/@nes med. Mange

I alle dr siden Fangstseksjonen, FTFI, bie siatfet

er jeg blitt konfrontert med ulike varianter av dette s g w s d t , for eks.: - Ndr hovedproblemet i nask Merinæring synes d være at vi er altfor flinke til il O Men opp av havet slik at det blir ressuwhke, kan det da =re vettig å bruke skattebetalemes penger til å ulvikle fangsttekdogi som er ennil mer effektivt? -

Mitt svar har alltid vært et ubetinget JA! Fiskeme har simm ylkesbetingete h e l ~ l e m e r og

Ogre

- t b m # h w ~ - m e r e - -

/@nes med. Mange

Snir

dessuten _oftest med en trang og usikker a r k m i . Det md derfor være M& riktig og viktig d bidm til at fiskemes daglige virke blir mindre slitsomt og at samme fiskemtyde kan tas hudigen? og med mindre innsats og lavere dmostnader. Det er ogsd sterkt behov for d utvik- le fangsttekdugi som gjm det mulig d fange bare

de fisk-ser og -arter man 0nsker uten å dm-

pe eller skade annet liv i havet.

1 alle land har de fiskeriregulerende myndigheter ofle grepet til den letfvinte fonbudslinjen ndr det er antatt d være behov for restMsjoner. Denne mangelen pA viodeevne og fantasi til å finne mer kreative lasninger er ikke minst fremtredende i dag sd snart det oppst& problemer med koblinger til mi@

^CKJ

naturvern. Forby bomtrdl, stopp snurrevad- fisket pd @ordene, steng felt for fisketrål og reke- W , forby snurpennter over en viss s&rrelse, fonby bruk av sortenngrnaskin på makrellsnurpere, ratifi- ser FN-resolusjonen om fonbud mot drivgamfiske pd havet, hdndhev Antarktis-kommisjonens forbud mot bruk av Wsonde med kabel. Deite er bare et lite h i , av helt aktuelle saker der myndighete- ne har satt i verk eller planlegger 4 innfm forbud.

I mange av disse tilfellene kunne W i g de reelle pidemene vært I& ved d utvikle mer Qenlig

r;angSttekmbgi. Et godt eksempel pd dette er rrstsOr-

tenng i reketrdl som i det alt vesentlige har elimi-

nert problemet med bifangst av undemAls fisk i

reketrålfisket. For d komme fram til dette ble det

bevilget betydelige midler til en konsentrert innsats

av alle FoU-miljøer pA fangst i Norge. Dette viser

at det nytter 4 satse på fangstforskning og at vi

trenger fangstforskning. Vi er dessuten sd heldig

her i landet at vi har folk med høy faglig kompetan-

se innenfor alle relevante fangstmetoder i norsk

fiske.

n.

ARGANG Nr. 11. Novcmbei l991

Utgb -1ig ISSN 00153133

Redakrjon:

PM-Marius Larsen Lkg Paulsen K* Østerwm Toff

Esther-Margrethe Otsen Lindaelom

~ ~ s b a r w c : F

-

Postboks 185.5002 Bergen Teif.: (05) 23 80 00

Abaxiementkentsgnesvedallepost- stedervedimbetalingav-

bebpet pA m r o k o n t o 5052857.

kanto nr. 0616.05.70189 Norges Bank

eRer direkk i FskendirekEomtets kassa- kontor-

Abonnementsprisen pA Fiskets Gang er kr. 200.- pr. Ar. Denne pris gjelder for Danmark, Finland, Island og Sveri- ge. 0vrige utiand kr. 330,- pr. Ar. Ut- land med Ry kr.

m,-.

Fiskerifagsiudenter kr. 1007.

ANNONSEPRISER:

111 kr. 4.700,- 114 kr. 1.500.-

in

kr. 2.400

Elier kr. 7.80 pr. spalte mm.

Tillegg for farger:

kr. 1.000.- pr. iarge

VED ETERTRYKK FRA FISKETS GANG

MA

^{W E T} OPPGIS SOM KILDE ISSN 0015-3133

INNHOLD - CONTENTS

-

Ikti!3hIhetescapefnwnbrmlsuivive?

7

ALLIVbtukwlydim-0gMltkke

-

Aimed use of sound in wrse sein& and ba-

9

- ~ -

UMldlng.v- ^{- - - - - -} - -

-rsiugeIj.keneLFfordeepwater15shing E I

11

D d & # w J t w d # v e d k o s s t o n g o g s i m u k i t n o t ~ k i g

-

^of

m n

sEorR.ig pens and duritg simulated

-.-

netkaslsmipursecening ^{m . x -}

13

rnuiwmatfangahwi - F o a r s m f i s h ~ Dritbrrew-torhdbadienie-m

pQl3meterkrigstelengdeogoreri1990.RedwrertIsnnsenie

-

Reduced W y i i yfor iishing vesek 13 meters and longer T a p a e m - m Y e

-

Ghost fishinu is a si<miihnt ~rcbiem

-

Skelch to a monument over the first Norwegian Herring Scientist Jonas h e l be& (1833-1873)

-

part 5:

The Ouality-wave

-

are we surf~ng on a top?

36

Kvalitet

-

en uttwdring W mmk fiskeindustri og forskning

-

^{Quabiy -} a d,a/ienge to the iishing indusby and the researchers

38

Nybygg, kiep og -19

-

TheNomegranlishaigvesselm~et

46

-ingai

-

Lawsandregulalions

54

-i-:

T o h u n d m ~ l t e t e r s k a l i n s p i r a r s r r f a n y t t 8 i

-

T w o ~ f s h f a n n s w n 7 1 b e ~ b e f o r e t h e n e w v e a r

54

ForM&to: Biklet er tatt under en felles nordisk tokl ved Grailand i sommer.

Fotogaf:

m

Schultz

v

d u t t a 15.11. 1991

Nr. 11 -1991

bli

Av

John Willy Valdemarsen

-

^riks og industrifisk drepw mye ym gel og sm8fia

-

fiskea$l fanger mye 8-k som ender som utkast

-

^{fisk som} unnslipper gjennom

mas-

kme i trAl skades og der ettwp8

ProMemstillingen

som

reises i tittelen p& 58 % av totalfangsten nord for 62 grader. rnentert i forskjellige f m & utfwt av

man-

innlegget fonitsetter at stua har vært skit- Et viktig m& med dette fisket er & opprett- ge land og& av Norge. Ogs4 andre pose ten og -es trengte reingjwing. Hvor hokk et wbft f- som og& varianter har vært testet m.h.p seMMeL skitten er der riktignok delte meninger

om

sikrer jevne leveranser til fordingsarr Mot

slutten

av 80-tallet ble det og jeg har ikke tenkt & gi meg inn i noen legg p& land. gjennomfrart forsek

som

aniydet at

fisk

advokatrolle i dette spasmW Jeg vil

Siorreingaingen

er imidlertid godt i

som

slapp fri i

7

d0de

imidlerad gjare et forsiak p& & beskrive gang. og jeg

skal

i det si l i

om

ett@. Hva var da hensikten med

A

ut-

Dette er udiskutabelt negative former for ressursutnytteise. Konsekvenser for lang- tidsutbyttet av ulike bestander er itnidler- tid ikke tallfestet.

Et l i e klart utsagn er

*at

MI

er enes-

te realktklse altemaov til &

f8nge

vikti- ge marine organ-. Reke, kolmule, tobisog@yepalernoeneksempler.som utgier 20-25 % av fwstehhckwdkn i det norske fisket. Fangst av konsumfiske- slag som torsk, hyse, sei, W eo.a med

trHI

er

og&

viktig og utgjorde i

@&ene henholdsvis 35, 38, 39 og

status slik at leserne seiv kan være jury. hva

som

er gjort, resultater og hva som FBISt skal jeg begynne med A gjengi

en

kan oppds i framtiden. Reingjeringen del utsagn om tr&ns negative egenska- besthr i & g j m trAlfMet mer selektivt.

Per. Forskning med slik disetning har lange

tradisjoner i v&rt omMe av verden. P&

60-tallet var mesteparten av forskningen konsentrert om

A

finne fram til riktig mas- kevidde for de ulike omrAder og fangst- objekter. Denne forskningen var grunnlag for maskereguleringene vi har hatt og delvis har. Tdlg p& M-tallet starlet forsk-

vikle teknologi som sparte småfisk men

som

allikevel ikke f& vokse opp til kom- mersiell &melse?

PA de 3 problemomriidem newi oven-

ning med forndl

a

redusere bifangst av iisk i rek-. Gjennom 70-

og

80-tailel hadde denne forskningen h0g prioritet i Norge og flere andre land. I denne perio- den ble HH-nettet utviklet og delvis tatt i h k i kystrekefisket.

På Wtallet vokste erkjennelsen

om

at maskevidden ikke var noe

sesam-sesam som

virkemiddel i reguleting av stmeke

p& fisk man ville fange. lagei

av masker med kvadratform ble introdu-

sert

av skotske forskere. Virkningen p&

seieksjonen for ulike fiskeslag er doku-

for; b i g s t i reketra, stm-elseselekspn i fisketra og evt dedelyhet av iisk etter se~onsprosecsen er der gjort store framskritt de siste 2-3 &ra som gjw at framtiden for trål som redskap fortoner seg lysere enn noensinne. Det viktigste som har skjedd p4 dette feltet har ogsil skjedd i Norge der alle norske forsknings- miljmr

som

har kompetanse har samar- b e i i svært godt. I

L

er samarbeidet p&

dette felt og& utvidet til A omfatte Norden gjennom pmsjdcter i Nordii Ministefr&

regi.

Seieksion i reketdl

Hovedproblemet i norsk rekefiske var bi- fangstavfisksomtorsk,hyse.uerog bl&eite. Spesielt fangst av undem&

kik var et problem da disse i k e lainne

FANGSITEKNOLOGI

^{Nr. 11 -1991}

CJ;G

markedsfares og derfor endte som ut- kast. 1 1986 ble det gitt hjemmel for &

stenge rekefeii der innblanding av under- m& torsk og hyse overskred en gitt gien- se. Delte fonitsatte

utstiakt

0vervAkning av fiskefelt; et

system

som -siden er opp

M M .

I denne perioden var HH-nettet enesie seleksjonsaltemativ og det ble gitt adgang til & fiske med slikt

nett

hvis inn- Mandingen av fisk med vanlig

triY

var for stor.

Regelen for innblanding av torsk og

ne har godtatt pabudet uten prostester og ser egennytte i & bruke rist. Fremdeles er der probiemer med B bli kvitt fisk yngre enn 12-18 mnd, som g@ at rekefeit

d

stenges selv med rist n& innbiandingen av yngel blir over tillatt grense. En annen

&sak CI at fiskere i enkeiie d imisli- ker ristpabudet er at de taper bifangst som har vært

en

viktig del av inntekts- grunnlaget. Dette gjelder spesielt fiskere i Nordland.

Fra 1. oktober 1991 er rist p&budi i alt hyse

&

^gprt gjeldene f& alt rekefiske i

I

^{rekefiske innenfor} norsk B k m i s k sone

I

Barentshavet, i norsk og sovjetisk omi.8de. I de norsk-sovietiske fhand-

1

og har i noen tilfelle fart til at mannskapet er redusert med en mann.

For at rek- skal bli helt stuerein slik at selv ikke hvite hansker kan påvise

stav-

k m , er utfordringen & løse problemer knyttet til de aller minste fiskene, reke- starrelse der srnhke ender som utkast og eventuelt tap av de st0rste rekene.

Dette

er

problemstiller

som

det arbeides med nasjonalt og i samarbeid med andre, særlig nordiske land.

lingene

k

utnyttelse av Biiogisk og nkonomisk

fiskeressursene i Ba- optimal utnyttelse av

rentshavet framholdt mange fiskeslag fonitset-

USSR stadi at

og&

noe ^{ter at fisken ikke} fanges

m&iegj~for&beskyt- for den har nAdd en viss

te neddrepingen av minstestmrelse. Dette er

smher i reketdMsket. hovedgrunnen til at der

1 1989 tdc SA Fangst- er fastsatt minstem& for

seksjonen intiativ iil

en

defiesie8konomiskvikii-

!Pfi--

hvordan h m probiemet pene og fangsiteknikkene

med uerbifangst. P&

den-

som benyties skal ideelt

ne tiden var og& t M s k e bare fange fisk

som er

etterbl&veii8kendeog over m i n s t d e t mens

der var bekymring for at mindre fisk unrgb & fan-

ges.

Effekten på stwrel-

drept i rekeiisket særlig i seseleksjonen er varierer

om* ved Svalbard. mellom redskap og

Alle norske forskere fangsteknikker. T d l har i

med kompetanse re-

den

sammenheng hatt et

keseleksjonog represen-

-

^{darlig at} tdlfangstene ^rykte.

^Arsaken

ofte b e ^var

ning og forvaltning deltok hevder V.- stod av mye fisk under

i denne idedugnaden. Si- minstemalet. En typisk

den den gang har forskergruppen samar- beidet godt for B utvikle praktiske Iøsnin- ger pd seleksjonsproblemene i reketrdl. I hele perioden har en referansegnippe sammensatt av de utøvende forskere og representanter for forvaltning og fiskere vært aktive stattespillere.

Allerede varen 1989 dukket den &alte Nordmrsrista opp som et aktuelt alterna- tiv til HH-nettet som verktøy for & begren- se bifangst av fisk i reketdl. Omfattende foisak Mde ved kysten, i Barentshavet og ved Svalbard viste at denne innret- ningen var effektiv til & utsortere fisk av ulike stimelser. var praktisk handterlig ombord i alle typer trAiere og multerte i bedre rekekvaiiiet og mindre sorteringsar- beid for fiskerne.

Allerede ett &r etter de inniedende for-

&ene (1. apfil 1990) ble sorteringsrista p8budt i rekefisket langs kysten av N&

land. Troms og Finnmark. De fleste fisker-

nord for 62 grader. I en periode fm @- det har rista blitt introdusert i havrekefl&- ten ved at de har hatt adgang til I benyt- te r e k d l med rist p& felter der innblan- dingen av smafisk i normal reketriil var over tillatt grense.

Paralielt med arbeidet for I utvikle og introdusere en effektiv sorteringsrist for norske farvann har det vært arbeidet ak- tivt med B overbevise andre lands myn- tigheter og

fiskere

om ristas gode egen- skaper og at den vil være et effektivt verk- tay for B utnytte de marine ressurser en bedre mate.

Status for selektiv trung eiter reke er dledes at asorteringsristam

er

et effektivt hjelpemiddel til & unngl bifangst av fisk si0rre

em

ca 15 cm (15-18 mnd torsk og hyse). at rekeiapei med rist er marginalt, at reke fanget med rist har bedre kvalitet enn fanget med tradisjonell rekeidl og at sorteringsarbeidet ombord er forenklet

seleksjonskurve illustrerer problemstillin- gen. Desto brattere seleksjonskurve des- to bedre seleksjonsegenskaper. Maske- vidden er utvilsomt et godt virkemiddel til å regulere skirreIse pa fisk som skal fan- ges. Problemet er at seleksjonen forver- res med okende fangstmengde, at taue- farten virker inn og at materialtype og -else har betydning for seleksjonen.

Inspirert av suksessen med sorterings- rist i reketdl ble et ristkonsept og& for st0rrelseselelsjon i fisketra1 lansert i 1990.

NFHlUniv. i Tro- i samarbeid

med

red- skapsprodusenter i Tmms0 har dttfor utviklingsarbeidet av dette konseptet, med Fangstsdcsjonen

som

faglige St0it8 spiller. Institutt for Marin Prosjektering ar- b e i r

og&

med et risikonsept som betyr at

den

samme forskergruppen som

ar-

beidet fram sorteringsrista for reketdl

og&

er aktive med & utvikle en funksjo- nell seleksjonsrist for fisket&.

En dativ

stor

forsekserie i 1 W 1 med Were av ulike typer og stmelser, har &kumentert at ristkonseptet

og&

fungerergodtforseleksjonavviktigekon- sumfiskeslag som

torsk,

hyse og

sei.

Braitere seleksjonslaitver samtidig som seleksjonen ikke er fangstavhe@g

er

de

mest

@bare fordelene. Forelebig

er

ikke sorteringsrista benyttet i kommersielt fiske, men med utsikter til stor rekruttering

av

iisk omkring minstedlet de nærmesie Ara er kanskje

tist

et godt

alternativ

fram- for & beskatte ungtorsken like uheldig somblegjortmeddenrike~assen.

Usikkerheten forbundet med innfwing avtistifisketrAIiBarentshavetereffekten vedfan@avsei,Wbkveiteoguer.Ifor- hold til degens minsted og kommersiell stwrelseavseiertapetforstortmeden rist

som

gir fornufag seleksjon for torsk og hyse. Et akluetl forslag er & tillate

iis- ter

med mindre spileavstand p i typiske seifelt,

utenfor

Troms og Vest-Finnmark Hva

ar@

bigkveite og

annen

flaifisk fin-

nes

forekkig ikke noe forsakmateriale.

Uermaterialet

er og&

begrenset, men Ogsa for uer

ser

SpileaWanden

som sy-

nesoptimaifortorsk~væmforstor.

Som

med sorteringsrista for r e k m arbeidesdetaktivlfor~owbeviseandre land som har r&ereii

over

ressursene i Barentshavet om at risttekmlogh kan være en

farb-

vei mot en rikiigere be- skatning av torsk& i dette havornddet.

Mange land har

og&

gode erfaringer med fidabmsker og M.a Canada har

IJBkid

om buk av slike masker i fiske-

m.

England har @budt et av in du^

av

firkanbm&erioveqmeMisj&mp&d- ler. Hensikten

er

& redusere bifangst av smahyse og M n g . Flere nordsjdand vil nok

M M

denne innretningen i krep- d. Pa Island er det i fjordfisket etter reke med pose av 36 mm firkant- masker i r e k a . FormBilet

er deis B

redu-

sere

fangst av smhke, men og& for 4 redusere bifangst av _{Ognippe fisk} (torsk, hyse og sild).

Nr. 11

-

1991

w

Med

enda bedte innsikt i fiskeatferd i selve

seleksjonsprocessen

er der poten- siale for betydelige fo-ringer. Særlg

har jeg tro p& at det

store

internasjonale

samarbeid p& dette feitet vil brere frukter.

En særdeies intenssant seleksjonsut- fordring l i i r i

a

sWmksMere makrell ifangstfasen.Iti.glerrWmseptetet aktuelt

altemativ.

Forskning med dette

~b0rgispriontetframaver.

Som nevnt innledningsvis har gode tek- niske kaminger for & bedre Jelelcspnen lii for seg dersom fisk som unnslipper draretb@.Desiste34hhardetfram- kommet informasjon

om

at slik dedelighet forekammer i betydelii omfang for enkei- te fiskeslag. I

Norge

har vi

de

siste 2 &ra studertoverlevingavtorskoghysesom passerte gjennom Wrnasker og

sor-

teingsriSt. Resultatene fra hets forsek som var ganske omfattende og godt

-

~ v i & m & ~ i k l c s - ~

av

seleksjonsprosessen. Heller ikke hyse ut for

utsettes

for

stor

dedelighet, verken selektert

av masker

eller rist. Slike resultater har

og&

framkommet i

nyere

skotske u w e i s e r .

Alt i alt

tyder

dike nyere forsknings- resultatene @ at tekniie tiltak for & bed- reseleksjoneniseivefarigstprosessen erriktigvei&g&.Hvowidtdettegjekier alle fiskeslag er imidlertid tvilsomt. I nor- disk regi gjennomferes

m

for &

stude-

re overlevingen til sild

som

unnslipper i fangstprosessen. Forelebige data antyder relativ stor Welighet for smasild. Overle vingsevnen til

selektert

makrell m4 og&

studeres parallelt med utvikling av selek- sjonsinnretning for denne fisken.

Konklusjoner

Selv om jeg i innledningen overlot til lese- ren A avgjere om tralen er i ferd med &

bli stuerein, vil jeg allikevel framsette no- en påstander som helt eller deivis kan erstatte utsagnene som og& var gjengitt innledningsvis.

-

^{nktriil med} sorbdngsiia er blant de mest ressursvennlige fiskered- skaper i norsk fiske

-

vanlige bunnfisk

som

sekkbms un- der trilling

overkvar

-

sorteringsrist i fisketdi er mer e4 effektM virkemiddel til d 8tmeke

sdektere

fisk enn ma&ddde.

Nr. 11

-

1991

Forskem I arbeid med ei av oppsernlingsbuiene.

Overlever fisk som

unnslipper fra en trålpose. 3

w

Aud Vold Sandal

Seleksjon i fiskeredskaper, enten utsorteringa skjer gjennom masker,

rist

eller andre seleksjonsimiretninger, har bare hensikt dersom snMsken

som

unnslipper overlever

og

gBr inn

i det framtidige fisket. I de senere Br har enkelte utenlandske forskningmiljaer stilt sprsmB1 ved

om

dette alltid er tilfelle. Her til lands ble det nylig gjennomfmt forsek utenfor kysten av Øst-Finnmark, der en studerte overlevelsen til torsk

og

hyse som hadde unnsluppet fra en tdlpose. Undersekelsene viste at torsk Mer seleksjonsprosessen svært godt. Hysa er mere

drbar og pAf~res lettere skader i hud og skjell. Likevel ser det ut til at minst 95% av den utsorterte hysa overlever

et

mate med tdlen.

Bakgrunn

For d oppretthoide et optimalt fangstut- bytte over tid. er det helt avgjwende verne

om

smafisken som skal rekmere det framtidige fisket. En betydelig del av det oppfiskede kvantum av torsk og hyse tas med t& og snurrevad, hvor det skjer

en

utsilihg

av

sm4

og

undem&s fisk bak i fiskeposen. En slik

utsortering

har seiv- fwgdg bare hensild dersom fisken

som

s l i

ut

har

en

rimelig

sjanse

til A over- leve,

og

dagens mask-mel-

ser er i

alt

wsmtliig basert pA

en

slik anta-.

Pb diitten

av

ls80-tallet kom det

en

del urovekkende repporter fra

Sovjet

og

Skottland om

at overievelsesewm til fisk,

og da særlig hyse, kunne være sterkt re- dusert etter at den hadde passert gjenn- om maskene i en trapose. For 4 undersø- ke om dette og& var et problem innenfor norske fiskerier, ble det i 1990 startet opp et prosjekt ved Fangstseksjonen som hadde til hensikt B undersake skadeom- fang og dadelyhet av fisk som unnslipper fra en torsket&

Fo-PPmg

Feiifomkene bie gjennomfart utenfor

w

^av Varanghahreya i augwsep tember med M r =Anny Kræmer* (1990)

og

aSkjennayfisk* (1991). Bgtene var

ut-

styrt med

en

vanlig torsket& (Cotesi nr.

3) med 135 mm rnasker i posen, samt

en

identisk tral hvor en fast corteringsrist var montert inn i overgangen mellom po- sen og forlengelsen. Fisk som unnslapp fra tralen ble samlet opp i store nettingbur (2x2x5m) som var spent opp rundt tdlpo- sen (se iigur 1). Til sammenlikning hadde man en kontrollgruppe hvor buret var montert direkte ti1 forlengelsen p& en

W

uten pose. Her gikk all fisk direkte bak i buret uten il passere masker eller rist. I alle de tre gruppene (maskeseleksjon, ristseleksjon og kontroll) var buret festet til trillen med en spesiail fiettemekanii og en akustisk utbsningsenhet

som

gjor- de det mulig

a

Itisne buret fra tr&en ved

&sendeutenakustiskkodefraetfage-

fm-

FANGSTTEKNOLOGI

^{Nr. 11}

-

1991 Etter en tauetid p& ca. 10 minutter bie

r

burene enten hevet opp p4 dekk for A skidere ytre skader p4 fisken, dier de ble frigjort fra Wen for

A

studere dedelighe- ten over en to ukers periode. De

frigjorte

burene ble slept sakte (1,3 knop i 1 til 2 timer) langs bunnen inn mot land og ank- ret opp i innlepet av Makkaur-Sandfjor- den. Gjennom observasjonsperioden ble burene inspisert regelmessig med en liten u n d e w a n ~ o s t , og d& fisk p i bunnen av burene ble

talt

opp.

Torsken er hardfm

Forsakene viste at torsken Mer hard be- handling. Skjelitapet, som ble brukt

som d l

pA skader i huden, var s m i t lavt, i gjennomsnitt under 1 % av kroppsoverila- ten. Det bie heller ikke funnet dadelighet hos torsk i de to ukene fisken sto til obser- vasjon i burene.

Ut

ifra dette skulle det være grunn til A tro at M y h e t e n av torsk etter dskapskontakt er minimal.

Hysa aler litt mindre

Hyse var mer utsatt for skader i huden enn torsk. Særlg den minste hysa (mind- re enn 25 cm) hadde stort skjelltap. Hyse over 40 cm var imidleriid lite skadet

(mindre enn 5% skjeiltap). W y h e t e n

av

hyse var

og&

st0rre enn av torsk.

Maskeseiekteti hyse hadde en gjenom- snittig debelghet pi 3,7%. ristsortert hy- se 7,9%,

mens

dedeligheten i kontrdl- gruppene var hele 20.3% i gjennomsnitt.

Imidleriid var det neppe bare

skadene som

fisken

mr0

^{seg i sel-ik-}

ket som forhaket dedelyhet i burene.

Blantandregrsakerkannernesskader p&-t i t&en far fisken nAr bak i posen eller inne i buret under dling og sleping.

Fsk kan og& ha dadd av & sta inneluk- ket i bur

over

lengre tid eller av kannibal- isme. I kontrollgmppene, der fisken ikke var stamekssortert gjennom masker el- ler rist, var kannibalisme viktigste dmis&-

sak.

Undervannsopptak tyder pi at ska- der som oppsto under utkasning og sle- ping av burene. var k a k e n til minst halv- parten av dedelyheten i de to forseks- gruppene. Demied skulle det være holde- punkter for & si at maksimalt 5% av den hysa som sorteres ut fra en tdl diar p4 grunn av skadene som p8faies i fangst-

-

fasen.

Hva med andre fiskearter og redskaper?

Selv

om

torsk og hyse ser ut til 4 ale kontakt med en t& ganske godt, kan en ikke ta for gitt at dette gjelder for andre

fiskearter eller andre redskapstyper. For-

sak

i Norge

og

Finland med sild i not og t&, viser at silda er svært f0lcMn for red- skapsskader. Videre forsak neste C skal vise

om

dadeligheten til torskefisk som har vært i kontakt med en snurrevad kan vare sf0rre enn for t&. Her unnslipper nemlig ca. 50% av fisken i overflaten, og den er derfor trolig pifwt t-r i tillegg til evt. fysiske skader. Hva dette har A si for fiskens overlevelsesevne er usikkert.

Kaniahtpenmn:

Aud VOM Sddal,

~ 1 a 7 0 ~ o r d ~

5024 Bergen.

M.

05-9021

w.

I l

Fims&ring:

Nogerr -ing- og

Fondet for Fiskeleting og For-

Figuil.Meitodikktor&samkoppf&k.om

~ n n d i p p a r g i c # i n o m ~ I e n W ~ . Et natingbur (2iarQm) er fr#ta til 1i8kn v b ( d ~ d d a n a t E n d r u s a s k u E lerei#iha (A) ~hsr .v (#i spesid naaean- ording I ovmgmgm d k m kir og dekk- nettunckiWing.Dennehcilalvsiw,ved h j e l p a v e n a k u s t W k o d e d i k a t k i ~ l e g m r f m W k n o g M I r ~ I g j e n ~ s j b knnentorob#mm@m.

Dekknett m/ ruseringer

Oppsamlingsbur

Nr. 11 1991

m

l NOT- OG TRÅLFISKE

Under

ringmtlisket etter sild og makrell i Nordsjeen er

ca.

40% av kastene mislyk- ket (dvs. bomkast). Det store antallet bomkast f m r hvert

Ar

til betydelig uned- vendii redskaps- og utstyrssiiie fordi denne er den samme enten kastet er vellykket eller ikke. Dessuten fordyrer det fisket ved at hvert fahay m& bruke betyde-

li lengre tid til & fiske sine tilmailte kvo-

ter. Omlag m e n av bomkastene i

ringnoifisket skyldes at stimene stikker

ut

under Byfene av nota ogleller under far- byet i snurpefasen.

I pelagisk -e er ofte fisken sil spredt at den ikke er 8konomisk reg- ni

- & fiske

M.

Dette kan for

eks.

gjekk kolmuleiisket utenom seive me==mn.

Undersakelser har vist at

fisk

er

spesi-

eit sensitiv overfor lavhekvent lyd

og

rea- gerer

ved

B

svwnme

bort fra stimulikiiden.

Ved

B

benytte slike tydkilder aktivt,

kan

det vare mulig & hokk fiskestimene inne inotairingWbke,ogAkonsentrereog

Av

Arvid K. Beltestad og Arill Engås

'

^{siyre spredte} forekomster av pelagisk fisk mot Hlens Wing i WMisket

Sovjetiske forskere har lenge arbeidet med & siyre fisken i selve fangstfasen med bruk av lydstimuli. I den forbindelse inviterte Fangstseksjonen, med dono- misk W e fra NFFR, Dr. Y. A. Kuznetsov ved Far East Technicai Institute of Fish Industry and € m y , Vladivostok, til Norge i januar 1991 for & informere oss

om

deres forskningsaktMteter. Amt Am- ble ved MARINTEK, Henning Skjold Lar- sen i SCANMAR og undertegnede foretok en to ukers gjemrisitt til insiituttet i Vladi-

~ i ~ b e r i ~ , o g s A m e c J m e d ~ k o n o - misk stette fra NFFFi. For & demonstrere

bruken av luftkanoner ble det arrangert

en

ukes tur for oss

med

en ringnotsnur- per pA bkefebt nordast for V l a d i i .

Forskerne har arbeidet med lydstimuli

b& i ringnot-, t&-

og

ki-. De

har benyttet tradisjonelle luftkanoner og luftkanoner hvor de har iarsdct & simulere bidogii tyd. Den simulerte b i o l o g i ly-

den, i forn av plystrelyd fra deffiner og beitelyd fra laks, ble generert ved & pres- se komprimert luft gjennom

en

spesial- konstruert membran, der starrelse. ut- forming og lufttrykket bestemmer lydspek- teret.

l ringnotkket er det forcøkt med luft- kanoner nedsenket under fartøyet og montert p& ulike steder på grunntelna for

a

holde fiskestimene inne i nota under snurping. Et slikt oppsett bie demonstrert for oss under et pravekast p5 fiskefel- tet.

Tilbakespilling av simulert lyd fra dem- ner ved hjelp av luftkanoner var utviklet og utpr0vd i pelagisk Wikke. For A skremme fisken mot tr6lens Apnihg var

en

lydgenerator montert i et tauelegeme slept etter fartqet

og en

p4 hver WBT.

P& Sakhalinsya var det

m

^{forsk pA}

^A

samle og lede laks inn i kikmater ved hje9 av simulert lyd fra b e i i laks. Vi fikk imidlertid ikke m u l i til & se pi3 h k av lydstimuli i t&

og

kilenoffiske

FANGSlTEKNOLOGI

Nr. 11

-

1991

under d r t opphoid, og kan derfor ikke bekrefte effekten.

For

a

undersake om tilsvarende

utstyr som

ble brukt i sovjetisk ringnotfiske kun-

ne

benyttes til i d e fangstsuksessen i norsk fiske, ble det i september i &r gjenn- omfert innledende forsnk pA silds reak- sjonsrn0nster wetfor lydstimuli. Forsake- ne ble gjennomfart i Lofot-om&iet, der

ca.

5 tonn sild ble holdt i en rnerd (40x1 0x1 0 m). Luftkanonen av type BOLT 600, var plassert p4 5 m dyp

ca.

50 m fra enden av merden, og atferden til silda ble observert med et undenranns video kamera. Silda viste en umiddelbar, kort- varig, men ikke retningsorientert respons

n&

en enkel lydpuls ble avfyrt. Ved A avfyre en

serie

lydpulser med ca. 10 sek.

mellomrom reagerte

den

derimot ved

A

s v m bort fra lydkilden. Dette indikerer

at det er muiii i styre sild i m k e t reining ved

A

benytte fiere lydkilder. Lignende undemikelser vil Mi gjennomfert p4 andre arter, og d ivil danne grunnlag for full- skala fos& i not- og trWsket.

Det er flere typer og st0nelser av luft- kanoner p4 markedet i dag, men d i m i videreutvikles og tilpasses for bruk i ringnot- og ti.asfisket. Vi vil i ferste

omgang

basere oss p4 d iog ikke utvikle

utstyr

for utsending av biologisk lyd. Et av pro- biernene med luftkanoner er at & nd aktiseres via en

stnwnferende

kabel, noe som ildu? er praktisk gjenmnf&ari i kommersiell fiske. SCANMAR har der- for. i samarbeid med de sovjetiske fors- kerne, nylig utviklet utstyr for akustisk aktivering av luitkaridner. Dette utstyret kan muligens tilpasses luftkanoner som

er

tiigjengeiii i Norge, slik at d i

kan

aktiveres

fra fartiayet uten bruk av kabler.

I notfisket kan en tenke seg luftkanoner montert p& grunnteina

fi

hvert q r e av nota og en senket ned under fartqet et- ter

samme

prinsipp

som

ble vist for oss i Sovjetunionen. Stimenes bevegelsec- m s t e r i nota observeres med

sonaren,

og luftkanonene

aktiveres

indiiueit etter som stimen nærmer seg 0yrene eller er p4 vei

ut

under farbyet. Denned kan en akiivt styre stimene slik at de holder seg inne i nota under snurping.

Delte utstyret kan muligens ogdi ut- nyttes til

ti

konsentrere og styre spredte forekomster av pelagisk fisk mot M e n s

*ing. Aktuelle plasseringer av luftkano- nene kan vare under farMyet og pA tral- d0rene tilsvarende det

som

er forseld i det sovjetiske trmsket.

Kvalitet!

Vi har visst det lenge, og na har vi det svart pa hvitt:

Notlin fra Hildre Fiskevegnfabrik AS tilfredsstiller de strengeste krav til styrke og kvalitet, og er det eneste i verden med Veritas- sertifisering.

Ravarer, utstyr og prosedyrer for produksjon er underlagt et kva- litetssikringsprogram som blir tapende overvaket av Det norske Veritas.

Kombinert med avansert teknologi har dette fart til raslonell produksjon av hoykvalitets notlin til meget konkurranse- dyktige priser.

Notlin fra Hildre Fiskevegnfabrik AS produseres som knutelin, vanlig knutelost, sekskant og sakalt

"superlin" eller raknefritt.

Ta kontakt for nærmere informasjon: T

6270 Brattvig

-

Tlf.: 071 -1 5 700

-

Telefax: 071 -1 6 093

Y

FAN-Om1

Nr. 11

-

1991

w

Utvi kling av havruse

Av

Dag M. Furevik og Roar Skeide

I ^{Levende fisk er blitt et b I}

^{reddapen ikke} m d m d i i

d

haies

I

_FO&

I &ende. Det er også behov I

m l

avkl-: I

ten.

a em

ruseenheter ble koblet

sammen grep de siste grene, og behe

vet for fersk konsumvare er

I

^Hver niseenhet er avlm

ei @

Ved utvikling av et nytt fangstredskap

k om hamse, er det flere forhoid som

fot' levende fisk 6 innsett i o p p d m og til kofiew eller lengre mellomlagring- I til- legg til det WeIltleVtlte, stilles det også strengere krav til

pa denne bakgrunn

nar

Fangstseksjonen utviklet en prototype havnise. En tenker seg rusa

anvendt

fmrrst og fremst i torskeiis- keriene.

men

andre fiske- slag kan og& være aktu- elle. Det er og& menin- gen at rusa

skal

kunne m * p A - d y p

(100 m og

mer).

De tradi- sjonelle torskerusene set- tes

som

regel enkeltvis, og brukes utelukkende pA grunt vann. Ved l bruke to ruser, settes de oite slik at fangstkamrene står i hver sin ende.

Hamsa er hittil laget i to utgaver, en større med en htayde p& 1.5 m og 50 m ledegarn, og en mindre med hqde 1

m

og 25 m ledegarn, (Fig. 1). Total- lengden på en ruseenhet Mir da henhddcvic

ca.

30 m. og ca. 56 mer ca. 30 m inkludert ledegarn og fangstkammer. Flere ru- seenheter kan kobles sammen og settes om- trent

som

en garnlenke. I tillegg til kvalitet og leven- defisk kapasitet, er det driftsmessige for deler ved bruk av havnise framfor f-eks. gam. da

-

- - v - - -

Prototypen av hamsa er f0p-g ut- pmvd p& Vestlandet og p l finnmarkskys-

f i l aet glen-

haletauet ved siste ring (Fig. 1). Videre er det en lakke p l samme sted for innhiing av rusa. Neste ruseenhet ble

s2i

samlet ved

B

trekke

videre

pA haletauet.

Det er dokumentert Mde ved undewanns- observasjoner og ved fis-

-

keforsek at ruselenka s t h utstekt og at den stlr uriktig- p l bunnen ned til 70 m.

Fangstforsekene har vist at havrusa fanger fisk, vesentlig torsk. For- cøkene er s l langt ikke utfert under de store se- congfiskenene (f.eks. Lo- fotfisket). og det er for tid- lig d si om rusa er effektii nok i forhold til f.eks.

gam.

og reieksion i -

H&l&&y

(m,

^{Mrg, tamhg). dm med et} avsluttende weg~i.

-

^{W m a I}

-

dime''d0" P& Og

kalver.

-

stabili og utstrekking (at rusa &r riktig piassert i forhold til bunn, og at det er god strekk i ledegam og ringer).

-

Fweffmei.

Videre utprisving

Protoiypen av dypvanns- rusa vil bli utpr0vd med hensyn til fangsteffektivi- tet. En periode som en ser

som

interessant er under torskens gytevand- ring. Det m l gjeres m- og satt i en lenke. Under setang fikk lede- gamet 1- hi9 sebe rus&amme*

ret (4 ringer) ble laftet over hekken. Pe*

devis, og særli etter at ringene var i s j e en, ble ledegarnet holdt igjen slik at en fikk god strekk pA rusa.

Under haling begynte en l trekke fra

Nr. 11

-

¹⁹⁹¹

w

m e n l i fiskeforsak (med f.eks.

gam).

Rusene

kan alternativt

monteres

slik at de fisker i begge m-nger. I fangst-

forseluene rangementet, optimal d

en og& evaiuere

&tid og metnings- kaivar-

I -

grad. Afferdsobsenrasjoner av hvordan fiskfangesiniservilvaare~.Dimen-

@nene pA en dypvannsnise vil delvis avhenge av det cwmeunte, men egd av teknokgi forsetang, haling og tem m m -

Demmfangsteffeldnnteten ^*

-

til havnise- ne bli tiffredsstillende. vil den

si0rsie ut-

I prototypen er hver nise hektet

sammen.

og

et - ^{w gBir}

^{gjennom gam-}

tinger festet ti1 ledegarnei og seive nrse-

enheten.

Dette tauet bukes til strekke niselenka og til imhaling, f.eks. via en awnmehrinsj.Altemativtkan~isenehales paer, namspill, men der selve

Satt fra ddan

- . . . -

Danline 6 mm

Not nr. 14-45 mm

MonoRi 0.6-41 mm

7

^Not nr. 14-45 mm

Skda 1: 25

A

r i l I

og s;...~.~. Z notsprenging

Av

Ole Arve Misund og AM^ K. Bdtesw

Dei

siste Bra

har uregistrert

deddighet w

sild under fisket

med m i

og ved

Ibasating Mi# eit a W elt tema.

l

den

grad dik

dadelighet

har forekomme, har

dem oftsst vom

utildkta

og kome som ein

effekt

av

fangst-.

Det

var pbtmdar

om ai -ing

h a k a r dik dedelighet

som

gjorde at det vart innfmt forbod mot dagkasting

etter stimar av norsk

v4igytamle sild vinteren 1989.

Hausten 1990 utfate vi forsiak for

A

finne utikvagradsildatoierfysiskkontaldmed notreiskap. Detvartgjortforsekb8demed

A

trange silda

mol netiweggen

i ei

Uta

merd

(m)

til uiike tidsintervall (5, 15, 30 min), og simulerte notsPrengngar.

Desse vart utriart ved at

ein

del sild vart BatoverieimerdsomsBvarttmngdtil ho revna.

PA

faehand

var

ei ringnot

sett

Nndt menle, dik at sikla vart fanga igjen og sett i IBs. Kontrollg~ppene ti1 begge

varth hands am som ved

kornnwisjonell

ussaing.

silda til desse vait fiska med ringnot av det inn- leigde farhayet

MIS

serb be en^.

Fors0ka

viste

stoi cwe@he4 pB siid som haddevwe i (ysiskiamiaki mednet- tet. I trengingslorseka var mesteparten a v s i i d a d a u d e t t e r t o ~ . D e t v a r o g nestenlikestorcMdQhetikontrdlgnip- p e n e . P A s a m e m A t e d a u d a ~ av~si#avartvartbrkrsimuleitenot- srm3ngHigar i leipet

av

W medan detvardativtgodowdevhgieiavb WlgnippenetiIdessefwsekaSildesom vartutsettiorfysiskIcoritaldmednettet

misia

ein del skjeii og

dede

@uleg som

ein

felge

av

ionekiglkig.

. .

Pggtunn avdeniiideissiorededelighe- taikontrolgruppeneogobseivaspneri

kommersielle sildemerder, undersekte vi hausten 1991 daidighet av sikl ved van- kg katting. Undersekinga vart uffrwt i

!3udvar-omddet med det iinnleii kyst- WS 4 d w . I alt vart det

utfwt

& s & t i n g i t i l s a m a n t d v s t o r e ~

(omkrets ca.

100 m), der ni merder hadde knutelaust nett

og

tre merder enkelt laytt nett. Lb&ihga vart

gjennomfert

svart skhomt,sildavariktpetmgdinotaog symde roleg

over

i

merdene.

Under

sle-

pinga 111 lands (2-4 timar).

var farta

ikkje mek

enn

0.4-0.6 knop.

Fomkavisteatmestepartenavsilda var i

Nve

dei to kimte dagna. Dedelighet

iruitraff

som

regei eiter ire til fire -n, og mest i posane med knutenett (Figur 1). Silda i desse posane vari teken opp eiter fire -n, og M i h e t a malt opp

tu

ca. 10% i gjennomsnitt Silda stod maksimalt fem dagn i merdene med knu- telaust neit, og dadeligheta i

desse

mer- dene var d& @ kornen opp i ca. 10%

i gjennomsnitt. Det vari gjort observasjo-

ner i andre kommersieile sildesteng i Svohmr-omrAdet i denne perioden. Des-

se

observasjonene visie og& at det inn- traff ein del M g h e t etter 3-5 dagn.

F o r d a med

a

simulere notsprenging, trenging mot nett og konvensjonell I-- ting viser at silda il- er særieg hardfar.

Kjem ho i direkte, fysisk kontakt med nett, mister ho lett skjell og dw nd<re dagar

seinare, truleg av ioneforgiing. Ved not- sprengingar vil den delen av fangsten somkjemifysiskkontaktmednettetde innan relativt kort tid, og skbsomt utfwt IBssetiing i kysbioffisket hindrer ikk- je ein viss uiilsikta deddighet av sild.

OVERLEVING AV SILD I STENG

LOFOTEN 1991

m - ^knutenett

-

knutelaust nett

Oma Slipp & Mek. Verksted a.s I

SLIPPER UTE OG INNE OPP TIL 40 METER

DEKKER ALLE RELEVANTE

FAGOMRADER

HYBELHUS GRATIS TIL DISP. FOR MANNSKAP

Td.: +4754 12144 Fax: +47 54 12 O1 5

FANGSTTEKNOLOGI

^{Nr. 11}

^-

¹⁹⁹¹

m

Av

Asmund Bjordal, Lars Brunvoll og Kent Olav Mikkelsen

Biologisk avlusing

Etter at vi i 1987 påviste at leppefisk kun- ne fungere som rensefisk for luseinfisert oppdrettslaks, har denne metoden fått stadig akt anvendelse i praktisk oppdrett.

Leppefisk har i 3 år vært anvendt for be- kjempelse av lakselus. I år er det (pr.

august) satt ut vel 100.000 leppefisk blant 4.5 mill. laks i ca. 20 oppdrettsanlegg.

Leppefisk: Fra verdiles bifangst til verdens best betalte fisk?

Leppefisk

-

hovedsakelig bergnebb, men også gracgylt, grønngylt og radnebb

-

skaffes gjennom fangst. Fra ii være uinte- ressant biangst i ulike redskaper, har fangst av leppefisk i det siste gitt en vel- kommen ekstrainntekt til en rekke kyst- fiskere. Det betales kr. 5,- pr. stk.,

som

tilsvarer en kilopris på rundt 200 kroner!

Dette er allikevel beskjedent sammen- lignet med prisen i Skottland

-

som i år har vært 20-30 kroner pr. stk., eller rundt 1000 kroner pr. kg. Så leppefisk har der-

med på kort tid blitt en interessant art i kommersielt fiske. og er for tiden kanskje verdens best betaite fisk?

Leppefisk har tradisjonelt vært tatt som unyttig bifangst, spesieit i Aleruser, teiner og gam. Etter at den bie et interessant fangstobjekt, meldte det seg imidlertid et behov for spesialtilpassete, effektive, og ikke minst mer skhsomme fiskeredska- per for å sikre best mulig werieving etter fangst. Norges Fiskeriforskningsråd som har finansiert arbeidet med anvendelse av leppefisk i oppdrett gjennom prosjektet -Biologisk avlusing av laks-

-

har derfor fulgt opp dette ved å finansiere prosjektet -Fangst av leppefisk-

-

med målsetting a utvikle spesialtilpassete fangstmetoder for leppefisk.

Utbredelse og sesong

Leppefiskene er vanlig utbredt på grunt vann i hele Sør-Norge men avtar i meng- de fra Stadt og nordover. Forsaksfiske har imidlertid vist at det i hverifall synes B være tilstrekkelige forekomster til å for- syne oppdrettsanlegg med lokalt fanget leppefisk s& langt nord som Nord-Trende- lag. Leppefiskene er relativt varmekjære arter og gAr nærmest i dvale om vinteren, noe som begrenser fangstsecongen til perioden mai/junMovember/desember.

Kent Olav Mikke&en med kppcflslddner:

Prototypteine (venstre) og teine for tcrdr- vannskreps (hegre). Foto: Jan Erik Fossei- dcngcn-

Atferd

Som grunnlag for utvikling av spesialtil- passet fangstteknologi for leppefisk er det utført atferdsstudier. Disse har vist at lep- pefisken kun er aktiv om dagen med akti- vitetstopper om morgenen og tidlig kveld.

Leppefisken ble raskt tiltrukket av agn, og agnet lokket i løpet av IS20 min. 2-5 ganger .så mye fisk som ellers ble obser- vert. Videre har vi studert atferden til lep- pefisk overfor ulike tradisjonelle og _nye teinekonstruksjoner, som har gitt grunnlag for en foreløpig prototype som nå er un- der utprøving i praktisk fiske.

Redskap

Hittil har teiner, ruser og til dels glip (syn- kehBv) vært mest brukt for å fange leppe- fisk. I valg av en spesialtilpasset fangst- teknologi ble de to siste vurdert å være for arbeidskrevende. Ruser vil imidlertid fortsatt være et aktuelt redskap, men da helst for dem som allerede har slikt bruk for ålefiske. Den klare effekten av agn,

FANGSTTEKNOLOGI

^{Nr. 11}

^-

¹⁹⁹¹

De mat akhidle bppeifidcarbm for *biok gisk evkidngm: Bergnebb og grasdt (Fm

Chikraiu#cn. ^{Foiliig 1978)} B.: Noges f3skw.

-

muligheten for A operere med et stort antall redskapsenheter og potensialet for relativt lave produksjonskostnader gjorde at vi valgte A satse pA en teinekonstruk- sjon som skulle tilfredsstille følgende krav:

Den skulle være rimelig i produkqon.

enkel B M e r e , ta liten plass og samti- di være skansorn, effektiv og selektiv i fiske.

Prototypen er en -lantemeforrnets tei- ne M e n d e av to ruseringer med not- kledning. Teina har felgende dl: Diarne- ter: 60

cm,

hayde mellom ringer: 40

cm,

total h-: 80

cm.

For & rasjonalisere produksben er det brukt lange ferdig- sydde ~stmmper~ av notlin som kappes i m k e t lengde for hver teine. Teina har et lodd i bunnen og kule øverst

s&

den star oppspilt i

m,

^{men faller sammen}

- i - k t K d i k æ t - W w p p t e r ~ o m - - bord. For enkel tmnming og skie av agn er det brukt

en

ulynlAs= i hver ende. For

A

unnga at fisken skader seg ved A g&

fast i

nota,

er det viktig B bruke liien maskevidde. I prototypteina er det an- vendt knutelns not med maskevidde pB 22 mm (strekt maske).

Teineinngangen (kalven) er svært viktig for Mde fangsteffektivitet og seleksjon.

Vi har prevt ulike inngangstyper, og har forelepg funnet at en traktformet inngang av plastnetting har gitt best resuitat. Indre Apningsdiameter b r ikke oversige 5 cm

I

For nærmere ODD

m

Gressgylte

-

bade for B redusere risikoen for at lep- pebken g& ut igjen. men og& for & hind- re strarre b k i & g& inn. Atferdsstudiene har vist at stnirre fisk (torsk, steinbit, berg- gylt) inne i teina virker negativt ph fangst-

-

e w a v i t e t e r t b F . + m k e t ~ 8 ~ Som berg- og grasgylt.

Vi er n& i gang med praktiske fiskefor- sak der prototypteina sammenlignes med ei teine som er i handelen for fiske av ferskvannskreps.

(se

foto). Teinene

settes

annenhver ph lenke med en teineavstand p& 20 m. Så langt er fangstene i prototyp- teina vesentlig bedre: Normalt 5-6 berg- nebb i gjennomsnitt pr. teine (maksimalt har det vært tatt 40 stk. i ei teine). Til sammenligning har ukrepseteinas gjenn- omsnittlig fanget mindre enn 1 fisk pr.

teinehal.

vsninser, kontakt:

I

Fangstseksjonen, ~avforsknin~sinstituttet, tlf. 05-902100.

'I' ^-:

^-

FANGST'i"i'KNOLOG1

^Nr 1 1 - 1991

Hydraulisk anordning for Wrking av

oppdrettskrder

Av

Roar Skeide

Terking av oppdrettsneter kan

være et

slit Tunge, begrodde poser skal

opp

av sjeen, og arbeidet kan gi store ryggbelastninger

og

skader for rekterne.

Fangstseksjonen tester

i

disse

dager

en

hydraulisk haleanordning, aBall Roller,, tilpasset for lette dette arbeidet

I

Fangstseksjonen har i en &mkke arbeidet med redskapshhtte ring i ringnotiisket, f.eks. -Ball Rdler=for haling og legging av g~nntelna pil noten. Prosjektet aMerdhandteringwhar gatt ut pA 4 o w f m

og

tilpasse den kjente notteknologien til 4 lette

ar-

beidet med hhdtering av merder. Resultatet av prosjektet d langt f o r e l i r n&

som en

prototype besklende av en &kalt

=Ball Roller*. Denne

er

monteri p4 en vogn sammen med et eWtrMhydraulisk aggregat, og kan lethnnt flyttes fra merd til merd. Vi har undervegs i prosjektet forsekt og& andre halean- ordninger, men har kommet fram til at utgaven med sylindriske luftfylte gummikuler er mest hensiktsmessig. En av de

mest

Apenbare fordelene med dette systemet i forhold til f.eks. gaffel- truck er at det kan benyttes pA alle

typer

anlegg. og kan @ opereres fra M t

om

mskelig.

-Ball Roller=-en

er

tenkt

A

lette arbeidet for mkteren, spesi- elt n&r det gjelder h&ndtering av begrodde merder, og den vil være til nytte &vel ved overfienng av fisk til en annen merd som ved medisinering eller skiing av merd. Utstyret er forelepig prøvd med godt resultat ved Havbruksstasjonen i Austevoll, men vil n& bli utplassert p& et kommersielt anlegg.

I samarbeid med produsenten av <<Ball Rollera-en , Rapp Hydema Syd NS, bedriiten som har statt for sammenbygging av komponentene, Austevoll Elektro Mekaniske NS, og repro sentanter for oppdrettsnæringen, vil vi planlegge det videre ar- beidet med systemet, med tanke p4 ferdiggjering for kommersi- ell h k .

Prisen pA et komplett anlegg vil trolig ligge omkring kr. 30.000.-

-

kr. 50.000,-.

FANGSTTEKNOLOGI

^{Nr. 1 1}

-

1991

Fig

Er du produsent, importer eller forhandlar av fiskereiskap, wisiper du gjerne ein objektiv

test

av styrken p& gamet, Im.

M e n eller nota. Den testen tar b a l d Mugaas seg av.

I andre etasje pA Nykirkekaien i Bergen har HavfoMngsinstiituttet b&% kompet- anse og maie-apparat til slike testar. F d Norges FWkeredskapsimport. som vari awMa i januar 1990, har Havforskinga kjapteiisveitsiskogtretyskestrekk- we-apparat

- ^og

insaiaittet aovertok~

og& Navakl Mugaas,

som

i ein god mamsa#er har idbts-m fiskereskap.

Med sine fire strekkp- kan Mugaas m& b w h t y k e n i alt fr4 .sy-

&&V til

tauverk som

a i 0 i t a r æ inntil 5000

kib. Appamta har spesialklemmer for m a bruddbt-testing av garnmaskar og strimlar av not.

Men det er ikkje berre tdd. tauverk

og

andre atekstilarm

som

kan testast hos Nowaid Mugaas. Blant kundane finn vi og& Blikkvalseverket Laksevåg og rake-ar pil Andeya. Dei siste fekk Mugaas til

a

finmAle spennkrafta i spesiaiproduserte stanjarer til forskings-

m

-Ferdinandm. Utan samstemte st&fjmr gjekk insttumentkapselen la

#Ferdinand* ut i aldeles gal bane

-

det gjer han ildge lenger.

MateririiprareJaboratonet pi3 Nykiike- kaien kan i tillegg til stydce- og stmkk- plwerogsAm&krymping,lvinniW og tauverk Tviler ein pi3 gamnummeret, kan

ein

P det bestemt likeeins material- tvpe og mengdefordeling

av

fordqellige materiahriblandingsprodukt.

Defektar eller feil i t& og filamentgam kan ein og&

oppdage

ved hjelp at eit

-la Elkometer

-

og registreite feil kan kuttast ut eller leggjast ut pil sida av t&&

spolen.

Slett ildpe all fiskereiskap som i dag blir solgt til norske fiskarar held mål, det har Nowald Mugaas sett med eigne au- ger. Det er ikkje alltid tr&den, tauverket eikr ferdig reiskap er

av

den kvaliteten produsentens deldarasjon lovar. Mugaas

sitt

testdokumsnt derimot kan bade im- p o r t ~ . seljar og kj8par stole pil. Gamle og nye kuntiar

er

velkomne til Havkw- skingsinstihntets sitt materi-labo-

ratomim pA Nykirkekaien.

FANGSTTEKNOLOGI

Nr. 11 -1991

Symjeåtferd til

stimar i fangstsituasjonar med ringnot og

- - I - I I m - I = I

r--- trål

Under fiske med ringnot og pelagisk W vert Mten heile tida manevrert aktivt, og dette lager lyd fra propell og maskinen

som

kan @verke fisken. Lyden fr& baten er lavfrekvent, og ofte

med

maksimum energi i hayreornrbdet til fisk (ca. 50-500 Hz). Forstaka v h har vist at det er nivaet i Mtlyden innanfor det mest fnrlsomme frekvensomddet i fisken sin h0rsei som er hovedfaktoren for

a

provosere fram unnavikingsreaksjonar hjA torsk og &M.

I fangstsituasjonar med ringnot viser wire sonatobsenrasjonar av silde-, mak- rell- og brislingstimar at symjderda til

Av

Ole Anre Misund

desse artane

vert influeri av lydstimuli fra Mten. Stimane forsaker oitast A symje unna, men vert gjeme leia i ein indre sir- kel av snurparen

som

g& rundt de4 (Figur 1 ). Graden av p&verknad fr& M e n varie- rer likevel mykje frA eine stimen til den andre. og einskilde stimar kan halde tem- meleg sta kurs utan at nærveret av snur- paren

synest

A ha innverknad i det heile.

q E l h t o m ~ - ~ m y l r j e ~ den eine stimen til den andre, er ho rela-

tivt

konsiant

for

den

einslalde stimen.

Farta, kursen, djupet og graden av p&- verknad stimen sym med dei fyrste fem

minutta medan snurparen g& rundt han, sym- stimen og& med seinare i fangst- fasen og under kasting av nota. Ut fra dette konstante mwisteret i synij&lferda til stimane, har vi utvikla ein modell for forutseie korleis stimen vil syrnje i fangst- fasen (Fgur 1). Denne posisjonspredika- sjonsmodellen kan leggast inn i databa- seite sonaranlegg (t.d. Simrad SR 240), slik at h m kan nyttrtst til eh meir neyak- tig posisjonering av nota i reelle fangstci- tuasjonar. Dette kan vere med @ #I redu- sere talet @ bomkast,

som

i NordsjMske riet etter sild og rnakrdl er rundt 40% i

: Reell posisjon

@ :

Berekna posi s Jon

(meter)