• No results found

Bioenergi i den totale energisammenheng i Norge

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2022

Share "Bioenergi i den totale energisammenheng i Norge"

Copied!
2
0
0

Laster.... (Se fulltekst nå)

Fulltekst

(1)

Skogforsk: tlf: 64 94 90 00, www.skogforsk.no; Institutt for naturforvaltning: tlf: 64 94 89 00, www.nlh.no/ina; redaktør: Bjørn R. Langerud

Nr. 10 – 2004

fra skogforskningen Glimt Glimt

Institutt for naturforvaltning

Kyotoprotokollen har satt fart i energidisku- sjonen både globalt og nasjonalt. De tre ressurstyper som hovedsakelig er aktuelle i dag for produksjon av energi i Norge er vann- fall-, fossile- og biomasseressurser. Vannfall og biomasse er såkalte fornybare ressurser som ikke skaper noen problemer i CO2-sam- menheng. Fossile ressurser er dannet gjennom millioner av år. Disse omtales som ikke forny- bare, og de er problematiske i CO2-sammen- heng.

Bioenergi kan brukes både til å produsere elektrisk strøm for drift av elektrisk utstyr, såkalte el-spesifikke formål og til oppvarming av bygninger, såkalte termiske formål. I Norge i dag er det imidlertid vanskelig å få utnyttet energipotensialet i samme grad for biomasse- ressurser som for vannfallsressurser. Vi har stor tilgang på vannfall- og fossile ressurser, og biomasseressursene er lite utnyttet til

Bioenergi i den totale energisammenheng i Norge

Av Torbjørn Okstad

produksjon av energi i Norge. Av den totale energien som brukes i Norge i dag utgjør energi fra biomasse bare 6,5 prosent.

Biomasse som grunnlag for produksjon av energi i Norge er først og fremst viktig når det gjelder energi til oppvarming av bygninger.

Bruk av biomasse i denne sammenhengen krever imidlertid en infrastruktur med vann- bårne systemer, som fjern- og nærvarmeverk.

Slike systemer er lite vanlig i Norge, men Gardermoen flyplass er ett eksempel. Her er det vannbårne systemer for oppvarmings- formål og biobrenselet har sitt utgangspunkt i skogen.

© Foto: Svein Grønvold/NN

© Foto: Svein Grønvold/NN

Energi til oppvarming

TWh Elektrisk energi 20

Fossil energi 40

Bioenergi 15

Sum 75

(2)

Returadresse:

Norsk institutt for skogforskning Høgskoleveien 8 N-1432 Ås

Skogforsk: tlf: 64 94 90 00, www.skogforsk.no; Institutt for naturforvaltning: tlf: 64 94 89 00, www.nlh.no/ina; redaktør: Bjørn R. Langerud

Utarbeidet av Camilla Baumann, Skogforsk. Produksjon: Svein Grønvold, Grønvolds Bildebyrå. Trykk: Ås Trykk AS 2004. Opplag 1000.

B

De totale utslipp av veksthusgasser i Norge i 2000 var 55,0 Megatonn (MT) CO2-ekvivalen- ter. Av dette utgjorde CO2 ca 75 % (i 1990 ca 67 %). Ifølge Kyotoprotokollen skal de totale utslippene av veksthusgasser i 2012 være redusert til 52,5 MT. Dersom Norge skal følge opp det langsiktige målet i Kyotoprotokollen bør bruken av fossil energi reduseres fra 100 TWh i 2000 til 80 TWh i 2012.

Det er sannsynlig at det totale energiforbruket i Norge vil øke i årene fram til 2012. Med utgangspunkt i en prognose som forutsetter at økningen over hele perioden 2000-2012 ikke vil overstige 0,5 % pr. år, vil totalforbruket i 2012 tilsvare 240 TWh. Prognosen er basert på at Norge skal være selvforsynt med energi i 2012, det vil si ingen nettoimport av elektrisk energi, og at målet i Kyotoprotokollen følges opp.

Det er regnet med at produksjonen og for- bruket av bioenergi vil øke fra ca. 15 TWh i 2000 til ca. 20 TWh i 2012. Denne energi-

Prognose for forbruk av energi i 2012

mengden som tilsvarer 8,3 % av totalforbruk- et, vil dekke ca. 20 % av det forventede behov for energi til termiske formål i 2012.

Temaet er ytterligere behandlet i Oppdragsrapport 23/00.

Kontakt forfatteren:

torbjorn.okstad@skogforsk.no

© Foto: Svein Grønvold/NN

Vannfalls- Biomasse- Fossile CO2-fri Vind-

ressurser ressurser ressurser gassressurser ressurser SUM

TWh TWh TWh TWh TWh TWh

Elektriske formål 75 0 0 5 5 85

Drivstoffsformål 0 0 65 0 0 65

Termiske formål 55 20 15 0 0 90

SUM 130 20 80 5 5 240

© Foto: Svein Grønvold/NN

Referanser

RELATERTE DOKUMENTER

Overestimatet vises tydelig gjennom en sammenligning med antall hivpasienter under oppfølging (n = 4 091, se neste avsni ), e ersom det antas å være få personer som lever

Hos de fleste av de 50 pasientene som ikke ble operert på grunn av nedsatt lungefunksjon, var dette begrunnet i resultatet av spirome- trimålinger, selv om det er sjelden at

”Sett Inn” -> Topp og bunntekst - Huk av for ønsket tekst. Relevante hjemler i forskriften om

– Kanskje, men mediene kan ikke la være å bringe nyheter, og slett ikke prøve å undertrykke det som ville blitt kjent i alle fall. Nå for tiden er det tullinger som ser

Skal den frie ordning som eksisterer i dag, bare fortsette å gJelde, eller regner man med å få tílfredsstillende for- skrifter før 1. Som det står Í denne

Aftenposten skrev høsten 1934, da Saenger fylte 50 år, at lisensen var bli innvilget «først og fremst på grunn av hans halvnorske avstamning, men også på grunn av hans fars og

Hvis det var mange som var blitt syke av en miasmatisk sykdom, mente man at sykdommen kunne gå over til å bli smittsom i den forstand at den spredte seg fra menneske til

Vi skriver år 2000 og undrer oss over at en del lungeleger fortsa foretrekker å nedtone betydningen av røyking (aktiv som passiv) som hovedårsak til kronisk obstruktiv lungesykdom