Hilde Lidén og Miriam Latif Sandbæk Ungdomsgjenger - en kunnskapsstatus
Institutt for samfunnsforskning
Oslo 2009
© ISF 2009 Rapport 2009: 8
Institutt for samfunnsforskning Munthes gate 31
Postboks 3233 Elisenberg 0208 Oslo
www.samfunnsforskning.no
ISBN: 978-82-7763-300-8 (trykt utg.) ISBN: 978-82-7763-299-5 (elektronisk utg.) ISSN: 0333-3671
Rapporten er finansiert av Justisdepartementet.
Innhold
Forord ... 5
1. Innledning ... 9
2. Gjengforskning – et overblikk... 15
3. Ungdomsgjenger som samfunnsfenomen... 33
4. Gjengdeltakelse som individuell erfaring... 47
5. Forebygging og intervenering ... 63
6. Oppsummering og veien videre... 77
Litteratur ... 87
Sammendrag/Abstract... 95
Forord
Ungdomsgjenger – en kunnskapsstatus er gjort på oppdrag av Justisdeparte- mentet. Departem entet ønsket en litteraturgjennomgang på feltet ungdom s- gjenger, hovedsaklig avgrenset til forskning i Norden. Det etterspørres en gjennomgang som oppsummerer kunnskap om rekruttering til og m otivasjon for å delta i gjenger, og tiltak som forebygger at gjengmedlemmer blir alvorlig kriminelle. Selve gjengbegrepet sy nes aktuelt å drøfte. Kunnskapsstatusen skal belyse den forskning som er gjort, diskutere hullene i kunnskapsgrunnla- get og komme med forslag til oppfølging.
I arbeidet har vi hatt stor hjelp av bibliotekarene ved Institutt for sam- funnsforskning. En stor takk for god oppfølging. Vi har fått gode råd fra kol- legaer underveis: Monica Aarset, Sturla Falch, Geir Moshuus og Ida Hydle.
Takk også til Ragnhild Bjørnebekk og Inger Lise Lien for innspill. Hanne Wilhjem har gitt løpende referanser til debatt og litteratur i Danmark.
Oslo, august 2009
Hilde Lidén og Miriam Latif Sandbæk
Sammendrag
Ungdomsgjenger – en kunnskapsstatus er gjort på oppdrag av Justisdeparte- mentet. Kunnskapsstatusen tar for seg ny ere nordisk og internasjonal forsk- ningslitteratur om ungdomsgjenger, med særlig vekt på hva forskningslittera- turen sier om rekruttering til - og m otivasjon for å delta i gjenger, og tiltak som foreby gger at gjengm edlemmer blir alvorlig kriminelle. Omfanget av forskning på ungdom sgjenger er begrenset, ikke bare i Norge, m en også i Norden. Aktuelle hendelser og bekymringer blant politikere og allm ennheten har påvirket hva slags forskning som er gjort på feltet, noe som har bidratt til et fragm entert forskningsfeltet med mange hvite felt og begrenset oversikt over den generelle utbredelse, art og omfang.
Marginalisering i form av svak fora nkring i de viktigste institusjonene for ungdom, som fam ilie, skole og fritidsaktiviteter, er blant de faktorene som nevnes som de viktigste årsakene til gjengdeltakelse. Forskning som er gjort på motivasjon for å delta i gjenger anty der også at m anglende anerkjennelse og erfaringer m ed diskrim inering er faktorer som bidrar til at unge lar seg rekruttere til gjengfellesskap.
Et kjennetegn ved forskningsfeltet er at det har vært handlingsrettet. Fore- byggings- og intervensjonsperspektiv ha r derfor definert m ye av studienes tema og tilnærm ing. Denne forskningen gå r tett på lokale m iljøer, og er inn- siktsfull både når det gjelder årsaker til deltakelse, m otivasjon for å gå inn og ut av gjenger, og sam arbeidsrelasjoner i intervensjonsarbeidet. Prem isset for denne forskningen gir im idlertid en begrenset teoretisk og em pirisk innram- ming av forskningsfeltet.
Litteraturgjennomgangen viser at det er behov for en bred tilnærm ing som utforsker sammenhengene og distinksj onene mellom ulike ty per ungdomsfel- lesskap, som lokale ungdom sgrupperinger, trøblete ungdom smiljøer, gate- gjenger og organisert kriminalitet.
Et kjennetegn ved m ye av gjengfor skningen er at kjønn tematiseres i be- grenset grad. Begreper som gjeng, gjengm edlemmer og de unge brukes som kjønnsnøytrale begreper selv om det i all hovedsak gjelder menn. Maskulini- tet, kjønnede fellesskap og prosesser, og barrierer for unge menns samfunns-
deltakelse er tem a som ligger im plisitt i studiene, og som kunne vært løftet fram i større grad.
Nyere forskning viser til hvordan ungdom sgrupperinger henter forbilder og referanser i en globalisert m usikk- og film kultur. Særlig har rap m usikk vist seg å spille en sentral rolle i mange unges utvikling av motstandsidentitet.
Også økende bruk av internasjonale gjengkonsepter, egne nettsteder for å pro- filere gjengen og blogging er ny e særtrekk ved det indre livet til deltakerne i noen gjenger.
Rapporten anbefaler avslutningsvis at det by gges opp et forskningsm iljø med bred teoretisk og metodisk tilnærming til feltet. Det foreslås også at det utarbeides en kunnskapsstatus over nordisk forskning som gir innsikt i særlig unge gutters livssituasjon i en bredt defi nert risikosone, inklusive m askulini- tetsformer, motkulturer, politisk engasj ement, barrierer for sam funnsdeltakel- se og mulighet for å realisere egne livsprosjekter.
1
Innledning
Denne kunnskapsstatusen tar for seg ny ere forskningslitteratur om ungdoms- gjenger. Omfanget av forskning på ungdomsgjenger er begrenset, ikke bare i Norge, men også i Norden. Et slående trekk ved forskningsfeltet er hvordan studiene speiler aktuelle hendelser og beky mringer blant politikere og all- mennheten. Vi finner dermed at til ulike tider har bestemte typer grupperinger fått mye oppmerksomhet, også i forskningen. Dette har gjort at forskningsfel- tet som helhet er fragmentert, med mange hvite felt og begrenset oversikt over den generelle utbredelse, art og omfang.
I Norge er gjengforskning utført av en håndfull forskere som har studert gjenger over et lengre tidsrom . På nittitallet gjaldt dette særlig høyreekstreme grupper, det siste tiåret har det derimot vært en særlig oppm erksomhet mot gjenger bestående av unge m ed etnisk minoritetsbakgrunn. Dette er sam men- fallende med tendenser i andre nordisk e og europeiske land. I tillegg til disse forskningsarbeidene finnes det en del studier som også er relevante for å bely- se gateliv, ungdoms motkulturer og trøblete grupperinger. Vi har derfor gått bredere ut enn tradisjonell gjengforskning for å plassere de norske og nordiske studiene inn i en større forskningssam menheng. I denne forbindelse har nyere europeisk forskning vært særlig relevant.
Bakgrunn – ny handlingsplan
Høsten 1999 la regjeringen frem Stortingsmelding 17 (1999-2000) « Hand- lingsplan for bekjempelse av kriminalitet blant barn og unge». I stortingsmel- dingen ble det lagt vekt på foreby gging. Det ble understreket at politi, påtale- myndighet, domstol og kriminalomsorg skal innta en aktiv rolle i arbeidet for å hindre at unge utfører krim inalitet, og kom me m ed tiltak som forhindrer gjentagelse av krim inelle handlinge r. Stortingsmeldingen lå til grunn for Handlingsplanen Sammen mot barne- og ungdomskriminalitet (2005-2008).
Denne hadde hovedfokus på problemorientert politiarbeid, som utvikling av strategier for rask oppfølging av unge som allerede har begått krim inelle handlinger. Planen har særlig vært rettet m ot gjengangere og de som begår
alvorlig kriminalitet. Sentralt i handlingsplanen er innsatsen for å utvikle og kvalitetssikre samarbeid mellom ulike instanser på forskjellig forvaltningsni- vå, for å tilpasse reaksjoner til barn både under og over 15 år. Det er også lagt vekt på å ansvarliggjøre den unge lovbryteren, blant annet basert på prinsippet om «restorative justice» (konfliktrådsmegling).
En ny handlingsplan legges fra m i 2009. Kunnskaps gjennomgangen er laget i den anledning. Rapporten har til hensikt å sy stematisere kunnskap om gjenger og gjengrelaterte m iljøer, med særlig vekt på hva forskningslitteratu- ren sier om rekruttering til - og motivasjon for, å delta i gjenger, og tiltak som forebygger at gjengmedlemmer blir alvorlig kriminelle.
Marginalisering og medborgerskap
Å studere ungdomsgjenger er å studere ungdom i risikosoner (Pedersen 1998).
Ungdomstiden er en livsperiode som gjerne knyttets til løsrivelse, nye jevnal- derfellesskap og motkultur. Det handler om å mestre en lang rekke både kjen- te og nye utfordringer. Det handler også om å legge et grunnlag for en ny ge- nerasjons samfunnsdeltakere. Forskning om ungdom i Norge viser at de fleste unge er veltilpasset med gode relasjoner til foreldre og venner, og at skole og videre utdanning prioriteres høy t (se Heggen og Øia 2005, Løwe 2008).
Forskning viser også at det er et lite m indretall som skårer lavt på alle disse faktorene. Forskningen beskriver im idlertid et kjønnet landskap, der jenter skårer høyere på ulike indikatorer for veltilpasning enn gutter. Det er også kjent at flere gutter enn jenter dropper ut av videregående skole, og det knyt- ter seg beky mring til denne andelen. Arbeidsløsheten blant ungdom sy nes også å øke raskt med generell økende arbeidsløshet i samfunnet.
Marginalisering innebærer å stå i pe riferien av viktige sam funnsarenaer.
For ungdom gjelder dette først og fremst familien, skolen og fritidsfellesskap.
Ofte handler det om å være i en m ellomposisjon mellom å være godt integrert på viktige samfunnsarenaer og å være ekskludert eller utstøtt. Dette er ikke en fastlåst tilstand, det er mer snakk om forhandlinger og ambivalente posisjoner.
En av bekymringene for unge som deltar i gjenger er at de faller ut av sam- funnets ulike fellesskap. De antas å ha svak tilknytning til samfunnsinstitusjo- ner som skal sikre nåtidig og fram tidig sam funnsdeltakelse. Dessuten antas det at de kan utvikle avvikende normer og verdigrunnlag som fører m ed seg aktiviteter som skader andre.
Konsekvensene av en slik posisjon kan fortolkes på individnivå. Det kan også settes inn i et videre samfunnsperspektiv. I denne sam menheng kan be- grepet medborgerskap benyttes. Begrepet, som viser til den internasjonale litteraturen om citizenship, rommer både ideer om individuelle rettigheter som alle borgere i et land har, og til de sosiale bånd, identitet og deltakelse som er
nødvendig for å ivareta og videreutvikle et samfunnsfellesskap (se f.eks.
Brochmann 2002).
Den nordiske velferdsstaten gir særlige betingelser for de unges medbor- gerskap, ved at den bl.a. skal sikre lik tilgang til sentrale oppvekstinstitusjo- ner, og m otvirke at barn og unge falle r utenfor fellesskap. I dette ligger et tydelig samfunnsmandat for statlig engasjem ent og ansvar for barn og unge.
Og som Carlsson og Decker (2005) påpeker i sin sam menligning m ellom gjengforebyggende arbeid i USA og Sk andinavia (se kapittel 5) reduserer velferdsordninger sjansene for at unge m arginaliseres og legger et grunnlag for at de kan reintegreres i samfunnet om de dropper ut.
Når marginaliserte ungdomsgrupper diskuteres, slik gjengforskningen gjør, er det vesentlig å definere hva slags ungdom sgrupper som er under press til ulike tider, og hvorfor. Gjengforskning har i løpet av de siste tiårene endret fokus fra hovedsaklig gjenger beståe nde av unge m ed høy reekstreme hold- ninger til gjenger hvor deltakerne har et nisk minoritetsbakgrunn. Dette gjen- speiler endringene som har skjedd med økt globalisering, hvor andel innvand- rere er ett av flere synlige aspekter ved den økte flyten av penger, gjenstander, personer og ideer over landegrenser. Både høyreekstreme grupper og gjenger forbundet med innvandrerungdom knytter an til nye samfunnsbetingelser, og antyder samtidig ulike faser i tilpasning til disse endringene.
I nyere forskningslitteratur om samfunn med økt verdimangfold har begre- pet sosial tilhørighet (social cohesion) fått en m er framtredende plass i analy - sene (Cheong m.fl. 2007). Begrepet betegner en tilstand der det eksisterer felles verdier og mål i et sam funn, en følelse av tilhørighet og sam hold mel- lom m ennesker m ed forskjellige bakgrunner. Sosial og etnisk segregering, både mellom majoritet og minoritet, og mellom ulike minoriteter, står i kont- rast til et m edborgerskap basert på felles verdier, rettigheter og plikter som alle godtar og respekterer.
For å sikre sosial tilhørighet kan forskning på sosiale nettverk være ny ttig (se f.eks. Putnam 2007). Sosiale nettverk kan øke individers tilgang til ressur- ser som kan hjelpe dem i å innta en aktiv sam funnsrolle og til å ha tillit til samfunnsinstitusjoner og å slutte opp om fellesverdier. To begreper som bru- kes i forhold til sosiale nettverk og deltakelse i sosiale fellesskap er bonding, som innebærer å knytte bånd innen et fellesskap, og bridging, som viser til det å knytte bånd på tvers av ulike sosiale fellesskap og skillelinjer. Bonding og sosialt nettverk foregår på ulike nivå og innenfor ulike sosiale fellesskap. Dis- se begrepene beskriver integrering i fellesskap og gruppeprosesser på m ikro- nivå, og er også aktuelle i forhold til å beskrive ungdomsgjenger.
Medborgerskap, sosiale nettverk og marginalisering er begreper som kan være nyttig for å analysere dannelsen av trøblete grupperinger og gategjenger.
Dette vil plassere tem aet innen et videre perspektiv enn det som kjennetegner denne forskningen.
Å forske på ungdomsgjenger
Kunnskapstilfanget kan røft deles inn i tre forskningstradisjoner. Det ene forskningsfeltet har lenge vært dom inert av amerikanske studier, men hvor et europeisk forskernettverk Eurogang har bidratt det siste tiåret til å synliggjøre særtrekk, utbredelse og fortolkning av gjengfenom enet i Europa. Denne forskningstradisjonen har sett gjenger som et samfunnsproblem med forebyg- ging for øy e. Dette forskningsfeltet har lenge vært preget av krim inologer, men hvor også sosiologer og antropologer har deltatt og bidratt til å plassere gategjenger inn i videre sam funnskontekster. Forskningsfeltet beny tter både kvantitativ og kvalitativ m etode. Det andre forskningsfeltet, som har vært lite dominerende i nordisk forskning de siste årene, m en som internasjonalt er et stort forskningsfelt, er psy kologisk orientert forskning på gjengdeltakelse. Vi omtaler dette i den grad vi har kom met over relevant nordisk litteratur. Det tredje forskningsfeltet er forankr et i ungdom s- og m igrasjonsforskning og kulturstudier, med en bredere tem atisk og teoretisk tilnærm ing. Denne littera- turen kjennetegnes av etnografiske studi er av gateliv og de unges sam mensat- te beskrivelser av sin deltakelse i- og tilkny tning til gjenger, hvor dette er plassert innenfor en sosial og kulturell kontekst. De tre tilnærm ingene gjen- speiler forskjellige innramminger av gjengfenomenet og perspektiver på ung- dom med tilhold på gaten. I de senere årene har im idlertid den kriminologiske forskningstradisjonen og den m er etnografisk beskrivende ungdom s- og mig- rasjonsforskningen nærmet seg hverandre, og gjenspeiler også generelle end- ringer i teori og forskningsinteresser i nnenfor den m er tradisjonelle gjeng- forskningen.
Vanskelig tilgjengelig felt
Ungdomsgjenger kan være et vanskelig tilgjengelig forskningsfelt. Dette gjel- der både datagrunnlag som er basert på kvantitativt og kvalitativ metode.
Flere kvantitative studier legger til grunn krim inalstatistikk (se for eksem- pel Balvig 1999, Sarnecki 2001, SaLTo 2008). Disse registrene inneholder begrenset type data. Flere nordiske forskningsprosjekter utvider dette materia- let ved å sam kjøre opply sninger fra registre og politiets etterforsk- ning/rettssaker for å få innsikt i hvem som er m ed i gjenger, hvor de blir re- kruttert og hvordan m iljøene henger sam men (Sarnecki 2001, Rigspolitiet 2009).
Det meste av norsk, og for så vidt også internasjonal forskning på gjenger er basert på kvalitativ metode i form av intervjuer og feltarbeid. Særlig Fang- en (1995) og Moshuus (2004) har diskutert de forskningsm etodiske utford- ringene ved studier av gjenger. Det kan være vanskelig å skaffe tilgang til miljøet, og det tar tid å få innpass. Andre utfordringer er hvilken hensikt slike prosjekter har, hva slags forskningsposis jon forskeren inntar i et studie som
med sannsynlighet også vil inkludere kr iminalitet, og hvem sine stem mer og vurderinger som kom mer fram . Hvordan forskeren plasserer seg i feltet får betydning for hvilken måte fenomenet ram mes inn, og hva slags teoretiske tilnærming som synes anvendelig i analy sen av organisasjon, prosess og kon- tekst.
Et av poengene til Moshuus (2004) er at intervjuer hvor man stiller direkte spørsmål om gjengvirksomheten ikke egner seg overfor gjengdeltakere. Han viser til at flere av de norske studiene av gjenger baserer seg nettopp på åpne intervjuer (se for eksem pel Larsen 1992, Næss 1998, 2000 og Varang 2000), og mener at forskerne møter problemet med å få tilgang til den ungdomsvirke- ligheten som de forsøker å beskrive fordi intervjuformen får informantene til å bruke de kodene de har lært seg for å kom munisere m ed hjelpeapparatet.
Moshuus mener samtaler med utgangspunkt i de unges egne erfaringsunivers, som for eksem pel å sam tale om gangsta-rap, har et større potensial for å få innsikt og viktig informasjon om deres livssituasjon og vurderinger.
Moshuus påpeker at forskningen i m ange av de sam funnsforhold vi stude- rer, er leverandør av term inologien som de vi studerer bruker om seg selv.
Dette gjelder derim ot ikke gjengvirkeligheten. De unge gjengdeltakerne bru- ker ikke våre fagdefinisjoner for sitt i nnhold, de leser ikke sosiologi, skriver Moshuus. Dette, argumenterer han, har ført til en form for akademisk vakuum på området, da det vi leter etter ikke finnes, og det vi finner ikke er det vi leter etter.
Hvordan avgrense og forstå gjengfenomet?
Et kjennetegn ved gjengf orskning er en vedvarende diskusjon om hvordan fenomenet skal avgrenses og defineres, noe vi kom mer tilbake til i kapittel 2.
Viktige spørsmål til den foreliggende litteraturen på forskningsfeltet er derfor:
- Hvordan skiller forskningslitteraturen m ellom ulike ty per ungdom s- fellesskap som lokale ungdom sgrupperinger, trøblete m iljøer, gate- gjenger, andre typer gjenger og organisert krim inalitet? Hva er sam - menhengene og distinksjonene mellom dem?
- På hvilke måter er det relevant å kjønne forskningsfeltet?
- I hvilken grad trekkes videre samfunnskontekster og forklaringer inn i studier om gjenger? Hvordan knytter litteraturen an til teorier om so- siale nettverk, legitim itet til sam funnsinstitusjoner og tilslutning til kjerneverdier?
- Hva bety r de teoretiske og empiriske avgrensninger for kunnskaps- produksjonen, og for de involverte, myndigheter, politikkutforming?
- Hva bety r den innram mingen forskningen gjør for forebyggende ar- beid og tiltak?
Vår begrepsbruk - ungdomsgjenger
Når vi i denne rapporten har valgt å bruke begrepet ungdomsgjenger er dette ut fra flere overveielser:
- Det viser til at vi avgrenser oss til studier hovedsaklig om ungdom, noe som er særlig aktuelt når vi skal vise til kunnskap om forebyg- ging og intervenering.
- Ungdomsgjenger er et folkelig begrep, men er ikke et etablert begrep i norsk gjengforskning. Vi plasserer oss derfor ikke innenfor en spesiell forskningstradisjon.
- Ungdomsgjenger kan romme den doble forståelsen av gjengbegrepet som vi har på norsk – at gjeng viser både til et positivt fellesskap og til det mer problematiske gjengfenomenet.
2
Gjengforskning – et overblikk
I dette kapittelet ønsker vi å gi et ove rordnet blikk på generelle tendenser i gjengforskningen. Den am erikanske forskningen har vært dominerende og vi gir en kort introduksjon til denne før vi presenterer nyere forskning på gjenger i Europa. Vi gir en kort oversikt over sentrale studier i andre skandinaviske land før vi ser m er detaljert på gjengforskning i Norge. Da litteraturen vi pre- senterer i dette kapittelet utgjør basisen for hele rapporten går vi her i m indre grad inn på selve empirien, men peker på noen hovedtendenser i forskningen og plasserer de ulike tilnærmingene i forhold til hverandre.
Debatten om hvordan gjenge r bør defineres er aktuell da det fortsatt er uenighet rundt dette blant forskere og i praksisfeltet. Vi gir en oversikt over hovedtrekk ved de ulike definisjonene og viser hvordan disse kny tter seg til beskrivelser av ulike typer gjenger, samt diskusjoner rundt forskjellige former for struktur innad i de ulike gje ngene. Vi oppsum merer også hvordan norske forskere har brukt gjengbegrepet i sine studier.
Bruken av de ulike definisjonene av gjenger har ulike konsekvenser. Vi diskuterer kort noen hovedtrekk her, før vi avslutter kapittelet m ed å skrive om om fanget av gjenger i Norge. De t finnes ingen klare tall over dette, og dette spørsmålet henger også tett sam men med hvordan m an definerer gjeng.
Vi presenterer kort to større norske studier om ungdom, som gir noen indika- sjoner hvis vi tar utgangspunkt i en nyere norsk definisjon av gjenger.
Internasjonal gjengforskning
Amerikansk gjengforskning
Den amerikansk forskning har dom inert forskningsfeltet gjennom hele det forrige århundret. De tidligste am erikanske studiene av gjengfenom enet har ikke bare lagt grunnlaget for, men viser også en del fellestrekk m ed, den litte- raturen som vi vil kalle den ny ere alternative forskningstradisjonen. De am e- rikanske studiene har også gitt viktige innspill til forebyggende tiltak.
Gjengforskning går tilbake til 1920-tallet i USA hvor forskere innen Chicago- skolen gjorde storbyen, ghettoen og ungdomskriminalitet til forskningstemaer.
Studier som Parks The City (1915), Wirths The Ghetto (1928) og Shaw og McKeys The Delinquent Arena (1929) var i likhet m ed Thrasher’s The Gang (1927) empiriske studier av urbane fenom ener. Marginalisering, uformell or- ganisering og vold ble definert som essensielle trekk ved gjenger av Thrasher.
Han understreker imidlertid at «en gjeng er en mangesidig manifestasjon: ikke to gjenger er like, noen er bra, andre er dårlige, og alle bør studeres ut fra sine meritter» (1927:5, vår oversettelse).
Chicago-skolen har inspirert m ange studier både om gjengfenomenet bl.a.
Whyte’s klassiker Street corner society (1943) og ungdomskultur som f.eks.
Willies Common Culture (1990).
I USA ble gjengforskning etter hvert knyttet nært opp til nasjonal gjengpo- litikk og forebygging, og kriminologi avløste sosiologi som dominerende fag- felt. Den am erikanske litteraturen om gjengkriminalitet er om fattende, der ungdomskriminalitet (delinquency) fremstår som det mest fremtredende pers- pektivet (Harris 1988). Klein (1995) oppsum merer i boka The American Street Gang gjengforskning siden 1950-tallet. Dagens viktigste teorier om gategjenger by gger på studier av ga tegjenger på 1960- og 70 tallet i ameri- kanske storbyer. I de amerikanske studiene framkommer fellestrekk som le- derskap og hierarkisk oppby gging, territoriell forankring, at de består av flere generasjoner og er selvgenererende over tid. Kjennetegn ved det am erikanske samfunn som f.eks. ghettoer har også dominert teoriutviklingen (Weitekamp 2001).
I det senere tid er det reist kritikk m ot amerikansk gjengforskning (Klein 1995, 2001). Maxson (2001) oppsum merer denne i tre punkter: For det første har den am erikanske gjengforskni ngen vært kjennetegnet av en atomistisk framstilling av gjengfenom enet, der kunnskapsproduksjonen har vært basert på enkeltstudier uten at forskningsfeltet har klart å ivareta en helhetlig tilnær- ming verken teoretisk eller m etodisk. Maxson anbefaler økt kom parasjon der gjengene også sammenlignes med andre form er for ungdom sgrupper. Den andre innvendingen er manglende konsensus om hvordan gjengbegrepet skal defineres. En tredje kritisk innvending er at forskningen har vært styrt av hen- syn til forebygging og politikkutforming, noe som har begrenset teoriutvik- lingen.
Hagedorn (2006, 2007, 2008) er en av de ny e stem mene i am erikansk gjengforskning som stiller seg kritisk til den tradisjonelle krim inologiske til- nærmingen. Han har en bredere teoretisk tilnærming og setter de krim inelle ungdomsgjengene i sam menheng m ed økt gl obalisering, som har forsterket bl.a. storbyvekst, sosial ekskludering, svart økonom i og felles ungdomskultu- relle referanserammer.
Eurogang
Forskningen på gjenger i Europa er av nyere dato enn den am erikanske. På slutten av 1990 tallet ble det dannet et europeisk forskningsprogram og fors- kernettverk kalt Eurogang. Ett av utgangspunktene var det som forskerne kalte The Eurogang Paradox: at myndighetene i ulike europeiske land benek- tet forekom sten av gategjenger fordi de ikke fant grupperinger som lignet mønsteret beskrevet for am erikanske gj enger (Klein 2001). Flere land, bl.a.
Storbritannia, har vært forsiktige m ed å bruke begrepet gjeng fordi de m ener dette kan stem ple grupperinger og forsterke en negativ utvikling. Formålet med Eurogang-nettverket var å bidra til teori- og begrepsutvikling ved hjelp av en bred komparativ tilnærming til studier både innenfor Europa og mellom amerikanske og europeiske studier. Forskernettverket har publisert flere artik- kelsamlinger som har bidratt vesentlig til kunnskapsgrunnlaget om gjengfe- nomenet. De tre hovedpublikasjonene er:
- The Eurogang paradox: Street Gangs and Youth Groups in the US and Europe fra 2001, redigert av Klein, Kerner, Maxson og Weitekamp.
- European Street gangs and Troublesome Youth Groups fra 2005, redi- gert av Decker og Weerman.
- Street gangs, Migration and Ethnicity fra 2008 redigert av Gemert, Pe- terson og Lien.
Gjennom Eurogang-programmet dokumenterer forskerne en større variasjon i gjenger i Europa enn det som har ko mmet fram innenfor den am erikanske gjengforskningen. Eurogang-forskerne viser at ikke alle de europeiske gjeng- ene ligner på de am erikanske, og de argumenterer for at det ikke er et så klart skille mellom det de kaller gategje nger og andre ungdom sgrupperinger. I Eu- ropa er det de russiske gjengene som har flest fellestrekk med den amerikans- ke urbane gjengstrukturen, selv om gjengene også har særtrekk f.eks. ved at de også finnes på landsbygda (Salagaev og Shashkin 2005). Salagaev (2001) rapporterer om velorganiserte gjenger som driver utpressing av forretnings- drivende, og som selv investerer i lovlig forretningsvirksomhet. Disse gruppe- ringene kan bedre beskrives som en organisert krim inell gruppe enn som en gategjeng.
Studier fra blant annet Nederland (Gruter og Versteegh 2001, van Gem ert 2001) er eksem pler på forskning som viser at gategjenger i Europa ofte er mindre territorielle, har en løsere organisering, er mer midlertidige og i mind- re grad bevæpnet enn de am erikanske. Også studier fra Ty skland og Storbri- tannia som beskriver ungdom sgjenger, bl.a. fra Manchester, London, Frank- furt og Brem en, ty der på dette. De eur opeiske gjengene er im idlertid også involvert i vold og kriminalitet, og de har ofte utviklet en «gangsta» stil inspi- rert av am erikansk gjengkultur (W eitekamp 2001, Huizinga og Schum ann 2001, Tertilt 2001, Mares 2001, se også Alexander 2000).
Forskerne fra Eurogang program met beskriver kj ennetegn ved gategjengfe- nomenet i Europa bl.a. ved at
- de er unge som er sosialt ekskludert og m ed blokkerte muligheter for utdanning og jobb
- de finnes i depriverte nabolag
- de består ofte av minoriteter og immigranter - de består hovedsakelig av menn
- de er delaktige i mange typer av kriminalitet
- gjengene er stabile og kan eksistere over lengre perioder
Flere studier tar for seg m igrantungdoms deltakelse i gjenger (se Gem ert, Pe- terson og Lien 2008). Flere studier analyser hvordan stigmatiserte ungdommer som opplever stengte muligheter innenfor rammen av konvensjonelle samfunn benytter seg av vold og krim inalitet for å oppnå status, anerkjennelse og øko- nomisk vinning.
Eurogang-forskningen konsentrerer seg om gategjenger, og inkluderer unntaksvis andre ty per gjenger. Det finnes lite forskning på høy reekstremis- tiske gjenger fra de siste årene. Dette står i kontrast til utbredelsen av slike gjenger på 1980 og 1990- tallet og til gjengforskningen fra særlig Nord- Europa i denne perioden (se f.eks. Pehr os (2005) studie fra Finland, Fangens (1999) og Bjørgo og Carlssons (1999) studier fra Norge, Løøws (2001) svenske studie og Willem s (1993) studie fra Ty skland, se også Hebdidges (1979) studie om skinheads i Storbritannia). Et unntak er en studie fra Russ- land i Eurogangs siste volum , som beskriver ungdomsmiljøer med fellestrekk med europeiske rasistiske skinheads grupper. Studien intervjuer eksperter og deltakere og analy serer strukturelle, kulturelle og politiske forhold som bidro til deltakelse i gjenger på 1980 og tidlig 1990 - tallet (Shashkin 2008, se også Salagaev 2001 og Salagaev og Sashkin 2005).
Alexander representerer forskning i nnenfor et migrasjons- og m inoritets- perspektiv, og står utenfor Eurogang-nettverket. Hennes hovedanliggende i The Asian gang (2000) er å få anerkjennelse for kom pleksiteten i hvordan identiteter leves ut, og hvor m edias representasjon av minoriteter og nabolag i altfor stor grad er overforenklende.
De nordiske land
I Danmark har temaet bander vært høyt oppe i mediebildet og på den politiske dagsordenen den senere tid. Siden augus t 2008 har det vært flere skyteepiso- der og tre drap som følge av konfrontasjoner mellom såkalte invandrerbander
og rockergrupper1, særlig i København. Konflikte ne handler om territorier, om kriminelle markeder for salg av narkotika og interne oppgjør. Rikspolitiet har utarbeidet en statusrapport om kriminalitet begått av rockere og bander i 2008, hvor de antar at det finnes 80 bander med 944 tilkny ttede personer (Rikspolitiet 2009). Det foreligger begrenset dansk forskning på bander, like- vel gir forskningen en de l viktig bakgrunnskunnskap2. En som har bidratt til kunnskapsgrunnlaget er Hviid m ed sin dr.gradsavhandling: No Life – om ga- delivsstil, territorialitet og maskulinitet blandt unge mænd i et forstadskvarter (Hviid 2007). Det finnes også litteratur som er basert på erfaringer fra praksis- feltet av personer som har stått tett på det forebyggende ungdomsarbeidet:
- Straarup Søndergaards (1998) bok Den hårde kerne – om bander og krimi- nelle grupper av unge bygger på intervjuer m ed politiet, sosialarbeidere, inn- vandrerpolitikere og unge, og gir et sam mensatt bilde av situasjonen i en del problemområder.
- Lihmes (2002) bok Det kulørte akvarium. Artikler om unge, kriminalitet og bander. Lihme kombinerer avisartikler, intervjuer og lengre tekster basert på sin interesse for hvordan «de socialt marginaliserede unges sociale nødværge i forskjellige form er for gruppedannelser og subkulturer » fram stilles i den danske offentlighet.
- Røgilds (2004) bok De udsatte. Bander, kulturmøder og socialpædagogikk.
Også denne framstillingen har en hybrid form, men gir innsikt og introduserer aktuelle diskusjoner. Som de andre to er også denne rettet mot praksisfeltet og et allment publikum.
I Sverige har gjenger blitt definert snevert. Det har ført til begrenset forsk- ningsvirksomhet på fenomenet. Av forskningen som foreligger kan nevnes:
- Sarneckis (2001) studie Delinquent Networks. Youth Co-offending in Stock- holm, som er en kvantitativ studie fra by deler i Stockholm basert på register- data og nettverksteori.
- Løøws (2001) studie Nazismen i Sverige 1980-1999: Den rasistiska under- groundrörelsen: Musiken, Mytarna, Ritarn.
- Petterssons (2002) avhandling Tre aspekter på brottsliga nätverk. Suppor- terbråk, etnicitet og genus er et eksempel på forskning der kriminelle nettverk settes inn i bredere strukturelle fortolkningsrammer.
- Björks (2006) studie Ordningsmakten i stadens periferi. En studie av poli- siära gänginsatser i Göteborg, 2004-2005 og Bjørks(2008) analyse av politi- ets arbeid rettet mot gjenger, hvor utfordringen er å få anmeldelser og vitneut- sagn fra miljøer som gjengmedlemmer rekrutteres fra. Fram stillingen temati- serer således forholdet mellom gruppeprosess og etnisitet.
———————
1. Rockere viser i dansk sammenheng til deltakere i det danske motorsykkelmiljøet.
2. www.vitenskap.dk 19/3 2009.
Vi har funnet få studier fra Finland fra den senere tid. Aktuell litteratur er inn- lendingskapitlet i en antologi om maskulinitet og vold: Suurpää og Hoikkala (red.) (2005) Masculinities and Violence in Youth Cultures. En studie av Per- ho om et høyreekstremistisk miljø i en m indre by i Finland: The construction of Girls and Boys’ positions in a racist youth milieu presenteres også i antolo- gien.
Gjenger som verdensomspennende fenomen
Hagedorn (2007, 2008) har de senere år publisert forskning hvor han viser til at fremveksten av gjenger vokser i omfang og brer seg til nye deler av verden.
Komparativ forskning får fram hvordan de t er likhetstrekk blant gjenger i Norge og f.eks. Mumbai eller Sør-Afri ka. Hagedorn forklarer dette m ed økt globalisering og økende forskjeller m ellom fattige og rike, der gjenger kobles særlig til frem medgjorte grupper av unge menn. Han trekker også paralleller til andre gruppebevegelser. Hagedorn understreker at når sam me fenom en dukker opp i forskjellige verdensdeler og sosiale kontekster, setter dette ekstra krav til forskning for å utvikle gode teorier for å tolke likhetstrekk og forskjel- ler. Ett bidrag til det komparative blikket på gjenger er en studie av en bolivi- ansk ungdom sgjeng (Nordvik 2007) som spesielt diskuterer ulike kjønnede identitetskonstruksjoner innad i gjengen.
Forskning på gjenger i Norge
Forskning på gjenger i Norge er dom inert av relativt få forskere som har stu- dert fenomenet over lengre tid. De norske gjengforskerne har bakgrunn i fag- feltene kriminologi, sosiologi, antropologi, psykologi og m edievitenskap, og hovedvekten har vært på kvalitative studier. Norsk gjengforskning er av nyere dato, noe som kan forstås på bakgrunn av at krim inelle gjenger, både høy - reekstreme og såkalte «innvandrergjenge r», først ble satt på den politiske dagsordenen på 1980-tallet. Ungdomsgjenger var imidlertid et kjent fenom en også tidligere, jf. Telstes (2004) beskri velse av Frognerbanden på 1950-tallet.
Hauges Gjengkriminalitet og ungdomskulturer fra 1968 er et tidlig bidrag om gjenger i Norge.
Inntil 2000 var det en overvekt av studier av høyreekstreme gjenger og såkalte rockere/MC gjenger (se f.eks. Larsen 1992, Bjørgo og Carlsson 1999, Carlsson og Lippe 1999, Bjørgo, Ca rlsson og Haaland 2001, Bjørnebekk 1999, Fangen 1995). Senere års studier ha r særlig fokusert på gjenger hvor deltakerne har etnisk minoritetsbakgrunn (Haaland og Lien 1998, Næss 1998, Lien 2001, 2003, 2004, 2008, Varang 2000, 2009, Azarirad 2007, se også Larsen 1992 og Halvorsen 1998). Flere rapporter om ungdomskriminalitet og
gjenger er i de siste årene skrevet i tilkny tning til intervensjonsprosjekter (se f.eks. Carlsson og Haaland 2004, Carlsson 2005, 2006, Lien 2004, Egge, Bar- land, Ruud og Haaland 2008, Egge m.fl. 2008).
I tillegg til disse gjengstudiene belyses trøblete ungdom smiljøer i forsk- ningsarbeidene til Andersson (2000, 2006), Moshuus (2004, 2009), Sandberg (2005) og Sandberg og Pedersen (2006). Disse er ikke skrevet med uteluk- kende fokus på gjenger, m en gir innsikt i sosiale fellesskap og konfliktlinjer mellom ungdomsgrupperinger innenfor en gatekontekst. Studien Gatekapital (Sandberg og Pedersen 2006) f.eks. handler om sosialisering i by rommet til vold, ran og rusmisbruk. Boka beskrive r hvordan livet på gata, som i deres studie er geografisk kny ttet til nedre del av Akerselva i Oslo, krever spesielle ferdigheter og kompetanse. Status relateres også til gangstakultur og mer ge- nerelle ungdomskulturelle uttrykksformer.
Mens de fleste gjengstudiene gir inngående beskrivelser av gateliv, gjeng- kultur og m askulinitetsformer, finnes det få studier av jenters deltakelse i gjenger og jentegjenger (m en se f.ek s. Flekkøy 2000, Natland 2003, Bjørgo og Carlsson 1999 og Andersson 2000).
Næss, Lien, Azarirad og Andersson b eskriver alle gategjenger i Oslo i overlappende miljøer og tidsepoker, m en med til dels ulike teoretiske tilnær- minger. De fleste studiene beskriver situasjonen i større byer. Det finnes imid- lertid en studie som har beskrevet hvordan ungdom i en norsk bygd sosialise- res inn i miljøer hvor lovbrudd, rus og vold er godtatt og norm alt, og at denne sosialiseringen ikke skiller seg vesentlig fra hvordan dette foregår i byene (Dyrøy 2001).
Gjengbegrepet – ulike definisjoner
En av de store diskusjonene innen forskning som berører gjenger er hvordan gjengbegrepet skal defineres, og i forle ngelsen av det, hva som er forholdet mellom gruppefellesskap og gjengdannelser. Begrepet gjeng har blitt definert deskriptivt, gjennom særlige kjennetegn ved gruppen. Siden fenomenet utarter seg forskjellig i ulike historiske, geografiske og sosiale kontekster har begre- pet blitt kritisert og redefinert. Uenighe ten om gjengbetegnelsen gjenspeiler dermed forskjellige lokalsamfunn, ulike typer gjenger, ideologiske forskjeller og teoretiske tilnærminger.
De senere årene har flere problem atisert de ’klassiske’ definisjonene av gjeng. Grovt sett kan denne kritikken pl asseres inn i to retninger: de som ar- gumenterer for en gjengdefinisjon med få, men grunnleggende kjennetegn, og de som ønsker en bred tilnærming til trøblete ungdom sgrupper som kan ink- ludere ulike prosessuelle og kontekstuelle dimensjoner.
Gjengdefinisjoner – konkrete karakteristikker
De amerikanske definisjonene av gje ngfenomenet vektlegger detaljerte orga- nisatoriske karakteristikker ved gjengen, som at den har en indre kjerne, hie- rarkisk struktur, varer over flere generasjoner, og at den har en territoriell til- knytning. Nyere definisjoner har prøvd å identifisere den særegne dy namik- ken ved gjengene som skiller dem fra a ndre typer grupperinger: at gjengene utvikler en gruppeidentitet som de uttrykker gjennom forskjellige symboler og eventuelt navn, at de har tilknytning til gata og at de driver med kriminalitet. I tråd med dette definerer Decker og Van Winkle (1996:31) gjeng som en al- dersavgrenset kameratgruppe som holder sammen over en viss tid, driver med kriminelle aktiviteter, og har et elle r annet sy mbolsk uttrykk for gruppetilhø- righet (navn, sy mboler, klesstil etc). Deres definisjon ligner den definisjonen som forskerne i Eurogang programmet har blitt enige om , og som de benev- ner «gategjenger» (street gangs):
Any durable, street-oriented youth group whose involvement in illegal activity is part of their group identity (2008:5).
Viktige stikkord i Eurogangs definisjon er at gategjengen har en viss varighet, at den manifesterer seg i offentlige rom, består av ungdom, at de utfører ulov- lige handlinger, og at de har en felles gruppeidentitet.
Hagedorn (2008) påpeker at hvor Th rasher knyttet gjenger til et ungdom s- fenomen, er det godt dokum entert at m ange gjenger består av eldre medlem- mer. Flere av disse gjengene blir også institusjonalisert, noe som f.eks. Euro- gangdefinisjonen og Decker og Van Winkle ikke definerer inn som et vesent- lig aspekt.
Vektlegging av vold og kriminalitet
De fleste forskere reserverer gjengbegr epet for grupper som har en voldelig og / eller krim inell atferd som del av sin aktivitet. Et viktig skille mellom ga- tegjenger og vanlige ungdom sgrupperinger er da gategjengm edlemmenes holdninger til - og involvering i, lovbr udd og krim inalitet. Klein (1995) po- engterer at kriminalitet er ikke m ålet, m en resultat av gjengens virksom het.
Han har med bakgrunn i sine amerikanske studier identifisert tre «tippepunk- ter» som fører til at en ungdom sgruppe går over til å bli et tettere fellesskap med en særlig ty pe lojalitetsbånd til hve randre; For det første at gruppen får en voldelig eller krim inell orientering, selv om denne bare utgjør en liten del av deres tidsbruk og aktivitet. Dette fører for det andre til at de betrakter seg i større grad som en gjeng som står i m otsetning til andre, som oftest andre gjenger. Og for det tredje, at gjengens selvbilde formes av de reaksjonene den får fra lokalsamfunnet på sin problematiske atferd.
Lien (2005) vektlegger de krim inelle handlingenes avgjørende rolle, fordi de representerer grenseoverskridende erfaringer som preger deltakernes psykolo- gi og bidrar til å skape sterke lojalitetsbånd innad i gruppen. Også Næss (1999) understreker hvordan voldshandli nger har en egen rasjonalitet og m e- get stor symbolverdi.
Når vold og krim inalitet er sentrale kjennetegn ved gje nger har enkelte forskere funnet det nødvendig å skille mellom gjengrelaterte og gjengmoti- verte handlinger (se f.eks. Decker og Van Winkle 1996). Om et medlem gjør en kriminell handling, har ikke dette nødvendigvis noe m ed gjengen å gjøre, og da er handlingen gjengrelatert. Gjengmotivert vold er derimot direkte knyt- tet til gjengaktiviteter, som oppgjør mellom gjenger osv. Denne distinksjonen om hva slags plass og form ål vold og krim inalitet har, får bety dning når en skal vurdere problem ets omfang og eventuelle tiltak (se Bjørgo og Carlsson 1999).
En bred tilnærming til gjeng som fenomen
En innvending mot å definere en protogjeng ut fra visse karakteristikker er at dette avgrenser oppm erksomheten m ot vi sse ty per gjenger. Short (2006) er blant dem som har påpekt at en stram innramming av fenomenet kan føre til at studiene ikke får fram dynamikken i de sosiale fellesskapene. Han etterly ser perspektiver som får fram gruppeprosesser og relevate sosiale kontekster for studiene, slik de tidligste studiene inspirert av Chicagoskolen var kjent for.
Short (1996) foreslår en alternativ definisjon som beskriver gjeng som:
en gruppe hvor m edlemmene møtes relativt regelmessig over t id på basi s av gruppedefinerte kriterier for m edlemskap og en gruppebest emt organisasjons- struktur, vanligvis (m en ikke nødvendigvis) ba sert på en viss territorialitet (Short 1996:xviii, vår oversettelse).
Den sentrale forskjellen her er at i denne definisjonen inngår ikke vold og kriminalitet som nødvendig kriterium.
En mer dynamisk tilnærming kan i større grad rette oppmerksomheten mot mer flytende og midlertidige former for gjengdannelse før de utvikler seg mot en fast organisasjon. Med dette inkl uderes gråsoner og grenseflater opp m ot ungdomsgrupperinger mer allment. Samtidig vil det m ed en vid definisjon være vanskeligere å skille m ellom ulike ty per ungdom sgjenger, og m ellom problematiske versus mer uskyldige grupper.
Hagedorn (2008) tar i likhet m ed Short i bruk en vid definisjon, i det han ser på gjenger som «fremmedgjorte grupper som er sosialiserte på gata eller i fengsler, og ikke i konvensjonelle institusjoner» (2008:31, vår oversettelse).
Her er hovedpoenget at gruppene sosialiseres på gata fordi de ikke er integrert i samfunnet. Hagedorn skiller seg fra de fleste andre gjengforskere ved at han
fremhever likhetstrekk mellom gjenger og andre typer fremmedgjorte grupper, som militante religiøse, etniske og politiske grupper, inkludert terrorister.
I dette landskapet kan det være ny ttig å påpeke skillet m ellom gjeng som observerbart fenomen og gjeng som analytisk begrep. Den analy tiske defini- sjonen av gjeng sammenfaller ikke nødvendigvis med det en gruppe selv defi- nerer seg som.
To norske gjengdefinisjoner
Bjørnebekk (1999) legger til grunn Farrington & Spergels (1990) definisjon og avgrenser en gjeng gjennom flere ka rakteristikker. Personer tilhører en gjeng hvis:
a) de oppfattes som en spesiell gruppe av miljøet de hører til i b) de oppfatter seg selv som medlem av en særegen gruppe
c) de kommuniserer tilhørighet til gruppa ved at den er gitt et spesifikt navn eller andre ytre kjennetegn på at medlemmene «hører sammen»
d) de har vært involvert i et antall kriminelle eller antisosiale handlinger som utløser negative reaksjoner hos folk i lokalm iljøet og/eller i rettssys- temet
Et nyere forsøk på begrepsavklaring er gjort i regi av en interdepartemental gruppe (Justisdepartementet 2007). De har lagt til grunn en definisjon som sidestiller krim inalitet m ed aggressiv atfe rd og ordensforsty rrelse, i det de definerer en gjeng som:
En gruppe (ofte aldersavgrenset) som holder sammen over tid, og som utøver straffbare handlinger og/eller ordensforstyrrelser og aggressi v atferd i det of- fentlige rom. Gjengen har et eller annet symbolsk uttrykk for gruppetilhørighet som fo r ek sempel n avn, sym boler, klesstil, språk osv. (Justisdepartementet 2007:3).
Denne definisjonen er i stor grad sa mmenfallende med Eurogangs definisjon.
Den inkluderer likevel et bredt spekter av gjenger – både de større krim inelle nettverkene og mindre gjenger som ikke nødvendigvis begår kriminalitet, men som kan opptre truende og aggressivt i det offentlige rom.
Ulike typer gjenger og gråsoner
Carlsson (2007) argum enterer for at det i Norge finnes svært få grupperinger som passer til definisjonen av gjenger slik f.eks. Klein eller Eurogang- nettverket definerer disse. Han mener at for å forebygge gjenger er det viktig å
identifisere ulike typer grupperinger, og han skiller m ellom ulike gruppedan- nelser på denne måten:
Betydning 1 En sosial gruppe. Brukes om ulike sosiale fellesskap Betydning 2 Småkriminell gruppe: synlige grupper/miljøer som ruser seg/begår noe kriminalitet
Betydning 3 Større mobiliseringsnettverk: ungdom som mobiliseres i nettverk for å ta et oppgjør: gjengslagsmål
Betydning 4 Hyperkriminelle grupper m ed en identitet: A og B gjengen, Boot boys
Betydning 5 Organiserte grupper med en klar indre struktur, identitet, ritualer og som begår alvorlig kriminalitet: MC gjenger:
Hells Angels, Bandidos
Betydning 6 Organiserte politiske bevegelser og lokale grupper som begår hat-kriminalitet: Nynazistiske grupper, islamistiske grupper Dette gir et utgangspunkt for å skille mellom hva slags typer gjenger vi snak- ker om. Bjørgo, Carlsson og Haaland (2001) reiser en rekke kritiske spørsm ål til gjengbegrepet, og spør om kategoriseringen fører til at analy sen overbeto- ner det statiske i situasjonen, der man mister de mer dynamiske elementene av syne. De m ener det er nødvendig å b eskrive kontekst og dy namikk når det gjelder gjenger: Hvilke prosesser skap er voldelige gjenger? Hvilke prosesser er det som skaper den spesielle form en for « bonding» som finnes i gjenger?
Er disse formene for sosiale bånd spesielle for gjenger? Hvordan transforme- res gjenger fra ett stadium til et anne t, fra vennegruppe til en voldelig gjeng og eventuelt til en m er organisert og profittorientert krim inell gjeng? Hva ka- rakteriserer stedene hvor gjengproblem er oppstår? Dette har betydning for forebyggende virksomhet. De spør videre hvilke føringer valg av merkelapper på hendelsene og aktørene har for arbeidet med forebygging og intervensjon.
Bjørgo, Carlsson og Haaland (2001) snakker om kontinuitet eller gråsoner mellom ulike grupperinger, uten at de bruker disse betegnelsene. Hagedorn (2008) påpeker også at i m otsetning til hva de fleste amerikanske kriminolo- ger hevder, så er ikke gjenger stabile og tydelig definerte enheter. Tvert i mot går mange gjenger igjennom store forandringer, og det er nettopp i denne for- anderligheten at m uligheten for å re dusere vold og å dra noen gjenger inn i sosiale bevegelser ligger.
Et vesentlig moment i analy sen vil være tidsdim ensjon: hvordan gjenger over tid utvikler seg. Og det er snakk om en ungdomsperiode, og vanligvis beskrives denne som en tid for løsrivning og utprøvning. Den går over i en periode for par- og etter hvert familiedannelse, som setter andre ram mer for gateliv.
Forskere har dessuten diskutert konse kvensen av om problematiske gjeng- er oppfattes som et kontinuum eller brudd m ed andre ungdom sgrupperinger
(se f.eks. Klein, Kerner, Maxsom og Weitekamp 2001). Her har forskere inn- tatt to forskjellige posisjoner
1) De problematiske ungdomsgjengene skiller seg ikke vesentlig fra andre ungdomsgrupper, de er bare bedre orga nisert og har større vekt på antiso- siale handlinger. Forebygging bør derfor legge til grunn generell kunnskap om ungdomsgrupper.
2) Det er snakk om kvalitativt forskjellige typer ungdomsgrupper, der for- skjellen er kny ttet til krim inell aktivite t. Å delta i kriminelle handlinger blir et vendepunkt: det fører til at de former en opposisjonskultur m ot de lovlydige og en indre kontroll som binder medlemmene sammen på nye måter.
Et sentralt skille er m ellom organisert kriminalitet som begås av profesjonelle som tjener store penger på organisert handel (narkotika, våpen, m enneske- smugling), og andre ty per gjenger. Den organiserte kriminaliteten baserer seg gjerne på et stort internasjonalt nettverk som har kontakt over tid, har en in- tern arbeidsdeling og er profittm otivert. Den framstår mer forretningsmessig enn gjenger, mens bruk av symboler og språk er vanligvis noe man unngår for ikke å vekke oppsikt (Larsson 2008). Gate gjenger kan befinne seg i gråsonen mot organisert krim inalitet, ved at de tar oppdrag eller er langere og selge mindre kvanta av narkotika, og det kan sirkulere m ye narkotikapenger i disse miljøene. Noen m edlemmer i gategjenger kan være dy pt involvert i narkoti- kahandel og annen alvorlig krim inalitet, mens andre medlemmer ikke trenger å være det. Det kan derm ed også være gråsoner innenfor grupperingene (Klein, Kerner, Maxsom og Weitekamp 2001). Også her vil det være relevant å diskutere om det er snakk om brudd eller kontinuitet mellom gategjenger og organisert kriminalitet. Slike overganger og gråsoner blir imidlertid først me- ningsfulle å beskrive når de kontrasteres av ty delige definisjoner av de ulike kategoriene. Samtidig er det viktig å være kritisk til sam menhengen mellom de analytiske definisjonene som forsøker å ramme inn fenomenet og den em - piriske virkeligheten som trer frem gjennom konkrete aktørers faktiske hand- linger.
Slike overganger og gråsoner blir im idlertid først m eningsfulle å beskrive når de kontrasteres av gode hovedtyper og kategorier. Som vi skal se er forsk- ningslitteraturen rik på nettopp slike gråsoner (se kapittel 3 og 4).
Ulike modeller for gjengstruktur
Definisjonen av gjenger viser til ulik e modeller for gjengstruktur. Mens as- pekter som formell organisering og autoritetshierarki innad i gjengen er utelatt i Eurogangs definisjon, har særlig en de l amerikanske forskere lagt vekt på dette aspektet ved definisjonen av gje nger (se f.eks. Miller 1980). Den m est
brukte modell for å beskrive en gjeng består av en kjerne med flere ytre sirkler som skal illustrere en fast indre gruppe av m edlemmer og mer perifere delta- kere/wannabes (se f.eks. Lien og Haaland 1998).
En beslektet m odell er en avokado, som i tillegg til kjernen og «kjøttet»
også har et skall som understreker den y tre grensen og m arkeringen av felles identitet i kontrast til omverdenen (se f.eks. Carlsson 2007).
Nettverksmodellen viser til større sosial bevegelighet, hvor sam handling med andre grupperinger og flere og ulike nettverk vektlegges. Den svenske kriminologen Sarnecki (2001) argum enterer for at en slik modell kan tilføre studiet av gjenger viktig kunnskap, bl.a . om hvordan de rekrutteres. Han by g- ger på teorier om sosiale nettverk som har tatt i bruk begreper som beskriver både relasjonsmønstre og type relasjoner (se f.eks. Mitchell 1969). Type rela- sjoner viser til implisitte forventninger (slektskap, vennskap, sjebnefel- lesskap), makt (enveis, gjensidig), varighet, intensitet og frekvens. For å be- skrive nettverkets relasjonsm ønster kan dette gjøres ut fra ankerpersonene, altså hvem som utgjør sentrum eller sentrene i nettverket, tilgjengelighet, om kontakter går via m ellomledd eller direkte, antall involvert i nettverket og tetthet og rekkevidde av kontakter (Sarnecki 2001). I sin studie beskriver Sa- recki bl.a. hvordan ungdom sgjenger ofte oppstår ved at barndomsvenner fort- setter sin virksomhet når de blir eldre. De vokser opp sammen, er venner eller i slekt med hverandre og involveres i hverandres gjøremål.
I norsk gjengforskning er det særlig Lien (2005) som har argum entert for nettverksmodellen, og har be nyttet denne i sine studier av A og B gjengene i Oslo. Her har hun beskrevet hvordan bå de slektskapsbaserte nettverk og vennskapsnettverk mobiliseres inn i de kriminelle nettverkene, og at virksom- heten foregår med utgangspunkt i flere kjerner av deltakere som hver opererer med sine overlappende nettverk. Nettver ksmodellens fortrinn er nettopp å få fram hvordan gjengaktiviteter innveves i andre ty per nettverk og gjensidige forpliktelser og lojalitet som ligger i slike relasjoner.
Nettverksm odellen studerer sosial dynamikk på m ikronivå. Sarnecki har gjort dette ved hjelp av registerdata, mens Lien by gger sin analy se på inter- vjuer, feltarbeid og rettssaker. Metodisk kan nettverksanalyser således gjøres både ut fra kvalitative og kvantitative tilnærminger.
Modellene beskriver ulike empiriske former, m en også hva som er fors- kernes teoretiske tilnærming og hva de legger vekt på ved gjengfenom enet.
Modellene gir ulik innsikt, noe som er viktig for forebygging.
Konsekvenser av gjengbegrepet
Mens mange forskere har brukt gje ngbegrepet relativt ukritisk, og m ye av gjengforskningen har reflektert lite rundt metodologiske spørsmål og m ulige konsekvenser av hvordan gjengbegrepet de fineres, har det de senere år kom - met flere kritiske innspill. Det har også kom met fram erfaringer fra Eurogang forskningen når det gjelder å legge et felles begrep til grunn for sam menlig- nende studier av gjenger i Europa, USA og på andre kontinenter. I oppsum - meringen av artikkelsamlingen Street gangs, Migration and Ethnicity (2008) påpeker for eksem pel redaktørene at sel v om den felles definisjonen av gate- gjenger ble lagt til grunn, belyser studiene presentert i boka ulike fenomen.
Begrepsbruk kan bagatellisere eller forsterke gjengfellesskapet Gjengbegrepet har blitt kritisert av Sarnecki (2001), som mener det er større ulemper enn fordeler å bruke begrepet, fordi det stem pler visse grupper, og fryser dem fast i en forståelse av gruppen kny ttet til en negativ dy namikk.
Han mener at nettverk begrepet er et bedre begrep enn gjeng.
Også blant danske forskere har det væ rt skepsis til å bruke begrepet gjeng eller bande som er det danske begrepet (Balvig 1999, Andersen m .fl. 2001, Lihme 2002). Et alternativt begrep wild youth er blitt brukt. Begrepet viser til hvordan sosial m arginalisering henger sammen med personlig karakteristikk og handlemåter, og har blitt kritisert for nettopp denne sammenblandingen og for at det ikke i større grad trekker inn et strukturperspektiv. Sam tidig argu- menteres det for at dette begrepet kan gripe fatt i viktige kjennetegn ved de unges livssituasjon, og at begrepet derm ed kan være ny ttig i et intervensjons- perspektiv (se Carlsson og Decker 2005).
I norsk sammenheng har Carlsson (2007) drøftet konsekvensene av å bru- ke feil merkelapp på ulike gruppefenomen. For eksempel om en gjeng forstått som en småkriminell gruppe brukes på en hy perkriminell gruppe, kan dette bidra til at en ikke ser alvorligheten og ikke klarer å forutsi hvilke konsekven- ser aktiviteten deres kan føre til. Motsatt, om en forholder seg til en sm åkri- minell gruppe som om de var hyperkriminelle, kan dette føre til at gruppa blir ytterligere stigmatisert, noe som også kan gjøre den m er attraktiv fordi status øker. Dette kan bidra til at det blir va nskeligere å få til en rettrett til norm al- samfunnet. Overreaksjon fra politi og sam funn kan gjøre at flere slutter opp om gjengen. På denne m åten kan om verdenens begrepssetting og reaksjoner skape og styrke gjengfellesskap.
Forskning viser at nettopp denne stig matiseringen påvirker unge i deres tilknytning til gjenger. En KRÅD rappor t som oppsummerer fem gjengstudier (KRÅD 2002) peker for eksem pel på at offentlig omtale av gjengdannelsen kan ha betydning for hvilken retning gj engene og kanskje særlig de enkelte medlemmene dreier sin aktivitet i. Anderssons (2000, 2006) studie viser at
ungdommene som var m ed i gjengene, var svært klar over frykten som sam- funnet hadde for dem, og at dette opplevde de som «positivt».
Begrepsbruk som bidrar til å stemple hele grupper
Både populære og akadem iske tilnærminger til gjenger bærer preg av sterke stigma. Den britiske antropologen Alexander knytter dette til etnisitet, masku- linitet og alder/ungdom . I boka The Asian Gang fra 2000 kritiserer hun både media og akadem ikere for å forholde seg til gjenger som en standardisert, stereotyp gruppe, nærm est som en fiksjonsfortelling. Hun m ener at den ut- bredte stereoty pe forestillingen i Engla nd om «den asiatiske gjengen» ty de- liggjør hvordan det britiske samfunnet har begynt å automatisk assosiere unge asiatiske menn fra arbeider- eller unde rklassen som fremmedgjorte og farlige.
Hun mener at ikke bare media, men også akademia er ansvarlig for dette stig- maet som er særlig tett knyttet til negative diskurser om muslimer.
Alexander (2000) skriver at fores tillingen om «gjeng» i Storbritannia er sterkt preget av amerikansk diskurs. Slik sett har ideen om gjeng som en enhet preget av rase og som står for en farlig «Annen» også fått fotfeste i Storbri- tannia. Alexander skriver at i år 2000, på et tidspunkt hvor lite eller ingen forskning har blitt gjort på gjenger i Stor britannia, så blir begrepet brukt ofte og ukritisk i forhold til svarte og asiatiske ungdom sidentiteter, og i økende grad for å betegne enhver gruppe av sv arte eller asiatiske unge m enn. Konse- kvensen av begrepet er både at det na turliggjør og kriminaliserer gruppeiden- titeter, men også at det tjener som et substitutt for en reell analyse.
Hva vi vet om omfanget av gjenger i Norge
Hvordan m an definerer gjeng avgjør hva m an finner ut om omfanget. Det finnes ingen statistikk i Norge over om fanget av gjenger eller kriminalitet utført av gjenger. Bruk av surveyundersøkelser og registerdata som beskriver kriminalitet kan avgrense en kategori gjengangere som utøver hyppig vold og kriminalitet (se f.eks. SaLTo 2008). Denne ram mer inn gruppen, m en kan ikke si hvor mange av disse som inngår i gjenger. Uansett – disse statistikkene viser at gjengfenomenet er begrenset i Norge. Tilsvarende konklusjoner gjøres i de andre nordiske landene (se f.eks. Rigspolitiet 2009).
Ung i Norge og Ung i Oslo
Ung i Norge og Ung i Oslo er surveyundersøkelser gjort av forskningsinstitut- tet NOVA. Ung i Oslo (Øia 2006) hadde 11500 res pondenter i alderen 14-17 år. Undersøkelsen bely ser ulike sider ved livet til ungdom i Oslo: bl.a. skole,
familie, fritid, vennskap, rusm idler og psykisk helse. Undersøkelsen er en oppfølging av Ung i Oslo 1996, og gir dermed gode data for å se på utvikling- en de ti siste årene. Ung i Norge er en tilsvarende landsdekkende undersøkel- se, gjennomført i 1992 og 2002, m ed like stor respondentgruppe, m en der aldersspennet er fra 13-19 år. Undersøke lsene omfatter de som går på skole, og fanger ikke f.eks. de som dropper ut av den videregående skole.
I begge studiene er det viktigste f unnet at det overveldende flertallet av ungdom er veltilpasset når det gjelder fa milie, skole, vennskap og fritid. Det generelle bildet av m oderne ungdom er at de i høy grad slutter opp om sam- funnets bærende verdier og m ålsettinger. Innvandrerungdom skiller seg ikke vesentlig fra annen ungdom på de fleste variablene (Øia 1998, Krange og Øia 2005, Bakken 1998). Det er imidlertid en liten gruppe ungdommer som skiller seg ut i forhold til flere risikofaktorer. Disse, kalt gjengangere, er skilt ut som gruppe på grunnlag av om fang og alvor lighetsgrad når det gjelder vold og kriminalitet (Øia 2003, 2005, 2007). Ung i Oslo 2006 - undersøkelsen finner at det er markante forskjeller mellom gutter og jenter når det gjelder de alvor- lige, klart kriminelle og utagerende handlingene. Fem prosent av guttene had- de gjort innbrudd, mot 0,9 prosent av jentene og tilsvarende forskjeller finnes også når det gjelder variablene slåsskamp med våpen, å true til seg ting/ peng- er og å stjele bil/m otorsykler. Forskjellen mellom majoritetsungdom og ung- dom med innvandrerbakgrunn er ikke st or, selv om unge med innvandrerbak- grunner er i flertall på de m er alvorlige formene for problematferd. Majori- tetsungdom er overrepresentert når det gj elder de m indre alvorlige, kalt «røl- pete», handlingene (Øia 2007:48-51).
Ung i Norge - undersøkelsen finner at over en tiårsperiode (1992-2002) har flertallet blitt m indre «rølpete», m en samtidig er det et lite mindretall, gjen- gangerne, som driver med mer alvorlige former for kriminalitet, og omfang av typen mer alvorlige handlinger har økt. Ung i Oslo-undersøkelsen finner der- imot at endringene går klart i retning av m indre kriminelle og asosiale aktivi- teter i tidsrommet 1996-2006. Dette sy nes å bryte med en langvarig trend der vi har sett økning av problematferd og ungdomskriminalitet (Øia 2007:46). En tolkning her er at gjengaktivitet også er et trendfenomen, og at intervenering i gjengmiljøer viser resultater.
Gjengdeltakelse
En annen studie som bygger på ungdoms selvrapportering er Bjørgo og Haa- lands (2001) studie av vold og gjenger blant ungdomsskoleelever i Skedsmo. I undersøkelsen oppga 5,5 prosent å være m edlem i en gjeng, og en av tre ele- ver sa at de kjente en eller flere som var m ed i en trøblete gjeng. Forskerne identifiserte det å være m ed i en gjeng eller kjenne gjengm edlemmer som en viktig form for sosial kapital (Bjørgo og Haaland 2001:5).
Trendrapport fra SaLTo prosjektet 2008
Trender over krim inalitet utført av /erfart av barn og ungdom opp til og med 23 år er de tre siste årene blitt sam let i en årlig rapport i regi av SaLTo pro- sjektet (se kapittel 5). Trendrapporten legger til grunn kriminalstatistikken for Oslo. I Trendrapporten til SaLTo (2008) er gjengangerproblematikk blitt sær- lig vektlagt. Her kommer det fram at enkelte ungdommer begår mye krimina- litet i løpet av et år og at kriminaliteten de begår fordeler seg på forskjellige lovbruddskategorier. Elleve gutter under 18 år ble registrert for både ran, vold eller narkotika. De ti m est registrerte ungdom mene sto for åtte prosent av all registrert kriminalitet i denne aldersgruppen. Statistikken får fram at mange av gjengangerne begår krim inalitet m ed a ndre personer som også er registrert som gjengangere, dette gjelder særlig for de som er registrert for ran, vold og trusler. Trendrapporten konkluderer m ed at enkelte av disse gjengangerne tilhører kriminelle grupperinger. «Det er grunn til bekymring for at enkelte av disse ungdommene kan utvikle kriminalitetskarrierer og at enkelte miljøer kan utvikle seg i retning av krim inelle gjenger eller at ungdom kan rekrutteres til allerede etablerte gjenger» (2008:65). Trendrapporten er således forsiktig med å definere gjengangere inn i gjengkategorien.
En utbredt oppfatning er at de største krim inalitetsproblemene finnes i de største byene. Jon (2007) har undersøkt ungdoms selvrapportering av krimina- litet i tre by er: Oslo, Skien og Narvik. Hun finner at Skien har en høy ere an- del ungdommer som har inngått i ulike ty per kriminelle aktiviteter, m obbing og gått m ed våpen, enn i de to andre byene. Denne undersøkelsen ny anserer således oppfatningen om at storby ene har de største kriminalitetsproblemene.
For Oslo er det flere kilder som viser at ungdom skriminalitet går ned (Trend- rapport 2006, Øia 2006). En studie fra Danm ark (Balvik 2006) viser at ande- len ungdom som aldri har deltatt i noen form for krim inalitet har økt, m ens den andelen som tradisjonelt har utgjor t «flertallet» som har begått m indre alvorlige tyverier, går ned. I 2005 utgjor de denne ca 50 prosent, m ens den på 1970- tallet utgjorde mellom 70 og 80 prosent. Balvik finner imidlertid at den gruppen som er involvert i mer alvorlig kriminalitet har økt sin aktivitet. Det er dermed snakk om en forsterket polarisering i ungdomsgruppen.
3
Ungdomsgjenger som samfunnsfenomen
I forskningslitteraturen kan man grovt skille m ellom studier som plasserer gjengdeltakelse inn i en vid sam funnssammenheng, bl.a. etter inspirasjon av de tidlige sosiologiske studiene av gj enger (f.eks. Thrasher 1927, Why te 1943), og forskning som avgrenser studiet til å hovedsakelig fokusere på selve gjengdeltakelsen og dynamikken innad i gjengen. Forsøk på å forklare gjeng- fenomenet er imidlertid sentralt i begge forskningstradisjonene. Årsaken til at noen unge blir m ed i gjenger forklares både m ed strukturelle forhold som arbeidsløshet, klassetilhørighet, innvandr ing, nabolag eller annen forklaring på sosial og økonom isk marginalisering, og individuelle forklaringer som fa- miliesituasjon og personlige problem er. Selv om forskere vektlegger disse forholdene ulikt, trekker de fleste på en kombinasjon av strukturelle og indi- viduelle forklaringer.
Fra amerikansk forskning har studier av gategjenger tradisjonelt vært knyt- tet til depriverte om råder som ghettoen og til etnisitet eller det som i ameri- kansk forskning omtales som «rase». Amerikansk forskning har også vektlagt push-faktorer som spiller inn på et barns sårbarhet i forhold til å søke seg inn i gjenger. Eksempel på slike er familieoppløsninger, fysisk mishandling, seksu- elle overgrep, og/eller alvorlig dysfunksjon som for eksempel rusmisbruk eller psykiske problem er hos en av foreld rene (se bl.a. Korem 1997, Thornberry m.fl. 2003).
Wacquant (2007, 2008) argum enterer for at fram stillingen av gjenger i amerikansk forskning hovedsaklig bygger på et ytre blikk som har frosset fast et bilde bl.a. av ghettoen hvor fravær av struktur, mangler og oppløsning er stikkordene, mens organisering av alte rnative institusjoner og livsstrategier i liten grad er blitt belyst.
I sine sam menlignende studier av de am erikanske ghettoene og franske drabantbyer, banlieues, argumenterer Wacquant (2008) for at den sosiale uro og opptøyer som i de siste årene har foregått i de større byene i Frankrike ikke kan tilskrives etnisitet, men den livssituasjon befolkningen i disse drabantby - ene befinner seg i. Han m ener at forståelsen av urban marginalitet i dag, både i USA, Europa og i andre verdensdeler, m å by gge på en analy se av sosial klasse i stedet for etnisitet.
Alexander (2000) finner tilsvarende i sin studie The Asian gang hvordan of- fentligheten, og særlig media, skaper et bilde av gjenger by gget på etnisk opphav og dannelsen av muslimsk identitet. Representasjonen av unge, mann- lige briter m ed asiatisk bakgrunn fokuserer på etnisitet/religiøs tilkny tning, maskulinitet og ungdom, og refererer i tillegg til dem som en problemgruppe plassert på bunnen av den britisk klassestrukturen. Dette fry ser fast en negativ oppfatning av nabolaget og det sosiale fellesskapet de tilhører som setter mer- kelapp på unge menn uavhengig av der es tilknytning til problem atisk atferd eller ikke. Når etnisk tilhørighet kny ttes til problem atferd videreføres også forestillinger om gruppens lave økonom iske status, noe som ikke nødvendig- vis stemmer med virkeligheten, i m iljøer der sosial m obilitet så vel som mar- ginalisering kan forekomme i samme område på samme tid.
Forskningslitteraturen kan vise til at den sosiale bakgrunnen til gjengdelta- kere gjerne blir populære myter som ikke stem mer med virkeligheten. F.eks.
understreker Shashkin (2008) dette i sin analy se av rasistiske skinhead- grupper i Moskva. Hans informanter besto av unge som brukte uttrykksformer knyttet til tradisjonell arbeiderklassekultur, m en som selv hadde m iddel- klassebakgrunn og var i gang m ed univers itetsutdanning. Tilsvarende trekk finnes også i Fangens (1995, 1999) studie av radikale nasjonalistgrupperinger i Norge. De fleste hadde fedre m ed manuelt arbeid eller håndverksy rker i en- mannsforetak, og m edlemmenes egne utdannings- og yrkesaspirasjoner var innefor det samme sjiktet som foreldrene. Som del av gjengfellesskapet konst- ruerte de imidlertid symboler for arbeiderklasseverdier i opposisjon til borger- skapet og særlig venstreradikale intellektuelle. Disse sy mbolene gjenspeilte ikke nødvendigvis den verdif orankringen de praktiserte. Shashkin’s advarsel mot enkle konklusjoner når det gjelder hva slags sosiale forankring de som rekrutteres til gjenger har, synes derfor å ha relevans også i en norsk kontekst.
Gjengfenomenet i Russland knyttes av flere forskere til de store endringe- ne som samfunnet har gått igjennom de siste tiårene. Fra en studie av gjenger i Barcelona (Feixa m.fl. 2008) argumenterer forfatterne for at en slik endrings- fase ikke bare gjelder samfunnet, men også kan være kjennetegn ved persone- nes livssituasjon. Selv om gjengene disse forskerne beskriver fra Barcelona knyttes til sin latinam erikanske bakgrunn, var deltakelsen først og frem st et uttrykk for en tilværelse preget av en overgangsposisjon, på vei til å finne en fastere sosial og økonomisk tilknytning til det spanske sam funnet. Retningen på denne tilpasningen er imidlertid usikker. Studien omfatter to konkurrerende gjenger som begge fikk press på seg - og hjelp til å organisere seg som inte- resseorganisasjoner, og som dermed ga deltakerne nye utgangspunkt for deres videre tilpasningsstrategier.
Norsk forskning på gjengdeltakeres livssituasjon
Ung i Norge-undersøkelsene (1993, 2003) beskriver en kategori unge gjen- gangere som utfører vold og krim inelle handlinger m ed en viss hyppighet.
