y
Roterende snøplog.NORGES
STATSBANER
DRIFTSBERETNING
1. 7. 58 - 30. 6. 59
Jernbaneverket B iblioteket
KIRSTES BOKTRYKKERI OSLO 1960
I) r
'- .)1
Driftsberetningen 1958-59.
Resyme av utvikl ingen siste dr iftsår
.]\[an skal først gjennomgå de reelle faktorer som har vært bestemmende for det foreliggende regnskapsresultat. Disse faktorer er i første rekke prisnivået, lønns- nivået, personalantallet, driftsomlegninger, Statsbanenes tilbud av transport- ytelser samt pris og etterspØrsel for disse.
Prisene på de materialer og forbrukssaker som vi nytter i den daglige drift, h"r vært relativt stabile, med en svak tendens til nedgang (f. eks. for kull).
Lønnsnivået hal' derimot hatt en tydelig tendens oppover. IndeksreO'uleringen
Cl\' juli 1958, gjennomføringen av 2. etappe a\' lØnnsklassehe\'ingen (l.l.59), øking i satsene for tilllepenger mv. har ført til at lØnnsutgiftene Økte med kr. 16 mill.
fra 1957-58 til 1958-59. Dette p,T tross av at Jlersonalantallet er gått ned med ca. 650 mann.
Videre er det et karakteristisk trekk at v;tre u tgifter til sosiale trygder har økt betraktelig. De nye alderstrygd bestemmelser fra l.l.59 vil således påføre Stats- banene en årlig merutgift på kr. 8. mill. Fra l. juli 1960 får \'i dessuten uførhets- trygd, hvor Statsbanenes utgifter \'il utgjøre ea. kr. 4 mill. pr. ,'tro Disse to trygder
\'il med andre ord tilsamlllen belaste utgiftssiden med kr. 12 mill. pl'. ;11'.
Som ne\'nt gikk antall driftspersonale ned med ca. 650 malln i 1958-59. Ned- gangen for fast personale og stadig tjenestgjørende ekstrapersonale utgjorde ca. 800 mann. DeL har imidlertid vært Øking i antall sesongarbeidere sett i relasjon til forrige år. Årsaken er at man har hatt i gang store in\'esterings- arbeider. Dessuten er man blitt tilført sysselsettingsmidler for beskjeftigelse a\' sesongmessig arbeidsledige. l-I vis man ser på personalan tallet over flere år og bruker 1952-53 som utgangspunkt - dette året lå personalantallet på topp -
\'iser det seg at vi siden den gang har hatt en personalnedgang på ca. 3000 mann (10,7 Y{).
N;t skulle man tro at en slik personalreduksjon ville gi tilsvarende utslag på utgiftssiden. Dette hal' imidlertid ikke vært tilfelle. Rent bortsett fra lØnns- stigningen, er forklaringen denne: De fleste som slutter i jernbanens tjeneste, går over i pensjonistenes rekker. Dette medfører større underskudd i pensjons- kassen, både pa grunn av at antall pensjonister øker og at bidragene fra aktive Ljenestemenn g,h ned. Og underskuddet i pensjonskassen dekkes som kjent på egen post i vårt driftsbudsjett. Dette underskudd steg siste år med over kr. 8 mill.
og utgjør nå rundt regnet kr. 50 mill. Denne post sammen med a\'setningen til fornyelser på driftsblldsjettet (ca. kr. 50 mill.) svarer altså fOl' ca. kr. 100 mill.
av Statsbanenes totale underskudd p;t kr. 173 mill.
Av andre faktorer som har influert på utgiftssidell, el' blant allIlet dieseli- seringen, ut vidclse a v den clektri fiserte driftslengde og endringer i toggallgen .
1958-59 var et gjennolltbruddsål' for dieseldriften. DiesellokomotiveIles løp (kjØrelengde) Økte lI1ed over 100
'/e .
Antall damplokomotivcr gikk ned med 44 eller 13,/6 og damplokomotivenes lØp med 3376. Kllllforbrllket gikk ned med ca. 33 70 eller med 50000 tonn.Den elektrifiserte driftslengde økte med 79 km, idet Østfoldbanens østre linje (strekningen Ski-~Iysen-Sarpsborg) ble ,otpnet for elektrisk drift den 5.12.58.
SLatistikken \·iser at toggallgen målt i antall togkm, Økte med omkring 1 ){, sisle drifts;u·. I siste lO-års periode har vi hatt en stor Øking i toggangen, særlig for persontrafikkens vedkommende. Tilbudet av tog/transporttjenester har med andre ord Økt. Et negativt trekk el' imidlertid at trafikken målt i antall reiser og antall tonn gods, pa langt nær har økt tilsvarende.
l det følgende er angitt en del tall for trafikkytelsene i 1958- 59:
Trafikken \,al' a\' omtrent samme størrelsesorden som i 1957-58. Vi hadde en nedgang på 0,7 mill. i antall reiser (1,6){) og en litelI oppgang i antall tonn
(ekskJ. mal m Ofotbanen) for godstrafikkens vedkommende (0,3 10). TrafikkelI på Ofotbanen \'iste en betydelig svikt. Det hle transportert hele 10
'7"
mindre malm enn året forut.l\Iålt i henholds\'is personkIll og tonnkm viste persontrafikken en oppgang pa 0,3
'70
(6000000 person km) og godstrafikken (ekskl. malm Ofotbanen) en oppgang på 2,7%
(27000000 tonnkm) fra 1957- 58. Malmtl'ansportene p,oL Ofotbanen viste en nedgang på 10,5'70
målt i tonnkm.Det var ingen takstendringer i 1958-59, Samferdselsdepartelllentets forslag om heving av person- og goclstakstene fra 1. mai 1959 ble på grunn av pris- situasjonen, ikke imøtekommet av Regjeringen.
Plassutnyttelsen i våre persontog \'ar 35
%
og lomvognkjØringen for gods- vogner var 22'70 ,
h\'ilket er noe ugunstigere enn i 1957-58.Trafikktallene for 1958-59 ligger stort selt på samme nivå som ,het før. Del samlede transportvolum for landet som helhet har gatt opp i samlIle tidsl'onl.
Hovedstyret har i Rasjonaliscringspl,lIlen pekt på en rekke forhold som etler dets mening ligger til grunn for denne stagnasjon, blant annet at biltrafikken ikke betaler sin samfunnsmessige andel i u tgiftene til veiene, manglende sam- ordning av samferdselsmidlene, særbyrdene som hviler P~l jernbanen blant annel på grunn av rute- og transport plikt osv.
Regnskapstallene for 1958- 59 ser i korthet slik ut:
Inntektene er gått opp med kr. 6,7 mill., d\'s, 1,6
'7e .
ne la kr. 15 mill. lavere enn vedtatt budsjett, d\'s. en s\'ikt på 3,4'70 ,
som særlig henfører seg til gods- lrafikken. Da \'i i 1957 satte opp forslag til inntektsbudsjett. forelå del en helt annen situasjon. Man fikk hØsten 1958 og deh'is våren 1959, et tilbakeslag i konjunkturene som bremset på produksjonen og \'areomsetningen. Følgen for NSB ble mindre transporter enn man hadde regnet med i budsjettet for 1958- 59.De løpende driftsutgifter til administrasjon, drift og \'edlikehold, gikk som fØlge av stigende lØnnsnivå og nye trygdeutgifter, opp med ea. kr, 9 mill. i 1958- 59. Dette tils\'arer 1,8 c;'o. Her er ikke tatt med avsetting til fornyelsesfondet eller dekning av pensjonskRssenes underskudd. Disse to utgiftsposter som ikke inngår i de lØpende driftsu tgifter, u tgjorcle tilsam men kr. 98 mill., d vs. kr. 6 mill. mer enn i 1957-58.
De lØpende driftsulgifter lå kr. 19,2 mill. lavere enn budsjetterL. Dette gunstige budsjettavvik skyldes fØrst og fremst at nedgangen i personalantallet var større elln man hadde regnet med. Utgiftene ved stasjonene og til energi for togfram- fØringen la betydelig under det budsjetterte beløp.
Nål' underskuddet pa driften, dvs. forskjellen mellom de løpende driftsutgifter og driftsinntektene, pa tross av de oppnådde reelle besparelser, steg med kr. 2,3 mill. til kr. 75,6 mill., skyldes dette særlig lØnnsstigningen, de nye bestemmelser um bidrag til alderstrygd og dessuten s\'ikten pa inntektssiden på grunn av kunjunktura \·slapningell.
Legges fornyelsesavsettingen, pensjonskassenes u nclerskudd mv. til belØpet fur lIllderskuddet på driften, fremkommer totalt u1IdeTslwdd, - Dette utgjorde kr. 173 mill., dvs. kr. 7,4 mill. mer enn i 1957- 58. Denne Økning i totalunder- skuddet skyldes foruten de faktorer som nettopp er ne\'llt, særlig at pensjons- kassenes underskudd økte Illed kr. 8,2 mill. til kr. 48,4 mill.
Statsbanenes rasjonaliserillgsplall a \' 1958, som ble om tal t på samme plass i fjorå rets driftsberetn ing, er na slu t thehand let av Departcmentet og Stortinget.
Stortingsdebatten og Stortingets ved tak i januar 1960 innebærer en oppslu tn ing om rasjonaliseringsplanen og i flere henseender et avgjort brudd med den sam- ferdselspolitikk som tidligere har nCl't ført. Vedtaket stiller Statsbanenes ledelse overfor en kjempeoppga\'e i den 10-i'trs periode for gjennomføringen som vi alle- rede er inne i. Høyere myndigheters hjelp og støtte el' imidlertid OgS[L nødvendig om planens mål - en teknisk/Økonom isk sun t arbeidende jern han ed rift i ~ orge - skal kunne realiseres.
Innhold
1. Banenettet
2. Driftsøkonomiske oppgaver og resultater samt il1\'esteringer \'ed driften 2. 1. Statsbanenes balansekonto.
2.2. llll'estert kapital i rullende jembanemateriell og , den elel al' eie faste anlegg- som er gjenstand for fornyelse
2.3. N yin vesteringer og fornyelser 2.4. Driflsresultatet
2.5. Driftsinn tek le l'
2.6. Driftsulgifter
2.7. Økonomi tjenesten \'ed NSB 2.8. VenJisirkulasjon I'ed !\SB i 1958-59 3. Driftsyleiser (eller NSB's lilbud a\' transportylelser)
4. Tmfikkylelser (eller etterspurte lransporlytelser fra trafikantene) 4.1. Personlrafikk
4. 2. Godstrafikk 4.3. Trafikkutl'iklingen
5. Beretning I'edrørende de enkeile fagområder.
5. 1. Bane og bygg 5. 1. 1. Linjen
5.1.2. AI'beidssparende anleggsutsty,' 5. 1. 3. Bruer
5.1.4. Tuneller
5.1.5. Snørydding- og- AOlllskarlc,' 5. 1. 6. Bygninger
5.2. rerksteder og rullende ,wLleriell
5.2. l. Verkstede,' for reparasjon og \'edlikehold al' rullende materiell 5.2.2. Det rullende jernbanemateriell
5.2.3. Le\'eringer al' rullende jernbanemateriell 5.2.4. Bestillinger al' rullende jernbanemateriell 5.3. Elektrotekniske anlegg
5.3.1. Elektriske baneanlegg 5.3.2. Sikringsanlegg 5.3.3. Svakstrømsanleg-g- 5.3.4. Sterkstrømsanleg-g- 5.4. Drift og trafikk .
5.4.1. Togordningen 5.4.2. L"hell og ulykkestilfelle 5.4.3. Takslpoli tikken
5.4.4. Person takstene 5.4.5. Godslakstenc . 5.4.6. Stalsbanenes bildrifl 5.5. Administrasjon og personalc
5. 5. 1. Personalpoli likken
5.5.2. Antall driftspersonall' og- II,nllsulg-ifler lil delle 5.5.3. LØnnsul\'iklingen
5.5.4. Pensjonister
5.5. 5. Opplærin~ Og' tlnden'isnillg 5.5.6. Sosiale goder .
5.5.7. Sykefravær og y"kesstatistikk 5.5.8. Velferdslll'beidet
5.6. Fon,,, I
5.6.1. Jnnkj!,ps- og fOI'l·tulsvirksolllheten 5.6.2. GII'ideiser og forbedringer . 5.6.3. Produksjon .
5.6.4. Forsynings- og prisforholdene 5.6.5. Malerialbeholdningene 6. Spesielle labelloppstillinger .
9 10 10
10 13 14 18 18 20 22 23 25 25 25 26 28 28 28 30 30 32 32 32 33 33 33 36 36 37 37 37 38 38 40 40 40 41 41 41 42 45 45 45 46 47 48 49 48 50 52 52 52 52 53 53 57
Tabeller
l. Banenellet (distriktsvis fordeling) 9
2. 111\"estering'splan for NSB i lO-'L1's perioden 1959-60- 1968-69 11 3. Be"ilgete beløp til ny- og reinvesteringer i ellerkrigstiden 13
4. Tolalovel'sikt "edr, de økonomiske I'esultater 14
5. Underskuddet på driften i årene 1949-50-1958-59 16
6, Tmnsportytelser pr, sysselsa lt 17
7. Den reelle ut"ikling i NSB's løpende driftsutgifter 19
8. Trafikkuh'iklingen 27
9. Bestand a,· trekkraftaggregater 33
10. An lall aksler for pel'son-og godsvognel' , 36
Il. AldersfOl'deling' og antall gods- og' perso!l\'ogner pr. 1.1.60 36
12. Omkomne reisende og tjenestemenn n1\". 40
13, Driftsresultat "eo Statsbanenes bilrutedrift 43
14. Driftsresultat "ed Statsbanenes goosutkjøringer og godsbilrutcl' 44 15. Fast personale og stadig tjenestegjørende ekstmpersonale pr. 30.6.59 fordelt på
tjenestetid og alder .. 45
16. Gjennomsnittlig antall sysselsatt i tiden 1949-50- 1958-59 .. 46
17. Lønnsutviklingen "ed Statsbanene 47
18. Banenettet pr, 31.12.59 (spesifisel't på banesU'ekninger (o"ersiktskart» 57
19. Taps- og vinningskonto .. 58
20. Statsbanenes totale driftsinntekLer 59
21. Statsbanenes totale driftsutgifter . . 60
22. Vognenes If1P 61
23. Norske lokomoti"ers og motol"\'ogners løp i km plI egne og fremmede banel' 61
24. Persontmfikken 61
25. Godstrafikk (målt i antall tonn) .. 61
26. Godstrafikk (målt i antall nellotonnkm) 63
27. Godstmfikk (transportmengde i tonn fraktgods i "ognlaster fordelt på nuegrupper) 63
28. Utgifter til "edlikehold a,· bygninger 63
29. Faktisk forbl'llk a,· dieselolje, kull og elektl'isk energi 64 30. Utgifter til "edlikehold av J'ullenoe matel'i,,11 64
31. Den elektrifiserte driftslengde i alt m. m. 64
32. Statsbanenes driftspel'sonale og lønn til dette 65
33. Totale IØnnslltRiftel' i alt fordelt på de "iktigste 151nns"rtel' 65 34. Antall tjenestemenn innenfor de fOl'skjellige tjenestegrener SOIll I de nærmeste
10 år vil fratre på grunn a,· oppnlldd "loersgrense 35. De viktigste materialer og forbrukssaker (mengde og "erdi)
Figurer
l. T!I\'esteringer i lO-års pel'ioden 1959-60- 1968-69 2. Økonomiske resultater i ellerkrigstiden
3. Underskudd i pl'osent ,l\' utgifter 4, Totalt underskudd i 1958-59 5. Underskudd på driften i 1958-59
6. Totalt antall pel'sonale. Antall tonnkm og personl"n pr. antall sysselsalle 7. Statsbanenes totale driftsinntekter i 1958-59
8. Statsbanenes totale driftsutgifter i 1958-59 9. Verdisirkulasjonen ved NSB i 1958-59 10. Vognenes løp målt i antall akselkm 11. Antall togkm
12. Lokomotivel's og motol'\'ogners løp
13. Ub'iklingen i transportytelsene for jernbane, bil OR fly 14. Trafikktettheten på de enkelte b:iIler
15. Tonnkm og pel'sonkm pr, sysselsall og pr. km driftslengde 16, Antall komplelle sikringsanlegg (bygget etter 1946)
17. Antall automatiske vegbom- og "eg-signalanlegg (bygget eller 1945) 18. Antall omkomne og skadede ved uhell på plano"erganger
19. Antall uhell i alt "ed plano"erganger 20, Totalt antall personale fordelt på fagområder 21. Totale lønnsutgifter fordelt på de "iktigste lønnsal·ter 22. Organisasjonsplan for den sentrale administrasjon 23. Org'anisasjonsplan for den lokale administrasjon .
66 66
12 14 15 15 16 17 18 19 22 23 24 24.
25 23 27 38 38 40 41 46 46 69 70
NSB er en forretningsmessig statsbedrift som ledes av Hovedstyret for Statsbanene.
Ved Statsbanenes sentrale administrasjon (Hoved- styret for Statsbanene) er det 7 avdelinger som hver ledes av en jernbanedirektør.
Den daglige drift er underlagt distriktsjefene i de 8 jernbanedistrikter.
A v særskilte organer nevner en Personal- og pen- sjonsnemnda, hvis medlemmer består av General- direktøren, 2 representanter (med varamenn) for den sentrale jernbaneadministrasjon (oppnevnt av Kongen for 4 år), 2 represen lan ter (med varamenn) for personalet (oppnevnt av Kongen for 4 år blant det dobbelte antall kandidater, utpekt ved direkte avstemming av og blant de fast ansatte tjeneste- menn). - Personal- og pensjonsnemnda behandler saker angående ansetLeIser, forflytning og oppsigelse av personalet, disiplinærsaker samt saker angående il1lwilgning ay ankjecl, tilsHtelse av pensjon m. v.
Hovedstyret for Statsbanene er, hva den konstitu- sjonelle kontroll angår, u nderlagt Det Kgl. Sam- ferdselsdepartement. Bevilgninger til drift og anlegg gis for de enkelte driftsår av Stortinget, som også cr tillagt den avgjørende myndighet på en rekke andre viktige forvaltningsmessige områder.
Innehovere ov de forskjellige stillinger og verv ved den sentrale og lokole ledelse pr. 31. 12. 59.
,---
HOVEDSTYRET- - - 1
3 medlemmer (med personlige 2 medlemmer (med personlige 2 medlemmer (med varamenn) varamenn) som oppnevnes av varamenn) som oppnevnes av valgt for 4 8r av gongen ved Stortinget for 4 8r av gangen. Kongen for 4 8r av gangen. direkte avstemming av og
blant de fast ansatte Sekretær Andreas Wormdahl,
Trondheim
Statsr8d Nils Handal, Bergen.
(Er fritatt for vervet som
tjenestemenn ved Statsbanenes drift og anlegg.
medlem av Hovedstyret for
Sekretær den tid han er medlem av Verksmester
Inge Scheflo, asia Kongens r8d.) Arne Olsen, Oslo
Varamann:
Bonde Ola Mølmen Direktør H. Wabeck Hansen, Stikningsformann
Lesja Oslo Klaus Kirknes, Steinkjer
Odelsti ngspresident Alv Kjøs, Elverum
HOVEDSTYRETS FORMANN GENERALDIREKTØR
l
SENTRALADM I N ISTRASJON
Administrasjons. og
personalavdeli ngen Jernbanedirektør leif Tveten Baneavdelingen - » - Thorstein Carlsen Drifts- og Trafikk·
avdelingen - »- fg. Oscar Heier
Elektroavdelingen - »- Erik L. Norgren
Farr8dsavdelingen - » - Oscar Kaalstad
Maskinavdelingen - »- Conrad Birkeland
Økonomiavdelingen - » - leif H. Skore
Presse· og opplysnings·
kontoret Redaktør Tryggve Strøm
Yrkes- og velferdskontoret Velferdssjef Erling Kiil
Ønsker man ti se organisasjonsplanene for Statsbanenes sentrale og lokale adminislrasjon, er disse taLL inn i beretningen på hen- holds"is side 69 og 70.
I
H. E. STOKKE
I
D I STRI KTSADMI N I STRASJO N
Oslo distrikt Di,triktsjef Gunnar Teige Drammen distrikt - »- Arne Aamodt Hamar distrikt - »- lorentz Aas Trondheim distrikt - »- Odd Bakken Stavanger distrikt - »_. John Thamseth Bergen distrikt - »- Fritz Poppe Jensen Kristiansand distrikt - »- John Johnsen Norvik distrikt - » - Olav Trætteberg
7
~[ o DDODODDO~
- -
1 -.
Norges Statsbaner i tall
DRIFTSLEl\'G DE 1
Total ... .
l'\ormalspol'e[ ........... . Smalsporet ... . ......... .
Dobbeltsporet (normalsporet) ...... . Elektrifisert ........ . SPORLENGDE'
I foyedspOl"
Sidl'spOl'
PERSONALE
Jernbanedriften (gjennomslliltlig antall) Bildriften (gjennomsnittlig antall) EKSPEDIS.JONSSTEDER 1
Stasjoner S toppes tedel' JIoldeplassel'
TRE KK RA FTM ATE IUELL (nol"Oudsporet)1 Damplokomoti "('1' . .
Elektriske lokomol i"er Diesellokollloti ,'er Elektriske llloLor\'ogner FOl'bJ'ellllillg'~moton'og'ller
\'OGNi\IATERIELL (n01"l1lalspol'et)1
km km km km km
km kili
antall antall antall
antall antall antall antall antall
Person-o post- op: konduktøn'ogner (anlall aksler) ..
Gods,·ogner. ekskl. "ogner til interni bruk (an!. aksler)
TOGKILOMETER (i millioll('r)
Hurtigtog, persontog op: forsladslop: .... . Blandet tog op: godstop: (ekskl. malmlog)
VOGNAKSELKILOM ETER (i millioner)
Pel'son-, post- og kond.vogner (normalt og smalt spod Godsyogner. normalL og small SpOl" (ekskl. malm--
yogner Ofotbanen) .... . i\falm,·ogner. OfotbanelJ
I'EnSO~TRAFIKK r\ 11 la Il reiser Personkilomeler
Personkm (basis 1949-50
=
100) ......... .Person km pr. km driftslengde
Gjennomsniltlig reiselengde ...... .
GODSTRAFIKK
Anlall lonn (inkl. malm OfotbalJelJ) ..
Antall tonn malm OfotbanelJ
Tonnkm2 .. . . .. . . .
TOl1nkm (basis 1949-50 = 100)1 Tonnkm pr. km rlriflslengrle2.
mill. mill. Lllse-tl km
LIIS('II
lilsen mill.
l
l ~1.57-;"i8
+ 38() + ~()I
Ilil 6+
l +!)O
+ 456 1090
25175 781
494 95 851
336 135 Z3 lJ:?
86
+ 67+
:!f) ;") 1.5
23,9 8,5
307 361 6lJA
+Ul /ZO t13 3H3 41.1
15681 10472 997 95 228
1!1;"i8- 59 + +15 + 227 l] 5 73 11529
L1%
1093
2+ 514 782
484 94 872
2H2 14+
2fJ 96 88
4732 24861
24,4 8.:-1
317 363 60.6
+1.3 726 113 391 +1.8
14579 9353 10:2+
!J8 232
l. B(]nenettet
Statsbanenes driftslengde har ikke undergått noen s::rrlige endringer siden 1949-50 og ligger i dag på ca. 4400 km. Derimot har den elektrifiserte drifts- lengde Økt \"esentlig i tidsrommet 1949-50-1958 -59 fra 911 km pr. 30.6.50 til 1583 km pr. 31.12.59.
Veksten i den elektrifiserte driftslengdell har gått jevnt framover i hele perioden 1949-50-1958-59.
Det hal' i gjennomsnitt hlitt cleklrifisl'rt ea. 58 km
pr. år for hele perioden. En annen sak er at Stats- banene kunne ha klart ;l elektrifisere ca. 100 km pr.
å l' i om hand lede tidsrom, såfremt de nØdvendige bevilgninger var blitt stilt til disposisjon. Pr. 30.6.59 li tgjorcle den elektrifiserte driftslengde ea. 36
'7c
a v Statsbanenes samlede <Iriftslengde. l\l[an kan regne med at ea. 65 '7c av den samlede trafikk ekskl. Ofot- hant'll i dag a \"\'ikles med elcktrisk trekkraft.Tahcll m. 1. Banenettet pr. 31.12.59 (dist1'iktsvis fordeling).
- - -
I :oIl
klll
Oslo dist"ikt ... S~;)
Drammen distrikt GI3
Hamar distrikt .. -. (ilO Trondheim disl"ikl l IG8
Sla "anger distrikt 160
Bergen dislrikt ... 449
Kristiansund distr;kt ~88
:\Tan'ik distrikt 42
Sum NSB • • • • • • •••• •• • 0 '0 ~ ~];)
Statsbanenes samlede driftslengde pl'. 31.12.59 \';11' 4415 km. I tabell nr. 1 har man gitt en oversikt over d riftslengclen fordelt pa de en kelte jern iJaned istrik- ter. Ønsker Illan en flilistendig O\'('rsikt o\'er Sta.ls- hanenes enkelte hanestrekninger, "iser Illan i denne sammenheng til tabell nr. 18, side 57. Ta.bellen ('I' supplert med et oversiktskart.
I tidsrommet 1.7.58-31.12.59 har driftslengden undergått følgende endringer:
Fra. 9.11.58 er det dobbeltsporet trafikk pa strek- Ilingen Sanch'ika-Billingslad (4 km).
Strekningen Saltdal- Fauske (39 km) hle åpnet for drift 1.12.58.
Strekningen Ski-:\Iyscll-Hafslund (Sarpshorg) (79 km) ble åpllet for elektrisk drift 5.12.58.
Strekningen Hokksund- Hønefoss (54 km) ble åpnet for e1eklrisk drift 4.10.59.
Statsbanenes virksomhetsområde omfatlCl' foruten den ordinære jel'l1banedrift, ogsa bild rift og anleggs- drift (bygging a\' nye baller og større omlegninger).
SistnevIlte om råde om fa ltes ik ke ;1\' red('gji~relsen
i denne driftsllC'rellling.
I) I' i ft ,..; I (' ngd,' lh'r;1\'
~1I1'1I1;llt Normal!
('nkdt~por (\1·,I,I'f'lti'por
klll krn
778 f,O
I)!)O 23
GlO I 168 160 HO
~30
42
~ 227
n
Skilllleh,vllinp;. yikillg" il'" skillll(',"eklell.
+
Elpktrifl:-<\'rt SllIalt l'iPOI'
km km
;)7 431
+7(;
"s
131 1,,4
M, ZOI
42 111) 11)8:3
2. Driftsøkonomiske oppgaver
og resultater somt investeringer ved driften
2. 1. Statsbanenes balansekonto
Nedenfor er inntatt en oversikt over hoved- postene i Statsbanenes balansekonto pr. 30.6.59.
En gjør oppmerksom på at belØpene for faste anlegg og materiell samt statens kapital bare gir Eiendeler (hele 1000 kr.):
Jel'l1baner i drift:
Grunn
Fasle anlegg . . . . ... . Anlegg for elektrisk drifL Rullende malerielI:
81ek L"iske lokomoLi ver 83940 Rullenoe malerielI for ønig .... 323495 Telegraf og LeIefon .... .
50992 1428343 207082
407435 17186
Verks Leder og ,'erksLedmaskiner ..... 58965 2170003
Ennå ikke åpnede baner 495423
SLaLsbanenes bilruler. goosulkjøringer og gousbilruler 23813 Eiendommer overlall "eo Ilo"edbanens innløsing
Sagbl'Uk, impregneringsverk. oljelanker Material beholdn inger:
Driftsbanene ,. . . . .. 161405 Eleklrifiseringsanleggem' .. 2168
Kassabeholdn inger:
Driflsbancne ,.
Anleggene
Banker og poslgil'U:
Dri flsbanen!' Anleggene
Aksje,' og "erdil-Japirel' l'leslaende hos stasjonen,"
Di "e"se dl'hi Lorer
797 91 35350 3349
187 1314
16357:3
888
:38699 2554.
7501 10244 2914199
opplysning om den totale akkumulerte sum av kapitalutgifter gjennom tidene og omfatter således kroner av vidt forskjellig kjØpekraft.
F01'pliktelseT (hele 1000 kr.):
BraIsbergbanens fonds III ,'.
De forskjellige pensjonskassers og s,vke- kassers og hjelpekassers inneslående:
Stalsbanenes pensjonskasse ..
Ho\'edbanens pensjonskasse Stalsbanenes hjelpekasse ...
Disl!'ik Lenes sykekasser Di\'e"se kreditorer Forn,velsesfonoeL:
Fasl fond ............. . Udisponerl fond
Disponert. men ua'l\'end l fond Statens faste kapit.al:
Kapital i anlegg i\faterialfond for drift.en
:'Ifa le"ial fond for elek trifiseri ngsanleggell<' Beredskapslilt.,,J,. Belalt a" Fors\'l,rsclepar-
Lemen let, kap. 1173
Sesonguljamningsarbeider, Betalt. a" KOITI-
lIlunal-og arbeic1sdepl .. kap. 402 A og B Beredskapst.iltak. Lagring a,· materiell.
kap, 1192 og 745
Sysselsettingstiltak. kap. 1016 I mellomregning meo statskassen
756
689 1345 930
2825 5789 -;-2 163 156
784
3063 4003 2630891
63339 2500 37900 2940 15514
4828 2757912 147902 2914199
2. 2. Investert kapital i rullende jernbanemateriell og den del av de faste anlegg s om er gjenstand for fornyelse
Det Cl' av stOl' betydning for dell ansvarlige ledelse å ha detalj kjennskap tillcapitalstrukturen ved Stats- banene. Statsbanenes balansekonto ovenfor gir en del opplysninger i så henseende, men det hefter til dels store mangler ved de talloppgaver vedrØrende verdien av Statsbanene varige hjelpemidler som framg,olr av denne. For hovedgruppene gir tallene her bare opplysning om den totale oppsamlede (ak- kumulerte) sum av kapitalutgifter gjennom tidene og omfatter således kroner av vidt forskjellig kjØpe- kraft. Det forhold at det heller aldri er blitt foretatt ordinære avskrivninger eller andre verdikorrigeringer (f. eks. ved utrangering) av de bokførte verdier under de forskjellige grupper av varige hjelpemidler, bidrar også til at det er umulig ad denne n i å få oversikt over de verdier Statshanene forvalter.
] drifts beretningen for 1957-58 behandlet man inngilende det materiale Statsbanene hal' skaffet seg for å kunne ha lØpende oversikt over sine kapital- verdier regulert etter det aktuelle prisnivå, alders- strukturen for de varige hjelpemidler m. v. Dette skal derfor ikke gjentas her. Derimot kan det være a v in teresse å bel.,·se nærmere Statsbanenes behov fOT investeTinger i årene fremover.
Hovedstyret la hØsten 1958 fram en omfattende rasjonaliseringsplan hvor man la stor vekt på in- vesteringssiden. Alle sider \"Cd Statsbanenes rasjo- nalisering ble sett i sammenheng, og de foreslåtte' investeringer tok sikte på å bringe jernbanen opp på et rimelig konkurransenivå med de j6vrige sam- ferdselsmidler. Investeringsplanen omfattet en 10- årsperiode og måtte bygge på det grunnmateriale
som var til disposisjon i Øyeblikket. Dette førte til at mulighetene for en sikker kostnads- og rentabili- tetsberegning ble begrenset på en rekke felter.
Hovedstyret understreket også at det kan bli mulig- het for å gjøre vesentlige korreksjoner i in vesterings- planen i lØpet av lO-årsperioden, både fordi man i mellomtiden kan få bedre materiale å bygge på med
hensyn til rentabilitet osv., og fordi forutsetningen om den framtidige trafikkutvikling kan syikte.
Tabell nr. 2 viser et sammendrag av investerings- planens betydeligste poster. Det er viktig å merke seg at planen omfatter både de fomyelser og ny- investeringer som er nØdvendige for å bringe drifts- banene opp på et tilfredsstillende nivå. Man har
Tabell nr. 2. Investeringsplan fOT NSB i lO-års lJerioden 1959-60- 1968-69 (fornyelser og nyinvesteringeT). Alle beløp i mill. kr.
Illvpstl'l'iligsohjPkl
l. Anleggsvirksomheten Grefsen-Beslunlinjen
Dobbeltspor Oslo Ø-Grefsen . Dobbellspor Asker- Brakerøya
Dobbeltspor Drammen-Hokksund ... . Skiflestasjon på Alnabru
Skiftestasjon på Sundlan"
Oslo Sen lralstasjon ............ . Sum l ............... .
2. Linje og stasjoner
Skinnebytting. svilleforslerkninger osv.
Ballaslering Teleforebygwng
Bruer ... . ... .
Sikringsanlegg (CTC-anlegg) .......... . Diverse bygninger "ed stasjoner
Sporforandringer ved slasjoner ..... . Sum 2 ........ .
3. Trekkraft og vogner Godsvogner ... . Personvogneto
Eleklriske lrekkaggt'egater ............. . Eleklrifiseringsanlegg ..... . ...... . Dieseldre"ne trek kaggrega ter .......... . Skiftelokomoliver (elektriske og diesel) ..... . Rasjonalisering a,· verksteder for rullende malr.
Sum 3
4. Diverse objekter (herav ca. kr. 100 mill. til fullføring a,' igangværende jernbaneanlegg, kr.
33 mill. lil fornyelser i bildriften og kr. 20 mill.
lil diverse smk- og sted<slrØmsanlegg) Total (gruppene 1-4)
'l'ot:lI~ in\'('stpl'ing
4n.0 11,0 64.5 43,5 .52,0 20,0 250,0 490,0
310,0 no,o 34.0 47.5 80,U 50,0 52.0
66:~,5
300,0 300.0 102,0 260,0 43,0 39,0 20,0 l 064.0
200.5
I 2418,0
IIlYI'sl('l'ing i IO-:h:;ppriodrn 1'-1'. I):.;t.
11 ,U 0.5
64 .. 5 2,9
15.5 0.7
5:2,0 2.3
20.0 0.9
160.0 7.1
323,0 14,4
300,0 13,4
90,0 4.0
34,0 1,5
47,5 2,1
80,0 3,6
50,0 2.2
52,0 2,3
653.5 29.1
300,0
I 13,4
300.0 13,4
102,0 I 4,6 260.0
I
11,6
43,0 1.9
39,0
I
1,7 20,0 O,!J l 064.0 47,5
ZUU.5 9,0 I
:2 241,0 100,0
Ilcst·
il1\"C'stel'ing (HrncJ'e tt~l'min)
4n.o
28.0
no.o 167,0
10,0
10,0
177.0
- - - - --
således ikke regnet med anlegg av nye jembane- linjer eller vesentlig utvidelse av bildriften i Stats- banenes regi.
Som man ser, krever en nødvendig modernisering store investeringer. Dct faktiske forhold er nemlig at mange års unnlatelser nå skal rettes opp. Av total-belØpet i lO-årsperioden på kr. 2241 mill. kall man regne at kr. 597 mill. går til dekning a,' det nåværende forn,velsesullderskuddet, og kr. 730 mill.
går til dekning av den lØpende verdiforringelse (for- nyelse) i lO-årsperioden. Det blir da bare tilbake kr. 914 mill. som kan betraktes som rene ny- investeringer i lO-årsperioden, og disse ny-invester- ingene utgjør 41 '.70 av totalbelØpet. Man viser til fig. nr. 1. Det foreslås investert gjennomsnittlig pr.
[u· i lO-årsperioden kr. 224 mill. De tilsvarende be- vilgninger i perioden 1958-59 var kr. 161 mill., slik at det forutsettes en Økning på ca. 63 mill. pr. år.
11
Fig. nr. l. TlIvestcl'inger i lO-års periorll'lI
1959-60--1968-69.
Driften kr. 424 mill. - -- .
Jernbane- og elektrifiserings- anlegg samt ombygninger
-t
kr. 490 mill.
Lopende fornyelser som folge
av verdiforringelse ved driften ~ kr. 730 mill.
Fornyelser til dekning av opp- arbeidet fornyelsesunderskudd
-t
kr. 597 mill.
Nyi nvesteringer kr. 914 mill.
Regner vi med at fornyelsesundl'l'skuddet pa ca.
kl'. 600 mill. skal dekkes i 10pet ay lO-årsperioden, med kl'. 60 mill. pl'. ål', kan vi si at de foreslåtte 7ncr- illveste1'inger 7Jmlctis!c talt snarcr til cle!~l1illgell ap fU1'I1yelsesuncleTs/wddct.
Som man sel' av tabell 1l1'. 2, har oversikten over investeringsplanen en hovedinndeling i 3 grupper:
1. Anlegg i tilknytning til driftsbanene.
2. Investeringer i linje og stasjoner og 3. Trekkraft og vogner.
Anleggenc i gruppe 1 omfatter enkelte viktige dobbel tspor i Oslo-området, b.vgging a v 2 moderne skiftestasjoner (en stor stasjon på Alnabru ved Oslo og en mindre på Sundland ved Drammen), og en- kelte eleler av anleggsprosjektet Oslo-Sentralstasjon (tunnellinjen mellom Oslo 0stbane- og Oslo Vest- banestasjon og en rekke driftstekniske anlegg på det nåværende 0stbaneområdet). Selve stasjons- hygningen forutsettes ikke utført i lO-årsperioden.
A v tiltakene undl'l' Linje og stasjoner tar posten Skinnebytting, svillcforsterkning osv. kr. 300 mill.
Den største del a v belØpet gjelder overgang til t.yngre skinnCl' på hovedlinjene for å gjøre dem skikket til stØrre akseltrykk og større kjørehastighet.
Under gruppen Trckkraft og vogner er det til gods- og personvoglll'l' fØrL opp i alt kr. 600 mill., som skulle være tilstrekkelig til å modernisere hele vognparken. I planen l'r det forutsatt at den tid-
12
ligere vedtatte elektrifiseringsplan ble fulgt. Dette betyr at elektrifiseringen både av Bergensbanen og Dovrebanen (Hamar--Trondheim) inngår i investe- ringsbelØpet på kr. 260 mill. Det har i lengre tid vært diskutert om man burde bruke dieseltrekkraft i stedet for å elektrifisere disse to hovedlinjene. Vi skal komme tilbake til dette spørsmål nedenfor.
Investeringene i trekkraft bygger på at damp- driften skal være helt forsvunnet innen utgangen av lO-årsperioden. Det lT i denne gruppen av investeringsobjekter også tatt med et beløp for modernisering av verkstedene, spesielt utbygging ay en \'ognverksted-avdeling på Grorud, Oslo.
Det framgår videre av tabell nr. 2 at gruppen Trekkraft og vogner tar bortimot halyparten av det totale investeringsbeløp, investeringene i linje og stasjoner ca. 30
%,
og de spesielle anlegg i drifts- sektoren ca. 15%.
Når det gjelder Departemen tets syn på Stats- banenes investeringspolitikk el' Departementet blitt ytterligere bestyrket i den oppfatning at det for tiden ikke bØr bli tale om it foreta nyin\'C'steringer i jernbaneanlegg uten som ledd i rasjonalisering av driftsbanene. I spørsmålet om elektrifisering ellcr dieselisering av Bergensbanen og Dovrebanen, mener Departementet at det ikke h~jr gjøres noen endring i den vedtatte elektrifiseringsplan for Bergensbanen, Illens elektrifisering av Dovrehanen ikke bØr komme til utførelse medmindre det til gunst for elek- trifisering skulle skje en avgjørende endring i for- holdet mellolll de to driftsformer. Dette betyr at man kan redusere investeringsplanen for trekk- kraften med ca. kl'. 72 mill., som el' merinvester- ingen ved elektrisk drift av Dovrebanen sammen- liknet med dieseldrift.
Departementet regner ikke med at det vil yære mulig å kunne avse så store bevilgninger til jern- baneformål i de nærmeste 10 år som Hovedstyret har forutsatt i sin investeringsplan (se tabell 111'. 2).
Det blir derfor nØdvendig med en reduksjon i det samlede investeringsvolum, og med en jevnere for- deling av investeringene på de enkelte år enn Hovedstyret har foreslått. Investeringenes omfang vil for øvrig til enhver tid måtte fastsettes ut fra den alminnelige økonomiske situasjon, likesom også den trafikkmessige 11tvikling kan komme til å gjøre endringer Ønskelig. Departementet har ikke antydet hvor store reduksjoner som må til i Hovedstyrets plan, men i de bevilgninger som er vedtatt for bud- . jettåret 1959-60, hal' jernbanen fått i alt ca. h. 183 mill. til fOl'l1yelser og nyinvesteringer, istedenfor h. 222 mill. som foreslått i investeringsplanen.
Statsbanene skulle derfor kunne ha håp om, der- som forholdene ikke endrer seg vesen t1ig, å komme opp i et investeringsvolum på ca. kr. 200 mill. pl'. år.
Hvis statsmyndighetene vil gå inn for å opprett- holde jernbanen som en effektiv arbeidende del a \.
landets transportapparat, må man også være villig til å satse den kapi tal som cl' nød vendig for a t jern- banen skal kunne fylle de krav som må stilles til en moderne konkurransedyktig jel'l1banedrift. Stor- tinget vedtok da også Statsbanenes moderniserings- og rasjonaliseringsplan den 12.1.60 etter en debatt som hadde strukket seg over ca. 18 timer.
2 . 3 . Nyinvesteringer og fornyelse r
Hovedslyret har til stadighet pekt på at fornyel- sesullderskuddet og kapitalknappheten er et av de mest aktuelle problemer for NSB.
At en stor del av Statsbanenes driftsunderskudd kan tilskrives manglende fortlyelsesavsettinger opp gjennom tidene, er tidligere blitt påvist av Hoved- styret.
Denne utvikling med hensyn til fornyelsene har funnet et pregnant uttrykk i det eksisterende for- nyeisesunderskudd \"ed NSl3. Fornyelsesunderskuel- det (definert som aktuell gjenanskaffelsesverdi av de ni rige hjel pem idler som har nådd eller overskredet sin normale brukstid) \'ed jernbanedriften utgjorde pr. 1.1.51 ea. kr. 325 mill. (av daværende kjøpekraft).
Det tilsvarende belØp er pr. 1.1.58 heregnet til ca. kr. 600,5 mill. Økingen skyldes særlig prisstigningen og videre at større grupper av varige hjelpemidler i a Ider har passert sin normale bru kstid u ten at u t-
rangering og forn~'else har funnet sted. Jernbanen ligger imidlertid med hensyn til finansieringen særlig ugunstig an, idet den når elet gjelder investerings- midler, utelukkende er hen\'ist til de bevilgninger høyere myndighet kan gi innenfor en på forhånd fastlagt total in vesteringsralllme. Det sier seg sel v at fj-lr Statsbanenes faste anlegg og rullende materiell er hragt opp pti et tilfredsstilleude teknisk-Økono- Illisk nivå, vil Statsbanene ha et meget alvorlig handieap i konkurransen Illed ell til dels meget Illoderne bil park.
l talwll nr. 3 har mau talt for seg de bevilgninger til fornyelser samt ul\'idelser og forbedringer som Hoycdstyret har foreslått etter krigen samt de
1945-46 1946- 47 1947-48 1948- 49 HJ49- 50
J950-.~l
\951- 52 1952- 53 ]!)53- 54 ]054- 55 W55- 56 1!)56- 57 1957- 58 1!)58- 59
~lIm
list. 's forslag:
~I ill. kl'.
12.071 20,442 21.286 21.800 38.500 38,622 50.057 52,339 64,945 60,332 61,476 65,380 67,182 73.oJ 7 647,4.58
Tabell IlT. 3.
Driftens kapitalbudsjett
Br\'ilgd )Iill. kl'.
Hgt.·, fo,"lag Be"ilgel
12.071 15,442 21,286 15.UOO 15,500 23.622 34.457 42,339 54,!)4.5 41,842 44,493 45.606 51.452 48,810 466.874
~I il1. kl'. ~Iill. kr.
11.04!l
;20,622 :20,908 23,571 24,131 25,7!J3 :24,473 29,424 35,278 45,1;!)6 58,!Jl6 35,785 122,018 77.180
7,243 16,622 10,583 14.852 1.5.031 16.800 21,023 32.124 26,000 26,000 :24.165 47,5(21)
42.483 51,(792 )
5.54.744
I
352,167I lI/kl. kr. 19,6 mill. beYilget under kap. 1201 E til d·iesel-lol ...
1 lI/kl. kr. 11,4 mill. bevilget under kap. 1201 F, til diesel-lok.
faklisk Iwvilgedp belØp. Tabellen olllfatter både jl'l'nbane- og hildl'iften. Som Illan sel' av oversikten, er differansen mellom Hovedstyrets nØkterne for'slag og de faktiske gitte bevilgninger i 14-årsperioclell 1945-46-1958-59 i alt ca. kr. 181 mill. for fornyelses- fondet og ca. kr. 203 mill. for driftens kapitalbud- sj ett.
.1 fylla •. Flarnsballa.
