1.1.

Nr. 8/82

Helårsdrevne fiskefartØyer

i stdrrelsen 8.0-12.9 m 1.1.

BUDSJETTNEMNDA FOR FISKENXRINGEN

h e l å r s d r e v n e f i s k e f a r t Ø y e r

i s t q i r r e l s e n 8,O - 1 2 , 9 meter l e n g s t e lengde

F O R O R D

I denne melding presenterer Budsjettnemnda for fiskenæringen resultatene fra sine 1ØnnsomhetsundersØkeIser 1980 for "vanlig godt drevne og vel utstyrte fartØyer som brukes til fiske året rundt'' i stØrrelsen 8 , 0 - 12,9 meter lengste lengde. Dette er en viderefgring av undersØkelsene for fartØyer i stØrrelsen 25 - 39 fot kjenningslengde for årene 1977 - ^79.

UndersØkelsens daglige leder, konsulent Jan Einar Hellesland, Kontoret for driftsØkonomiske undersgkelser, Fiskeridirektoratet, har ledet arbeidet med denne meldingen.

Budsjettnemnda har godkjent meldingens innhold og form.

Bergen, mai 1982.

Per L. Mietle

Gunnar NybØ

I N N H O L D

l t l l l l l l l l l ! ! ~ l l l ! t l ~ l t 1 l l

1. Innledning

1.1. Budsjettnemndas oppnevning, mandat og arbeid 1.2. Avgrensing av fartgymassen

1.3. FartØygruppering i 1980-undersØkelsen

1.4. Endringer i forhold til tidligere undersdkelser 1.5. Regnskapsmaterialet

1 . 6 . Fordelingen av fartØyene etter stØrrelse, art og alder

2. Driftsresultater 1980.

2.1. Resultatene sett på landsbasis

2.2. Forskjeller etter fartØyenes stØrrelse 2.3. Geografiske ulikheter

2.4. Forskjeller etter fiskerikombinasjoner 2.5. ArbeidsgodtgjØrelse pr. årsverk

Tabellverk Driftsresultater Oversiktstabeller

Tabell 5 - ⁷

Sammenveide fartØygrupper Tabell 8 - 2 4

FartØyene gruppert etter driftsform Tabell 25 - ⁴⁸

FartØyene gruppert etter fylke og stØrrelse Tabell 49 - ⁸¹

4. Beregningsprinsipper og definisjoner m.v.

5. Spredningsmål 6 . Sluttmerknader

Side 9 1 o

11 11 13 13 14

Bilag. Kodeliste og oppgaveskjema brukt i lØnnsom-

hetsundersØkelsen for 1980.

It

T A B E L L I N N H O L D

T a b e l l 1 . F a r t ø y g r u p p e r i n g e t t e r hjemsted og s t o r r e l s e .

T a b e l l 2 . F a r t g y g r u p p e r i n g e t t e r d r i f t s f o r m

T a b e l l 3 . B e r e g n e t a n t a l l h e l å r s d r e v n e f a r t @ y e r mellom 8,O - 1 2 , 9 m f o r d e l t e t t e r h j e m s t e d d r i f t s f o r m i i 9 8 0 .

T a b e l l 4 . B e r e g n e t masse a v h e l å r s d r e v n e f i s k e f a r t Ø y e r 8,O - 1 2 , 9 m f o r d e l t e t t e r h j e m s t e d og stØr- r l s e 1980.

D r i f t s r e s u l t a t e r . O v e r s i k t s t a b e l l e r T a b e l l 5 . Sammendrag d r i f t s r e s u l t a t e r 1979-80.

H e l å r s d r e v n e f i s k e f a r t Ø y e r 8,O - 1 2 , 9 m . Veid g j e n n o m s n i t t p r . f a r t Ø y .

T a b e l l 6 . D r i f t s r e s u l t a t e r f o r h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r

8,O - ^{1 2 , 9 m} 1979-ho. G r u p p e r t e t t e r d r i f t s f o r m . Gjennomsnitt p r . f a r t Ø y .

T a b e l l 7 . D r i f t s r e s u l t a t e r f o r h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r 8,O - 1 2 , 9 m f o r 1979-80. G r u p p e r t e t t e r

h j e m s t e d og s t Ø r r e l s e . Gjennomsnitt p r . f a r t Ø y .

D r i f t s r e s u l t a t e r . Sammenveide f a r t h y g r u p p e r . T a b e l l 8 . F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 8,O - 1 2 , 9 m f r a h e l e

l a n d e t .

T a b e l l 9 . F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 8,O - ^{1 2 , 9} m "Torske- f i s k e r i e r " h e l e l a n d e t .

T a b e l l 1 0 . F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 8,O - ^{1 2 , 9 m} M a k r e l l og s i l d / b r i s l i n g f i s k e , h e l e l a n d e t

S i d e

17

1 8

T a b e l l 11.

T a b e l l 1 2 .

T a b e l l 1 3 .

T a b e l l 1 4 .

T a b e l l 1 5 .

T a b e l l 1 6 .

T a b e l l 1 7 .

T a b e l l 1 8 .

T a b e l l 1 9 .

T a b e l l 20.

T a b e l l 2 1 .

T a b e l l 22.

T a b e l l 2 3 .

T a b e l l 2 4 .

T a b e l l 2 5 .

F a r t m y e r i s t d r r e l s e n 8,O - ^{1 2 , 9 m} R e k e f i s k e h e l e l a n d e t .

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 8,O - 8 , 9 m h e l e l a n d e t .

F a r t Ø y e r i s t g r r e l s e n 9,O - 9 , 9 m h e l e l a n d e t .

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 10,O - 1 0 , 9 m h e l e l a n d e t .

F a r t Ø y e r i s t g r r e l s e n 1 1 , O - 1 2 , 9 m h e l e l a n d e t .

S i d e

3 4

F a r t p y e r i s t ~ r r e l s e n 8 , O - 1 2 , 9 m F i n n m a r k . 39

F a r t Ø y e r i s t g r r e l s e n 8,O - 1 2 , 9 m Troms. 40

F a r t Ø y e r i s t g r r e l s e n 8,O - ^{1 2 , 9 m} N o r d l a n d . 4 1

F a r t Ø y e r i s t g r r e l s e n 8,O - 1 2 , 9 m MØre og Romsdal.

F a r t Ø y e r i s t g r r e l s e n 8,O - 1 2 , 9 m Sogn og F j o r d a n e .

F a r t Ø y e r i s t ~ r r e l s e n 8,O - 1 2 , 9 m H o r d a l a n d . 45

F a r t Ø y e r i s t g r r e l s e n 8,O - 1 2 , 9 m R o g a l a n d . 4 6

F a r t Ø y e r i s t a r r e l s e n 8,O - 1 2 , 9 m S 4 r og Ø s t l a n d e t .

D r i f t s r e s u t a t e r . F a r t Ø y e n e g r u p p e r t e t t e r d r i f t s f o r m ( f i s k e r i ) .

R e n t j u k s a f i s k e , Finnmark. 48

T a b e l l 2 6 .

T a b e l l 2 7 .

T a b e l l 2 8 .

T a b e l l 29.

T a b e l l 3 0 .

T a b e l l 3 1 .

T a b e l l 3 2 .

T a b e l l 3 3 .

T a b e l l 3 4 .

T a b e l l 35.

T a b e l l 3 6 .

T a b e l l 3 7 .

T a b e l l 3 8 .

T a b e l l 3 9 .

T a b e l l 4 0 .

T a b e l l 4 1 .

F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , F i n n m a r k .

F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , Troms.

Rent. j u k s a f i s k e , N o r d l a n d .

F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , N o r d l a n d .

L i n e f i s k e , F i n n m a r k .

L i n e f i s k e , Troms.

L i n e f i s k e , N o r d l a n d .

K v e i t e f i s k e med k o m b i n a s j o n e r , Nord-Norge.

F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , T r Ø n d e l a g .

L a k s e f i s k e med k o m b i n a s j o n e r , T r Ø n d e l a g .

Andre f i s k e r i k o m b i n a s j o n e r , T r c i n d e l a g .

K r a b b e , hummer og å l e f i s k , SØr-Norge.

P i g g h å f i s k e , SØr-Norge.

F i s k e e t t e r l a n g e o g b r o s m e , SØr-Norge.

S e i n o t f i s k e , SØr-Norge.

F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , V e s t l a n d e t .

T a b e l l 4 2 . F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , S Ø r l a n d e t .

T a b e l l 4 3 . F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , Ø s t l a n d e t .

T a b e l l 4 4 . Ren r e k e t r å l i n g , SØr-Norge.

T a b e l l 4 5 . R e k e t r å l i n g med k o m b i n a s j o n e r , SØr-Norge.

S i d e

4 9

T a b e l l 4 6 .

T a b e l l 4 7 .

T a b e l l 4 8 .

T a b e l l 4 9 .

T a b e l l 5 0 .

T a b e l l 5 1 .

T a b e l l 5 2 .

T a b e l l 5 3 .

T a b e l l 5 4 .

T a b e l l 5 5 .

T a b e l l 5 6 .

T a b e l l 5 7 .

T a b e l l 5 8 .

T a b e l l 5 9 .

T a b e l l 5 0 .

T a b e l l 6 1 .

T a b e l l 6 2 .

T a b e l l 6 3 .

T a b e l l 6 4 .

F i s k e e t t e r m a k r e l l , h e l e l a n d e t

S i d e 69

F i s k e e t t e r s i l d og b r i s l i n g , h e l e l a n d e t . 7 O

F a r t Ø y e r som i k k e i n n g å r i g r u p p e 0 0 1 - 0 2 5 . 7 1

D r i f t s r e s u l t a t e r . F a r t d y e n e g r u p p e r t e t t e r f y l k e og s t a r r e l s e . F a r t ø y e r i s t Ø r r e l s e n 8,O - 8 , 9 m , F i n n m a r k . i 2

F a r t a y e r i s t Ø r r e l s e n 9,O - 9 , 9 m , F i n n m a r k . 7 3

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 10,O - 1 0 , 9 m , F i n n m a r k . 7 4

F a r t ø y e r i s t Ø r r e l s e n 1 1 , O - 1 2 , 9 m , F i n n m a r k . 7 5

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 8,O - 8 , 9 m , Troms. 7 6

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 9,O - 9 , 9 m , Troms. 7 7

F a r t Ø y e r i s t g r r e l s e n 10,O - 1 0 , 9 m , Troms. 7 8

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 1 1 , O - 1 2 , 9 m , Troms. 7 9

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 8,O - 8 , 9 m , N o r d l a n d . 80 F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 9,O - 9 , 9 m , N o r d l a n d . 8 l

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 10,O - ^{1 0 , 9 m ,} N o r d l a n d . 8 2 F a r t Ø y e r i s t g r r e l s e n 1 1 , O - 1 2 , 9 m , N o r d l a n d . 8 3 F a r t Ø y e r i s t a r r e l s e n 8,O - 8 , 9 m , T r ~ n d e l a g . 8 4

F a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 9,O - 9 , 9 m , T r Ø n d e l a g . 8 5 F a r t Ø y e r i s t a r r e l s e n 10,O - 1 0 , 9 m , T r Ø n d e l a g . 8 6

F a r t Ø y e r i s t g r r e l s e n 1 1 , O - 1 2 , 9 m , T r ø n d e l a g . 87

Tabell 65.

Tabell 66.

TaSel1 67.

Tabell 68.

Tabell 69.

Tabell 70.

Tabell 71.

Tabell 72.

Tabell 73.

Tabell 74.

Tabell 75.

Tabell 76.

Tabell 77.

Tabell 78.

Tabell 79.

Tabell 80.

Tabell 81.

Si de FartØyer i stØrrelsen 8,O - 8,9 m , HØre og Romsdal. 88 FartØyer i starrelsen 9 , O - 9,9 m , MØre og Romsdal. 89

FartØyer i stØrrelsen 10,O - 10,9 m , MØre og Rcmsdal. 90 FartØyer i st@rrelsen 11,O - 12,9 m , MØre og Romsdal. 91 Fartayer i stgrrelsen 8,O - 8,9 m, Sogn og Fjordane. 9 2

Fartpyer i stgrrelsen 9 , O - 9 , 9 m , Sogn og Fjordane. 9 3 FartØyer i starrelsen 10,O - 10,9 m , Sogn og

Fj ordane.

FartØyer i stgrrelsen 8:0 - 8,9 m, Hordaland.

FartØyer i stØrrelsen 9 , O - 9 , 9 m, Hordaland.

FartØyer i stgrrelsen 10,O - 10,9 m, Hordaland.

FartØyer i starrelsen 8,O - 8,9 m, Rogaland.

FartØyer i stØrrelsen 9 , O - ^{9,9 m , Rogaland.}

FartØyer i stØrrelsen 10,O - 10,9 m , Rogaland.

FartØyer i stØrrelsen 11,O - 12,9 m , Rogaland.

FartØyer i stgrrelsen 8,O - 8,9 m, SØrlandet/

Østlandet. 102

FartØyer i stgrrelsen 9 , O - 9,9 m, S~rlandet/

Østlandet. 103

FartØyer i stgrrelsen 11,O - 12,9 m , SØrlandet/

Østlandet. 104

1. I N N L E D N I N G

Budsjettnemnda har fra 1968 offentliggjort resultater fra 1Ønnsomhetsunder- sakelser for fartpyer på 40 fot og over.

D e fØrste 1ØnnsomhetsundersØkelser for fartØyer under 40 fot foretok nemnda for årene 1974, 1975 og 1976. I disse årene var fartØystprrelsen 20 -

39 fot kjenningslengde, og unders~kelserr omfattet fartØyer fra Finnmark til Rogaland.

Nemnda fant resultatene for usikre til offentliggjøring. Usikker- heten skyldtes hovedsakelig lav svarprosent og problemer med å skille de helårsdrevne fiskefart~yer fra de ikke-helårsdrevne. Dessuten var det stor usikkerhet beheftet ved beregningen av den totale masse av helårsdrevne

fartØyer i denne stØrrelse og fordelingen av denne på de ulike fartØygrupper.

For å få bedre kjennskap til det totale antall helarsdrevne fartØyer og deres drift, utfØrte nemnda gjennom særskilte undersØkelser (i 1977 og 1979) en kartlegging av driftstid og aktivitet til de enkelte merkepliktige fartdyer. Samtidig ble nedre fartØygrense hevet til 25 fot. Som en fØlge av dette bedret materialet seg, og et sammendrag av resultatene ble offentlig- gjort for 1977 og 1978.

Svarprosenten viste også en positiv utvikling slik at nemnda fant å kunne offentliggjgre såvel sammendragstall som resultatene for de enkelte fartflygrupper for 1979 og i den foreliggende melding for 1980.

I tråd med den alminnelige overgang fra fot til meter som måleenhet for

fartØystØrrelse, er fartdygrensene i 1980-undersØkelsen endret fra 25-39,9

fot kjenningslengde til 8-12,9 meter lengste lengde.

1.1. Bl.TDSJETTEitmAS OPPNEVf.iING, ?iANDAT OG ARBEID.

Som et ledd i omleggingen i forhandlingene om statsstØtte til fiskenæringen ble det i 1964 inngått en hovedavtale for fiskenæringen mellom Norges Fiskarlag og staten ved Fiskeridepartementet. Denne avtalen ble under- skrevet 3v partene den 3.6.1964.

I hovedavtalen hecer det i 3 5:

"Beregningsmateriale.

Departementet nedsetter en budsjettnemnd for fiskenæringen med representonter for næringen og myndighetene. Nemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene.

Det nærmere mandat for nemnda utformes av departementet i samråd med Norges Fiskarlag.

Det skal tas sikte på å stille opp årlige totalregnskap og total- budsjett for næringen.

Departementet vil i samråd med Norges Fiskarlag sØrge for 5 utrede s p ~ r s m å l e t om beregningen av lgnnsevne under normale fangstforhold for vanlig godt drevne og vel utstyrte fartØyer som brukes til fisket året rundt.

Departementet vil videre i samråd med Norges Fiskarlag f z gjennomfprt best mulig driftsØkonomiske undersgkelser for et representativt utvalg av slike fartØyer.

Den nåværende budsjettnemndas medlemmer ble oppnevnt av Fiskeri- cepartementet 23. januar 1981 med funksjonstid fram til 30. oktober 1983.

Medlemmer er: Ryråsjef Svein RØgeberg, Statistisk Sentral- byr; (fra 4.1. 1982), formann.

Byråsjef Gunnar KjØnnØy, Fiskeridepartementet.

AvdelingsdirektØr Per L. Mietle, Fiskeridirektoratet.

Avdelingsleder Jakob Valderhaug, Norges Fiskarlag.

Fisker Arvid Syvertsen, Norges Fiskarlag.

Som varamenn har Fiskeridepartementet oppnevnt:

FØrstekonsulent Jan Chr. JØrgensen, Statistisk sentralbyrå, for Byråsjef Svein RØgeberg.

FØrstekonsulent Eivind Reiten, Fiskeridepartementet, for Byråsjef KjØnnØy.

Konsulent Sigmund Engesæter, Fiskeridirektoratet, for avdelingsdirektØr Per L. Mietle.

Sekretær Inge Flage, Norges Fiskarlag, for avdelingsleder Jakob Valderhaug.

Fisker Sverre Sletten, Norges Fiskarlag,

for fisker Arvid Syvertsen.

Budsjettnemnda for fiskenæringen er gitt fØlgende mandat:

"Budsjettnemnda skal ha til oppgave å legge statistisk og annet materiale best mulig til rette for forhandlingene om statsstØtte til fiske- næringen. Hvert år skal nemnda legge fram:

1. Resultatene av driftsøkonomiske undersekelser for vanlig godt drevne og vel utstyrte fiskefartØyer som driver hel.brsfiske.

2. Totalregnskap og totalbudsjett for fiskenæringen.

Det forutsettes at Budsjettnemnda etter eget initiativ eller etter anmodning fra Fiskeridepartementet eller Norges Fiskarlag også skal kunne legge fram annet materiale som kan være av betydning for forhandlingene."

Det daglige arbeidet med de driftsØkonomiske undersØkelser som er nevnt i pkt. 1 i mandatet, er overlatt Fiskeridirektoratet, Kontoret for driftsØkonomiske undersgkelser. Dette kontoret fungerer som sekretariat for nemnda i forbindelse med undersakelsene.

Statistisk Sentralbyrå står for det vesentligste av arbeidet med det totalregnskap for fiskenæringen som er nevnt i pkt. 2 i mandatet. Slike regnskaper har vært utarbeidet for hvert år fra og med 1965.

1.2. AVGRENSING AV FARTØYMASSEN.

D e driftsØkonomiske undersgkelser skal omfatte "vanlig godt drevne og vel utstyrte fartØyer som brukes til fiske året rundttf. E t retningsgivende, men ikke helt ufravikelig krav Budsjettnemnda har satt til fartØyene under 13 m 1.1. for å komme med i undersØkelsen, er at de i unders~kelsesåret har vært brukt til ervervsmessig fiske i minst 30 uker, og at eieren er yrkes-/

arbeidsfØr (dvs. pensjonisterjufØre kommer ikke med). Som driftstid regnes her også forberedelse og avslutning av et fiskeri. Driftstiden skal også normalt utgjØre minst 120 dager på fiske. Disse kravene kan det lempes noe på for fartØyer som på grunn av fangststopp, strenge reguleringer 0.a. ikke oppnår den driftstid som de normalt ellers ville hatt.

1.3. FARTØYGXUPPERING I 1980-WERSØKELSEN.

FartØyene i 1ØnnsomhetsundersØkelsen er inndelt i grupper etter to

hovedprinsipper. Den ene inndelingsform grupperer fartØyene etter hjemsted og

stØrrelse, se tabell 1. Den andre grupperer fartØyene etter driftsform, se

tabell 2.

Med disse to prinsippene for fartdygruppering kan en f$ fram geo- grafiske ulikheter, forskjeller etter fartØystØrtelse og fiskerikombina- s j oner.

I undersdkelsene spiller gruppeinndelingen en dobbeltrolle:

For det fØrste skal den $å fram tall som er nyttige i vurdering av behov for og iitfornilngen av stØttetiltak.

Far det zndre har gruppeinndelingen betydning for den statistiske usikkerhet tallene er beheftet med, spesielt ved beregning av samlet gjennom- snitt for flere enkeltgrupper, f.eks. fylkes-ldistriktsresultater, lands- gjennomsnitt 0.1.

For begge disse hensyns vedkommende har en forsakt å finne grup- peringer som gjØr at fartGyene innen de enkelte grupper har mest mulig ensartet drift. På den måten vil grupperingen fange opp forskjeller gruppene i mellom vedrgrende driftsforholdene de enkelte grupper er underlagt og endringer i disse over tiden.

Ved beregning av gjennomsnittstall der flere av gruppene er slått sammen, benyttes veide gjennomsnitt. Vektene som benyttes er antall helårs- drevne fartØyer i de enkelte grupper. Dette antallet har en kommet fram til på grunnlag av resultatene i de aktivitetsundersØkelser Budsjettnemnda foretar hvert annet ;r. For de mindre fartØyene skjedde dette sist i 1979. Den gjaldt da alle fartpyer i merkeregisteret i stgrrelsen 25-39 fot kjenningslengde. På grunn av omleggingen til 8,O og 12,9 meter lengste lengde som stgrrelsesgrenser

(se kap. 1.4.) har en måtte en foreta en etterjustering av antallet helårsdrevne fartØyer en var kommet fram til i 1979. Det totale antallet mellom 8,O og

12,9 meter ble etter denne justering beregnet til å ligge på 2392 fartgyer, Inens tallet en kom fram til i 1979 for fartØyer mellom 25,O og 39,9 fe ^var

2115. Sammensetningen av denne massen etter gruppe som altså benyttes som vekter i beregning av veide gjennomsnittstall, er vist i tabellene 3 og 4.

Det bØr understrekes at datagrunnlaget er svært usikkert, dels fordi det ikke ble foretatt aktivitetsundersØkelser i 1980 og dels på grunn av omleggingen

fra fot kjenningslengde til meter lengste lengde som måleenhet for fartØyene.

1.4. EXDRINGER I FORHOLD TIL 1979-LNDERS&?KELSEN.

I forbindelse med den generelle omlegging fra fot kjenningslengde til meter lengste lengde som måleenhet for fartdylengde, har en i Budsjett- nemndas 1ØnnsomhetsundersØkelser valgt å foreta same omlegging fra og med 1980. Ved å velge nærmeste hele meter som samsvarer best med stØrrelses- grensene fra tidligere (25 og 39,9 fot kjenningslengde), kommer en fram til 8,O og 12,9 meter lengste lengde.

Omleggingen betyr en reell senkning av stØrrelsesgrensene idet 25 og 39,9 fot kjenningslengde ligger noe h ~ y e r e enn henholdsvis 8,O og 12,9 neter lengste lengde. PS grunn av senkingen av Øvre stdrrelsesgrense, falt 83 helårsdrevne fartØyer ut av undersØkelsen i 1980 [i stedet ble de omfattet av undersØkelsen for fartØyer på 13 m og over). Senkningen av nedre stØrrelses- grense hadde i farste omgang til fØlge at massen av fartdyer i det st8rrelses- intervall undersakelsen omfatter, Økte med vel 1.500. Da den siste kartleggingen [for 1973) ikke omfatter disse "nye" fart@yene, hadde en ikke kjennskap til

deres fordeling på helårsdrevne/ikke-helårsdrevne og heller ikke de helårsdrevnes fordeling på de enkelte fartØygrupper. a foreta en særskilt kartlegging for

disse omkring 1.500 fartØyene i 1980, fant en av forskjellige grunner lite heldig. I stedet valgte en å sende ut regnskapsmateriale til samtlige disse vel 1.500 fartØyene (på samme måte som til alle de "gamle" helårsdrevne).

Gjennom svarene fra de "nye" har en så regnet seg fram til det omtrentlige antall "nye" helårsdrevne og deres fordeling på fartØygrupper.

Justeringen av massen av helårsdrevne fartdyer i undersgkelsen ble foretatt slik: Antallet av helårsdrevne "nye" fartØyer utgjorde rundt 18% av det totale antall svar fra de "nye" fartØyene. Ved å benytte denne prosent- andelen for det totale antall av "nye" fartgyer, (omkring 1.500), kommer en fram til 277 helårsdrevne "nye" fartØyer, som er det beregnete antall "nye"

helårsdrevne fartØyer som undersgkelsen omfatter på grunn av endring av den nedre stgrrelsesgrense.

For å fordele disse 277 fartØyene på de enkelte grupper, benyttet en den

samme relative fordeling som i svarene for disse "nye" helårsdrevne fartØyene.

Ved overgang fra fot til meter, forandret en tabellverket til å omfatte 4 stdrrelsesgrupper innen hvert fylke, i stedet for 3 som i 1979- undersØkelsen.

1.5. REGNSKAPSMATERIALET.

En fikk i 1980-undersgkelsen inn 649 regnskaper fra helårsdrevne

fartØyer. Dette utgjØr rundt 27 prosent av det justerte antall helårsdrevne

fartØyer. Det tilsvarende tallet for 1979 var henholdsvis 498 fartØyer og 2 4

prosent.

F o r d e l i n g e n a v r e g n s k a p e n e p å d e u l i k e g r u p p e n e e r g j e n g i t t

t a b e l l v e r k e t .

D e t b l i r i k k e o f f e n t l i g g j o r t r e s u l t a t e r f o r g r u p p e r med f æ r r e e n n 5 r e g n s k a p e r e l l e r f æ r r e r e g n s k a p e r e n n 1 0 p r o s e n t a v g r u p p e n s t o t a l e a n t a l l h e l å r s d r e v n e f a r t o y e r . I g r u p p e r i n g e n e t t e r d r i f t s f o r n i f a l t de t o g r u p p e n e f o r r e k e f i s k e i Nord-Norge og TfØndelag u t . I d e n a n d r e g r u p p e r i n g e n - e t t e r f y l k e og s t d r r e l s e - kom d e t f o r f å s v a r i n n f o r f e r t Ø y e r i s t p r r e l s e n

1 0 , O - 1 0 , 9 m f r a S p r - og g s t l a n d e t , f o r u t e n g r u p p e n e med de s t Ø r s t e f a r t p y e n e f r a Sogn og F j o r d a n e og H o r d a l a n d .

1 . 6 . FORDELING AV FAXTgYENE ETTER STØRRELSE, ART OG ALDER.

Som n e v n t f o r a n f Ø r t e j u s t e r i n g e n e i f o r b i n d e l s e med o v e r g a n g f r a f o t t i l m e t e r som m å l e e n h e t f o r f a r t 9 y s t Ø r r e l s e til a t e n m å t t e l a 1980- u n d e r s Ø k e l s e n o m f a t t e e t l a n g t s t d r r e a n t a l l f a r t Ø y e r e n n i 1 9 7 9 . Av d e 2115 f a r t Ø y e n e f r a k a r t l e g g i n g e n i 1 9 7 9 , v a r 2 8 g å t t u t a v d r i f t og 83 f a r t Ø y e r u t e l u k k e t F å g r u n n a v s e n k i n g a v Øvre s t ~ r r e l s e s g r e n s e i 1980 ( " J u s t e r t

a n t a l l 1 9 7 9 - f a r t ~ y e r " ) . I t i l l e g g t i l d e g j e n v æ r e n d e 2004 h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e n e b l e v e d u t s e n d i n g a v r e g n s k a p s m a t e r i a l e t 1 . 9 5 7 f a r t d y e r ( h e l å r s d r e v n e o g

i k k e - h e l å r s d r e v n e ) - som b e s t å r d e l s a v "nye" f a r t Ø y e r som f d l g e a v n e d r e

g r e n s e j u s t e r i n g , d e l s a v n y i n n m e l d t e f a r t Ø y e r i 1980 - i n k l u d e r t i u n d e r s q i k e l s e n f o r 1 9 8 0 . ( " T i l - l e g g 1 9 8 0 - f a r t ~ y e r " )

F o r d e l i n g e n a v d e t o " d e l t 1 - m a s s e n e e t t e r s t Ø r r e l s e e r g j e n g i t t i t a b e l l e n n e d e n f o r :

J u s t e r t a n t a l l T i l l e g g

1 9 7 9 - f a r t Ø y e r 1 9 8 0 - f a r t Ø y e r 1) I a l t

A n t a l l Y, A n t a l l % A n t a l l %

8 , O - 8 , 9 m 9 , O - 9 , 9 m 1 0 , O - 1 0 , 9 m 1 1 , o - 1 1 , 9 m 1 2 , o - 1 2 , 9 m

sum

Av d i s s e t a l l e n e s e r e n a t d e n a l t o v e r v e i e n d e d e l e n a v n y e f a r t Ø y e r kom t i l i g r u p p e n 8 , O - 8 , 9 m , n o e som h o v e d s a k e l i g s k y l d e s u t v i d e l s e n a v

s t Ø r r e l s e s g r e n s e n e .

A l d e r s s a m m e n s e t n i n g e n a v t i l s k r e v n e f a r t Ø y e r e r g j e n g i t t i t a b e l l e n n e s t e s i d e .

F a r t g y e r ( h e l å r s d r e v n e o g i k k e - h e l å r s d r e v n e ) kommet med i massen a v

f a r t Ø y e r i 1980 p . g . a . n y i n n m e l d i n g e r o g s e n k i n g a v n e d r e s t q i r r e l s e s g r e n s e .

Justert antall Tillegg

1979-fartØyer 1480-fartØyer 1 > _{I alt}

Antall % Antall

Antall

0-5 år 428 21,6 49 O 25,4 918 23,5

6-10 år 501 25,3 298 15,4 799 20,4

11-15 år 243 12,2 309 16,O 552 14,l

16-20 år 187 9 , 4 230 11,9 417 10,7

21 år og over 625 31,5 602 31,2 1227 31,4

1984 1929 3913

Uoppgitt alder 20 28 48

Disse tallene gir £Ølgende akkumulerte alderssammensetni~ig:

Yngre enn 6 år 11 år 16 år 21 år

Justert antall Tillegg

1979-fartØyer 1980-fartØyer 1 > ^{I alt}

% % %

21,6 25,4 23,5

46,9 40,8 43,9

59,l 56,8 58,O

68,5 68,7 68,6

Fordelingen for disse fartØyene viser at det er relativt flere fartØyer i de yngste aldersgrupper enn i de eldre, med unntak av fartØyer i alderen 6-10 år som det er flere av enn i gruppen 0-5 år. Av grunner som er nevnt ovenfor, vil forskjellen i antall ikke være så markert for totalmassen som det kommer fram i tallene i kolonnene for "Justert antall 1979-fartØyeru.

Likevel er det helt klart at det er flere helårsdrevne fartØyer bygget i årene 1971-75 (6-10 år) enn det er helårsdrevne fartØyer bygget i årene

1976-80 (0-5 år).

Som nevnt tidligere kjenner en ikke eksakt til hvilke av de fartØyene som kom til i 1980 som er helårsdrevne og fØlgelig heller ikke aldersfordelingen av totalmassen av helårsdrevne fartØyer i 1980-undersØkelsen. Som beskrevet under 1.4 foran regner en med at bare 277 av de 1929 nye fartØyene som kom til i 1980, var helårsdrevne dette året.

I den videre analyse av de helårsdrevne fartØyenes stØrrelse, art og alder vil det derfor være mest korrekt å benytte fØrste kolonne i tabellene ovenfor (Justert antall 1979-fartgyer).

Se fotnote side 14.

På denne bakgrunn kan det være av interesse å sammenlikne denne aldersfordelingen av disse fartayene (justert antall 1979-fartdyer) med aldersfordelingen for fartdyene som er benyttet i l ~ n n s o r n h e t s u ~ i d e r s Ø k e l s e n for 1980.

Av de i alt 649 fartdyene en fikk regnskaper for i 1980-undersØkelsen, var det 4 fartøyer som ikke hadde oppgitt byggeår. For de resterenae 645

fartØyene var zlderssammensetni~igen fØlgende:

Yngre enn 6 år Il år 16 år 21 år

Prosent

Ssmmenlignet med tallene foran for massens alderssammensetning, er aldersstrukturen for fartØyene en har brukt regnskap for markert yngre.

Et annet inndelingskriterium som kan hz betydning for fartpyenes representativitet, er fartØyenes sammensetning etter art og byggemateriale. I forbindelse med beregning av fartdyenes gjmanskaffelsesverdi har en funnet det hensiktsmessig å dele inn fartØyene i tre-fartØyer og plastfartgyer og fartØyer annet byggemateriale. Trefart6yene deler en videre inn i åpne/dekkede og klink-/ kravellbygde. Gruppene fordeler seg som fØlgene:

Epne trefart.

-- Klinkb .

Kravellb .

Dekte trefart.

Klinkb .

Kravellb.

Plastfart.

Andre fart.

Justert antall 1979-fart.

Ant. %

[email protected]Økelsen 1980.

Ant. %

Av tabellen ovenfor går det fram at apne trefartØyer samt plastfartgyer er

noe overrepresentert i undersgkelsen, mens det er en mindre andel av dekte

trefartØyer i 1ØnnsomhetsundersØkelsen enn i massen av helårsdrevne fartØyer.

TABELL L .

F.IHTØPGRUPPERING ETTER HJEMSTED OG STORRELSE

F a r t ø y - F a r t ø y s t Ø r r e l s e F y l k e / r e g i o n

g r u p p e m e t e r ( h v o r f a r t ø y e t e r r e g i s t r e r t )

Finnmark

Troms

N o r d l a n d

MØre og Romsdal

Sogn og F j o r d a n e

H o r d a l a n d

R o g a l a n d

TABELL 2 . F a r t Ø y g r u p p e r i n g e t t e r d r i f t s f o r m .

001 R e n t j u k s a i i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k . Finntnark.

002 F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , unn-catt r e n e j u k s a b s t e r og b å t e r som d r i v e r med l i n e i mer e n n h a l v e d r i f t s t i d e n . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med f i s k e e t t e r a n d r e f i s k e s l a g , ( u n n t a t t r e k e - og k v e i t e f i s k e ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d .

F i n n m a r k .

003 F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , u n n t a t t b å t e r som d r i v e r med l i n e i mer e n n h a l v e d r i f t s t i d e n . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med f i s k e e t t e r a n d r e f i s k e s l a g ( u n n t a t t r e k e - o g k v e i t e f i s k e ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . Troms.

004 Reilt j u k s a f i s k e e t t e r t o r s k e a r t . e t f i s k . N o r d l a n d .

005 F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k , u n n t a t t r e n e j u k s a b å t e r og b å t e r som d r i v e r med l i n e i mer e n n h a l v e d r i f t s t i d e n . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med f i s k e e t t e r a n d r e f i s k e s l a g , ( u n n t a t t r e k e - og k v e i t e f i s k e ) , i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . N o r d l a n d

006 L i n e f i s k e e t t e r t o r r k e a r t e t f i s k . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n d r e f i s k e s l a g e l l e r r e d s k a p ( u n n t a t t r e k e - o g k v e i t e f i s k e ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . F i n n m a r k .

007 L i n e f i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n d r e f i s k e s l a g e l l e r r e d s k a p ( u n n t a t t r e k e - og k v e i t e f i s k e ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . Troms.

008 L i n e f i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n d r e f i s k e s l a g e l l e r r e d s k a p ( u n n t a t t r e k e - o g k v e i t e f i s k e ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . N o r d l a n d .

009 K v e i t e f i s k e med k o m b i n a s j o n e r . Nord-Norge.

010 Ren r e k e t r å l i n g i Nord-Norge og T r Ø n d e l a g .

O 1 1 R e k e t r å l i n g med k o m b i n a s j o n e r . Nord-Norge og T r ~ n d e l a g .

012 F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k . T r Ø n d e l a g .

F a r t p y F i s k e r i / £ iskerikombinasjon/hjemsted g r u p p e

0 1 3 L a k s e f i s k e med k o m b i n a s j o n e r . T r d n d e i a g . 0 1 4 Andre f i s k e r i k o m b i n a s j o n e r i T r Ø n d e l a g .

0 1 5 K r a b b e , hummer og å l e f i s k e . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n n e t f i s k e ( u n n t a t t r e k e t r å l i n g ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . S 0 r - N o r g e .

016 Garn- o g l i n e f i s k e e t t e r p i g g h å . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n n e t f i s k e ( u n n t a t t r e k e t r å l i n g ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . S q r - N o r g e .

017 Garn- og l i n e f i s k e e t t e r l a n g e o g b r o s m e . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n n e t f i s k e ( u n n t a t t r e k e t r å l i n g ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . SØr-Norge.

018 S e i n o t f i s k e . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n n e t f i s k e ( u n n t a t t

r e k e t r å l i n g ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . SØr-Norge.

019 F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n n e t f i s k e ( u n n t a t t r e k e t r å l i n g ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . S e i n o t f i s k e s a m t g a r n o g l i n e f i s k e e t t e r l a n g e og b r o s m e e r u n n t a t t n å r d i s s e e r o p p g i t t å v æ r e v i k t i g s t e f i s k e - s l a g . V e s t l a n d e t ( M ~ r e og Romsdal - R o g a l a n d ) .

O20 F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n n e t f i s k e ( u n n t a t t r e k e t r å l i n g ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . S e i n o t f i s k e s a m t g a r n og l i n e f i s k e e t t e r l a n g e og b r o s m e e r u n n t a t t n å r d i s s e e r o p p g i t t å v æ r e v i k t i g s t e f i s k e s l a g . S Ø r l a n d e t ( A g d e r ) .

0 2 1 F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n n e t f i s k e ( u n n t a t t r e k e t r å l i n g ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d . S e i n o t f i s k e s a m t g a r n og l i n e f i s k e e t t e r l a n g e og b r o s m e e r u n n t a t t n å r d i s s e e r o p p g i t t å v æ r e v i k t i g s t e f i s k e s l a g . Ø s t l a n d e t ( T e l e m a r k - Ø s t f o l d ) .

022 Ren r e k e t r å l i n g . SØr-Norge.

0 2 3 R e k e t r å l i n g med k o m b i n a s j o n e r . SØr-Norge.

024 M a k r e l l f i s k e . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n n e t f i s k e ( u n n t a t t

r e k e t r å l i n g ) i m i n d r e d e l e r a v å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s t i d .

025 S i l d - og b r i s l i n g f i s k e . E v e n t u e l t o g s å k o m b i n e r t med a n n e t f i s k e ( u n n t a t t r e k e t r å l i n g ) i m i n d r e d e l e r av å r e t r e g n e t e t t e r d r i f t s - t i d .

026 H e l å r s d r e v n e f a r t p y e r som i k k e i n n g å r i g r u p p e n e 0 0 1 - ^{0 2 5 .}

030 I k k e h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r .

P-

-

e .

r - ,

Q.

'

yr, s

l

F

'

C. I

T a b e l l 4 . B e r e g n e t masse a v h e l å r s d r e v n e f i s k e f a r t Ø y e r 8,O - 1 2 , ? m f o r d e l t e t t e r h j e m s t e d o g s t d r r e l s e 1 9 8 0 .

Områder f a r t ø y e r 8,O - ^{8 , 9 m ? , O} - ^{9 , 9} m 10,O - ^{1 0 , 9 m 11,O} - 1 2 , 9 m

F i n n m a r k 333 107 7 9 6 4 8 3

Troms

N o r d l a n d

MØre o g Romsdal 312 107 9 1 7 1 4 3

Sogn o g F j o r d a n e 111 4 1 36 22 1 2

H o r d a l a n d 1 1 3 46 3 1 32 4

R o g a l a n d 1 2 8 4 6 40 24 1 8

Agder o g Ø s t l a n d e t 1 8 1 7 1 43 2 4 4 3

I a l t 2392 9 2 1 637 45 7 377

2. DRIFTSFESULTATER 1980.

I avsnittene nedenfor vil en gi en oversikt over de okonomiske resultater som ble oppnådd i 1980. En korrimer inn på forskjeller i gjennom- snittsresultater for de ulike grupperinger (storrelse, fylke/distrikt og

fiskerikombinasjon) i 1980 og en vurdering av utviklingen fra 1979. En direkte sainmenligning av resulcatene for 1980 med de for 1979 vil ha en begrenset gyldighet forårsaket av forskjell i omfanget i de to undersdkelsene. Da inntekter og kostnader i gjennomsnitt Øker med fartØystØrrelse (jfr. neste avsnitt), vil endringene fra 1979 til -80 være noe undervurdert på grunn av relativt sterkere innslag av mindre fartØyer i 1980-undersgkelsen. Av den grunn må de beregnede tall for utviklingen 1979-80 tas med et visst forbehold.

2.1. RESULTATENE SETT P.% LANDSBASIS.

~ ~ r s t e h å n d s v e r d i e n av samlet ilandfgrt kvantum i de norske fiskerier steg med omlag 6 prosent fra 1979 til -80 if@lge forelØpige oppgaver i fiskeri- statistikken.

Denne Økningen gjenspeiles også i tallene i Budsjettnemndas 1Ønnsom- hetsundersØkelser. I undersØkelsen for fartØyer på 13 m og over, går det fram at bruttoinntekten pr. fartØy lå 8 prosent hØyere i 1980 enn året £$r. Den tilsvarende prosenten for de mindre fartøyene 1; på hele 15 prosent.

Da tallene for bruttoinntekt i 1980 inneholder kostnadsreduserende driftstilskott, må noe av veksten i bruttoinntekt tilskrives dette tilskuddet.

For de mindre fartØyene utgjorde dette i gjennomsnitt 3.5 prosent av fangst- verdien. Sett i forhold til årene 1977-79 (da det var en vekst i bruttoinntekten på rundt 1 prosent) var oppgangen i 1980 likevel markert.

Totalkostnadene steg for disse fartoyene med i gjennomsnitt 6

prosent i forhold til året fØr. Dette er en noe lavere oppgang enn i 1978-79, da den var på 8 prosent.

LØnnsevne pr. årsverk som bare steg med rundt 1.5 prosent fra 1978 til-79, steg med hele 3 4 prosent i 1980 i forhold til året far. I 1980 var den i gj.snitt kr.49.142 mot kr.36.603 i 1979.

Også for arbeidsgodtgjØrelsen pr. årsverk finner en en liknende utvikling. Mens veksten fra 1978 til -79 var på 7 prosent, Økte arbeidsgodt- gjØrelsen pr. årsverk med 18 prosent fra 1979 til 1980. I 1980 var den i gj.snitt kr.56.503 mot kr.47.777 i 1979.

2.2. FORSKJELLER ETTER FARTØYSTØRRELSE.

Ser en på de forskjellige stØrrelsesgruppene for landet under ett,

finner en at både inntekter, kostnader, lØnnsevne og arbeidsgodtgjØrelse i

gjennomsnitt stiger med fartØystØrrelse (se tabellen neste side).

8,O-8,Jm 9 , 0 - 9 , 9 1 0 , O - 1 0 , 9 11,O-12,9

B r . i n n t e k t 8 3 044 1 4 2 643 225 549 262 280

S o t . k o s t n . 45 578 74 939 1 1 2 31.6 122 988

~ ~ n n s e v n e / å r s v . 3 1 744 46 h63 5 8 795 65 893

A r . g o d t g j . / å r s v . 42 572 57 148 6 4 473 66 453

En s e r h e r a t d e t s æ r l i g e r p å i n n t e k t s s i d e n a t f o r s k j e l l e n mellom d e s t d r s t e og m i n s t e f a r t Ø y e n e kommer f r a m . G j e n n o m s n i t t l i g i n n t e k t f o r d e

m i n s t e f a r t Ø y e n e ( i s t Ø r r e l s e n 8 , O - 3 , 9 m 1 . 1 . ) 1 2 på v e l 30 p r o s e n t a v i n n t e k t e n f o r de s t Ø r s t e f a r t ø y e n e ( i s t Ø r r e l s e 1 1 , O - 1 2 , 9 m 1 . 1 . ) . På k o s t n a d s s i d e n v a r i k k e f o r s k j e l l e n f u l l t s å s t o r , og f o r l g n n s e v n e og a r b e i d s g o d t g j a r e l s e p r . å r s v e r k som e r n e t t o r e s u l t a t e r e t t e r f r a d r a g a v k o s t n a d e r og d e r d e t b l i r t a t t h e n s y n t i l u l i k bemanning f o r f a r t g y g r u p p e n e , v a r f o r s k j e l l e n b e t r a k t e l i g mi n d r e .

De samme f o r h o l d e n e h a r e n f u n n e t i u n d e r s d k e l s e n e f r a t i d l i g e r e å r , s e l v om f o r s k j e l l e n e mellom d e u l i k e s t Ø r r e l s e s g r u p p e n e h a r v a r i e r t n o e f r a å r til å r . S e r e n p å l Ø n n s e v n e n , s a n k f o r s k j e l l e n f r a 1977 t i l - 7 8 , mens d e n s t e g f r a 1 9 7 8 til - 7 9 . Da g r u p p e i n n d e l i n g e n e r e n d r e t i 1 9 8 0 , k a n e n

n Ø y a k t i g s a m m e n l i k n i n g med å r e n e fØr i k k e f o r e t a s . M a t e r i a l e t t y d e r i m i d l e r t i d p å a t f o r s k j e l l e n e t t e r s t g r r e l s e h a r Økt f r a 1979 t i l - 8 0 .

2 . 3 . GEOGWISKE ULIKHETER.

R e s u l t a t e n e v i s t e a t f a r t Ø y e r f r a de t r e n o r d l i g s t e f y l k e n e , F i n n m a r k , Troms og N o r d l a n d , i g j e n n o m s n i t t g j o r d e d e t b e s t i 1 9 8 0 . D i s s e t r e f y l k e n e s k i l t e s e g k l a r t u t f r a r e s t e n a v l a n d e t . E k s e m p e l v i s 15 IØnnsevnen p r . å r s v e r k f o r f a r t Ø y e r f r a Troms - som v a r d e t a v d e t r e n o r d l i g e f y l k e n e som hadde d e t d å r l i g s t e r e s u l t a t - ^{1 5} k r . 7 . 0 0 0 hØyere enn d e t b e s t e f y l k e t / r e g i o n e l l e r s i l a n d e t .

Som i 1979 v a r d e t f a r t Ø y e n e f r a Finnmark som gjennomgående g j o r d e d e t b e s t med e n g j . s n i t t . l d n n s e v n e p r . å r s v e r k som l å k r . 1 6 . 0 0 0 og k r . 1 7 . 0 0 0 hØyere e n n g j . s n i t t f o r f a r t Ø y e r f r a h e n h o l d s v i s N o r d l a n d og Troms.

Noe a v d i f f e r a n s e n kan f o r k l a r e s ved a t f a r t Ø y e n e f r a F i n n m a r k e r

s t g r r e i g j e n n o m s n i t t e n n i d e t o a n d r e f y l k e n e .

Etter de nord-norske fylkene lå, regnet i stprrelsen på LØnnsevnen pr. årsverk et mellomskikt tre fylkerlregioner: HØre og Romsdal, Rogaland og S~rjØstlandet med en Idnnsevne pr. årsverk på rundt kr. 40-44.000. Av disse har Rogaland nær doblet 1Ønnsevnen pr. årsverk på forhold til i 1979.

Denne oppgangen var forårsaket av en bedring av inntektsforholdene for fartØyene i alle driftsformer og en moderat kostnadsutvikling fra 1979 til -80. På den annen side har Spr/Østlandet ikke hatt nevneverdig Økning i gj.snitt lØnnsevne pr. årsverk fra 1979 til 1980.

I den siste gruppen av fylkerjregioner - TrØndelag, Sogn og Fjordane og Hordaland - viste Hordaland den mest markerte endringen med over en fordobling av 1Ønnsevne pr. årsverk i gjennomsnitt. Denne Økningen som var den stØrste

fylkenelregionene i landet kunne oppvise, er imidlertid noe overvurdert.

Dette skyldes et sterkere innslag i det innkomne materialet av gruppe 018:

Seinotfiske - som er eri "h~yinntekts" - ^gruppe - hovedsakelig på bekostning av gruppe 019: Fiske etter torskartet fisk, og gruppe 016: Line og garnfiske etter pigghå, son begge ligger betraktelig lavere i 1Ønnsomhet. Selv med uendrede inntekter og kostnader vil en slik vridning forårsake oppgang i gjennomsnittlig 1Ønnsevne for fylket. ForØvrig hadde også TrØndelag-fylkene en Økning som lå over landsgjennomsnittet.

Mens forskjellen i lpnnsevne pr. årsverk mellom "beste" og "dårligste"

fylke i 1979 (henholdsvis Finnmark og Hordaland) lå på kr. 34.000, var forskjellen mellom de samme fylker kr. 33.000 i 1980. Ser en på den prosentvise forskjell,

finner en at Hordalands lØnnsevne pr. årsverk som i 1979 utgjorde 32% av Finnmarks, var kommet opp i nærmere 52% i 1980.

Alt i alt ser det ut til at utviklingen fra 1979 til -80 har medfQrt en utjevning av 1Ønnsomheten for fartØyer fra de ulike fylker/regioner.

2.4. FORSKJELLER ETTER FISKERIKOMBINASJONER.

I gjennomsnitt ble det oppnådd bedre resultater i 1980 enn i 1979 i de fleste fartØygrupper etter fiskerikombinasjoner. I 1979 var det linebåtene fra Nord-Norge, særlig de fra Finnmark som gjorde det best regnet i 1Ønnsevne pr. årsverk. I 1980 var bildet mer nyansert, selv om linebåtene fra Nord-Norge fremdeles har en hØy 1Ønnsevne sammenlignet med gjennomsnittet for alle de helårsdrevne fartØyene 8,O-12,9 m.

Som i 1979 hadde linebåtene fra Finnmark også i 1980 en meget hØy

gjennomsnittlig 1Ønnsevne pr. årsverk (kr.85.487). I forhold til 1979 steg

1Ønnsevnen pr. årsverk med omkring kr.12.000 (17%).

F a r t ø y e r f z a N o r d l a n d som h a r l i n e f i s k e t som h o v e d f i s k e , hadde e t s v a k e r e r e s u l t a t ( k r . 5 6 . 2 7 8 ) e n n l i n e b å t e n e f r a F i n n m a r k . Økningen f r a 1979 t i l 1980 v a r o g s å m i n d r e ( 7 % ) . D å r l i g s t r e s u l t a t av d e t r e l i n e g r u p p e n e hadde i m i d l e r t i d f a r t Ø y e n e f r a Troms ( k r . 4 8 , 9 3 0 ) . H e r v a r d e t e n t i l b a k e g a n g på

n e s t e n k r . 2 0 . 0 0 0 i l ø n n s e v n e p r , å r s v e r k f r a l 9 7 9 t i l 1980. En d e l a v f o r k l a r i n g e n p å d e t d å r l i g e r e s i i l t a t e t f o r l i n e b å ~ e n e f r a Troms, kan være e n b e t y d e l i g

nedgang i g j e n n o m s n i t t l i g s t d r r e l s e p å f a r t Ø y e n e f r a 1979 til 8 0 , som l g j e n kan ha sammenheng med e n d r i n g e n i s t g r r e l s e s g r e n s e n e i u n d e r s Ø k e l s e n . S e r e n l i n e b å t e n e f r a Nord-Norge u n d e r e t t h a d d e d e i 1980 f r e m d e l e s e n g j e n n o m s n i t t l i g 1 Q n n s e v n e p r . å r s v e r k som 1 2 o v e r l a n d s g j e n n o m s n i t t e t f o r h e l å r s d r e v n e f a r t ~ y e r a v 8 , O - 1 2 , 9 m 1.1.

Den h g y e s t e l p n n s e v n e p r . å r s v e r k hadde s i l d - og b r i s l i n g b å t e n e i 1980 ( k r . 8 9 . 2 4 6 ) . I f o r h o l d t i l 1979 s t e g l p n n s e v n e n p r . å r s v e r k med n e s t e n k r . 4 3 . 0 0 0 . D a t a g r u n n l a g e t e r r e g n s k a p e r f r a 5 a v i a l t 35 h e l å r s d r e v n e f a r t ø y e r . D e t t e e r s å p a s s s v a k r e p r e s e n t a s j o n a t e n i k k e b ø r t r e k k e f o r s i k r e k o n k l u s j o n e r . R e s u l t a t e n e stemmer d e s s u t e n d å r l i g o v e r e n s med r e s u l t a t e n e f o r s i l d - og

b r i s l i n g b å t e n e o v e r 1 3 m samme å r . D a t a m a t e r i a l e t v a r f o r d i s s e b å t e n e l a n g t b e d r e .

Mens l i n e f i s k e t i Troms ga e t d å r l i g e r e r e s u l t a t i 1980 s a m m e n l i g n e t med 1979 h a d d e f a r t g y g r u p p e n som d r e v f i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k i Troms med a n d r e r e d s k a p e r enn l i n e e n meget s t e r k b e d r i n g i r e s u l t a t e t f r a 1979 t i l

-80 med e n s t i g n i n g i l Ø n n s e v n e n p r . å r s v e r k p å n e s t e n 84:h.

T i l t r o s s f o r e n r e l a t i v t s t e r k k o s t n a d s g k n i n g , hadde f a r t p y e r f r a F i n n m a r k som d r e v h e l å r s j u k s e f i s k e e t g o d t r e s u l t a t . Økningen i g j e n n o m s n i t t l i g 1Ønnsevne p r . å r s v e r k v a r h e l e 77% s a m m e n l i g n e t med å r e t f Ø r .

På g r u n n a v m o d e r a t k o s t n a d s g k n i n g i 1979-80 og r e l a t i v t s t e r k Økning i b r u t t o i n n t e k t e n p r . å r s v e r k , oppnådde de f a r t Ø y e r f r a Nord-Norge som d r e v k v e i t e f i s k e med I < o m b i n a s j o n e r e t k l a r t b e d r e r e s u l t a t i 1980 e n n i 1 9 7 9 . De t r e f a r t ~ y g r u p p e n e e t t e r d r i f t s f o r m f r a T r p n d e l a g s f y l k e n e v i s t e a l l e e n Økning i lØnnsevne p r . å r s v e r k , s a m m e n l i g n e t med 1979. Gruppen " F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k " hadde d e n s t Ø r s t e p r o s e n t v i s e v e k s t e n i lØnnsevne p r . å r s v e r k a v a l l e g r u p p e n e i l a n d e t . D e t må i m i d l e r t i d p r e s i s e r e s a t d a t a g r u n n - l a g e t e r r e l a t i v t s v a k t f o r d e n n e f a r t Ø y g r u p p e . (Regnskap f r a 9 a v 5 4 h e l å r s - d r e v n e f a r t ~ y e r ) .

F a r t Ø y e r f r a SØr-Norge som f i s k e t e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k ( u n n t a t t s e i med n o t ) h a d d e gjennomgående e n l a v lØnnsomhet i 1 9 8 0 , d e t sanxne v a r o g s å t i l f e l l e i 1979. T a b e l l I v i s e r i m i d l e r t i d a t d e t v a r v i s s e g e o g r a f i s k e

f o r s k j e l l e r .

R e s u l t a t e t f o r f a r t p y e n e som i mer e n n h a l v e d r i f t s i i d e n f i s k e t e t t e r k r a b b e , hunmer o g / e l l e r a l hadde e n l i k e d å r l i g l g n n s o m h e t i 1980 son) i 1 9 7 9 . I m i d l e r t i d e r d e t g r u n n t i l å t r o a t e n d e l a v d e t t e s k y l d e s e t r e l a t i v t s t Ø r r e i n n s l a g a v små f a r t d y e r e n n i de f l e s t e a n d r e f a r t $ y g r u p p e n e e t t - e r d r i f t s f o r m .

2 . 5 . ARBEIDSGuDTGJØRELSE PR. &SERK.

G j e n n o m s n i t t l i g a r b e i d s g o d t g j Ø r e l s e p r . å r s v e r k f o r a l l e h e l å r s d r e v n e f a r t Ø y e r i s t Ø r r e l s e n 8,O-12,9m v a r i 1980 k r . 5 6 . 5 0 3 , e n d k n i n g pa ^187!, e l l e r k r . 8 . 7 0 0 i f o r h o l d t i l 1 9 7 9 .

I s t o r e t r e k k f s l g e r a r b e i d s g o d t g j ~ r e l s e n p r . å r s v e r k b e v e g e l s e n i l ø n n s e v n e p r . å r s v e r k s l i k a t g r u p p e r med l a v l d n n s e v n e p r . å r s v e r k o g s å l i g g e r l a v t n å r d e t g j e l d e r a r b e i d s g o d t g j d r e l s e p r . å r s v e r k . D e t e r s a l e d e s f a r t Ø y e n e f r a de samme f y l k e n e / d i s t r i k t e n e som hadde d e n l a v e s t e l ø n n s e v n e p r . å r s v e r k som hadde d e n l a v e s t e a r b e i d s g o d t g j g r e l s e p r . å r s v e r k , d e t v i l s i T r d n d e l a g , Sogn og F j o r d a n e og H o r d a l a n d . N i v å e t f o r d i s s e f y l k e n e l i g g e r på omkring k r . 4 2 - 4 5 . 0 0 0 .

Som f o r 1Ønnsevnen p r . å r s v e r k v a r d e t grtippene "Krabbe, hummer og

å l e f i s k e " i SØr-Norge og " F i s k e e t t e r t o r s k e a r t e t f i s k " på SØr- og Ø s t l a n d e t

som hadde d e l a v e s t e a r b e i d s g o d t g j ø r e l s e p r . Z r s v e r k i 1980.

i

il I

'J1

/

w 1

O

?I

l

i L i t 2. %J4

* l

l

,

i l 1

1 Lit

x a!

u .i*

;"

l

I

C

l

giai

3 ut !

* 21-

1

i

:ri

kl

l

a z E t

-1 2 1 3 4

.";=i

Z A l i

a l

etil i

f A l i

>,O!

'n 8

21 i -I i

:lm!

<imi

9 /

%isj

ir

21 l

-1 I dl

l

I

n -tJ v

U d

L il

L< i : : :

i : ;

U I

z

r

8

-

- -

i:

t

a u 1.5 i = i

*. z 4 5 > a r -

a I ! a 3 . 3 - -

U i

b

?3

, .?,- .

<

.-