INNHOLD - CONTENTS

INNHOLD - ^CONTENTS

r

Bedn uinylteise av biproduktene av sild

How to improve u t i i i i of herring

1 03

Oppmaling

-

^{utnytting elkr} ressurseyding

Grinding hening

-

a iragedy?

1 05

-

^.5

~ g s k e t s

G-g

E$

Utgitt av Fisknldirektmen

lo. ARGANG Nr. 4

-

^{Uke 8}

-

¹⁹⁸⁴

Utgis hvef 14. dag ISSN aMS

-

³¹³³

Ansv. redakter:

Sigbjarn Lomelde Kontorsjef

Redaksjon:

Vidar Haviskeland Kari Østervold Toft

Øvstein Økland

I

Ekspedisjon:

Dagmar Meling Fmydis Madsen Fiskeis Gangs adnua:

Fiskeridirektoratet

Postboks 185. 5001 Bergen Telf.: (05) 23 03 00

Trykt i offset

As John Grieg

Abonnement kan tegnes ved alle poststeder ved innbetaling av abonnementsbelepet pa postgiro- konto 5052857. p& konto nr.

0616.05.70169 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassakontor.

Abonnementsprisen pa Fiskets Gang er kr. 125.00 pr. ar. Denne pris gjelder ogsa for Danmark.

Finland, Island og Sverige. 0v- rige utland kr. 200.00 pr. Ar. Ut- land med fly kr. 250.00.

Fiskerifagstudenter kr. 75.00.

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

Tekstsider:

111 kr. 2400 1/4 kr. 700 112 kr. 1300

Eller kr. 3,95 p. spalte m.m.

Andre annonsealternativer etter avtale VED ETTERTRYKK FRA

FISKETS GANG MA BLADETOPPGIS SOM KILDE

ISSN 001 5-31 33

P P

-

^Vi har trodd p& ai siida skulle komme tilbake

We always knew the hemng wwld retum

107

-

vintersilda ogsa til oppmaling

-The winter hemng is also suitable for grinding

109

Minner fm stordldfid<at

The goMen years of hening

11 1

Utvikling og regukringer i det norske kveiteflska

Thedevelopment of Norwegian halibut fishing

117

Staastikkai

~taIistics

1 23

Redakc@~en avsluttet 23.2.1984 Forsideteikning: Anders Torget

BEDRE UTNYTTELSE AV BIPRODUKTENE AV SILD

Det stilles forventninger til produksjonen av silderogn

starre i verdi enn andre sildepmdukt.

og melke. For tida er det stor internasjonal interesse for

har en fordel i konkumsen med Norge om skaffe seg markeds-

& produsere kjrannssortert sild. Storsilda er tilbake for , , ,

^{Japen og fd}

fullt og Fiskeriteknologisk Forskningsinstitutt (-1) er

mdske allede

,

n4 i gang med et prosjekt hvor det blir gjort forsak f&

&blert seg i J-. produmte-

til en bedre utnyttelse av biproduktene av sild.

ne kan imidlertid regne med at japaner-

FF1 har valgt Romsdal Havprodukter.

Her0ysund.

som

forspiksbedrift til dette prosjektet. Forsker Wiggo Tangstad forteller til Fiskets Gang at rense- og M ii disse dager Mir mon- tert og utpm. ved denne bedriften.

Man h&er A komme i gang med praveproduksjon n& det kommer inn landinger med rognsild fra Bua- grunnen.

Forssksproduksjon

-

Disse forrøkene kan ta flere &r. Men det er selvsagt i alles interesse at resultatene av forsøksproduksjonen kan komme industrien til gode SA snart som mulig. Bakgrunnen for prosjektet er først og fremst

A

kunne utnyite bedre biproduktene av silda, og bringe ltann- somheten i fiskeindustrien oppover, understreker Tangstad.

Det er to alternativer for 4 utnytte rogn og melke. Silderogn i hele poser, kazunoko, som det heter pA japansk.

er en meget ettertraktet vare pil det japanske markedet. Rastoffet her er gytemoden sild. Produksjonssesongen vil derfor bli kort. Det andre produktet er pressei rogn i blokker. Begge pro- duktene stiller store kmv til kvalitet p&

d o f f et.

-

D i i forcøkene ved Romsdal Havprodukter vil f& karakter av A være

inniedende. Vi vil forske il klarlegge probiememe. De konkrete arbeidene i f m e omgang beskb i 6 utvikle maski- ner og produksjonspfosessen for & n&

en SA mekanisert produksjon

m

mu-

ri.

^sier Tangstad.

Japan et marked

Japan ventes A Mi el d-e

for silderogn. De pepartiene av norsk vintersild som er sendt til Japan har fatt en meget god mottakelse. Fra norsk side er det mkelig at det blir levert pravepartier utover i sesongen slik at norsk silderogn kan etablere seg pA det japanske markedet. Som kjent er Island, Danmark og Sverige ogs& i gang med praveproduksjon av likn- ende produkter og konkurransen om markedsandeler ⁱ Japan kan tilspisses.

NA er det selvsagt ikke bare Japan man har rettet blikket mot. Hele Asia er et interessant marked. men det er bare i Japan at norske interesser har gjort konkrete rnarkedsfmingsframsbt. Ja- pan importerer ⁱ hovedsak all siklerog- na fra Canada. Det meste av rogna er produsert av stillehavssild. De japans- ke importerene anser rogna fra stille- havssilda & være av langt bedre kvali- tet enn rogn ira canadii atlanterhavs- sild. Omsetningen av rogn pi4 det japanske markedet er flere ganger

ne vurderer andre leverandarer etter- hvert

som

andre utenlandske produ-

senter

kommer pA

M e d e t .

Siidefis- ket i asiatiske farvann har m r t relativt beskjedent de siste

Ara,

men dersom siidefangstene i Asia igjen stig8r

er

muligheten for at ett- av b&de norsk og canadisk silderogn avtar.

Hjemmemarkedet

Hjemmemarkedet er i qeblikket ikke av interesse. Silderogn er tradisjonelt b l i lite utnyttet i Norge og har heller ikke noen appell hos konsumentene.

Japanerne ser ut til d være villige til d betale godt for silderogn. Kazunoko er et hayprisprodukt. Det krever en hsye- re arbeidsinnsats og dermed stiger kostnadene. Produktutvikling koster penger, men det synes helt klart at norsk sildenæring m& innstilk mer p&

ferdigvareproduksjon.

I en rapport om markeds- og konkur- ransesituasjonen for norsk sild til kon- sum utiert av FTFI, konkluderer Bjem Eirik Olsen og Terje Vacsdal med at norsk sildenæring m& satse mer pA ferdiiareprodukyon i Ara

som

kom- mer. Det ma nytenking til, heter det i rapporten. De tradisjonelle produktene pi4 glass er fremdeles ettertraktet, men det er begrensede kvanta

som

kan F.G. nr. 4, uke 8,1984

103

Kan dlderogn bli en like stor suksess som lodderogn?

selges ettersom Norge er det enenste mulige markedet. Pa EF-markedet stenger de høye tollmurene slike pro- dukt ute, mens man i Norden mater sterk konkurranse fra de store svenske konsernene ABBA og Foodia.

Bedre utnyttelse

De to forskerne mener at enkle småret- ter pakket i konsumpakninger kan være en mulig vei A gA i en bedre utnyttelse av silderastoffet. Bare et par tusen tonn blir viderebehandlet i Norge for salg direkte til konsum. Norge er i øyeblikket en &tofleverander av sild.

l rapporten heter det at videreforedling av sild er avgjerende for 3 opprettholde og øke markedskontakten i utlandet. I

104

^{F.G. nr. 4, uke} 8,1984

tonn siklerogn fra Canada. Dette repre- senterer 415 av Canadas mrige eks- port av sild og sildeprodukteri

- .:a

.

ⁱ

Øke Imrnnsomheten

Canadiske fiskerimyndigheter har sti- mulert industrien til A legge om produk- sjonen fra mel og dje til konsumpro- duksjon, først og fremst for d ake Imnsomheten og skape flere a r b e i - plasser. Myndighetene i Canada har imidlertid ilde funnet noen grunn til A _p.

innskrenke deltakelsen i fisket etter

.

stillehavssild pA grunn av den h q e verdien p& rogn. Prisen pi3 silderogn har rett nok gatt ned de siste Bra og bestanden er ^{o c i d} redusert. Det meste av silda pA ve&ysten av Canada blir

I

^{fisket i en kort}

^sesona

utelukkende for

i

rognproduksjon.

till le havs silda

har be- tydelig mer rogn i forhold til kroppsvek- ten enn atlanterhavssilda. Den har dessuten storre kom og en fastere rognsekk, og har dledes et konkurran- sefortrinn p& det japanske markedet.

-(=;uiada har o@i%iiforlrZST r n S i T X i l markedet sammenliknet med eventuel- le norske produsenter av silderogn, heter det i rapporten.

Fra norsk side er det enskdig

a

komme inn igjen pA markedet for silde- rogn. De betydelige forekomstene av sildelarver som havforskerne har p&- vist skaper store forventninger til et omfattende vintersildfiske om noen Ar.

Det er bare i en kort periode at rognsild har en særlig høy verdi. I tillegg til at norsk vintersild er stor, har arten

og&

et middels fettinnhold.

tillegg til A gi flere arbeidsplasser gir

og& ferdigvareproduksjonenlangt mer

tiltrekkende arbeid.

En annen fordel med produksjonen av ferdigvarer er at markedene er langt mer stabile enn for bulkvarer og halv- fabrikata. Det er også viktig i3 underste- ke sildas egenskaper med hensyn til sunnhet og ernæring med et h@yt innhold av ferdingmettet fett, vitaminer, aminosyrer osv. Pa denne maten kan en dra nytte av de holdningsendringer som eksisterer blant forbrukerne.

NAr det gjelder silderogn pA det japanske markedet blir det i rapporten anslatt til ca. 10.000 tonn årlig. hvorav ca. 90% blir importert, og da med Canada som den storste importniren.

Canada har fBtt meget godt betalt for sin silderogn i Japan, særlig

pa

grunn av den spesielle rognkvaliteten p i stil- lehavssilda. I fdge rapporten fra FTFI ble det i fjor totalt eksportert ca. 5.500

IFC Øystein Økland

Tore Ulsund, Egersund, har fått layve til å overta 2i3 parter i mls

*Varberg» slik at han n& blir s t h ende som eneeier av fartøyet.

Tidligere har de 2i3 partene tilhert Ivan og Christian Ulsund, Rsrvik.

Disse vil ikke kunne regne med A fA lodde- eller nngnotlqve til er- statningsfartey for mis darbergm.

R-l 00-ES.

-Varberg* ble bygd i 1978 og er 1194 brt. Lengste lengde er 61,63 m.

giskets Gang

OPPMALING - ^UTNYTTING

ELLER RESSURSØYDING?

Det et ei utbreidd oppfatning at den venta auken i den atlanto-skandiske sildestamma vil fma til ein auke ogsB i

&toftilgangen til sildernjel- og sildeo- Ijeindustrien. Ved Siidolje- og Sildeme- lindustriens Forskningsinstitutt (SSF) i Tjæreviken i Bergen er konklusjonen eintydg: Ein vil ikkje finna avsetnad for all den silda som venteleg vil bli fanga i Hra som kjem utan å gå vegen om industriell handsaming av rhtoffet.

- Det er ikk~e moralsk forkasteleg å la storsilda gå til oppmaling, slik som det vert hevda av enkelte. Sildemjøl er derimot ei svært god utnytting av res- sursen. Slik som vi ser det er det heilt klart at ein relativt stor det av det oppfiska sildekvantumet m l gå til mjøl og olje, seier adm. dir. i SSF, Nils Urdahl. til Fiskets Gang.

Leiande stilling

sentleg roile i utviklinga av næringa, ildge minst i dei store sildeha fram mot nedgangen i siklectarnma mot slutten av 1960-Bra.

I Hra mellom dei katastrofale ned- gangstidene for sildebestanden fram til i dag har SSF arbeidd for

A

finna fram til altemative råstoffgrupper som kunne erstatta det gode rennomeet som silde- mjølet hadde både på innanlandsmark- naden og i utlandet. Med sviktande råstofftilgang vart næringa tvungen til å ta i bruk andre råstoff enn sild. som t.d.

lodde, kolmule og tobis.

Best i verda

-

Vi måtte prova at andre råstoffgnip- per var av like god kvalitet. Eit ledd i dette arbeidet var mellom anna å nytta nemnga aherring rnealæ på produkta

g -;i

^{. , ..-}

P

.

. ^. .

, . ...

Siidolje- og Sildamdindustriem For- sknlngsinstttuli i fjlsreviken i Bergen.

dahl. SSF sette inn ein relativt stor forskningsinnsats i slutten av 1960-åra nettopp for å prova at dei nye råstoff- gruppene heldt ein like god kvalitet som silda.

I desse åra stosilda har vore borte har nye spesifikke produkt i sildolje- og sildemjølindustrien sett dagsens ljos.

NorSeaMink er eitt av dei. NorSeaMink er eit spesialmjøl nytta som for til pelsdyr og i oppdrettsnæringa. For- skningssjef ved SSF, Johannes Ops- tvedt, seier til Fiskets Gang at det no kan vera aktuelt å prma storsilda som råstoff i framstillinga av desse -nye.

produkta.

den utanland&e marknaden. Trass

Prosjekt

i ein sterk nedgang i sildebestanden, er

Noreg har hatt ei leiande stilling som sildemjelet framle& rekna for å vera det Forskningsinstituttet i Tjæreviken har sildolje- og sildemjelprodusent i mange beste i verda. Norsk sildernjel bygde ikkje sett i gang nok0 prosjekt med

air. Utan siideoljeindustrien ville det ha opp eit sterkt rennome, som næringa storsild som råstoffgnippe, og institut-

vore vanskeleg B finna avsetnad for har klart å halda ved lag sjek om andre tet har heller ikkje fatt frnespumader fr&

sildeprodukta. SSF har spela ei ve- rHstoffiypar har vorte nytta, seier Ur- industrien eller andre. På noverande

F.G. nr. 4. uke8,1984

105

Siskets Gang

Silda har M m fordeiæ samanlikna mod andre rwoff, rdw foidrningssjef ved

SSF.

-

med andre fiskehtoff. SiMa har fwst og fremst eit hqare tmsioffinnhald,

som

igjen farer til at det vert mindre

~ ~ D s s s ~ ~ t ~

F

skilla feiti og protein i separasjonspro- sessen.

Her

har silda ein

stor

faremun.

Ved SSF ser dei det slik at den

kompetansen som

instituttet bygde opp under asildeeventyrets i 1950- og 6 0 ~ n o ~ f y l j a s t o p p o g o v e r f e r a s t til dagens nye situasjon med gode utsikter for store sikkkvotar i Ara som kjem. Instituttet er fmbudd p& ei opp trapping ph sildesektoren.

Utfordring

-

Næringa stAr framfor ei utfordring.

Sentralt her star framstilling av ukon- vensjonelle produkt av sild som riktoff, og interessa dreiar seg om menneske- føde produsert av industrielt handsama sild. Vi har ingen teknologi i dag b s m oss til pb dette omrbdet, og dermed er dette ei nasjonal utfordring.

Det er ei SA stor utfordring at det krev innsats frb alle forskningsmilje innan fiskerinæringa. seier ~ i l s Urdahl.

-

Vi star venteleg framfor ein ny periode med aukande silderessursar.

Ettersom det er begrensa kva konsum- marknaden kan tbla, mb næringa sjb seg om etter nye matar b handsama rastoffet PA. Leveranse til mjel- og oljeproduksjon er som sagt eit verdiillt alternativ n& konsummarknaden er metta. Som kjent vert 100% av r h o f - fet nytta til verdiille mjalkvaliietar og hagverdige oljeprodukt, understrekar Urdahl til slutt.

I SILDEPOSTEI

I

^{Noreg er fast og} fremst leverander av sildedstoff til produsentar i utlandet.

99 den utanlandske m~~ st& vi med ei uspestfisert vare. Ferdigva- reprodukspnen er relativt liten, og det er mange

som

no meinar at det

d

satsast meir

M

produktutvikling og betre utnytting av &offet i takt med aukande sildekwtar og i takt med stme etterspurnad eiter norsk storsild.

Ved Melbu Delikatesser p& Melbu i V e s t d e n er det no i

gang

eit pmqmsjekt for framstilling av sildepostei.

Melbu

Delikatesser er kjeni for det vellukka produktet Melbu-Kaviar, laga av torskerogn. No &r ei betre ubiytting av silda for tur.

Matthias Gardarcson ved Fiskerisjefkontoret i Nordland fortei til Fiskets Gang at Fisksrisjefen i wmdmid med Melbu Delikatesser har engasjert Statens veiledningsinstitutt for industrien i Nor&-Norge (VINN) til h ta seg av rnarknadsshidiar av denne siideposteien.

i Noreg. Matthias --&&mr at VINN

er

godt i gang med med forskidiar i m~~

m

i i0pet av vintemahr;8ret vil Wieg

I

detf~rekrande ^{-- . - --} arbeidet ~ d e t t e tknbt-vera fuHendt.

Sudeposteien fr4 Melbu Deiiitesser har alheie vorte tilbydd pA den.

bkale marl<naden i Vesfden, og respansen er udelt positiv. Ein har

I

^{ireista B n&}

^ut

^til forbrukaren gjen& teskal og butiklw. Det er VINN som styrer og tilrettelegg d

34 Øystein Økland

106

^{F.G. nr. 4,} uke 8,1984

sishets Gang

Hallvard Leray jr. forberedt p4i et nytt asildeeventyr:

- Vi har trodd på

at silda skulle komme tilbake

-Vi er forberedt p& et nytt asildeeventyr*. Vi har trodd silda skulle komme tilbake og er allerede i ferd med h ruste opp til h kunne mate en forventet ekning i sildefisket i bra framover.

Hallvard Lemy jr. forteller i en samtale med Fiskets Gang at f i m e t Hallvard Lemy har foretatt relativt store investe ringer for & kunne ake kapasiteten, men egd for A kunne rruate de utford- ringene

som

&ende siidehier for- VeIlmBskaoe.

-

^Det

er

spennende tider vi g& i mete. NA har vi riktianok omsatt stor-

sild

ha pmveb&tene\ mange &. men IiierdetsomBbegynnepBnytt

m,

^sier

bw.

Da firmaet Halvard Lemy AIS ble saftet i 1939 var det nettopp silda

som

ble utgangspunktet for virksomheten.

De siste

Ara

er oppdreMsken M i den store eksportartikkeien. I dag er Hall- vard Lemy

AIS

et av de store eksport- firmaene i Norge med

en

omsetning pB flere hundre m i l l i r kroner, hvor opp drettdisken u t w r

den

desideit stmte eksporhrerdii.

Kon kurrere

Hallvard Lemy jr. tror at silda om noen t kan konkumre ut oppdrettsfisken

som

eksportarikkei nummer en i kvan- tum, men ikke

d

i verdi. Fra hoved- kontoret @ Bontelabo i Bergen har han opprettholdt kontakten med det uten- landske sildemarkedet, trass i at den populære stodlda har vært borte fra konsummarkedet mange

t.

-

Vi har ikke væri ute av det uten- landske sildemarkedet i denne perio- den. Kontakten med b8de dansk og tysk sildeindusbi har mrt god.

samti-

dig som vi har apleietn det francke markedet hele tida. Jeg

tror derfor

ikke -i38CviTWi--

M e d e t . For iset sild er kapasiteten her hos

oss

stor i dag. P& fiktsiden derimot noe mindre. Etterhval som vi

arbeider

opp igen filWapadbten vil vi kunne &e andeien fiaert sild, sier Lemy.

Phvirkning av markedet

-

Muligheten for

A ake

markedsande- lenforstorsildiuUandeterseka@til stede,

om

enn i begrenset omfang.

Hele næringa

d

jobbe i fellesckap for

B

opparbeide sildemarkedet igjen og om mulg utvide det. Sentralt i dette arbeidet er @virkning av markedet og utvikling av nye produkttyper. Vi har ikke vært flinke nok til

A

registrere de endringene i forbruksvaner som har funnet sted. Konsumentenes fprbnik-

svaner

m& kartlegges bedre for si3 B

@virke konsumentleddet, rnener

kw.

Toll

Han sier videre at en hemsko i utvilding av markedet for sild er de haye toilbarrierene pA EF-markedet.

-€k Hmts m u l i g h e t e n e - f w - s i W i

I

iramver er trolig i Europa, og da speisielt innenfor EF. rnener Lerpry.

Østblolddandene. Afrika og Østen er andre aktuelle markeder.

Hallvard Lemy jr. mener at sildenæ- ringa med fordel kan ulærem li av naten norsk oppdrettingsnæring har arbeidet @ med hensyn til markedsut- vikling og rnarkedsfming.

En av traiienm til H a l M Lwey AIS 16r for tur til Kontinenta.

F.G. nr. 4. u k 8,1984

107

giskets Gang

b n h e t i sildenæringa

-

MarkedsrAdet for oppdrettsnæringa har s@t sentralt i utvilklingen av denne -nye* næringa. Det

er

M i gjort et profesjonelt arbeid pA eksporbnarke- det.

Noe

liknende m l til for l gjenvinne markedet for sild. Vi trenger en apek het innenfor sildenæringa. Bransjeor- ganisasjon

som

kan stelle med faglige saker, prisfornandlinger. markedsfrar- ing, forhandlinger overfor myndighete- ne o.s.v., understreker Lemy.

Pa transportsida har det og& skjedd store endringer etterat silda ble borte.

Storsilda ble fraktet med bAt til konti- nentet under den forrige sildeperioden.

I dag foreglr fiskeeksporten fra Hall- vard Lertay AiS i hovedsak med trailere.

Wlinrd Lay jr. er Ikke tllhabgw av

-4-

Hver dag ruller trailere ut fra sentrai- lageret i Bergen med 1 S-20 tonn fiske- last, og for det meste oppdrettdisk.

Avstanden til markedet er selvsagt et problem, men og& en utfordring. N l n& utsiktene for en ny siideæra er gode, vil trailertransporten legge grunnlaget for en hurtig og effektiv levering til det europeiske sildemar- kedet.

Betjening

av eksportmarkedet

-

Her er det viktig at vi kan betjene eksportmarkedet til alle tider. Sildela- get mener at batene d slippes ut pPi feitet i takt rned markedsmulighetene.

Dette er et prinsipp vi er enig i. Jevne og sikre tilfarsler m l sikres, timer Lemy jr., og fortsetter:

-

^{Uhnsomhet for} mellomleddet kan imidlertid fere til at sildenæringa ikke Wr de beste folkene i omsetnings- leddet. De d f l mer igjen. Det tjenes

Kvalitet

-

Kvaliteten pil snurpesild er ikke d hBy

som

stengsild. Jeg

tror

d t e n f i s k m pumper silda p& er for hard og dermed foninges kvaliteten. Ellers m&

jeg f& legge til at den storsilda vi har omsatt har vært av aller beste merke.

Den er

og&

b l i meget godt motatt pA det utenlandske markedet, sætig i Tyskland hvor den norske storsilda er M i hilst velkommen tilbake. avlutter Halvard Lerq jr.

for lite i mottaket i dagens situasjon.

Det trengst kapital til l bygge opp mottaksapparatet, og 8konomi er relativt svak i eyeblikket. Jeg er foiPwng ikke tilhenger av de store sentraiiie moitakene, tilfeyer Lemy.

Oppmaling

Det er n& forbudt h levere vintersild ti l mel- og oljeindustrien.

h

silde- fangst skal inntil videre

g&

utelukkende til konsum. Ved forrige vintersildfiske i begynneisen av 197O-h kunne

No-

regs Sildesalslag fordele fangstene pA alle

mottakene,

deriblant oppmaling.

-

Oppmaling har fatt etiketten -fy*

pA seg. Men d lenge leveransene er store nok til l tilfredsstille ett-

len pA konsummaiketdet er det ingen

=skam. l la noe sikl

g&

til mel- og oljeindustrien. I det 8yeblikket konsum- matkedet er mettet, blir det derimot

@let for muligheten til l levere til oppmaling. Det er lettere og mer km- gomtf0riiskemehleveresildtil0~~- maling, og det er

en

slik situasjon som kan være uheldig for næringa. Dette er en mulig konkurrent til de

som

omset- ter sild for konsum, understreker Lemy,

som

formrtg er skeptisk til notfanget sild.

Kunngjering fra

Garantikassen for fiskere

Takst av 8elvtiMrket fangst

1. Ved krav om garantilott m l godkjent takst av sehrtihnrket fangst foreligge fer tilskudd kan beregnes.

Slik takst kan foretas av fiskerinemnda eller den nemnda bemyndiir.

2. 1 forbindelse rned ferieordningen, kan takst foretas av den enkelte selvtilvirker.

108

^{F.G. nr.} 4. uke 8,1984

Mindre saltfisk

Island hadde nedgang i saitfiskproduk- sjonen sin i 1983.1 alt bledet produsert 48.000 tonn mot 60.000 tonn i de to foreglende h. Av dette bie 47.435 tonn eksportert, mest til Portugal som mottok i alt 24.520 tonn. Nest st0rste I

e k s p o m e d har Island i Spania. i 1983 mottok de 8.575 tonn islandsk _I saltfisk.

-

New from Iceland

-

gishets Gang

Salgsdirekter Arne Johannessen:

- Vintersilda må også

kunne leveres til oppmaling

- ^{Mye har endret seg si-}

den vi sist hadde vinter- sildfiske. Den starste for- skjellen er nok forbudet mot levering til mel og olje.

Etter at det ble Apnet for vintersildfiske igjen, har vi ikke hatt en aoverlapsven- til*. Men med hende sil- dekvanta i bra som kom- mer, vil det bli tvingende nmendig 8 la en del av det oppfiskede kvantumet

t

g8 til oppmaling.

-

^-

-

^P-

-

Det er salgsdirektnr Ame Johannescen i Noregs Sildesalslag som sier dette til F i i t s Gang. Han gjw det helt klart at dette er en sak som m& vurderes imgAende

s4

snart som mulig.

-

Det vil Mi umulig d fa omsatt silda dersom det ikke blir gitt g m t lys for levenng til oppmaling, som slett ikke

er

M g anvendelse

av

rbtoffei, under- m e r Johannessen. Han karakterise- rer den farste mheden med viniersild- fiske som vellykket og uten store pro- Werner for Sildelaget.

Interesse

-

Interessen for d delta har vært me- get stor, og p& bakgrunn av dette og sammen med beskjedne kvoter har vi

d e t regulere stramt. W i Noregs Sildesalslag har forsakl B mrate eventu- elle problem ved d opprette et sesong kontar i h u n d for d komme

sh

nær sildefeltene som overhodet mulg. Kon- toret har VM veibemannet og fungert meget tilfredsstillende. N& vi er ferdig med det farste het med vintersildfiske.

vil vi se naarmere de erfaringene vi har gjort for d std best mulg nistet til kommende sesonger med 0kende in- nsats i viniersildfisket.

Den norske storsilda er Mitt godt mottatt

H

eksportmarkedet, fotteiler Johannessen, men m a i i < m m

sene

har endret seg i den perioden den norske vintersilda il* har vært tilgjen- Selig.CTyskland.

er

pduk@am. lagt

om

til ii kunne ta imot mindre sild,

som

for eksempel Østersjasild. Maskinene er tilpasset mindre sild. SBledes har det ildre vært heit

uten

problem d komme inn igjen p& markedet.

Markedsfortrinn

- Dessuten

fmes det nd inn siM fra alle kanter. Danskene har bygd opp en stor sildeindustri og har klare markeds- fortrinn sammenliknet med

oss.

Farsl og fremst er nætheten til markedet en klar fordel for danskene. Dessuten er de medlem av EF, som _driver en typisk proteksjonistisk politildr. De haye toll- barierene gjer situasjonen for norsk sildeindustri meget vanskelig. Vare fortrinn i konkurransen om utenlands-

markedet er f0rst og fremst den haye kvaliteten. Dessuten foreg& fisket nær kysten v&. Vi har videre ekspettice. en g d t utbygget hyseindustri og dyktige ekspomarkedsf~rere. understreker Johannessen.

Einar Johannesen i Eksportutvalget for fersk sild opplyser til Fiskets

Gang

at eksporten av norsk storsild har gBtt tilfredstillende.

Begrensede muligheter

-

Det er imidlertid 'begrensede mu- ligheter p4 eksportmarkedet, og vi ser en Mens til synkeride 8tbrs~seI farste og tremst p& grunn av prisen. De desidert mrste markedene for norsk vintersild er Danmark og Vest- Tyskland. Pr. 15. februar hadde Norge eksporiert 1004 tonn rund fersk sild til Danmark og 76 tonn filet. Vest- iyskeme importerte 1045 tonn rund sild og 288 tonn filet. Storbritannia og -

Frankrike er og& to relativt store av- takere for norsk storsild. Totait er det i denne perioden eksportert ca. 2550 tonn fersk vintersild, forteller Einar Jo- hannesen.

3%' Øystein Økland

DEN ESTE

- Den best silda jeg n e en gang har smakt.

Det sier 75 år gamle Hallvard Lerey om stor- silda som n& er tilbake p& middagsbordet igjen.

Veteranen i norsk fem-

kf iskomsetning har selv- sagt ikke glemt kvalite- ten på vintersilda under de store sildefiskeriene i agamle dager», men denne silda fanget uten- for Mare-kysten n& i ja- nuar var n& likevel maka- laus!

- H a l l i r a r d ~ b m y i w r i k ~ - I stikke innom kontorene til swinen Hallvard jr. ut p4 Bontelabo i Ber- gen. særlig n& & den ettemaktede storsilda er tilbake.

-

N I g& vi spennende tider i mate. Jeg har vært sikker p4 at silda ville komme tilbake og nA er det bare A ruste opp til I kunne forvalte disse ressursene p& en skikkeiiig mate. sier Lemy

som

f&

ger spent med.

-

^{Fore- er det}

langt r o l i r e nA. FBT var alle heit

vil6

da &rsikffisket startet, min- nest Lerq med et smil.

-

Selfdgelii er all denne avis- skrivingen og den oppmerksomhe- ten storsilda har fatt i vinter den aller beste form for markedsopplys- ning. Alle snakker om silda, og dermed blir forbrukernes interesse og& vekket, mener Lerøy.

I en alder av 74 Ar trakk Halvard Lerøy seg tilbake som fiskeekspor- bar i 1982. Han hadde da bak seg 60 meget aktive år i denne bran- sjen.

-

Jeg begynte som kokk ombord pA fars fiskebAt. Jeg kan huske at det var strevsomme dager da vi var ute etter silda. Det var krdi arbeide hele tida. Far miltte dra meg opp tidlig om morgenen og jeg minnest han sa at = n I m& du st4 opp Hallvard. Du har nA sovet i seks timer, og det f& være ^nokæ.

SILDA

1 1927 startet Hallvard Lemy opp med fiskeekqmt. 1 1935 omsatte han totalt 75 000 hahrkasser. To &r

senere

eksporterte han 35 500 kas- ser til ut&landsmarkedet og

da

i hovedsak til England. Bare 10 000 kasser gikk til innenlandsmarkedet.

W e fisker

og

eksporter kunne oppleve trange tider

n&

silda ute- ble. Det var i aller meste grad risikobetont virksomhet.

-

SpørsmAiet var imidlertid å ar- beidet for fullt til vi var ferdig. Det var aldri snakk om ta det med m.

Jeg kan huske fra mellomk@ra at jeg matte stA opp midt pA natta, og jeg var selv med i arbeidet bade lerdag og smdag i de hardeste sikleperiodene. Vi mAtte arbeii 12-1 6 timer i dagnet p& det meste, forteller Lemy, som gleder seg til I ligge p3 sjnen

og

fiske med line ute ved Sotra n& det etterhvert.

Øystein 0kland

l Tdlekspertise snsket -

Utviklingen av iisket i Seatiie- om&let, med stare veM pA bunntdi- ing eiter torsk, Apmr nye muligheter for nordmenn. I USA er man nemli p4 jakt

1 10

^{F.G. nr. 4, uke 8.1984}

etter fagkunnskap og knowhow net- topp p4 dette omddet.

Det

er

bergenseren Per-Odd Keul (40). visepresident

og

direldw for

m-

bys Bank International Ltd. i Seattle, somsierdettetiltidsslaiftetNæringi

M.

Keul

er opptatt

av I invitere nordnorske interescer til I se naemiere p& de mulighetene

som

byr seg i Seattle, og han f dat 10 av de dyktigste og mest kaphisterke reder- neilandsdelensluitetsegsammeniet

lagttilSePittle.Etpaits-

""i! nye, toppmdem.

t & b i det norslqnegede SeatUe-

om*.

Amerikanerne wisker utvilsomt hl norskmedvirknitiI&slyikesinhav- g h d e fisk*. En videre utvikung av iisket eiter torsk kan skapes via norsk medvirkning.

V i m i n - M r e m d e d i m i Fe kemes Bank i Troms~i, Roald Ekanger, SiertilNætingiNordatserinseutspill fra norske fiskeriineresser og redere vil

M

hilst veikommen av tilmarende kref- ter p4 USA's vesikyst. Ekanger kan- opplyse at norsk-amevikanske fiskere har rettet henvendelser til F i

Bank

i Norge med forespersler

om

s e r i e s e n o r s k e ~ b j l

nyei- i USA.

Odd Vik, Farsund, har fått leyve til A overta m/s ~Aumar*, R-6-KV, som n I tilherer Ingbjem Vingen p3 KvitSPry.

.Anar* ble bygd i 1958 og ombygd i 1966. Den er p& 35 brt.

og lengste lengde er 18.07 m.

Kantein Stelen, Mhlsund, har fatt layve til A drive med ringnot eitef sild, makrell. lodde. brisling og kolmule med rnls =Havsnurp*, W195-MD. S m e tillatte laste- kapastet er satt til 4.000 hl.

~Havsnurp er bygd i 1957 og ombygd i 1979. Den pA 276 brt.

og lengste lengde-'kr 39.24 m.

g s k e t s Gang

Minner fra storsild-vårsildfisket

ved Anders Torget

Landnotfiskere klar for kasting

Det var min første tur på vintersild- fisket og det var selvfølgelig med landnot. Vi hadde ligget ørkesløse fra midten av januar til slutten av februar uten å ha vætet nota. Ba- sene kom da til at vi matte forsøke å flytte litt på oss. og vi dro sørover på vestsiden av Bømlo. Der var litt sild. men det var så lite at det lønnet seg ikke å hefte seg med det.

Så en dag brøt vi opp derfra og gikk gjennom Kuleseidkanalen, og litt wrover på østsiden av Bømme- løya. Da kom vi rett opp i det. En gruppe landnotbruk holdt på med et stor-steng, og vi skulle få det fram til låseplass, og de hadde bruk

for oss også. Dessuten kjente vår bas basen som hadde hovedkastet, og det gjorde også sitt. Vi kom i aktivitet med det samme, og fikk det fram til låsplass. Man fikk godt salg på det til henstand (eller solgt i s j e n som man sa) til en eksportør fra Haugesund. sa vi gjorde en forholdsvis bra tur til slutt.

Anders Torget, som _{også har} laget forsiden til denne utga- ven av Fiskets Gang, har selv vært sildefisker i mange år. I denne artikkelen tegner og forteiier han om hvordan for- holdene var dengang ...

Kokken på plass i byssa

Et kapittel for seg var proviantfor- holdet. Kaffe, havregryn. erter, fyrstikker, kull og ved var felles.

Privat var brød, margarin, sirup, sukker og saltkjøtt. Saltkjøttet ble hengt opp utenpå bysseveggene. og den dagen man skulle ha kjøtt og erter til middag. gikk hver mann og skar et passende stykke av det som hang på bysseveggen, og for hver mann skulle vite hvem sitt kjøtt- stykke det var, hadde hver mann pinne med merke i, som ble stukket i kjøttstykket. Av og til hendte det at pinnen kunne gå ut av stykkene under kokingen, og det var ikke sjelden at man da kom i krangel om

F.G. nr. 4, uke 8.1984

1 1 1

Kokken pd plass i byssa.

- I hvem sitt kj0ttstykke det var. Men merkelig nok, poteter måtte not-

L.', ^-

^&ren, e l e r rederne holde.

Opptak til

«Isadampen»

I

alminnelighet ble landnotsilden tatt opp til eisadampen* som det het. Disse isebåtene var i starre- slesklasse

7400

tonn, til

ca.

1500 tonn. Disse båtene kom altså til låsplassen med kasser og is om bord, og arbeidsgjeng, eller is- siauere. Disse hadde dreiende ti- mebetaling fra de gikk om bord til de

gikk

i land ved båtens utreise til

I England, Tyskland eller Frankrike.

-

I ~ 6 4 . t - h s l ~ d -

batene var brennevin-lokkingen.

L I Men dette var i en tid som ligger Litt

l - ^=-M lenger tilbake. Det var helst isafor-

I mannen som stod for denne bren-

-

7--

^{I I} nevinstrafikken om bord.

Når

I - notbåten kom til skutesiden lastet med sild, måtte 3 mann av fiskerne

I

l m

- nnptak til a l s a h p e r

-

om bord i isabåten.

En

måtte stå ved nokken, og hive hektoliteren -(eUelXdd*-aIldre

styrten eller risten, og den tredje var tall-mann.

Når

notbåten var utlosset, måtte tall-mannen til isa- formannen og få seddel på båtlas- ten, og det var altså her, som man sier, tampen brente, Vedkomm- ende tallmann ble lokket med bren-

nevin til å ettergi

så

_{og så mange} kasser, mål, eller hektoliter for ,k dracnbadikkagpåct helt-

sildelås utgjorde dette ikke så lite, men man fikk omsider bukt med dette uvesenet.

Vårsildfiske ved lysing

Vi lå og lyste etter sild på vårsildfel- tet, ved Mrenden av Karmay. Det kom ganske bra med sild i lyset, men det var

så

hard stram at det var lite nytte i å kaste. Vi skulle da vente til strammen gav seg ved stramskiftet etter midnatt og kaste da. Silda st0d.i lyset hele tida. Vi hadde fått ringene på plass, og begynte å ta inn not. da strømmen kom den andre veien, og like stri som før. Den la nota mot en grunne og rev den i filler. og selvfølgelig,

/

-

- -

.

_{C - . - - - -}

. - _-

^{. -} _{ingen fangst.}

-

^{- -} - . *

/-- ^- -

y -

-

- -

-

--

^.

R

- -..9---I---- A:.. .+ -... -... Aktivitet på sildefeltet ..

^.?

- 5 . ^{: t . _}

. .

^- Det var i Feiefjorden. En hel snur-

- -

.-.

^{> = =}

^-

^- _{peflåte var samlet.} Silda sto djupt

til å begynne med, men den fleitet tpå kvelden så mange fikk

kom ilag med en forholdsvis stor snurper som hadde et ganske

1 12

F.G. nr. 4, uke 8.1984

bra kast. Vi la v h e dorryer på kastet

på

vanlig måte, og alt

gikk

bra. Vi

fikk

håvet last ganske raskt i lanbaten. Han håvet med to hå- ver. Men idet

w

r-si

kastet, bakket han med full fart akterover. Ankerkloen hans fakket i nota som var tatt inn på not- dorryene og flekket en stor flenge.

Men de var raske og

fikk

fisket revnen

til

seg til vår båt kom på plass, og da var vi berget. Det var ubetydelig med sild vi mistet, og vi nkk håvet last i vår båt også. Da vi var ferdige og hadde greid nota, var vi drevet så langt nord at vi var tvers av nordenden av Fedje, og da kom stormen.

Storkast

Vi lå vest av nordre Jæren. Der var bra med sild, og mange gode fangs-

- t ~ M e n - & e s w n ' - a -

mange

gikk 2

båter ilag om kastet.

Vi kom ilag med en båt som hadde et stort kast. Vi var kommet

så

langt at vi s k d e til å tarke opp silda, at vi kunne begynne å håve.

Da hørte vi et smell aktenit ved den andre båten som 1% på kastet.

Det var flå-tennelen som var slit- net, og i samme ayeblikk var nota revnet tvers over, og silda strøm- met ut. Det var ikke noe vi kunne gjøre, men vente til silda var borte

så

vi kunne ta inn en revet not.

På veg fra storsiidfeltet

Vi kom

til

området vest av Fåfjor- 4-f.j-derfore-

gikk kasting, og det var ikke

så

lenge før vi £&k laste opp.

Vi

gikk

f a s t inn til Mål~y, men der var ingen mulighet for lossing.

Vi ble dirigert videre

til

Bergen, men fant skulle vil forsØke å få losset av dekket i Florø. Det gikk i orden. Vi fortsatte til Bergen umid- delbart etter lossingen i Flora.

I Bergen lå en mengde snurpere med sild, og vi ble dirigert videre til Haugesund med silda. Men heller ikke der ble det lossing i farste Aktivitet pd sildefeltet.

omgang. Man ville ha

oss

helt til Skudeneshavn for

å

losse der. Vi var også på vei dit, men SA kulte det

så

opp med sydlig vind, at skippe- ren ikke fant det forsvarlig

å

gå lenger. Han tok kontakt med Silde- laget i radiotelefonen, og forklarte

e

T~rking av not

Ved landnotfiske var det regel at hvis man hadde not med, selv om den ikke var brukt under kasting og lås-setting, så fikk man fun notpart for denne nota, ved oppgiar etter kasting.

Men det hadde hendt at notbruk hadde utnyttet dette forhold

De hadde altså en liten notbåt, men ikke noen not i dem.

De rodde med notbåten til et avsides sted, hvor der var lyngmark med stor lyng, og der rev de så mye lyng, og fylte i båten, at det utgjor- de omfanget av en middelstor not.

Og deretter dekket de lyngdyngen med pressenning.

Straks

etter kom for det man trodde var not, men som

var

en iyngdunge.

Landnotfiskere ventet på silda

Det var i et lite fiskevær, og man var kommet til andre uken i januar.

Det var ailerede kommet en del tiireisende landnotbruk, de bruk som harte hjemme omkring fis- keværet.

Det hadde vært uvær

og

sjagang

på dagevis,

og siida lot vente pi seg. Men d var det en av basene ved et av gjemstedbxukene. Han trosset været og fikk lettbåtfolkene med, og rodde ut til de vanlige områder hvor storsiida a k t e land

når

den kom. Han kom i

siida med

en gang. Men han hadde altdi ikke noen notbåt med seg, d han måtte skyndsomt

dra tilbake igjen

og alarmere.

Men så hadde det seg siik at presten i bygda var i bedehuset den dagen, og da var der aiitid fest med bevertning og stor stas. Og Oftest gikk mann av huse i bedehuset da.

Og

omtalte notbas hadde ikke an- net

å

gjare, han måtte gå i bedehu- .set a ta

tak 1

ioikene sine. o g

etterhvert som dette ryktes t8mmes bedehuset for voksne man&&.

Man kom altså tilbake med not og kastet o&, men silda holdt på 5 dra nota ut av notbåten.

Til slutt la de nota så skr;ltt at

silda

kom seg under nota, og de fikk den ikke.

Imidlertid ble det kasting senere,

men det var ikke siike mengder av

sild da, som farste dagen.

Merking av redskap. FiskeridireMsren vil gjwe oppmerk8pm pA Fiskeridepaitementets forskrifter av 5.2.82 (J. 15/82). Det heter her b1.a. i g 1: *Mentite&meriring innenfor og utenfor 4 nautiske mil. FaststBende og drivende fiskeredskap som i sjmn 1 den norske skonorniske sone, skai være tydelig merket med vedkom- mende kt@ys distriktsmerke. Dersom regi- streringsplikiig farm ikke nyttes, skal red- skapet være merket med eierens navn og adresse. Minet ett av vakene og redskapet skal være pBfM merke. Not eller mær (pose) som skal brukes tll ibsettlng, merkes som bestemt i finste ledd, likevel slik at minst to vak skal være forskriftsmessig merket. Merking skal foretas p4 seive redskapet, hvis dette Ikke har vak. Med vak menes l denne paragraf og& blbr og b0yer.u Lewring8dlvtale, gamsild. NAr det gjelder gamsildiisket vil en særlig gjwe oppmerksom pA felgende: For 4 unngA at gamsildfangster delegges, er det viktig at alle som skal fiske sild med gam, wrger for A ha sikret seg avtale om leveranse br de gAr ut p4 feltet.

Forskrift om endring l forskrifter for utmelse og konfroll av fisket etter norsk vikgytende sild i 1984.

Fiskeridirektmm har 30.1.84 med hjemmel i ettei tlllatel~ fra Flskeridirektoratets~ kon- g 14 i kgl. res. av 23. desember 1983 (nr. troliverk eller det salgslag som har o set- 1 130) bestemt: ningsretten overtas av en annen kvote,

t

aver I forskrifter for utevelse og kontroll av Innen samme farbygruppe. Slik Ull telse flsket etter norsk vdrgytende sild i 1984, gitt kan bare gis n&r den

som

skal verb av Fiskeridirektniren 23.12.83, gjrwes feig- restkvantumet befinner seg pA feltet er ende endring: utrustet for fisket pA angjeldende tid unkt. ~vertagelsen m& skje uten vederta

i

*. I 5 skal lyde: Il ~OveMng av ~[)stkvantum i /Aset. Denne endring trer i kraft straks. Dersom det ved opptak av sild for levering til kjeper viser seg at det vil være et restkvan- tum Igjen i 1Aset etter at vedkommende Forskrifter har etter denne endring fa fartnry har fylt sin kvote, kan dette kvantum ordlyd:

Forskrifter for utmelse og kontroll av fisket etter n0k vårgytende sild 1 1984. I

Med hjemmei l

g

14 i kgl. res. av Kontroilen gjennornfwes forbJnnsvis r Rb D.dwember l983 har Fiskeridirekkiren 23. ket pAbegynnes. desember 1983 bestemt:

F 8

1 VIrkeornrrBde

9

3 Innmeidingl Idssening. Dlsw, forskrifter gjelder for utaveise og Alle not- og trilfangater kontroll av fisket etter norsk vArgytende sild ti1 det salgslag som har omaetnin nord for Klovningen (61" 56' n.br.) i 1984. Sikl

som

fanges med not i 1 .l r31 -3.84 skal bare g 2 vedkommende salgslag Kobvil

m

fanges med not Fiskeridirektoratets kontrollverk kan pAby at 31 .l 2.84 skai i8asettes. D faWy skal framstilles for kontroll av at de har omsetningsretten kan fastsatte vilkllr hr drive fiske er oppfylt. dette pM.

Forskrifter om trblfrie soner utenfor den norske fiskeri- grense.

I medhold av Q l nr. 6.3. ledd, I fotskriiter om trM soner fastsett ved kgl. res. av 31. januar 1975 her Fiskeridirektniren den 10. februar 1984 foretatt felgende endring: I Q 1 nr. 6 PA Moskenesgrunnen avgrenset av reite

w

linjer trukket gjennom f~lgende posisjoner: Fra 68" 10,5' n.br. 12" 02' o.l., derfra vest nordvest bli 68" l6,9' n.br. 11" 5' 0.1.. der- fra nord nordest til 68" 22,5' n.br. 1 1" 28' 0.1.~ derfra eat ti1 68023,5' n.br. 1221' o.l., derfra en rett linje tilbake Ul 68' 10,5' n.br. 12" 02' 0.1. Il Disse forskriiter trer i kraft stralcs og gieider til og med 30. april 1984. Etter disare endringene har forskriftene av 31. januar 1975 om trAlMe soner utenfor den norske fiskerigrense felgende ordlyd: 9 1 Det er forbudt A fiske med trU i felgende omrAder og til felgende tider: 1. PA Jennegg&Malangsgrunnen avgren- set av rette linjer trukket gjennom feig- ende posisjoner: Fra fiskerigrensen 68'50' n.br., 13" 50' 0.1.~ derfra nordover til 6P09' n.br., 13" 37' o.l., derfra nordestlig til 690 33' n.br., 15" 32' o.l., videre til 70" 00' n.br., 18" 28' o.l., og derfra rett- visende 0st til fiskerigrensen, 70" 00' n.br., 1P 28' 0.i. I tiden fra og med 20. oktober til og med 20. mars.

2. PA Hjeimwybanken avgrenset av rette linjer trukket gjennom falgende posi- sjoner: Fra liakerlgrensen 71 17' n,br., 23'47' 0.1., derfra retIvis8nde nord til 71" 50' n.br., 23' 47' o.i., derfra remis- ende t11 71" 50' n.br., 25"40,5' 0.1.' og derfra feitvisende syd U1 fiskerigrensen 71'23' n.br., 25"40,5' 0.1. I tiden fra og med 1. november til og med 31. mars, 3. PA Nordbanken og Øverbanken avgren- set av rette linjer tnikket gjennom blg- ende posisjoner: Fra fiskerigrensen 70" 56' n.br., 300 10,5' o.i., derfra nord0stiig til 71" 12' n.br., 30" 43' o.i., derfra sydmtilg Ul 70" 45' n.br., 31"' 0.1.~ og derfra syd- vestiig til fiekerlgrensen 70034' n.br., 31' 29' 0.i. I tlden fra og med 1. oktober ti1 l. l?laR. 4. PA Rastbanken avgrenset av rette linjer trukket gjennom fdgenb po8isjoner: Fra flakerigrensen 6P 15' n.br., 11°25,5' 0.1.~ derha rethrisende vest til 1(P 48' 0.1.~ derfra nordover til BP 30' n.br., 10'41' 0.1.' derfra nordmtover til 6P 53' n.br., 11' 15' oj., derfra rethris- ende mt til ffskerigsensen 120 10,5' 0.1. I tiden fra og med 1. januar tli og med 15. april. 5. P& Storegga avgrenset av rette linjer trukket gjennom falgende posisjoner: Fra 63" 00' n.br., 050 15' 0.1.~ derfra reitvisende vest til W 53' ok, derfra nordestover til 639 27' n.br., 05' 24' 0.1.~ derfra rettvisende +%t til 0S048' 0.1.~

derira en rett linje tilbake ti1 83' 00' n.br.. 05' 15' 0.1. Forbudet gjelder hele Aret, og bare for farteyer starre enn 35 meter (112 fot) lengste lengde eller over 200 BRT. 6. PA Moskenesgrunnen avgrenset av rette linjer trukket gjennom algende posi- sjoner: Fra 66" 10,5' n.br., 12" 02' o.l., derha vest nordvesi til 68' 169' n.br., 11" 15' 0.1.~ derfra nord nofdmt til 68"22,5' n.br., 1 1" 28' 0.1.~ deri ra 0st til 68" 23,5' n.br., 12"211 o.l., derfra en rett linje tilbake til 68' 10,s' n.br., 1202' 0.1. Forkidet gjelder I tiden fra 10. februar 1984 kl 0000 og til og med 30. april 1964.

0

2 Straffebeetemmelsene i lovens 3 annet iedd kommer Ikke til anvendelse. § 4 NAr særilge forhold foreligger, kan Fiskeri- departementet for enkelte fartoy gjere unn- tak fra forbudet i § 1. Fiskeridepartementet kan likeledes fast- selte unntak fra forbudet i § 1 for fiske med emdmasket tri1 etter lodde eller reker. Fiskeridepartementet kan gi nærmere reghr til gjennomfering og utfylling av regle- ne l dim forskrifter. § 5 Dlsee hkrlfter trer i krafl straks.

§ 4 M meitom kvo(e

w

iangst

ETn.

fartny mi ikke fange elkr stiaire fangster enn det som rna ansa nedvendig for A fylle fart0yeta fastsat- politi oe/eller Fiskerldirek- kontrollverk finner at det er mrsfor- Ihtte kvantum og an- fartrays kvote, m4 anevarahav- ende pA forlangende slippe den ovenkyt- ende del av fangsten.

Ved W av restkvantum l Iliset. ved opptak av slld for levsring til n i IM etter at vedkommende sin kvote, kan dette kvantum fra Fiskeridirektoratets kon- som skal overta angjeldende tidspunkt. kelsen m4 skje uten vederlag.

Ibmttlng mA det p8ses at kvantum sild 8tAr i forhold til Ibts volum. ethvert Inm (ankommet) i8stolfpiutl med anglveise w mottaksdato og levem der (fangstfarby og kvotehaver), dut$eb delnummer, fangstdato, fangstkvantum, fangstated og fwingsfartoy. § 8 straf. Den som forseitellg eller uakbomt overtrer disse bestemmelset eller medvirker heitll straffes med W. Forsek straff88 pb $am= me mAte. § 9 Ilaalmdelse. Dlem forskrifter trer i kraft straks og gjelder Ul 31.12.84.

Q

10 WheveEse av Mm thkmr. FlskerldirektPirens forskrifter av 15.8.83 oppheves fra 23.12.83. OvenWn~ av rBBtkvanhnn. Fiskefldirektaren vil q/eie oppmerksom pb

I

r r at den foretatte endring av

8

5 i forskriftene V r steng ikke er merket med fa- registreringsmerke ke pB. annen mAte fremgAr m nytter redskapet, kan Fiskeridl- ei8 kontrollverk eller politiet slippe

innebaerer en begrensning i adgangen Ul overfere restkvantum mellom tamy. Sllk overfering er nA kun tillatt mellom fartey med ringnotkonsesjon eller mellom fartgr med spesiell tillatelse fra vedkommende fiskerisjef til A fiske sild md not. Det w dledes Ikke tillatt for rlngnotfaitey eller andres notfart6y A overfare fenget til garn- § 7 hWy. Det er heller ikke tilldtt foc~fart@~med rlngnotkonsesjon A overfare til

tartey

med spesiell tillatelse fra vedkommende fiskerl- sjef til A Reke sild med not.

Ved lodderognproduksjon er omreknings-

taktonnr

7'58, slik at 1 tonn lodderogn vert avrekna med 738 ionn (=78,14 hl) ph kvoten. Leverlng av fakslodde og kapp id kon- lumproduksjon vert ikkje avrekna pA vedko- mande fartys kvote. Levering nemnt i tredje ledd m& kontrolle- rast av Fiskeridirektoratets kontrollverk, og fiarast saerskilt p4 sluttsetelen. 9 11 Det er forbode

A

fiske eller ha ombord lodde under l l

cm.

Utan hlnder av forbodet i farste ledd kan kvar landing ha inntil 10% i tal av lodde under minstemblet. Loddefangeter kan Innehalde inniil 10% Jki av vekta I kvar landing. Fiskeridirektiaren kan stengje omrbder deraom Innblandinga av sild oveiatig 10%. § 12 Fiskerldirekbren kan gje nærare forskrifter om gjennomfering og utfylling av deese forskriftene. § 13 Det er forbode & fare l land eller omsetje lodde fanga i strid med reglar gjevne i eller med heimel i dease forskriftene. 9 14 Fiskeridepartementet kan endre dessle for- skrifiene. § 15 Aktlause eller forseitelege brot av reglar gjevne I eller med heimel i desse forskrifte-

ne

vert straffa med mer. § 16 Desse forskriftene trer i kraft straks.

Reketrålfiske. Stenging av kyststrekningen Vesterålen - Rolvssy .

Med hjemmel i Fiskeridepartementets for- l. N 69" 20' E 160 00' skrifter av 15. desember 1983 om reguler- 2. N 880 68' E 16' 00' ing av rekefisket i Barentshavet med tilstat- 3. N 880 58' E 17 26' ende fjordomrbder, har Fiskeridirektoren 4. N 69' 09' E 17 36' den 9. februar 1984 fastsatt fdgende for- 5. N 890 09' E 16' 45' skrifter: 6.N69"20' E18'45' Punkt 4 i Fiskeridirektiarens forskrifter av 3. februar 1964 oppheves med virkning fra 10. februar 1084 kl 0000.

3. 1 Loppa

-

SerayaomrAdet begrenset av rette linjer mellom falgende posisjoner: Il Disse forskrifter trer i krafi straks.

9

2 Etter denne endringen har Fikeridirek& Di" forsk*r trer i kraft straks. Samtidig rens forskrifter av 3. februar 1984 falgende ~PP~M ~i*rktk&WfW'l8 fo*rifter av ordlyd. 29. desember 1963 med senere endringer. § 1 Det er forbudt &fiske etter reker med tr81 p& kyststrekningen VesterAlen

-

Rolvsey. For- budet gjeldw I fjordene og p& kysten, Innenfor 12-milagrensen i Vest-Finnmark, Troms og Vestedlen, begrenset av 71' n.br. i nord og 88%' N.br. I w. Untatt fra forbudet i fmte ledd er felg- ende omrider:

CI

l. I Malangen mellom 6W20' n.br. og ogo 40' n,br, og i Malangshola mellom 69" 40' og 6Q055' n.br., begrenset i eat av 18" 0.1. 2. 1 Andsijorden og VBgsfjorden begrenset av rette linjer mellom felgende posi- sjoner:

hold av hvalloven vil det l den grad det ikke oppnb tilstrekkelig frivillig avsUlelse fra deltakelse bli nedvendig A foreta en utvelg- Ing av hvilke fartnyer som skal fA delta. Prbritering mellom farteyene vil bli foretatt etter Innatilling fra fiskeristyrene. Fylkesvis tordeling vil bli foretatt nAr nevnte innstillin- ger foreligger. Det vil Mi avklart i 1- av februar

om

Wrenggranat skal innferes fra 1984- mongen. Detrsom sprenggranat blir pA- budt, vil det mAtte avholdes kurs for skytter- ne i lepet av april. Fiskeridepartementet vil gjennomfere felgende tiltak for A stimulere til frlvillig avgang fra hvalfangsten: 1. Det vil bli iverksatt en kondemnerings- ordning for fartnyer som har drevet hvaliangst i minst ett av de tre siste drene. For A yte tilskott m& fart0yets alder være mlnst 20 Ar for sUUfarteyer og minst 15 Ar for trefartayer. Tilskuddet vil bli utbetalt med inntil: a) 175.000 kr for farteyer i strarrelsen 0-29 BRT 250.000 kr for fartayer i swrelsen 3049BRT 325.000 kr for fartayer i stramilsen 70-99 BRT 375.000 kr for fartayer pA 100 BRT eller mer,og b) med inntil 2.500 kr pr BRT for farby- et. Denne satsen kan akes med 15% dersom motoren kondemnerer, sammen med fartayet. En vil stille krav til destruksjon og inndragning av farbyet8 samlede konsesjoner far tilskudd kan utbeta- les. Det vil Ikke kunne gis kondemne ringstilskott til fam som deltar I hvalfangst i 1984.

Ordnlngen vil bl1 utlyst saersl seknadsfrist 29.2.1984. 2. 2-3 hvalfangstfarbyer vil bli eng brskning. Disse fart0yene vil delta i den ordinære fangsten. A av bemannlngmituasjonen ved t kningsinstituttet tar en sikte pA 5 tokt i perioden juli-august. 3. ajennom reininigslinjene for Stat karbanks utlAnsvirksomhet i l hvalfanmtfaitniyer bli gitt priori behandlingen av staknad om 18 finansiere omlegglng til annen 4. Fiskeridepartementet vil draite rr ges Fiskarlag tiltak for d lette a gen til annen drift for farbyer sl Mr delta i hvalfangsten i 1984. 5. Frneiere som avstar fra & delt vil ved senere Ara konsesjon at il^ bli stilt likt med de

som

f&r &b

i42

med lert til «,

fB

mig &m- ukers a Fts- i4 vil ved for A R. I Nor- allin- i ikke 1 984 linger 1984.

Norsk fiske ved Færayane 1 1984.

Etter avtale av 31.1 1984 mellom Norge og Fæmyane om gjensidig fiske i hverandres soner i 1964, er de norske kvoter i fæwyisk sone i nevnte Ar fastsatt til følgende: 1. Bunnfisk (lange, blAlange, brosme, sei) 8.000 tonn, hvorav seifangstene ikke mA overstige 1 .l 50 tonn. Kvoten omfatter ogsd bifangst av andre bunnfiskarter med inntil 1.200 tonn til sammen, hvorav bifangstene av en enkelt art ikke mA overstige 570 tonn. Fisket fombMe drevet med henhoids- vis seigam og bankline. PA linene md det ikke være over 8 storkroker for hver 100 krok og heyst 8 storkroker for hver 100 favner line. 2. Maknll 15.000 tonn. 3. Kolmuk 30.000 tonn. Inntil 50 kolmulefarteyer kan gis fisketil- iatelse. Inntil 16 av disse kan fiske i sonen samtidig. I tillegg kan inntil 10 farbyer drive forsaksfiske (fiskeleting) utenfor det hovedfelt som til enhver tid fastsettes av det færeyiske fiskeriopp- synet.

&vel som fartey som skal fiske kolmule og makrell og fartay som skel fange brugde. Saknaden mA inneholde falgende opplys- ninger: 1. Fart0yets navn: 2. Radbkallesignal: 3. Registreringsmerke: 4. Hjemstedshavn: 5. Eiers navn og adresse: 6. Teiefonnr.: 7. Fwers navn: 8. Fartayets bruttotonnasje: 9. Farbyet8 nettotonnasje: 10. Maskinkraft i HK: 1 l. Redskapstype: 12. Fiakeelag det vil bli fisket elter: 13. For fartray som oppgir A ville fiske kolmule bes opplyst om farbyet pr. 25.2.1 984 vil være utnietet for kol- mulefisket: 14. Tidsrom for fiske: 15. Har farbyet fisket ved Færeyane tidligere. Hvis ja, hvilke dr?. 4. Brugde, inntil 150 tonn brugdelever. Denne melding kan som staknada- Norske fartay som har tillatelse til A Ilske dJBma Welig og pafar: i færeyisk fiskerisone i 1983, kan inntil videre fortsette fiske i 1984 uten ny tillatelse. For eventuelle farty som ikke har slik tillatelse mA det &es til Fiskeri- direktaren pA vanlig mAte. Sted Dato Underskrift Alle norske farby som etter 1.3.1964 ansker A fiske i færeyisk fiskerisone, md snarest og senest innen 25.2.1984 sende saknad om dette til Fiskeridirekte- ren, Poetboks 185, 5001 Bergen. Dette gjelder fartey som skal fiske bunnfisk