6-2018.pdf (22.93Mb)

(1)

FISKEN OG HAVET nr. 6-2018

ISSN 0071-5638

Ressursoversikten 2018

Redaktører: Geir Huse og Ingunn E. Bakketeig

(2)

Barentshavet

Karahavet

(3)

Prosjektrapport

Rapport:

FISKEN OG HAVET Nr. – År:

6-2018 Dato:

06.04.2018 Distribusjon: Åpen Antall sider totalt:

Tittel : 70

Ressursoversikten 2018 [Title]

Forfattere:

Redaktører: Geir Huse og Ingunn E. Bakketeig

Sammendrag

Her presenteres Ressursoversikten for 2018 der du kan lese om biologi, fordeling, tilstand og fiskeri for våre kommersielt viktigste bestander samt noen arter som er lite utnyttet.

I foregående år var Ressursoversikten en del av Havforskningsrapporten. Den rapportserien er nå avsluttet. Vi har valgt å fortsette med å gi en komprimert oppsummering av ressursene fordi bestandsovervåking og -

rådgivning er et kjerneområde for Havforskningsinstituttet og fordi vi håper og tror at mange er interessert i å lese om hvordan det står til med bestandene. Dette er svært viktige ressurser for Norge, og det er viktig at informasjon om dem er lett tilgjengelig. For de fleste bestandene er tilstanden god, men der er også noen bestander som er på et lavt nivå og som trenger å følges opp med tiltak for å bedre statusen.

Cecilie Kvamme og Karen E. Gjertsen har laget grafene og Per Arne Horneland har laget kartene.

Ingunn E. Bakketeig har stått for grafisk arbeid, etter opprinnelig mal fra Harald E. Tørresen.

God lesning!

Geir Huse

forskningsdirektør

(4)

(5)

Blåkveite – nordøstarktisk ...3 E.H. Hallfredsson

Breiflabb ...4 O. Bjelland

Brisling – kyst- og fjord ...5 C. Kvamme

Brisling i Nordsjøen ...6 C. Kvamme

Havmus ...7 C. Junge

Hestmakrell ...8 L. Nøttestad

Hummer – europeisk ...9 A.R. Kleiven og L. Christensen

Hyse i Nordsjøen/Skagerrak ...10 J.E. Skjæraasen

Hyse – nordøstarktisk ...11 B. Bogstad

Kamskjell – stort ...12 Ø. Strand

Kolmule ...13 Å. Høines

Kongekrabbe ...14 J.H. Sundet

Krill – antarktisk ...15 B. Krafft og O.A. Bergstad

Kveite – atlantisk ...16 E. Berg

Kviting i Nordsjøen/Skagerrak ...17 J.E. Skjæraasen

Lange, brosme og blålange ...18 K. Helle

Laks – atlantisk ...19 V. Wennevik

Leppefisk ...21 A.B. Skiftesvik og K. Nedreaas

Lodde – Barentshavet ...23 G. Skaret

Lodde ved Island/Øst Grønland ...24 G. Skaret

Innhold

Lyr ...25 J.E. Skjæraasen

Lysing ...26 A. Staby

Makrell – nordøstatlantisk ...27 L. Nøttestad

Makrellstørje ...28 L. Nøttestad

Pigghå ...29 O.T. Albert

Polartorsk ...30 G. Skaret

Raudspette i Nordsjøen/Skagerrak ...31 J.E. Skjæraasen

Reke i Barentshavet ...32 C. Hvingel

Reke i Nordsjøen/Skagerrak ...33 G. Søvik

Reke – fjord og kyst ...34 C. Hvingel og G. Søvik

Rognkjeks/-kall ...35 C. Durif

Sei – nordaustarktisk ...36 A. Staby og S. Mehl

Sei – Nordsjøen/Skagerrak ...37 J. Devine

Sel – grønlandssel ...38 T. Haug

Sel – klappmyss ...39 T. Haug

Sel – havert og steinkobbe ...40 K.T. Nilssen og A. Bjørge

Sild – nordsjøsild ...42 C. Kvamme

Sild – norsk vårgytende...43 E.K. Stenevik

Sjøkreps – kyst/fjord ...44 G. Søvik

Sjøkreps – Nordsjøen/Skagerrak ...45 G. Søvik

Leppefisk

21

Pigghå

29

(6)

Snøkrabbe ...46 J.H. Sundet

Stortare ...47 H. Steen

Steinbit ...48 K. Nedreaas

Taskekrabbe ...50 G. Søvik og A.M. Hjelset

Tobis ...51 E. Johnsen

Torsk – kysttorsk nord for 62°N ...52 A. Aglen

Torsk – kysttorsk sør for 62°N ...53 H. Knutsen, E.M. Olsen og S.H. Espeland Torsk – nordaustarktisk ...54 B. Bogstad

Torsk i Nordsjøen/Skagerrak ...55 J.E. Skjæraasen

Uer – snabeluer i Irmingerhavet ...56 K. Nedreaas og B. Planque

Uer – snabeluer

i Norskehavet og Barentshavet ...57 B. Planque, K. Nedreaas og T. Vollen

Uer – vanleg uer ...58 B. Planque, K. Nedreaas og T. Vollen

Vågehval ...59 N. Øien

Øyepål ...60 E. Johnsen

Ål – europeisk ...61 C. Durif

O V E R S I K T S TA B E L L E R O G K A R T

Forkortelser ...64 Liste over arts- og slektsnavn ...65 Fiskerisoner og kart ...66 Reke

33

Vanlig uer

58

(7)

Her kan du lese om de viktigste kommersielle artene samt noen arter som er lite utnyttet. Ressursene er stort sett ordnet i alfabetisk rekkefølge. De har fargekode etter hvilket havområde de primært hører til. I tillegg har vi en blågrå fargekode for Atlanteren og Middelhavet og en rød for Antarktis, men de viser ikke på dette kartet.

Artene er kategorisert som ressurser i åpne vannmasser eller som bunn til knyttede ressurser.

B A R E N T S H AV E T

Barentshavet er et sokkelhav som bare er 230 meter dypt i gjennomsnitt. Den vestlige delen er dypest. Her skjærer dype renner seg inn. Havet dekker et areal på 1,4 millioner km². Havstrømmene er sterkt påvirket av det undersjøiske landskapet, og vannmassene er koblet til havstrømmene.

Fiskesamfunnene i Barentshavet er preget av relativt få arter som kan være svært tallrike.

Barentshavet har en av de største konsentrasjonene av sjøfugl i verden. Om lag 24 arter av sjøpattedyr opptrer regelmessig i Barentshavet.

B A R E N T S H AV E T

Den norske kystlinjen er ca. 2 600 km i luftlinje eller ca. 25 000 km langs fastlands

kysten. Inkluderes strandlinjen rundt alle øyene langs kysten, blir kystlinjen ca. 83 000 km.

Kystsonen har en variert og komplisert topografi, og et stort mangfold av undersjøiske naturtyper. Plante og dyrelivet er rikt, og består av både fast sittende og bevegelige organismer: fra mikroskopisk små til veldig store, som sel og hval. Akvakulturnæringen er viktig langs kysten. Næringen bidrar med verdiskaping, men har problemer med å oppnå bærekraftig drift.

N O R D S J Ø E N

Nordsjøen, inkludert fjorder og elveutløp, har et overflate

areal på ca. 750 000 km². Det er et grunt hav; to tredjedeler er grunnere enn 100 m. Den dypeste delen er Norske renna som har dybder på over 700 m.

Økosystemet i Nordsjøen er i stor grad påvirket av menneskelig aktivitet. De nordlige områdene er preget av dyreplanktonarter fra Atlanterhavet og Norske

havet, der raudåta er den viktigste. Tre hvalarter opptrer regelmessig i Nordsjøen:

vågehval, nise og kvitnos. Det er også en del sel i Nordsjøen.

Norskehavet er på mer enn 1,1 millioner km² og domineres av to dyphavsbasseng med dybder på mellom 3000 og 4000 m. Økosystemet har relativt lav biodiversitet, men de dominerende livs formene finnes i svært store mengder.

Næringskjeden er dermed nokså enkel, men har høy produksjon. Bunn faunaen er variert på grunn av den store dybde variasjonen.

De store bassengene er dominert av dyphavsfauna, mens det på kontinental

sokkelen langs norskekysten finnes store korallrev.

N O R S K E H AV E T

NORDSJØEN OG SKAGERRAK K YS T E N

(8)

Fakta om bestanden:

Blåkveite er en flatfisk med svært vid konti

nuerlig utbredelse langs de dype kontinentale skråningene fra den østlige delen av Canada til nord for Spitsbergen. I NordøstAtlanteren finnes ungfisken for det meste rundt Svalbard, nord og øst for Spitsbergen og østover forbi Frans Josefs land. Den voksne bestanden finnes mest langs eggakanten fra 62°N til nordvest for Spitsbergen, med høyeste konsentrasjoner i dybdeområdet 500–800 meter mellom Norge og Bjørnøya. Dette er også antatt å være det viktigste gyteområdet med hovedgyting i desember og januar. Arten forekommer sjelden i vann varmere enn ca. 4 °C.

Blåkveite ligner atlantisk kveite, men blindsiden er pigmentert og er bare litt lysere enn øyesiden. Hunnfisken blir størst, opptil 1,2 meter, men i våre farvann sjelden over 1 meter.

Hannene blir sjelden større enn 65–70 cm.

Viktigste føde er fisk, blekksprut og krepsdyr.

Blåkveite har et aktivt levesett med migra

sjoner både vertikalt og horisontalt, og den er en langlivet art som kun tåler lav beskatning.

Blåkveite – Reinhardtius hippoglossoides – Greenland halibut

Andre norske navn: Svartkveite Familie: Flyndrefamilien Maks størrelse: 20 kg og 120 cm Levetid: Sannsynligvis mer enn 30 år Leveområde: Langs eggakanten fra engelsk

sektor til Frans Josefs land og i dypere områder av Barentshavet

Hovedgyteområde: Langs eggakanten mellom Vesterålen og Spitsbergen

Gytetidspunkt: Om vinteren med topp i desember/januar

Føde: Fisk, blekksprut og krepsdyr

Særtrekk: Arktisk fisk som sjelden finnes i vann varmere enn 4 °C

Nøkkeltall:

KVOTERÅD 2018: Mindre enn 23 000 tonn

KVOTE 2017: Total: 24 000 tonn, norsk 12 225 tonn

FANGST 2016: Total: 24 927 tonn, norsk: 12 932 tonn (kilde: ICES, AFWG)

NORSK FANGSTVERDI 2016: 612 millioner kroner (kilde: www.fiskeridir.no)

Status og råd

En ny bestandsmodell ble tatt i bruk for å beregne størrelsen på blåkveite- bestanden i 2015. Den viser at dagens fangsttrykk vil redusere bestanden noe, men ikke under føre-var-nivå de nærmeste årene. Det internasjonale havforskningsrådet ICES anbefaler at fangstene ikke skal overskride 23 000 tonn per år i 2018 og 2019.

Bestanden gikk dramatisk ned i 1970-årene, og kvotereguleringer ble innført i 1977. I 1978 var den norske kvoten 40 000 tonn blåkveite, mens den i 1980 var 14 000 tonn. I 1992 ble fiske etter blåkveite forbudt, med unntak av forskningsfiske og et begrenset norsk kystfiske. Den fangstbare mengden blåkveite, definert som fisk som er 45 cm eller lengre, har økt siden den gang, men har gått tilbake etter 2014. Det tyder på at fangstraten, som har vært relativt stabil siden 1992, ikke har vært for høy, men den bør ikke økes. Forbudet mot direkte fiske av blåkveite ble opphevet i 2010.

Blåkveitas videre bestandsutvikling avhenger også av rekrutteringen, og den er variabel, med topper i enkelte år. En god årsklasse vil ha stor effekt på blåkveitas bestandsutvikling. Siste registrerte gode årsklasse er fra 2010.

Fiskeri

Fisket er regulert ved hjelp av totalkvote, fartøykvoter, bifangstbestem- melser og minstemål. Den blandete norsk-russiske fiskerikommisjon kom til enighet om en fordelingsnøkkel for blåkveite fra og med 2010 som innebærer at Norge har en andel på 51 %, Russland 45 % og 4 % avsettes til tredjeland for fiske i fiskevernsonen ved Svalbard. Partene har fastsatt en totalkvote på 27 000 tonn for 2018, med norsk andel av kvoten på 13 755 tonn. Total internasjonal fangst i 2016 var 24 927 tonn. Av dette utgjorde norsk fangst 12 932 tonn og russisk fangst 10 576 tonn. I 2016 ble om lag 57 % av totalfangsten tatt med bunntrål, 29 % med line og det resterende med garn eller andre redskaper.

Kontaktperson: Elvar H. Hallfredsson | [email protected]

Blåkveite

NORDØSTARKTISK BLÅKVEITE

BARENTSHAVET

Bu nn tilkn yt te de re ss ur se r

Utbredelsesområde voksen Gyteområde

Utbredelsesområde ung

Bestand (definert som fisk som er 45 cm eller lengre) og rapporterte landinger av nordøstarktisk blåkveite.

Stock size (defined as 45 cm and larger fish) and development in landings of Northeast Arctic Greenland halibut.

0 100 200 300 400 500 600 700 800

0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100

1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Biomasse (45 cm+) Totalfangst

Fangst(1000tonn) Bestand(1000tonn)

(9)

Breiflabb

Breiflabb i det nordaustlege Atlanterhavet høyrer eigentleg til to nærståande artar. Dei norske fangstane er nesten utelukkande arten Lophius piscatorius (kvit bukhole), medan det berre er ca. 1 av 1000 som høyrer til arten Lophius budegassa (svart bukhole).

Breiflabb er ein typisk botnfisk, sjølv om den stundom vert funne høgt oppe i vassøyla. Sannsynlegvis lettar den frå botnen og nyttar havstraumane i samband med nærings og gytevandring. Den kan treffast i strandsona og vidare nedover i djupe fjordar. Lenger sør i Atlanterhavet er den også vanleg ned til djupner på over 1000 meter. Breiflabben er utbreidd frå Barentshavet til nordlege delar av VestAfrika, den finst i Middelhavet og Svartehavet. Vestgrensa går ved Island.

Breiflabben er ein rovfisk som har få naturlege fiendar i vaksen alder. Den ligg i ro og lokkar til seg bytte ved hjelp av den fremste finnestråla. Den fungerer som ei fiskestong med ein hudflik som agn. Alle typar fisk som kjem nær nok den store kjeften, vert slukte når breiflabben raskt opnar gapet og syg byttet inn. Ein har jamvel funne sjøfugl og oter i magen på breiflabb.

Merkeforsøk dei siste åra har vist at breiflabben er i stand til å gjennomføre relativt lange vandringar, men det er framleis noko uklart korleis dynamikken i gyte

og næringsvandring er hos arten. Enkeltfisk har vandra frå Nordsjøen til Færøyane, Island og norskekysten heilt opp til Vesterålen, og fisk merkt på Møre er fanga att i Nordsjøen og ved kysten av Nordland.

Sidan 2001 er det særleg i områda nord for Halten at fangstane har teke seg opp, og i 2007 og 2008 kom om lag 45 % av dei norske landingane frå desse områda. I 2009 vart, for fyrste gong, meir enn halvparten teken i dette området. Det kan tyde på at breiflabben fekk ei meir nordleg utbreiing langs norskekysten i desse åra. Dette kan vere eit resultat av eit varmare havklima, sidan desse nordlegaste områda er heilt i randsona for breiflabben si utbreiing.

Breiflabb – Lophius piscatorius – Anglerfish Andre namn: Flabb, marulk, ulke, sjødjevel, havtaske og storkjeft

Familie: Lophiidae (breiflabbfamilien)

Gyteområde: Kontinentalskråninga (1000–1800 m) vest for Storbritannia, men òg i norske fjordar og djupare delar av sokkelen

Føde: Fisk, krepsdyr og blekksprut Levetid: Meir enn 25 år

Maks storleik: Kan bli 2 m lang

Særtrekk: Breiflabben ligg vanlegvis på botnen og viftar med ryggfinnestrålen for å lokke til seg småfisk. Byttet blir soge inn i gapet på fisken når han opnar kjeften.

Nøkkeltal:

NORSK FANGSTVERDI 2016: Ca. 45 mill. kroner

Norske landinger (i tonn rundvekt) av breiflabb.

Norwegian landings (tonnes) of anglerfish (Lophius piscatorius).

Status og råd

Det var ikkje råd for ICES å føreta ei analytisk bestandsvurdering av breiflabb sør for 62°N i 2016, men tilnærminga ICES brukar for denne datafattige bestanden er å gi råd ut frå trendane i eit skotsk breiflabb- tokt. Grunna positiv utvikling i denne tidsserien vart rådet for 2017, gjennom ei føre-var-tilnærming, at fangstane kan aukast til 22 000 tonn.

Dei siste åra har ICES gitt råd for to breiflabbestandar, ein sørleg som strekkjer seg frå Portugal/Spania og nordover til Irland, og ein i området vest for Skottland og Nordsjøen/Skagerrak. Bestanden nord for Stad heng nok til ein viss grad saman med den vi finn i Nordsjøen, men vert førebels rekna som ein eigen bestand. Denne vart for første gong vurdert av arbeidsgruppa for nordaustarktiske bestandar i 2013.

Data frå garnfiske etter breiflabb viser ein reduksjon i fangstrater på om lag 20 % dei siste fem–seks åra, medan totalfangstane er reduserte med 67 % sidan 2010. Mest sannsynleg har den totale innsatsen i dette fisket blitt kraftig redusert i same tidsperiode, men dette kan ikkje kvantifise- rast. Med ei framtidig betring av datagrunnlaget vil målsettinga vere at arbeidsgruppa legg fram råd om forvaltinga av denne bestanden.

Fiskeri

Den norske totalfangsten av breiflabb i 2016 var på ca. 2 100 tonn.

Det er 4 200 tonn mindre enn toppen ein hadde i 2010. Fram til 2010 hadde fangstane auka jamt og meir enn tredobla seg sidan 1997. Etter 2010 har vi hatt ein jamn, kraftig nedgong i fangstane. Tidlegare vart meir enn 80 % av den norske fangsten teken nord for Stad, men i 2016 hadde dette falle til 65 %. Nord for Stad er det berre ubetydele- ge fangstar frå andre nasjonar. Sør for Stad deler vi breiflabben med andre nordsjøland, og dei norske fangstane utgjer 5–10 %. Skottland står her for mesteparten av uttaket, medan Danmark ligg på om lag same nivå som Noreg.

Det norske fisket blir for det meste drive frå sjarkar med stormaska garn nær kysten både nord og sør for Stad. Dei andre nasjonane fiskar mest med botntrål. Det norske fisket er i stor grad retta mot den kjønnsmodne delen av bestanden, medan trålfisket i Nordsjøen helst tek mindre, umoden fisk. Forvaltinga av breiflabbestandane må sikre at nok fisk overlever til kjønnsmoden storleik. Slik sett er ikkje fiske- mønsteret i Nordsjøen like berekraftig som det vi har nord for Stad.

Kontaktperson: Otte Bjelland | [email protected]

Utbredelsesområde

NORDSJØEN OG SKAGERRAK

Bu nn tilkn yt te de re ss ur se r

Kontaktperson: Cecilie Kvamme | [email protected] 0

1000 2000 3000 4000 5000 6000 7000

1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Totalfangst,rundvekt(tonn)

Totalfangst

(10)

Brisling

KYST OG FJORD

Brisling er en stimfisk som lever pelagisk.

Den finnes sjelden dypere enn 200 meter.

Brislingen foretar vertikalvandringer i takt med vekslinger i dagslyset og vertikal

vandringer hos byttedyr. Når det mørkner trekker den mot overflaten. Om sommeren står den høyt i sjøen, ofte nær overflaten.

Brislingen er planktonspiser med små krepsdyr (hoppekreps) som viktigste føde, og den er selv en viktig matfisk for fisk og sjøfugl.

I våre farvann blir brisling sjelden eldre enn 4–5 år og domineres av 0 og 1 år gammel fisk.

Siden fangstgrunnlaget er avhengig av fore

komstene av ung brisling, blir fisket i stor grad påvirket av variasjoner i årsklassenes styrke.

Brisling blir kjønnsmoden 1–2 år gammel, sannsynligvis avhengig av veksten første leveår.

Vi vet lite om brislingens bestandstilhørighet, om rekruttering og vandringer. Den gyter i fjordene, men kan også rekruttere utenfra.

Det er gode indikasjoner på at brislingen som står i fjordene om høsten overvintrer og danner grunnlaget for neste års fiske.

Status og råd

Det foreligger ikke bestandsestimat for brislingbestandene i fjordene.

Etter noen år med små fangster viste landingsdataene en økning i 2007– 2010, men så igjen en nedgang og lavere fangster de seks siste årene. Fangstene i 2015 var på et historisk lavmål, mens de i 2016 var på samme nivå som i 2014. I 2017 ble det satt fangstbegrensninger i Hardangerfjorden, Sognefjorden og Nordfjord på henholdsvis 500, 200 og 0 tonn. Havforskningens råd, basert på desembertoktet 2016, var nullfiske i Nordfjord og Sognefjorden og 200 tonn i Hardangerfjorden.

Det norske kystfisket etter brisling vest for Lindesnes har ikke tidligere vært kvoteregulert. Årlig ønsket fangstmengde ble da avtalt i forhandlin- ger mellom Norges Sildesalgslag og hermetikkindustrien. Brisling øst for Lindesnes forvaltes gjennom en kvoteavtale med EU (Skagerrakavtalen).

Avtalte kvoter mellom EU og Norge for 2018 gir norske fiskere 1997 tonn i Skagerrak/Kattegat. Kystbrislingen er fredet fra 1. januar til 31. juli.

Fra 1969 til 2008 foretok Havforskningsinstituttet årlig en akustisk kartlegging av utbredelse og mengde av brisling langs kysten som grunn- lag for prognoser for neste års fiske på senhøsten. I 2009 og 2010 ble denne kartleggingen kun gjennomført i Hardanger–Sunnhordland, mens det i 2010–2014 ikke ble gjennomført tokt. I 2015–2017 har Nordfjord, Sognefjorden og Hardangerfjorden blitt dekket.

Fiskeri

Foreløpige fangstdata for 2017 viser at det totalt ble landet 486 tonn kystbrisling. Dette er historisk lavt, og skyldes nok kvotebegrensningene som ble introdusert vest for Lindesnes dette året. 42 % ble tatt i Sognefjorden, 12 % i Ytre Oslofjord (Drøbak–Larvik) og 33 % fra Larvik–Tvedestrand.

Hardangerfjorden har tradisjonelt vært et viktig område for brislingfisket, men var uten fangster i 2015–2016 og hadde 12 % av fangstene i 2017.

I Sognefjorden har det vært en betydelig fangstøkning de siste årene; fra 134 tonn i 2012, 447 tonn i 2013, 1147 tonn i 2014, en nedgang til 209 tonn i 2015, og så hele 1198 tonn i 2016. I 2017 ble det satt en kvote på 200 tonn for Sognefjorden, og denne ble fullt utnyttet. I Hardangerfjorden ble det fisket 60 tonn av en kvote på 500 tonn.

Fisket på kyst- og fjordbrisling foregår hovedsakelig om høsten med kystnotfartøy (mindre enn 28 meter), og brukes nesten utelukkende til konsum som brislingsardiner og "ansjos". Industriens kvalitetskrav (stør- relse og fettinnhold) avgjør når og hvor fisket skal åpnes og hvordan det skal gjennomføres i de enkelte fjordene.

Den stabile nedgangen i totalfangstene fra 1970-tallet til nå kan ha sammenheng med endringer i miljøforholdene.

Brisling – Sprattus sprattus – Sprat Familie: Clupeidae

Maks størrelse: 19,5 cm og 54 gram Levetid: Sjelden mer enn 4–5 år

Utbredelse: Fra Svartehavet til Finnmark; i kyst

og fjordområdene langs kysten av Norge, men sjelden nord for Helgeland.

Gyteperiode: Lang gytesesong. Den viktigste perioden i våre farvann er mai–juni.

Føde: Dyreplankton Nøkkeltall:

KVOTE 2018: 26 624tonn for Skagerrak/Kattegat (alle land)

KVOTE 2017: 33 280tonn for Skagerrak/Kattegat (alle land)

NORSK FANGSTVERDI KYSTBRISLING 2017: 3,3 mil

lioner kroner (Kilde Fiskeridirektoratet)

Brislingfangster (tonn) i norske kyst- og fjordområder.

Sprat catches (tonnes) in Norwegian coastal and fjord areas.

Kontaktperson: Cecilie Kvamme | [email protected]

Foto: Tone Falkenhaug KYSTEN

Re ss ur se r i å pn e v an nm as se r

Gyteområde Utbredelsesområde

Fangst(1000tonn)

0 2 4 6 8 10 12 14 16 18

20 Totalfangst

1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

(11)

Brisling

^NORDSJØEN

Brisling er en pelagisk stimfisk. Den lever av små dyreplankton og er selv viktig næring for fisk og sjøfugl. I Nordsjøen er det funnet egg og larver nesten året rundt. Brislingen gyter nær overflaten, og eggene flyter fritt i vannet til de klekkes etter 5–6 dager. Når larvene er 2–4 cm, søker de sammen og begynner å gå i stim. Brislingen har et kort livsløp, og bestanden er dominert av ett og to år gammel fisk. Ved god vekst kan årets yngel komme inn i fangstene allerede i fjerde kvartal.

Brisling er svært ettertraktet som mat for blant annet fisk. For å forstå dynamikken i et økosystem er det viktig å vite hvor mye det er behov for av en bestand for å opprettholde mattilbudet for andre arter (fisk, sjøfugl).

Hovedtyngden av bestanden finnes i sentrale og sørøstlige deler av Nordsjøen.

Brisling – Sprattus sprattus – Sprat Familie: Clupeidae

Utbredelse: Fra Svartehavet til Finnmark De viktigste områdene er Østersjøen,

Skagerrak–Kattegat og Nordsjøen.

Hovedgyteområde: I våre nærområder gyter brislingen pelagisk i Nordsjøen, Skagerrak–

Kattegat og i fjordene.

Levetid: Sjelden over 4–5 år Maks størrelse: 19,5 cm og 54 gram Gyteperiode: Januar–august (Nordsjøen) Føde: Dyreplankton

Nøkkeltall:

NORSK KVOTE 2018: 10 000 tonn

NORSK KVOTE 2017: 20 000 tonn

NORSK FANGSTVERDI HAVBRISLING 2017:

22,2 millioner kroner (Kilde: Sildelaget)

Bestand og fangst av brisling fra Nordsjøen.

Stock size and catches of sprat in the North Sea.

Status og råd

ICES gir råd om at fangstene av brisling i Nordsjøen i perioden juli 2017 til juni 2018 ikke bør overstige 170 387 tonn. Fra og med 2013 har denne bestanden blitt vurdert ut fra analytisk bestandsvurdering. For å få bedre tilpasning til brislingens livssyklus ble bestandsvurderingsåret endret fra januar–desember til juli–juni, noe som bedrer bestandsmodellens tilpasning. Gytebestanden ble predikert til 409 055 tonn i 2017 (B_pa er 142 000 tonn). Bestanden har hatt full reproduksjonskapasitet etter 2008, bortsett fra i 2012. Avtalte kvoter mellom EU og Norge for 2018 gir norske fiskere 10 000 tonn i Nordsjøen.

Brislingfisket foregår på ung brisling og er avhengig av størrelsen på innkommende årsklasser.

Fiskeri

Det meste av brislingen blir tatt i det danske industritrålfisket. Det norske fisket er hovedsakelig et direkte fiske med trål og ringnot (2017: 88 % trål, 12 % ringnot). De totale brislingfangstene fra Nordsjøen hadde en topp på 640 000 tonn midt på 1970-tallet, etterfulgt av en nedgang til et historisk lavmål i 1986. Før 1996 kunne innblandingen av småsild være stor i de registrerte brislingfangstene, men fra 1996 regnes fangsttallene som pålitelige. Det siste tiåret har totalfangstene i Nordsjøen vært under 300 000 tonn og de norske fangstene stort sett mindre enn 10 000 tonn. I perioden 1996–2015 har totale landinger variert mellom 61 000 (2008) og 286 000 tonn (2015). I 2016 var landingene 253 000 tonn, en liten nedgang fra året før.

Brislingen har i praksis vært regulert ut fra hensynet til nordsjøsild- bestanden (regler for maksimal innblanding, bifangstkvote osv.). For norske fartøy har det også vært maksimalkvoter og forbud mot å fiske brisling i norsk økonomisk sone i Nordsjøen før kvoten i EU-sonen er fisket opp.

Kontaktperson: Cecilie Kvamme | [email protected]

Re ss ur se r i å pn e v an nm as se r

0 1 2 3 4 5 6

0 100 200 300 400 500 600 700

1980

1975 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Bestand(millionertonn)

Umoden bestand Gytebestand Totalfangst

Fangst(1000tonn)

(12)

Havmus

Havmus finnes både langs kontinentalskrånin

gene og i dypere deler av sokkelområdene i hele NordøstAtlanteren, men også i deler av Middelhavet og utenfor NordvestAfrika.

Havmus er den eneste norske arten i havmusfamilien. Sammen med to andre familier utgjør de én av tre hovedgrupper av bruskfisk.

De to andre hovedgruppene er haier og skater.

Havmusene skilte lag med de øvrige bruskfis

kene svært tidlig i utviklingshistorien. I dag kan de ses som en mellomform mellom bruskfisk og beinfisk. De ligner på andre bruskfisk ved å ha bruskskjelett og eggkapsler, og på beinfisk ved å ha gjellelokk og fastsittende overkjeve.

Som andre bruskfisk har den også indre befruktning, og kjønnsmodne hanner har fått omdannet bukfinnene til to stive parings organer. På hodet har hannen en piggbesatt klubbe som den muligens benytter til å holde hunnen fast under paringen.

Havmus er lett gjenkjennelig på sin spesi

elle form og kroppens praktfulle fargespill.

Sidelinjeorganet forgrenes og dekker store deler av hodet. Den har en ryggpigg med tilhørende giftkjertel som kan forårsake smertefulle stikk.

Er man uheldig kan man følge et gammelt råd, og smøre såret med væske fra havmusas øyne.

Havmus – Chimaera monstrosa – Rabbit fish Andre navn: Gullhå, hågylling, havkatt Familie: Chimaeridae (havmuser)

Maks størrelse: 3 kg og 1,5 m inkludert den lange, piskformede halen

Leveområde: NordøstAtlanteren, nordøstlige SentralAtlanteren, vestlige Middelhavet Hovedgyteområde: Ukjent

Gytetidspunkt: Havmusa har indre befruktning og legger egg i karakteristiske eggkapsler som deponeres på grunt vann om våren. Eggenes utviklingstid er anslått til 9–12 måneder, men er nok temperaturavhengig.

Føde: Reker, krabber, mindre krepsdyr, muslinger, slangestjerner og fisk

Særtrekk: Særegent, vakkert utseende med gull

glinsende marmorert skinn og store grønne øyne. En kraftig hengslet ryggpigg foran første ryggfinne, store vingeaktige brystfinner. Nøkkeltall:

Norske landinger 2017: 180 tonn Bestand og bestandsutvikling

Havmus er en vanlig fisk på dypt vann langs hele norskekysten og i store deler av Øst-Atlanteren. Den arten som er vanlig hos oss er én av rundt 40 havmusarter i verden. Som haier og skater tilhører de bruskfiskene, men de er samtidig svært forskjellige fra disse på mange områder. For eksempel har de kun noen få store og permanente tannplater i stedet for haienes mange spisse og fornybare tenner. Overkjeven er sammensmeltet med hodeskal- len og gjelleåpningen er dekket av et gjellelokk, slik som på beinfisk.

Kroppsformen kan ligne både på skolest og ulike haiarter, men de beveger seg mer på skatevis, ved hjelp av de store vingeaktige brystfinnene. Kanskje ikke så rart at den er blitt oppkalt etter monsteret Chimaera, som i gresk mytologi var satt sammen av flere forskjellige dyrearter.

Havmus er vanligst på 300–500 m dyp. Den lever av hvirvelløse bunndyr som krepsdyr og muslinger, og større individer tar også annen fisk. De kan bli mer enn én meter lange, men vi kjenner lite til bestandens aldersstruktur og økologi. Veksten har vært forsøkt beregnet ut fra soner i ryggpiggen, men nærmere fysiologiske studier av piggene tyder på at disse sonene ikke nødvendigvis representerer årringer.

Bestanden overvåkes ikke målrettet, så kunnskapen om dens biologi er mangelfull. Vi får imidlertid havmus på flere av forskningstoktene våre, bl.a.

i Skagerrak og langs kysten av Midt- og Nord-Norge. Forekomsten i toktene de siste tiår har vært stabil eller økende. Landingene har økt siden 2000, og har de siste årene ligget mellom 100 og 200 tonn i norske farvann.

Fiskeri og forvaltning

Det foregår ikke lenger noe direkte kommersielt fiske etter havmus.

Tidligere ble den fisket på grunn av den store leveren, som kunne nyttes til teknisk olje. I dag er fisket i stor grad begrenset til bifangst i trålfiske etter andre dyptlevende arter, og den blir trolig kastet ut. Mangel på informasjon om utkast begrenser nytteverdien av fiskeridata, og som en føre-var- tilnærming har Verdens naturvernunion (IUCN) listet arten som ”nær truet”.

Artsdatabanken har imidlertid ikke ført opp havmus på den norske rødlisten.

Kontaktperson: Claudia Junge | [email protected] Fangst av havmus i Nordøst-Atlanteren.

Catches of rabbit fish in the Northeast-Atlantic.

Foto: Thomas Wenneck NORSKEHAVET

Bu nn tilkn yt te de re ss ur se r

Utbredelsesområde

0 100 200 300 400 500 600

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014

Fangst(tonn)

Andre Norge

0 100 200 300 400 500 600

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014

Fangst(tonn)

Andre Norge

0 100 200 300 400 500 600

1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014

Fangst(tonn)

Andre Norge

(13)

Hestmakrell

I NordøstAtlanteren er hestmakrellen utbredt fra Afrika til ca. 66°N, inklusiv Middelhavet, Svarte havet og Skagerrak. I de europeiske fiskeområdene er det tre hestmakrellbestander som har fått navn etter gyteområdene sine.

Den sørlige bestanden gyter utenfor Spania og Portugal, den vestlige gyter i Biscaya, vest av Irland og Storbritannia, og nordsjøbestanden gyter i sørlige Nordsjøen. Vestlig hestmakrell gyter stort sett i samme område og til samme tid som vestlig makrell. Etter gyting foretar den en næringsvandring inn i Norskehavet og Nordsjøen tilsvarende makrellen. I motsetning til makrell i de samme farvannene, forvaltes hestmakrell som tre individuelle bestander. Fangstene fordeles på bestand i forhold til når og hvor fangstene er tatt.

Undersøkelser av hestmakrellens rogn

sekker har vist at det med dagens teknikk er umulig å finne ut hvor mange egg en hunnfisk gyter. Det ser nemlig ut til at hestmakrell kan justere eggproduksjonen i løpet av gytesesongen. Derfor er det heller ikke mulig å regne om eggproduksjonen til gytebestand med særlig stor nøyaktighet.

Status og råd

Gytebestanden har gått nedover de siste årene, og er nå den lavest observerte i hele tidsserien. Fiskedødeligheten har økt siden 2007, men gikk ned i 2015–

2016. Rekrutteringen etter 2002 har vært dårlig, men de siste tre årene har den imidlertid vært over det geometriske gjennomsnittet (1983–2016). 2001-års- klassen er den siste sterke, og ga gytebiomassen et løft fram til 2009. Siden er gytebestanden mer enn halvert. Det ble gjennomført en metoderevisjon (benchmark) i 2017. Den nye bestandsvurderingen gir samme trend som den gamle, men nivået på gytebestand og fiskedødelighet har blitt endret (oppska- lert). Det er betydelig usikkerhet knyttet til den nye bestandsvurderingen.

EUs forvaltningsplan for vestlig hestmakrell er evaluert av ICES og vurdert til ikke å være i tråd med føre-var-tilnærmingen. Anbefalt kvote er derfor gitt i henhold til maksimalt langtidsutbytte (MSY). ICES anbefaler at fangstene i 2018 ikke må overstige 117 070 tonn. ICES anbefaler en fiskedødelighet F = 0,097 for 2018.

Det norske fisket er i praksis ikke kvotebelagt og foregår vanligvis i oktober– desember og beskatter vestlig hestmakrell i den nordøstlige delen av Nordsjøen. Norges landinger var 11 163 tonn vestlig hestmakrell i 2016, mens norske fiskere fanget kun 4 204 tonn i 2017.

Fangst av umoden hestmakrell i oppvekstområder som Den engelske kanal og sør av Irland har økt foruroligende. 2001-årsklassen har vært usedvanlig godt representert i dette fisket siden 2002, trolig fordi fisket har vært inten- sivert i disse områdene og at det sannsynligvis er en relativt god årsklasse.

Det er foreløpig ingen sterk rekruttering etter 2001-årsklassen, men det er muligens noe lysere utsikter med indikasjoner om ny god rekruttering som på sikt kan løfte gytebestanden fra et for tiden historisk lavt nivå.

Fiskeri

I 2017 var totalfangsten kun 95 500 tonn, som er en av de laveste siden 1995.

Den norske fangsten av hestmakrell var kun 4204 tonn i 2017. Det norske fisket foregår i norsk sone i Norskehavet/Nordsjøen vanligvis i oktober– desember, og fangstene har variert mye de siste årene. Tidligere gikk det meste av de norske fangstene til mel og olje, men i senere år har hovedmengden blitt eksportert til konsummarkedet i Japan til gode priser. Andre store aktører i fisket er Nederland, Irland, Danmark og Spania. Det er stort sett bare Norge som fisker med snurpenot, vanlig redskap ellers er trål.

Kontaktperson: Leif Nøttestad | [email protected]

Hestmakrell – Trachurus trachurus – Horse mackerel

Andre navn: Taggmakrell, hestemakrell Gyteområde: Tre bestander, vestlig, sørlig og

nordsjøbestanden, med ulike gyteområder: vest av De britiske øyer og Irland, utenfor Portugal og Spania og i sørlige del av Nordsjøen Maks størrelse: 40 cm og 1,6 kg Levetid: Opptil 40 år

Føde: Bunndyr om vinteren, og plankton, yngel og liten brisling, sild og blekksprut om sommeren Særtrekk: Hestmakrell har mange plateformede

skjell langs sidelinjen, har pigger/tagger og har også en tydelig mørk flekk på gjellelokkets bakkant.

Nøkkeltall:

Det er ingen omforent kvote eller forvaltning av bestanden, og i norsk økonomisk sone er fisket nærmest fritt.

KVOTERÅD 2018: 117 070 tonn

KVOTERÅD 2017: 69 187 tonn

NORSK FANGSTVERDI 2017: 24 millioner kroner

NORSK EKSPORTVERDI 2017: 54 millioner kroner

Beiteområde Gyteområde

Rapportert total fangst av vestlig, sørlig og nordsjøbestand av hestmakrell.

Reported total catches of western, southern and North Sea horse mackerel.

Foto: Leif Nøttestad

ATLANTEREN OG MIDDELHAVET

Re ss ur se r i å pn e v an nm as se r

0 100 200 300 400 500 600 700

1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Sørlig bestand Nordsjøbestand Vestlig bestand

Fangst(1000tonn)

(14)

Hummer

EUROPEISK HUMMER

Hummerens naturlige utbredelsesområde er fra Middelhavet til Polarsirkelen. I norske farvann er hummeren tallrik fra svenskegrensen til Trøndelag, men finnes mer sporadisk i Nordland.

Hummeren lever vanligvis på hardbunn fra 5 til 50 meters dyp. Om natten foretar den vandringer på opptil 1 km, men vender tilbake til faste dagleier. I sommerhalvåret foretar den næringssøk opp på grunt vann, mens den om vinteren trekker til dypere vann og er lite aktiv.

Hummer er en stedbunden art med hjemme

områder av begrenset størrelse (10–50 000 m²).

Bevaringsområder for hummer i Skagerrak har vist god effekt på bestanden innenfor områdene.

Hummer – Homarus gammarus – Lobster Utbredelses-, gyte- og beiteområde:

Tilknytning til steinbunn, helst hvor de kan lage/finne huler med flere innganger. Vanligst fra

5–50 meters dyp. Langs kysten fra svenske

grensen til Trøndelag og sporadisk i Nordland, for eksempel Tysfjord.

Alder ved kjønnsmodning: 5–13 år.

Størrelse ved kjønnsmodning: 76–85 mm ryggskjold (22–25 cm totallengde). Minst ved Hvaler, gradvis større mot vest og nord.

Maksimal alder og størrelse: Hanner 40 år, hunner 70 år (britisk studie). Største eksemplar fanget veide 9,3 kg (1931 i Wales). Hummer over 40 cm fanges sjelden i Skagerrak.

Biologi: Spiser andre krepsdyr, snegler, flerbørste

mark, skjell og fiskeåtsler, men kan også ta fisk.

Hunnen bærer befruktede egg (utrogn) under halen i 9–11 md før eggene klekkes. Larven har fire pelagiske stadier (sommerhalvåret). I de to siste stadiene er larvene dyktige svømmere. De bunnslår ved ca. 3–4 cm totallengde. Yngel under 7 cm er aldri påvist i utbredelsesområdet.

Nøkkeltall:

OFFISIELT LANDET FANGST AV HUMMER I 2017:

47 tonn (i 2016: 54 tonn)

VERDI AV LOVLIG OMSATT HUMMER I 2017: 11,1 millioner kroner

ANTALL PÅMELDTE YRKESFISKERE: 2 078 ANTALL PÅMELDTE FRITIDSFISKERE: 34 315

Kilde: Fiskeridirektoratet

TOTAL FANGST: Ukjent Status og råd

Overvåkning av hummerbestanden baserer seg på innsamling av fangstdata fra 50–80 hummerfiskere fra Hvaler til Møre. Deler av dataserien er unik ved at den kan føres tilbake til 1928. Fiskerne oppgir hvor mange hummer de får per teinedøgn i forbindelse med det årlige hummerfisket. I tillegg er det en egen rapporteringsordning for fritidsfiskere og et fiskeriuavhengig forskningsfiske knyttet til spesielle bevaringsområder for arten. Videre foretar Havforskningsinstituttet detaljerte individmålinger av fangstene fra enkelt- fiskere i utvalgte kystavsnitt.

Langs norskekysten er hummerbestanden kraftig redusert sammenlignet med perioden 1928–1960. I 2008 ble det innført nye bestemmelser for hum- merfiske med et forvaltningsmål på 0,1 hummer per teinedøgn. I årene etter dette var det en positiv utvikling i bestanden. De senere år har fangstraten igjen hatt en negativ utvikling. Fangstraten i Skagerrak var i 2016 den laveste som er målt siden forvaltningsmålet ble satt i 2008.

Statistikken for 2017 er ikke klar enda. Nye reguleringer ble innført i 2017, med blant annet krav om påmelding både i yrkes- og fritidsfisket og maksimalmål på 32 centimeter i Skagerrak. Påmelding vil legge grunnlaget for en mer presis datainnsamling på deltakelse og fangst i årene som kommer.

Fiskeri

Fra 2017 må alle som skal fiske hummer registrere seg.

Havforskningsinstituttet planlegger å gjennomføre utvalgsundersøkelser de kommende sesonger, og det vil da bli mer presise estimater på deltakelse, fangst og teinetap. Årlig tapes mellom 5–10 % av alle teiner under hummerfisket. Dette kan medføre en skjult dødelighet (spøkelsesfiske) på både skalldyr og fisk. Havforskningsinstituttet og Fiskeridirektoratet kartleg- ger nå omfanget av spøkelsesfisket i samarbeid med blant annet Norges Dykkeforbund.

Kontaktpersoner: Alf Ring Kleiven | [email protected] og Lene Christensen

Utbredelsesområde

Fangst per teinedøgn for Skagerrak (fra 1928) og Vestlandet (fra 1983).

Catch per trap days for Skagerrak (from 1928) and the West coast (from 1983).

Foto: Øystein Paulsen KYSTEN

Bu nn tilkn yt te de re ss ur se r

0 0,05 0,10 0,15 0,20 0,25 0,30 0,35 0,40

1930 1935 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015

Hummerperteineperdøgn

Skagerrak Vestlandet Forvaltningsmål

(15)

Hysa finst på begge sider av Atlanterhavet og er stort sett oppdelt i dei same bestan

dane som torsk, bortsett frå at det ikkje finst nokon hysebestand i Austersjøen.

Nordsjøhysa gyt i perioden februar til slutten av mai i dei sentrale eller nordlege delane av Nordsjøen. Hovudgytetida er i mars –april. Oppvekstområda er i Moray Firth i Skottland, i kystnære område kring Orknøyane og Shetland og langs eggakanten på ca.

200 meters djup frå Shetland til Skagerrak.

Hysa produserer med ujamne mellomrom særs sterke årsklasser som kan dominere fangst og bestand gjennom fleire år.

I motsetning til torsk veks hyse i Nordsjøen mykje seinare enn i Barentshavet. Til trass for dette vert nordsjøhysa tidlegare kjønnsmoden, stort sett når ho er to til tre år gamal.

Hysa et hovudsakleg botndyr som børstemark, muslingar og slangestjerner, men tobis og sildeegg står også på menyen.

Dei siste 50 åra har utbreiinga av nordsjøhysa endra seg. Tidlegare fanst det ganske mykje hyse sør i Nordsjøen, men no lever det meste nord for ei linje mellom Newcastle og Hanstholm.

Status og råd

Ifølgje ICES er bestanden, som frå 2014 inkluderer Nordsjøen, Skagerrak og vest av Skottland, i dårleg forfatning og vert ikkje hausta berekraftig. Gytebestanden er under føre-var-nivået.

Fiskedøyingsraten har sidan 2009 vore under føre-var-nivået, men over det nivået som gir høgt langtidsutbytte. Rekrutteringa har sporadisk vore sterk og har gjeve dominerande årsklassar i fiskeria, men bortsett frå 2005- og 2009-årsklassane som var middels gode, har rekrutteringa dei siste åra vore under langtidsgjennomsnittet.

På grunn av ICES si avgjerd om å kombinere Skagerrak, Nordsjøen og vest av Skottland i eitt område, er ikkje EU–Noreg sin langsiktige forvaltingsstrategi lenger gjeldande. Kvoterådet frå ICES er basert på ei MSY-tilnærming (høgt langtidsutbytte). Noregs totalkvote er 9 306 tonn i Nordsjøen og 108 tonn i Skagerrak.

I forvaltinga er hyse i Nordsjøen halden åtskilt frå hyse i Skagerrak og vest av Skottland. 9,5 % av kvoten kan takast vest av Skottland og 90,5 % i Nordsjøen og Skagerrak. EU disponerer 78 % og Noreg 22 % av totalkvoten i Nordsjøen. Noreg har disponert litt over 4 % av kvoten som vert avsett til Skagerrak.

Fiskeri

Hyse blir hovudsakleg fanga med botntrål og i mindre grad også med snurrevad. Hyse er målart for delar av flåten, men blir også fanga i blandingsfiskeri saman med mellom anna torsk, kviting og kreps.

Kontaktperson: Jon Egil Skjæraasen | [email protected]

Hyse

Hyse – Melanogrammus aeglefinus – Haddock Familie: Gadidae (torskefamilien)

Andre namn: Kolje Maks storleik: 60 cm og 4 kg Levetid: 15 år

Leveområde: Nordsjøen/Skagerrak/vest av Skottland

Gyteområde: Nord og sentralt i Nordsjøen Gytetidspunkt: Februar–mai

Føde: Botndyr, sildeegg og fisk Nøkkeltal:

KVOTERÅD 2018: 48 990 tonn (totalfangst)

TOTALKVOTE / NORSK KVOTE 2018:

41 767 / 9306 tonn (Nordsjøen) 2569 / 108 tonn (Skagerrak) 4654 / 0 tonn (vest av Skottland)

TOTALFANGST / NORSK FANGST 2016:

42 745 / 1559 tonn

NORSK FANGSTVERDI 2016: Ca. 18,25 mill. kroner (Nordsjøen), 0,985 mill. kroner (Skagerrak) og 0,048 mill. kroner (vest av Skottland)

Bestand og fangst (inkludert utkast og bifangst i industritrål) av hyse i Nordsjøen/Skagerrak og vest av Skottland.

Stock size and catch (including discards) of haddock in the North Sea, Skagerrak and west of Scotland.

NORDSJØEN/SKAGERRAK/VEST AV SKOTTLAND

Foto: Thomas de Lange Wenneck

Bu nn tilkn yt te de re ss ur se r

0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500

0 100 200 300 400 500 600

1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Bestand(1000tonn)

Umoden bestand Gytebestand

Fangst(1000tonn)

Totalfangst

(16)

Hyse

Nordøstarktisk hyse er en torskefisk som finnes langs hele kysten nord for Stad, i Barentshavet og på vestsiden av Svalbard. Veksten til hyse kan variere mye fra år til år og fra område til område, men i gjennomsnitt vokser den umodne hysa 7–9 cm per år. Den blir kjønnsmoden i 4–7årsalderen når den er mellom 40 og 60 cm lang. Veksten avtar med alderen. Hysa gyter spredt på dypt vann, men det viktigste gyte området er på vestsiden av Tromsøflaket. I tillegg er det viktige gyteområder langs kysten av NordNorge, langs eggakanten utenfor Møre og Romsdal samt utenfor Røstbanken og Vesterålsbankene. Gytingen er fordelt i perioden mars til juli med hovedtyngde i slutten av april. Hysas føde avhenger av størrelsen på fisken, men består hovedsakelig av ulike typer bunndyr. Yngre fisk spiser plankton oppe i sjøen, mens eldre og større fisk spiser reker, fiskeegg og fisk. Større hyse kan også beite oppe i sjøen, og på finnmarkskysten vil den også beite på lodde.

Hyse er en bunnfisk, men en del hyse, og da spesielt liten hyse, finnes ofte høyere oppe i vannmassene. Hyse er en toppredator, og er som voksen i liten grad et byttedyr for annen fisk. Yngre hyse blir spist av for eksempel torsk, grønlandssel og vågehval. Disse fiskespiserne foretrekker likevel lodde, så i perioder med mye lodde blir det spist mindre hyse. Fra mageprøver av torsk blir det beregnet hvor mye hyse som spises av torsk, og dette tas det hensyn til i bestandsberegningene.

Hyse – Melanogrammus aeglefinus – Haddock Andre navn: Kolje

Familie: Gadidae (torskefamilien) Maks størrelse: 110 cm og 14 kg Levetid: Maks 20 år

Leveområde: Langs kysten og i Barentshavet Hovedgyteområde: Vestkanten av Tromsøflaket Gytetidspunkt: Mars–juli

Føde: Bunndyr, fisk og egg av sild og lodde Særtrekk: Hysa er lett gjenkjennelig på den

svarte flekken under den fremste ryggfinnen Nøkkeltall:

KVOTERÅD 2018: Mindre enn 202 305 tonn

KVOTE, TOTAL OG NORSK 2018:

202 305 tonn /99 230 tonn

FANGST, TOTAL OG NORSK 2017:

Rapportert totalfangst ikke beregnet, norsk fangst = ca. 112 000 tonn

NORSK FANGSTVERDI: Gjennomsnitt for 2014–2016 er 1180 millioner kroner Status og råd

Bestanden av nordøstarktisk hyse er de siste årene beregnet til å være på et historisk høyt nivå. Rekrutteringen har vært høyere eller lik langtidsgjennomsnittet siden 2000. Årsklassene 2004–2006 er alle meget sterke, mens de påfølgende årsklassene er rundt middels. Bestanden har variert mye, og er i dag på vei ned fra et historisk toppnivå. Gytebestanden nådde en topp i 2015, og det ventes at bestanden vil synke til et mer

"normalt" nivå i kommende år siden rekrutterende årsklasser nå er på et mye lavere nivå enn de meget sterke 2004–2006-årsklassene.

Det er flere kilder til usikkerhet i bestandsberegningene, som redusert innsats på biologisk prøvetaking av kommersielle fangster og andeler av bestanden som står utenfor dekkede områder i toktene. Likevel vet vi nok til å si at gytebestanden er over langtidsgjennomsnittet. Det ser altså forholdsvis lyst ut de nærmeste årene dersom bestanden forvaltes i henhold til vedtatte regler. I 2018 klassifiserte ICES hyse bestanden til å ha god reproduksjonsevne og bærekraftig beskatning.

Kvoterådet for 2018 ble utarbeidet på bakgrunn av den vedtatte høstingsregelen og tilsier at det bør fiskes mindre enn 202 305 tonn hyse.

Avtalt kvote for 2018 er satt til 202 305 tonn.

Fiskeri

Sammen med Norge står Russland for størstedelen av hysefangstene, men også Færøyene, Storbritannia, Grønland, Spania, Tyskland og Frankrike fisker på bestanden. Totalfangsten for 2017 er ennå ikke beregnet. Den norske fangsten av hyse tas i stor grad som bifangst i trålfisket etter torsk, men det foregår også et direkte fiske med line og flyteline langs finnmarkskysten. Den norske fangsten med line utgjør nesten like mye som trålfangstene. Det tas også en del hyse med snurrevad og noe med garn. Fangstene fra de andre landene er hovedsakelig tatt med bunntrål.

Kontaktperson: Bjarte Bogstad | [email protected]

NORDØSTARKTISK HYSE

Bestand og fangst av nordøstarktisk hyse.

Stock size and catches of Northeast Arctic haddock.

BARENTSHAVET

Bu nn tilkn yt te de re ss ur se r

Gyteområde sporadisk Gyteområde Voksen

0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600

0 50 100 150 200 250 300 350

1935

1930 1940 1945 1950 1955 1960 1965 1970 1975 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 2015 Bestand(1000tonn)

Fangst(1000tonn)

(17)

Stort kamskjell – Pecten maximus – Great scallop Familie: Pectinidae

Levetid: Over 20 år, 17–18 cm skallhøyde, maks vekt 500–600 g

Leveområde: Lever i en fordypning i bunnsedi

mentet og delvis dekket av sediment.

Gyteområde og -tid: Gyter i sommerhalvåret.

Befruktning fritt i vannmassene hvor larvene utvikler seg og bunnslår etter mer enn én måned.

Føde: Skjellenes føde består av både plante

og dyreplankton, bakterier, andre mikro

organismer og dødt organisk materiale.

Nøkkeltall:

FANGST 2017: 489 tonn Status og råd

I Norge høstes stort kamskjell kun ved dykking. Totalfangsten var på 489 tonn i 2017, med en svak økning av fangster i Nordland sammenlignet med fangstene i 2016. Endringene i fangster har fortsatt sammenheng med redusert fangstinnsats i forbindelse med omlegging av fangstrutiner. Resultater fra Havforskningsinstituttets tidligere toktundersøkelser av alderssammensetning i bestanden som det høstes fra i Trøndelag, tyder på at reproduksjonsevne og rekruttering er god og varierer lite mellom år. Fangstselskapenes loggbøker viser fangsteffektivitet for individuelle dykkere det siste tiår. Denne indikerer et bærekraftig fiske.

Overvåking av biologiske data fra bestandene og økt kunnskap om bestandsstrukturen er en viktig forutsetning for å kunne oppnå en langsiktig bærekraftig forvaltning og høsting.

Kartlegging av større kamskjellforekomster er en del av Havforskningsinstituttets deltakelse i Nasjonalt program for kartlegging av marint biologisk mangfold. Prosjektet bidrar til økt kunnskap om utbredelse og rekruttering, og kan legge grunnlaget for økt langsiktig og bærekraftig utnyttelse av stort kamskjell.

Undersøkelser av bestander i Vestfjorden, nordlige ytterkant av artens utbredelse, indikerer at stort kamskjell styrker sin utbredelse her.

Fiskeri

Den registrerte omsetningen har vært på 500–900 tonn kamskjell siden 2000. I 2017 var fangstene på til sammen 489 tonn. Stort kamskjell fangstes av dykkere som opererer fra merke- registrerte fartøyer.

Kamskjell

STORT KAMSKJELL

Stort kamskjell er utbredt langs kysten av det nordøstlige Atlanterhavet fra Den iberiske halvøy i sør til Lofoten i nord. Skjellet finnes fra like under tidevannssonen og ned til mer enn 100 meters dyp. I norske farvann er de største forekomstene registrert på mellom 5 og 30 meters dyp, i Trøndelagsfylkene og Nordland.

Kamskjellet ligger vanligvis i en fordypning i bunnsedimentet med den flate siden vendt opp, i flukt med bunnoverflaten og dekket av sediment.

Skjellet finnes helst i strømsterke områder og på bunn av ulik sammensetning; fra fin til grov grus, med eller uten innblanding av mudder og organisk materiale. Skjellenes føde består av plante plankton, bakterier, andre mikro organismer og dødt organisk materiale (detritus). Frittsvevende planteplankton og mikroskopiske alger knyttet til bunnsubstratet er den viktigste føden. Vann transporterer føde til skjellene, og mange steder vil faktorer som dyp, tidevann og vannbevegelse påvirke variasjonen i skjellenes fødetilgang. Sammen med sesongvariasjoner i planteplankton produksjon, gjør dette at både mengden og kvaliteten på skjellenes næring kan variere mye. Utbredelsen av stort kamskjell i norske farvann er i vesentlig grad begrenset av lave vintertemperaturer og lav saltholdighet. Klimaendring med milde vintrer vil derfor trolig føre til at bestanden kan øke utbredelse lenger nordover. Kamskjell er lite tolerant for lav saltholdighet, og endring i tilførsel av ferskvann til kystvannet kan også endre utbredelsen i kystsonen.

Kontaktperson: Øivind Strand | [email protected]

Utbredelsesområde

Registrert omsetning av stort kamskjell. Kilde: Norges Råfisklag.

Catch of Great scallop based on sales turnover.

Source: The Norwegian Fishermen’s Sales Organization.

Foto: Øivind SStrand

KYSTEN

Bu nn tilkn yt te de re ss ur se r

0 100 200 300 400 500 600 700 800 900 1000

1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017

Fangst(tonn)

Helgeland Nord-Trøndelag Nordmøre Sør-Trøndelag

(18)

Kolmule er en liten torskefisk som hovedsakelig holder til i NordøstAtlanteren og i Middelhavet.

Mindre bestander finnes også i Nordvest

Atlanteren. Kolmula i NordøstAtlanteren betraktes forvaltningsmessig som én bestand, men består av to hovedkomponenter, en nordlig og en sørlig, med en grov delelinje på Porcupinebanken vest for Irland. Noen norske fjorder samt Barentshavet har lokale bestands

komponenter, selv om de store mengdene av kolmule i Barentshavet de siste årene hører til den atlantiske hovedkomponenten.

Kolmule er en av de mest tallrike fiskeartene i de midterste vannlagene i NordøstAtlanteren.

Arten er mest vanlig på 100–600 m dyp, men den kan også svømme nær overflaten deler av døgnet og nær bunnen på grunt vann. Den er blitt observert så dypt som 900 meter.

Kolmula spiser for det meste krepsdyr som krill og amfipoder. Stor kolmule spiser gjerne småfisk, inkludert ung kolmule. Det hender at den må konkurrere om maten med sild og makrell. Dette er mest vanlig for ung kolmule (0 og 1åringer), som holder seg høyere oppe i vannet. En del rovfisk og sjøpattedyr beiter på kolmule, og den er blant annet en viktig del av føden til sei, blåkveite og grindhval. Voksen kolmule vandrer hver vinter til gyteområdene vest for De britiske øyer. Egg og larver trans

porteres med havstrømmene, og driftmønsteret varierer fra år til år. Larver fra gyting vest for Irland kan for eksempel ende opp både i Norskehavet og i Biscayabukta. Det viktigste føde og oppvekstområdet er Norskehavet.

Kolmule – Micromesistius poutassou – Blue whiting Andre navn: Blågunnar, blåhvitting, kolkjeft Familie: Gadidae (torskefamilien) Maks størrelse: 50 cm og 800 gram Levetid: Opptil 20 år, men sjelden over 10 år Leveområde: Hele NordAtlanteren fra Svalbard

til Marokko samt Middelhavet

Hovedgyteområde: Vest for De britiske øyer Gytetidspunkt: Februar–april

Føde: Spiser krill, amfipoder og småfisk Særtrekk: Har fått navnet kolmule fordi

munnhulen og gjellehulene er svarte Nøkkeltall:

KVOTERÅD 2018: 1 387 872 tonn

KVOTE 2017: 1 342 330 tonn

NORSK FANGST 2017: 399 000 tonn

NORSK FANGSTVERDI 2017: 575 millioner kroner Status og råd

Gytebestanden av kolmule nådde en topp på 6,9 millioner tonn i 2003 og ble kraftig redusert frem til 2010. Etter dette har bestanden vist en økende trend. Gytebestanden ble beregnet til å være langt over føre-var-nivået (B_pa) på 6,2 millioner tonn tidlig i 2017.

All tilgjengelig informasjon tilsier at årsklassene som ble gytt i 2005–2009 er svært svake sammenlignet med de ti foregående årene.

Rekrutteringen etter 2009 har vært vesentlig bedre. Historisk lav fangst i perioden 2011–2013 i kombinasjon med økt rekruttering har dermed ført til oppgang i bestanden etter mange år med reduksjon.

Kyststatene som forvalter bestanden i fellesskap (EU, Norge, Island og Færøyene), ble i 2016 enige om en ny, langsiktig forvaltningsstra- tegi. Denne forvaltningsstrategien er grunnlaget for rådgivningen fra ICES. De siste årene har kyststatene vært enig om å følge ICES' råd for totalt fiske, men de har ikke vært enig i fordelingen av kvoten.

Dermed har det de siste årene vært fisket noe mer enn det som har vært anbefalt av ICES.

Fiskeri

Hovedfisket skjer langs kontinentalskråningen og bankene vest for De britiske øyer og ved Færøyene, hvor kolmulen samler seg for å gyte om våren. Norge har her operert med over 40 ringnotfartøyer utstyrt med pelagisk trål. Disse fartøyene kan fiske 78 % av den norske kvoten. Industritrålere har adgang til 22 % av kvoten og fisker året rundt, hovedsakelig langs den vestlige og sørlige kanten av Norskerenna og nordover rundt Tampen. Noen industritrålere deltar også i fiskeriet på gytefeltene.

Totalkvoten for 2017 var 1 342 330 tonn, men foreløpig statistikk indikerer at totalfangsten vil være vel 1,5 millioner tonn. Den rapporterte norske fangsten i 2017 var ca. 399 000 tonn.

Norge har historisk sett vært den dominerende nasjonen i kolmulefisket med ca. 40 % av totalfangsten frem til 2004. Etter at kyststatene ble enige om fordeling av kolmule, har den norske andelen blitt lavere – og er nå vel 30 % etter kvotebytte med andre land. Også Russland, Færøyene, Island og Nederland er store aktører i kolmulefisket, men alle EU-land langs kysten fra Portugal til Sverige deltar.

Kontaktperson: Åge Høines | [email protected]

Kolmule

Utbredelsesområde Ungfisk Gyteområde

Bestand og fangst av kolmule.

Stock size and catches of blue whiting.

NORSKEHAVET

Re ss ur se r i å pn e v an nm as se r

0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000

0 500 1000 1500 2000 2500 3000

1979 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 2001 2003 2005 2007 2009 2011 2013 2015 2017 Bestand(1000tonn)

Fangst(1000tonn)