• No results found

trapp_1984_10.3-23.3.pdf (1.786Mb)

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "trapp_1984_10.3-23.3.pdf (1.786Mb)"

Copied!
15
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

FartØy:

Tidsrom:

Område:

Avgang:

Ankomst:

AnlØp:

INTERN TOKTRAPPORT

"G.O. Sars"

10.-23. ~ars 1984 Lofoten, Helgeland BodØ 10. mars kl. 1600 Bergen 23. mars kl. 0800 Bodø 17. mars

Personell: I. Svellingen, B. Brynildsen, E. Øvretveit, A.

Formål:

Raknes, G. Iversen,

A.

Senneset. Til 17. mars: O.

Nakken, K.G. Foote, M. Aksland (UiB), F. Kristensen (SIMRAD), H. Solli (SIMRAD).

a) Akustisk kartlegging og mengdemåling av

skreibestanden i Lofoten-området og sørover langs Helgelandskysten.

b) Utprøving av nytt ekkolodd-Type ES.

Gjennomføring

Undersøkelsene startet egentlig 9. mars. På vei til Bodø dekket vi Vestfjorden fra Lødingen og ut til Værøy i tiden 9.

og 10 mars.

Vi fortsatte kartleggingen fra Værøy rundt Skomvær og nordØst- over langs Lofoten til Eggum 10.-11. mars. I tiden·11.-15.

mars arbeidet vi på. de dekning av Vestfjorden foretatt 17.-20 mars.

21. mars. Fig. 1,2 og 3

ytre delene av Røstbanken. Og en ny og kystnære områder av yttersida ble Undersøkelsene .ble avsluttet ved Vikna

viser kursnett og trålstasjoner.

ES-loddet ble kjørt på utvalgte trå1stasjoner om natten når registreringene var oppløst i enkelt fisk. I tillegg ble loddet brukt på en skreiregistrering i Vestfjorden hvor. far- tØyet gikk frem .og tilbake på samme kurslinje med forskjellig fart: 16. mars ble både in~egreringssystem og ES lodd kali- brert på en lokalitet i Raftsundet.

(2)

Integratorverdier

Integratorverdiene som blir presenterte er i absolutt enheter.

De angir totalt sp~edetverrsnitt av fisk pr. enhet sjøoverflate og har dimensjon: 10xm2 reflekterendeflate per (mm) 2 . Skaler- ingsfaktoren, 10, er brukt for at tallverdiene skal være mest mulig lik tallverdiene av de "gamle" integratorutskriftene.

Hovedformålet med akustiske kalibreringer er å fastlegge en instrumentkonstant som kan legges in som en faktor i integrer- ingsystemet slik at utskriftene blir absoluttverdier. Kali- breringen 16. mars ga tilnærmet samme re sul tat som kalibrer- ingen i januar i år, slik:

Januar Instrument konst: 0.0831 10xinstrument konst: 0.831

Mars 0.0833 0.833

Faktoren, 0.83, som har vært anvendt i januar og februar ble derfor beholdt.

Resultater

!~~~~ Fig. 4, 5 og 6 viser hvordan skreien var fordelt. På den første dekningen ble det observert konsentrasjoner av fisk i indre Vestfjorden ·og i området ved Røst-Skomvær. Under andre dekningen var det betydelig mer fisk i indre del av Vestfjorden mens det var relativt lite i Røst-Skomvær området.

Langs Yttersida var det bare spredte forekomster. På første dekningen stod fisken i indre Vestfjorden (Balstad og Østover) tildels hardt mot bunnen, både i bakkekanten og innover bank- ene. Det er antatt at dette medførte at vi underestimerte fiskemengden i dette området. I Vestfjorden og langs land på Yttersida stod fisken i alt vesentlig i djup fra 80-90 m og nedover med hovedkonsentrasjonen fra 90-130 m. Ute på Røst- banken (Fig. 4) var der tette forekomster av torsk på Moskenes- grunnen. I samme området var det også konsentrasjoner av sei

(Fig·. 10). Faststående bruk i området medførte at en ikke fikk tatt trålstasjoner nok, og fordelingen av integratorverdi-

(3)

er til sei og torsk ble derfor i stor utstrek,ning basert på vurderingen av ekkogrammene. Sørover langs Helgelandskysten ble det registrert skrei i to avgrensete områder (Fig. 6);

utenfor Ytterholm~n og på Sklinnabanken. Forekomstene var tynne.

Mengdeberegninger av torsk

Det ble laget gjennomsnittsverdier av integratorutskrifter i ruter, lOmin bredde x 20min lengde (Fig. 7,8 og 9) og disse ble brukt som grunnlag for mengdeberekninger. Ved berekninger ble det anvendt en C-verdi:

c

= 3.13 • 10 6

-2.18 .• L

Dette tilsvarer en tilbakespredningstverrsnitt, ~bs

eller TS = lOlogOibs = 21.8 log L- 74.9

Lengdefordelingene som ble brukt ved beregningen er viste i tabell l og 2. For ytre delen av Røstbanken (Moskenesgrunnen ble lengdefordelingen fra G.O. Sars sine trålfangster brukt,

for Vestfjorden og de kystnære områder av yttersida ble brukt lengdefordelingene fra 9 snurrevadfangster i indre Lofoten i tiden 8.-14. mars. Resultatene som er viste i tabellene 3 og 4 kan oppsummeres slik:

Antall i millioner

Indre Ytre Ytter- Røst Total

Vestfjord Vestfjord sida banken

Dekkning l 11 4 3 11 29

"

20 2 2 [11] 35

Denne tabellen viser det som ble indikert av fordelingskartene;

en signifikant økning av fisk i indre Vestfjorden (fra Lofot- odden og innover) i tiden mellom de to dekningene, og en viss reduksjon av fisk i ytre Vestfjorden og langs Yttersida.

Økningen i indre Vestfjorden er imidlertid vesentlig større enn

(4)

reduksjonen i de andre delene av området, og det.er antatt som tidligere nevnt at dette skyldes underestinering på dekning nr.

l i indre Vestfjorden. Vi tror derfor at dekning nr. 2 gir det beste anslaget .for antall skrei i Lofoten-området. Det er imidlertid sannsynlig at også dette anslaget er et

underrestim~t, p.g.a. dårlig dekning i området Øst for Skrova, og at totalantallet av· skrei i Lofoten området var 35-40 millioner individer. Dette er 10-15 mill.individer lavere enn i 1983 og omlag som forventet.

En mer utførlig og detaljert diskusjon av resultatene vil bli foretatt. når observasjonene fra de andre Lofoten dekningene (Johan Ruud) er bearbeidet.

Registreringene sørover langs Helgelandskysten utgjorde til- sammen mindre enn 0,5 mill fisk. Dette området er vanskelig å kartlegge og en må gå ut fra at mye av fisken står inne på buktene mellom grunnene i områder som ikke ble dekket.

Anslaget er derfor et klart underestinat, og bør bare brukes som en indikasjon på at skreimengdene i dette området var ubetydelige sammenlignet med mengdene som ble observert i Lofoten-området.

Annen fisk

~~! Fig. 10 og 11 viser fordelingen av sei på Røstbanken. I tillegg inneholder nok kartet for annen bunnfisk (Fig. 12) noe sei. Fisken var i alt vesentlig umoden fisk omlag 4·5-60 cm.

lang (ta be 11 l). · Det er gjort en mengde berekning på grunnlag av verdiene i fig. 11 og ved å anvende samme C-verdi som for torsk. Resultatet er gitt i tabell 4.

Utenom skreien dominerte, uer, lusuer, vassild, Øyepål og kolmule (Fig. 12, 13 og 14).

~~~-~g_!~~~~~- var mest tallrik på de indre i midtre delene av Røstbanken.

(5)

y~~~!!~ dominerte i de djupere delene av Vestfjo~den-spesielt i

·de indre delene hvor fisken også var storfallen (35-45 cm).

~Y~E~! fantes spre~te konsentrasjoner ved bunnen i hele området i dyp mellom 150 og 250 ro.

~9!IE~!~ syntes å domine-re ·registreringene av annen bunnfisk sørover langs Helgelandskysten. Fisk som var 20-25 cm dominerte (1982-årsklassen).

Bergen 9. april 1984

Odd Nakken Askjell Raknes

(6)

Tabell l. Lengdefordelinger i trålfangstene i Lofoten - Helgelandsområdet 9.- 21. mars 1984, G.O. Sars.

Lengde i cm. TORSK SEI HYSE UER . ØYEPAL KOLMULE LUS UER SNAB.UER VASS ILD

0-4

5-9 17 50

10-14 25 76 159 150

!5-19 40 87 604 152 544 46

20-24 8 37 387 2233 630 622

25-29 16 11 4 314 137 500

30-34 5 26 134 2 29 590

. ··~ -.. --..

35-39 16 485 134 6 784

40-44 110 24 717 4 l 412

45-49 590 20 35 61

50-54 2 1496 15

55-59 7 493 13

60-64 9 241 11

65-69 19 43 18

70-74 17 7 5

75-79 11 4

80-84 9

85-89 12 3

90-94 15

95-99 8 i

~ 17

SUM 126 2988 216 1491 1154 2971 1513 36 3015

(7)

Tabell 2. Lengdefordeling av torsk i snurrevadfangster, Svolvær/

Henningsvær 1984.

Lengde 14/3 14/~ 13/3 12/3 10/3 9/3 (i cm)

40-44 45-49 50-54

55-59 2 l

60-64 l 3 8 3 2 4

65'-69 12 . 6 21 5 11 11

70-74 21 24 25 18 22 17

.75-79 25 27 18 11 15 12

80-84 18 15 10 13 18 12

'8 5-8 9 8 14 l o 19 l o 14

90-94 8 8 6 13 12 15

95-99 5 7 9 5 5 10

100-104 l 4 5 2 2 6

105 + 4 2 2 9 4 l

9/3

l 17 20 lB 15 11 9 6 l 4

8/3 8/3

l

l 2

3 4

12 9 19 12 25 18 19 17 14 15

11 8

6 4

5 13

9 2

Sum

l

29 104 178 159 137 115 90 57 40 37 953 [For mengdeberekninger har vi brukt denne l e.ngdeforde1 ingen på begge Lofoten-dekningene og Helgelands området, bortsett fra konsentrasjonene på Moskenesgrunnen hvorvi har anvendt lengdefordelingen fra G.O. Sars (tab.1)J

Tabell 3. Mengdeberegninger av torsk i Lofoten-området 9.-15. mars 1984 Antall i tusen.

~engde

50-54 55-59 60-64 65-69 70-74 75-79 80-84 85-89 90-94 . 95-99 100-104

~105

Sum

Indre Vestfj.

11 67 322 1154 1976 1765 1521 1277 999 633 444 411 10 580

Ytre Vestfj.

4 22 105 376 644 575 496 416 326 206 145 134 3 449

Ytter- Røstbk. Total sida Moskenesgr.

171 190

24 597 712

116 768 13/.1

415 1621 3602

711 1450 4842

635 938 3968

547 768 3379

459 1024 3216

359 1280 2995

l

228 682. 1769

160 1450 22.13

148 706

3 806 lO 749 28 913

(8)

Tabell 4. Mengdeberekninger av torsk i Lofoten- og Helgelandsområdet 15.-21. mars 1984. Antall i tusen

Helge- Indre Ytre Ytter- Røstbk. Total

land Vestfj. Vestfj. sida Moskenesgr.

50-54 21 2 2 171 196

55-59 2 12.5 13 lO 597 747

60-64 lO 606 64 49 768 l 497

65-69 36 2 174 231 174 l 621 4 236

70-74 61 3720 359 298 l 450 5 888

75-79 55 3 323 353 267 938 4 936

80-84 47 2 864 304 230 768 4 213

85-89 40 2 404 255 193 l 024 3 916

90-94 31 l 881 200 151 l 280 3 543

95-99 20 l 191 127 96 682 2 116

100-104 13 773 82 62 930

Sum 329 19 918 2 079 l 599 10 749 34 674

Tabell 5. Mengde berekninger av sei Røstbanken 10.-15. mars 1984.

(C-verdien for torsk er anvendt). Antall i millioner.

Lende: 40 45 50 55 60 65 70 75 80 85 90 95 (cm) 44 49 54 59 64 69 74 79 84 89 94 99 Antall: 1.8 9.7 24.6 8.1 4.0 0.7 O.l O.l O.l

Totalt: 49,2 millioner fisk.

(9)

69°T---~

L \

Fig. l Kurser og stasjoner i Lofoten området 9.-15. mars 1984, G.O. Sars. Z-CTD sonde,

O-

Bunntrål.

67°~~~---~--~---.-~~--~~~~~~~---~

10°

Fig. 2. Kurver og stasjoner i Lofoten-områd- et 15.-19. mars 1984, G.O. Sars. Z-CTD sonde,

[J- Bunntrål, ~-Pelagisk trål.

(10)

66

Fig. 3 Kurser og stasjoner langs Helgelands- kysten, 20.-21. mars 1984 G.O. Sars

O

-Bunntrål, !l-Pelagisk trål.

69°·~---~~

l l l l

\ l l

' ...

'""'---

Fig. 4. Fordeling av skrei i Lofoten-området 9.-15. mars 1984. Figuren viser ~solinjer for tilbakespredni2gstverrsnitt (10 ro ) per sjø- overflate (mm) .

(11)

69°-r---~----

Fig. 5. Fordeling av skrei i Lofoten-området 15.-19. mars 1984.

Fig. 6. Fordeling av skrei langs Helgelands- kysten 20.-21. mars 1984.

(12)

0'1

l;-

~~

:

p :

! 2J) 4.4 14.0

~

: 3.4 1.8 8.7 65 2.5 1.7

11.7 2J) 47.7 IlD 7.5

1~7

35.4 1&6

--~

32.5 82.8 57.3 62.7 4.5 15.2 23.7

12e~7~n9~

JJ rt-' .. 1.1.

4.3 10.3 15.6 16.4 10.0 10.0 5.9 18.0 (

~31.6

120.3 413.8 2.6

·;; (\

SA~

is.6 .~-~~

9.5 7.5 t2 tS 4.0 4.1 4.8 33.6 3t2 5.9 .. ···~

2.5 . ts 1.5 2.1 2.8 4.2 ~ 8.4 32.7 12.1

·l·~

V

·~

tS 1.0 0.5 34.4 1~3 ,o.s 19.2 35.7 7.5

62.3 t 1

to 1.0 1.0 35.6 91.1 2a3 24.7 4.2

95.1 44.3

'

/)e~

~

:·; !&

.c:.

~~

o • .. Pj

Fig. 7. Skrei 9.-15. mars 1984. Middelverdi- er av integrator~vskrifter (tilbakespre2nings- tverrsnitt (10m) per sjøoverflate (mm)).

29.9 222

i 2.6 30.7 3.0

~- 4.5 28.9 12.0 15.8 i 7.5

--+-~------

]

0.8 1.0 3.5 0.8

l l l l

67°

130 14° 15°

10° 11 o 12°

Fig. 8. Skrei, 15.-19. mars 1984. Middel- verdien av integratorutskrifter.

(13)

Fig. 9. Skrei, 20.-21. mars, 1984.

verdier av integratorutskrifter. Middel- 69'"'-r---,,_...,...,

67Q~~~--~-r-.--,-~--~-r~--+-~~~~-.~

10°

Fig. 10. Fordeling av sei på Røstbanken 10.- 15. mars 1984.

(14)

l l l l

l

l

-Æ~

i

! l '

! ~

; 5.3 : 70.8 37.2

202.7 18.0 · (

- - - - - - + (,....

142.5 17.0 4t2

13.6 150,6 22.0 46.7 - r- -- r- -+ l ;

. ~~ r~ ~~\(~~ ['-

0.8 37.8 6!. 24.6 121+

30.5 ] _ ·

l,;~

36.2 33.0

~ ·-~

3.0 60.7 31.0 2.5 ' - - .:·~

V ~

~

4.1 3.6 3.1 14/. 4.3 ,

27.2 i 13,6

t

1

5.3 6.5 3.8 . 22.3 2~3

l

~

: (

10.0 32.9 i

/}~~

...

!

-. :cf'

~~

• .. PÅ

_o

14 o 15 o

Fig. 11. Sei, 10.-15. mars 1984.

er av integratorutskrifter. Middelverdi-

69°·.---~~

10

67°'+-~--.-.-~--.--r--.-~-,--~-+~~~~--.-~

10°

Fig. 12. Fordeling av annen bunnfisk i Lofoten-området 9.-15. mars 1984.

j i

(15)

Fig. 13. Fordeling av annen bunnfisk i i Lofoten-området 15.-19. mars 1984.

Fig. 14. Fordeling av annen bunnfisk langs Helgelandskysten 20.-21. mars 1984.

l'

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

INNENFOR GRUNNLINJENE PA KYSTSTREKNINGEN KLOVNINGEN - LINDESNES, SKAGERRAK OG VEST AV 4° V.L.. av de norske grunnlinjene. b) trålere med industritråltillatelse fiske

komstene i området Skomvær-Røst på denne turen helt ubetydelige sammen- lignet med samme periode i 1982. En krysset fra Lille Molla rundt Skrova og over Høla. Derfra

Stasjonene i dette området ble valgt delvis som en tilstandsbekreftelse på forventet høyt og lavt smittepress fra spredningsmodellen, men også for å øke den geografiske dekningen i

Lengden av larvene tydet på at få av larvene som var klekket under første dekningen overlevde frem til den andre.. gangen ble det funnet en liten konsentrasjon

Å dØmme etter mengden av larver i områdene nordfor, synes ikke hovedklekningen å ha begynt da andre dekningen ble foretatt i slutten av april. Spesielt er det

Aabel gleder seg like fullt til å komme hjem til Norge igjen for å ha praksis, det ungarske språket har bydd på utfordringer i møte med pasienter: – ungarsk er et veldig

Noen var HiWi og andre fanger kan også hatt privilegier som har kvalifisert til sykehusinnleg- gelse, men 15 av dem som ble innlagt under krigen er registrert som krigs- fanger,

Hvis ikke de hadde gjort det, så – man skal ikke drive kontrafaktisk historieskriving – he he- , men ingen vet hva som da hadde skjedd med dette, men etter hvert ble det en