E6 Finnes - Langnes: Oppgradering av eksisterende E6

(1)

Institutt for bygg, energi og materialteknologi

E6 Finnes - Langnes

Oppgradering av eksisterende E6

Erik Martinussen Runar Hansen

Bacheloroppgave i anleggs- og produksjonsteknikk

(2)

Tittel

E6 Finnes-Langnes

Dato:

26.05.17 Antall sider:

36

Antall vedlegg:

10 Forfattere

Erik Martinussen Runar Hansen

Institutt for Fakultet for Bygg, energi og Ingeniørvitenskap og teknologi

materialteknologi Veiledere

Torgeir Dahle (Statens vegvesen)

Tor Konrad Kildal (Norges arktiske universitet) Oppdragsgiver

Statens vegvesen Sammendrag

Eksisterende E6 mellom Finnes- Langnes skal utbedres. Deler av vegstrekningen skal utbedres ved dypstabilisering, utskifting av stikkrenner og utbedring av grøfter.

Resultatet er en komplett plan og beskrivelse for mengder, materialbruk og utførelse.

Stikkord

AutoCAD, byggherreoverslag, drenering, dypstabilisering, G-prog, HMS, konkurransegrunnlag, Novapoint, prosjektplan, tegninger, utbedring

(3)

Forord

Denne rapporten er en del av besvarelsen for bacheloroppgaven i byggingeniørstudiet. Vi er to studenter som begge skal avslutte vår utdanning ved Norges arktiske universitet (UiT). Gjennom tre år har vi vært gjennom en rekke forskjellige emner innenfor bygg- ingeniør retningen. Våren 2017 har vi jobbet med vårt hovedprosjekt der tema har vært ett eller flere ingeniørfaglige problemstillinger. Som en del av utdanningen har målet vært å benytte seg av lærdom fra studiet, for å gjennomføre hovedprosjektet. Vår oppdragsgiver på prosjektet har vært Statens vegvesen, som i tillegg til å være oppdragsgiver også har bidratt med god veiledning.

I denne forbindelse ønsker vi å rette en stor takk til følgende representanter hos oppdragsgiver og universitet:

 Statens vegvesen:

Torgeir Dahle Edgar Olsen

Kai Helge Helgesen Morten Johanson

 Norges arktiske universitet (UiT):

Tor Konrad Kildal

Alta

Erik Martinussen Runar Hansen

(4)

Sammendrag

Eksisterende E6 mellom Storsandnes og Langnes skal erstattes av en tunnel. I den forbindelse skal eksisterende veg mellom Finnes og Langnes utbedres og rustes opp før overlevering til fylkeskommunen. Statens vegvesen har satt av syv millioner kroner til utbedringsjobben.

Målet med oppgaven er at resultatet skal være ferdige tegninger og konkurransegrunnlag i henhold til gjeldende retningslinjer, som kan benyttes av oppdragsgiver når prosjektet skal gjennomføres. Det skal også foreligge prisoverslag som viser hva prosjektet vil koste.

Utfordringen med prosjektet var å finne gode nok løsninger og samtidig være innenfor budsjettet. Stikkrenneberegninger bød på utfordringer fordi data for nedbørsintensitet er mangelfull. Det er gjennom vurderinger bestemt at beregninger måtte dobles som følge av den manglende informasjonen. En annen utfordring var å vurdere hvilke tiltak som skulle gjøres ut fra at dette er en utbedringsjobb med et begrenset budsjett.

Løsningen som ble valgt er dypstabilisering av store deler av vegstrekningen, da den er preget av telehiv og krakeleringer. I forbindelse med dette er dreneringen en svært viktig faktor. Det er valgt å utbedre grøfter og skifte ut og utkile stikkrenner der det er behov.

Tegninger og konkurransegrunnlaget beskriver utførelsen, materialbruken og mengder for gjennomføringen av prosjektet.

Kostnadene for prosjektet er gjennom et byggherreoverslag estimert til å bli 6 140 000 kroner.

(5)

Innholdsfortegnelse

1 Innledning ... 1

1.1 Bakgrunn ... 1

1.2 Effektmål ... 2

1.3 Resultatmål... 2

1.4 Begrensninger ... 2

2 Metode ... 2

2.1 Før oppstart ... 2

2.2 Ansvarsfordeling ... 2

2.3 HMS ... 3

2.4 Innmåling ... 4

3 Dataverktøy ... 5

4 Dimensjonering ... 6

4.1 Vegoverbygning ... 6

4.1.1 Dypstabilisering ... 6

4.1.2 Asfaltering ... 7

4.2 Drenering ... 8

4.2.1 Kontrollberegning for stikkrennedimensjonering ... 9

4.2.2 Utkilinger for stikkrenner ... 10

4.2.3 Røroverdekning ... 11

4.3 Rekkverk platebru ... 11

5 Resultat... 13

5.1 Tegninger ... 13

5.2 Konkurransegrunnlag ... 14

5.3 Byggherreoverslag/ Prisoverslag ... 15

6 Konklusjon ... 16

6.1 Evaluering av effektmål ... 16

6.2 Evaluering av oppnådde resultatmål ... 16

6.3 Prosjektevaluering ... 17

7 Litteraturliste ... 18

8 Bildereferanser ... 20

9 Vedlegg ... 22

9.1 Vedlegg i hovedrapport ... 22

9.2 Eksterne vedlegg ... 22

(6)

1

1 Innledning

1.1 Bakgrunn

Det bygges tunnel gjennom fjellet mellom Langnes og Storsandnes. Som følger av dette skal den skredutsatte strekningen mellom Finnes og Storsandnes stenges. Strekningen Finnes-Langnes skal fortsatt være i bruk, da det er både fastboende og hytter langs vegen.

Den 3,5 km lange strekningen skal nedklassifiseres fra riksveg til fylkesveg. Det er antatt at årsdøgntrafikken (ÅDT) vil bli redusert fra 1500 til 150 når den nye tunnelen åpner.

Grunnet vegens dårlige standard må byggherre Statens vegvesen (heretter kalt SVV) oppgradere vegen før overlevering til fylkeskommunen.

Figur 1: Strekningen mellom Finnes og Langnes som er 3,5 km lang.

I september 2016 tok studentene kontakt med Torgeir Dahle ved SVV sitt prosjektkontor i Kåfjord utenfor Alta. De kunne tilby en hovedoppgave med tema; «Oppgradering av eksisterende E6 Finnes-Langnes». Oppgaven omhandlet utarbeidelse av byggeplan med konkurransegrunnlag og tegninger. I grove trekk skulle vegen forsterkes ved å styrke øvre bærelag og utbedre drenering i form grøfter og stikkrenner. Gruppen ble enig om å takke ja til oppgaven grunnet interesse for oppgavens innhold samt relevansen med tanke på studiets fagsammensetning.

(7)

2 1.2 Effektmål

Målet er at oppdragsgiver skal sitte igjen med et ferdig utarbeidet konkurransegrunnlag med tilhørende tegninger, som beskriver hvordan utbedring av strekningen mellom Finnes og Langnes skal gjøres. Målet er at disse skal være av slik kvalitet at de kan benyttes når utbedringen skal gjennomføres.

Fra studentenes ståsted er målet å få innblikk i hvordan man utarbeider plan og beskrivelse for et prosjekt. Dette ved å lære å bruke prosjekteringsverktøyer og programmer som er nødvendig for gjennomføringen. Å benytte den faglige kunnskapen tilegnet gjennom 3 års skolegang er også en del av målet.

1.3 Resultatmål

Målet er et ferdig utarbeidet konkurransegrunnlag med de rette prosessene og tilhørende mengder. Til konkurransegrunnlaget vil det bli utarbeidet et prisoverslag/

byggherreoverslag for å anslå kostnader for hele prosjektet. Konkurransegrunnlaget skal sammen med tegninger utgjøre en komplett arbeidsbeskrivelse. Målet er at resultatet skal være i henhold til retningslinjer i SVV sine håndbøker.

1.4 Begrensninger

Prosjektet har et budsjett på 7 millioner kroner. Dette er en utbedringsjobb og det er ikke midler til utbedringer av vertikal- og horisontalkurvatur. Det er gjort nøye vurderinger på hvilke deler av strekningen som skal prioriteres. Prosjektets budsjett har medført at rimelige løsninger er valgt der det er mulig.

2 Metode

2.1 Før oppstart

Det er utført innmålinger av vegkanten på strekningen høsten 2016, for å få gjennomført målingene mens vegen er fri for snø. Dette er nærmere beskrevet i kapittel 2.4.

Før selve arbeidet med prosjektet kunne starte var det viktig å få tilgang på SVV sine systemer og kunne bruke deres dataprogrammer. Studentene hadde svært lite erfaring med bruk av «Novapoint» og «AutoCAD», og måtte derfor bruke en del tid på å forstå hvordan disse fungerte.

2.2 Ansvarsfordeling

På forhånd var fordelingen av ansvar i gruppen klarert, dette er nærmere beskrevet i prosjektplanen (Vedlegg 10). Der en student er prosjektleder på tegning er den andre prosjektleder på konkurransegrunnlaget. Til tross for denne ansvarsfordelingen, var det enighet om at begge studentene skulle være delaktig på begge delene av prosjektet.

(8)

3 2.3 HMS

Innmåling av vegen kunne ikke gjennomføres før alt som hadde med helse, miljø og sikkerhet var på plass. I henhold til normaler i «(11) Håndbok N301 Arbeid på og ved veg»

samt krav i «(5) Forskrift om personlig verneutstyr» ble det benyttet godkjent verneutstyr for arbeid langs veg. Arbeidsvarsling var i henhold til krav i «(10) Skiltforskriften».

Som en del av SVV sin «(15) Byggherrestrategi» omfatter HMS både SHA (sikkerhet helse og arbeidsmiljø) og YM (ytre miljø). Det er utarbeidet SHA-plan (Vedlegg 8) som spesifikt beskriver hvordan risikoforholdene i prosjektet skal håndteres (3). I tillegg er det laget YM-plan (Vedlegg 9) som skal sikre at ytre miljø følges opp gjennom hele prosjektet. Ytre miljø omfatter:

 Landskapsbilde/bybilde.

 Kulturmiljø.

 Nærmiljø og friluftsliv.

 Naturmiljø.

 Energiforbruk.

 Forurensing av jord, vann og luft.

 Materialvalg og avfallshåndtering.

 Støy og vibrasjoner.

Figur 2 viser risikomatrisen som er lagt til grunn for å lage SHA- og YM-plan. Matrisen benyttes for å avgjøre behovet for risikoreduserende tiltak, basert på alvorligheten av konsekvens og sannsynlighet. Ved å bruke risikomatrisen kan man tallfeste risikoen i en arbeidsoperasjon eller et prosjekt.

Figur 2: SVV sin risikomatrise, risiko = konsekvens*sannsynlighet.

(9)

4 2.4 Innmåling

Innmålingen startet på Langnes siden og fortsatte utover mot Finnes på høyre side av vegen. Tettheten på målingene varierte med vegens kurvatur og jevnhet. Der det er mye ujevnheter ble det gjort tettere målinger. Tilbake fra Finnes til Langnes ble det målt på motsatt side av vegen. Underveis er det også registrert synlige skader på asfalt, stikkrenner og tydelige tegn på telehiv. Dette gjorde det lettere å avgjøre eksakt hvilke deler av vegstrekningen som var dårligst og trengte utbedring.

For å gjennomføre innmåling av vegkanten ble det benyttet utstyr av typen «Topcon HiPer V» (Figur 4). Dette er en GPS mottaker som bruker GNSS (Global Navigation Satellite System). Den er festet på toppen av en stang og trådløst tilkoblet en elektronisk målebok.

Måleboken er av typen Topcon Tesla (Figur 3). Målingene ble gjort ved å plassere stanga med GPS mottakeren på et punkt der det var ønskelig å vite koordinater. Med et tastetrykk ble X-, Y- og Z-koordinatene for punktet lagret i måleboken.

Data fra innmålingene er brukt som hjelp for å få veglinje på tegninger likt med eksisterende veg.

Figur 3: Elektronisk målebok. Figur 4: Innmåling med Topcon GPS mottaker.

(10)

5

3 Dataverktøy

Til gjennomføringen av prosjektet er det benyttet en rekke dataprogrammer som hjelpemidler. Gjøremål der dataprogrammer er benyttet er utarbeidelse av tegninger, konkurransegrunnlag, hovedrapport, og fremdriftsplaner. I tillegg til disse er det supplert med å bruke SVV sine interne verktøy «(17) ViaPhoto» og «(16) Nasjonal vegdatabank- NVDB 123». Informasjonen i disse programmene er innhentet gjennom tilstandsregistreringer gjort av SVV.

Novapoint 20.0

I forbindelse med utarbeidelse av tegninger er «Novapoint Veg Utvidet» benyttet. Det er et dataprogram tilpasset prosjektering av veg. Programmet er brukt til å lage vegmodellen som videre skulle brukes. Programmet krever, i likhet med alle Novapoint-produkter, at en knytter seg opp til «AutoCAD».

AutoCAD 2016

«AutoCAD 2016» er et tegningsverktøy som brukes i forbindelse med «Novapoint 20.0».

Programmet er benyttet for å gjennomføre selve tegningen i vegmodellen som først er laget i «Novapoint 20.0».

ISY G-prog beskrivelse 9.5

Til utarbeidelse av konkurransegrunnlaget, mer nøyaktig D kapittelet, ble «ISY G-prog beskrivelse» benyttet. Programmet forenkler jobben med å plukke ut prosesser, og beskrive hver delprosess, ved at det har innebygd «(14) Håndbok R761-prosesskode 1».

Microsoft Word

Til utarbeidelse av konkurransegrunnlaget, SHA-plan, YM-plan, hovedrapport og skriving av møtereferater er tekstbehandlingsverktøyet «Microsoft Word» benyttet.

Microsoft Excel

Jobben med å lage fremdriftsplan, timebudsjett, S-kurve, SHA-risken og miljø-risken er gjort ved hjelp av «Microsoft Excel». Dette er et beregnings- og databehandlingsverktøy som er basert på regneark.

(11)

6

4 Dimensjonering

4.1 Vegoverbygning

Figur 5: Prinsipp for oppbyggingen av overbygningen, 15 cm stabilisering, 8cm avretting og 4 cm Agb.

4.1.1 Dypstabilisering

Ved utbedring av veg er dypstabilisering en metode som brukes ofte. Metoden er vanligvis mer kostnadseffektiv og miljøvennlig sammenlignet med f.eks. oppgraving av eksisterende veg. Prinsippet går ut på at eksisterende asfalt freses sammen med underliggende masser, og samtidig tilsettes bitumenemulsjon og vann (Figur 6).

Bitumenet fungerer som lim og bidrar til å binde materialene, og styrker dermed det øvre bærelaget i vegkonstruksjonen. Ved store mengder finstoffinnhold er det anbefalt å bruke skumbitumen fremfor bitumenemulsjon (4). Dette er fordi skumbitumens volum er større som følge av skumeffekten og den blandes derfor lettere med massene.

Figur 6: Prinsipp for dypstabilisering med tilsetning av skumbitumen.

(12)

7

Det er bestemt at vegen skal dypstabiliseres, og valget stod mellom anrikning eller stabilisering. Som Figur 7(8) viser, er det store mengder finstoffinnhold i grunnen. Det medfører at stabilisering med tilsetning av skumbitumen er det beste valget av løsning (4). For å avgjøre fresedybden ble det gjort en gjennomgang av et tidligere prosjekt i Alta kommune der det ble foretatt dypstabilisering som følge av forsterkningsbehov. Her er det benyttet 15 cm fresedybde, men det er ikke begrunnet med noen form for målinger eller teori. I samråd med vegteknolog i SVV ble det klart at det er 3 muligheter for valg av fresedybde.

Fresedybden kan bestemmes ut fra forsterkningsbehov eller tykkelsen på vannømfintlig materiale som forårsaker krakelering og teleproblematikk. Begge disse alternativene krever undersøkelser i form av nedbøyningsmålinger eller oppgravinger (6). I følge SVV er det ikke foretatt noen nedbøyningsmålinger eller oppgravinger langs den aktuelle vegstrekningen. Det blir derfor vanskelig å

bruke de to overnevnte alternativene som begrunnelse for valg av fresedybde og dermed gjenstår bare ett alternativ. Det tredje og siste alternativet er å basere valget på økonomi og erfaringer. Her er det ifølge vegteknolog vanlig praksis å velge 15 cm fresedybde da dette er den minste dybde som bør freses for å oppnå en bedring i bæreevnen. Totalt skal det dypstabiliseres 18 005 m² (Vedlegg 6) og blandes inn 3% bitumen (4). Torvkanten skal fjernes langs vegskulderen på hele strekningen som skal utbedres. Dette skal gjøres før dypstabiliseringen, slik at organisk materiale ikke blandes inn i vegoverbygningen.

Overgang mellom ny og gammel veg skal være jevn. Derfor må det utkiles i overgangene.

Dette gjøres med en helning på 1:25 basert på dimensjonerende hastighet 80 km/t. Ut fra helningen på utkilingen og stabilisert dybde pluss avrettingslag på 23 cm får man utkilingslengde på 5,75m. Figur 5 viser prinsipp for oppbygningen av overbygningen.

4.1.2 Asfaltering

Det skal totalt legges 20 345 m² ny asfalt (vedlegg 6). Der hvor det gjennomføres dypstabilisering blir det lagt 18 005 m². I tillegg skal det asfalteres direkte på eksisterende asfaltdekke på en liten del av vegstrekningen, som tilsvarer 2340 m². Her er det i konkurransegrunnlaget (Vedlegg 6) også beskrevet bruk av klebemiddel. Formålet med klebemidlet er å skape god vedheft mellom nytt og eksisterende dekke. Valget av tykkelse er bestemt ut fra tidligere erfaringer gjort av SVV fra lignende prosjekter. Det skal legges

Figur 7: Kart fra NGU som vise

løsmasser. Lysegrå farge illustrerer der det er løsmasser.

(13)

8

asfaltgrusbetong (Agb) 16 i en tykkelse på 4 cm. Asfalttypen er bestemt på grunnlag av økonomi og tilgjengeligheten i området. Her ville det ut fra «(13) Håndbok N200» kanskje vært mer gunstig å bruke mykasfalt (Ma) med tanke på vegens lave ÅDT og grunnforholdene. Det skal legges fylling langs vegskulder av knust fjell (Fk) med maksimal kornstørrelse 22,4mm (13). Fyllingen utføres slik at overflaten blir jevn for å unngå at grusdekket blir ødelagt og spres utover asfalten. For å «låse av» materialet er det viktig at det inneholder en del finstoff.

4.2 Drenering

Basert på innhentet informasjon (16), befaring, bruk av vegbilder (17) samt budsjettets størrelse er det avgjort at 6 stikkrenner skal skiftes ut og utkiles. I tillegg skal 330 m grøfter utbedres. Det er produsert G-tegninger (vedlegg 7) som viser hvor stikkrennene er lokalisert, og illustrerer hvordan de skal utkiles. Disse tegningene illustrerer også hvor det skal grøftes.

Dagens stikkrenner (Figur 8) har innvendig diameter, D = 450mm. SVV har på forhånd bestemt at stikkrenner som skal byttes, skal få økt innvendig diameter til D = 600mm. D

= 600mm er anbefalt minimums innvendig diameter (13), og er normal praksis på prosjekter av denne typen og størrelse. Det ble valgt å gjennomføre noen kontrollberegninger basert på avrenning fra små felt for å få en indikasjon på om valgt dimensjon er tilstrekkelig. I tillegg er det gjort beregninger av grøftenes kapasitet for å avdekke eventuell fare for erosjon.

Figur 8:En av dagens stikkrenner mellom Finnes og Langnes.

(14)

9

4.2.1 Kontrollberegning for stikkrennedimensjonering

For beregninger som er gjort (Figur 9) er det en rekke usikkerheter som må tas med i vurderingen av stikkrennedimensjoneringen. En av disse er påliteligheten til nedbørsintensiteten som er brukt i beregningene. Erfaringer viser at det finnes for dårlig datagrunnlag for analyser og som beslutningsgrunnlag med hensyn til flom- og skredproblematikk (1). Nedbørsdata fra målestasjonen i Karasjok er lite realistiske i forhold til Altas nedbørsmengder. Estimatene for dimensjonerende nedbør er for lave, fordi en har tatt utgangspunkt i registreringer som er foretatt på steder som er utenfor områder med maksimale intensiteter (7). «(13) Håndbok N200» kommenterer også at det er usikkerheter ved lengre returperioder samt ved bruk av formler for avrenning og konsentrasjonstid. Med bakgrunn i disse usikkerhetene er det valgt å doble den beregnede avrenningen (Q), basert på nedbørskart (9) som viser at Alta har ca. dobbelt så stor nedbørsmengde som Karasjok. Detaljerte beregninger og fremgangsmåte for dimensjonering av stikkrenner er vist i Vedlegg 1.

Stikkrenne 1 (profil 435)

2 (profil 521)

3 (profil 614)

4 (profil 1500)

5 (profil 3405)

6 (profil 3590) Avrenning

(Q)

159,5 l/s 44,3 l/s 85,8 69,2 l/s 85,8 l/s 85,8 l/s Q*2 319 l/s 88,6 l/s 171,6 l/s 138,4 l/s 171,6 l/s 171,6 l/s

Figur 9: Beregninger for avrenning (Q) og den doblede avrenningen (Q*2).

De beregnede resultatene (Q*2) i Figur 9 sammenlignes med hydraulisk kapasitet for stikkrenner, der innløpsavstand er lik innvendig diameter (Figur 10). Ut fra dette vil samtlige 6 stikkrenner ha god nok hydraulisk kapasitet for områdets avrenning når innvendig diameter er D = 600 mm. Det fremkommer av beregninger (Vedlegg 1) gjort for åpne grøfter at det ikke er fare for erosjon (13). I tillegg kan det vises til grøftens beregnede kapasitet(q) (Vedlegg 1) som med god margin er god nok sammenlignet med de beregnede resultatene (Figur 9) for prosjektområdet.

Figur 10:Hydraulisk kapasitet (l/s).

(15)

10 4.2.2 Utkilinger for stikkrenner

I utgangspunktet skal fartsgrensen være 70 km/t. Dette resulterer i at beregninger av utkilinger gjøres ut fra dimensjonerende hastighet på 80km/t (13).

Utkilingslengder etter 60 km/t og 80 km/t:

 80km/t, L = 39,25m.

 60 km/t, L = 23,55m.

Grunnet veldig lav ÅDT, minimalt med tunge kjøretøyer og økonomiske begrensninger, er det valgt 24 meter utkiling på stikkrenner. Figur 11 viser to prinsipper for

stikkrenner som bør benyttes når de ligge i, eller høyere enn frostdybden (13).

Beregninger for utkilinger vises i Vedlegg 1.

Figur 11: Prinsipper for stikkrenneforlegning.

(16)

11 4.2.3 Røroverdekning

Avstand fra toppen av vegen til toppen av stikkrennen avgjøres først og fremst av sidegrøftenes dybde. Dette gjelder også stikkrennens fall, men «(13) Håndbok N200» har anbefalinger for maks./min. fall (Figur 12). Det er imidlertid klart at det ofte ikke lar seg gjøre å få den ønskede overdekningen grunnet stedlige forhold. Problemet i slike tilfeller blir rørenes mekaniske styrke og hvor liten overdekning de tåler. Rørprodusenter som f.eks. «(2) Basal», tilbyr betongrør som er ment for tilfeller der det ikke er mulig med minimums overdekning som tilfredsstiller rørets mekaniske styrke. Her må det derfor gjøres en vurdering ut fra stedlige forhold, og lytte til produsentenes anbefalinger og krav.

Figur 12: Mannings tall og min./maks. fall ut fra rørmateriale og rørdiameter.

4.3 Rekkverk platebru

Eksisterende bru tilfredsstiller ikke kravene til rekkverk (12). Brua er en platebru som er bygd i en sving, hvor rekkverkskanter i betong er støpt sammen med brua. Overhøyden på vegen er bygd opp med masser oppå brua, noe som medfører at avstand fra topp veg til topp rekkverk (yttersving) er lav (se figur 13).

Figur 13: Utklipp fra tegning av platebru.

(17)

12

Brua har en høyde på 4 meter. Ideelt sett burde det vært satt opp brurekkverk styrkeklasse H2 eller L2 (12) med overgangsrekkverk til vegrekkverket. Det er en avkjørsel og en garasje tett inntil brua (Figur 14 og 15). På grunn av dette er det ikke mulig å kombinere brurekkverk med et overgangsrekkverk. Dette medfører at en ikke vil få jevn stivhets økning fra vegrekkverk til brurekkverk.

Figur 14: Områdeoversikt platebru. Figur 15: Platebru sett fra Langnessiden.

Til venstre sees garasjen.

ÅDT for eksisterende veg vil være betydelig redusert når den nye tunnelen mellom Langnes og Storsandnes åpner. Lav ÅDT og standarden på dagens veg gjør at alle tiltak som øker sikkerheten er å anse som en forbedring, selv om det ikke lar seg gjøre i henhold til «(12) Håndbok N101». Det er derfor bestemt at det skal etableres vegrekkverk over brua. Det skal være rekkverksutbøyninger 1:10 på de 3 avslutningene som ikke er ved utkjøringen til garasjen. Ved utkjøringen/innkjørselen til garasjen skal det være ettergivende rekkverk klasse P3 (12). Avgjørelsen for valg av denne løsning er tatt i samråd med veileder fra SVV.

(18)

13

5 Resultat

5.1 Tegninger

Eksisterende veg er gammel og i utgangspunktet ikke prosjektert etter dagens standard med klotoider. Den oppgraderte vegens ÅDT er så lav at det ikke er satt av penger til kurvatur-utbedringer. For å få tegnet den nye veglinjen mest mulig nøyaktig etter eksisterende veglinje, ble det valgt å benytte korte rettlinjer for å gjenspeile eksisterende kurvatur i de nye tegningene. Dette har medført at tverrprofilvisningen på profiltegningene noen steder er misvisende.

I tegningene er det lagt vekt på at de skal forklare hvor og hva som skal gjøres utfra de tiltak som er bestemt.

Det er produsert følgende tegninger (Vedlegg 7):

 B-tegninger som viser oversikt over området og de ulike plantegningene.

 C-tegninger som viser plan og profil.

 F- tegninger som viser tverrprofil.

 G- tegninger som viser drenering.

 J- tegninger som viser detaljtegninger av rekkverk i forbindelse med platebru.

På C-tegninger er det valgt å vise hvilke deler av strekningen som skal dypstabiliseres. Det er også vist hvilke deler som kun skal asfalteres, og utkilinger i forbindelse med stabilisert/ ikke stabilisert veg. Dette er vist ved at ulike deler av vegen er fargelagt (Figur 16). Det er vist

tegnforklaringer av

overbygningstypene på tegningene. På

profiltegningene er

vertikalkurvaturen lagt etter innmålingene som er gjort i forbindelse med denne oppgaven.

Derfor gjenspeiler vertikalkurvaturen på tegningene hvordan dagens veg er.

På G-tegningene vises stikkrenner langs vegstrekningen. Stikkrenner som skal utbedres er merket av på tegningene med info om profilnummer samt data om nye stikkrenner.

Det er merket av med grønt der hvor det skal utføres grøfting. Det er vist prinsippskisse for legging av stikkrenne. Tegnforklaringer foreligger på tegningene.

Figur 16: Tegnforklaring overbygningstyper.

(19)

14 5.2 Konkurransegrunnlag

Ved utarbeidelsen av konkurransegrunnlaget (Vedlegg 6) er «(14) Håndbok R761 prosesskode 1» blitt benyttet som grunnlag for utførelse, kontroll og oppmåling.

Håndboken gir en oversikt og innføring i hva de forskjellige prosessene innebærer og gjelder for, og er delt opp i hovedprosesser fra 0 til 9. Konkurransegrunnlaget har flere funksjoner i løpet av prosjektet. Det fungerer i starten som et konkurransegrunnlag som tilbyderne skal gi pris etter. Når anbudet er tildelt og underskrevet, har den funksjon som kontrakt mellom byggherre entreprenør.

Konkurransegrunnlaget er delt opp i fem kapitler:

A: Prosjektinformasjon

B: Konkurranseregler og kvalifikasjonskrav C: Kontraktsbestemmelser

D: Beskrivende del E: Svardokumenter

D-kapitlet, nærmere bestemt D1, er den beskrivende delen som forteller entreprenøren hva som skal gjøres og hvordan det skal gjøres. Kapitlet består i hovedsak av standard beskrivelse og spesiell beskrivelse som gir en overordnet beskrivelse av:

a) Omfang b) Materialer c) Utførelse d) Toleranser e) Prøving, kontroll x) Mengderegler

For dypstabilisering og asfaltering er kvadratmeter(m²) brukt som måleenhet når mengder skulle beregnes og prises.

For stikkrenner som skal skiftes ut er det spesielt beskrevet at det skal benyttes betongrør med innvendig diameter, D = 600 mm som i henhold til «(13) Håndbok N200» skal tilfredsstille krav i NS 3121. Det er i tillegg beskrevet egne inn- og utløpskonstruksjoner som skal tilfredsstille samme krav som de nevnte betongrørene. I tillegg til dette er det tatt med arbeider med graving, avretting og levering av rørene. Arbeidet med forsterkning av grøfter, elve- og bekkereguleringer er angitt med mengder som rund sum (RS).

(20)

15 5.3 Byggherreoverslag/ Prisoverslag

Arbeidsstikning, teknisk kontroll: 196 000,- Rigg, bygninger og generelle driftsomkostninger: 240 000,-

Midlertidig trafikkavvikling: 240 000,-

Riving og fjerning: 86 118,- Sum forberedende tiltak og generelle kostnader: 762 118,- Avtaking av vegetasjonsdekke og matjord 89 700,-

Åpne grøfter: 26 730,-

Stikkrenner, inkl. inn- og utløpskontroll 367 224,- Forsterkning av grøfter 48 015,-

Sum grøfter kummer og rør: 441 969,-

Bærelag av bitumenstabiliserte materialer: 2 448 680,-

Asfaltdekker: 2 207 251,-

Belegninger utenfor kjørebanen 80 000,-

Sum vegdekke: 2 287 251,-

Grøntarealer og skråninger: 10 000,-

Rekkverk: 85 000,-

Skilt, inkl. Fester: 16 750,-

Sum vegutstyr og miljøtiltak: 111 750,-

Totalt: 6 141 468,-

Byggherreoverslaget er gjennomført som en del av SVV sin prosedyre før et anbud sendes til utlysning. Priser er innhentet fra SVV sin kostnadsbank, og sammenlignet med et tidligere prosjekt fra 2012 utenfor Alta. For enhetspriser er det tatt utgangspunkt i gjennomsnittspriser fra tilbydere på det tidligere utførte prosjektet. Det er antatt 10%

prisstigning fra 2012 til 2017. Prisoverslaget/ estimatet på ca. 6,14 millioner ansees som å være et realistisk bilde av hva prosjektgjennomføringen vil koste. Dette er godt innenfor budsjettets ramme på 7 millioner, og det vil være rom for usikkerheter med tanke på prisoverslaget, eventuelle endringer og tilleggsarbeider. For detaljert byggherreoverslag se Vedlegg 5.

(21)

16

6 Konklusjon

6.1 Evaluering av effektmål

«Målet er at oppdragsgiver skal sitte igjen med et ferdig utarbeidet konkurransegrunnlag med tilhørende tegninger, som beskriver hvordan utbedring av strekningen mellom Finnes og Langnes skal gjøres. Målet er at disse skal være av slik kvalitet at de kan benyttes når utbedringen skal gjennomføres.»

Oppdragsgiver sitter igjen med konkurransegrunnlag og tegningsgrunnlag som inneholder de tegninger som er nødvendig for å gjennomføre prosjektet. Resultatet av arbeidet kan brukes når prosjektet skal gjennomføres. Oppdragsgiver vil dermed spare tid og kostnader som ville gått med til å gjennomføre arbeidet som studentene har gjort.

«Fra studentenes ståsted er målet å få innblikk i hvordan man utarbeider plan og beskrivelse for et prosjekt. Dette ved å lære å bruke prosjekteringsverktøyer og programmer som er nødvendig for gjennomføringen. Å benytte den faglige kunnskapen tilegnet gjennom 3 års skolegang er også en del av målet».

Gjennom arbeidet med denne oppgaven har studentene vært gjennom bruk av prosjekteringsverktøy, og har fått erfare hva det vil si å være ansvarlig for prosjektering.

Forskjellen på teori og praksis har fremkommet gjennom arbeidet med problemstillinger i oppgaven. Der det på skolen har blitt lagt frem nødvendig informasjon i regneoppgavene, har det her vært nødvendig med selvstendige utredinger og vurderinger for å finne denne informasjonen. Kunnskap og lærdom fra studiet har vært relevant, og ligger til grunn for gjennomføringen av oppgaven.

6.2 Evaluering av oppnådde resultatmål

«Målet er et ferdig utarbeidet konkurransegrunnlag med de rette prosessene og tilhørende mengder. Til konkurransegrunnlaget vil det bli utarbeidet et prisoverslag/

byggherreoverslag for å anslå kostnader for hele prosjektet. Målet er at resultatet skal være i henhold til retningslinjer i SVV sine håndbøker».

Ved prosjektslutt foreligger det et ferdig utarbeidet konkurransegrunnlag med tegningshefte, SHA-plan og YM-plan. Det er gjennomført et byggherreoverslag som gir en indikasjon på hva prosjektet vil koste. Prosjektet er prosjektert i henhold til SVV sine håndbøker, og annen relevant litteratur.

(22)

17 6.3 Prosjektevaluering

I henhold til S-kurve (vedlegg 2) ble prosjektet ferdig 3 uker før opprinnelig innleveringsfrist. Dette er et resultat av effektivt og godt samarbeid, og førte til at prosjektets resultat- og effektmål ble nådd.

I starten av prosjektet ble det brukt en del tid på å forstå tegningsprogrammene

«AutoCAD» og «Novapoint». Dette var forventet ettersom erfaringen med programmene var begrenset. Som S-kurven viser var ikke reel fremdrift i henhold til planlagt fremdrift i de første ukene. Forsinkelsen var en konsekvens av lite erfaring med prosjekteringsverktøyene AutoCAD og Novapoint, som gjorde at dette krevde ekstra tid i starten. Til tross for tidsnød i starten, ble forsinkelsen hentet inn igjen når studentene ble mer fortrolig med programmene. Når vinterferien kom, var virkelig fremdrift 2,5 % foran planlagtfremdrift.

Da prosjektplanen ble utarbeidet var det bestemt at innleveringsfristen var 14. juni.

Denne datoen ble fremskyndet med 8 dager, noe som potensielt kunne blitt problematisk.

Det var i arbeidet med prosjektplanen beregnet å bruke 1060 timer (530 timer pr.

student) totalt. Gruppen har brukt 930 timer på arbeid med tegninger, konkurransegrunnlag, og hovedrapport (Vedlegg 3). Videre er det beregnet å bruke 80 timer på arbeidet med det muntlige fremlegget. Dersom dette estimatet viser seg å stemme, vil det totale timeforbruket på bacheloroppgaven være 1010 timer. Dette timeforbruket er forskjellig fra planlagt timeforbruk som følge av fristendringen.

Grunnet den gode fremdrift, har ikke fristendringen vært utslagsgivende for resultatet.

Samarbeidet innad i gruppa har fungert godt, og begge studentene har i sum bidratt likt på de forskjellige delene av prosjektet. Det har vært mange diskusjoner, som studentene selv mener har ført til de mest optimale løsningene. Som følge av dette har samarbeidet vært godt og nyttig for prosjektets resultat. Statusmøter er avholdt som planlagt (Vedlegg 4).

Arbeidet med oppgaven har gitt innblikk i hvordan ingeniører jobber i planleggingsfasen, og hvordan de forskjellige fasene fungerer. Enkelte ting krever mer planlegging, og innebærer ofte at beslutning tas i samråd med andre fagpersoner. Dette har gruppen erfart bl.a. gjennom arbeidet med rekkverk for platebru, der problemstillingen ble komplisert grunnet spesielle forhold på stedet. Arbeidet med oppgaven har bidratt til å gi studentene erfaringer som er nyttige å ha med seg i fremtidig yrkeskarriere som ingeniører.

(23)

18

7 Litteraturliste

1. Aunaas, K. m.fl. (2016), NIFS sluttrapport: FoU-programmet Naturfare, infrastruktur, flom og skred (2012-2015). Hentet 3.mai 2017 fra

http://www.naturfare.no/_attachment/1304535/binary/1101879

2. Basal (2017). Stikkrenner. Hentet 15.05.2017 fra

http://www.basal.no/produktlosninger/29/utforelse/18/Stikkrenner

3. Byggherreforskriften. (2010). Forskrift om sikkerhet, helse og arbeidsmiljø på bygge- eller anleggsplasser. Hentet 18. april 2017 fra

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2009-08-03-1028#KAPITTEL_2

4. Evensen, R. (2015), Forsterkning av veger (Statens vegvesens rapporter nr. 373).

Trondheim: Statens vegvesen.

5. Forskrift om personlig verneutstyr. (1994). Forskrift om konstruksjon, utforming og produksjon av personlig verneutstyr. Hentet 18. april 2017 fra

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/1994-08-19-819#KAPITTEL_4

6. Larsen, Ø. m.fl. (2015). Lærebok i drift og vedlikehold (Statens vegvesens rapporter nr.

365). Oslo/Trondheim: Statens vegvesen.

7. Norem, H. (2016, 29. juni). Infrastrukturen må tåle å stå ute, Våre Veger, s. 34-37.

8. NGU. (2017). Løsmassedata. Hentet 3. mai 2017 fra http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/

9. Se Norge. (2017). Nedbørskart. Hentet 3. mai 2017 fra http://www.senorge.no/index.html?p=klima

(24)

19

10. Skiltforskriften. (2006). Forskrift om offentlige trafikkskilt, vegoppmerking, trafikklyssignaler og anvisninger. Hentet 18 april 2017 fra

https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2005-10-07-1219?q=skiltforskriften

11. Statens vegvesen. (2012).

Håndbok N301 Arbeid på og ved veg. Oslo: Vegdirektoratet.

Håndbok N101 Rekkverk og vegens sideområder. Oslo: Vegdirektoratet.

Håndbok N200 Vegbygging. Oslo: Vegdirektoratet.

14. Statens vegvesen. (2015a).

Håndbok R761 prosesskode 1 Standard beskrivelse for vegkontrakter. Oslo:

Vegdirektoratet.

15. Statens vegvesen. (2015b). Byggherrestrategi for Statens vegvesen.

Hentet 19. april 2017 fra

http://www.vegvesen.no/_attachment/437049/binary/1073610

16. Statens vegvesen. (2017a). Nasjonal vegdatabank NVDB 123.

Hentet 6. februar 2017 fra

http://www.vegvesen.no/fag/teknologi/Nasjonal+vegdatabank

17. Statens vegvesen. (2017b). ViaPhoto.

Hentet 6. februar 2017 fra

http://www.vegvesen.no/fag/teknologi/Vegteknologi/Tilstandsregistrering+p%

C3%A5+veg/Vegbilder

(25)

20

8 Bildereferanser

Forsidebilde. Bilde tatt av: Runar Hansen (2016)

Figur 1: Kart over prosjektområdet, Norgeskart (2017). Hentet 6. mars 2017 fra

http://www.norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=12

&lat=7787946.49&lon=807272.39

Figur 2: Risikomatrise. Hentet fra Risken versjon 4, Statens vegvesen (2015).

Figur 3: Elektronisk målebok. Bilde tatt av: Erik Martinussen (2016).

Figur 4: Innmåling. Bilde tatt av: Erik Martinussen (2016).

Figur 5: Vegoverbygning. Utklipp fra tegning F101 (Vedlegg 7).

Figur 6: Dypstabilisering. Hentet 26. mai 2017 fra

http://www.ralingen.kommune.no/rehabilitering-av-tomtervegen-og- ullervegen.5989469.html og

https://arkansasengineer.uark.edu/2012/12/03/in-the-lab-today-on-our-roads- tomorrow-dr-andrew-brahams-civil-engineering-lab/

Figur 7: Utklipp fra Løsmassekart, NGU (2017). Hentet 3. mai 2017 fra http://geo.ngu.no/kart/losmasse_mobil/

Figur 8: Eksisterende stikkrenne. Bilde tatt av: Erik Martinussen (2016).

Figur 9: Tabell med beregningsresultater fra avrenningsberegning (Vedlegg 1).

Figur 10: Utklipp fra s. 145 i Håndbok N200, Statens vegvesen (2014).

Figur 11: Stikkrenne forlegningsmåter. Utklipp fra s. 228-229 i Håndbok N200, Statens vegvesen (2014).

(26)

21

Figur 12: Mannings tall og rørhelning. Utklipp fra s.145 i Håndbok N200, Statens vegvesen (2014).

Figur 13: Platebru. Utklipp fra tegning F104 (Vedlegg 7).

Figur 14: Oversiktsbilde ved platebru, Norgeskart (2017). Hentet 18. april 2017 fra http://www.norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=17

&lat=7798321.35&lon=802445.73

Figur 15: Platebru sett fra Langnessiden. Bilde tatt av: Erik Martinussen.

Figur 16: Tegnforklaring for overbygningstyper. Utklipp fra tegning C105 (Vedlegg 7).

Vedlegg:

Figur 17: Lokasjon av utskiftbare stikkrenner, Norgeskart (2017). Hentet 6. februar 2017 fra

http://www.norgeskart.no/#!?project=seeiendom&layers=1002,1014&zoom=12

&lat=7799595.35&lon=801858.90&drawing=d8bd97350c5ea50a271d1de62f89 8d52c587149d

Figur 18: Dimensjonerende nedbørsintensitet for Karasjok, eKlima (2017). Hentet 6. februar 2017 fra www.eklima.no

Figur 19: Korreksjon av frostdybde. Utklipp fra s. 219 i Håndbok N200, Statens vegvesen (2014).

(27)

22

9 Vedlegg

9.1 Vedlegg i hovedrapport

Vedlegg 1: Beregninger drenering Vedlegg 2: S-kurve

Vedlegg 3: Timebudsjett

Vedlegg 4: Referater fra statusmøter

9.2 Eksterne vedlegg

Vedlegg 5: Byggherreoverslag Vedlegg 6: Konkurransegrunnlag Vedlegg 7: Tegningshefte

Vedlegg 8: SHA-plan Vedlegg 9: YM-plan

Vedlegg 10: Prosjektplan (oppgavetekst)

(28)

23

Vedlegg 1: Beregninger drenering_____________________________

Beregninger er gjort for:

 Avrenning (s. 24)

 Frostdybde/ maks. tykkelse overbygning (s. 28)

 Utkilinger for stikkrenner (s. 29)

 Kapasitet for åpne grøfter (s. 30)

Figur 17: Lokasjon av utskiftbare stikkrenner.

(29)

24

Vedlegg 1: Beregninger drenering_____________________________

Avrenning (Q)

Til å begynne med måtte vi gjøre vurderinger av området for å kunne finne riktige verdier for parametere i «den rasjonelle formel»: Q = C*i*A*Kf.

Området vil by på omkjøringsmuligheter, og det velges derfor en returperiode, n = 100år. Dette medfører at valget av klimafaktor blir Kf = 1,4

Videre har vi valgt å se på et avgrenset felt for hver stikkrenne som skal byttes ut. Alle disse feltene er å anse som naturlige felt, altså ikke urbane utbygde felt. Alle valg og beregninger gjøres etter «(13) Håndbok N200», og det gjøres separate beregninger for hver enkelt stikkrenne. Resultatet av beregningene skal benyttes for å avgjøre om valgt dimensjon på stikkrenner er tilstrekkelig for den dimensjonerende vannmengden.

Dimensjonerende nedbørsintensitet(i) hentes ut fra tabell (Figur 18) for Karasjok, med returperiode 100 år. Konsentrasjonstiden er beregnet på grunnlag av formel gitt i

«Håndbok N200» ment for naturlige felt.

Figur 18: Dimensjonerende nedbørsintensitet for Karasjok.

(30)

25

Vedlegg 1: Beregninger drenering_____________________________

Stikkrenner

Stikkrenne 1 (profil 435)

 A1 = 0,02km2 = 2ha

 H = 35m

 L = 0,15km = 150m

 Overflatetype: Skogsområde

 Valg av avrenningsfaktor:

 Dyrket mark som gir en C1 = 0,25, den økes med 25% grunnet n = 100år.

C1 = 0,25 * 1,25 = 0,31

 Konsentrasjonstid (tc): Naturlige felt, uten innsjøer.

 tc = 0,6*L*H^(-0,5) = 0,6*150*35^(-0,5) = 15,2min (bruker 15min. i tabell)

 Figur 2 gir dimensjonerende nedbørsintensitet(i):

i1 = 183,8 l/s*ha

 Q1 = C*i*A*Kf = 0,31*183,8*2*1,4 = 159,5 l/s Stikkrenne 2 (profil 521)

 A2 = 0,0064km2 = 0,64ha

 H = 35

 L = 0,11km = 110m

 I utgangspunktet dyrket mark som gir en C2 = 0,2 som utgangspunkt. Den økes med 25% grunnet n = 100år.

C2 = 0,2 * 1,25 = 0,25

 tc = 0,6*L*H^(-0,5) = 0,6*110*35^(-0,5) = 11,15min (bruker 10 min. i tabell)

i2 = 197,8 l/s*ha

 Q2 = C*i*A*Kf = 0,25*197,8*0,64*1,4 = 44,3 l/s

(31)

26

Vedlegg 1: Beregninger drenering_____________________________

 A3 = 0,01km2 = 1ha

 H = 35m

 L = 0,13km = 130m

 Overflatetype: Dyrket mark

 Velger C3 = 0,25 som utgangspunkt grunnet mistanke om noe vannmetning.

Økes med 25 % grunnet n = 100år.

C3 = 0,25 * 1,25 = 0,31

i3 = 197,8 l/s*ha

 Q3 = C*i*A*Kf = 0,31*197,8*1*1,4 = 85,8 l/s Stikkrenne 4 (profil 1500)

 A4 = 0,01km2 = 1ha

 H = 70

 L = 0,18km = 180m

 Velger C4 = 0,2 som utgangspunkt. Øker med 25% grunnet n = 100år.

C4 = 0,2 * 1,25 = 0,25

i4 = 197,8 l/s*ha

 Q4 = C*i*A*Kf = 0,25*197,8*1*1,4 = 69,23 l/s

(32)

27

Vedlegg 1: Beregninger drenering_____________________________

 A5 = 0,01km2 = 1ha

 H = 50

 L = 0,15km = 150m

 Overflatetype: Dyrket mark

 Velger C5 = 0,25 som utgangspunkt, og øker med 25% grunnet n = 100år.

C5 = 0,25 * 1,25 = 0,31

i5 = 197,8 l/s*ha

 Q5 = C*i*A*Kf = 0,31*197,8*1*1,4 = 85,8 l/s

 A6 = 0,01km2 = 1ha

 H = 35

 L = 0,12km = 120m

 Overflatetype: Skogsområde (med noe berg og grusveger)

 Velger C6 = 0,2 som utgangspunkt. Øker med 25% grunnet n = 100år.

C6 = 0,2 * 1,25 = 0,31

i6 = 197,8 l/s*ha

 Q6 = C*i*A*Kf = 0,31*197,8*1*1,4 = 85,8 l/s

(33)

28

Vedlegg 1: Beregninger drenering_____________________________

Frostdybde/ maks tykkelse overbygning

Frostdybden og maks. overbygningstykkelse ligger til grunn for hvordan stikkrenner skal legges.

 Frostmengde: 31000 hC (Statens vegvesen, 2014)

 Årsmiddeltemperatur: 1,4 C (Statens vegvesen, 2014)

Korreksjonsfaktor beregnes ved interpolasjon med faktorer hentet fra figur 19:

𝑥 = 1,4

𝑥₁ = 0, 𝑓₁ = 1,17 𝑥₂ = 2, 𝑓₂ = 1,08

𝑓(𝑥) = 𝑓₁+ (𝑓₂− 𝑓₁) ∗ (𝑥 − 𝑥₁) (𝑥₂ − 𝑥₁)

𝑓(𝑥) = 1,17 + (1,08 − 1,17) ∗(1,4 − 0) (2 − 0) 𝑓(𝑥) = 1.11

Figur 19: Korreksjon av frostdybde med knust fjell, sand eller grus dersom årsmiddeltemperatur avviker fra 4C.

Frostdybde (h) for årsmiddeltemperatur 4C hentes ut fra figur 511.4 (13). Frostdybden korrigeres som følger av avvik fra årsmiddeltemperatur 4C (1,4C for Alta). Korrigert frostdybde (H) for 10 års frost (F10) blir:

𝐻 = 𝑓(𝑥) ∗ ℎ = 1,11 ∗ 2,5𝑚 𝐻 = 2,77𝑚

At vegen har ÅDT<1500 gjør at det etter figur 511.1(13) velges maks. tykkelse overbygning lik 1,8m.

(34)

29

Vedlegg 1: Beregninger drenering_____________________________

Utkilinger for stikkrenner

Frostdybde (h10) for årsmiddeltemperatur 4C hentes ut fra Figur 511.4 (13).

Hver stikkrenne skal utkiles, og nedenfor vises beregninger gjort i henhold til «(13) Håndbok N200»

 80 km/t, helning 1:25, h10=2,5m, maks. overbygningstykkelse= 1,8 m Overbygningstykkelse 0.23m (stabilisert dybde)

L= (1,8m- 0.23m)*25 = 39,25m

 60 km/t, helning= 1:15, h10=2,5m, total overbygningstykkelse= 1,8m L= (1,8m- 0,23m)*15= 23,55m

h10= 2.5m, d= 0.6m

Nødvendig tykkelse på frostsikring for stikkrenner:

 hf= 0.3*0.6m*2.5m

hf= 0.45 m er nødvendig tykkelse på frostsikring.

(35)

30

Vedlegg 1: Beregninger drenering_____________________________

Kapasitet (q) for åpne grøfter

Beregninger som er gjort nedenfor er gjort i henhold til «(13) Håndbok N200).

Grøftebunn: 0,5 meter, skråningshelning 1:2

*Det er antatt at vannet står 0.35 meter i grøfta.

*Det er antatt jord uten vegetasjon/ jord med lett vegetasjon.

Mannings tall, M= 25^1/3 Tverrsnitt av grøft, A= 0.42m^2 Hydraulisk radius, R= 0.20

Lengdefall, I= 10‰ / 0.01m/m Våt omkrets, P= 2.06

 q = M*A*R^0.66*I^0.5

 q = 25*0.42*0.20^0.66*0.01^0.5

 q = 359 l/s

 Vannhastighet, m/s:

 V= q/A*1000

 V= 359/0.42*1000

 V= 0.85m/s

Jord uten vegetasjon: 0.85>0.80 = meget liten/ ingen fare for erosjon.

Jord med lett vegetasjon: 0.85<1.2 = ingen fare for erosjon.

(36)

31

Vedlegg 2: S-kurve_________________________________________

(37)

32

Vedlegg 3: Timebudsjett_____________________________________

(38)

33

Vedlegg 4: Møtereferater____________________________________

Møtereferat (1)

Den 27.01.2017 ble det holdt statusmøte for gruppe nr. 2 over telefon.

Til stede: Erik Martinussen, Runar Hansen og Tor Konrad Kildal Fraværende: Ingen

1. Åpning av møtet

 Ordstyrer Erik Martinussen erklærte møtet for åpnet kl. 14.00.

2. Godkjenning av innkalling og saksliste

 Gruppe nr. 2 ønsker å ta opp sak angående UiT sin avtale med oppdragsgiver.

3. Innføring i prosjektplan.

 Ingen kommentarer 4. Effekt- og resultatmål.

 Ingen kommentarer 5. Gjennomføring av prosjekt.

 Besluttet å revidere prosjektplan, og endre faser om til hovedaktiviteter.

 Besluttet å beskrive tegningsdelen mer detaljert i prosjektplanen.

 Endre kontaktinfo: oppdragsgivers veiledere øverst.

 Revidert utgave av prosjektplanen legges ut når den er klar.

 Besluttet at vi skal ha med eventuelle beregninger på drenering.

 Tor Kildal tipser om rapport om dypstabilisering, Statens vegvesen 6. Gjennomgang av vedlegg.

 Ingen kommentarer

7. Eventuelt

 Gruppe nr. 2 og veileder Tor Kildal signerer avtalen og gruppen leverer den inn på ITs Learning. Gruppe nr. 2 har signert egen avtale med oppdragsgiver.

Neste statusmøte: Avholdes innen 17.03.17. avtales nærmere, lenger ut i prosjektet.

Møtet ble avsluttet: kl. 14.30

(39)

34

Vedlegg 4: Møtereferater____________________________________

Møtereferat (2)

Til stede: Tor Konrad Kildal, Runar Hansen og Erik Martinussen.

Fraværende: Ingen

2. Godkjenning av innkalling og saksliste

 Gruppe 2 har spørsmål angående fremføring av hovedoppgave.

3. Gjennomgang av status og fremdrift

 Tor Kildal har ingenting å utsette på status og fremdrift, da det ser ut som gruppe nr. 2 har god kontroll på prosjektet.

 Videre i prosjektet: Huske å ta med bilder, figurer, tegninger o.l. fra rapporter som kan brukes i hovedoppgaven.

Ble enig om at vi skal få med i hovedrapporten at vi ikke har tilgang på eventuelle geologiske rapporter fra området. Må forsikre oss om at det er i orden for Statens vegvesen å skrive det slik i rapporten.

4. Eventuelt

 Eksakt dato for fremføring av hovedoppgave er ikke satt. Men blir enten 7. eller 8.

juni. Klokkeslett er heller ikke satt på nåværende tidspunkt.

Neste statusmøte: Avholdes innen 12.05.17. avtales nærmere, lenger ut i prosjektet.

Møtet ble avsluttet: kl. 10.45.

(40)

35

Vedlegg 4: Møtereferater____________________________________

Møtereferat (3)

Til stede: Tor Konrad Kildal, Runar Hansen og Erik Martinussen.

Fraværende: Ingen

2. Godkjenning av innkalling og saksliste Følgende tas opp på eventuelt:

 Gruppe nr. 2 har spørsmål ang. rapport-forsiden, referanseliste, brurekkverk, beregning av overhøyde stikkrenne, dypstabilisering og utkilinger for stikkrenne.

3. Gjennomgang av status og fremdrift

 Tor Kildal har ingenting å utsette på status og fremdrift, da det ser ut som gruppe nr. 2 har god kontroll på prosjektet og er godt foran skjema.

4. Avklaringer ang. muntlig fremlegg i Narvik

 Ble enige om å følge informasjon som gis på ITs Learning ang levering av hovedoppgave og fremføring. Tor Kildal skal snakke med Hugo Remlo ang.

leveringsmåte av hovedoppgave.

 Har ikke kommet info om tidspunkt for fremføring.

 Ble enig om at gruppe nr. 2 får nytte tidspunkt dersom det er nødvendig grunnet lang reisetid og hotellovernatting.

5. Gjennomgang av foreløpig rapport

Tor Kildal hadde følgende kommentarer til den foreløpige rapporten:

 Mer luftig rapport, og bilder som gjør rapporten mer lettlest.

 Stikkrenneberegninger er feil. Må ta med beregninger for konsentrasjonstid, da dette er meget sentralt i denne typen beregninger. Ble enige om at det er dårlig med informasjon om nedbørintensiteter, og at vi må ta dette med i rapporten. Kan bruke Norgeskart.no som verktøy (dersom Statens vegvesen ikke har informasjon) til å finne høydedifferanse (H) og lengde av felt(L).

(41)

36 6. Eventuelt

Følgende punkter ble avklart:

 Rapportforside: endre Avdeling til Institutt, og Programområde til Fakultet.

 Referanseliste: kan bruke Apa-stilen til referanse som vi ble anbefalt av UB-Alta.

 Vedlegg: Hovedrapport i eget dokument med noen vedlegg. Tegninger i eget vedlegg.

Konkurransegrunnlag i eget vedlegg. Eventuelt eget vedlegg til andre store dokumenter.

 Brurekkverk: begrunne våre valg med at det er en utbedringsjobb, men beskrive de krav som gjelder.

 Dybde for stikkrenner: dybde avgjøres først og fremst av stedlige forhold med dybde på sidegrøfter. 0,5m-1,0m dybde høres greit ut ifølge Tor Kildal. Kan bruke figur 423.2 s. 166 i N200.

 Dypstabilisering: begrunne dybde og andre valg av løsninger med økonomi og tidligere erfaringer fra samme type prosjekter.

 Utkilinger for stikkrenner: begrunne valg av utkilingslengde med ÅDT og økonomi, men må få frem hvilke regler som gjelder en ny veg.

Møtet ble avsluttet: kl. 14.00.