ses i

sammenheng. De understreker imid- lertid

at

beharet

for

midler til omstilling, nydqingogeffekdMsenngvilekei

tida

fremom. For d fd kontiryitet i -&w-

sknings- og

utviklingsmidler

d ae- merkes

p4 bdsjettet p& like linje med tilslcudd til annen industri.

Oppdrettskonsesjoner til fiskeindustrien?

Flskeindustrien vil gierne bli prioritert

apnei nye m u l g ~ for B tiygge W g syselsetiing. De mener og&

at

oppd-

kan tjene p4 B

benyite det tekniske

og

mmistrative apparat

som

allerede fins ved etablerte fiskeindustribedrifter.

-Det ble fra EFs side hevdet at denne avtalen bare gjaldt voksen sild, men sehfsagt omfatter avtalen alle kategorier sild i Nords~m. Det er naturligvis ekstra vikbg B beskytte sil- deyngelen. Bestanden av Nordsjiasild bmt sammen i slutten av 1960-drene, begynnelsen av 1970-drene nettopp som en fdge av et masseyngelikke.

Da

det

ble klart i forhandlingene denne

gangen at

EF ikke ville fire p& siti standpunkt, fant vi pA

norsk

side ingen grunn til d fortsette

metet,

sier Paulsen.

Det er del internasjonale havfors- kningsrddet

som

har beregnet weiiis- ket av ungsild til 170.000 tonn i fjor, p4 basis av fangststatistikker fra med- lemslandene. Dersom denne silda hadde Wtt kw til d vokse opp, ville man

Prisfall på laks?

Fra London mekles det at det ventes

E

prisnedgang p4

oppd-.

annet pA grum av

store

tilfeder

av

villaks. En grossist har

uttalt at den

skotske laksen i den

senere tid

har vært M g sottett.

Norsk

laks har ikke hatt dette problemet, derimot har ha- liteten

norsk

laks vart mve mer

P

varier- enn

den

skotske.

- bl

USA vil eksportere

saltfisk

_En delegesjon av amerikanske fiske-

I

p r o d u s e n t e r o g f i s k ~ r e i s e r i d idager til Brasil for d forsdce B

seige amerikansk salffisk!

I Brasil er

import av amerikandc saMisk,

* l i

merhaier til USA.

W minst 60.000 tonn voksen sild B

fangste pa-

Norgehartidliiavievettenme get

sterk

protest

mot

dette

overfisket.

Protesten er gitt i

en

fomiell note til EF, og saken er tatt opp parallelt i de

mest

bemrte hovedskdae

-

Mant dem Kabenhavn

og

London.

-Vi

ser

meget ahrorli p4 denne saken, fordi vi finner

det

vanskelig d ta

i 3

ahrorlg som forhandlingspari etter dette.

Saken

kan fB ahrorlige felger for ^I

alt

fiskerkamarbeid

med

fellesskapet.

Vi awenter n& et svar pA den formelle noten,

og

vi vil pune p& hvis vi

synes

de! gdr for lang tid far svaret kommer.

Under forhandlingene hevdet EF at det

d

er SA lite sild i norsk

sone

at de ikke er helt sikre pA om de har noe ansvar for d draite sildereguleringene i Nord- sjmn med

oss

i det heie tatt. Det

er

et helt uakseptabeil

syn.

Silda i N d s p

en er

en av de viktigste fellesbestande- ne vi har med EF. Sa lenge bestanden generelt er p& et

SA

lavt nivB som

n& er

d e t t r a d i i l t l i s i l d i n o r s k s o n e . LikevelerdetSamyeatmankanfdet 8konomisk iiske i v& sone alene. Og SA lenge det dreier seg om en feliesbe stand, m& begge parter

seivsagt

ha den samme plikt til B regulere fisket p4

il'

enmAtesombevarerressursene.sier ekspedisjonssjef Trond S. p a u l k .

'I A

298

^{F. G. nr. 1 l. uke 22,1984}

Vestlandsoppsynet -

ein realitet frå 15. juni

Fr8 midten av juni vert det seit eit nytt op9synsdikt her i landet

-

^Vest-

hndsoppsynet,

ODomnet skal omaniserast av fiske-

n&&

pil veskndet,

Rogaland, *-

'"'

Hordaland og

Sogn

og

Fjordane. Dei

y-'*-

tre fylka p m e r skilde organisasjons- modellar for oppsynet for i vinna er- faring.

I Rogaland skal oppsynei føregi ved at det vert leigd fartray. Ombord pil det 37 fot store fartøyet finns ein bstførar

og

ein oppsynsbetjent. Oppsynet vert sett 15. juni

og

kjem til i vare til omlag 1. september.

Bgde oppsynsbetjent og M t f m vil ha avgrensa polimyndighet etter lova om sailvannsfiske.

I

. . .

avtale med lensmannsetaten i kom- m a n e Kvinnherad. Bmb. Austevoll, 0ygaden og Tysnes. Dei skai haide oppsyn i *sine= farvatn. Dei resterande omiada

skal

haldast under oppsyn av

&i sakalla laksoppsynet som vert organisert av Direktoratet for Viit

og

Ferskvannsfisk. Til dette har dei eit eige fartray, -Skarv..

Og& i Sogn

og

Fjordane

skai

oppsy- net organiserast i samarbeid med poli- tiet.

Fjordane

Poliikammer disponerer allereie eit fartray

som

skal brukast i oppsynet. Dessuten skal dei f8 hjelp av fiskerikyndige folk.

Oppgaver

Helgefredninga vert som kjent ikkje alltid overhalden

og

oppsynet vil nok fi ein del Ci gjere her. Slik reglane er etter dagens lov om salivannsfiske, er det ikkje lov Ci setje eller trekke fiske- reiskap eller ta opp not fr8 midnatt til midnatt p& søn-

og

helgedagar. Unn- takk gjeld 2. phkedag

og

dessutan er det lov for sportsfiskarar 8 fiske med

ymse

reiskap. mellomanna eit gam

opp

til 30 m.

og

ei line opp til 100 krok.

D e m slikt fiske faregir f r i b8t er det berre lov i bruke

eit

gam

og

ei line frå kvart fartray.

Ei naturleg unnatak er det

og

for reiskap som ikkje er teke opp p& grunn av w&. Det kan sjahrcagt trekMast p i

m-

eiler helgedag. Reiskap til fangst av sild

og

brisling er det ikiqe lov i bruke slike dagar heller.

No kjem det imidlertid ein ny lov

om

saltvannsfiske i næraste framud. Den siyerpar desse reglane. Mellom anna vert det no forbod mot i setja fiske- reiskap om laurdagen,

uansett

om ein tek sikte p i i trekiqa reiskapen semdag eller mandag. I klartekst tyder det at

*overStatt bruk= vert forbode i helgane.

Men framleis er det unnatak for sports- fiske med eit gam

og

ei line

og

eventu- elt anna reiskap som er lovleg.

Av andre fredningsvedtekter som oppsynet særieg kjem til i haMe auga med, kan vi nemne fangsiforbodet etter hummar. Som kjent er det forbode i fange hummar fr8 1. januar til 1.

oktober

og

skulle ein vere SA uheldig i f8 hummar i denne perioden, skal den straks kastast i sjeen att.

Om sildefiske er det 8 sei at berre fiskarar som st4r pA blad A eller

B

har lov

i

fiske sild.

Merkereglane er

og

ein ting oppsy- net skai halda auga med. Utsett fiske- reiskap skal vere merka med fa-et sitt registreringsmerke eller med nam- net

og

adressa til eigaren. Merket skai

sa

p& minst eit av vaka

og -

^dersom

reiskapm ikQe har vak

-

p& sjrdve reiskapen.

EinbabsanvertrtyitaiervervsmeSSig fiske. skal ferast inn i registeret over rnerkepliktge norske fiskefarkostar.

Den

skal

d i vera pilfart

eit

registre- ringsmerke framme p4 begge sider av faitniyet. Ein bAt som har motor som howdframkomstmiddel skal uansett registrerast, om ikkje andre stader

sh

hos politiet. Registreringsmerke skal finnast p i b8ten. eit p i kvar side

og cpdt

synleg.

Ulovleg fiske ved Ids og mærar er ifelgje loven forbudt. Grensa er i nove- rande lov minst 50 m. fr8 slik fastst8an- de reiskap, i den nye saltvannsfiskelo- va vert grensa utvida til 100 m. Dette gjeld

og

oppdrettsanlegg ifialgje den nye lova.

Sjdvsagt er det heller ikkje lovleg 8 trekkje annan person sin reiskap

og

oppsynet vil vere særleg merksam p&

tjuveri av fiskereiskap.

Reaksjonsmhtane vil variera etter kva lovbrot som ligg fare, fr& pitale og raudt merke p i reiskapen til strenge reaksjonar p& til dmes dei som tek hummar i fredningstida eller gjer andre ahrorlege lovbrot.

@jl Kati Østervold Toft

No skal det et& meir fisk i Sjøfornra- ret. Det er i alle fall grunn til b venta ein auke i fiskeforbruket mellom soldatar i sjøforsvaret etter at det farste studiese- minaret om fisk for kjakkenpersonell var halde Haakonsvem ⁱ tida 22.- 24. mai.

Merete

Moe

i Opplysningsutvalet for fisk leia dette kurset som samla ni kjekkensjefar. Ho seier i ein samtale med Fiskets Gang at ei hovudmalsetj- ing med slike kurs er å auka oppslutna- den om fiskedagane i dei m i i i i r e forlegningane.

F m t e dag av studieseminaret p&

KNM Tordenshold p& Haakonsvern inneheldt teori. ForbruWtillaging, r&- toifhandsaming, kvalitet

og

kontroll var mellom dei tema som vart tekne opp.

V ifekk kursdeitakame ei innfer- ing i arbeiileiing

og

kommunikasjon.

Dei to andre dagane under kurset var av meir praktisk art. Deitakarane

arbeidde i grupper

og

fekk tiidelt prak- tiske oppgaver i mannskapsmessa ved KNM Tordenskjold. Gruppeoppgavene inneheldt planleggjing

og

tillaging av fiskemiddagar, men kursdeltakarane fekk o g 4 i oppgave 4 intervjua sol- datane og kjakenpersonalet samt å koma med idear til markdsfaringstiitak under maltida.

Frityrsteikt uer, gratinert rciyki torsk, ulkepato. fylt steinbilet

og

f i s k e s e var mellom dei fiskerettane marinecol- datane pA Haakonsvern fekk b etil å smaka p4 desse to dagane. Og fiske dagane fall tydelegvis i smak. Lange kmr utanfor fer mannskapsmessa op- na

og

ein oppslutnad pii ~ n d t 90 %.

Den siste dagen kjakensjefane server- te fiskereltane sine mme 354 marine- soldatar i messa: Et svært godt resul- tat var konklusjonen mellom kjden- sjefane. No er spersm6let korvidt det vert like

god

oppslutnad

om

fiskedaga-

ne som pa Haakonsvern i messene i

&i andre av Sjøforsvaret sine fofieg- ningar i Ssr-Noreg.

Det er ferst og fremst viktg at fiske rettane vert presentert pii ein fin mate, meiner Merete Moe, men det betyr

t

cjahrsagt og& ein del at soldatane har sjansen til

a

velja mellom fleire rettar.

Dessutan er kvaliteten av stor betyd- ning.

Fisk har lenge hatt en lav status

som

mat mellom soldatane i forsvaret.

Gjennom ei rekkje tiltak har ein dei siste åra forsakt 4 skapa ei meir positiv haldning til fisk,

og

myten om at *fisk i forsvaret ikkje er god- er i ferd med

a

verta avliva. I Hæren og Heimevernet har det allereie vom arrangert ein del fiskekurs for kjekensjefar. Dette kurset pA Haakonsvern var det farste i Sj0- fornraret.

300

^{F. G.} nr. 11, uke22,1984

Soldatane si meining:

Mams

Kwvane:

-Veldig bra dette tilbodet. Vanlegvis er det altfw mykje bein i fisken som vi far

~ D e s s e f i s k e f e t t a n 8 v i h a r f A t t

servert

desse to dagane var jo nesten beinfrie

og

smakte fohausande

godt.

521 Berg:

-Nydeliig. God smak

og

fint tilberedt,

er

mi meining om dette.

476 Levik:

-F&emttam?

har sett

ein spiss middagsrettane her i messa. rilbodet har vare variert

og

.-v

Laytnant Verse i Sj0forsvarets For-

omm man do

seier at slike kurs for kj-nsjefar og& er eit

godt

ut- gangspunkt for & skapa inspirasjon i ein agd kvardag*. iCj8kensjefane f&

nye idear

og

vert meir motiverte til &

stelia med fisk.

Under Fiskerisjefen i Mare og Romsdal er det i tida 4.6.84

-

4.6.85 ledq vikariat som kontorassisten i

1

stilling hos fiskerirettleiaren i Aure, Tustna, Halsa og Tingvoll kommunar. Kontorstad er Aure.

Krav til stillinga er rnynsle i maskinskriving, kontorrekneskap, arkiver- ing og vanleg kontorarbeid.

Stillinga vert lena etter staten sitt regulativ fra kr. 7-14 kr 38.1 50

-

^kr

48.277 brutto pr. Ar. Tidlegare praksis og utdanning er avgjerande for fastsetiing av lena.

Det vert trekt 2 % for lovbestemt medlemskap i statens pensjon-

skasse.

Saknad mrk. -371849 kan sendast

saman

med kopiar av vit9ma

og

attesiar til Fiskerisjefen i Mare og Romsdal, boks 513, 6001 Alesund innan 15. juni 1984. Opplysning om stillinga kan f W hos fiskerisjef Peder EllingvAg, tlf. (071) 21 023.

Kontorassistent -

vikar ^'12 stilling.

;,I tekst Øvstein 0kland foto Kari Østervold Toft

F. G. nr. 11. uke 22,1984

301

A/$ STRAUMPLAST

er en rotasjonsbedrift i Nord Norge som har bassert sin produksjon av plastartikler på fiske- og bygningsindustrien. Produkt- spektert er variert og vi kan nevne:

a

Saltekar til fiskeindustrien, 700 1 Fiskekasser, 40 i

a

Drums, 50 og 100 1 m/lokk

a

Flytepontonger til flytebrygger 0.1.

a

Flytepontonger til instrumentbeyer

a

Frysepaller i plast Be om tilbud

N-å475 STRAUMSJBEN TELF. 088-38244i382S

Islandsk fiskerimesse

- ^suksess

Den offisielle islandske fiskerimessa som skai forega i Reykjavik fra 22. til 26. september i Ar er allerede fullboo- ket med utstillere fra SA

og

si heie verden. I tillegg er ventelista allerede M i anseelig. Allerede i dag er det klart at dette vil bli den starste utstillingen

som

noen gang har funnet sted pii Island.

Blant de land som stiller med nasjo- nale stand er Norge. Danmark

og

Færeyane. Den vest-tyske byen Bre- merhaven har samlet sitt næringsliv under ett tak

og

mer enn 50 islandske bedrifter er med for l vise sitt tilbud til egne fiskere

og

utenlandske gjester.

Seminar brer tydeligvis med under dike starre evenementer. Bare semi- riarprogrammet for første del er klart.

Da er det de islandske fiskerilaboratori-

er

som &r for arrangementet

og

det er et ledd i feiringen av

50

l r s jubileet for islandsk fiskeriforskning. 23. septem- ber

er

det .Behandlingen ombord

-

en nekkel til kvalitet. som er tittelen.

Dagen etter har seminaret fatt tittelen

=Fiskeforedlingsindustrien g& inn i den ekktmniie tidsalder*.

UkafermessaskalIslandvære vertskap for en konferanse som arran- geres av FAO, M's matvareorganisa- sjon. Mange landbruks- og fiskerimi- nistre vil ventd'g delta p& konfecansen og benytte anledningen til

A

se den islandske fiskeriutstillingen fBr de forla-

ter

-a.

Bak -dette gig-ntet &r Mant annet det islandske fiskendepar- tementet og W e fisker- og rederorga- nisasjoner pa Island. Teknisk arrangør er Industrial and Trade Fairs Intematio- nal Limited.

Reker i Tyskland

Rekemarkedet i Vest-Tyskland ser ut til

a

være gunstig. ImpotWene vil for tida helst ha @frelsen 90i120, eventuelt

og&

7W90. For norske reker betales det 7 DM pr. kg.

For stme reker betaler imporkwene mellom 8

og

9 DM pr. kg. med skall.

Konkurrenter til

tyskernes

egen pro- duksjon, er reker fra Danmark. Norge og Gmland. Det importeres heller lite fra Island. For pillede, kokte reker blir det betalt 21 DM pr. kg.

Tyskerne importerer helst kaldt- vannsreker, reker frq asiatiske land blir vurdert til A ha lavere kvalitet,

og

særlig

i Nord-Tyskland spiller kvaliteten en stor rolle.

Den kjedelige episoden i Holland der mennesker ble forgiet etter d

ha

spist reker,

ser

ikke ut til A ha hatt noen

saerlg

innvirkning pB markedet. Enkel- te forretninger rapporterer

an

l i ned-

gang

i omsebiingen, men regner med at dette er et resultal av

en

genereil nedgang i handelen. Dette skyides iqien genereit M i e tider 8kono- misk

God sesong for vrakfiskerne

Britiske vraldiskere har hatt en god

sesong

kvantumsmessig,

men n&

det gjelder pris er

situasjonen

en

annen.

Topprisen de har oppdcid denne se-

songen

erf4foiet 4one-

og

cietvar pB et tidspunkt

da

markedet var rens- ket for annen fisk. Vrakfiskerne

fisket da

pollack.

uen siste-Wen

nar

tangstene t i r

Maldiskerne gatt

nedover,

Mant annei pB grunn av gytesesongen som

tar

til.

Og& juni blir en heller M g

m,

mens fiskerne h@r torsken vender iilbake PI vrakene i juli.

-fishiry news-

Oppsyna heva

Oppsyna vart i l r heva slik:

L o f o m y ~ t

-

27. @l kl. 24.00 Viknaværa

-

^24. april kl. 24.00 NarnsenlGyltefjorden

-

^16. april kl.

24.00

B j m

-

30. april k1.24.00 Freyaværa

-

^14. april kl. 24.00 Mere og Romsdal

-

25. april kl. 00.00

Frykter Nordsjasilda

Det er ikke bare nordmenn som ikke er begeistret for fisket p l Nordyesilda.

Og* fiskerne i Clyde-omddet i Eng- land raser, de hykler konkurranse p&

markedet nAr fisket tar til i Nordsjaen.

Farste uka av sildefisket utenfor Cly-

&-kysten gav

gode

resultat

og

pnSen f i s k e m oppnadde var god. Fisket er regulett med ukekvoter. men fiskerne har sjal innfmt dagkvoter for d regulere titharslene til markedet.

-

fishing news

-

302

F. G. nr. 1 1, uke 22,1984

Selfangst i Arktis og øst for Canada

Fra La Peche Maritime av Sami Wakili

, = <' 12:

- .

. .

-. ^{, , . . ::y;$}

--

. -i---

***-.-

>&~*,:2;. 'Y' . v 5 .

Er bildet av selfangst som massemediene presenterer for oss reelt? Er denne dkaite grusomme og umennes- kelige jakten et faktum eller a r vi overior en fordreining i journalistikkens navn?

Hva med blodbadene hvor sel og selunger slaktes?

Dis- iramfaingsmitene har evnen til i fange publi- kums interesse og forakt, men hva er sannheten bak dun? W r selpopulasjonem, i fare for i de ut, slik tiliellet er for mange andre arter som dukker under for mennes- kets uansvarlige og kortsiktige utnyttelse?

"

. : ,

"

S a

"

"

-

%

m r r t s d m a ~ t t r ~ l g a

i ~ , h a s r d a i ~ s k n I ~ ~

- ^(-1.

Selarter fra Arktis og Øst-Canada

Selen er et kpitetende pattedyr

og

haer til orden Pinnipeda i det systematiske hierarkiet. Dette er en orden som om- fatter hvalross. sjelever

og

sel. Grm- landsel, klappmyss

og

sj0l0ver er stetid etteriraktede arter og d ier M i jaktet p& i flere

tib.

Det er nettopp pkten

pa

d i artene

som

ut@

gninniaget for

den

aktive pelsindustri-

en.

Begrepet usel- omfatter

seks

arter:

1. Ringsel (Phoca hispeda). 2. BI&&

(Eriqnatus barbatus). 3. Steinkobbe (Phoca vitulina), 4. Havert ( H a l i Dette er qmrsdl som blir behandlet i problemene, ikke minst d r

det

gjelder

en

artikkei i marsutgaven av

det

fra-

det

faktum at sel ikke er en entydig nske tbduiitet La P&he Mantime. De betegnelse. Selen omfatter iiere arter,

tre

artikkelfotfatterne Jean-Claude le som hver for seg, m& betrakes i Guen, Catherine Morvan og Pierre- fornold til sine l e v d r og begrens- Guy Sauriau mener at det er p& sin ninger.

plass & kkrgjm

en

del av d i i

I

- - ²

^{' m.1} Ouwd#overfuigrbns.v

i v

^{q -} ~irenbnd#i ved Jan Mayen (1850-1969).

M e r k u n ck norske talkn, som i

,

= ~-m-lw~lgi.(rod1oa

,'t

^-

F l - -

-

--

p -

reus grypus), 5. Klappmyss (Q-P hora cristata), 6. Grenlandsel (Phocai Pagophlus groenlandiicus).

De fire ferste artene i denne l i e n kan deles inn i to grupper. Den femte er

seier som

beskattes mot en a v l i n g - spremie. Dette gjelder steinkobbe

og

havett. Disse er mei-er til para-

sitter

(Phocanema decipiens) under tidlige utviklingsshiii

og som senere

Lifiserer

torsk,

i tiliegg til andre arter.

Disse er hanniase, men bidrar fl ai fisken

mister en

del av sin salgsverdi

og

kvalitet.

Den andre gruppen er

seier

som den naturlige f0de

og

grunnlag for memeskeiii aktWeW. Ringsel og W

dekker

behovene (skinn, peis.~iærogdje)tilenddavden gnainlandske

og

nord-canadii be- folkningen.

-Alti---

om

artene kbppmys

og

gamlandsel i

sin

framstilling. Disse to artene utgjm grunnlaget for en Wdsjonell

og

indu- strieil jakt

og som

er underlagt mange studier med hensikt 5 rasjonalisere utnyttelsen av denne ressursen.

Biologi og geografisk utbredelse

1) Klappmyss vandrer

og

samler seg i Oocplantningstiden i New-Foundland, Labrador og Danmark--et nord for Island. Reproduksjonsperioden er i

slutten

av mars

og

diegivingen varer i omlag ti dager. Denne arten blir IQmnsrnoden etter fire til seks &r

og

har en levetid p& rundt 20 Ar. Nærings- grunnlaget er fisk (uer, helleflyndre) og krepsdyr. Under reproduksjonen spiser ikke de modne individene. Biologien til denne arten er mindre kjent enn den til grenlandsel.

2) Grenlandselen er en vandrende og samholdene selart som lever i arktiske

og

subarktiske strek i Nord-Atlanteren.

Det er vanlig

i3

skille mellom tre

stam-

mer. En stamme holder til i

Hvitesjaen, en

annen ved Jan Mayen. En tredje populasjon er

i3

finne ved New Foundland og St. Lawrence. P I grunn av en viss genetisk overfwing er det riktigere 5 kalle dmi for stammer i stedet for populasjoner. I tillegg til d i

tre

siammm fins det

og&

en del grailandsel i Baffin-havet

og

denne aiten er ogsl oppdaget i James Bay.

Norviga

U R S S

n

m n g e r

Grenlandsel-populasjonen fra New Foundland

og

St. Lawrenw vandmr nwdaverom v h n

mensdenfager

*--

; 1*

av

februar

og

begynnelsen av mars, samierdeMkwieindividenesegpB isenoggretsgmemsjonfedes.Entid etter dette skjer befruktningen. N y f a e seierharen berant hvit peis, hvorav

navnet hvitunger.

Selungenveier7kiiovedf0dseh, vokswresktogveier2i32kibilepet

av

1 S l 8

dager.

Selungene begynner peis&#&,

og etter

fire uker er skiitet hilibyrdet

og

naeiingcopptaket

tar

til.

Selungeneleverdaet ensl igiiiframtil v h n .

Alle

de andre i n d i i lever i W, bortsett fra i paringstiden.

N& grenlandselen er ett I r gammel skiiter den pels igjen (aprihai),

samti-

dig som den samter seg i et

stort

antall pA isen. Alder for kjmsmodning hos beskattede bestander er fire

Ar

og liilengden er ca. 30 I r .

F0de

Grenlandsel i de nord-vestre deler av Atlanterhavet har i hovedsak pelagisk fisk (lodde), krepsdyr og

en

del bunn- fisk (torsk, polartorsk)

som

fede. En observerer

en delvis

geografisk fordel- ing hvor drektige hunner. kort tid etter fpidselen, oppholder seg p& de beste næringsstedene. I tilknytning til d i i i v - ingen spiser hunnene speseit mye tifotkreps

(decapoder).

Det er bare

om

v h at dyrene i alle aldersgrupper befinner seg i samme

o m W .

Det kan

og&

registreres

en alders-

bestemt ressursfordeling & det q*

der falen: Selunger spiser euphausia- ceer ved ovedhten.

umodne

indmder spiJerkddepBmiddelsdyWe.vd<sne i n d i i under pebkiRet emæm seg

deri

w + .

greniandselilepetavettbrerestimert CI2millionertomloddeog20000~

sild.

Allsidig s p i d

Det umbmb&es i denne

arbikksleri at

det m4

utvises

forsiktighet n&

en

M estimere totalmengden av den

gAge

feden

som

grailandselen tar opp, p&

gnmn av fomkjellii f-

og

iomkjellig naringsgninnlag for de en- kelte aldersklasser. Studier av seiens mageinnhdd har

og&

vist at bsde grmlandsel

og

klappmyss har en allsi-

dig

spiseatferd. Dette har konsekven- ser for faden

som

selen livnærer seg av, og stimt er konsekvensen for lodda. Denne opportunismen gir f m - rig selene &te muligheter for & orerle- ve i et lite atbaktivt milja.

Mot slutten av 7 0 - h t w ble det registreri

nedganger

i loddebestande- ne.ogdetvarseleosomfikkskyldafor nedgangen. Bortsett fra at

en

mulg selfangstsesong kunne være 8kono- misk atbaktiv for lodde-

og

torskenæ- ringen kan det vanskel'g

finnes

bevis for slike phsbnckr, mener

artikketfor-

fatterne.

Det ai en nedgang i perdatorpopla- sjonenkanfnretilendcningavbytte

dyr,

er

en

teoretisk p&anci som kan skjule

mange

vikiige ledd, heter det i

304

F. G. nr. l l , uke 22,1984

arlikkeAen.Sehromselentarloddeopp

som

næring

sB

spiser selen

og&

torsk, s o m i s i n t u r e r e n i v r i g ~ p &

lodde. Det vises i

artikkelen

til at den

massive

edeleggelsen av hvaifore- komser ikke har f0rl til menneskets utnytteise

av

de ca 150 millioner tonn krill

som

da skulle bli tilgjengelig.

Men-

nesketharvanskelighetermedA~- te noen hundretusen tonn av et produkt

som

ikke

kan

omseites direkte.

Arokkelforfatterne understreker at en ikke mA gjere h k av lettilgjengdi argmenter

og

slutninger. Sehr

om

seiene uten tvil er store pmdatorer

M

8konomisk viktige ressurser,

d

burde enværeforsilcogmedAleggeenfor stordelavskyldenpBs8ie1-1.

Historiske fakta

Eskimoenes fangst p&

den

Atlantiske b-lav-begynte-ig

lenge frar

de

ferste Europeerne kom til dennyeverden. Motsiuttenav 1500- tailet seilte franske fiskere til Madeiei- ne-eyene i St. L a m k t a hvor sel

utgorde

en viktig del av fangsten.

Deme beskatningen betydde imidlertid

aldri

noen fare

for

bestanden.

Fast

mot

slutten av 1800-tallet

satte

cmadkne

i

gang

en mer intensiv jakt pA sel. Senere har b8de nordmenn

og nissere

drevet fangst eiter sel i dette omddet. I dag begrenser

den

nissiske

fang!3en

seg til Hvitesj0ell.

De ulike avlingmetodene har fert til en rekke

og

forskerne

og

dyrieger har derfor p& andre

metoder. Her

kan

nevnes Men

av rorsigeiri

mm,

k u ~ w i y d , bedmende

og

beroligende midler. I 1976 bie btuken av et

norsk

redskap, tillatt pA New Foundland. Den mest effekiive

og

sikreste metoden for jege- ren er

8

bed0ve

dyret

ved hjelp av Wle eller hakapik

og

biede

dyret. Med

denne metoden drepes dyret rnomen-

tant

eller det bringes i

en

ugjenkallelig

dyp

b e v h t h tilstand. Uleslaget det myke kraniet adelegger hjernen

fullstendig

i ^W) % av tilfellene. Selen

mister

-en 8yeMikkdi. De

~ b e v e g e l e n e ~ r y g g - margsreflekser-

Pressekampanjen scnn har opprart publikum

har

konsentrert seg

om

dm umenneakelii siden ved avlingen av

selunger. Fdeisene som kommer til

uttrykk

ved likheten mellom mor-sped- barn fomoldet

og

biidet av selhunner med unger er b l i misbrukt. hevder ariikkeiforfattaine. Denne overfd- m h e t e n gjw det vanskelig

A

f m

en saklig

debatt om atdivingen av selun- ger, sier de.

Dyr Mir daglig datt bevisstlras

og

bledes p4 -r.

H m ,

kaniner

og

gris blir avliet ved hjelp av denne effekiive

og

enkle metoden. Det

er en

positiv side ved denne oppmatte stem- ningen blant publikum ettersom myn- dighetene

og

seiindustrien Mir tvunget til d fornye enkelte forestillinger

og

ta i bruk dyrleger. Dessuten Mir kontrollen

bedre, samtidig

som utvelgelsen av cieitakere i selfangsten blir skjerpet.

Dette bidrar til A unngA et hensynskst misbruk som journalister utnytter uten skrupler.

I

denne

artikkelen i La P- Manti- rne har forfatterne satt opp en del argumenter

som

presskampanjene har benyttet (nedenfor).

-mww

^-;

;b

virkeligheten et minoritetsproblem sofn

- .

samler folkeopinionen rundt steikt fe lelsesladete menneskelige lignelser som fordreier den vitenskapelige &o-

k o m m e r s i e l t v s e & r t e r .

^- - ^{= .}

^{er i}

- ^{. .}

^{eller kan} være Mkagere ^viser

^en enn

jakten~detgjelderdforldarebestandenecgeogrrdiske tilgjengelighet Oppvanhgen

som

siqedde i

1930-drene

har i

denne

hensikten hatt stor innflytelse.

-sdmsi8es

-

.KMvenesombtukesersylskaw o g i W g m ~ r i s i k o i t u a a d y m t h a d * a r

~(9eleri8#odrwiehddersporecsomkanledeoI

ahrarlige

hevninger). I tillegg

er

det fare

for

A 0ddeggp slQnnet*dyreterlevende.

-

^{Yrkei er} vanskelig. Tap

av

memeskeli er ikke uvanlig.

~ e a 6 ~ a i e s t e ~ f o r n o e n e s l < i m o e r . F ucg/aenvicbjgaInteMfor-

F. G. nr. 11. uke 22.1984

305

Det ferste nedvenage

slvitt

i

en

vitenskapelig tilnærming til

en god

for- valbiing aven ressurseren

samnerr

likning av

dagens

bestanddata med andre fra &&atlede bestander. Den

gamle

t m d i i l e

oppfao.#ngen om

at enbestanderd8uligutnyttetforaen enkeit

fisker

eiler jeger bringer halvpar- ten av

den

avanli- fangsten -fra gode gamle dager. er feilakog.

Enfomufog utnyitelseaventidligere uberert bestand,

som

tilsvarer optimale fangster pA lengre sikt medfwer

som

regel

en

reduksjon

fi

bAde bestanden

og

fangsten pr. innsatsenhet

pa

ca

1900 1920 1940 I S 6 0 5 0 % . ~ p B u b e r e r t e r e s p e k o - v e ~ t t e d e b e m n d e r e r ~ o g

~ 2 ~ ~ t a n g d . ~ g r n i h n d r s l ~ I i k w F o u n d b n d ~ l W # 1 1 1 1 ~ o g t n oversiktene

av

tabellen 1973 til 1982

under. Tallene er kun t i h m m e k r og det knyttes SpesMt usild<emet bgiske kunnskapen

som

finnes. I Ca-

m,

^hevder afiikkdforfaiteme, fordi med oversikten fra jan Mayen.

nada bedrives fangsten PA den mest

duse

fiskerne er spredt langs en

N&

det gjekler Klappmyssbestan- menneskeli

dten

som er kjent idag, vanskelig

tilgjengelig

kyst

og

det vil

den

konktuderer en OECD-rapport fra det vil

si

med minst mulig fysisk VOM derfor være

vanskelig

A

samle dem

pA _{1982 med g} u n d e r d e sterkt at mot dyret

og

psykisk mot jegeren. ett produksjonssted. foreliggende data for A &mere

det

0kobger som har studett haienes

an-

^Den industrielle

sektoren

av sd-

M i i

tallet pA nyfadte, smmkm

fi

g r e p p g ~ v i s t - a t ~ w ~ - ~ ~

. .

i - i ~

@ i i i u W

mer brutaie.

Selene som

kommer

seg

ner dollar til i ~

nei orden ne arten id et^^

~ - munnaetMangrep&ofteav*.) *."*~=tz e t e r f u l i s t e n d i g arz

uti--

ne senere, eller Mir lammet for l i . bearbeidingen av produktene

og

der- kelige. Behwet for fortsatte siudier

er

Noen mener at gdselbestanden

er

pA med vwdkhingen, kommer dette

tal-

derior

akutt.

Klappmyss er sannsynlig- vei oppover etter daingen i line- let opp i 1070 m i l l i dollar. vis overutnyttet

og

i tilfelle bestandene fangsWeetterhaisomstarteti1960- ~ e n o g d e n s ~ e r s y s - ikkekanshideresenkelhrisburdeidet

h.

Haibestandens sterke nedgang seketter og er intmktskiiden for omlag minste samlede oversikter fmopp.

skal

demied være grunnen til

den

80 O O O f a b r i ~ r e , og

er en

viktig

isynefaliende Mingen i antall nyf8dde naing kr de

d

kysbamhnn.

Konklulion

sr;Bseierp&SandIslandvedNova

Scoiia: fra SOo nyfadte i 1962 gikk tallet

O k m y m

Den bevisste bruken av vitenskapelige opp til 4500 i 1982. En obsermer anbefalinger fra

canadisk

sicie

for

A samtidig en &ing i p m -

Sentralt

i artikkelen i La Pgche Mariti- regulere seifangsten i egne farvann har tangrep kommersielle fisk- me

si& om

maritime patte- giti resuitater, heter

det

i artikkelen.

stander.

^{dyr skal}

M e s

som ressurser som Grenlandselen ved New Foundland er skal

utnyttes.

om de

skai

betraktes optimalt utnyttet. Kriterier fra

den

anade

Fangstinnsatsen ^som

^{en trussel for} fiskeriene som boken. til det Internasjonale Forbundet burde begrenses, eller

om

maritime for bevaringen av naturen og naturres- 1 1982 deltok 8 store canadiske sel- pattedyr skai vurderes som kulturelle sursene, som betegner faren for ut- f a n g s l f m i jakten. Totalt var det 204 ressurser som mA beskyttes for deres ryddelse, finnes ikke i denne bestan- perconer i arbeid. Disse var valgt blant verdi. En rasjonell utnyttelse av be- den. I Hvitesjoen er resultatene ikke ti ganger

s&

mange stakere. V i e standene

som

setter mennesket i lys like bynefallende, selv om utviklingen deltok 16 smb Wer med et mannskap av et akosystem er

en

av de f& d t e n e synes

d

gd i rikhg retning. Pa grunn av

totalt 700 personer. Dessuten mil Ci ta mest hensyn til alle disse kravene.

en

tidligere intens og overdreven ut- en ta hensyn til 200 aktive kysffiskere. mener artikkeiforfatterne. nyttelse av populasjonen ved Jan May-

De store industrielle fartetyene repre- senterer 60 % av fangstene i den canadiske sonen.

Selfangsten

om vben tar til etter den lange vintersesongen. Vintersesongen bidrar med inntekter til kystfiskerne fm liskesemqm etter torsk. laks, siM og krepsdyr starter. Selfangstmotstander- ne har M t t

il

opprette en industri

som

kunne erstatte b&& de naturlige selproduktem

og

denne inntekten til

fiskerne.

Dette vil

vanskelig

la seg

306

^F. G. nr. l i . uke 22.1984

Forskrifter om endring i forskrifter om regulering av fisket etter norsk vårgytende sild i 1984 (nr. 1948). I

Endring av forskrifter om regulering av rekefisket ved Vest- og Aust-Grarnland i 1984.

I medhold av 17 i forskrifter om regulering av fisket etter norsk vhrgytende sild i 1984 (nr. 1948), fastsatt ved kgl. res. av 23. des- ember 1983 har Fiskeridepartementet den 8. mars 1984 bestemt: I I forskrifter om regulering av fisket elter norsk vArgytende sild i 1984 (nr. 1948) gjo- res falgende endring.

5

13 skal lyde:

'1

De som har fBtt tildelt kvote etter forskrifter om regulering av fisket etter norsk vbrgy- tende sild for sesongen 1983- 84 av 10. juni 1983, og som ikke har tatt hele kvoten, kan fiske denne frem til 14. april 1984. Det samme gjelder de fartøyerlpersoner som oppfyller vilkirene for B kunne fiske sild med garn etter nevnte forskrifter. I

I

I medhald av §$l og 4 i lov av 17. juni 1955 om saltvannsfiskeriene, jfr. kgl. res. av 17. januar 1964, og 10 i lov av 16. juni 1972om regulering av deltakelsen i fisket, jfr. kgl. res. av 8. september 1972. har Fiskerideparte- mentet 9. mars 1984 bestumi: I I forskrifter av 22. februar 1984 om regule- ring av rekefisket ved Vest- og Aust-Gren- iand i 1984 gjeres felgende endringer:

samla godkjende lastekapasiteten til dei pamelde fartya overstig 450 tonn skal kvoten delast etter loddtrekning til 4 av dei pBmelde fartya med 1 123 tonn til kvart farty. g 3 siste ledd skal lyde: Dersom det 16. mars 1984 ikkje er pBmelde farty for fiske ved Vest-Gr~inland med ein samla godkjend lastekapasitet p& minst 420 tonn blir det opna for fritt fiske fr8 den 17. mars 1984 fram til totaikvoten pB 450 tonn er oppfiska. Forskriftene lyder etter dette:

Denne endring trer i kraft straks.

I Forskrifter om regulering av fisket etter Norsk vikgytende sild i 1984. 11

I medhold av

5s

1 og 37 i lov av 25. juni 1937 å 2 om sild. og brislingfiskeriene, 95 6,8 og 10 i Oppmaling.

11

lov av 16. juni 1972 om regulering av delta- Det er forbudt B levere sild til oppmaling, Fis- kelsen i fisket og § 5 i lov av 20. april 1951 om keridirekteren kan etter søknad fra veukom- fiske med trAi er det ved kgl. res. av 23. des- mende salgslag i spesielle tilfelle gi tall~lse ember 1983 fastsatt forskrifter om regulering til oppmaling av fangsten eller deler av den. av fisket etter norsk vkrgytende sild i 1984.

i I

I generelle bestemmelser.

5

3 Mlnstemdi.

9

1 Det er forbudt B Ihssette, oppta av sa

'

n eller Fiske, ilandforing og omsetning. ilandbringe sild under 25 cm. Det er forbudt B fiske, ilandfere og omsette Uten hinder av bestemmelsen i fars ledd norsk v4rgytende sild nord for Klovningen kan sildefangster best& av inntil 25 i vekt (61'56' n.br.). av sild under 25 cm.

J

5

3 ferste ledd skal lyde: Il Totalkvoten pi4 450 tonn ved Vest-Grenland Denne fonkrin trer i skal delast pB farty som seinast 16. mars 1984 er pBmelde til Fiskeridirekteren for Etter disse endringer har forskriftene denne fiske ved Vest-Grenland i 1984. Dersom den ordlyden:

Forskrifer om regulering av rekefisket ved Vest- og Aust- Grenland i 1984. a

1 Det er forbode B fiske reker ved Vest-Gren- iand (NAFO-omrBde 1) og i EF-sona ved Aust-Grenland (ICES-omrBde XIV og Va). Utan hinder av forbode i ferste ledd kan norske fiskarar i 1984 fiske 450 tonn reker ved Vest-Grenland i NAFO-omrAde 1 ser for 68" n.br. og 2000 tonn reker i EF-sona ved Aust-Grenland i ICES-omr&da XIV og Va.

62 Totalkvoten p& 2000 tonn ved Aust-Gren- land skal fordelast p& del deltakande farty etter inndeling i felgjande grupper p& grunn- lag av godkjend lastekapasitet: a) under 80 tonn b) 80 til 99,9 tonn c) 1 W til 129,9 tonn d) 130 tonn til 159,9 tonn e) l60 tonn til 199,s tonn 1) 200 tonn og meir.