giskets Gear-3

giskets Gear-3

Utgm av Fiskendinktw«i

74. ARGANG

Nr. m - U b 5 0 - 1 9 8 8 Is hver 14. deg

00i 5-31 33

h s v . iedsktpr:

sgfgm LomeMe

Kontomjef Redaks)im:

Per-Marius L a m Knut Mandker Nils Tomk

Ugpedis/on:

Fttaydis Madsen FwebGmgs- Fiskeridirektomtet

Postboks 185. 5002 Bergen Telf.: (05) 20 00 70

Tryktioffset hJohno1.ieg

Abonnement kan tegnes ved alle pos?steder ved innbetaiing av abon-

- ^M

^pocQi-0

5 05 28 57.

pa

konto nr.

0616.05.70189 Norges Bank eller direkte i Fiskeridirektoratets kassa- kontor.

Abonnementsprisen pai Fiiets Gang er kr. 170,- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland, Island og Sverige. 0vrige utland kr. 300,- pr. Ar. Utland med Ry kr.

m,-.

Fiskerifagstudenter kr. 100,-.

AniKmsesalg:

SELVIG PUBLISHING N S POB 9070 Vaterland, 0134 Oslo 1 Telefon (M) 42 58 67

Telefax (02) 60 89 73

PRISTARIFF FOR ANNONSER:

111 kr. 3.900.- 114 kr. 1

.a,-

1R k. 2.000

Eller kr. 6.50 pr. spalte mm.

VED ElTERTRYKK FRA FISKETS GANG

M

BLADET OPPGIS SOM KILDE ISSN 001 53133

INNHOLD - CONTENTS

Aldri mer ahdlbom*!

-

^-ing.

-

Faiiures. never again in Mulople species research!

3

S i o r t s e t t b r a ~ m e d d f e 8 i d w t r k n .

-

^{Generaily good}

cooperaaon

with the oil-indusby.

5

Pkneranlegg i vanda#.

-

Pionesr instalbtiai in d i i l t y .

7

Ameninnhddct i mirine nawingsmidlar.

Er dct eit M#hgPmiddelhygienisk problem?

-

^{Arsenic contents of} maMe fmdsMfs, is it a Mltnaionai hygianepioblem?

Kpiinb: i Newtwndbnd.

-

Canada: The Marine i r m i i ~ e of Newfoundhnd.

14

G8mk Tenor av ygby i Cenadm.

-

^.;Tenor* of Mgley in Canada

15

Fiskets Gang i ny utforming

1 1989 vil Fiskets

Gang

koma ut månadleg og i ny utforming. Frå å koma ut to gongar i rdnaden, vil me no laga eit fyldigare nummer kvar gong i tillegg til at me gier nokre redaksjonelle endringar i bladet.

Fsrst og fremst ynskjer me

fi

via einskilde tema stsrre plass, men me vil tg endre forma på J-meldingane og statistikkane. J-meldingane vil heretter berre verta presentert med tittel og nummer. Innhaldet i meldingane vil vera tilgjengeleg for dei som yndyer det, ved henvending til Fiskeridirektora- tet.

Statistikkane vil verta enklare, og me vil presentere andre statistildcar i tillegg til dei me har i dag. Ein månadleg statistikk over fangst av dei vikti- gaste fiskeslaga. er det me pA det noverande stadium veit vil koma, men me aheider bg med å tilretteiegga andre statistikkar.

Endringane i innhaldet i Wadet vil koma gradvis. Lesarane vil merke endringane i v&t ferste nummer. med at forsida og presentasjonen av innhaidet er annleis. J-meldingane kjem bg i den f o r n som er nevnt ovafor.

Statistikken vil derimot ikkje verte lagt om far me har gjort oss ferdig med Brets statistikk, og frw me har januartala for neste

Ars

fangst. Det kan tidlegst skje i marsnummeret Eit av numrnera kjem ut som dobbelnum- mer i august. Dette veri eit fyidig nummer til oppdrettmessa i 1989.

Me

i-dper at den endra forna til Fiskets

Gang

vil falla i

lesaranes smak,

og ser fram til

eit

nytt &r med nye utfordringar.

Me ynskjer d r e lesarar:

God jul.

Redaksjonen Me avshrttet fredag 16. desember 1988.

ForsidsM#etertattavJeFgan

l l b v ! ^m

^l-

m A N I % F o R s K I m f G

Nr. 25/26 Uke 50/88

3 i 3 & p r : q *

P

??P

%:c$*?

~+!.!lf.

^{t / P}

d i

- ^{Aldri mer}

^{c J + ; ;}

<<heilbom;. ^Is:! (b, ^.

-Vi vil aldri oppleve en ny .heil- boms i vurderingen av fiskebe- standene. Allerede i dag vil vi bygge inn et sterkere element av forsiktighet i vurderingene.

Neste

b vil vi b1.a. være i stand til beregne torskens innvirk- ning p i gytelodda, samt

mrs-

kens vekt p i bakgrunn av ulike miljmfaktorer.

Det er

lederen

for fierbe- standsprosjektet ved Fiskeridi- Havforskningsinsti-

tutt,

Sigurd Tjedmetland,

som

si- er

dette

til Fiskets Gang.

-

Vi rnA kunne se 2-3 & kemover og vi m& ta hensyn til miljafaktorer som temperatur osv. Det er det vi har lært av de feilvurderingene

som

er

gjort

for torsk* og loddebestandene. Det er

- - p

nemig* MriSM afl&Gi~? vafiagt allerede i 1983. W Sa bare ikke hva

som

li3 i dem. Vi registrerte svære endringer i miljmt,

men var

ikke i stand til A

forsta

dem.

A

fA satt tail pA detie og fA

dem

med i forvaltnings- nitinene vil være det avgjarende gjennombruddet. Forhdpentliis har vi greidd dette innen 3 Ar. mener T j C meland.

Prioritering

Som et ledd i HaviomkningsinstihMets prioritering av fierbestandsfotsicningen ble det n$g hoidt et tredagers di

nar p& hksteinen Fmhotel p& Sotra ved Bergen, der 13 forskefe

som

ut-

adxkkgruppen i prosjektet del- tok. Hensikten var & foreta

en

grundig gjennomgang av ulike sicier ved Rer- bestandsprosjektet. Like viktig

var

imidlertid at arbeidsgnippen n& for al- vor er konstituert

som

en samarbei- dende enhet.

-

Ettavproblemenevist&overfor er M.a. innsamlingsmetodikken. Fier-

-h har behov for fiem

data enn vi samler inn. Pil den andre siden bar vi strengt tatt samle inn fær- re data enn vi gjm i dag for B fa tid til A anaiysere dem. Det som trdig kan Oeaie --n-eraMsamaroeiaw

--

mer dreitet med Sovjet. Men det skorter e n d

en

del p4 v& praktiske e~ietiIAtaimotderesdataogkapasi- tet til A analysere dem. Detie er som kjent et felkproqekt med Sovjet og fierbestandsnmkllen skal og& bru- kes der. Men her er flaskehalsen kvali- teten p4 datasystemene deres,

som

reit og slett er for dWg. Disse probie- mene rna 1- undetveis. En

annen

ting er at vi bli i stand til A bnike data

som

vi ikke stiller like stort? krav til som ellers. Data trenger ikke fortelle alt bare de forteller noe. Akustikkdata forteller f.eks. hvor mye fisk som fin- nes i ett bestemt havomriide. Vi kan imidlertid og* ha nytte av data

som

D c t d ~ n a v i k u g I k u k e ~ n i o - delien wwn er under uMkling i forvalt- n-, m Sigurd Wmdand, som her

ww

^{opp den} framtidige stntcgi for arbbidsgnipperi i i b b e s t a n d m

ikke forteiler dette, men hvordan ficken er imWt i det samme omriidet, sier Tjmeland.

Han mener det nA er viktig A bruke flerbestandsmodellen

-

^Sa langt man i dag har utviklet den

-

til A fA ut en del praktiske resultat til hjelp for for- valtningen.

Viktig i forvalaiingen

-

Vi har bestemt oss for at vi neste

&skalbrukemodellentilAsepAfor- holdet mdlan torsk og gytelodde. PA bakgrunn av resultatem fra dette ar- beidet vil vi se pA den t i d l i forvalt- ningen og kaste nytt lys over hva vi gjorde den gang. Vi vil bruke den kunnskapen vi har om vekst og om magedata til A se pA fomOldet mellom vekst og mattilbud hos W. Kan vii rrWl@mmg~ til

en p g m X W l 6 -

dell, vil denne fA avgjerende betydning for forvaltningen, sier Tjmeland.

Den norske fkbshddorskningen har vakt oppsikt int- og fiem land har meldt sin interesse for et nærmere smartdi.

-

Det er klart at vi m& utvide det internasjonale samatbeidet gjennom Det internasjonale havforskningsrtkkt (ICES). Spesieit viktig er det A knytte nærmere kontakter med de landene som grenser til nordom*. Her peker Island og Canada seg

ut

og forskere i begge disse landene har sagt seg interessert i A samarbeide om utviklingen av en felles metodikk i flerbestandsforskningen, forteller Tjel- meland.

Felles database

Han mener og& at det mi3 satses sterkt pii i3 bygge opp datatutinene ved instituttet og pii dette omriidet skjer det saker og ting i disse dager.

I et iirs tid har arbeidet med A fa til en felles database for hele instihrttet

@Att,

Om

et &r vil alle arbeidcst~p nene rundt om på de forskjellige avde- lingene være tilknyttet denne via nett- verk. Dette. vil f& stor betydning spesi- elt for fle&estandspr@ektet.

T c i i i i e har avdelingene jobbet med sine data og laget egne systemer

som

de internt mente var mest hen- siktsmessig og fodvidt klart seg bra med det. Men etterhvert er det b l i et stadig -e behov for A integrere data fra de forskjellige avdelingene.

Særlig presserende er dette behovet for flerbestandsforskningen, der en

~ ~ R ! s & N I N G

Nr. 25/26 Uke

jobber med modellering av bestande- neiBarensaiavet,sierlederenfor databaseoppbyssingen Per T j .

standard

- V I & k e r & d r a i n n h r e o g R e r e parametre i denne modellen

som

tern- peratur etc. Det er

derfor

viktig

B

lage en

databese

som kan kommunisere

Irland presenterer offensive fiskeri -

planer

Irland har til hensikt B doble sin totale fiskeproduksjon i perioden 1986-1 991, g&r det fram av en rapport publisert av Styret

for

de irske havfiskeriene (BIM). I falge planene skal produksjo- nen &es til 440 000 tonn innen 1991,

mens

eksportinntektene forventes B

n&

246 m i l l i r irske pund i samme periude. Deisom sirategien iykkes. vil irsk fiskeindustri bli tilfat 4400 nye arbeidsplasser. Fonnseaiingen er M.a

eM

markedsfming, bedre utnyttelse av rbam

og

w n g

av

forsynings- basene innen fiskeriene.

Den irske fiskefurganisaspnen (IFO) har mottatt de offensive planene med

en

viss tilbakeholdenhet, melder Eurotsh Report. Organisasjonen me- ner M-a. at BIM gjorde galt i

6

godta

4

^{EF sine} emd du isj on er nylig.

p&

m av

avdeangene og

er

basert p&sammesystem.siikatdelettkan werfaes fm

en

_avdeiii til

en

annen.

- - u

&

* - .

ens&kaltrelasjonsdaEabssederdet

er

iomddsvis enkeit

B

^integrere data fra fmkjeliige lokaie databaser p&

avdelingen.KoItoggodterdetteen

. .

standardtsenngavbgnngsmetodene, sier T j

Han

forteiler at dette

er

baJert p&

en EDB-strategi som igen baserer seg p& intema@nak standarder. Dette

m

at vi kan uhreksk data med andre insaifutt-narskesomutenlandske.Vi kan M e n importere data og p g r a m enkeitvis. Dette Mir heyest prioritert

tdde d r

det gjelder nettverk.

databaser

^og generell programvare.

VI sikrer oss demied at vi Mir

mer uavhengig av maslinene

vi itjaper for- divibenytterossavstandardkommu- nikaspn og standard programmer.

Oppsiktsvekkende

Flere maskinmerker vil als8 kunne

operere

sanlmen uten problemer og vi Mir da uavhengig

av

maskinleveran- dweneiogrnedatdeforskjeiiige maskinene kg^ bruke samme

styre-

~et.Viharlagtopptiletstan&d

kommuni-

som

heter

TCMP

slmi

^gicar dette mulig.

-

Det har vakt

em

vi88 oppsikt I at

dent

har gmid %

tB de

fordr/ellige medd- Ul

a

*-

smnnen...

-

^Det er riktig. Men hemmheten med at vi har greid

6

integrere de for- s i g e i r i maskintypene er nettopp det- te ai vi kuker ei felles kommunika- crjonssprsk (-rcPnP). NA

tror

jeg

at

en del av reaksjonen bunner ut i witerWt

-

at

dette

er enklere enn man skulk tro. Men jeg vil likevel ikke Legge skjul

.

9 & a t r i e h a L ~ ~ - ~ ~ , dette for B fA det til

B iungere.

Ikke

minst la vi rieai mye arbeid med strate-

.

gien fm vi begynte B kjape inn utstyr, far B sikre

oss

at det virket. Det er mange

som

ikke har væri klar

over

ai hiegretingen gikk

an.

Det

finnes

til ogmed-plerpBaimanMhen- w

vendelse til maskinleveranderene har att beskjed om at dette ikke var mu- lig, forteller Per Tjjra.

Per-Marius Latsen

Nytt skipsregister skal hindre fiske under bekvemmelighetsflagg

Et nytt skipsregister, Registry of Ship- ping and Seamen (RSS), bie offisieit -t i Storbnttania i oktober. Apnin- gen markerer

en

betydelig seier i kam- pen for 4 forhiire at uterilandsei

&p kan fiske

pa

britiske kvoter, mel- der tidsskriftet Fishing News.

b i n g e n av det nye registeret inne bærer at utenlandseide fisluMter ikke vil kunne registreies i Storbrittania fra april 1989. &@e bestemmelsene vil kun farbyer registrert i det

nye

skips- register& tiliabs B fiske p4 britiske kvoter.

Politisk splid om islandsk hvalfangst

Den islandkske msjodforsamlii

d i

i nær framtid ta stilling til et forsiag

om

b innfere et øyebiikkelig forbud

mot

all islandsk hvalfangst. Kravet gjelder et totalfotbud i fire hr, og

fremmes

av det konservative Folkepartiet. Men og&

innad i den islandske regjetingskoali- sjonen

er

man n4 splittet i synet p4

fortsatt

hvalfangst, melder tidsskriftet .News from Icelanda. B1.a. 8nsker den islandske sosialdefnokraten Arni Gun- narsson at mgjedqm skal

i n n f m

for- bud mot neste brs planlagte fangst av hval i forskningsqerned.

Det er frykten for falgene av en eventuell utenlandsk handelsboikott

som d

skaper splid i det pdtiske mil- jrmi p& Island. Flere viktige sjwnat

- l

i

- i USA og Europa har alt vedtatt inndra hamtidi ordrer fra landet dersom

den

islandske regierin- gen ikke straks vedtar B f&

all

fangst av hval.

OLJEIFISg

^{Nr. 25/26 Uke 50/88}

Stort sett bra _samarbeid med oljeindustrien

-

Vhrt samarbeid med oljeindu-

strien

i Nordsjeen har stort sett fungert godt. Dette seier fag- konsulent Vermund Dahl, ein av Fiskeridirektoratets mest erfar-

ne

fagmenn i olje/fisk-spmrrs- dl. Dahl, som nyleg gjekk over i pensjonistanes rekke, har i stor grad vore med h utfonne det offentlege forvaitingsopp- legg i forholdet mellom oije og fiskeri.

Når Vermund Dahl nyleg avsluitar si 28-&Q teneste som praktisk fagkon- sulent i Fiskeridirektoratet, kan han sj4 attende pA eit yrkesliv som frå ung- dommen av har vore via fiskeria. Frå han starta som fiskar i 1935, og i tida etter han kom til Fiskeridirektoratet i 1961, har arbeidesfeltet ^' hans i det meste vore Nordsjmn, der han har i n n g h d e kjennskap til både det som befinn seg $ botnen og oppe i sjwn.

Han har dreve dei fleste fiskeri, og han har vore Fikerdirektoratets fagmann i spmmål knytt til oljeverksemda i Nordsjwn.

Men han har og sett utviklinga etter at aoljealderen~ kom til landet, og kva det har ført med seg av tilskroting av fiskefelta i Nordsjøen.

Skrotrydding

-

Opprydding av skrot, utanom bore- lokalitetane i Nordsjøen, kom for alvor i gang i 1980. Dette etter at fiskarane i mange år hadde etterlyst ei slik opp- rydding. etter Ar med aukande tilskro- ting.

Før 1976 hadde oijeselskapa berre plikt på seg til å rydde opp rundt bore- lokalitetane. Dette året utferte Oljedi- rektoratet kontroll ved einskilde borelo- kalieter, og fann til dels store mengder skrot rundt forlatte borehol. Dette før- te til at oppryddinga rundt både aktive og forlattg borelokalitetar vart innskjer- pa. Seinare vart dette utvida til

og

å omfatta utpeikte områder av Nordsjø- en, seier Vermund Dahl.

Oljedirektoratet er anmarleg for op- pryddingsarbeilet. 1 1980 vart det le- yvd 10 m i l l i r kroner til eit pravepro- sjeM for opprydding utafor borelokali- tetane. Området frå vest av Utsira til

og med Vikingbanken vart rydda, og 250 tonn skrot vart teke opp. Mykje av det var gjenstandar bAde frå skips- fart og fiske, men det meste stamma frå oljeverksemda.

1 1981 vart det bevilga 4 millioner kroner til opprydding, og dette året vart Norges Sjskartverk sitt kartleg- gingsfarty -Lance- nytta til registrerin- gar på botnen. Det vart funne mykje røyr på botnen pA sørsida av Coral- banken, nok0 som seinare viste seg

a

stamma frå ei dekklast som ein G t hadde mista. Ein har endå ikkje funne ut kva bAt dette var, men det er kon- statert at det ikkje stammer frå norsk oljeverksemd.

Bevilgningane dei pafølgande åra var pA same nivå som i 1981, men fr&

1985186 vart det nytta miniubåtar til registreringsarbeidet. Dette var til stor hjelp, og oppryddinga har vore effektiv etter den tid.

Området som er rydda i desse &a, tilsvarer ei flate som er like stor

som

storparten av Rogaland. Det star endå att å rydde 113 av det omddet Fiskeri- direktoratet prioriterte i 1981, før ein kan seie

seg

ferdig, slik det går fram

-

^{Dei 4-5} millionar kronene som Siaten leyver til opprydding i Nordsjm, er vel anvendte perqar, seier Vermund Dahl.

Her i haugen eitw Arets opprydding av skrot i Nordsjeen.

Han har vore Fiskeridirektoratets irems- te fagmann i oljcmsk-spersm81, og man- gdrig

av oversikten over oppryddinga i Nord- sjøen (sjå figuren).

Erstatningsordninga

Mykje fiskereiskap vart øydelagt før oppryddinga kom i gang, og det vart stakt om kompensasjon for desse ska- dene fr6 Fiskeridepartementet. Erstat- ningsordninga for tap og skade på grunn av oljeverksemda i Nordsjeen, kom i stand i 1977.

-

Utan ei erstatningsordning ville mange fiskarar ikkje kunna halde det gaande, p i grunn av dei store tapa dei vart pAf0rt. seier Dahl. Han var ein av pådrivarane for å få til ei erstat- ningsordning. Han meiner at denne ordninga har verka sers godt. At det i tillegg til oppryddingsarbeidet, dg har kome ei betre avmerking av hefter pi

Nr. 25/26 Uke 5Q188

w

R e y r l e c l n i v

N& det gjeM i.ayrledningane i b&je en, er Dahl ikkje

d

tilfreds med

sam-

arbeidet med djeseldcapa. Ftskaror- ganisacjonane og fiskeristyresmalde- ne var ildcje

samd

med oljeselskapa i val av brase frA Statijordfeltet til K&sta

og

vidare til Heimdal og Sleipnerfeltet.

-

Fiskeriinteressenes syn

om

at det burde velgyst ein hovutitrase, slik ai r e y i l e d n i i il* vari spmdt pi? ei1

s&

stort

om-.

vart ikkje

m.

^{I dag}

ser

me at dette hadde vore det beste

etltemativ. og

me hadde duppe den

a

som

vart veilt,

seier

han og meiner at samfunnet ville ha spart pengar dette-

Daid meiner Og at

om

Mwigstad had- de vorte valt

m

ilandfdngsstad frA

w,

^kunne Mongstadpro-

blemet vom langt mindre enn det vati.

Fiskati- gjekk her inn for

Hydrosittabmatb-ilandbhgav

- g a s m ! ! - B k m g m L m --

K&-

ste.

Sjav

om

denne m i n g a ikkje vart dengang, vil den tvinge s d e ineraste h, &r

gassen

fr&

Trollfeltet, Oseberg og Sleipner,

skal ilandfwast. Planane for kor denne nayrfedninga skal li-, er utarbeida.

-

^Hadde dette vorte gljoit p4 eit tid- legare stadium, ville store ornnldei vore spart for myrledningar i dag,

seier

Vermund Dahl,

som

dg er speni pi?

korleis oljeverksemda rnA rydda opp etter seg, etter dei er ferdii med verk- semda si p& sokkelen. Dette er e l ope sparsmiil i dag, men styresmaktene mii sjii sitt ansvar her, meiner han.

Nils Torsvik

~ i N o r d s j i a e n , g j e r d e t l e i t a r e i i drivaidagennfarPArsidan.

Fiskeridepartementet

KONSULENT

(7 mndrs. vikariat) til Utredningsavdelingen, Fiskeri- 8konomisk kontor. ArbeidsomW omfatter akonomiske

og

stnikturel- le forhold i fiskerinæringen, fiskeri- M e , forholdet til oljevirksomhe- ten, gen. planspedl, OECD m.v.

*erne bar ha hqere utdanning, fortrinnsvis som sosial Jsivil&o- m.

Nærmere opplysninger ved byr&-

sjei

Rut Harildstad i W. 34 64 55.

Lennsbinn 17-2-24

Sebr#ler innen 22. desember til

-

8118 Dep., 0032 Oslo 1.

&

OPPRYDDING I NORDSJØEN 1988

m

Tidligmm iyddete m d d e r

Ryddbt omrsdb (ca 7700 k m 3 Fisksildirektoratets pdoritering tilsvarer N ibgpbnd

f ykc

Utvalget behandlet saken p6

Krever fortsatt

^{sitt mate Z . novernkr, uitaiel-}

sen er enstemmig. Det r w i v -

drivgarnsforbud

kontaktutvalgermmerk Det &dgnrende kontaktutvalg for satt av ti organisasjoner, deriblant Direktoratet for naturfowaltning Norges Bondelag, Norsk Bonde- krever at forbudet mot drivgams- og ruk kar lag, Norges Skogei- fiske etter laks blir opprettholdt. erforbund. Norges Jeget- og Fis- Waiget mener at det er ndven- keforbund, Norske Reindriftsa- dig hurtigct muligti innfarestrenge mers Landsforbund, Norges Na- reguleringer av lakdisket b&& i turvernforbund, Norges Idrettsfor- sjeen og i vassdrag for ii bygge bund, Norsk Omidogsk Fore- opp igjen -mene. ning, FriiuftsrAdenes Landsfor- Drtvgarn er det viktigste red- bund, Norske Turistforeningers skap for laksefiske i s j m , og Forbund

samt

forskerefia NoWS etter utvalgets mening er dette et Landbrukshrwskole $ As og Uni- biologisk uheldig fiske. versitetet i Oslo.

Nr. 25/26 Uke

Pioner-anlecra i vansker

Hdland laks ved Vonnestrand kan

regne

med eget kapmel n& hi-

storien om norsk

oppdrettsnaering skal skrhres. 13 millioner Irnwier

har Norges

ferste landbaserte matfiskoppdm i full skala kostet.

I tillegg

har

Suldal kommune spyttet inn

naannere

7 millioner ko-

ner

i ind&mWomW

som

huser

anlegget som sai& ut

sin

twste smolt

i

sommer.

^Ng

st8r

pioneranlegget overfor

en

utfordring

som

vil Mi avg- for den

videre

driften.

I I

tilfasel. Hver kumme er 18 meter i d i e r og er av samme type

com

brukes i gasstette t8msiloer. I en egen stasjon fire store pumper som samlet drar opp over 2000 liter sj0- vann i sekundet. Pumpestasjonen er for BvTjg bygd etter et konsept

som

opprinnelig ble konstnieri for Romsi- kring i Italia.

I likhet med landbaserte anlegg pil Is- land og i Danmark, er Helland Laks i ferd med 6 mde aoksygen-veggenn.

Helt siden starten i sommer har oksy- genmengden i vannet vært et usikker- hetsmoment for det 8000 kubikk store anlegget.

-

Vi klarer ikke d take fisketettheten tilstrekkelig, og regner med å møte aveggen- ved 20 kilo fisk pr. kubikk- meter vann. For å kunne drive med overskudd må vi opp i 3 E A O kilo fisk pr. kubikk. Det blir derfor n8dvend'~

B

tilsette oksygen pil kunstig vis. Spars- m&et

er

hvordan, sier daglig leder ved Helland Laks Ivar Raugstad.

Teoretisk kan oksygenbehovet kom- penseres ved å pumpe inn mer sje vann i & store kummene. Men ikke i praksis fordi mer vann gir mer s t m

m

igjen

streccer

fisken slik at den forbtuker mer oksygen.

om ni. Men v i n t e t m ~ vil Mi a ~ o g v i b w h a f e r d g e n I P i s - ning

som

fungerer innen mai ndned.

Da forventer vi ha en fisketetihet @ 30 kilo pr. kubildc, sier Raugstad, og legger til at selve anlegget t e l a i i sett har fungeti etter planen.

Og

pioner-anlegget som eies av FE- ter-oppdretteren Lars Litiehamar og grunneier

Si?

Helland, et et impone- rende skue. Atte kummer i emaljert boltet stål l ip i rad og rekke langs

en

betongviadukt som wrger for vann-

I likhet med

mange

andre oppdrettere,

seker

rd Helland Laks om

utviddse

til 12 000 kubikk.

-

Hele anlegget

er

d i

nert

for en slik utvidelse. I pumpesta- sjonen

er

det plass til i alt sju pum- per. Vi har

tre

sjmannsinntak

som

kan ta inn vann fra 3 meter, 30 meter og 70 meter. Demied slaille vi være godi

Sardert

lmt clifage alger og -le ledningsbrudd, mener Raugstad.

Helland

Laks

har n i smdt i fem av de itte kummene. Den fante smolten som ble sait ut, vdcste veldig bra fram til midten

av

august. Da ble

an-

rammet av vibnose

som

farte til at alt stod

stille

i en periode.Anleggeierfor

-.

lengct kvitt sykdommen,

og

-busitad regnermedatfiskenvilhaengjen- nomsnittsvekt @ E0 kua innen

mai.

Helland Laks har i sine kalkyler regnet mediproduserernellom350og400 tonn laks Brug. Med eci marlcedspris

@ 30-35 kroner pr. kib, vil d d a p e t ha balanse i regnskapene etter tre-fire

&Is

m.

Dette var beregninger

som

bie

fore-

tatt fm anlegget

m e

*oksygew veggen*. Selv

om

Heiland Laks

ar

^til-

iatelse til i utvide til 12.000 kubikk, blir arbeidet med i asla hull i oksy- gen-veggen* avgjarende for framtiden til pioner-anlegget p& Vormesirand.

Grunneier Sigvh tkllnd (tv) og daglig k d c r i v a r ~ e r o p t h n i r t r n f f l tmutorowgmpmbkmcna-mne utfoidringendulvl#ua,d.r&.

Kiempeuffordring

-

Det Mir en kjempeutfordring for oss i lase oksygenproblemet. Hvordan vi har tenkt 6 det, vil jeg ikke si noe

Nr. 25/26 Uke

Mars Apil Mai Juni Juli Augusi September Jan.- Fdog-

1000kr. 1000kr. 1000kr. 1000kr. 1000kr. 1000kr. 1000kr. 1000kr.

t

risk. krepedyr, bletdyr og andm vinre(lese dyr

smieverivann

...

^{814370 657438 611426 608114} 50564.9 622109 535356 5960953 mtilberedtellerkonseniert,keviarog

kaviaretEsrngninger

...

^{70 225 39 493 57 933 47 091 44 507 33 069 55 11 1 446 493}

I<reps.bletdyrogendreMnrellesedyrsm

ievar i vann, Clberedt eller konserveit

...

^{49 366 36 948 46 006 73 875 36 620 49 334 49 991 400 632}

Tranogdensfraksjoner

...

^{7144 2243 2586 2388 8937 5679 1 607 37949}

F ~ o g d j e r a v f i c k , s a m t - ~ .

hennderhaiolje

...

^{9115 14690 132Q9 14466 10568 5663 15843 97329}

M e l o g p e l l e t e r a v f i s k , ~ . b l a d y r *

andre vinrellase dyr som iever i vann

...

^{19 567 32 587 39 470 52 349 22 417 28 214 15 186} 227 551

F i

...

^{5586 4395 4379 8879 5464} 5515 5320 46449

Aigsr, henndei tang og tare

...

^{803 670 730 1109 999 665 1 247 7 874}

Ialt

...

^{976188 798445 775739 808271 m 1 6 2 750247 1078660 72252S9}

Ulvestadfisk A/S

- ^-,

^{,H- har}

Wtt h Idekkeri og set-

med brlig Ppodukspn pe335000stk. @lywg sette fisk, laks ql d. Plassering ved nordsida av Ulvestadelva i Lauv-

stad.

Skorstadlaks

Als Skonrtedlaks, Foc#ilandso-

#n, har

att

konsesjon for etable- ring av oppdrettsanlegg for mat- fisk av laks og met. Plassering ved Tjeldholmen og Lyngholmen i Altatjorden.

Tro-Fisk

Mons

E. Trobnd, Tomgsvig,

har f& byve til A etablere pro-

duksjbnsanlegg

for

produkspn p&

1 mill. kveite og piggvar, samt ndwndii stamfisk for en slik produksjon. Anlegget l o k a l i

p& stiile i Austevoll.

Bgcsundlaks

--

^AIS,

har f&t i0yve til etablering

av

opp drdtsanleggformatfiskavwret og laks. Oppdrettsvolumet

er

p4 4000

m3.

Anlegget

er

k M W t ved Vambay i Kvinnherad kom- mune.

Roan

bwitKristiansen,RoanharfAtt i0yvetiIutvidelseavoppdrettsan- legg

for torsk

til et mænidum p&

iotaH 8000 m3. Anlegget

er

WC

SertiBuavikbuMaiBeskehnds- rplden.

Trænabanken

Stein Holmen, Trama, har fAti loddetråltillateise for 'Trænaban-

ken" N-7-TN. samme farby har

og& f&t kolmuletrilltillatelse.

Ole Willassen

Edmond Wilkumn, Laupstad, har fhti loddetditillatelse for "Ole Willassen" N-164. Samme far- tiay har

@ c

fått kolmuletrg(tilla- telse.

Leif Junior

Leit Andenen, Reim, har fAtt lod&dhiliatelse for "Le3 Junior"

k n a s . ^samm

^{farby har og-}

& f& kolrnuiebWllateise.

Goiden Laks

Knut Goiten, Giesvær, har f&t byve til etablering av maliisk

av

laks og aure. Oppdrettsvolumet er pB 8000 m3, l o k a l i ved Siqeievika i Sund.

Breivika

Flskaritekiologidce Forsk- niingskisakitt, Tmmsu, har fatt Irayve til etablering av oppdretts- anlegg for laks. wret

og

regn- kiewret oppdretisvolum

er

p&

12 000 m3. for en periode fram til 1. nov. 89. Anlegget er lokausert Nord/NordØstforSmaaskallene i Væmy kommune.

Turay Kreps

Rune Turey, Tunay, har fhti lary- ve til etablering av oppdreitsan- legg for ferskvannskreps. Opp drettsvolumet er p$ 5 tonn kreps.

Anlegget er Idtalisert ved Turey- vågen i Fjell kommune.

Nordvi klaks

Nordvikiaks AIS, Fkksbmm, har Ptt i0yve til etablering av opp dretis anlegg for matfisk av rarmi

og

W, oppdretkvolumet er 4000 m3. Anlegget er lokalirt ved Varakby i Kvinnherad korn- mune.

Alsvik

Ole Hennami Meley, Alsvik, har

f&t midleradig byve til 6 drive

oppdrettsanlegg for mers og skjell ved Andholmane i Lifjorden.

Nr. 25128 Vka 5ai88

*

Er _{det eit} næringsmiddelhygienisk _problem?

Kåre Jiilshamn, Jorun Haugsnes ^og Amund Måge Fiskeridirektoratets Ernæringsinstitutt.

Tore Ame

Norges Veteainærhegskole

Arsen f d sjamat har vore

sett

ph som uskuldig for mennesket.

No krev imidlertid fiskeri-, helse- og forurensningsstyresmakter betre vitskapleg dokumentasjon for godta eit slikt syn.

Forfattarane gjev i denne ar- tikkelen ei oversikt over kva ein veit og kva kunnskap som manglar p& omddet.

Arsen er eit grunnstoff som kriminal- forfattarane har gjort velkjent for sin giftverimad i form av arsenikk. Statens Forurensningstilsyn ( S i i ) har i sin oversikt over miljagifter i Noreg (1987), definert arsen blant dei stoff som h r wrderast nærare før eventuelle tiltak vert igangsett. Dei seier i si grunngje- ving at arsen er moderat giftig og kan akkumulerast i enkelte organismar.

Det er fare for akutt miljdorgifting knyt- ta til lokale kjelder. Punktkjelder er metallurgisk industri, treimpregne- ringsanlegg og avfallsforbrenning.

Kjemiske eigenskapar

I grunnstoffa sitt periodiske system finn vi arsen i femte hovedgruppe sa- man med nitrogen og fosfor og arsen har mange eigenskapar felles med desse. Det kan ha mange ulike oksy- dasjonstrinn med endå fleire ulike kje- miske former, og dette gjev grunnstof- fet ein spennande og komplisert kje- mi, biologi og toksikologi. hende ar- senformer funne i manne næringsmid- lar er vist i tab. 1 (Etter Morita 8 Shiba- ta. 1987).

Arsen i matvarer, genereit Det er l i e data over arseninnhaldet i ulike matvaregnipper. Ei unntak er matine næringsmidlar. Vi har mange data fri5 fiskemuskel, men dei er ikkje systematisert i have til art, alder vekt og fangststad til fisken.

Ei engelsk undewkjing viste at snittinntaket av arsen frå alle matvarer

var 0.081 mg pr. dag pr. person. Ein gjekk ut frå eit dagleg fiskeinntak pA 20 gldagiperson og at innhaldet av arsen i fisken var 2.71 mgkg frisk vare. Fisk svarte da til omlag 75 % av det totale arseninntaket (Ministry of Agriculture, Fisheries and Food.

1982). Innhaldet av arsen i ovrige matvarer for humant konsum ligg van- legvis Iågare enn 0.02 mglkg i fylgje den britiske undercøkjinga.

Arseninntaket i den norske folkeset- naden er hagare fordi nordmenn et meir fisk pr. person enn brittar. Fiske- inntaket i Noreg er no ca 60 gldagi p e m n (Statens Ernæringsråd, 1987) samstundes som arseninnhaldet i fis- ken og kan vera hogare.

Arseninnhald i akvatiske organisrnar

For ferskvatnsfisk er verdiar Iågare enn 0.1 mg Asikg normalt. Manne

pattedyr har verdiar mellom 0.1 og 1 .O mg Adkg.

Tabell 1. Arsentormer identifisert i fisk og skalldyr.

Uorganiske arsensambindingar:

I

kos3

(arsenat) Il &Q3 (arsenilt) Organiske arsensambindingar:

Ill C H & S ~ (metylarsen- syre, MMAA) IV (CH~)ZASO~- (dimetylarsen-

syre, DMAA)

v

(CH3)dSO (trimetyl- arsenoksid

vi

(CH~)~AS+ (arsonium) Vil ( c H ~ ) & + c H ~ c H ~ ~ (arsen*)

Vill (CH~)&S+CH,C~O- (arsenobtain) Fire arsensukkersambindingar Arsenhaldge fosfolipid

9

Nr. 2Y28 Uke 50/8B

Hage verdii av

arsen (over

20 m@kg frisk vare) i reker har wxe kjent sidan tidieg i dette Bmundre (Chap

man,

1926).

I marin fisk varierar arsenkonsentra- sjonen stakt, fra 1-2 mglkg til

over

100 mgkg frisk vekt Innhaldet av ar- sen i fisk

ser ut

til

B

vera like hegt i

muskel som

i lever, mens andre grunnstoff ofte er

m

^{i lever.}

sen pA 0.05 mg pr. kg kmpfmdt, i av fleire data Deite tilsvarar 3.5rngforeinpersonsomveg70kg.

1 1983 vart denne grensa senka til 0.002 mg As pr. kg kroppmekt rekna

som uorganisk arsen,

tilcvarande 0.14 mg

som

maksimalt toierabell inntak

p).

Arsaka til denne drastiske sen- kinga av grensa var samanhengen mellom hege inntak

av

uorganisk ar- Markte organismar ski1 seg fra ter- sen i caiMc&atn og kreft h& mennes- resniske ved at dei omdannar uorga- ket.

nisknieverdigarsentilofganiskear- sensambindingar (t@

tab.

1). Storpar-

ten

av arsen i marine organisrnar fins

som

organiske arsensambindingar,

som

kan Vera W e f-e

og

vannbpeiege. Den feitbyselege de- len ut* 10-30 % og den vannbyse- lege delen, for det meste arsenochdin og ammobetain, utgjer 70-90 %. Ar- senobetain fins i skimt mengde og kan vera endepunktet for

arsenomset-

naden i marine organismar.

Ein finn i f a g l i r e n at uorganisk

arsen

m r 5-10 % eller mindre av ioialt arsen i fisk. Desse data er fomla-

D e r m vi har

eit

m m med 200 gram iiyndre

av

dei vi har

funne

med hegast arseninnhald (150 mgkg) og der

er

10 % uorganisk arsen vil ein i e i t m m i d k o f n a s A h 0 g t m 3 m g wrganisk

arsen.

DeFsom prosenten

uorganisk arsen

derimot er nede i 0.25 %,

som

v&e

data

tyder pil (Tab.

2). vil ein bent? fA inn 0.08 mg wrga- nisk

arsen.

Dette vil for ein person pA 70 kg tiisvara ca. 0.001 mg eller 50 % av maksimait dagleg inntak.

Toksitet av arsen

pig

svaert

mangelfulle. Isambandmed&ngsmidiarerdet

I mai- gpri ved Fiskeridi- e G % E k

langvange

eksponenngar rebmtets emrsringsinstituU

tyder

avreWvtl@edasardeteraktueit&

imidlertid

*

^{ai den} prosentvise delen shidera Dei stuaet

som

er utiat, ty- av

arsen som

er uorganisk

arsen

Ml

ved hage totalverdiar av

arsen

i fiske- muskel. Desse prelimimre resultata ervistitab.2ogMJeratvedhPige

F rkan prosent wr-

ganisk

arsen

l igodt under 1 %.

Ved industrielle utslepp vil ein f& auka arsenkoiisentrasjonar i fisk og skaldyr.

Dette

er

vist i ei underspdqing av

arsen

i fisk og Wskjell fanga i Hardarigerljor- den (Julshamn mfl., 1985). Desse verdiane for fisk er likevel ildpe hagare enn det ein kan finna naturleg i enkel- te individ fra andre M i e t a r .

Grenseverdiar for arsen i matvarer

der pil at dei 3-verdi* arsenSam- bindingane

er

meir toksiske enn dei Sverdige, og

at

uorganiske arserisam- bindingar er meir toksiske

enn

orga- niske.

Saiaar

pil menneske har vist bAde akutte, subakutte og kroniske giflverk- nader av arsen. Det er imidlertid

eii

problem med

B

tdka data i og med mangiande kunnskap om dei aktuelle kjemiske arsensambindingane.

Leveren

er

mest utsett for gifteffek- tar av uorganisk arsen. Det

er

imid- lerod og ført prov for at uorganisk ar- sen k& gje hud- og lungekreft hos mennesket.

Det er framleis mykje usikkert om eventuelle t o k d i e verknader av oma- 1 1967 foreslo FAOMIHO eit maksi- niske arsen-sambindingar (arsenobe- malt akseptabelt dagleg inntak av ar- tain m.fl.).

T8beii 2 Innhald av totalt amen, uorganisk amen og pmmivis uorganisk arsen i noba marine prpver.

Art Totalt Uorganisk Uorganii

%

@Nekt

m h e p a t o p a n k r f = 24.6 1.8 7.3

Østercinmnat 1 3.4 0.52 3.9

friskvekt

Tocsk. filet a) 8.0 0.50 6.3

Radspette. filet b) 56

on

0.5

R8dspette. filet c) 1 59 0.40 0.25

a) Fanga i Smijodm, Hardanger (metallforurensa).

b) Fanga i Øygarden, m t i vverdi.

1 0

c) Fanga i Øygarden. h q ved.

Kva

t m

gjerast

p4 o m M ' : I

Det

er

lyrst og fremst nedvend'g med kunnskap og kerakterisenng av dei ulike arcenfomier i marine nærings- midlar b&e frA uioturensa

om-

og fr&omi.gdeutsettforekstraarsen- fonirening.

Vidaretrengsdetbadelangtids-og kortadsstudiar over opptak. utskiqing.

ret- og toksisitet av ulike arsen- fornier fra marine kjeider til vamiblode ge dyr og spesielt til mennesket.

Vi bm i framtida koma d iat vi veit om det er slik at berre det uorga- niske

arsenet

er interessant & gje tal for i næringsmiddelhygienisk

saman-

heng. Dette ville i

stor

grad pimrka v& syn pil marine næringsmidlat

som

nmgeieg kjelde fl giitig arsen.

Referansar

Chapman, A.C. (1926). On the pre- sence of compounds of arsenic in marine

crustaceans

and shell bh.

Analyst 51. s. 548.

GESAMP (1986). (IMWFAORINES-

--

WIAtARINNNtP .kb int G m p of Experb on the Scienti- fic Aspecis of Marine Pdlubon), Review of Potentially Harmiul Subs-

I

tances:

Arsenii. Merwry

and

Seie-

..

dum; Rep. Stud. GESAMP (28).

Juishamn, K., Slinning, K.-E.,

Haa-

land, H.. b. B. & F m , L. (1985).

Analyseavqxmbmterogklorer-

te

hydrokarboner i fisk og bihkjell fra Hardangerfjorden og tiisblende fjordomdder kisten 1983 og v k m 1984. Fiskeridirektoratets rappotter og meklinger 6/85.

Ministry of Agiicuiture, Fisheries

and

Food (1978). Survey of arsenic in food. Food surveillance paper No.

I

m

8, HMSO, (London). 1

Morita. M. & Shibata, Y. (1987). Speci- fication of arsenic compunds in ma- nne lie by HPLC combined with ICP atomic emission spectrornetry. Anal.

Sci. 3 s. 575.

Statens Ernæringsråd (1 987). Utvik- ling i norsk kosthold. Sarnandrag av

&smekting for 1986. 20 sider.

Statens Forurensningstilsyn (1 987).

Miljagifter i Norge, SFT-rapport nr.

79, 22 sider.

Nr. 2W26 Uke 50/88

Ddelige alger også i japanske farvann

Av Torolf Holme

Til japanske hawmdder

knytter

det seg i dag store miljeproblemer.

Den sterke

ekonomiske veksten de siste 30 grene har fert til store forurensninger som har skadet havbruk og kystfiskerier og lagt ba-

-de.

Akvakulturene er ah& i hey grad inne i dette bildet. P&

den

ene si- den er det et faktum at havbruket kan være

en

betydelig forurens- ningskilde, og p& den annen side rammes det japanske havbruket av algedaden, akashio,

- ^aden

^rede strammenro,

som vi n4

kjenner

sB

godt i v& land. Det rapparteres nA omkring 200 tiifelle hrlig i japans- ke farvann av akashio, og omkring 10 av disse volder skade p& fiske bestand og akvakultur.

Frir vi kommer inn pZi algdackn og de fomoldsregler japanske myndigheter og oppdrettere tar mot den, skal vi se p& generelle forholdsregler

som

er tati mot forurensning av havet rundt Ja- pans kyst.

Viirektm Masamichi Murakaea i Seto Inland Sea Environmental Con- senmtion

(som

er underlagt Water Qu- a l i Bureau, Environment Agency, To- kyo) har i

en

utredning gitt interessante opplysninger om det omfattende kon- trollsystem Japan har etablert for &- ing av hawannets kvalitet. Utrednin- gen er b l i oversatt og gjengitt i 1987 av tidsskriftet =Oceanis= som utgis av Woods Holw Oceanographic Institu- tion. USA. Denne kontrollvirksomheten er er i ferste rekke underlagt admini- iig. 1

-

Gjennomsnmiige COD-verdkr for Mjeilige om- av Seto Naiwen

(Seto Inbnd Sea)

d m e n i Japans 47 fyiker. og

den

baseret seg p& 2200 kontrollposter

som

nesten alle S iinnenfor en av- stand av 10 kilometer fra kysten. Vann- prpiver Mir tatt c 2 4 ganger i h e t og undercakeisene gieider cadmium, cya- nid, organisk fosfor (fra kjemikalier brukt i jordbruket), bly, krom. arsenikk, kvikksalvinnhold, surhetsgrad, surstoff, nitrogen. baktmier

o k

Det viktigste av disse stoffene er COD (Chemical Oxygen Demand)

som

viser innhold

av

organiske stoffer i sje- vannet. Teknisk seit er COD vekten av oxygen ekvivalent til mengden av a&-

siderende substanser konsumert av or- ganiske substanser funnet ⁱ vannet under testingen.. Starre numerisk ver- di av COD betyr at sjøvannet innehol- der mere organisk materiale. På grunn av forskjellig målemetode er den verdi- en for COD som finnes ved den ja-

panske metoden vanligvis li hvem

&n ved den eu&amerikanske miknetoden.

Blant de

stoffene som

wenfor er nevnt finnes farlige stoffer

som

cadmi- um, cyanid og organisk fosfor bare i sml mengder. Men problemet med for- urensning av organisk materiale er

al-

vorlig, særlig i større bukter og havner.

De verste forurensningene finner en i Tokyo Bay. Ise Bay og Osaka Bay. Si- den disse buktene er mere eller mindre avstengt, vil forurensning som føres ut i dem av elvene lett øke på. I tillegg til dette kommer at Japans folkerikeste distrikter ligger rundt disse buktene,

-

Tokyo, Kawasaki, Yokuhama, Nagoya, Osaka og Kobe.

Disse distriktene er og& de mest in- dustrialiserte. Bare noen få andre buk- ter og havner har så høyt COD-nivA, og områdene rundt disse buktene er smA.

I &pen sje er COD-nivået ca. 1 milli- gram pr. liter. I Kim Bay, Okinawa, en av de reneste buktene i Japan, er COD-nivAet 0,7 milligram pr. liter. Men ser vi pA Tokyo Bay, overstiger

som-

merverdi av COD 5 milligram pr. Sier for halve bukten (Fig. 1). Verdien er spesielt hay i den indre delen av buk- ten med 9 milligram pr. lier. Om vinte- ren faller verdien COD til mindre enn 5 milligram pr. liter. Forskjellen skyldes den sterke rakningen av phytoplankton om sommeren.

IITWIM)

Nr. 2926 Uke 5W88

SiatWbk overski over aigemgmp 1 tord</dlige om* av SaoInlandSaa

Oppdm Art Yellowtai

Yellawt.og andre

a m

Yellowtail Sea Bream og andre

Ydlowtail Yellowt-og andre

D0d Oppdm-

fisk 4 mill.

3.3 2.8 1 ,o4

7 5.3 3.8 2,9

3 66

Skade mil1.b.

373 1 58 171 17 26 17,l

4.5 10 15.8 205

Seto Inland Sea

Et annet omrikle som er steikt belastet med fotureming er Seto Inland Sea.

(FQ. 2). Denne innlandsjaen var en- gang

sB

vakker at det var planlagt t3 gjem den til nasjonalpark. Men den ble sierkt forurenset i fo&indeke med den sterke 8konomie veksten i de felg-

-

I&&. ~e vetste forurensnirigene

--

finner vi i

Osaka

Bay hvor WLF imholdet overstiger 5- milligram pr.

l i .

Seto Inland Sea er

og&

bli m ringakt fordi stam mengder nærings- salter liyter ut i dette *innlandshavet=.

Akashii

-

-mi havstnam*

-

^viser seg hvert eneste &. 1 1972, B i i og 1979 d@- de store mngder ahamachi*

-

ung yei- kwtail

-

og angrep har det ags8 sene- re vært atskillige

av.

Fisk og skaikiyr dBT hvert eneste Ar pA grunn av d0deli- ge alger.

Etter at m&esysternet ble etablert, ble det i 1976 rapportert 326 tilfelle av

.rakashiom. Tallet har g& ned. men sehr n& rapporteres

ca.

200 tiffelle pr.

Ar,

og omkring 10 av d iFBde tide- van- volder

skade.

De vik- tigste plankkonarter

som

s k a p disse skadelige ha,- er Skeleto- nema costakim, Noctiluca milaris, Chattonella antiqua,, Heterosigrna akashii. og Cyrnnodinium sangui- neum,desistetreerdetsomskadw webemm og navwuli*ÆkmiK>*

forekommer for det meste i kystfar- vann, men har

og&

forekommet i Osa- ka Bay hvor kcmentra@nem av fos- for

og

nihogen

er

hnyere enn i andre omr&der av !Mo Inland Sea.

v s o m v i s e r s e g i j a - panske farvann, er dbrune. gulbrune dler brune, og det er Mvist ca. 40 planktonarter som er med og danner disse forniasjonene. 3 4 arter kan som nevnt ha dadeli virkninger pA livet i havet. En antar at skadene

fi

fisken opp&

som

f0ige av kvelning ogldler forgiing.

Fig. 2

-

Antall registrerte algakmmcn i sa0 Naiwan (Seto Inland Sea) 1969- 1985. Antall algeangrep som har gjort skade p& fiskebesiad og oppdrett an- fat nederst i kolonnene.

Total caser roportod Caser w i t h damages

8'

^{to fisheries}

1968 69 10 11 I 2 13 74 75 76 7 7 7 8 79 80 81 82 83 84 65

Y E A R

-3--viS4i-l

a

for yskrrtdl

-

tanngeneriduir#tl38dagsr(im5.

wgwn til 13. seplamber) p4 g mav

~ S o m e n v i l w h a r o p p d m U -

f k k h i , ~ v e k t r e d u . / a i b n v e d

registrering 13. oktober.

Utgangspunkt for algeoppblomstring er materiale som stnammer ut i bukter og mere eller mindre lukkede h a m &

der

-

det dreier seg om nitrogen. fosfor og oigariisk-materiale-fraækvakuh~ ^-

-

som hopes opp pA gjwmekinn. Disse stoffene sammen med saltholdighet og temperatur som

er

fodehk@ for for- meringen. danner grunnlag for frem- bnidd av algestnwnmer.

For d finne botemidler mot skaden av algeflommene, har det japanske ikke- ridirektoratet etablert et forskningspro- gram

Akashii

Taisaku Gijutsu Shiken.

Undersekelsene omfatter selve alge- Rommenes opprinnelse og fodq. Men det er og& viktig d finne ut hvordan selve skadene ph oppdrettfisk og vili- fisk egentlig

e.

NAr det gjelder selve M e n e til de kjempernesige al- geforkomstene, er et av synspunktene at balansen mellom alger og dyriske organismer son lever av disse for- rykkes.

Som et ledd i forskningsarbeiit skal fylkene fere neye register over antall anlegg og mærer, konsentrasjon i an- leggene (fiskemengde pr. kutnkkrne- ter). Det skal pAligge oppdretterne å fere inn i journal opplysninger av beiyd- ning for kampen mot dacielige alger.

Det Mir til og med nevnt at oppdretter- ne selv kan gjere mikroskopiske under-

&elser ndr algestnem opptrer og rap- portere til Seto Naikai Akashii Yoohoo Kookan (Seto Innlandshavs Utveks- lingskontor for Algeinformasjon).

Denne meldetjenesten farer til 0ye- blikkehi reaksjon fra kompetente orga-

ner,

og forskjellige fomddsregler kan settes i verk.

For det ferste kan det komme pA tale stanse foringen og senke anleggene under algelagene. Kagawa Ken Suisan Shikenba (Kagawa Fylke Fierifor- sakstasjon) &erte et praktisk forsek i

Nr. 25/20 Uce 50188

Fig. 4

-

^{Spiaythig f n d -ls pB}

- m -

1980. Foringen ble stanset i 38 dager. I denne aden gikk vekten av fisken ( p l - bwtail) ned 14,346, men da foringen iglen tok til, akte kroppcvektcin raskt og etter 25

-

30 dager var der ingen merkbare virkninger av avbruddet i for- ingen.

Nedsenking av anleggene kan fore- tas n&r undersekelser viser at mærene kan senkes til ca. 20 meters dyp.

God

kunnskap om lokale bunnforhold er

mdvendii for slike manmer,

-

det kan være at bunnlagene har lite surs- toif, og slike vannlag r& oppdreitsiis- ken ikke komme i bemring med. Et gamtak strekkes over mærene far ned- senkingen.

Og& japanerne har brukt borttauing av anlegg til sikre fmann for B hindre skade pil fisken. Slep med en fart p&

1-1,2 knob @r greiti for fiskeslag

som

yellowtail, men for mere uvanlige fiske- slag har det vært problemer med slik Rytang.

I forbindelse med algeangrep har det

værl tilfelle av skadelig slimdannelse p& havovediaten, og dette er famaki

som

med hell er bekjempet med sprmyting.

Masseslakting blir brukt n& det sy-

nes

& være den rimeligste I m i n g av en vanskelig situasjon.

D8d fisk i mærene, hva gjw en med den?

Ja, det kan

en

jo spme om, for i det japanske fiskeridirektoratets brosjyre d r det bare at den m& fjernes snarest mulig!

!% vet vi det.

Nye barker

for norske eksportarrer

Tre nye beker med praktisk eksparljus

gis

i d idager ut av Noqps Ekspor- W. Bedrifter p i vei ut i ekqmhar- kedene vil i bekene finne konkrete d d

og

veiiedning for forhandlinger. agent- avtaler. eksporUmWcW og EF-regb nes innvirkiing p4 disse.

acsportkonh9kten er en hhibok for -linpr,

som

beskri- ver kurante klausuler for utarbeidelse

av

avtaler. Den gir konkrete r& for h w klausul. (Art. nr. 107).

Agen&&& i Europa gir praktisk veiledning i avtakutforming. oppsigtd-

se og avgangsvederlag. Den beskmm

I tillegg regler for agentavtaier i EF og vesteuropeiske land. (Art. nr. 106).

EF-regk, I n n ~ d h h g p4 eksport- konfrakter beskriver

de

EF-reglene midagbererernorskeekspartavta- ler. Dette gjelder Mant annet

avtak

m enefwhandlere, agenter,

usensie-

ring og Joint Venture. Boken dekker produktansvarsreglen innen EF, USA og andre verdensdeler. Wen er ikke bare beregnet for jurister, men alle

som

arbeider med ekqmhntrakter.

(Att nr. 112).

M e n e er skrevet av juridisk r&@- ver i Norges EksporW, Didii Ri- gault. Han internasjonal jurist utdannet i Frankrike og har arbeidet

som

rAdgi- ver og forhandler ved internasjonale organisacjoner,

som

mpresentant for norske depamnenter.

R i i l t har holdt en rekke foredrag og ut@t Mer og attikler om interna-

si6nai

handel, kontralrter og eksport- jus. Han er benyttet av FN

som

sak- Irynag i inteniasjdnale konbakier og

uffaer

kontraktsarbeid og fornand- lingsoppdrag pil vegne

av -

eksportmer, d g i A f n i og EF.

Wene kan bestilies fra Norges EkqxxkM, Drammensveien 40,0255 O& 2. Prisene er kr. 200,-

(art.

nr.

107), kr. 320,- (art nr. 106) og kr.

380,- (art.

m.

112).