gi skets

1- b . ,

L ! ! .

gi skets

* ---B

&

St

h. 1.m.- pr.

m

- 2 k . ll.an.-(44mWl

sbb*blUII;

qBMu ba m. 7 m .

AKTUELT

Litt klokere etter alge-mate

suthetsgraden i sjraen rundt fisken og fis- kednid. En surhetsgrad under 45 fnirer til

Framdeles mange sprrsmål

I

^at alurniniumsk&ntrasjonen i sjnien niker.

ubesvart, men litt klokere ble de, oppdretterne som

I ^{var med}

^{p i}

al~e-matet i reai I ^{- Noe skjedde} med hjeUene

I av ~ ~ ~ - s e n t e b t og or da- I

^{et som skjer ved en} aiuminuimsforu-

land Fiskeoppdretterlag

rensning, er at dette stoffet hindrer oksy- genopptaket til fisken. Flere av deltaker- ne

DB

matet hevdet at fnir fisken dade maie et eler annet ha sIijeda med-hjelle-

I

^ne. Det holder ikke B fotidare fiskedniden

med at fisken har fatt i seg noen partikler, fordi laksen

som

gBr opp i elvene fAr i seg store mengder partikler.

Diskusjonsmtatet

om

diadelighet blant Oceanor hadde tatt pmver av sjnien oppdrettsfisk i vestlandstjordene pB grunn kort tid etter fiskedraden inntraff. De kon- av alger, ble hddt i Fiseridirektoratet 15. kluderer med at det ikke var gift

som

tok juni. Med pA matet var både forskning, knekken pA fisken.

forvaltning, veterinærtjenesten og opp- En grei opplysning for oppdretteme B

ta

drettsnaringen. med seg er at det viste seg at fisk som gikk pi3 sulting, klarte seg bedre enn den andre fisken i anlegget.

Uenige om årsaken

Etter at oppdrettere i Osterfjorden, Mas- fjorden og DaIsfjorden totait hadde mistet 130 tonn fisk etter &t oppdretteme mente var en invasjon av giftige alger, bie det fra andre hold hevdet at fiskedsden hadde sammenheng med aluminiumforurens- ning fra elvene. P& matet kom det fram at det ikke hadde væit unormal mye alger eller giftige alger i nærheten av anlegge

m ne som hadde mistet fisk pi3 det tidspunkt fiskedniden hadde inntruffet.

Leder ved Matre Havbruksstasjon, Ole Tonissen, sa i sitt innlegg at det

W i

var flere Brsaker til at fisken hadde dradd. Han opplyste at f o w k Havbniksstasjonen hadde gjort, viste at det

var

en sammen- heng mellom endring i saitinnhoidet og

Prosjekt om aluminium

En oppsummering av det som kom fram under matet, var at en vet for lite om fis- kednid og aluminiumsforurensning. Dedor har Oceanor nA startet et prosjekt for B finne ut mer om denne problemstillingen.

Forsikringsselskapene er svært interes- sert i alle former for virkemiddel for B hin- dre fiskednid

og

store utbetalinger til opp- dretterne. De blir derfor med skonomisk i prosjektet.

INNHOLD CONTENTS

L i klokare etter algemate

- A bit wiser after algae meeting

2

Stonnsllen sveivar laksen under &i farlege algene

-

4 3 i o m I I e n ~ cranks ihe salmon under

the

dangems algae

5

-

Stor intemme for kamskjelloppdrett

-

Great interest in Scallop faming

7

Silddjedmed:

Nye produkt

-

Effektivisering

-

Kvalitet ^m Hening OiMeal:

-

New Products

-

More effecient

-

Qualiiy

-

^{m -mm--}

11

Press på sikldjefabrikkene i Rogaland

-- ^PRBSUB

on--

uerring tkimies in glala land

-l7,

r SikkmjalindusMen mot år 2000

-

'The Hemmng Oil-industry towards year 2000 Månedstatistikken

-

Staiistics

Rekord for Nor Rshing 94

-

Record for Nor Fishing 94

I1A: Oversikt og status

-

ISA (Infectr'ws salmon anaemia): Survey and status

Brisling og sild p4 Skagerrakkysten vinteren 1993194

- Sprat and Herring on the coasts of Skagerrak the winter of 1993#

23

Vekst og krise i fiskeri-Norden

- Growth and crises of the Nordic fisheries

Spanias og Portugal integrasjon i EUs fiskeripolitikk

- Spain and Portugals integration to the EU's fishery politics

30

Petroleumsvirksomheten og fiskeriene

-

The Petroleum actkity and the fisheries

31

J-meldinger

- Laws

and reguiations Lgn og Imyve

- New licenses

33

AKTUELT

F -

-

f

Wh. d

1994 Egenkontroll i fiskeflåten

Norges Fiskariag har s0rget for A fil utarbei- det ^{en mal for} indring av et system for egenkontroll i tiskeflliien. Deite har skjedd i nært samarbeid med Fskeridirektoratets Kontroliverk. Slike systemer er mdvendige for alle bedrifter

som

produserer for eksport til EU, i tillegg til at de er pailagt EUs

egne

fis- kebedriiter, aukspnshaller og fabrikkskip.

Hensikten er A sikre de sunnhetsmessige, helsemessige og hygeniske sider ved pro- duktene.

Den nye -egenkontrolimalen* er allerede dictribuert til alle fiskefatt~y som er pahgt innfering av egenkmbdlsystem. Innfaringen av egenkontroll skjedde i forbindelse med etableringen av EUs indre marked fra 1.

januar

1993. Konsekvensen var en vesentlig omleggi av kvalitetskontdlen av bl-a. fisk og fiskevamr. Med den nye egenkontrollen blir en &rre del av kontrollansvaret werfiart - t i C M v DetEe.@Memg&.for-

norske varer som skal eksporteres til EU.

Egenkontroilsystemet er basert pil et sys- tem utviklet i USA, og som tas i bruk av

sta-

digflere land Mde i %r-Amerika og Østen, samt i land som USA, Canada og Island.

Krav om kvalitetssiktingsystemer blir inn- fart i stadig flere land

som

Norge handler eller konkunerer med. Det er dermed en far- ste fonnsebiing

som

mA oppfylles for A fA lov til A eksportere til vedkommende land. Samti- digvil en systematisk kontroll av aktivitetene i bedriften og& kunne bidra til forbedret bnn- somhet.

=Egenkontrollmalen* er utformet med bak- grunn i eksempler fra ombordproduksjon av filet. I tillegg er det laget dkaite flytskjema for farby

som

drifter

med

autoline og ringnot.

Prosjektet er finansiert ved midler avsatt til effektiviseringstiltak i fiskeriavtalen, og midler fra Fskerinæringens Felles Kompetansesty- re. Den nye malen for egenkontdlsystemer

-dibu-Fiskadeg-til demsom-

d t t e anske den.

'

_{1. Norsk} iWmraimanakk er den eneste publikajon som M g og samiet gir syste matiserte sammendrag av de mange lover og bestem- melser som vedmrer myet, seilasen og fisket.

I

Aktuelle data blir hvert Ar ajourfart for Almanakken av de institu jo- ner som stoffet sorterer under.

2 De Qrlige utgaver av .;Norsk Fiskaralmanakkn anskaffes til bruk ombord i de fleste dekkede fiske-yer over 30-35 fot. Almanak- k e n ~ nautiske tabeilsystem nyttes ved undervisning i navigasjon for fiskere.

3. Oppi= og utsiyr. De 64 granne sider er et særtrykk av *Den norske ALmanakkn med b1.a. klokkeslett for flo og fjære hver dag i 10 havner kysten pl langs (og med minuttdifferanse for 126 mellom- steder). - Innslag ellers er fargeplansjer for fyrlyskarakterer og sja- merker, og for identifikasjonslys og signalflagg. - Tabeller gir måne- data for de store nordlige fiskefelter. - På de gule sidene står de ajourferte sjeveisregler både i komplett utgave og i kommentert sam- mendrag (de tidige utgaver av Fiskaraimanakken dekker påbudet om at a j o h r t utgave av Sjaveisreglene skal finnes ombord i alle dekkede farbyer). - Sidetall totalt ca. 350.

.Norsk fisk ar almanakk^ utgis av Seiskabet for de norske Fieriers Fremme. Uigaven for 1995 er ^{93. @ang} i ubmtt rekkefeige. Tekniske data og andre opplysninger om annonser EBs ved henvendelse til Deres

w

^{eller direkte til} Selskabets forlegger.

IWSrBWS 731. 5001 BERGEN

-

^{TELEFON 55 31 1 31 1}

-

^TELEFAX 55 31 1 313

Annonsebestilling mottas

nå for 1995-utgaven.

Annonser i sori/hnitl.

Annonser med gul, bld eller red tilleggsfarge.

Annonser i firfargetrykk

OPPDRETT

Stormøllen sveivar laksen under dei farlege algane

V

VAKSDAL:

-

Får vi ein time på

oss

kan vi senke notan nedover i merden og på den

måien

tvinga laksen under de, far- lige algene som måtte

være

på veg, smiler Steinar Audestad hos Stonnirl- len oppdretisanlegg på Vaksdal. Men få

,

oppdretta

l ' - -

- - ^--

b

I fjor haust fekk Stormøllen pnava systemet, som går ut pA A sveiva nettet i merden så langt ned i sjøen at lak- sen vert tvinga under dei fariege algane som matte vera pA veg. C a n a Mann i Aita har nA tatt patent pA systemet.

Fisken

stanga

i toppnettet

Dei pmvde systemet først i ei merd med tusen regnbo- geaure. Nettet vart seinka ned til IS15 meter. Heilt utan problem gjekk det ikkje, sidan fisken berre stod å stanga i toppnettet og nekta A gå djupare. Men etter kort tid vart auren -overtalt- til å gå ned til 10-1 5 meters djup.

-

^{Med unntak av denne}

meir eller mindre bagatell- messige episoden har alt gatt knirkefritt. Fleire gonger har vi seinka nettet utan at fisken har reagert på det. Vi frykta at fisken skulle verta stressa og slutta A eta, men fisken At minst like mykje pA 15 meters djup som dei gjorde heilt øvst i sjøen, opplyser Audestad til Fis- kets Gang.

Om lag

43.000

kroner pr. merd

Systemet

kostar om lag 43.000 kroner pr. merd i snitt. Noko mindre for smA merder

og

noko meir for strarre merrfer.

Om det er prisen dler mangelen pA mynsle med systemet som er Arsaka ^til at det bene er S t m l l e n som har kj@pt systemet. skal vera usagt. PA eit informasjonsmrate for 8-10 oppdre<l tarar i Osterfjorden var interessa til systemet blant

sB

godt m alle dei frammette oppdre

heller laber.

7

Dat er berre ii letna p i fortryiiinqane og sveiva. Enkelt, iadd og greitt.

NR. 6

1994

OPPDRETT

-

Fleire ga utrykk for skepsis til systemet. Ein oppdrettar sa han kanskje kunne vera interessert, men han ville venta

eit

4r med A montera syste met. Kort tid etter mnrtet mista han all fisken sin pA

grunn av giftige algar. Vi er ikkje i tvil om at for mange utsette oppdrettsanlegg kan denne investeringa lena seg, seier Stei- nar Audestad.

Har teke patent i Noreg

Carrna Mann i Alta har no teke norgespatent p& systemet, og dagleg leiar Charles KArstad i verksemda opplyser til Fiskets Gang at dei er i ferd med & sakja patent i Atte andre land.

- Det kostar nokre hundre tusen, men vi har SA stor tru pA at dette er nok0 oppdrettarane treng, at vi er villjuge til

A

satsa.

Den som ikkje satsar noko, kan heller ikkje rekna med

B

^{f& vinna}

noko, smiler Kårstad.

Ved S t o d l e n sitl oppdratttanlegg i Vaksdal sveivar Steinar Audestad (t.h.) og Arna Drangdg reii og s l a nota ned i sjmn og tvingar fisken eiter, og denned under dei farlege algane.

OPPDRETT

Stor interresse for kamskjell-oppdrett

uivikies

ei betydeteg lqrstnæring

hm

i landet. 50

penranar har

alt meld si interesse.

S e l

i ulviklinga står Bygarden Klekkeri.

Som er d

godt

som

uian

kenlairranse i

Nord-Europa.

den kommune, Universitetet i Bergen og Havfors- kningsinstituttet gått

saman

i det som har fått namnet aKamskjellprosjektet~.

Kamskjell seld her i landet er anten importert eller hausta av naturlege førekomster. Dette skjer ved dykking.

Det er i ferste rekke Taroskjell N S (tk 72 53 62 20) i Roan kommune i Ser-Trøndelag som har stnrrst mynsle med sal av ferske. levende kam-

-

Kystområdene langs Vestlandet og Trendelag er skjell (Peden maximus). Denne verksemda kjem som skapte til oppdrett

-

ikkje berre av laks, men til å vera ein viktig i brikke i den vidare aktiviteten ogdi skjell. Derfor har fylkeskommunane ftd for utvikling av oppdrett og sal av kamskjell på Rogaland i sør til Nord-Tmndelag i nord, 0ygar- verdsmarknaden.

-

4

^-b

L 4

NR. 6 1994

. , .

, -

.: ^-

d . _.

.-

^{. . :-.L}

. . - . . . - . .. ... . - . . L . - . . c-" -

- .. ^. _{- .,} ^{. -} _.: ³

. -

.- -.

, = - - - --

- ^{A ~ 2}- . - - - - - - p - -; 1 . .-

- .

... _{.- :.}

.. - . ,. . '--'.<"t..

-

...

^&>--.L

. . .- - ,; -7.

.. - - -

Marinbiolog Siri Hanson held neye ovenriki over dei ulike m a n e alger som seinare vert mat for kamskjella ved klekkeriet pa Ronp i Byparden.

OPPDRETT

NR. 6 1994

Ikkje godt nok for Bioblarin

Det byrja svært arleg for BioMa- rin NS. Overlevinga i larvefasen vart så dArleg dei farste to Ara at verksemda d t t e fA tilskot fr&

NFFR

og

DU i 1990 og 1991 for A bysa problema.

Verksemda greidde A fA opp overlevinga på larvestadiet og av lien yngel, men hadde ikke res- surser til A viderebre arbeidet.

Varen 1991 matte selskapet inn- stilla all verksernd og vart avvikla Aret etter. Samme Ar kjapte Øy- garden kommune utstyret i Mek- keriet og

starta

eit tiltalcs- og utviklingsprosjekt med f o d l A produsera yngel av stort kam- skjell.

Suksess for Øygarden Klekkeri

Marinbiolog Sin Hanson, som

også

er miljavernleiar i Øygarden kommune, vart satt til A leia pro- sjektet. Resultata er opplaftande.

Malet var A produsera 100.000 salsklare yngel i 1993. Dei greid- de 200.000. Med andre ord har Øygarden klekkeri funne opp skriften pa yngelproduksjon av kamskjell-yngel, og verksemda vil i Ara framover heilt sentral i vidareutvikling av kamskjell- oppdrett.

Og marknaden for kamskjell er svært stor. Ber- Den som skal starta matskjellproduksjon av re i Frankrike vert det Adeg konsumert 70.000 karnskjell, bør vera tolmodig. Det tek tre til fire Ar tonn karnskjell, der starstedelen vert importert frd far kamskjellet har vakse seg stor, nok til A seljast Japan

og

Canada. Det er særieg den franske som matskjell. Meir hyggeleg lesing er nok forut- marknaden som er interessant for dei framtidige giftene. I motsetnad til laksen, der fdrutgiftene norske kamskjell-oppdrettarane. utgjer om lag halvparten av driftskostnadane, er foret til kamskjell i bunnkultur - planteplankton

-

framleis gratis.

, For låg overleving

l

Men vegen frA egg til 10-15 cm store kamskjell som er khre for marknaden, er lang og trang. For at det skal kana seg A produsera yngel, treng ein stabil og b g overleving.

Verksemda BiMarin

A/S

byrja i 1985 med A uivikia metoder for industriell produksjon av skjell- yngel. Fram til 1987 vart arbeida gjennomfart ved Institutt for marinbidogi ved Universitetet i Ber- gen,

og

finansiert i samarbeid med det &verande NFFR og NTNF. Mdlom 10

og

12 millionar kroner vart bmkt til utvildingsprosjekt.

Resultata var så gode at det vart etablert eit pilotldekkeri i 1987 for storskala produksjon av kamskjellyngel. Klekkeriet vart lagt til Rong i Øygarden.

50 påmeldte til etablerardelen

Utrekningar som er gjort, viser at for dei som har eit Meg utsett p& 700.000 yngel, blir fortenesta 356.000 kroner i eit nomalar n b ein haustar.

I kvart av dei deitakande iylkane har det vom halde informasjorismcater, der tilsaman 150 perso- nar har vist interesse for kamskjell-oppdrett. Av desse har meir enn 50 meldt seg på til etablerar- delen

som

skal fare fram til at det vert etablert flei- re kamskjelhreiksernder. Fleire av desse 50 har alt kamskjell-konsesjon.

-

Av dei som har meld seg til etabierardelen skal vi plukka ut tilsaman 24 f d Rogaland i srar til

OPPDRET

Nord-Tnandeiag i nord som f8r vera med pA etablerarkurset. Og utveljinga skjer pA om lag same mate

som

for ei vanleg opp- drettskonsesjon. Utdanning

og

mynsle, økonomisk tryggleik og val av lokalitet står sjahrsagt heiit sentrait, opplyser Thoroif Magnesen.

Må ha

suksess

i stor skala -

Har du tru på at kurset endar med at det vert etablert karn- skjelloppdrettsverksemdei?

-

Ja, eg har stor tru på det.

SpesieR dersom Forsknings&- det vil satsa meir pa oppdrett av kveite og kamskjell. Yngelpro- duksjonen er nøkkelen til suk-

sess

innan kamskjell-oppdrett.

Dette har vi hatt suksess med i liten skala. Eg er overtydd om at det gar bra også i sior skala.

av kam- skjell skal verta ei viktig næring p& Vestlandet, haper og trur Thorolf Magnesen, som leiar utviklinga av yngelproduksjonen i &amskjellprosjektet*.

NR. 6

1994

mi. 6 1994

AKTUELT

Viggo Jan Olsen fortsetter som fiskeridirektgr

Fiskeridirektar Viggo Jan Olsen er i statsråd beskikket som fiskeridirektør i to Br fra 1.

oktober 1994 til 30. september 1996.

Stillingen er en Bremålsstilling for seks Ar, med adgang til fornyet tilsetting. Viggo Jan Olsen meldte sin interesse for B fortsette som fiskeridirekbr i to Ar.

V i i o Jan O h , f0dt 1937, er utdannet sivilekonom fra Norges Handelsh0yskole.

Etter endt utdanning arbeidet han i Fiskeridi- rektoratet. I perioden 1967 til 1979 var han frarst salgssiyresekretær i Norges Rhfiskelag, videre adm.dir. i Norges Levendefisklag, adm.dir. i Norges Fiskeriforskningsdd og generalsekretær i Norges Fiskarlag. Fra 1979 til 1985 var Olsen assisterende fiskeri- direktar, i 1985188 var han fiskeridd i London og fra 1. oktober 1988 har Viggo Jan Olsen vært beskikket.com fiskeridirektar.

I

Fiskerikonferanse i Vesterålen

Myre i Vesterålen er vertskap for en to dagers fiskerikonferanse som finner sted den 15. og 16. juli.

~Fiskerikonferansen - 9 4 ~ i Øksnes har satt seg som mål å skape innsikt i fiskerinæring- ens betingelser det kommende tiår. Sentrale aktører med ulike ståsteder i norsk fiskerinæ- ring er invitert til å <<stikke kursen,. for fremti- den. Deltakerne på konferansen inviteres til å

<<korrigere kursen*. med egne synspunker i debatten som etterfølger innledningene.

Tema under konferansen på Myre er g4.Jlfordringer og muligheter for fiskerinæring- en= og uOrganisasjonsstruMur i fiskerinæ- ringen*.

Fiskerikonferansen i Øksnes arrangeres i forbindelse med Øksnesdagan -94, en bredt anlagt familie-festival som har til malsetting å presentere kommunens kultur- og nærings-

gAr av stabelen i perioden 8. -17. juli. keiikonferanse i flksnes.

liv. Arrangementet inneholder et rikholdig Leder i Norges Fiskarlag, Einar Hepw, er blant dem program med aktiviteter for hele familien, og som har takket ja til å =dikke kursen. under ireni fis-

: b

'i' ^{m 1}

Nye produkt -

effektivisering - ^kvalitet

I november 1963 ble alt salg av norsk sil- demel og -olje samlet på en hånd gjen- nom opprettelsen av Norsildmel. Organi- sasjonen ble etablert som salgs- og mar- kedsfmingsorganisasjon etter samlet enighet blant næringens utavere; m e r e og fabrikker. I vår var det tid for en litt forsinket oppsummen3g av de ferste 30 årene. I sildoljenæringen råder kravet om nye produkter, stadig effektivisering og satsing på kvalitetsprodukt. Dagens

administremnde d i ~ , k i l ~ ~ r - seth, mener de firrste 30 årene har vist at samlingen i 1963 var riktig:

-

^{Norge er}

verdens ledende på kvalitetsprodukter fra pelagiske ressurser.

Sildemelindustrien i Norge er i dag organisert med en samlet markedsfering, gjennom en frivillig ordning der alle fabrikkene er med. Handelsmo- nopolet ble opphevet for noen år siden. Norges Sildesalgslag kjøper og selger pelagisk fisk på det ^' internasjonale markedet. Norsildmel sitter på lagerbeholdningene av mel og olje og selger det- te, på vegne av fabrikkene, til kjøperne, i første rekke forfabrikantene. Norsk sildemelindustri er effektiv og satser på kvalitetsprodukter.

- Vi er veldig små på verdensmarkedet og våre enheter er små i forhold til konkurrentene. Vi sat- ser på høykvalitetsprodukter og nisjemarkeder.

LT-mel er vårt flaggskip, et kvalitetsmel som kjø- perne er villige til å betale mer for enn standard- mel. LT-mel gir oppdretterne raskere vekst, eller sagt på en annen måte: Mer laks pr. forenhet, sier Aarseth.

Rafnnert sildolje

I flere år har forskere knyttet til sildoljenæringen, i første rekke Sildolje- og Sildemelindustriens Forskningsinstitutt (SSF), forsøkt å finne et høy- verdig kvalitetsprodukt av sildoljen. Problemet med herding av sildoljen er at prosessen tar bort de =gode* stoffene, men ikke smaken og lukten.

Nå har de greid det.

-

Vi har utviklet en prosess som tar bort sma- ken og lukten, mens vi beholder det sunne innhol- det, som omega-3 fettsyrer. Problemet fremover blir å introdusere produktet i matvareindustrien.

Enkelte margarinprodusenter satser 100 prosent pi3 vegetabilske oljer. Vi er i dialog med enkeite produsenter for å få dem til å satse på sildoije i stedet for vegetabilske oljer. Vi mener det h r være en @ing i markedet for renset oije. Men det tar tid og økonomiske ressurser 6 arbeide inn et nytt marked, sier Aarseth.

Ikke redd EU

-

Når det gjelder EU og salgsorganisasjoner, er vi veldig rolige. I verdensm8lestokk er vi små med 3,s prosent av verdens produksjon av sildemel og 7,s prosent pA olje. Et kjennetegn ved norsk silde- melnæring er små fabrikkenheter og større kjøpe- renheter. Ved et eventuelt medlemskap i EU er det bliit hevdet at organisasjoner som Norsildmel ikke er forenlig med forbudet mot prisamarbeid.

Vi .har, etter avtalen ble klar, diskutert dette med eksperter og fsler oss sikre p6 at vi far et unntak fra regelen om prissamarbeid. Et videre poeng som taler til vår fordel, er at kjøperne av sildemel ønsker at vi skal beholde posisjonen som salgsor- ganisasjon. Vi er her også etter ønske fra våre kjøpere. Vi er smidige. effektive og er i stand til å ta raske beslutninger. Mye av leveringene innen sildemel og -olje skjer etter =Just in times-meto- den. Der har vi fordelen med Norsildmel som kan handle på vegne av hele næringen og sikre kun- dene leveringer når de trenger det, slår Aarseth fast.

Det har vært en del diskusjon om EU vil tillate at organisasjoner som Norsildmel, Norges Silde- salgslag og salgslagene for kviiisk har en framtid i unionen. I prinsippet skal all handel skje på fritt grunnlag og prissamarbeid blir sett på som et hin- der for fri konkurranse.

Formelt er det også forbud mot oppmaling av fisk i EU. Men i realiteten blir ikke dette håndhe- vet. EU-landet Danmark har fire store sildoljefa- brikker som produserer 100.000 tonn mer i året enn de 14 norske. Aarseth frykter heller ikke at EU vil pålegge Norge å endre sin politikk med hensyn til foredling av fisk.

- Norge er i en særstilling når det gjelder forea- ling av pelagiske ressurser. Vi har store forekom- ster av Norsk vårgytende sild (NVG-sild) som må finne sin anvendelse. I følge avtalen har vi fått en

Administrerende direkter Arild P.

nye 30 gode år for Norsildmel.

Aarseth ser hamover mot

annet i Skotland

overgangsordning innenfor oppmalingsforbudet med åpning for forlengelse. Vi mil bare werbevi- se EU om at produkt fra sildemelindustrien er hpiyverdige kvalitetsprodukt, som trengs for utvik- lingen av norsk fiskeoppdrett. Deite inngår i en verdiill næringskjede fra pelagisk fisk via silde- melfabrikkene og forfabrikkene til ferdig laks. Mel og olje er like verdifulle som konsumfisk. Det er økonomiske krefter som til sluit styrer uhriklingen.

Vil markedet ha vate produkter vil de fA dem, sier Aarseth.

Færre fabrikker - utvidet marked

Norsk sildemel er verdens beste. De 14 fabrikke- ne, som er spredt fra Egersund til Vadsa, produ- serer Arlig ca. 220.000 tonn mel og vel 100.000 tonn olje. Det drives kontinuerlig produktutvikling, det søkes mot mest mulig rasjonell drift og nye markeder vinnes. Samtidig er det minsl fire fabrik-

ker for mye, mener man innen næringen.

- Antall enheter vil gå ned og bør gå ned fram mot år 2000. Om det er riktig å eta- blere nye fabrikker, vil jeg ikke konkret gå inn på. Det kan være riktig dersom en ny, effektiv fabrikk erstatter to gamle. Kommer den i tillegg til de andre uten utvidet råstoffgrunnlag, er det galt, mener Aarseth.

Det kan virke som et para- doks at det vil bli færre fabrik- ker i tiden framover samtidig som prognosene tilsier at det vil bli produsert mellom 400 og 500.000 tonn opprettslaks her i landet i år 2000, en økning på bortimot 100 pro- sent, og eksporten av LT-mel øker på grunn av stor uten- landsk interesse. Den store økningen i oppdrettsnæring- en tilsier at det må produse- res minst dobbel så mye f8r som det gjøres i dag, og som forskningssjef Nils Urdahl i SSF sier; laksen vil aldri bli vegetarianer. Den må ha for fra sildemelnæringen.

Utviklingen av LT-mel (Lav temperatur-mel) har ført til økende etterspørsel i utlandet etter norsk kvalitet.

- Vi ser nå at andre opp- drettsnasjoner er mere inter- ressert i våre produkter, blant og Irland. Vi satser også på å levere mel til foring av Sea brass i

id del havet,

Yellow tale i Japan og reker i andre deler av Asia.

Et viktig marked framover vil være sildemel som menneskemat. Det har vært satset pa dette før, men den satsingen var kanskje gal. Vi satser nå pa utvikling av bedre produkter og annen mar- kedsforing og det er interesse i bade Asia og USA. I Asia er sildemel brukt som bestandel ⁱ snacks. Men det kreves enn& produktutvikling og en solid markedsføring. Det tar lang tid a lære opp et marked til å etterspørre et nytt produkt, sier Aarseth.

Det ser ganske lyst ut for norsk sildemelindustri og Aarseth mener at Norsildmel også i fremtiden vil være den som skal handle med verden på veg- ne av norske fabrikker.

- Vår oppgave er å skape størst mulig verdi for vår næring. Det mener vi at vi har klart gjennom de første 30 årene, sier Arild P. Aarseth.

Press på sildoljefabrikkene i Rogaland

I lepel av de siste 30 irene er antollei sildoljeiabdk- Irer i Norge blhl k i t i g rediisert. Det totale anbll fabrikker var oppe i 150, spredt langs hela kysten. I dag er del 14 igjen. Tre

av

disse ligger i Egemand.

Dette gjar Eflemnd til sildoljeby nummer en i Norge.

N8 hykter Norges starste Rdreribavn ai minsi en fabrildr kan fanvinne. Rosessen for RbdJbggilp

av

fim minke sildoljefabrikker w i gang.

De

tre fabrikkene i Egersund har forebpig

over-

levd raseringen p& 60-

og

70-tallet, takket vaem solid tilgang p& r&toif. Da silden uteble var Roga-

L lands industrit&erflgte straks p& pietten og lever-

-

te annen industrifisk til & tre fabrikkene i Eger- sund

og

den

ene

pA Karnipry, Aakrehavn Sildolje fabrik. NB er det vedtatt at den sistnevnte skal flyt- tes fra h h a m n til Karmsundet Finansieringen er i orden, med statte fra SND. Fabrikkeieme har ment at flytting, eller nedlegging er eneste alter- nativ. Et nybygg i Kamisundet Mir ikke ubetinget snsket vehmmen i næringen.

Av

de

14 fabrikkene som er i drift i dag, biar fire legges ned, mener man innen næringen. Enkelte

hevderdetdaerhullihodet&byggeenny,som

i& SO prosent starre kapasbt FiesubW blir,

hevder

skepokeme. ~~

^lUmkU-

rWdfet. Likevel

er

den nyefab&kenved K a m sundet sikret levering fra femte dag ved at fisker- ne i Rogahnd og Sumhordland endter

den nye

fablwenvelkommen.

De

tre

fabrikkene i Egersund; Egersund !Wo@+

fabrikk, Sildefisksmes Fabilddag (Silfas Eger- sund)

og

RytteMc Fabrild<er, tar M i g imot 2.7 miC i i i h e k t d b r . De harensamletkapasbtpB 30.000 hl i degnet Boranot 24.000 hl

av

detie blir omdannet U LTinei. Dette

er

et h q h l i i akt OPpdretEsriiwngen mper. Sildoljefa- brildæneiEgersunderveldreve2ogEgeiswd S k b l ' j v a r d e n f e r s t e i h n d e t m p r o d u - sette LTmel.

-Detstaftetmedforseksprodukspni1980,og gret etter var det full produksjon. Fram n1 1985 var v i ~ p & r n a r k e d e t , m e n d e f i e s t e n o r s k e

SILDOL JEIMEL

Hvem skal vekk?

Hvor skal det legges ned fabrikker? Ingen kan tvinges. Silfas kontrollerer 5 av de 14 fabrikkene.

Resten er eid av familiegrupper eller andre kon- stellasjoner. Det beste, mener enkeite innen Sil- fas, vil være at noen av de private forsvinner og at Silfas overtar de resterende, slik at alle gjenvæ- rende fabrikker i Norge blir eid ogleller kontrollert av Silfas. De tre nordligste fabrikkene, Silfas Vad- se, KS Tromsø Fiskeindustri AS & Co og AS Jevik Sildolje & Kraftforfabrikk er de mest utsatte.

Fabrikken i Vadm får statlige tilskudd, men står stille fordi dens viktigste råvare, lodda, mangler.

Loddefangstene ved Jan Mayen blir levert pa Hel- geland og Vestlandet.

I

Det spekuleres og& om det bør legges ned en fabrikk i Egersund, selv om alle tre går godt.

Egersund er pA mange mater en mensterby innen fiskerinæringen. Det drives et utstrakt samarbeid mellom de enkelte fiskeribedriftene og mellom fis- kerinæringen og de lokale myndighetene. De tre sildoljefabrikkene er ikke noe unntak.

-

Det er god kontakt mellom fabrikkene i Eger- sund. Til en viss grad fordeler vi tilgangen på råstoff mellom oss. Har en fabrikk fåit inn for mye i forhold til døgnkapasiteten, tar den straks kontakt med en annen av fabrikkene for å hare om denne har mulighet til

A

ta unna toppene, sier Smerholm.

fabrikker har kommet til. Egersundfabrikkene

sit-

ter nå med omlag 40 prosent av markedet av LT- mel i Norge, sier administerende direktar Odd Smnrrholm i Egersund Sildoljefabrikk.

b4 A A HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

- INFORMERER

HAV

-

UV

-

^MIWØ

Nordsj~sild-bestanden sterkt redusert -

bra med lodde ved IslandIJan Mayen

-

Det internasjonale havforskningsr8d (ICES) kan f~rebels ikkje gje noke kvotedd for Nordsj6sikl for 1995. Gytebestanden er sidan 1989 redusert med omlag femti prosent,

og

n a e m seg no grensa for kva forskarane

reknar

for bidogidc grense med

omsyn

til reknittering. I fjor registrerte

forskarane

&rieg indiiuell vekst hos Nordsjmrsilda, og pga usikkerheit

om

knatt d8sleg vekst vil Det intemasjonale &d for havforskning vente til hausten med B gje konkret kvotealdding for 1985.

Det seier forskar Ingolf M n g e n ,

som

var representant p4 metet i Den ddg@mh korniteen for fiskeriforvaltning (ACFM) i Havforsiaiingsr&W i Kabenhavn 1 7 . 4 . mai.

Den reduserte individuelle veksten hos Nordsjesiida

er

ei vesentleg

Brsak

til den 19.afoge ned- gangen i gytebestanden. I tillegg har fisket i fieire &r vare betydeleg sterre enn tiIrMde kvotar. Mel- lom anna

er

det fanga mykja s M l d i indwtrMHMet i Nord@en.

For lodda ved IsiandiJan Mayen ser bestandssihiaspnen

. .

_{ut til B vera} tilfredsstillande, seier Ingolf Rattingen -og H a v f o r d a i i i har kome med

eit

ferebeis totalkvotedd p& 950 000

tonn

samla

for som-et 1994

og

vintaWddMet 1995.

%ILD01 JEIMEL

Sildemjølindustrien mot år 21,0

*Rosil 2 0 0 0 æ , er sililemjnlindustriens eige valspr& i dei hekiiske gra mot å m f - tet. I byrjinga av juni markerte saliorgani- sasjonen Norsildmel siit 30 gis jubileum med ein konieraiws i Bergen om framtida for denne næringa. Deltakarane på konfe- raasen representerte nimrlmmskjeda som siidemjulinduebien er samaiwett av

-

^pela-

gisk W, sildemjaifabrildrsr, filrfabrikantar og lakseoppdrettarar.

- Kvar star vi og kvar gar vi? er sentrale spors- mal som blei tatt opp pa konferansen Positive

, prognosar gar ut pa at deler av den nemnde

-

næringskjeda vil oppleva ein formidabel vekst dei neste 5-6 ara medan andre vil sta roleg. eller ga tilbake.

Veksten er spadd innan oppdrettsnæringa med eit nodvendig haleheng til forfabrikantane Silde- mj~lfabrikkane vil truleg bli enda færre mot artu- senskiftet I tillegg kjem ein eventuell konflikt med EUs regelverk i samband med forbod mot pris- samarbeid Vidare vil presset pa ressursane vera avgjerande for utviklinga Dagens situasjon er usikker Lodda er sa godt som borte fra Barents- havet, nordsjosilda er i sterk ubalanse. det same gjeld nordsjomakrell For NVG-sild er situasjonen forebels opplyitande men dersom den igjen byr- jar a vandre mellom Noreg og Island kan fra- mandflatar plukka den opp pa vegen I det sakalla SrnutthaVet Fursnarane frjktar ?ettc>pp dettei, os ett ukontrollert sildefiske vil raskt ta knekker

3a srore deler a\ bestander Dette ? i skapa LISI

4 - 9 - i s t ~ f f q r I r n i q q - f r r C , r]pm~yii n 1 j c t r F"

r)pr~v-";.-r ,.--;. t . 3 . - A q + + 4 l - 4 c , . A - - - T

I . L d R d l u 5 3 ~ 1 1JV d 9 Jt: C v r i ;U C i I i E R 3 i i

n n i n i c r q r r n p q r ~ t t ~ n ; f r i ? ? \ I r i ' r ~ ~ i j r i n ~ 7e1 leste 10 ara

- N n r r k nopdr~ttrnpring ^{Pr P I} m n r l ~ r n ~ n-ring starta for 25-30 ar sidan Kina har drive oppdrett ⁱ 3-4000 ar men ingen kan mala seg med Noreg i

vekst innan nzringa Kvantiimet av laks har auKa her ⁱ landet med 50 000 tonn i aret sidan 1992 og arets produksjon er rekna til omlag 210 000 tonn Dette tilsvarar ein arleg vekst pa 20 prosent I ar 2000 kan vi koma opp ⁱ ein produksjon pa over 450 000 tonn laks i Noreg Dette vil setja store krav til ei sikker levering av for I Europa vil total- produksjonen ved artusenskiftet vera 1 million tonn Dette krev 1.2 million tonn for og 4-5 millio- nar tonn fisk som rastoff Det betyr a betra ressurs- situasjonen meinte Paul Birger Torgnes generalk sekretær i Norske Fiskeoppdretteres Forening

Krav frå forprodusentane

Kostnadene pr. kg laks har gatt ned dei siste ara.

1 1987 kosta det 37 kroner og 9 ore a produsera eit kilo laks. 1 1992 var dette kome ned i 28 kroner og 11 ore. Malet er ein produksjonspris pa 15 kro- ner kiloet. For a få dette til krevst kostnadskutt i alle ledd. Forfabrikantane. som er hovedkundane til sildemjolfabrikantane. meiner det største kuttet bor koma pa mjolsida. Direktør Atle Eide i f6rfa- brikanten Skretting AS signaliserte enda tøffare prisforhandlingar med Norsildmel i framtida.

- Vekst i oppdrettsnæringa medforer Iagare kostander for a tilfredstilla etterspurnaden. Skal vi levere for til riktig pris. ma vi kjope mjol til lagare pris. Veksten ma bli stimulert gjennom stadig betre utnytting av foret - Iagare forfaktor og det betyr lagare pris pa mjolet. sa Eide.

NR. 6 1994

Tre sentrale skikkelser v e d konferansen i Bergen Fra ven-

s t r e styreformann Hans Petter Kuppernæs

.

Norsildmel

stalssekretær Otto Gregussen i Fiskeridepartementet og l e n e r a l s e k r e t æ r Paul Birqer Torgnes I NFF

Eide grunngav sitt syn med at oppdrettsnæringa framtida vil bli arbeidsplass nummer en pa kvsten pa grunn av den enorme veksten ein ventar.

Dette vil utvilsamt ogsa gje store utviklingspo- tensiale ogsa for sildemjolindustrien. Vi er berre sa vidt komne i gang. For næringa samla ligg det eit enormt potensiale for dei som er fyrst ute. Ei skikkeleg satsing vil gje mange nye arbeidsplas- sar. meinte Eide.

M~IYEDSTATISTIKKEN

Forelspig oversikt over ilandfsrt kvantum pr. april 1994

Nord for 62" N

Andre områder

Nordsjøen1 Skagerrak

7,396 sei 40,6% sild

9,6%

annet

Torsk Lodde Sild

Tabell 1 Alletallinindvekt

Apni 1994 Til og med apd 1994 Totalt

Nordforw" N o w e n l Andre t.0.m. t.0.m.

o m w r SkaClerrak omAder') april 1994 april 1993

Torsk ... 66 820 213 125 5 510 65 218 MO 168270 Hyce

...

^{8 970 25 125 1 775 1 25 27 025 14450}

Sei ... 16200 36810 19265 1 75 56 250 57 300

Uer

...

4 180 7 735 270 5 8010 5 750

&ocme

...

1780 3600 460 980 5020 4810

LangelMBhnge

...

^{1560 1 735 740 1060 3 535 4210}

Bl&v&e

...

1460 2 100 150 O 2250 965

Vassild

...

^{1430 3520 - O 3520 2250}

PigghB

...

^{100 235 260 O 495 700}

Lodde

...

-

- -

^{14 m 149YAl 371 300}

SiM

...

8 485 ^2(M 115 53a) O 208475 87 400

Bri~rmg

...

^{O O 14495 O 14495 28 270}

Maloell

...

^{O O 4240 O 4240 965}

Kolmule

...

^{82 900 O O 199 1(10 199100 180000}

Øyep8i

...

7030 O 24400 O 24 000 27670

Tobk

...

21 035 O 22 800 O 22 800 31 025

Reker

...

^{2 456 3210 2640 295 6 145 6325}

500310 ICC2365 21 6 665

l) Inkldem fangster tait ved Jan Mayen. Island. Fæmyane, Vest av Skottland. 0st-Gmnknd og NAFO.

AKTUELT

F -

-

#

NR. 6 1994

Rekord for

C A

Nor Fishing ^{, ,}

Interessen for Nor Fishing 94 må sies å vaere upåldagelig. Alle innendm utstil- linosplasser er fullstendig fullbooket og årets messe blir den d m t e i historien.

Over 800 bedrilter fra 30 land har meldt sin ankomst. Selv om det ilrke er plass til flere strmnmer fortsatt bestillingen på og det opereres nå med venteliste. For å

fB

plass iiI hele spekteret av firmaer og institusjoner er utearealet fordoblet i for- hold til messen i 1992. Seminarpmgram- --metqr-nkldart og.de

tte

semiitarene går-

alle på Royal Garden Hotell i sentrum av Trondheim.

Anangørene av Nor Fishing 94 mener den sterke interessen for årets messe er grunnlagt av den generelt gode utviklingen i den norske fiskerinæ- ringen. 1993 ble et rekordår for norsk fiskeriek- sport med en totaleksport for 16.4 milliarder kro- ner. Arrangørene ser heller ikke bortifra at fokuse- ringen på norsk fiskerinæring i utlandet har b l i ekstra stort på grunn av EU-forhandlingene. Fisk var det vanskeligste punktet ved siden av land- brukssektoren.

Utstillerne i og utenfor Nidarehallen i dagene 9. til 13. august representerer 30 forskjellige land og de kommer både fra fangst, tilvirker, selger- og kjøpersiden. Også fra besøkende venter arrangørene stor pågang. Det er ventet

om Norsk fiskeindustri i en internasjonal sammen- heng.

Torsdag 11. august er avsatt til seminar om ansvarlig ressursutnyttelse, under tittelen:

Ansvarlig høsting av maritime ressurser. Fletim standsforvaltning - fisk og sjøpattedyr. Denne seminardelen blir ledet av professor Tor Rsdseth ved Universitetet i Bergen, formann for forsk- ningsprogrammet; Flerbestandsforvaltningen. Den færayske fiskeridirektøren, Kjartan Hoydal, skal innlede seminaret med selve problemstillingen om en ansvarlig høsting av havets ressurser.

Videre blir det foredrag av norske og danske hav- forskere om det vitenskapelige grunnlaget for res- sursforvaltningen.

at 20.000 fagfolk vil være hlnom fIIesse0m- _Snart er det tid for rigging av Fiskeridirektoratets populæra rådet i løpet av fem dagene. kieledisk på Nor Fishinu 94. (Foto: Sigbjem Lomelde).

Ressurser

og

~Mklhgsmuiigheter

Siste seminardag, fredag 12. august, skal ta for Seminarer med solid faglig tyngde er et viktig inn- seg den russiske fiskeriflilten og hvilke muligheter slag under fiskerimessene i Trondheim. I år er det en fornying og modernisering av denne Mten kan tre seminardager med tre ulike tema. Onsdag 10. gi norsk næringsliv. Dette seminaret har innledere august er avsatt til innlegg og debatt om eventuell bade fra Russland og Norge. Blant annet skal verdiskapning i norsk fiskerinæring. Denne delen viseministeren i den russiske fiskerikomiteen inn- blir gjestet av fiskeriminister Jan Henry T. Olsen lede

om

russisk fiskeripolitikk

som holder foredra^ med tittelen: Fremfiden for norsk tkke"n&ng-- Verdskapning og arbeids- plasser. Instituttleder Hans Frost fra Fiskeriøko-

t

- - -

nomisk Institutt i Esbjerg, Danmark, skal innlede ^-

AKTUELT

r

Endring i torskereguleringa

Fiskeridepartementet har fastsatt endringer i rektøren kan stoppe fisket når den samlede forskrift om regulering av fisket etter torsk konkurransekvoten for denne perioden er med konvensjonelle redskap nord for 62. beregnet oppfisket.

graden i 1994. De som fisker innenfor maksimalkvoteord-

For de som fisker innenfor fartøykvoteord- ninga i år kan fiske innenfor en gruppekvote ninga i &r er det fastsatt konkurransekvoter på 21.000 tonn (inklusiv den såkalte buffer- for perioden 22. august til 31. desember. Dis- kvoten). Av hensyn til samiske interesser kan se kvotene øker fra maksimalt 3.8 tonn for de farby under 10 meter hjemmehrende i Nord- minste fartøyene til maksimalt 63,8 tonn for Troms og Finnmark fortsette fisket innenfor de stcarste fartrayene som er omfattet av ord- de fastsatte maksimalkvoter, selv om grup- ninga, de mellom 27 og 28 meter. Fiskeridi- pekvoten pA 21.000 tonn beregnes tatt.

Foreslår fast ordning

for s ~ k etter omkomne på havet

-

^{Det er godt at vi nå har fått en gjennom-} kompetansen det anser nødvendig i den gang av spersmal knyttet til søk etter enkelte sak.

omkomne fiskere og sjøfolk på havet. Rap- De viktigste retningslinjene for fondsstyret porten blir sendt ut til høring, og deretter bør være at søk etter omkomne må være behandlet med sikte på å etablere en fast og realistisk og ønsket av de nærmeste pårø- tilfredsstillende ordning, sier fiskeriminister rende. Det skal være god kommunikasjon Jan Henry T. Olsen. med pårørende og overlevende ved red- Fiskeriministeren fikk fredag overlevert ningsaksjoner og cøk etter omkomne, og rapporten fra arbeidsgruppa som har vurdert pårørende må informeres om muligheten for disse splrrsmålene. Gruppa foreslir at staten sermoniell markering selv om omkomne ikke påtar seg et meransvar sett i forhold til i dag er funnet. Det bør vurderes å innføre stan- når det gjelder søk etter omkomne på havet, dardsermonier for å markere at et liv er og at det etableres en ordning for dette. Rer- avsluttet på havet. På lokalplanet h r det inn- tallet mener at ordninga i første omgang b ø r a h i d e s en beredskap for å følge opp etter- gjelde omkomne fiskere, mens mindretallet latte og overlevende i forbindelse med fiske- vil ha en ordning som omfatter sjøfolk fra fart- båiforlis.

øy i NOR- og NIS-registrene. Det er enighet Arbeidsgruppa har hatt representanter fra om at ordninga avgrenses til hovedrednings- Fiskeridepartementet, Justisdepartementet, sentralenes operasjonsområder. Utenriksdepartementet, Norges Fiskarlag, Arbeidsgruppa foreslår at cøk etter Norges Fiskarkvinnelag og Norsk Sjømanns- omkomne finansieres med statlige bevilg- forbund. Underdirektør Magnhild Bjørseth, ninger, eventuelt over Fiskeriavtalen. Bruker- Fiskeridepartementet, har vært leder. Grup bidrag og bidrag fra andre utredes nærmere. pa har under arbeidet innhentet ekspertise De bevilgete midlene går inn i et fond og det utenfra. Det gjelder b1.a. etisk/teologisk oppnevnes et fondsstyre som gis myndighet bistand og bistand fra eksperter på ettersø- til å ta avgjørelser om srak etter omkomne. kingsoperasjoner og bruk av undervannstek- Fondsstyret skal knytte til seg den faglige nologi i den forbindelse.

I

L

L

OPPDRETT

ILA: Oversikt og status

Are Nylund og Curt Endresen,

Institutt for Fisken og Mann Biologi, Universitetet i Bergen, N-5020 Bergen

Isrstehahrdelav1993ogfsrstehahrdel

av

1994 haren stadig kunnet lese pktan-

der som;

*/U

er

a M

er

d k -

& e r t h n , s o u n a r ~ t n l U I , m e s i d e S

erird&etvkuaip. aiakserdeneineste nJk som

nunmes av ILA» Disse

urildige p8standene

har i

stor grad

f&t sEg uimot- sagipHtiiossavatdeAharforekommeQ fierenyeulbruddavIiAi~tldstom;

atenbeskivelseavILAvkusetblepip

sentert sommersn 1993;

og

_at det har vaert p8vist at vinrset ogsd -kmign#segiwietDetkanderforsynes

mdvendiidgi

en oversikt

over

den kunnskap

som

etter iiere

h

forskning pB s y k a x m n e n ~ Q w g ~ o g inWmsjm&ILAerutenMIenvkwr-

sykdom,

_{den er langt} fra

ubydde2 ag

I

virusetkanfonnereseghosbMelaks o g m r e t ~ o g s 8 h O g ~ l a k s e -

w- I

Historikk

Infeksiøs lakseanemi (IIA) har i flere år vært et økende problem i Norsk lakseoppdrett. 1 1993 syntes det imidlertid som om denne utviklingen var snudd etter at en tidligere hadde startet opp et aktivt forebyggende arbeid mot sykdommen. Bed- re kunnskap om smitteveier for ILA og aktiv bruk av denne, samt nedslakting av smittet fisk (egstamping out,,), må uten tvil få hovedæren for denne positive utviklingen. Nye utbrudd i 1994, også i områder hvor en tidligere ikke har påvist ILA (Finnmark), synes likevel å indikere at håpet om å utrydde sykdommen er urealistisk.

ILA har kun vært påvist på laks i oppdrett i Nor- ge og ble offisiett påvist første gang sommeren 1984 i et smoltanlegg på Vestlandet. Basert på sykdomsbildet hos fisken hadde en først mistanke om n Hitrasyken (Kaldtvannsvibriose), men det var ikke mulig A isolere bakterier fra den syke fis- ken og behandling med antibiotika reduserte ikke dødeligheten. ILA er karakterisert ved alvorlig anemi og høy dødelighet. I tillegg kommer andre sykdomstegn som utstående øyne, veske i buk-

hulen, svullen og blodig lever

og

mitt, bledninger i tarm, og punktblsdninger pA fettet i bukhulen. Fle- re av disse sykdomstegnene er vanlige også ved andre sykdommer enn ILA. Det er derfor ikke uri- melig

A

tro at ILA fantes i Norsk lakseoppdrett lenge før 1984, men at sykdommen var kamuflert av andre sykdommer

som

f.eks. kaldtvannsvibno- se. Litteraturen pA kaldtvannsvibriose synes

A

gi slike indikasjoner.

De første forssk med eksperimentell smitte, dvs ovearing av IiA fra syk til fisk laks, ble

NR. d 1994

ILA-syk fisk med hudbladninger og svullen buk.

I

Indre forandringer hos ILA-syk fisk.

OPPDRETT

utfrart i november 1987. D iforsskene gav de ferste indikasjoner @ at

en

hadde filit en ny smittsom hksesykdom inn i Norsk oppdrett. I tiden eiter 1987 har en rekke smitteforcek bekref- tet at ILA kanoverfraresfraiisktilfiskog atsmitte- stoffet er mindre enn 200 nm (= 2x10-7 m). %r- rdsen tilsier at agens sannsynligvis er et virus &

en ikke Icjenner

s&

d bakterier dler parasitter.

I

I

Bildet vksr lever fra IlA-qk Ildr, dm levwcellem er idelagt og kun Llodwllena er tilEake.

1

I den ferste tiden etter at ILA ble pBvist gikk sykdommen under navnet -Bremnes syndro- met*, oppkalt efter stedet hvor den feist ble påvist. Senere har den vært gitt andre navn, blant annet SAS (Salmon anemia syndrome), men etter protester fra et ikke ukjent flyselskap ble dette navnet tatt ut av bruk. 1 1990 Me ISA (Infectious salmon anaemia) internasjonalt godkjent som det rette navnet p& IIA.

v i

I tiden etter 1987 har en rekke miljraer arbeidet med

A

fremskaffe kunnskap om ILA. Det har blant annet vært brukt mye tid og ressurser pA å identi- fisere og isolere agens. Dette -det har i hovedsak vært utfrart ved Veterinærinsthttet og ved universitetene i Tromc~i og Bergen.

En

rneng-

& informasjon foreligger, men dessverre er ikke alt publisert i tilgjengelige tidskifter. I tillegg kom- mer at pA tross av at det har vært opprettet

en

koordineringsgruppe for ILA-forskningen i Norge

har

hfomasjmsfiyten og koordinering av innsats, ikke vært god

nok.

Det er likevel klart at forsk- ningsrnilj0enes innsats har fremskaffet en stor

mengde

verdifull kunnskap for bekjempelse og fordning av sykdommen.

En har idag forhokisvis gode kunnskaper om hvilke fysinlogiske forandringer som fo@r i laks smittet med Ilk Dette er informasjon

som

er ver- difull

for

arbeidet med

a

@vise

og

isolere smitte- stoffet I tillegg vil slik kunnskap kunne være av betydning for behandling av sykdommer. Det vil likevel frare for langt B

gA

inn pA disse forsk- ningsresultatene i denne adkkelen. Her vil det kui Mi tatt med noen av den informasjon som klart indikerer hvilke smittestoff

som

fodrsaker ILA.

Vev fra ILA-syk laks inneholder smittestoff. Det har blant annet vaert vist at blod, lever, milt, nyre, tarm

og

slim fra syk laks kan benyttes til

A

smitte frisk fisk. I tillegg kommer,

som

t i d l i r e nevnt, at smittestoffet kan

gA

gjennom filter med SA d Winger at bakterier og parasitter er utelukket.

Det en da sitter igjen med er virus

og

toksiner lgif- ter (samt noe som kalles for primer - gir blant annet sykdom hos sau). Det at sykdommen kan averferes gang pil gang og at frisk fisk

som

hol- des i samme kar som smittet fisk

og&

Mir syk,

synes

B utelukke toksinerlgifter.

Hvis smittestoffet fra ILA-syk fisk eksponeres for klor eller eter så kan det ikke lengre gi sykdom hos fisken. Dette er typisk for en rekke kappekled- de virus, dvs virus som er omgitt av en fettleselg membran. Nakne virus (eks. IPN virus) og prioner påvirkes ikke i samme grad av feitieselige stoffer.

Smittestoffet pavirkes også av temperatur. pH, ozon, formaiin og mekanisk stress pB en slik måte at det er rimelig å tro at en har med et kappekledd virus 4 gjere.

Eksperimentell smitte har vist at tiden fra injek- sjon av smitte til fisken begynner å &, er svært temperaturavhengig. Ved 3°C tar det ca 35 dager mens det ved 12°C kun gdr ca 13 dager. I tillegg til temperatur vil

og&

mengden virus som injise- res i fisken være med B avgjere tiden &t tar fra smitte til begynnende &delighet I oppdrettan- legg kan det derfor

gA

svært lang tid fra smitten kommer inn i anlegget til en far merkbar &del@

het pga IIA. Anlegget vil i denne perioden kunne utgjnrre et smitteresewoir

og

vil representere en fare for villfisk og nærtliggende anlegg for lakse- oppdrett.

1 1992 ble det igangsatt et prosjekt hvor m&t

var å identifisere smittestoffet som forarsaket ILA.

På denne tiden trodde en at mde eller hvite blod- celler var mAbller for det agens som gav IiA (de færreste forskere, som arbeidet med ILA, var i tvil

om

at det dreide seg om et virus). Tidligere hadde en @vist en del forskjellige viruslignende partikler i vev fra ILA-syk laks, men ingen av disse fore- kom i et sliM antall at en med sikkerhet kunne fastslil at agens var pavist. Det dreide seg i hovedsak om enkeltpartikler

og

hvor disse var for- skjellige fra fisk til fisk.

I 1992-prosjektet ble frisk laks smittet med ILA

og

i tillegg beholdt en frisk laks som kontroll grup per. Det bie tatt pnerver fra fisken hver andre dag. I de smittede gruppene utviklet det seg ILA

og

det meste av fisken diade innen en måned. Fisken i kontdlgruppen forble frisk. Analyse av prsvene fra kontrollfisk

og

smittet fisk viste at store meng- der virus (kun

en

iype partikler) var tilstede i den ILA-syke laksen, mens virus ikke var tilstede i kontroll fisken. Til analyse av prmene ble det benyitet et elektronmikroskop (EM)

som

_{gir en en}

krarrelse som gjar det mulig

A se

virus. Bruk av EM er vanlig innen virus diagnostikk og gir helt mdvendige karakterer for identifisering av virus, A u o F - d e - p r i - e r n i g a v

virus er form, stpirrelse og type formering.

I Men etter at IIA viruset ble @vist har laks fra en rekke anlegg med IiA b l i undersakt og det samme viruset er funnet i den syke fisken. ILA viruset er også @vist i historisk materiale fra IiA- syk laks. Det kan, pa bakgrunn av den informa- sjon en idag rår over, ikke lengre være tvil om at grsaken til ILA er identifisert. ILA forårcakes av et kappekledd virus med en Wrrelse på 100 nm.

Viruset formerer seg ved å knoppe av fra endotel- cellene i fiskens blodkar. I tillegg har det vært

@vist store mengder av viniset i fiskens hvite blodceller. Det har imidlertid, &I langt, ikke vært mulig A vise at viruset og& kan formere seg i dis- se cellene.

Smittespredning

I et studium av ILA-syk laks har viruset vært påvist i alle organer og vev; i slim, hud, muskula- tur, tarm, hjerte, hjernen, nyre, urin og gonader (rognsekk), for å nevne noen. Dette betyr at viru- set også er tilstede i sinryd fisk

og

at denne kan være s m i t t m g for frisk laks. Ved transport og saig av ILA-smittet laks bar

en

derfor ha dette klart for seg slik at

en

unn* spredning av viniset til & omldder hvor sykdommen ikke er pWst Bbd fra ILA-syk laks, lagret ved

WC,

er fortsatt smittefarlig etter 4 dager. Slaktet laks,

som

er hg- ret IQBlig for transport og

salg, kan

fnlgdg inne hoide intakt smittestofi etter

ai den

er kommet f m tii forbruker. Selv

om

smittefaren er minimal bar likevel dagens praksis med nedslakting og salg av ILA-smittet laks vurderes @ nytt. Nedfrys- ning fur salg eller myking av slik fisk, vil sannsyn- ligvis være å anbefale.

OPPDRETT

En rekke faktorer er av betydning for spredning av ILA fra anlegg med syk laks til frisk fisk. Spred- ning kan blant annet skje via; blod, slo, avfraring, urin og slim fra syk fisk, transport av syk fisk i bmnnbåt, vann

og

avfall fra slakterier, transport og salg av smittet srnoit, bruk av felles personell. I tillegg kommer at lakselus kan spre ILA fra laks til

Vim

Det er v i n at lakselus er en vikiig spreder av ILA-viruset.

Fotografiet viser lus med lakseblod i tarmen.

laks. Lusen som hopper fra fisk til fisk, kan feste seg til en vert på utsiden av merden, smitte den- ne, og bli transportert til et nytt anlegg hvor den smitter ny fisk På grunn av fortynningseffekten vil passiv smiite gjennom shvann sannsynliis være av Men betydning for spredning mellom anlegg. I et anlegg hvor ILA-smitten er kommet